
Innholdsfortegnelse
-
Glimt fra 2015
- Januar: Beredskapsuke i kommunen
- Februar: Vertskap til ”Kongens Nei”
- Mars: Øker effektiviteten med nytt bilsystem
- April: Stor glede på verdens bokdag
- Mai: Vellykket Barnetråkk på Lillemoen
- Juni: Elvarheim i ny prakt
- Juli: Flytter kapital fra skog til veg
- August: Nye Søbakken skole
- September: Nytt utendørs idrettsanlegg
- Oktober: Den første elbilen er på plass
- November: IKAD - et nytt helsetilbud
- Desember: Flere flyktninger i jobb og aktivitet
- 1 Innledning
- 2 Overordnede mål og resultater
- 3 Økonomiske resultater og hovedtrekk i 2015
- 4 Organisering
-
5 Personal, sykefravær og likestilling
- 5.1 Årsverk
- 5.2 Sykefravær
- 5.3 Likestilling og mangfold i arbeidslivet
- 6 Samfunn og miljø
-
7 Sektorene og stabenes resultater
- 7.1 Sektor for pleie, rehabilitering og omsorg
- 7.2 Sektor for skole
- 7.3 Sektor for barnehage
- 7.4 Sektor for familie og helse
- 7.5 Sektor for kultur
- 7.6 Sektor for teknikk og miljø
- 7.7 NAV Elverum
- 7.8 Eiendomsstaben
- 7.9 Økonomistaben
- 7.10 Service- og IKT-staben
- 7.11 Personalstaben
- 7.12 Samfunnsutviklingsstaben
- 8 Tjenesteområde under tilsyn
- 9 Oppfølging av politiske vedtak
- 10 Årsregnskap og noter 2015
- 11 Revisjonsberetning 2015
- 12 Vedlegg
Glimt fra 2015
Januar: Beredskapsuke i kommunen
I januar hadde vi beredskapsuke i kommunen, der alle sektorer og enheter deltok.
Arbeidet ble gjennomført for å forberede oss på en eventuell krise.
– Vi kan aldri trene på detaljer i en krise, men vi kan forberede oss på hvordan vi skal håndtere en krise, sa sektorsjef for Service og IKT-staben, Heidi Nordermoen. Hun er beredskapsansvarlig i Elverum kommune og understrekte at det er viktig å være godt forberedt.
Ordfører Erik Hanstad sier seg enig.
– Denne uka og dette arbeidet er veldig viktig. Den skal gi oss kunnskap om hvordan vi skal takle det uventede og det uvanlige, og noen ganger det høyst dramatiske. Vi har ansvaret for våre innbyggere når krisen inntreffer. Vi skal være stolte og glade for at vi er med på dette. Dette er første gang vi skal arbeide en hel uke med beredskapsarbeid, sa Hanstad.
I løpet av uka deltok ansatte i kommunen på foredrag og gruppearbeid. ROS-analysen, som er en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, ble gjennomgått, diskutert, revidert og forankret. Ønsket og målet med beredskapsuka er at ansatte skal bli tryggere på hva de skal gjøre hvis en krise oppstår.

Februar: Vertskap til ”Kongens Nei”
I februar fikk vi storfint besøk av et filmcrew fra produksjonsselskapet Paradox, med regissør Erik Poppe i spissen. De filmet inn scenen som viser flukten fra Østbanen 9. april 1940, og i den anledning sto Elverum med åpne armer for å gjøre oppholdet i byen best mulig for crewet.
– Nå starter det! Vi har noen krevende dager foran oss, men vi gleder oss skikkelig og er utrolig glade og takknemlige for hvordan Elverum har tatt oss imot, sa regissør Erik Poppe til Østlendingen.
Idéen til filmen ble unnfanget av Jan Trygve Røyneland under Movies on War i 2011. Historien er en viktig del av Norgeshistorien, og dreier seg om hvordan kongen, regjeringa og Stortinget måtte ta store valg på vegne av Norge under 2. verdenskrig.
Kongen møtte det tyske sendebudet på Elverum folkehøgskole og ga sitt endelige avslag på utnevne Quisling til statsminister 10. april 1940 samme dag. Dette resulterte i at tyskerne bombet Nybergsund i Trysil, der både Kongen og Regjeringen oppholdt seg. Da Kongen og Regjeringen ikke ville overgi seg, ville tyskerne å ta livet av de – og filmen følger flukten fra tyskerne gjennom Hamar, Elverum og Trysil.
Erik Poppe er en av landets mest anerkjente spillefilmregissører. Filmen har et budsjett på 65 millioner kroner, noe som gjør den til en av de største norske filmsatsingene. Filmcrewet var i Elverum over én måned, og fikk god hjelp av Elverumsingene. 400 lokale statister stilte opp, og trådte inn i rollene som blant annet soldater, kongens tjenestefolk, barnepiker, sivile og eldre menn i regjeringen. Denne frivillige innsatsen satte Poppe stor pris på, og engasjementet til elverumsingene var – i følge Poppe selv, helt unikt. Uten å snikskryte der, altså.
Vi gleder oss stort til premieren 23. september 2016!
Les saken hos Østlendingen her.

Mars: Øker effektiviteten med nytt bilsystem
Elverum kommune innførte i mars 2015 et nytt system for å administrere kommunens over 120 biler. Systemet skal bidra til bedre oversikt, effektivisering og økonomisk innsparing.
Tiltaket ble gjort for å samkjøre bilbruken mellom de ulike sektorene og enhetene, herunder service, vedlikehold og skadebehandling. I denne forbindelse ble det opprettet en egen biladministrasjon, med avdelingsleder Jan Roar Håkonsen i spissen. Biladministrasjonen vil ta hånd om blant annet eierkostnader, verkstedavtaler og utlån.
Tidligere rådmann Irene Evenstad Midtlund anslo at tiltaket kunne spare kommunen for 2–2,5 millioner kroner i året.
– Bilholdet vårt blir billigere og mer effektivt. Vi får en utnyttet bruken av kommunens kjøretøy bedre. Dette systemet frigjør mye tid hos fagpersonell i sektorene og enhetene, samtidig som vi kan sysselsette inntil fire personer i nye tiltaksplasser i den nye biladministrasjonen, opplyste rådmannen.

April: Stor glede på verdens bokdag
Med over 400 dikt om glede, markerte biblioteket i Elverum verdens bokdag torsdag 23. april 2015. Diktene ble hengt opp i en to-ukers periode, for å spre glede til alle besøkende på biblioteket.
I Norge har man feiret verdens bok- og opphavsrettsdag siden 1997. Dagen blir markert av bokhandlere, bibliotek og skoler over hele landet, men også på verdensbasis. I Elverum ble dagens markert både 23. april og 24. april, og hovedfokuset var sjangeren dikt. De ansatte på biblioteket inviterte både skolebarn, unge og voksne til å skrive egne dikt om hva som gledet dem, og i retur fikk de hele 400 flotte dikt.
Mai: Vellykket Barnetråkk på Lillemoen
Barn og unges stemme er viktig når fremtiden bygges. I forbindelse med en planprosess i Heradsbygd, fikk skolebarn ved Lillemoen dele sine meninger. Dette, ved hjelp av det digitale verktøyet ”Barnetråkk”.
Hvordan bruker barn og unge i Heradsbygd sitt nærområde? Hvilke veger bruker de og hvilke områder trives/mistrives de i? For første gang benyttet Elverum kommune seg av det digitale verktøyet Barnetråkk, for å la de unge dele sine meninger når nye planer for deres boområde skal legges.
To skoleklasser fikk tilgang på datamaskiner, der de skrev ned og registrerte hvordan de brukte stedet de bodde, skolevegen deres, steder de satte pris på og forslag til endringer. Deres erfaringer og meninger ble brukt som stemme i den videre planprosessen for Heradsbygda, og havnet på bordet til planmyndigheter og politikere i Elverum.

Juni: Elvarheim i ny prakt
Tirsdag 9. juni 2015 var det fullsatte bord i kantina på Rådhuset. 60 år gamle Elvarheim sto i en ny(oppusset) prakt. Detaljene fra 1950-tallet kom til sitt rette, deriblant ble opprinnelige lamper hentet ned fra Rådhusets loft, samt søylene i rommet fremhevet. Ny lunsjmeny var det også.
Nyåpningen ble feiret med tale av kultursjefen, sang og musikk og god mat.
– Gammalt ræl er fjernet, og Elvarheim har blitt et praktfullt lokale igjen, sa kultursjef Line M. Rustad til Østlendingen.
Kantinebestyrer Trond Nerberg var godt fornøyd med sine nye lokaler. Med seg på laget har han medarbeidere med spesielle behov, fremmedspråklige og langtidsledige, såkalt tilrettelagt arbeidstrening. Dette er i samarbeid med blant annet NAV. Stemninga og samholdet i kantineadministrasjonen er god, og det er en trivelig gjeng man møter bak disken.
På menyen står det blant annet en varmrett og frisk salatbar. Stedet fungerer som et samlingssted for kommunens ansatte, men også for alle elverumsinger som måtte ønske å ta lunsjen på Rådhuset.
Lokalet kan også leies ut til alle typer samlinger.
Les nyhetssaken hos Østlendingen her.

Juli: Flytter kapital fra skog til veg

Politikerne bestemte i 2012 å øke tømmerhogsten i kommunes skoger gjennom en 5 års periode, for å kunne finansiere oppgradering av hullete og dårlige kommunale veger blant annet i Sørskogbygda.
Nedre Skurubergsveg i Sørskogbygda fikk i fjor sommer en overhaling, med blant annet nytt dekke. Dette ble finansiert av et overskudd fra kommuneskogen.
– Å flytte kapital fra skog til veg var begrepet som var brukt. Det var tverrpolitisk enighet om å ta dette grepet, kunne varaordfører Arnfinn Uthus meddele til Østlendingen.
Oppgraderingen av vegene har foregått i 2014 og 2015, og forsetter utover til 2017. Arbeidet har blitt utført av oss, men det har også blitt leid inn entreprenører. Tiltaket var nødvendig, ettersom bygdevegene ikke tåler belastningen av 60 tonns tømmerbiler eller store nedbørsmengder for den saks skyld.
– Vi har mottatt klare føringer fra NVE, Fylkesmannen og Statens Vegvesen og å ta klimaendringene på alvor, sier prosjektingeniør veg og anlegg sa Jonny Stensåsen til Østlendingen.
Kilde: Østlendingen
August: Nye Søbakken skole
For elevene på Søbakken ble fjorårets skolestart ekstra spennende. Rektor Roar Vingelsgaard kunne ønske nærmere 400 spente og forventningsfulle elever velkommen til nytt skoleår på en nyrestaurert og nybygd skole august 2015.
Byggeprosessen pågikk i ett år, og daglig var 50 personer i sving på den avstengte byggeplassen.
Hovedentreprenøren var NCC, og arkitekten Asas arkitektur. I byggeperioden har elver og ansatte vært tålmodige, noe de fortjener ros for ifølge Vingelsgaard. Undervisningen har foregått på ulike sider av byggeplassen. Til gjengjeld kan de nå boltre seg med et nyrestaurert hovedbygg, ny klasseromsfløy og ny storstue med panoramautsikt mot Sagtjernet.
Prislappen for byggeprosjektet ble 133 millioner kroner. I denne summen ligger også kostnader til vann og avløp på 8 millioner kroner.
Vi gratulerer Søbakken med en ny og flott skole!


September: Nytt utendørs idrettsanlegg
3. oktober åpnet det nye idrettsanlegget ved Terningen Arena. Området dekker et areal på over 28 dekar, og kan by på tennisbaner, basketballbaner, sandvolleyballbane, fotballbane i kunstgress (som kan islegges på vinteren) og friidrettsbane.
Etter mange års planlegging, kunne Elverum kommune stolt ønske velkommen til den offisielle åpningen av idrettsanlegget. Helse- og omsorgsminister Bent Høie var også tilstede under markeringen.
– Vi er nå i ferd med å få et anlegg som vil gjøre Terningen Arena mer attraktivt. Utbyggingen er viktig for å trekke til seg nye studenter og ny aktivitet, sa prosjektkoordinator Trond Hagen til Østlendingen under utbyggingen av anlegget.
Idrettsbanene og anlegget har en stor verdi sett i et folkehelseperspektiv, og videre for våre samarbeidspartnere. Det er tilrettelagt for trening og konkurranser, og vi håper å se mange Elverumsrekorder i fremtiden!
Prisen på idrettsanlegget kom på 19,1 millioner kroner.

Oktober: Den første elbilen er på plass
Hjemmetjenesten var de første i kommunen vår som fikk elbil, en Nissan Leaf. Kjøpet er forankret i Klima- og energiplanen, der Elverum kommune har satt seg som mål å slippe ut mindre CO2, på linje med de nasjonale målene.
– Dette har jo vært et politisk ønske, og det er stor stas at vi endelig er her. Dette vil gi en effekt med tanke på målene i klima- og energiplanen, kunne ordfører Erik Hanstad understreke.
Godt for miljøet, og lommeboka
Samtidig som det er et miljøtiltak, er det god økonomi. En elbil har langt lavere kilometerkostnader enn tilsvarende bilder med fossilt drivstoff. Leder av transporttjenesten Jan Roar Håkonsen og enhetsleder Kjetil Landheim antar at de vil spare rundt 20.000,- per bil. Leverandør Ulf Westlien i Park Auto legger til at det koster omtrent 8,- å lade bilen per døgn.
– Vi håper at 10–15 prosent av bilparken skal være elbiler i løpet i 2016. Planen er å få på plass en innkjøpsavtale for kjøp av elbiler, og bruke erfaringer fra dette første kjøpet som utgangspunkt for den, sier Landheim.
Nissan Leaf har en kjørerekkevidde på 20 mil på sommertid, og 10 mil på vinterstid.
Den nye elbilen foran Jotunhaugen sykehjem, her med to ansatte, Erik Hanstad og Jan Roar Håkonsen
November: IKAD - et nytt helsetilbud

9. november 2015 åpnet interkommunale akutte døgnplasser
(IKAD) på Moen sykehjem i Elverum. Dette er et samarbeid mellom Åsnes, Våler, Stor-Elvdal og Elverum
Mer konkret er dette et tilbud for pasienter som har behov for akutt behandling, observasjon og pleie – og som kan behandles av allmennlege og følges opp av sykepleiertjenesten. IKAD er lokalisert på korttidsavdelingen på Moen sykehjem, og det tilstrebes en maksimal liggetid på inntil tre døgn. Det er totalt 6 sengeplasser, og tilbudet gjelder for personer over 18 år.
Avdelingen består av et tverrfaglig team, med høy faglig kompetanse. Sykepleierne og hjelpepleierne har fått kompetanseheving, både praktisk og teoretisk. Det er til enhver tid en ansvarlig sykepleier i avdelingen, og daglig tilsyn fra lege. Det er også en lege i bakvakt hele døgnet. IKAD har et videre samarbeid med fysioterapeut og ergoterapeut.
Desember: Flere flyktninger i jobb og aktivitet
Ved hjelp av et godt tverrfaglig samarbeid, tidlig arbeidspraksis og tett, individuell oppfølging lykkes stadig flere flyktninger i Elverum med å finne sin vei inn i en aktiv hverdag.
I 2010 kom Frewini Gidey Asfha fra Eritrea til Elverum. Hun kunne verken skrive eller lese, og var alene med sine to små barn. I 2015, fem år senere, var hun i full gang med å ta førerkort og jobbet fire dager i uka på Vestad barnehage.
– Alt var veldig vanskelig i starten, men så ble det lettere etterhvert, forteller Frewini, som stortrives i jobben sin.
Hele tiden har hun satt seg mål og stått på for å komme dit hun er i dag. Nå drømmer hun om fast jobb i barnehagen. Hun er ikke alene om å ha funnet sin veg inn i en aktiv hverdag. I 2010 var hun en av 18 voksne flyktninger som bosatte seg i Elverum. Ved nyttår 2015 ble disse personene ferdige med sin femårige integreringsperiode. Oversikten fra 2015 viser at 12 av dem er i arbeid, arbeidspraksis eller utdanning. Tre av dem har flyttet ut av Elverum, én er blitt pensjonist og to mottar sosialhjelp.
Enhetsleder i flyktningtjenesten i Elverum kommune, Olaf Arild Olsen, er stolt av de positive tallene.
– 80 prosent av de voksne flyktningene som kom i 2010, og som fortsatt bor i Elverum, er i aktivitet, slår Olsen fast.
Samarbeid på tvers
I dag er det et sterkt, tverrfaglig samarbeid som møter flyktningene som kommer til Elverum. Flyktningtjenesten, NAV og Elverum Læringssenter står sammen for å kunne gi flyktningene en tettere oppfølging gjennom hele integreringsperioden som nå er på fem år. Integreringen starter med introduksjonsprogrammet som varer i inntil to år. Her er målet at flyktningene skal kvalifiseres til arbeid og utdanning. De lærer norsk og samfunnskunnskap. I tillegg tilbys de en praksisplass i arbeidslivet hvor hensikten er å forbedre språkferdighetene.
Tidlig arbeidspraksis
Etter avsluttet introduksjonsprogram fortsetter integreringsperioden for flyktningene. Noen tar mer norskopplæring og grunnskoleopplæring mens andre starter på videregående eller høyere utdanning. Noen kommer rett ut i jobb, mens andre blir kjent med arbeidslivet gjennom arbeidspraksis. Flyktningene gis en tett og god oppfølging underveis i løpet av hele den femårige perioden.
Flyktningtjenesten i Elverum kommune er organisert under kultur. Kultursjef Line M. Rustad er stolt av flyktningarbeidet i kommunen og den gode kompetansen til de ansatte som står sammen og finner mulighetene.
– Både flyktningtjenesten, Nav og Elverum Læringssenter har alle enkeltoppgaver å løse, men vi står sammen og løfter i fellesskap, understreker hun.

1 Innledning
Rådmannens kommentar
Etter merforbruket i 2014 på 26,7 mill. kroner som må dekkes inn i løpet av to år, vedtok kommunestyret i mai nedjusteringer av driften for 2015 for å sikre at året kunne avsluttes som et minimum i balanse. Det ble gjennomført ytterligere justeringer av driftsbudsjettet for å dekke inn dette merforbruket i årsbudsjettet for 2016. Rådmannen konstaterer med tilfredshet at virksomheten har maktet å gjennomføre disse tiltakene uten at det i vesentlig grad har gått ut over resultatene i brukerundersøkelser som er gjennomført ved årsskiftet.
Dette har vi oppnådd gjennom stor innsatsvilje fra medarbeiderne i alle sektorer og staber, samt et godt samarbeid mellom politikere og administrasjon. I den økonomiske oppfølgingen gjennom året har det vært en del negative prognoser i tertialrapporter og månedsrapporter som antydet at vi kunne få et resultat marginalt på feil side. Men gjennom en sluttspurt i årets siste måneder, samt bedre uttelling på en del større poster som først kan føres i årsoppgjøret endret resultatet seg. Viktige grunner til dette er en bedre skatteinngang enn forventet, samt at kostnader til pensjon ble lavere enn prognostisert.
Årets netto driftsresultat viser et overskudd på 28,5 mill. kroner som utgjør ca. 1,89 % av brutto driftsinntekter. Normkravet etter de endringer som er gjennomført i inntektsføring av kompensasjon for merverdiavgift på investeringer og rentesituasjonen er beregnet til 1,75 %. Elverum kommune har for første gang på mange år et resultat som er bedre enn normkravet.
Etter foretatte fondsdisponeringer reduseres årsresultatet til et mindreforbruk i forhold til budsjett for året på kr. 67.250,-. Det er da verd å merke seg at det i henhold til kommunestyrets vedtak av 27.05.2015 KS 48/15 er avsatt ca. 26,2 mill. kroner til generelt disposisjonsfond. Dette vil både styrke vår svake likviditet, men også være en sikring for at vi kan dekke inn merforbruket for 2014. Dekningen har kommunestyret vedtatt skal gjennomføres i årsbudsjettet for 2016 med 26,7 mill. kroner. Dersom denne reserven holdes urørt gjennom 2016 vil den langt på vei sikre dekningen, selv om vi skulle få mindre negative avvik på driften i 2016, som er budsjettert uten reserver.
Aktiviteten i 2015 har vært høy og kommunen får 41,3 mill. kroner mer enn budsjettert i inntekt fra brukerbetalinger og refusjoner. Inntektene fra skatt og rammetilskudd forbedret seg vesentlig på slutten av året, slik at merinntekten fra disse postene ble på ca. 7 mill. kroner, og totale inntekter ut over budsjett ble på 47,8 mill. kroner.
Tjenesteproduksjonen i kommunen har imidlertid sjelden full kostnadsdekning gjennom brukerbetalinger og refusjoner. Når aktivitetsnivået og inntektene vokser ut over budsjettet, stiger de tilhørende kostnadene enda mere.
Flere sektorer og staber viser forbedrede resultater fra 2014 til 2015, men det er fortsatt utfordringer for Barnehage, Familie og Helse, NAV, Kultur og Pleie og omsorgssektoren. Totalt sett har disse sektorene et merforbruk på 22,9 mill. kroner ut over bevilget ramme. De øvrige sektorer som har mindreforbruk utgjør til sammen 8,3 mill. kroner. Totalt sett viser sum ordinære driftsutgifter et merforbruk i forhold til budsjett på 52,1 mill. kroner. Det høye aktivitetsnivået har dermed medført et netto merforbruk på ca. 4,3 mill. kroner. Det er derfor viktig at aktivitetsnivået holdes under kontroll i 2016.
Inntektsveksten for 2015 er på 3,9 %, mens utgiftene er redusert med 1,9 % i forhold til 2014. Noe som indikerer at kommunen på tross av et aktivitetsnivå over budsjett, har foretatt en kraftig kursendring i riktig retning i løpet av 2015. De vanskelige og upopulære avgjørelsene vedrørende driftsnivået som måtte til, har virket. De ansatte har gjennomført dette på en måte som gjør at det ikke gir vesentlige negative utslag på bruker- og innbyggerundersøkelser. Rådmannen finner grunn til å berømme de ansatte for den innstilling de her har vist i en vanskelig situasjon.
Med det ambisjonsnivå på investeringer kommunen har lagt opp til i inneværende Handlings- og økonomiplanperioden 2016-2019 blir det fortsatt utfordrende. Finanskostnadenes andel av inntektene er økende, og det krever nøkternhet i utviklingen i den ordinære driften.
Kommunen har en samlet lånegjeld pr 31.12.15 på kr 1 843 mill. hvorav kr 326 mill. er lån i Husbanken til videre utlån. Lånegjelden utgjør etter dette 122 % av kommunens driftsinntekter, mens fylkesmannens anbefaling er 50 % av inntekten. Ikke ubetydelig andel av denne samlede lånegjelden er gjeld for å finansiere investeringer der kommunen har inntekter (gebyr, inntekter eller fond), som bærer finanskostnadene.
Investeringsnivået er fortsatt høyt, og kommunen har en lav selvfinansiering av investeringer. For 2015 lå den på 11,1 %, mens normtall for en sunn kommuneøkonomi er satt til 33 %. Høye investeringer over tid med lav egenkapitalandel setter store krav til brutto driftsresultat, for at kommunens økonomi skal kunne absorbere de økte kostnadene til renter og avdrag.
Balansen viser at egenkapitalen fortsatt er utilfredsstillende selv om årets resultat har styrket den noe. Likviditeten målt gjennom arbeidskapitalen utgjorde ca. 1,4 % av driftsinntektene i 2014, men har steget til 10,1 % ved avslutningen av 2015. Normen er på 8 – 10 %. Det kan dermed virke som vi har en tilfredsstillende likviditet målt ut fra dette kriteriet. Vi har som følge av utsatt gjennomføring av vedtatte investeringer et svært høyt nivå på ubrukte lånemidler, som påvirker dette bildet. Ubrukte lånemidler var ved årsskiftet ca. 159,6 mill. kroner, som vil bli utbetalt etter hvert som investeringsprosjektene gjennomføres. Ved en lavere beholdning av lånemidler som følge av mer års riktig investeringsbudsjett vil likviditeten raskt nærme seg et kritisk lavt nivå.
Kommunen hadde satt som mål å ha 21000 innbyggere ved utgangen av 2015, befolkningstallet ble 21030. Dette ble en reell vekst på 1,1 prosent fra utgangen av 2014.
Resultatene av 8 brukerundersøkelser på ulike tjenesteområdene, ligger litt lavere enn målet for 2015. Respektfull behandling 0,1 poeng lavere, Resultat for bruker 0,1 poeng lavere og Tilfredshet med informasjon ligger 0,2 poeng lavere.
I innbyggerundersøkelsen ble det totalt 371 svar, noe som er vesentlig høyere enn i 2013 (undersøkelsen gjennomføres annen hvert år). Nettbasert undersøkelse ga oss en klarere tilbakemelding fra flere innbygger på hva de mener om våre tjenester. Resultater fra brukerundersøkelser og innbyggerundersøkelsen 2015 finnes her. Innbyggerne forventer flere digitale tjenester på nettet, er fornøyde med kommunens Facebookprofil og de som har oppsøkt servicekontoret er meget fornøyd med hjelpen de har fått. Bibliotektjenesten skårer høyt blant innbyggerne som bruker biblioteket. Innbyggerne er svært fornøyde med fastlegetjenesten i kommunen og fornøyde med vår interkommunale legevakttjeneste. Når det gjelder svar under levekår, mener innbyggerne at vi har gode bomiljøer med godt naboskap og sosialt felleskap. Videre er oppvekstmiljøet for barn og unge trygt og godt.
Når det gjeldet miljøet i kommunen, er det høy skår både på kvaliteten på drikkevannet og luftkvaliteten høyt (5,6 og 5,0). Innbyggerne føler det er trygt å bo i Elverum – 4,9 poeng, der 6 poeng er høyest.
I medarbeiderundersøkelse viser resultatene at målene for «Stolthet over egen arbeidsplass» og «Nærmeste leder» nås, mens «Faglig og personlig utvikling» scorer lavere enn målet og under resultatene i 2014. Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen og store innsparinger i revidert budsjett i mai 2015, er dette en medvirkende årsak til at målet ikke nås. Det ytes mange gode tjenester i kommuneorganisasjonen, og det drives mye godt utviklingsarbeid i kommuneadministrasjonens sektorer og staber. Rådmannen vil takke alle ansatte for stor innsats og stort engasjement.
Handlings- og økonomiplanen 2016 – 2019 har trange rammer det første året hvor tidligere merforbruk skal dekkes, men så er det budsjettert med reserver i de tre siste årene som følge av forventet virkning av retaksering av markedsverdiene som grunnlag for eiendomsskatten.
Årets resultat og den vedtatte Handlings- og økonomiplan viser at vi har snudd den negative trenden vi har opplevet de siste årene, men uansett slik at det kreves betydelig nøkternhet, både vedrørende drift og investeringer, og vi må spesielt ha fokus på å kontrollere aktivitetsveksten. Kommunen har satt seg et mål om sunn kommuneøkonomi, og det må fortsatt styres med stram hånd for å klare å oppnå det.
Elverum 30.03.2016
Kristian Trengereid
Rådmann
2 Overordnede mål og resultater
Elverum kommune har mål på flere nivåer. Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede plan med visjonen: ”Elverum har hjerterom”. Det langsiktige målet i kommuneplanen er at «Elverum skal være et godt og sunt sted å leve, med aktive, glade og friske innbyggere». Det finnes overordnede mål for hele organisasjonen (nivå 1) med tilhørende mål for sektorer og staber (nivå 2). Målene gjøres operasjonelle ved at det er utviklet et sett av indikatorer. Dette vurderes i budsjettprosessen og godkjennes av kommunestyret i handlings- og økonomiplanen. Gjennom brukerundersøkelser, innbyggerundersøkelser og andre registreringer/statistikk måles resultater i forhold til indikatorene innenfor fire dimensjoner: Samfunn – Økonomi – Organisasjon – Tjenestekvalitet.
Dimensjoner med indikatorer |
Resultat
2013 |
Resultat
2014 |
MÅL 2015 | Resultat
2015 |
Landsgj. snitt
2015 |
||||||
SAMFUNN | |||||||||||
Innbyggertall (mål i kommuneplanen: 1% økning årlig) | 20 563 | 20700 | 21000 | 21030 | – | ||||||
Innbyggertilfredshet (målt på spørreundersøkelser) | 4,4 | 4,5 | 4,5 | 4,1 | – | ||||||
Reduksjon i energiforbruket i kommunal bygg ift. Referanseåret 2009 – 2010, korrigert i forhold til utetempraturen. | -2% | -21,0 % | Nivå som 2014 | -24% | – | ||||||
ØKONOMI | |||||||||||
Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter (1,75 % er anbefalt av Fylkesmannen) | -0,3% | -0,5% | -0,4% | 1,9% | 2,8% | ||||||
Andel finanskostnader i % av frie inntekter (ekskl. eiendomsskatt og flyktningetilskudd) | 8,7% | 9,4% | 9,2% | 11,9% | – | ||||||
ORGANISASJON | |||||||||||
Nærværsprosent (statistikk for alle ansatte) | 90,4 % | 91,5 % | 92,5 % | 91,9% | **) | ||||||
Nærmeste leder (medarbeiderundersøkelse) | 4,6 | 4,6 | 4,6 | 4,6 | 4,6 | ||||||
Faglig og personlig utvikling (medarbeiderundersøkelse) | 4,3 | 4,6 | 4,6 | 4,3 | 4,4 | ||||||
Stolthet over egen arbeidsplass (medarbeiderundersøkelse) | 4,8 | 4,8 | 4,8 | 4,8 | 4,8 | ||||||
TJENESTEKVALITET | |||||||||||
Tjenestene skal være innenfor lov og forskrift. (Tilsyn fra fylkesmann på ulike tjenesteområder blir rapportert i tertial- og årsrapport) | **)ja | ***)ja | ja | ***)ja | – | ||||||
Resultat for bruker (gjennomsnitt av 8 brukerundersøkelser) | 5,0 | 4,7 | 4,7 | 5,0 | 4,9 | ||||||
Respektfull behandling (gj.snitt av 8 brukerundersøkelser) | 5,2 | 5,1 | 5,1 | 5,2 | 5,1 | ||||||
Tilfredshet med informasjon (gj.snitt av11 brukerundersøkelser) | 4,6 | 4,5 | 4,5 | 4,7 | 4,5 | ||||||
Tabell: Tabellen viser resultater for Elverum kommunes virksomhet målt på sentrale indikatorer de 3 siste år, budsjett/mål for 2015 og landsgjennomsnittet for kommuner i 2015. På indikatorer hvor poeng vises er skalaen 1 – 6, hvor 1 er dårligst og 6 er best. Brukerundersøkelser i 2015: Vann og Avløp, Nav, Kulturskolen (både elever og foresatte) , Barnehage, SFO i Elverumskolene, PRO hjemmesykepleie, PRO Bofelleskap for personer med nedsatt funksjonseven.
**) SSB har fraværsstatistikk per kvartal for landet – ikke for året under ett.
***) Se pålegg etter tilsynsbesøk senere i rapporten
3 Økonomiske resultater og hovedtrekk i 2015
3.1 Økonomiske resultater
Årets resultat
ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT | |||
2013 | 2014 | 2015 | |
Sum driftsinntekter | 1 411 780 | 1 451 499 | 1 507 788 |
Sum driftsutgifter ekskl. avskrivn. | 1 364 518 | 1 436 576 | 1 409 036 |
Brutto driftsresultat | 47 262 | 14 923 | 98 752 |
Netto finansutgifter | 51 426 | 52 038 | 70 269 |
Netto driftsresultat | -4 164 | -37 115 | 28 483 |
Netto avsetninger | -20 858 | -10 457 | 28 416 |
Overført til investering | 16 694 | 1 | 0 |
Regnskapsmessig merforbruk | 0 | -26 659 | 67 |
Årets driftsregnskap legges fram med et regnskapsmessig mindreforbruk på 67.250 kroner. Netto driftsresultat er på 28,48 mill. kroner. Noen viktige avvik i forhold til budsjett er:
Sektorenes resultater | -14,6 | mill. kr |
Mer frie inntekter, vesentlig skatt | 6 | mill. kr |
Lavere pensjonsutgifter fra pensjonsselskapene | 11 | mill. kr |
Mindreforbruk lønnsreserven | 12 | mill. kr |
Felles innsparinger, som ikke er gjennomført | -12 | mill. kr |
Sektorenes og stabenes driftsresultater
Netto resultat for alle sektorene samlet viser merforbruk på 14,6 mill. kroner. Se tabellen nedenfor. I 2014 var tilsvarende tall 28,8 mill. kroner.
Det har vært merforbruk i flere sektorer i 2015. PRO hadde et merforbruk på 9,3 mill. kroner som hovedsakelig kommer av økte vedtakstimer i hjemmetjenester/BPA-ordningen, samt noe lavere refusjon på ressurskrevende brukere.
NAV har et merforbruk 4,2 mill. kroner, dette knyttes direkte til utbetalinger til brukere og i hovedsak brukeres boutgifter. Kultursektoren hadde et overforbruk på 5,3 mill. kroner. Barnehage hadde et merforbruk på 2,6 mill. kroner. Merforbruket forklares med økte tilskudd til privat barnehagedrift på 5,0 mill. kroner. 2,4 mill. kroner av dette har blitt dekket inn hovedsakelig ved forsert nedbemanning i kommunale barnehager.
Rådmannen har i henhold til økonomireglementet lagt følgende til grunn i regnskapet:
- Sektorer med mindreforbruk har ikke fått beholde og tatt med seg overskuddet over til 2016. Rådmannen vil vurdere om dette skal foreslås i regnskapssaken som legges fram for kommunestyret.
- Økonomireglementet sier at sektorer og staber med merforbruk må dra med seg merforbruket og får nedjustert framtidige driftsrammer. Merforbruket registreres i regnskapet og dekkes inn ved rammetrekk, normalt over to år. Dette er ikke gjennomført som memoriaposteringer i 2015, da deler av merforbruket kan knyttes til vedtatte innsparinger i året som ikke har kunnet realiseres fullt ut. Rådmannen vil fremme forslag i regnskapssaken til kommunestyret om hvorledes man skal forholde seg til avregning av dette, alternativt om det anbefales at inndekking ikke gjennomføres.
Tabellen nedenfor viser sektorenes netto resultater i forhold til budsjett.
Resultat 2015 1) | Økonomireglementet | |||||
Driftsresultat | før forbruk/avsetn | i % av bto | Bruk av driftsfond nto | Merforbruk | Resultat i | |
Sektorer og staber | driftsfond | driftsutgift | ordinære | strykninger | tilbakebetales | regnskapsdok. |
Rådmann | 1 765 | 8,6 | 1 200 | 0 | 565 | |
Teknikk og miljø | 1 408 | 2,8 | 124 | 0 | 1 284 | |
Eiendom | 1 210 | 2,8 | 0 | 0 | 1 210 | |
Barnehage | 2 573 | -1,5 | 0 | 0 | 2 573 | 2 573 |
Familie- og helse | 1 699 | -1,4 | 249 | 0 | 1 450 | 1 450 |
NAV | 4 358 | -8,4 | 74 | 0 | 4 285 | 4 285 |
Skole | 2 665 | 0,9 | 201 | 0 | 2 465 | |
Kultur | 5 609 | -5,2 | 301 | 0 | 5 308 | 5 308 |
Pleie-, rehab-, omsorg | 7 968 | -1,8 | 1 309 | 0 | 9 277 | 9 277 |
Pesonal | 2 024 | 15,6 | 0 | 0 | 2 024 | |
Service | 104 | 0,5 | 78 | 0 | 182 | |
Økonomi | 523 | 2,4 | 0 | 0 | 523 | |
12 508 | 2 133 | 0 | 22 893 | 14 641 | ||
Sum merforbruk | 22 207 | 22 893 | ||||
Sum mindreforbruk | 9 699 | 8 252 |
1) Faktisk resultat før netto avsetninger. Røde tall betyr merforbruk i forhold til netto budsjettramme.
3.2 Resultatutvikling 2009 – 2015
Utvikling i netto driftsresultat
Grafen viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene og gir uttrykk for utviklingen i kommunens handlefrihet sammenlignet med landsgjennomsnittet.
Resultatet for 2015 er kraftig forbedret i forhold til fjoråret, noe som også gjenspeiler utviklingen i landet forøvrig. KS sin norm for netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter har vært 3 %, men er nå redusert til 1,75 %. Elverum kommune hadde i 2015 et netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter på 1,9 %.
Rente- og avdragsbelastning
Grafen viser hvor stor del av brutto driftsresultat som benyttes til å dekke netto kapitalkostnader. Forholdstallet sier noe om kommunens handlefrihet. Kapitalkostnadene må dekkes av driftsinntektene. Det som blir igjen, bidrar til å styrke egenkapitalen.
Grafen viser at kommunen i 2015 hadde en solid resultatforbedring, siden man nå er i en situasjon hvor brutto driftsresultat dekker netto renter og avdrag. Med et brutto driftsresultat eksklusive avskrivninger på 98,8 mill. kroner, og en netto finanskostnad på 70,3 mill. kroner gir dette en rente- og avdragsbelastning på 71,2 %.

Finanskostnader målt mot brutto inntekt
Elverum kommune hadde lave finanskostnader frem til 2007, som følge av de restriksjoner man var underlagt mens man var registrert i ROBEK-registeret. Dette medførte imidlertid at man hadde opparbeidet vesentlige etterslep på vedlikehold av kommunale eiendommer, som kom i tillegg til investeringer som følge av at kommunen vokste.
Grafen sammenligner Elverum kommune mot KOSTRA-gruppe 7 og 13 (Elverum kommune er tatt inn i KOSTRA-gruppe 13 fra 2014).
I årene 2013-2015 er tallene for Elverum justert for ekstraordinære utbytter fra E-verket. Dette for å illustrere hvilket nivå kommunen ville ligget på med ordinært utbytte.
Finanskostnadenes andel av brutto driftsinntekter har fra 2009 til 2015 økt fra 3,4 % til 5,3 %. Dette fører til tilsvarende reduserte ressurser til den ordinære driften. I forhold til landsgjennomsnittet brukte Elverum kommune 1,8 % mer av inntektene til finansutgifter i 2015.

Utvikling i driftsinntekter og driftsutgifter
Utvikling i inntektene er en sentral rammebetingelse for kommunen, fordi kommunen bare i liten grad kan påvirke inntektsnivået. Kommunene får fastsatt sine inntekter gjennom politiske vedtak i Stortinget. Kommunene kan selv påvirke nivået på eiendomsskatt og brukerbetaling, men det er her sterke begrensninger gjennom lover og forskrifter. Siden inntektene i stor grad styres av andre, vil kommunens styringsmuligheter ved siden av å fastsette nivået på eiendomsskatten, ligge i å styre driftsutgiftene og finansutgiftene, slik at kommunen til enhver tid har gode driftsmarginer og god balanse mellom drift, investeringer og likviditet.
Vekst driftsinntekter/-utgifter 2009 – 2015
Grafen viser utviklingen i driftsinntektene og driftsutgiftene som prosentvis endring fra forrige år, målt i løpende priser. I 2015 ble inntektsveksten større enn utgiftsveksten. Driftsinntektene har det siste året økt fra 1 451 mill. kroner til 1 508 mill. kroner, det vil si med 3,9 %. Driftsutgiftene har siste år blitt redusert fra 1 437 mill. kroner til 1 409 mill. kroner, m.a.o. 1,9 %.
En sunn økonomisk utvikling forutsetter at kommunen ikke bruker mer enn det ressurstilgangen tillater, og da må veksten i driftsutgiftene over tid være lavere enn veksten i driftsinntektene.

Reell vekst i driftsutgifter 2009 – 2015
Grafen viser kommunens årlige vekst i driftsutgifter. I tillegg vises sum vekst i driftsutgifter (akkumulert) i forhold til 2009. Endringen vises korrigert for prisutviklingen for å få fram volum¬endringer (faste 2015-priser).
Grafen viser at kommunen i løpet av de siste årene har hatt en vekst i aktiviteten – en samlet aktivitetsvekst på ca. 10 prosent fra 2009 til i dag. Volumreduksjonen for 2015, på 4,7 %, er en betydelig reduksjon fra fjoråret.

3.3 Investeringsprosjekter – rapport 2015
Investeringer som medfører økt finanskostnad (lån)
Tall i 1000 kroner
INVESTERINGER BRUTTO |
Rest-bev. 2014 | Oppr bud 2015 | Revid bud 2015 | Regnsk 2015 |
Kommentarer
|
Nyanlegg parker | -221 | 319 | 0 | 177 | Noen tiltak var allerede igangsatt samt etterarbeid Elvarheimparken. Rammen ble fjernet. |
Faste gatedekker | 68 | 637 | 637 | 828 | Storgata fra lokket til st. Olavsgt., gamle Trysil veg fra slakteri til hummeldalsvegen, Leirets bru og gangveg i Elavrheimparken. |
Eiendomsinngrep | 297 | 214 | 214 | 194 | Rammen disponeres av teknisk og eiendom. Kjøp av vegarealer i forbindelse med nye veger i Ydalir. Opprydding i eiendomsforhold ihht reguleringsplaner og utbyggingsavtaler – erverv av kommunal grunn. |
Gatelysinvesteringer | 623 | 833 | 300 | 707 | Tiltak allerede bestilt. Gatelys Einervegen og Søbakkvegen + noen punkter i fjedsetlia. |
Rehabilitering av bruer | 68 | 1 562 | 1 700 | 1 820 | Ny bru Ringlivegen. Rammen er disponert. |
Kommunale veger oppgradering | 0 | 4 164 | 4 164 | 4 295 | Følgende veger/strekninger er oppgradert med nye grøfter og stikkrenner. Deler av Melåsmovegen, Prærievegen. Nedre Skurubergsvegen. Deler av Nomerstadvegen. Nedre Uthusliavegen, Nygårdsgrendavegen. Deler av Furuknappvegen. Rammen er disponert |
Nye veger – byområder (deler finansiert med fond eller andre inntekter) | 5 418 | 3 123 | 500 | 606 | Noe restarbeid Hummeldalsvegen, Ydalirprosjektet + div små tiltak. Lite tiltak på nye veger, rammen er ikke disponert og restbeløp overføres til 2016. |
Grøndalsbakken – ny enhet | -122 | 1 021 | 1 521 | 3 349 | Anbud utlyst på Doffin. Kostnader representerer prosjektering og anbudsbeskrivelse. |
Folkvang – universell utfoming | 293 | 2 000 | 181 | 183 | Ferdig prosjektert. Byggetillatelse gitt. Ikke kapasitet til å gjennomføre 2016. |
Kirkevegen 47 – eksisterende fløy A og B inneklimatiltak | 500 | 10 000 | 0 | 0 | Inngår i Helsehuset alt. 3 inkl. Moen og omsorgsboliger hvor inneklimatiltak prosjekteres sammen med nybygget.
Det er således hensiktsmessig at hele dette prosjektet med budsjett underlegges hovedprosjektet etter hvert. |
Søbakken skole, trinn 2 rehab og utbygning | -6 643 | 36 200 | 62 400 | 55 676 | Ferdig – oppfølging av mangler pågår. |
Lillemoen skole | -127 | 33 000 | 1 000 | 1 655 | Ferdig utarbeidet planløsning og fasader, gjennomført dialogkonferanse – påbegynt markedsdialog. Eierstruktur flerbrukshall er under utredning i regi av arbeidsgruppen, og planlegges fremlagt til Strategikonferansen 2016. |
Vedlikeholds – og driftsmaskiner eiendom | 395 | 330 | 54 | 0 | Innsparingstiltak i 2015. |
Rådhuset rehabilitering og forsyningssikkerhet | 2 103 | 22 699 | 0 | 7 208 | Ferdig – oppfølging av mangler pågår. |
Helsehus alt 3, inkl Moen og omsorgsboliger | 3 173 | 40 062 | 13 000 | 18 336 | Prosjektet har i hele 3. tertial vært under detaljprosjektering. Påløpte kostnader dekker alle delprosjekter ved Helsehuset, inkl. tilleggstjenester og inneklimatiltak kirkevegen 47. |
IKT i skole | 75 | 2 000 | 2 000 | 1 977 | Midlene er i hovedsak brukt til nyinnkjøp av datamaskiner til elever og ansatte.
Noe av midlene er brukt på oppgradering av infrastruktur for å legge til rette for økt bruk. |
IT investeringer | -279 | 1 700 | 1 700 | 972 | Startet utskifting og oppgradering av nett og serverpark, nytt backupsystem. Ubrukte investeringsmidler brukes 1. kv. 2016. |
Kjøp av biler – tidligere erstatter leasing | -281 | 3 500 | 1 780 | 2 686 | Kjøp av biler varierer mellom år etter hvert som leasing-avtaler utløper. |
Langtidsparkering | 0 | 7 500 | 4 686 | 10 736 | Langtidsparkering og Folkvangtomta har hatt samme prosjektnummer. Langtidsparkering har et forbruk på ca.4,5 mill inkl. kjøp av tomt. Etablering av P-plasser ved fotballbanen og ved svømmehall samt innkjøp av P-automater. Noen langtidsparkeringplasser ble ikke realisert i 2015. Rammen er ikke disponert, men ønskes videreført i 2016. |
Geodata, 3D programvare | 0 | 325 | 325 | 299 | Innkjøpet er utført og avsluttet. |
Folkvangtomta | 0 | 6 000 | 6 000 | 0 | Langtidsparkering og Folkvangtomta har hatt samme prosjektnummer. Folkvangtomta har et forbruk på ca. 5.8 mill. Gjenstår noe arbeid i forbindelse med beplantning som blir utført i 2016. |
Svømmehallen – oppgradering renseanlegg/helse og sikkerhet | 1 472 | 633 | 633 | 578 | Renseanlegg ferdigstilt. Mangler imidlertid oppkobling mot SD-anlegg. Totalentreprenør er ansvarlig for utførelse. Byggherre har varslet motfakturering for merarbeid pga. manglende ferdigstillelse. |
Bussholdeplass Elverum ungdomsskole | 0 | 1 000 | 1 000 | 1 724 | Ferdigstilt – merkostnad pga. nødvendig oppgradering av lysmaster, kantstein, uu gangareal og rekkverk (HMS). |
Handlingsplan universell utforming | 0 | 2 000 | 50 | 0 | Utsatt pga. manglende kapasitet. |
Ny skole i sentrum – Ydalir | 0 | 3 000 | 500 | 317 | Gjennomført tidligfaseanalyser og konseptvurderinger. |
Helsehuset, tilleggsfunksjoner | 0 | 11 692 | 0 | 0 | Inngår i Helsehuset alt. 3 inkl. Moen og omsorgsboliger hvor tilleggsfunksjoner prosjekteres som en del av nybygget.
Det er således hensiktsmessig at hele dette prosjektet med budsjett underlegges hovedprosjektet etterhvert. |
Inventar Søbakken | 0 | 1 200 | 1 200 | 0 | Ferdig. Kostnaden er bokført i prosjektet Søbakken skole, trinn 2 rehab. og utbygning. |
Deling av klasserom Vestad skole | 0 | 250 | 250 | 150 | Ferdig. |
Kjølemaskin kulturhus | 0 | 150 | 150 | 169 | Ferdig. |
EPC prosjekt | 1 916 | 0 | 1 500 | 3 908 | Prosjektet er i garantifase med tilhørende optimalisering av tiltak. |
Vestad kompetansesenter | 22 831 | 0 | 0 | 631 | Rest av innestående beløp er utbetalt til entreprenør etter at alle punkter i 1 års garantibefaring ble utkvittert og godkjent. |
Oppkapitalisering Elverum Tomteselskap | 0 | 0 | 0 | 1 948 | Gjennomført ihht KS-vedtak. |
Sykehjem reservestrømsanlegg | 1 401 | 0 | 0 | 825 | Ferdig. |
Infrastruktur Vestad skole m.v. | -41 | 0 | 45 | 45 | Har sammenheng med 12 boenheter for unge med nedsatt funksjonsevne og tilhørende rekkefølgebestemmelser. Reguleringsprosess pågår. |
Hanstad skole rehabilitering | 0 | 0 | 400 | 1 778 | Generalplan ferdig. Midlertidige brakker for 1 klasserom, lagerrom/ toalettrom ferdigstilt. |
Brannvarslingsanlegg 4 kirker | 0 | 0 | 150 | 228 | Prosjektet er overtatt fra Kirkevergen. Tegningsgrunnlag oppdatert, mens fysiske tiltak gjenstår. Prosjektet er underbudsjettert, og må utsettes pga. manglende finansiering og kapasitet. |
omsorgsbolig uten tilsyn (resterende 26) | -317 | 0 | 0 | 0 | Prosjektet inngår i Helsehus alt. 3 inkl. moen og omsorgsboliger. |
Agresso oppgradering KS 69/15 | 0 | 0 | 2 625 | 0 | Oppgraderinger gjennomført nov/des 2015, fakturaer foreløpig ikke mottatt, overføres 2016. |
Byutvikling | -1 580 | 0 | 13 398 | 39 | Restprosjektering/etterslep av prosjektering Torget. |
Øyeblikkelig hjelp medisink utstyr | 0 | 0 | 0 | 359 | Gjelder etablering av interkommunal øyeblikkelig hjelp døgnplasser. Investering er finansiert ved tilskudd, og overført fra drift. |
Uteanlegg Terningen Arena | 2 921 | 0 | 0 | 1 105 | Ferdig. |
Hernes kirkegård | 1 | 0 | 592 | 592 | Tilskudd utbetalt Kirkelig fellesråd ihht KS-vedtak i årsoppgjørssak 2014. |
SUM BRUTTO INVESTERINGER | 197114 | 124 655 | 126 100 |
Investeringer hvor finanskostnader er dekket av inntekter eller fond
Tall i 1000 kroner
INVESTERINGER BRUTTO |
Rest-bev. 2014 | Oppr bud 2015 | Revid bud 2015 | Regnsk 2015 | Kommentar |
Vann- og avløpsplanen | 10 647 | 22 000 | 22 000 | 19 601 | Rehabilitering av gammelt ledningsnett og utvidelse av forsyningsområdet, ihht handlingsplanen. |
Biler og maskiner (miljø og teknikk) | 0 | 1 800 | 1 800 | 2 432 | Innkjøp av traktor, Liten hjullaster, 3 stk. snøfresere, snøskjær og vertikalskjær. |
Startlån til videre utlån | 0 | 65 000 | 62 416 | 62 218 | Utlån ihht budsjett. |
Egenkapitalinnskudd EKP | 0 | 1 500 | 1 500 | 1 407 | Gjennomført ihht vedtak og krav fra EKP. |
Egenkapitalinnskudd KLP | 0 | 1 800 | 1 800 | 1 875 | Gjennomført ihht vedtak og krav fra KLP. |
Rundkjøring byggelånsrenter | 1 049 | 900 | 369 | 354 | Byggelånsrenter rundkjøring v/Basthjørnet. |
Kjøp av kommunale boliger (Ikke fullt ut dekket av leieinntekter) | 25 045 | 18 000 | 32 500 | 27 726 | Det er kjøpt 14 boliger. |
Sandbakken, utbygging psykisk helse | -5 563 | 3 062 | 6 662 | 5 773 | Ferdig. |
12 boenheter for unge med nedsatt funksjonsevne (personalbase finansieres med lån) | 1 377 | 16 063 | 1 400 | 1 472 | Prosjektet har vært under detaljprosjektering i 3. tertial. Reguleringsplanprosessen pågår. |
Demenssenter 24 enheter + 16 omsorgsboliger | 391 | 0 | 4 709 | 9 437 | Anbudsutlysning på Doffin. Forventet oppstart feb 2016 og ferdigstillelse aug 2017. |
Mottatt avdrag ansvarlig lån TAIK as | 0 | 1 080 | 1080 | 1 100 | Avdrag fakturert og betalt ihht avtale |
Renholdsmatter – inngangsparti av bygg | 0 | 500 | 0 | 394 | Anskaffelsen videreføres i 2016. |
SUM BRUTTO INVESTERINGER | 131705 | 135156 | 133789 | ||
SUM ALLE INVESTERINGER BRUTTO | 328819 | 259811 | 259889 |
3.4 Innkjøpsordningen
For alle offentlige innkjøp gjelder Lov om offentlige anskaffelser med gjeldende forskrift. Regelverket er nedfelt i norsk lov og gir klare retningslinjer for alle kjøp, med fastlagte prosedyrer og kunngjøring på Doffin, basen for alle kjøp fra kr 500 000,- uten moms. For anskaffelser over følgende terskelverdier gjelder en utvidet kunngjøring i hele EØS området:
- Varer og tjenester: 1,60 mill. kr uten moms
- Bygg og anlegg: 40 mill. kr uten moms
Generelt er det krav om konkurranse for alle anskaffelser og formelle dokumentasjonskrav for anskaffelser over kr 100 000 uten moms.
Det interkommunale samarbeidet med Hamar, Løten, Ringsaker og Stange har gitt avtaler som representerer et årlig kjøp på ca. 150-200 mill. kr. Arbeidsoppgavene fordeles mellom kommunene som har ansvar for hver sine vareområder. I løpet av 2015 er dette samarbeidet nærmere formalisert gjennom en mer formell samarbeidsavtale mellom kommunene.
I 2015 er totalt 10 nye rammeavtaler gjort gjeldende. I løpet av året ble i alt 17 konkurranser kunngjort på Doffin
Kommunalt innkjøpsforum Hedmark og Oppland (KIFHO) er et viktig forum for utveksling av innkjøpsfaglige temaer i kommunene. Her knytter vi kontakter og deler erfaringer med en rekke virksomheter som er underlagt lov om offentlige anskaffelser, også ut over de vi har et fast samarbeid med.
Innkjøpsavdelingen jobber med en ny innkjøpsstrategi for effektivisering og for å hente ut potensialet for besparelser. Til dette arbeidet har vi tatt i bruk verktøy for analyse av våre innkjøp, og har gjennom året lastet dette med informasjon fra økonomisystemet, som gjør at vi kan gjøre analyser ned på varelinjenivå på leverandørfakturaer sett opp mot det enkelte ansvar i kommunen.
Gjeldende avtaler er registrert i rammeavtaleregister som finnes på kommunens intranett. For å kunne oppnå gode priser også i framtida er det viktig at leverandørene ser at avtalene brukes i det omfanget vi har sagt i anbudsdokumentene, og som er grunnlaget for de tilbudene som er gitt.
Kommunens innkjøpere er godt kjent med gjeldende lovverk og innkjøpsleder bistår i stadig økende grad ved anskaffelser ved større investeringskjøp. Og bistår også i noen grad våre tilknyttede IKS i slike sammenhenger.
4 Organisering
4.1 Politisk organisering
Selskaper
Kommunale foretak
- KF Elverum kommuneskoger (100 prosent)
Aksjeselskap
- Agenda AS (100 prosent)
- Elverumregionens Næringsutvikling AS (33,3 prosent)
- Elverum kommunale industribygg Utvikling AS (100 prosent)
- Elverum Tomteselskap AS (100 prosent)
- Elverum Energi AS (100 prosent)
- Terningen Arena Idrett og Kultur AS (100 prosent)
- Flerbruksanlegget AS (100 prosent)
Interkommunale selskap
- Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap
- Midt-Hedmark Brann- og Redningsvesen
- Hedmark Revisjon
- Labpartner IKS
Andre virksomheter
- Elverum kommunale pensjonskasse
- Stiftelsen Festspillene Elverum
- 3 stiftelser:
- Elverum kommunes stiftelse for utdanning,
- Elverum kommunes stiftelse for Jord, skog og bygdeutvikling
- Elverum kommunes stiftelse for helse, omsorg og pleie
Interkommunalt samarbeid
- Pedagogisk- psykologisk tjeneste
- Innkjøp
- Barnevernvakt
- Geodata samarbeid
- Miljørettet helsevern
- Arbeidsgiverkontroll
- Elverum Interkommunale Legevakt
4.2 Administrativ organisering

Elverum kommune er vertskommune og fører regnskapet samt drifter IKT løsningene for PPT-tjenesten i kommunene Stor-Elvdal, Våler, Åmot og Elverum. Samarbeidet er basert på en egen avtale hvor Hedmark fylkeskommune deltar i finansieringen. Kommunen deltar også i et interkommunalt samarbeid om sekretariat for kontrollutvalget. Åmot kommune er vertskommune og fører regnskapet for samarbeidet. Samarbeidet er basert på egen avtale og utgiftene fordeles på deltakerne.
Elverum kommune deltar i et interkommunalt samarbeid om arbeidsgiverkontroll som en del av skatteoppkreverens oppgaver i forbindelse med innkreving av skatter og avgifter. Stor-Elvdal er vertskommune og fører regnskap for samarbeidet. Samarbeidet er basert på egen avtale og utgiftene fordeles på deltakerne.
Interkommunalt Geodata-samarbeid Elverum – Solør er en samarbeidsavtale om drift av en felles GIS-løsning (geografiske informasjonssystemer) for kommunene Elverum, Våler, Åsnes og Grue. Samarbeidsavtalen gjelder fra 1.1.2010 som et løpende oppsigelig samarbeid.
Elverum interkommunale legevakt – etablert 1. januar 2014. Dette er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Åsnes, Våler og Elverum som sammen tilbyr innbyggerne en felles og mer robust legevakt.
Lovpålagte tjenester organisert som egne rettssubjekter med eget regnskap er:
-
- Renovasjon – Tjenesten er organisert gjennom Sør-Østerdal interkommunale renovasjonsselskap IKS hvor Elverum kommune er kontorkommune og hefter for 60 prosent av selskapets forpliktelser.
- Brann- og redningstjeneste – Tjenesten er organisert gjennom Midt Hedmark Brann- og Redningsvesen IKS hvor Elverum kommune er kontorkommune og hefter for 30,5 prosent av selskapets forpliktelser, etter at selskapet ble utvidet med nye kommuner fra 01.01.2008.
- Revisjon – Tjenesten er organisert gjennom Hedmark Revisjon IKS hvor Løten kommune er selskapets kontorkommune. Elverum kommune har en ansvarsdel på 11,6 prosent av selskapet.
Ut over dette drives kommuneskogen som kommunalt foretak gjennom Elverum kommuneskog KF. Kommuneskogen fører eget separat regnskap for sin virksomhet. Heleide eller deleide aksjeselskaper er frittstående ordinære AS med styrer oppnevnt i generalforsamlingen. Formannskapet er delegert myndighet som utøvende eierorgan. Kommunen har egen eierskapsmelding som ligger til grunn for utøvelse av eierskapet.
5 Personal, sykefravær og likestilling
5.1 Årsverk
Oversikten viser hvilke personalressurser som benyttes i tjenesteproduksjonen og som det utbetales lønn til på det gitte tellepunkter (31.12.2015). Dette gir en oversikt over kommunens reelle innsats av ressurser i form av personell, og mindre endringer/forskyvninger som ikke endrer den totale innsatsen. Grunnlaget hentes direkte ut fra lønnssystemet slik at tellingen er maskinell. Utgangspunktet for tellingen nå er aktuell lønnsprosent for de enkelte stillingskategorier, og disse summeres opp til lønnede årsverk. Utviklingen vises i forhold til sum personalressurser pr 1. tertial 2015 (første gang med ny tellemetode spesifisert pr sektor).
Årsverk 311215 | ||||||||||
Radetiketter | Fast stillinger | Vikar for | Vikar/ ekstra | Foreldre perm 100% | Vikar – foreldre perm. 100% | Engasje -ment < 6 mnd | Engasje -ment > 6 mnd | Permisjon |
2015 Totalsum |
1. tertial 2015 Totalsum |
10-Rådmann | 7,00 | 7,00 | 7,00 | |||||||
12-Teknikk og miljø | 39,50 | 1,00 | 1,00 | 0,00 | 41,50 | 40,9 | ||||
15-Eiendomsstaben | 88,46 | 7,50 | 0,00 | 95,96 | 97,31 | |||||
27-Barnehage | 130,17 | 4,88 | 0,14 | 0,80 | 0,00 | 135,99 | 149,0 | |||
32-Famile og helse | 76,61 | 5,37 | 1,65 | 0,60 | 0,20 | 0,00 | 84,42 | 88,66 | ||
36-NAV | 14,90 | 5,00 | 1,60 | 0,00 | 21,50 | 18,1 | ||||
39-Kommuneskogen | 5,40 | 5,40 | 5,40 | |||||||
40-Skole | 314,40 | 30,74 | 8,27 | 3,30 | 1,00 | 4,09 | 2,54 | 2,00 | 366,34 | 373,37 |
50-Kultur | 80,13 | 0,00 | 80,13 | 85,60 | ||||||
70-Pleie-, rehabilitering og omsorg | 427,7 | 27,84 | 1,41 | 8,49 | 1,30 | 1,00 | 0,00 | 467,74 | 469,03 | |
81-Personalstaben | 5,00 | 5,80 | 0,80 | 1,00 | 12,60 | 13,60 | ||||
82-Service- og IKT-staben | 20,80 | 1,00 | 1,00 | 0,75 | 23,55 | 23,55 | ||||
83-Økonomistaben | 25,90 | 25,90 | 25,7 | |||||||
99-Felles/finans/div | 12,00 | 12,00 | 12,0 | |||||||
Totalsum | 1248,00 | 84,81 | 13,46 | 15,59 | 3,30 | 4,09 | 5,49 | 2,00 | 1380,02 | 1412,91 |
Resursinnsatsen er redusert tilsvarende 33 årsverk i perioden 1.5. – 31.12.2015, i tillegg til 6,5 årsverk i 1.tertial. Reduksjonen blir otalt 39,5 årsverk.
Teknikk og miljø: Økningen på er engasjementsstilling på eiendomsskatt.
Eiendomsstaben er redusert med 1,3 årsverk.
Barnehage: Grunnbemanningen i barnehagene er redusert. I tillegg er antall spesial pedagogiske timer og timer til barn med særskilte behov gått noe ned. Totalt har tiltakene gitt en reduksjon på 13 årsverk i løpet av 2015.
Skole: En reduksjon totalt på 7 årsverk fra 1. tertial 2015 og ut året. Dette har i hovedsak vært reduksjon i antall barneveiledere ut i fra endrede behov rettet mot elever med spesielle behov, noe på sfo og noe på lærerreduksjon.
Familie og helse: har i 2015 hatt en nedbemanning i forhold til endringer i økonomisk ramme tilsvarende 8 årsverk. Innen enkelte fagområder har det vært nye stillinger som psykolog og helsesøster, dette gir en nedbemanning totalt i sektoren på 6 årsverk.
Kultur: har i 2015 hatt en nedbemanning i forhold til endringer i økonomiske rammer, totalt ca 5 årsverk innen enhetene Forebyggende fritid barn og unge, samt endring i drift av bofelleskap for mindreårige flyktninger.
PRO: Nedbemanning av 15 årsverk er gjennomført i løpet av året med ulik virknigsdato. Innen enkelte områder har det vært nye stillinger i løpet av 2015, økt bemanning innen hjemmesykepleie og bemanning i bofelleskap. I tillegg ble det etablert 6 interkommunale akutte døgnplass på Moen sykehjem. Netto virkning av foretatte nedbemanning og økt bemanning ble derfor kun en reduksjon på 1,3 årsverk.
5.2 Sykefravær
SEKTORER/STABER |
Totalt sykefravær i %
01.01.15 – 31.012.15 |
Sykefravær i % mindre enn 16 dager 01.01.15 – 31.12.15 inkl egenmeld. | Sykefravær i %, mer enn 16 dager 01.01.15 – 31.12.15 | Endring i % sammenliknet med årsrapport 2014 |
Rådmannstaben | 2,6 | 0,8 | 1,8 | -14,1 |
Personalstaben | 5,8 | 2,0 | 3,8 | +0,7 |
Service- og IKT-staben | 10,2 | 1,7 | 8,5 | +6,8 |
Økonomistaben | 8,2 | 1,8 | 6,4 | +3,1 |
Eiendomstaben | 11,2 | 3,1 | 8,1 | +3,0 |
Sektor for teknikk og miljø | 5,8 | 1,8 | 4,0 | +0,4 |
Sektor for skole | 5,2 | 1,6 | 3,6 | -0,6 |
Sektor for barnehage | 9,8 | 2,8 | 7,0 | -1,2 |
Sektor for familie og helse | 8,7 | 2,7 | 6,0 | +1,6 |
Sektor for pleie- rehabilitering og omsorg | 9,9 | 2,6 | 7,3 | +1,1 |
Sektor for kultur | 4,7 | 2,1 | 2,6 | +1,1 |
NAV Elverum (sos.tj og rusomsorg) | 12,8 | 3,0 | 9.8 | +3,6 |
Sum/Snitt for kommunen | 8,1 | 2,3 | 5,8 | +0,6 |
- Nærværet i kommunen er på et akseptabelt nivå. Riktignok er det en nedgang på 0,6% i nærværet, men det er lik endringen i landet forøvrig. Samtidig var 2014, som det sammenlignes med, et særdeles positivt år.
- I 2015 ble det gjennomført en betydelig nedbemanning i kommunen. Det er grunn til å tro at dette har virket negativt inn på nærværet også fordi belastningen øker på gjenværende bemanning.
- Størst utfordring ligger i NAV som både har størst nedgang, og har kommunens laveste nærvær.
- Eiendomsstaben har også hatt en tydelig nedgang etter et veldig godt 2014.
- Skole og barnehage har begge hatt en gledelig utvikling i 2015.
- Det arrangeres kontinuerlig opplæring i både sykefraværsoppfølging og «helsefremmende arbeidsplasser» av personalstaben. Det er et kontinuerlig samarbeid med NAV Arbeidslivssenter og Bedriftshelsetjenesten om nærværsarbeid.
5.3 Likestilling og mangfold i arbeidslivet
Likestillings- og mangfoldsarbeidet i kommunen er tillagt Mangfoldsutvalget. Utvalget har igangsatt evaluering av sitt arbeid og vil foreslå evt. endringer i videre drift i løpet av 1. tertial 2016. Utvalget har hatt minimal aktivitet i 2015.
Lokale lønnsforhandlinger i 2015 inneholdt ikke midler for lokale tilpasninger. Det er ikke betydelige ulikheter i lønn i forhold til kjønn i de forhandlingskapitler som forhandles lokalt.
Det jobbes med en ny arbeidsgiverpolitikk som vil inneholde elementer som berører likestillings- og mangfoldsarbeidet i kommunen. Revidering av lønnspolitisk retningslinjer for Elverum kommune vil bli en del av denne politikken. Arbeidet skal være avsluttet i løpet av 2016.
Det er en oppfatning at kommunen driver en god likestillingspraksis. Det kan være noen forbedringsområder innen mangfoldsarbeidet internt, blant annet i forbindelse med rekrutteringsarbeidet.
Lønn, stillinger og kjønn
Som det fremkommer av tabellen er andelen kvinner høy innenfor alle sektorer med unntak av sektor for Teknikk og miljø. Elverum kommune skiller seg derfor ikke ut fra kommunesektoren generelt med hensyn til kjønnsfordeling, og det kan konstateres at Elverum kommune er en stor kvinnearbeidsplass. Endringen fra 2014 viser en ytterligere økning av kvinneandelen (fra 80 % til 81 %).
Andel kvinner og menn per sektor i faste stillinger. | ||
2015 | ||
Sektor/stab | % kvinner | % menn |
Rådmann/stab | 60 % | 40 % |
Eiendomsstab | 58 % | 42 % |
Teknikk og miljø | 26 % | 74 % |
Skole | 77 % | 23 % |
Barnehage | 97 % | 3 % |
Familie og helse | 85 % | 15 % |
Pleie, rehabilitering og omsorg | 92 % | 8 % |
Kultur og flyktningetjenesten | 54 % | 46 % |
NAV | 87 % | 13 % |
Sum | 81 % | 19 % |
Når det gjelder lederstillinger har Elverum kommune et stort flertall med kvinnelige mellomledere, 71 %. Dette er en økning fra 68 % i 2014. I rådmannens ledergruppe som består av sektor- og stabsledere har en større andel av mannlige ledere. (kap. 3.4.1)
Andel kvinner og menn per forhandlingskapittel i faste stillinger. | |||
2015 | |||
Forhandlingskapittel etter hovedavtalen | % kvinner | % menn | |
3.4.1. Rådmannens ledergruppe | 33 % | 67 % | |
3.4.2. Mellomledere | 71 % | 29 % | |
4.B. Fagarbeidere, assistenter, kons. etc. | 84 % | 16 % | |
4.C. Pedagogisk personale | 75 % | 25 % | |
5. Akademikere | 48 % | 52 % |
Elverum kommune har vedtatt at kommunen skal ha fokus på heltidskultur. Mulighetene i dette arbeidet begrenses av gjeldende turnus- og arbeidstidsordninger. Arbeidet løse dette forsterkes og koordineres gjennom eget prosjekt i 2016. I dag er ikke dette arbeidet koordinert i Elverum kommune.
Som tabellen viser, er det i hovedsak kvinner i de i hovedsak kvinner i de minste stillingsandelene. Det er en nedgang i antallet deltidsstillinger, men det er fremdeles en forholdsvis større andel kvinner i disse delte stillingene, enn menn.
Andel kvinner og menn fordelt på deltidsstillinger. | |||
2015 | |||
Stillingsstørrelse | % kvinner | % menn | Antall stillinger* |
Stillingsstørrelse 0 – 19,99 | 90 % | 10 % | 117 |
20 – 39,99 | 78 % | 22 % | 105 |
40 – 59,99 | 88 % | 12 % | 222 |
60 – 79,99 | 88 % | 12 % | 242 |
80 – 99,99 | 93 % | 7 % | 226 |
100 % | 71 % | 29 % | 747 |
*) Antall stillinger er ikke samme antall som antall ansatte, da flere ansatte innehar flere stillinger.
Kommunen avsetter årlig lærlingeplass til ungdom med spesielle utfordringer, fysisk, psykisk eller kulturelt. Antall lærlinger er planlagt økt fremover.
Det vises forøvrig til årsmeldingens kapittel om «Likestilling og mangfold» for ytterligere og mer utdypende informasjon om likestillings- og mangfoldsarbeidet i kommunen for 2015.
Arbeid med etikk og verdigrunnlag
Elverum kommune har også i 2015 arbeidet systematisk med etikk og verdigrunnlag. Rådgivere i personalstaben har fulgt KS sine årlige etikkseminarer, som omhandler blant annet antikorrupsjon og etisk adferd i kommunen. Med bakgrunn i det arbeidet KS har gjort og stadig utvikler, er det igangsatt en større gjennomgang av både de etiske retningslinjene i kommunen og arbeidsreglementet. Arbeidet er et partssamarbeid.
Administrasjonsutvalget er kommunens etiske råd. Det er utarbeidet egne retningslinjer for rådet.
6 Samfunn og miljø
6.1 Om kommuneplanens mål og strategier
Innledning
Handlingsplanen for fireårs-perioden er det elementet i kommunens planhierarkiet (jfr. «Kommunal planstrategi for Elverum – 2012-2015») som skal søke å:
- Ta tak i de mål og strategier som er beskrevet i kommuneplanen, kommunedelplaner og tema-/sektorplanene (de strategiske planene).
- Ta tak i føringer for tjenesteproduksjonen og samfunnsutviklingen som foreligger og som anses som nødvendig å håndtere og som ikke er redegjort for i planverket.
Det rapporteres på prioriterte og planlagte tiltak og aktiviteter i perioden 1.1. – 31.12.2015.
Disse seks fokusområder er fastlagt som strukturen for samfunnsplanleggingen og beskrevet i planstrategien for Elverum:
- Klima og energi
- By- og bygdeutvikling
- Samferdsel og infrastruktur
- Verdiskaping og næringsutvikling
- Natur, kulturmiljø og landskap
- Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø
Det skapes en «rød tråd» fra kommuneplan via kommunedelplaner/ tema-/sektorplaner til handlingsplan og videre til detaljerte virksomhetsplaner per sektor/stab.
I dette kapitlet rapporteres det i henhold til eksisterende mål og strategier i kommuneplanen – handlingsplan for 2015 – 2018.
6.2 Klima og energi
Energi- og klimaplan
Strategisk plan 2014-2018 vedtatt 19.06.2014.
Hovedmålene i planen er:
- Økt årlig langsiktig binding av CO2 i stående skog og i langsiktige trebaserte konstruksjoner tilsvarende 25.000 tonn CO2 ekvivalenter.
- 30 % reduksjon i kommunens klimagassutslipp tilsvarende 30.000 tonn CO2 ekvivalenter årlig, jfr. 2007 nivå.
Koordinator og nettverksgruppa skal være pådriver og oppsamler av aktivitet og tiltak for virksomhetene. Innsamling og systematisering av av aktiviteter er arbeidskrevende.
Tiltak og aktiviteter 2015:
Transport
Kollektivtransport
Bruken av buss har gått ned og det prøves å motvirke dette med ruteomlegging. Hedmark trafikk orienterte formannskapet 8. april om nye ruteordninger for buss i Elverum.
By- og arealplanlegging
I alle reguleringsplaner er det fokus på gode løsninger for gang- og sykkelveier.
Sykkeltiltak
Det er inngått sykkelavtale med statens vegvesen om planmessig og strategisk satsing på bruk av sykkel. Kjennskap til avtalen er løftet opp på politisk nivå. Drift/vintervedlikehold av viktige sykkelveger er et viktig tema.Kommunen har deltatt på sykkelseminar om økt bruk av sykkel knyttet til Grønn vei prosjektet, og tilrettelagt for oppslutning om tiltak som «mobilitetesuka» 16.-22. september, skoleaksjonen «Beintøft» der hernes skole deltok og «Aktiv for andre» 24. september.
Kommunale biler
Det arbeides med å få oversikt over bruksmønsteret til alle biler i kommunen(Person, vare og buss). Bruksmønsteret er et viktig verktøy som skal legges til grunn for eventuell alternativ bruk og ved nyinnkjøp. Ved nyinnkjøp av biler skal el- og hybrid løsninger vurderes som et alternativ.Det er innkjøpt en elbil til hjemmetjenesten høsten 2015. Elverum deltar i interregprosjektet «Green drive region» sammen med Energiråd Innlandet, Ringsaker kommune, kommuner på Romerike og kommuner i Sverige. Fokus transport med elektrisitet, bio og hygdrogen. Grønn vei prosjektet – bilflåteansvarlig har deltatt på seminar om økt bruk av el-bil
Jernbane
Elverum kommune har støttet Sør Østerdal regionråd sitt arbeid med å fremme overgang til elektriske lokomotiver på Rørosbanen og Solørbanen.
Stasjonær forbrenning
ENØK kommunale bygg/anlegg
Eiendomsstaben viderefører EPC prosjektet (Energy Performance contracts i kommunale bygg med garantifase 9 år. Prosjektet er nå inn i driftsfase.
Stasjonær forbrenning
ENØK kommunale bygg. EPC prosjektet pågår og er nå inne i sitt andre år med garantioppfølging. Garantifasen varer i totalt ni år. Resultatet for 2015 ga en ytterligere reduksjon i energiforbruk sammenlignet med 2014. Samlet for hele 2015 viser de temperaturkorrigerte tallene at reduksjon i energiforbruket utgjør 24 % sammenlignet med referanseårene 2009-2010. Arbeidet med å fornye gatebelysningen med mer energivennlige løsninger fortsetter.
ENØK private bygg
Utfasing av oljefyring i privatboliger. Godt besøkt informasjonsmøte 15. januar om alternativ til oljefyring i privatboliger. Et tiltak i «Oljefri» prosjektet sammen med Energiråd Innlandet. Behandlet 20 søknader til Lokalt klimafond om utskifting av gamle vedovner med nye rentbrennende vedovner. Informasjon og veiledning ved søknader til Innovasjon Norge om etablering av biokjelanlegg på gardsbruk i kommunen.
Avfallshandtering/slambehandling
Det er godt samarbeid med Sør- Østerdal Interkommunale Renovasjonssleskap (SØIR) for ytterligere bedre og økt kildesortering blant Elverums innbyggere. Det er etablert midlertidig deponiplass for slambehandling. Det arbeides med å få på plass en felles slambehandlingsløsning for Glåmdalsregionen. Forprosjektgruppa har levert en rapport som peker ut den prinsipielle/tekniske løsningen. Neste trinn er å inngå intensjonsavtaler med alle berørte kommuner. Anlegget skal etter planen stå klart til bruk i 2019, og produsere biogass og jordforbedringsmateriale fra avløpsslam.
Jordbruk
Søknader om tilskudd til grøfting for bedre jordstruktur behandles fortløpende. Kurs om riktig bruk av husdyrgjødsel er gjennomført for husdyrbrukere.
Arealplanlegging
Der det anlegges mer enn 50 parkeringsplasser settes det krav i reguleringsplanene at det skal anlegges ladestasjoner for el-bil Boligplanlegging med hovedvekt på fortetting på areal i gang- sykkelavstand til sentrum. Framtidig bolig utbygging hovedsaklig konsentrert til område rundt skysstasjonen på Vestad og en ny bydel ved Sagåa/Ydalir.
Fornybar energiproduksjon
Elverum har store grunnvannsressurser i løsmassene langs Glommadalføret og deltar sammen med Melhus, NGU og NTNU i et prosjekt som utreder mulighetene for å bruke grunnvarme til kjøling og oppvarming av større bygg. EKI/ETS, eiendomsstaben og sektor for teknikk og miljø har hatt møte med de nye eierne av Elverum fjernvarmeanlegg. Viktig avklaringstema er hvordan fjernvarme og varme fra grunnvannsressursene langs Glomma kan virke sammen. Aktiv veiledning bidrar til at nær 100% av alle nye fjøs bygges med opplegg for vannbåren varme og med flisfyring eller jordvarme som energibærer.
Karbonbinding i skog, bygg og trekonstruksjoner
Bygg og trekonstruksjoner
Det samarbeides godt med «Tredriveren» i Tretorget for å fremme bruk av tre i større byggeri. Interessen for å bygge med tre i større byggeprosjekt er generelt økende. Enhet for byggesak har oppgradert sitt vurderingsskjema for «bruk av tre i byggesaker». Brukes i alle byggesaker. Tilsvarende informerer enhet for arealplan i alle reguleringsplaner om at det skal vurderes bruk av tre ved utbygginger. Eiendomsstaben har inngått rammeavtale om kjøp av trekompetanse for å sikre nok trefaglig kompetanse i kommunens byggeprosjekt. Dette sikrer at tre som materiale blir reelt vurdert i de rette prosjektene. Elverum kommune er pilotkommune i forbindelse med arbeidet med økt bruk av tre i byggeri i kommunene jf. strategisk plan for skogbruket i Hedmark og Oppland Elverum tomteselskap og Elverum kommune ønsker å utvikle Ydalir til et pilotprosjekt som ZEN-forskningssenter (The Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities – ZEN). Søknad om oppstart av senteret er sendt Forskningsrådet og avklaring kommer i mai 2016. Oppstart 2016/2017. Nettverket Nordiske trebyer hadde årsmøte i Elverum 21-22. april 2015 med deltakere fra Sverige, Finland og Trondheim. Kommunen var teknisk og faglig arrangør . Det ble gitt gode tilbakemeldinger om internorganisering, planbehandling og praktiske eksempler.
Karbonbinding i skog
Det er fra våren 2015 innført felles tilskuddsordning for ungskogpleie i Sør Østerdal. I samarbeid med næringa drives fortløpende veiledning om betydningen av tidlig og god foryngelse og ungskogpleie. Forarbeidet til ny omløpsfotografering er igangsatt. Planen er at skogarealene laserskannes i 2016 som grunnlag for volumoversikter og utarbeiding av nye skogbruksplaner.
Kommunens egen virksomhet
Det vises til punkter under de ulike temaene.
Informasjon og samfunnskontakt
På sine nettsider samarbeider kommunen med Energiråd Innlandet om ukentlige drypp om energi og energisparing. Interregseminar i Malung – innlegg om erfaringer fra Elverum. Miljøfyrtårn – 14 bedrifter er sertifisert eller resertifisert i 2105.
Forebyggende tiltak mot flom, skred og overvann
Overvannshåndtering skal være et tema i alle reguleringsplaner, og det stilles krav til godkjent plan for håndtering av overvann i reguleringsbestemmelsene
Det er økende interesse for å utrede bygging med tre som bygge- og konstruksjonsmateriale både i kommunale og private byggeprosjekt.
Samhandling mellom Elverum tomteselskap/Elverum kommunale industribyggselskap, eiendomsstaben i kommunen og enhet for arealplan er bedret ved etablering av interne arbeidsgrupper for å følge opp Elverum sine muligheter som:
- pilotkommune i prosjekt «økt bruk av tre i byggeri i kommunene» jf. strategisk plan for skogbruket i Hedmark og Oppland. Leder for gruppa er Hans Erik Skari eiendomsstaben.
- Deltaker i ZEB-prosjektet der utbyggingen i Ydalir lanseres som et miljøprosjekt med trebyggeri. Prosjektleder er tomteselskapets Anna Thekla Tonjer.
6.3 By- og bygdeutvikling
Byplan for Elverum
Arbeidet med byplanen (kommunedelplan for Elverum byområde) har vært en prioritert oppgave og Kommunestyret vedtok planprogrammet for arbeidet den 22. juni 2015. Planprosessen ble i stigende grad samordnet med pågående planarbeid for overordnet vegsystem og ringvegutredningen gjennom høsten 2015. Det ble lagt til rette for store og brede medvirkningsprosesser for å gi større muligheter for en helhetlig utvikling av Elverum.
Som del av byplanarbeidet ble det i mars holdt et åpent møte der oppstarten av byplanarbeidet og gjenreisningen av Elverum etter krigen var tema
I november ble filmen «Leiret reiser seg» (utarbeidet av Østlendingen, med bidrag fra kommunen) vist på filmfestivalen «Movies on war» med samme tema. Dette er et viktig identitetsarbeid som er en sentral del av pågående planarbeider.
Kommunen har inngått avtale med Statens vegvesen om å være sykkelby med satsing på å tilrettelegge for økt sykkelbruk
Det har også i 2015 vært relativt stort aktivitetsnivå på behandling av private reguleringsplaner og byggesaker. Følgende reguleringsplaner er sluttbehandlet:
- Detaljregulering for Prestmyrbakken IF2-I/F4
- Detaljregulering Jotunhaugen og Jotuntoppen
- Detaljregulering Sagåa øvre
- Detaljregulering Nøtberget steinbrudd (med konsekvensutredning)
- Detaljeregulering Slåttmyrbakken nord (med konsekvensutredning)
- Detaljregulering Karenslyst
Av større leilighetsbygg i sentrum er Lillebakken og Trolltoppen (blokk 4) ferdigstilt med hhv 28 og 14 boenheter. Og det er gitt byggetillatelse til Fjeldmora Eiendom, Kirkevegen 83-85 med 52 boenheter.
Det har vært et nært, bredt og godt samarbeid med Elverum Tomteselskap AS i perioden knyttet til utviklingen av Ydalir-området.
Elverum kommune er fortsatt blant de kommunene i Hedmark som opplever størst prosentvis befolkningsvekst. Folkemengden var 21.030 ved utgangen av 2015, en økning på 236 personer i 2015 som tilsvarer en vekst på 1,13 %
6.4 Samferdsel og infrastruktur
Strategisk hovedplan VA- Ny hovedplan for vannforsyning og avløp er vedtatt i 2015. Komite for vekst og utvikling har vært styringsgruppe.
Diverse investeringsprosjekter og rehabiliteringsarbeider gjennomført i tråd med plan, jfr investeringsoversikten.
Kommunale veger
Det er utført større asfalteringsarbeider i sentrum, bl.a. i Storgata, gamle Trysilveg, Leirets bru og i Elvarheimparken. På det kommunale vegnettet er deler av Melåsmovegen, Prærievegen, nedre Skurubergsveg, Nomerstadvegen, Uthusliavegen, Nygårdsgrendavegen og Furuknappvegen oppgradert med nye grøfter og stikkrenner.
Parkering
Langtidsparkeringsordning er etablert på Folkvangtomta. Parkeringsordningen totalt sett synes i all hovedsak å fungere godt.
Overordnet vegsystem i Elverum
Arbeidet med kommunedelplan med konsekvensutredning (KU) for overordnet vegsystem i Elverum ble noe forsinket i forhold til opprinnelig plan. Endelig vedtak forventes i løpet av 2. halvår 2016. Arbeidet med ringvegutredningen pågår som planlagt.
Fremføring av ny Rv. 3/25 Ommangsvollen – Grundset/Basthjørnet skal skje som såkalt OPS prosjekt. Ferdigstillelsesdato har blitt uklar som følge av dette.
Arbeidet med ny Byplan pågår, planen vil legge rammer og føringer for det fremtidige veg- og gatesystemet i byen.
Bruk av bybusstilbudet går tilbake, det samarbeides med Hedmark Trafikk for å søke trenden snudd.
Kommunen har mottatt kr 60.000,- I tilskudd til etablering av normalladere til el-bil fra Hedmark fylkeskommune, og Hedmark Trafikksikkerhetsutvalg har i 2015 bevilget kr 240.000,- i trafikksikkerhetsmidler til gatelys ved Søbakken skole (utbetales 2016).
Den langvarige underfinansieringen av drift og vedlikehold på de kommunale vegene er til stor og økende bekymring.
6.5 Verdiskapning og næringsutvikling
Næringsarbeidet i regi av Elverum kommune ligger som ansvar hos samfunnsutviklingsstaben. Næringssjef, som er medarbeider i samfunnsutviklingsstaben, arbeider i et funksjonelt samarbeid med Elverumregionens Næringsutvikling AS (ERNU AS). Dette er regulert i henhold til avtale, og gjøres for å ta ut synergier og arbeide koordinert til det beste for Elverum. Næringssjefen har vært i foreldrepermisjon fra påske 2015 og ut året. Kapasiteten på arbeidet har delvis blitt opprettholdt ved at medarbeidere hos ERNU AS (Elverumregionens Næringsutvikling AS) og Sør-Østerdal Næringshage AS har dekket inn de primære løpende oppgaver næringssjefen har.
I 2015 har næringsutviklingsarbeid som Elverum kommune bidrar betydelig til finansieringen av foregått på en rekke områder: Arbeidet i Omstillingsprogrammet som følge av nedleggelse av industriarbeidsplasser pågår for fullt, både gjennom deltakelse fra kommunen i styringsgruppe for prosjekt hos ERNU, gjennom faglig arbeid i prosjektet og hos partnere. Det er i 2015 gjennomført bedriftsbesøk, arrangert frokostmøte for å styrke nettverket mellom næringsdrivende i Elverum og utført arbeid i attraktivitetskampanjeprosjekter både med Hamarregionen og innad i Elverumregionen (samarbeid med Åmot).
Arbeidet med leverandørutvikling overfor Forsvaret pågår. Arbeidet med arrangørnettverk for Elverumregionen er igangsatt med egen prosjektleder og finansiell bistand fra Hedmark fylkeskommune. Nettverket for lokalmatprodusenter er også igangsatt. Elverum, Åmot og Våler har i august fått positivt svar på søknad til Kommunal- og Moderniseringsdepartementet for å bringe regionen med i byregionprogrammet. Prosjektleder har vært engasjert og innplassert hos ERNU AS fra februar 2016. Løpende bistand til gründere/entreprenører og 1. linjetjeneste til bedrifter pågår i regi av Sør-Østerdal Næringshage AS.
6.6 Natur, kulturmiljø og landskap
Planprosess for strategisk plan for «Forvaltning av natur, kulturmiljø og landskap», har ikke kommet i gang pga. for knappe personellressurser.
Revidering av kulturvernplan til en kulturminneplan er påbegynt i Sektor for kultur, og følger Planavdelingens progresjon i planarbeidet.
Elverum kommune fullførte opprustingsarbeidet for Christiansfjeld festning i 2014 og 2015. Det er fortsatt objekter igjen som bør restaureres. Arbeidet kom halvvegs i forhold til antall objekter.Fylkeskommunen har bidratt med midler for å kunne fullføre enkle vedlikeholdsoppgaver på Terningen Skanse. I samarbeid med, og finansiert av, Christianfjelds venneforening er arbeidet med å restaurere kanoner på Festningen gjennomført. Arbeidet har vært organisert av kultursektoren, tiltaket har også blitt benyttet som en arbeidstrenings-/språkpraksisplass av flyktningtjenesten.
Skogbruket
Elverum er landets største skogkommune med høy næringsaktivitet og store investeringer. Elverum kommune hadde størst avvirkning av alle kommuner i landet med 309.154 m3 til en førstehandsverdi kr. 109 mill. Den gjennomsnittlige tømmerprisen var 347 kr/m3 som er en nedgang på 15 kr/m3 fra året før. Mye nedbør førte til vanskelige driftsforhold. Stor kongleproduksjon på gran i 2015 gir godt frøår i 2016. Foryngelse etter hogst går godt. Det ble satt ut hele 1,3 millioner planter. Det er imidlertid et etterslep på ungskogpleie. Det ble ryddet 4000 daa, noe som burde vært doblet jf. målsettingene. Fra 2015 er det felles tilskuddssatser for skogkulturtiltak i hele Sør-Østerdal regionen.
Investeringene i skogsbilvegnettet fortsetter. Et større prosjekt for å bygge ut stamveinettet i Søndre Elverum skogsbilveier til helårsveier klasse 2 er etablert i tillegg til mange enkeltsaker. Ny forskrift for bygging av landbruksveier med virkning fra 1. juli er tatt i bruk.
Det er i løpet av sommeren plantet ut elitetrær på den nye skogfrøplantasjen som Skogfrøverket har etablert i Julusdalen.
Jordbruket
For jordbruket var været gunstig og gav gode potet, gras og kornavlinger for de som sådde tidlig, mens de som sådde korn sent hadde problemer med innhøstingen.
Fylkesmannen har igangsatt et prosjekt før økt produksjon av storfekjøtt. Elverum har i samarbeid med Sør-Østerdalregionen arrangert flerefagdager med tema grovforkvalitet og kostnadseffektive og funksjonelle driftsbygninger. God oppslutning fra bønder i Elverum.
Det er fortsatt stor aktivitet og investeringsvilje i jordbruksnæringa. I 2015 søkte 5 større prosjekter om støtte fra Innovasjon Norge. To søknader gjaldt ammekufjøs fra unge bønder.
Lokalmatnettverket har organisert seg i sommer og har stilt opp på ulike arrangementer. Blant annet Østkanttorget annenhver lørdag gjennom hele sommeren og de Nordiske Jakt og fiskedager for å nevne noe.
Storviltjakt
Elgbestanden er nede på samme nivå som for 20 år siden. Beitetrykket på skogen er nå på et akseptabelt nivå. Lavere elgstamme sammen med et høyrere rovdyrtrykk gir lavere jaktutbytte. Samlet ble det i Elverum felt 337 stk. elg i 2015. (282 østsida og 55 vestsida) Usikkerhet rundt bestandens størrelse og rovdyr vanskeliggjør forvaltningen av elgstammen.
Rovdyrproblematikken. Alle de fire store rovdyrene holder til i kommunen, og alle har sannsynligvis ynglet. Også denne sommer er storfe slått av bjørn i Styggberget. Det er samme individ som slo storfe i 2014. Fellingstillatelse ble først avslått, men deretter gitt etter at ei ammeku ble slått på innmark. Rovviltjaktlaget har vært i aksjon uten resultat. Ulv tok i august lam på innmark i Vestre Hernes.
«Vannområde Glomma», kommunens oppgaver gjennomført jf. plan. Det er ikke igangsatt særskilte tiltak ut over standard overvåking. Vannprøver for badeområdene viser god vannkvalitet.
Fylkesmannen har gitt tilskudd til informasjonstavle til badeplassen ved Bergesjøen om kvartærgeologi, lokalt plante- og dyreliv, Julusavassdraget mv.
Kraftutbygging
Glommen og Lågen brukseierforening (GLB) har søkt om konsesjon til å snu elva Vesle Flisa inn i Osensjøen. Kommunestyret tilrådde ikke tiltaket.
6.7 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø
Dette er det fokusområdet hvor kommunen som tjenesteprodusent har sin absolutt største andel av virksomheten. Tjenester som barnehage-, skole-, helse-, omsorg og sosialtjenester og kulturrelaterte tjenester. Dette omfatter i størrelsesorden 80-90 prosent av det årlige kommunale driftsbudsjettet.
Følgende oppdaterte strategiske planer innen området er vedtatt:
- Folkehelsearbeid i Elverum – 2012-2016.
- Barnefattigdom – Bekjempelse og forebygging – 2013-2016.
- Strategisk plan for NAV i Hedmark – 2015-2020.
- Kommunedelplan: Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv – 2014-2018.
- Integreringsplanen 2015 – 2019 vedtatt i KS 18.juni 2015
Følgende investeringstiltak innen helse og omsorg, er prioritert i perioden 2015-2018:
- Utbygging av Kirkevn 47 til Helsehus samt rehabilitering av Moen sykehjem. Dette er en betydelig investering for Elverum kommune i kommende fireårs periode – se investeringsoversikt.
- Sektor for pleie, rehabilitering og omsorg har flere utbyggingsprosjekter på gang; 12 leiligheter for yngre funksjonshemmede på Vestad, Jotuntoppen – 24 omsorgsboliger for demente og 16 ordinære omsorgsboliger, samt nytt bofellesskap for Sandbakken. Dette arbeidet er tidkrevende og krever tett samarbeid med eiendomsstaben og sektor for Familie og helse.
Faglige utvikling av tjenester innenfor sektor for pleie, rehabilitering og omsorg og sektor for familie og helse:
- Familie og helse jobber mye med å sikre brukermedvirkning, sektoren innfører KOR på systemnivå. KOR sikrer tilbakemelding fra brukeren og hvordan brukeren oppfatter hjelpen som gis fra tjenesteutøveren. Dette sikrer evaluering av gitt tjeneste og brukermedvirkning i tjenestene.
- Tverrfaglig familieteam jobber mot barn, unge og deres familier. Teamet består av fagpersoner fra PPT, helsestasjon, barnevern, familieterapeut, psykisk helsearbeider og psykolog. Tilbudet er et lavterskeltilbud og alle som henvender seg vil få hjelp eller bli henvist til rett instans.
- Barnevernet jobber med rekruttering av nærnettverk. Dette for å gi barn som har behov for å bo hos andre enn biologiske foreldre i en periode, trygghet i sitt vante miljø.
- Barnevernet, tjenestekontoret og enhet for hjemmebaserte tjenester fortsetter arbeidet med å innføre LEAN som metode for kontinuerlig forbedring. Hensikten er å oppnå gode arbeidsprosesser, og flyt i daglig arbeid for å skape bedre og effektiv saksbehandling og tjenesteyting.
- PRO arbeider kontinuerlig med rutiner rundt elektronisk meldingsutveksling mellom kommunen og sykehuset, og mellom kommunen og de fleste fastlegekontor i Elverum. Dette arbeidet bidrar til kvalitetssikring av pasientinformasjon og derved økt kvalitet på tjenesten.
- Arbeid med pasientsikkerhet er høyt prioritert i PRO. Rutiner etter utviklingsarbeid med fallforebygging og legemiddelgjennomgang implementeres, og det jobbes videre med utvikling av kunnskapsbasert praksis for forebygging på to nye områder; urinveisinfeksjoner og trykksår.
- Samhandlingsreformen medfører lovpålagt plikt til kommunal øyeblikkelig hjelp fra 2016, og 6 interkommunale akutt døgnplasser (IKAD) ble etablert på Moen sykehjem 9. november 2015. Tilbudet er for innbyggere i Åsnes, Våler, Stor-Elvdal og Elverum kommune.
Prosjekter og utvikling innen oppvekstområdet:
- Utbygging på Søbakken skole ble ferdig til skolestart 2015. Skolen har kapasitet til å ta hånd om elevtallsøkningen i sentrum frem til ny skole i Ydalir står klar.
- Når det gjelder Lillemoen skole er status pr 31.12.2015 at eiendomsstaben er i gang med planleggingen av en samspillsentreprise, hvor fokuset er å begrense investeringskostnaden som følge av en marginal budsjettramme. Opprinnelig fremmet eiendomsstaben behov for ca 90 mill kr, men dette var det ikke tilstrekkelig økonomi til å finansiere. Eiendomsstaben har således vært nødt til å tenke innovativt, og dette innebærer en utradisjonell entrepriseform hvor entreprenør i større grad tar eierskap til å sikre kostnadseffektive løsninger gjennom prosjektering og bygging. Leverandørdialog ble gjennomført medio desember 2015 med godt oppmøte blant rådgivende ingeniører og entreprenører. Dette danner grunnlaget for videre dialog, prekvalifisering og til slutt samspill om valgt løsning som blir gjenstand for bygging i 2016. Det er fortsatt 30% usikkerhet med hensyn til den økonomiske rammen for prosjektet, men anbudsprosessen i 2016 vil avdekke den faktiske kostnaden.
- Ny skole i Ydalir innebærer stort omfang av koordinering mellom Elverum Tomteselskap og Elverum kommune ved teknisk sektor (planmyndighet) og eiendomsstaben (utbygger). Høsten 2015 er det gjennomført et første arbeidsseminar, hvor hensikten er å sikre en helhetlig utbygging av ny bydel i Ydalir med skoleprosjektet som en vesentlig suksessfaktor for området.
- Arbeidet innenfor utviklingsprosjekter i Elverumsskolen fortsetter, prosjekter som «Læringslyst» som er et flerårig initiativ for å utvikle skolen og bidra til resultatforbedring avsluttes som et felles regionalt prosjekt, men vil danne en mal for det videre arbeid med skoleutviklingen. Utviklingsarbeidet har særlig hatt fokus på utviklingen av lokale læreplaner samt oppfølgig av skolene gjennom «forbedret praksis», et systematisk skolevurderingsarbeid i samarbed mellom PPT og skolekontoret.
- Barnehagene har som følge av kommunens nedbemanningsplan og revidert budsjett vedtatt i mai 2015, er grunnbemanningen i barnehagene redusert med 10,6 årsverk. I tillegg er antall spesialpedagogiske timer og timer til barn med særskilte behov redusert, totalt er bemanningen redusert med 13 årsverk. Det er få kommuner som har så lav bemanning som Elverum. Barnehagene er mer sårbar ved fravær blant personalet. 19 barn fikk ikke tildelt barnehageplass i 2015 på grunn av for få plasser. Det er en risiko for at tilflyttere ikke vil kunne få barnehageplass, noe som er følsomt i forhold til den samlede vekst og utvikling i kommunen.
- «Lek gir Læring» er et 3 årlig kvalitetsutviklingsarbeid i barnehagene i Sør-Østerdal og Våler. Hovedmål med prosjektet er « Å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet ved å utvikle barnehagene som lærende organisasjoner og styrke den enkelte barnehage som læringsarena». Utviklingsarbeidet går etter planen.
Kultursektoren opprettholder arbeidet på forebygging overfor barn og unge samt et stadig mer utviklet og offensivt integreringsarbeid gjennom flyktningtjenesten.
- Enhet forebygging, fritid barn og unge med sine lavterskeltiltak gjennomførte Åpen hall mandager i Elverumshallen og hadde våren 2015 et økende antall besøk, i gjennomsnitt ca. 100 barn og unge hver gang. Disse har vært fysisk aktive sammen på en møteplass med lav teskel for deltagelse. Det har vært en større deltagelse av barn og unge med flyktningebakgrunn. Tilbudet ble stoppet høsten 2015 pga. politisk vedtak om innsparing i enheten. Ungdommens hus og Hernes fritidsklubb har vært godt besøkt gjennom uka og er fortsatt viktige møteplasser for barn og unge. Ferieklubben med et variert program ble gjennomført for 550 barn og unge i skolens sommerferie. Utekontakten har hatt fokus på oppsøkende sosialt arbeid gjennom året og fanget opp utsatt ungdom på ulike arenaer. Oppfølgende team har jobbet tett med ungdom som trenger veiledning og støtte i forhold til ulike livsområder. Fokus er spesiellt rettet mot unge flyktninger og ungdommer utenfor skole, fritidstilbud og arbeid.
- Sommerens Ti på topp ruter ble lagt ut i henhold til plan og turrutene benyttes ofte av både innbyggere og tilreisende.
- Biblioteket har en viktig rolle når det gjelder folkehelse, integrering, innbyggeres tilgang til kunnskap og informasjon – i tillegg til litteratur- og kulturformidling. Biblioteket har hatt arrangementer for både barn og voksne. Alle arrangementene har vært gratis. Biblioteket har i samarbeid med Sør-Østerdal slektshistorielag arrangert «Spør en slektsgransker» med stor suksess. Her har flere fått hjelp og innføring i slektsgransking. Fredagstipset trakk mange tilhørere og har bidratt til samtale og debatt. Over 60 barn deltok på Sommerles, hvor det ble lest over 1000 bøker.
- Kommunen bidro med økonomisk tilskudd til Volumfestivalen, Festspillene, Mart’n, Møteplassen, Anno museene og Festspillene i henhold til avtaler.
- Elverum kulturhus, totalt besøkte 11’306 et kulturarrangement, av disse var 4350 barn. Totalt besøk på kinoen var 50’829 i 2015, her var 12700 barn.
- I henhold til revidert budsjettvedtak mai 2015, har ikke kultursektoren fordelt tilskudd til paraplyorganisasjoner innen idrett, samfunnshus og grendehus eller kulturarbeid innen lag og foreninger. Tilskuddene ble tatt ut av budsjettet for 2015 og 2016, og fases inn igjen i 2017. Dette kan gjøre det vanskeligere å mobilisere frivilligheten til samarbeid i denne perioden. Tilbakemeldinger fra lag og foreninger tilsier at de også mister andre offentlige støtteordninger ved at kommunen ikke bidrar med tilskudd.
Flyktninger og integrering
Flyktninger i arbeid (FIA) har i 2015 vært et samarbeidsprosjekt mellom Elverum Læringssenter, flykningtjenesten og NAV. Prosjektet har vært støttet av IMDI. Det er gjennomført 4 kompetansekurs hvorav det tilsammen var 32 deltakere. Av disse var det 24 som fullførte og mottok kursbevis. Dette er et bedre resultat enn det var tatt høyde for ift. søknaden til IMDI. Etter FIA kurset er det NAV som tar over oppfølgingen av deltakerne. FIA videreføres som en fast arbeidsmetode videre i 2016.
Internasjonalt arbeid
Elverum kommune var på et vennskapsbesøk i Namibia med en delegasjon i mars. En container med utstyr ble også denne gangen levert. Planlegging av internasjonal uke ble igangsatt før sommeren, men budsjettvedtaket mai 2015 førte til et noe lavere ambisjonsnivå med påfølgende lavere aktivitetsnivå.
7 Sektorene og stabenes resultater
7.1 Sektor for pleie, rehabilitering og omsorg
Resultat planer og utfordringer
Det arbeides med ny helse- og omsorgsplan (for alle helse- og omsorgstjenester i kommunen), men planen ble ikke ferdig innen utgangen av 2015.
Det pågår flere små og store utviklingsarbeider i sektoren. Velger her å trekke frem et forprosjekt, med innovasjonstilskudd fra Fylkesmannen, til et forprosjekt for etablering av innsatsteam og hverdagsmestring. Målet er å sette brukere i stand til å bo lengre hjemme. Planlagt oppstart er satt til høsten 2016.
Deltakelse i prosjekt «Du kan bo hjemme lenger enn du tror» i Sør-Østerdal regionen, har hatt fokus på å øke kunnskapsnivået om velferdsteknologi. Prosjektet fortsetter inn i 2016.
Kreftkoordinatorordningen er etablert som en fast ordning, hvor fokus er å styrke samhandling rundt den kreftrammede og deres pårørende, heve kompetansen til personell i helse- og omsorgstjenesten, samt direkte pasient- og pårørendekontakt.
Det har vært fokus på å videreutvikle systemet for risikobasert internkontroll av tjenestekvalitet, som har resultert i at alle enheter gjennomfører lokal risiko- og sårbarhetsanalyse og internkontroll.
Interkommunale akutte døgnplasser er etablert med 6 plasser i samarbeid med Åsnes, Våler og Stor-Elvdal kommune. Plassene er lokalisert på Moen sykehjem i påvente av utbygging av Helsehuset.
Utfordringer 2015
2015 har vært et krevende år med omfattende prosesser rundt nedbemanning, samtidig som det har vært netto tilvekst av nye tjenestemottakere, spesielt under 67 år. Tjenestebehovet er ofte sammensatt og omfattende. Samhandlingsreformen medfører en oppgaveforskyvning, hvor tidlig utskrivelse fra sykehus medføre behov for økt kompetanse for å kunne yte faglig forsvarlige tjenester – både i brukers hjem og institusjon.
Resultater i 2015
Økonomi (1000 kr) | Budsjett | Regnskap | Avvik |
Driftsutgift | 433 212 | 455 062 | – 21 850 |
Driftsinntekt | – 121 242 | – 135 124 | 13 882 |
Finansutgift (hovedsakelig fondsavsetning) | 3 693 | – 3 693 | |
Finansinntekt (hovedsakelig bruk av fond) | -2 384 | 2 384 | |
Netto resultat | 311 970 | 321 247 | – 9 277 |
- Det ble gjennomført nedbemanning av 15 årsverk for å få opprinnelig budsjett i balanse, men netto tilvekst av nye tjenestemottakere og økt tjenestebehov har bidratt til merforbruk. Ordningen brukerstyrt personlig assistanse (BPA) har økt, i tillegg hadde hjemmebaserte tjenester en vesentlig økning i vedtakstimer, som igjen førte til økt innleie for å sikre faglige forsvarlige helse- og omsorgstjenester.
- Inntektene har økt med nesten 14 mill. kroner i forhold til budsjett. Dette er blant annet økt sykepengerefuson, tilskudd til oppbygging og drift av 6 interkommunale akutte døgnplasser ved Moen sykehjem.
Organisasjon | Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 |
Nærvær i % | 91,1 % | 89 % | 90,1% |
Faglig og personlig utvikling – (skala 1 – 6, der 6 er høyest) | 4,2 | 4,8 | 4,2 |
Stolthet over egen arbeidsplass – (skala 1 – 6, der 6 er høyest) | 4,9 | 4,9 | 4,8 |
Nærmeste leder – (skala 1 – 6, der 6 er høyest) | 4,6 | 5 | 5,0 |
Antall brudd på Arbeidsmiljøloven – dagregel (arbeid utover 13 t/døgn) | 80 | 0 | 63 |
Andel høgskoleutdannede innen helse og sosialfag i enhet for personer med nedsatt funksjonsevne. | 30% | 17,6% | |
Andel helsefagarbeidere/hjelpepleiere/omsorgsarbeidere i enhet for personer med nedsatt funksjonsevne | 60% | 60% | |
Andel høgskoleutdannede i institusjonstjenesten | 42% | 42% | 41% |
Andel høgskoleutdannede i hjemmebasert omsorg | 50 % | 50% | 50% |
(Måles på en skala fra 1- 6. Der 6 er høyeste. Nærvær måles i prosent)
- Samlet sykefravær i enheten var i 2015 på 9,9 %. Variasjonen er stor innad i sektoren, dette gjelder også når det gjelder fordelingen mellom korttids- og langtidsfravær. Tallene viser en økning på 1 %.
TJENESTEKVALITET | Resultat 2014 | MÅL 2015 | Resultat 2015 |
TJENESTEPROFIL | |||
Andel plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over | 18,1 % | 18 % | 18,30 % |
Andel plasser i prosent avsatt til tidsbegrenset opphold | 13,2 % | 19,10 % | 16,8 % |
Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens | 19,9 % | 23,00 % | 19,90% |
Antall døgn med overbelegg på institusjon | 148 | 10 | 0 |
Antall UK(utskrivingsklare) betalingsdøgn/døgn | 2,6 | 0,3 | 1,46 |
Andel innbyggere 80 år og over i bolig med helgdøgnsbemanning | 0 % | 0% | 0% |
Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig | 22,00 % | 22,00 % | 22,00% |
- Økning i dekningsgrad fra 18,1 til 18,3 for institusjonsplasser for innbyggere over 80 år skyldes at det er færre innbyggere i denne aldersgruppen i 2015 enn det var i 2014.
Mål og økt andel plasser tilrettelagt for pasienter med demens er ikke oppnådd, da det ikke har vært mulig å styrke bemanning knytte til slike plasser. Andel tidsbegrensede plasser varierer, da enkelte korttidsplasser i perioder er belagt med pasienter som venter på langtidsopphold. - Mål om redusert bruk av UK døgn har ikke vært mulig å nå, noe som skyldes økt press på tjenestene siste 6 måneder i 2015.
BRUKERUNDERSØKELSER HJEMMEBASERTE TJENESTER (skala 1 – 6, der 6 er høyest)
forenklet undersøkelse, etter ønske fra brukerne i 2015. Denne undersøkelsen har måleindikatorer 1-3, der 3 er best. |
Resultat 2014 | MÅL 2015 | Resultat 2015 |
De ansatte utfører arbeidsoppgavene på en god måte | Ikke målt | 2,0 | |
Jeg får den hjelpen jeg trenger slik at jeg kan bo hjemme | Ikke målt | 2,0 | |
Jeg får være med å bestemme hvilken hjelp jeg skal motta | Ikke målt | 1,9 | |
De ansatte behandler meg med respekt | Ikke målt | 2,0 | |
Tjenesten jeg får hjemme gjør at jeg føler meg trygg | Ikke målt | 1,9 | |
De ansatte snakker klart og tydelig slik at jeg forstår dem | Ikke målt | 2,0 | |
Alt i alt, jeg er fornøyd med den hjemmesykepleien jeg får | Ikke målt | 1,9 | |
Alt i alt, jeg er fornøyd med den praktiske bistanden (hjemmehjelpen) | Ikke målt | 1,9 | |
INSTITUSJONSTJENESTEN | |||
Andel beboere i institusjon med aktive tiltaksplaner | 100 % | 100 % | 100 % |
Fallutredning er utført på alle pasienter i hht til prosedyre | 100 % | 100% | 100% |
Ernæringsutredning er utført på alle pasienter i hht til prosedyre | 100 % | 100% | 100% |
Andel pårørende som har fått tilbud om deltagelse på individuelle møter | 100 % | 100 % | |
HJEMMEBASERTE TJENESTER | |||
Ernæringsutredning er utført på alle brukere i hht til prosedyre | 10 % | 100% | 50 % |
Andel brukere i hjemmebasert omsorg med aktive tiltaksplaner | 100 % | 100 % | 90 % |
ENHET FOR TJENESTER TIL PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE | |||
Pårørendeundersøkelse avlastningsbolig – pårørende tilfredshet | Måles i 2015 | 4,6 | |
Individuell plan for beboere i bofellesskap | 100 % | 100% | 100 % |
Alle tjenestemottakere skal ha aktive tjenesteplaner i Gerica som journalføres daglig. | 100% | 100 % | |
Ernæringskartlegging gjennomføres på alle tjenestemottakere i bofellesskap. | 100% | 100% | |
Samsvar mellom bruk av tvang og makt/vedtak 4A, antall avvik | 0,00 % | 0,00 % | 0,00% |
Belegg i bofellesskapene | 100% | 100% | |
FYSIO- OG ERGOTERAPITJENESTEN | |||
Brukere skal vurderes og få behandling innenfor rammene som er satt i prioriteringsnøkkelen for ergo- og fysioterapitjenesten | |||
Rød sone, ant. saker hvor frist ikke overholdes | 0,00 % | 0,00 % | 0 % |
Gul sone, ant. saker hvor frist ikke overholdes | 0,00 % | 0,00 % | 70 % |
Grønn sone, ant. saker hvor frist ikke overholdes | 8,16 % | 0,00 % | 51 % |
Kommentarer
- I 2015 ble det gjennomført forenklet brukerundersøkesle for første gang. Måleindikatorene er endret, og erfor ikke sammenlignbare. Elverum ligger på samme skår som landet, bortsett fra indikator for trygghet i hjemmet (skårer 0,1 under landet).
- Fysio- og ergoterapitjenesten for barn : Her overholdes alle frister i henhold til prioriteringsnøkkel.
- Ergoterapitjenesten for voksne 28 år+: Årsak til at fristene ikke overholdes er sammensatt , men svært mange henvendelser er en av årsakene. Det arbeides systematisk med å finne frem til «smartere» arbeidsmetoder slik at målene nås.
- Mål for ernæringskartlegging i hjemmebaserte tjenester er ikke nådd. Den viktigste årsaken til dette er at det ikke har vært tilstrekkelig personalressurser til å kartlegge 450 brukere av hjemmesykepleien.
7.2 Sektor for skole
Barn og unge er et viktig satsingsområde i kommunen. Alle barn og unge i Elverumsskolen skal ha et likeverdig kvalitativt skoletilbud.
Resultat planer
Læringslyst.
- Formelt sett er prosjektperioden med «Læringslyst» som et regionalt utviklingsarbeid avsluttet. Læringslyst har etablert minstestandarder og strukturer som videreføres i skolene. Vurdering for læring som har vært en satsing i 2015 videreføres blant annet med utvikling av lokale læreplaner. Det har også blitt utarbeidet en felles kommunal mal for hvordan vurderingsarbeidet skal gjennomføres i våre skoler.
- Lillemoen og Melåsberget skoler har sammen med helsestasjonen et felles prosjekt med fokus på å bedre foreldreveiledning blant 1. klasse foreldrene. Dette har ført til at skolen har gjennomført 3 dager foreldre skole med foresatte til de nye 1. klassingene. Dette har vært et positivt arbeid som har gitt de foresatte som har deltatt samt de ansatte i skolen en større kunnskap om hva en kan forvente av hverandre. Foreldreskolen har gitt de som har deltatt en større forståelse av hva som forventes av dem i skolen samt gitt ulike verktøy for å støtte elevenes læring. Dette arbeidet danner nå en mal for hvordan vi vil implementere dette også på de andre barneskolene i Elverum.
- I samarbeid med Høgskolen i Hedmark er det blitt forsket på kroppsøvingsfaget i skolen gjennom prosjektet «Hva er kroppsøving i skolen». Dette har gitt oss viktig kunnskap om hvordan faget oppleves blant våre elever. Elverumsskolen har vært PILOT for denne forskningen som er støttet med midler fra Norsk forskningsråd. Med bakgrunn i denne piloten så blir det, i regi av Høgskolen i Hedmark, gjennomført en landsomfattende forskningsprosjekt. Prosjektet har fått stor oppmerksomhet og rapporten er svært nyttig for oss i det videre arbeidet med å stimulere alle våre elever til livslang bevegelsesglede som er hovedmålet for kroppsøvingsfaget.
- Det foregår et tett samarbeid på tvers av sektorer for å fange opp utsatte barn og unge, familier. Et godt eksempel er familieteamet, forebyggende enhet kultur og fritid, helsestasjon/skole.
- Forsterket enhet på Vestad skole rett mot elever med store sammensatte funksjonshemminger viser seg å være et svært viktig og godt tiltak. Samarbeidet mellom avlastningsenheten Vestly og Vestad skole sikrer at barna får et mer helhetlig tilbud.
- Kulturskolen har arbeidet med «De unges arena» sammen med lærere fra Hanstad skoles ungdomstrinn og Elverum ungdomsskole. Resultatet av samarbeidet er at en gruppe lærere fra Kulturskolen sammen med grunnskolen nå lager ny Lokal læreplan i musikk og Kunst og Håndverksfaget i Grunnskolen. De digitale ferdighetene som elevene skal lære legges inn i ny læreplan. Det er skapt et godt lærernettverk innenfor disse fagene på tvers av EUS, Hanstad og Kulturskolen. Dette samarbeidet vil utvikles videre i arbeidet med lokale læreplan og kompetansedeling på tvers. Skoleåret 2015/2016 er den nye planen prøvd ut på 4 og 7. klassetrinn på Frydenlund skole, med gode resultater. Samarbeidet ønskes videreført, og flere skoler etterspør liknende tiltak.
- Brasstastick er et korps for barn og unge med spesielle behov. Et initiativ ledet av Kulturskolen i samhandling med grunnskolene, Elverum videregående skole og nabokommuner. Dette tiltaket gir barn med spesielle behov en læringsarena der de kan mestre ut fra sitt nivå og skape noe sammen med flere elever. Dette bidrar til god inkludering, læring og livskvalitet for elevene. Tiltaket binder sammen skolehverdagen og fritiden, og tilbudet kan skape mening for denne gruppen barn/unge.
- I samarbeid med Lions i Elverum skal alle lærere på barnetrinnet få kurset «dette er mitt valg». Dette er et viktig holdningsarbeid for å hindre mobbing og anti sosial atferd i Elverumsskolen. Denne skoleringen av lærere startet opp i januar 2015 og fortsetter til alle barneskoler har fått tatt del i skoleringen. Alt går som planlagt og Lions gjort en stor innsats i støtten de gir til dette arbeidet.
- Elverum kommune er et lokalsamfunn med MOT. MOT sine verdier er:
– Mot til å leve – Mot til å bry seg – Mot til å si nei
MOT er godt innarbeidet på Elverum ungdomsskole og Hanstad barne- og ungdomsskole med tilsammen 5 informatører. Programmet er rettet mot ungdomstrinn og videregående skoler. I kultursektor er det blitt utdannet 2 informatører som arbeider aktivt med å føre MOT sine verdier ut i lokalsamfunnet. MOT er et viktig holdningsprogram i arbeidet mot mobbing og antisosial atferd.
Utfordringer
Grunnskolen
- Gjennomgående for svake grunnskolepoeng.
- Lærertetthet – for store grupper av elever per lærerårsverk sammenliknet med landsgjennomsnittet. Lærertetthet på ungdomstrinnet er kunstig høy grunnet 7 prosjektstillinger tildelt statlig og som forsvinner etter skoleåret 2016-17.
- Ulikhet mellom skolene i forhold til læremidler. Det er ulikhet mellom skolene hva utstyr angår.
Skolebygg:
- Hanstad barne-og ungdomsskole trenger sårt rehabilitering. Vestad skole må i løpet av de nærmeste år bygges ut. Skolestrukturen er kostbar i en trang økonomisk situasjon.
Elverum Læringssenter
- Økning i antall elever på grunn av økt bosetting av flyktninger gir ressursmessige utfordringer i form av fysisk plass og lærerkrefter. Skolen har allerede for få klasserom og trenger en rask tilførsel av 2-3 klasserom som hver kan ha plass til 15-20 elever.
Kulturskolen
- Elevtallet i kulturskolen er nå på 396 elever (2012: 560 elever), dette er en nedgang av ordinære kulturskoleelever og det er en konsekvens av nedbemanning over flere år og av 65 % stilling i 2015. Det er lange ventelister særlig på piano og gitar.
PPT
- PPT hadde 11 elever på venteliste ved utgangen av 2015. Tjenesten er sårbar i forhold til fravær i og med at de ansatte har en spisskompetanse som er vanskelig å dekke opp ved fravær. Det er fortsatt mange enkelthenvisninger som krever mye saksutredning, dette er krevende rent ressursmessig.
Logopedtjenesten
- Det er fortsatt stort behov for språktrening, både blant barn og voksne (slagrammede).
- Det har gjennom flere år, blitt varslet om at bemanningen bør økes ut over de to årsverkene vi har til denne tjenesten.
Resultater i 2015
Økonomi (1000 kr) | Budsjett | Regnskap | Avvik |
Driftsutgift | 296 891 | 298 033 | -1 142 |
Driftsinntekt | -56 546 | -60 353 | 3 807 |
Finansutgift (hovedsakelig fondsavsetning) | 0 | 938 | -938 |
Finansinntekt (hovedsakelig bruk av fond) | -75 | -812 | 737 |
Netto resultat | 240 270 | 237 805 | 2 465 |
- Merinntektene forklares med økte refusjoner fra stat (inkl. sykepengerefusjoner), fylke og andre kommuner. Refusjonene gjelder i alt vesentlig lønnskostnader. Merutgiftene forklares hovedsakelig med større vikarkostnader enn budsjettert. Nevnte økte refusjoner reflekterer dette. SFO-brukerbetalinger har gitt merinntekter i størrelse 400.000 kr. i 2015.
I forbindelse med revideringen av 2015-budsjettet i mai måned, ble sektoren pålagt innsparinger på personalsiden. Dette har vært fulgt opp av sektorledelsen.
Organisasjon |
Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 |
Nærvær i % | 94,15 | 94% | 94,73 |
Stolthet over egen arbeidsplass | 4,9 | 5 | 4,9 |
Nærmeste leder | 4,6 | 4,7 | 4,6 |
Faglig og personlig utvikling | 4,3 | 4,5 | 4,0 |
(Måles på en skala fra 1- 6. Der 6 er høyeste. Nærvær måles i prosent)
- Resultatene for 2015 viser seg å være i nærheten av måloppnåelse med unntak av personlig og faglig utvikling. At vi ikke har fulgt opp med styrkingen av videreutdanningen for lærere i 2015 er sannsynligvis en medvirkende faktor til at resultatet ikke står i forhold til målet.
Nasjonale prøver | Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 |
NASJONALE PRØVER, prosentvis andel av elevene som ligger på nivå 1.
MÅL: andelen av elever på nivå 1 på 5. trinn skal ikke overstige 30 % Andelen av elever på nivå 1 og 2 i lesing og regning på 8. trinn skal ikke overstige 30% Andelen elever på nivå 1 og 2 i engelsk på 8. trinn skal ikke overstige 18% Andelen av elever på nivå 1 og 2 på 9. trinn skal ikke overstige 16% |
|||
Nasjonale prøver 5. trinn: Leseferdighet | 20,5% | 30% | 25% |
Nasjonale prøver 5. trinn: Engelsk | 11,8% | 30% | 20.6% |
Nasjonale prøver 5. trinn: Regneferdighet | 12,3% | 30% | 17,8% |
Nasjonale prøver 8. trinn: Regneferdighet | 29,3% | 30% | 30,1% |
Nasjonale prøver 8. trinn: Leseferdighet | 25,3% | 30% | 26,7% |
Nasjonale prøver 8. trinn: Engelsk | 26,4% | 18% | 21.6% |
Nasjonale prøver 9. trinn: Leseferdighet | 17,9% | 16% | 21,6% |
Nasjonale prøver 9. trinn: Regneferdighet | 15,4% | 16% | 16,3% |
- Lesing 5. klassetrinn: Andel elever på nivå 1 i Elverumskolen er 25 prosent. Det er noe svakere enn landssnittet, men godt innenfor målsettingen for Elverum i 2015. Resultatene viser at skolene har flere elever som scorer på nivå 3 enn landet forøvrig.
Regning: Resultatene viser at skolene har nådd kommunens mål med god margin. Resultatet er også bedre enn landssnittet. Vi har også flere elever på nivå 3 sammenliknet med landssnittet. Dette er en svært positiv utvikling.
Engelsk: Også her har vi nådd målet vi har satt på kommunenivå med god margin. Elverumselevene presterer bedre enn landssnittet både på nivå 1 og 3. Skolene har fortsatt for mange elever på nivå 1 i lesing, selv om målet for 2015 er nådd. Nå må målene korrigeres i Elverumskolen, og lesing må få mer fokus i tiden fremover. - Lesing 8. trinn: Skolene har bedre resultater enn hva som er målsettingen i Elverum. Resultatet er også 3,1 prosent bedre enn landssnittet.
- Regning 8. trinn: Resultatet viser at skolene har 0,1 prosent svakere resultat enn hva som er målsettingen, og 0,6 prosent svakere enn landssnittet.
- Engelsk 8. trinn: Skolene har 3,6 % flere elever på nivå 1 og 2 enn hva som er målsatt for kommunen, likevel er resultatet 6,1 prosent bedre enn landssnittet.
- Skolene har totalt sett flere elever som scorer på nivå 3. Hovedmålet videre er å løfte de elever som har mulighet opp fra nivå 1 og 2 til nivå 3. Skolene vet at de elever som scorer på de to laveste nivåene vil ha store problemer i den videre utdanning dersom deres faglig nivå ikke forbedres. Dette er en viktig priorietering for skolene og legge til rette for at disse elevene får undervisningsstøtte som hjelper dem videre i sitt utdanningsløp.
Grunnskolepoeng | Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 |
Gjennomsnittlig grunnskolepoeng økes til 40,5 i 2016 | 38,7 | 40 | 39,9 |
- For 2015 er vi nå kun 0.1 poeng bak målet som ble satt for året og 0,9 poeng bak landssnittet. Likevel er det viktig å påpeke at resultatet for 2015 er en forbedring fra 2014.
Brukerundersøkelse SFO | Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 |
Respektfull behandling | 5,2 | 5,1 | 5,4 |
Resultat for brukerne | 4,9 | 4,7 | 5,1 |
Brukermedvirkning | 4,5 | 4,5 | 4,6 |
- Vi har et resultat i 2015 som er bedre enn de mål som er satt. Vi ligger også over landssnittet på alle punkter. Det er 35% av de foresatte som har besvart undersøkelsen, men det er likevel grunn til å glede seg over de gode resultatene.
Elevundersøkelse (skala fra 1 til 6) | Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 |
Elevundersøkelse 7. trinn: Faglig veiledning (utfordring) | 3,9 | 4,0 | 3,9 |
Elevundersøkelse 7. trinn: Mobbing på skolen | 1,3 | 1,0 | 1,3 |
- Resultatet for faglig utfordring er det samme som for 2014 og 0.1 poeng svarere enn landssnittet og det mål som er satt for 2015.
- Resultatet på spørsmålet om mobbing på skolen er likt med resultatet for 2014 og 0,3 svakere enn målsatt tall. Vi har nulltoleranse mot mobbing og resultatet viser at det er elever som svarer at de blir mobbet på skolen selv om resultatet viser et avvik fra landssnittet med 0,1 poeng. Resultatene blir vurdert grundig ute på den enkelte skole. Der det er mulig å avdekke mobbing blir det igangsatt tiltak i tråd med skolens handlingsplan mot krenkende atferd.
Andre mål i skolen | Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 |
Pc-tetthet /antall elever per pc) | 3,3 | 3,3 | 3,2 |
- I 2015 ble det prioritert innkjøp av maskiner i tråd med de to millioner skolesektor har fått tilført til styrking av IKT. Mange gamle maskiner er nå tatt ut av skolen, derfor har ikke andelen økt noe særlig. Vi har også satset på noe innkjøp av IPad til skolene. Slår vi sammen PC og Ipad så er det 2,7 elever pr. maskin i gjennomsnitt ved utgangen av 2015. Vi følger plan for innkjøp av PC og IPad til elevbruk.
Kulturskolen | Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 |
Andel foresatte som mener at elevene har god utbytte av opplæringen skal ikke være under | ——– | 90% | 87% |
Andel foresatte som mener de får god informasjon av kulturskolen skal ikke være under | ——- | 90% | 77,8% |
- Vi når ikke måloppnåelsen som er satt i målekortet, spesielt på punktet om opplevelsen av god informasjon. Det er første året at kulturskoleundersøkelsen gjennomføres og svarprosenten var dessverre ikke høyere enn 25%. Ledelsen ved kulturskolen vil arbeide aktivt for å høyne svarprosenten slik at undersøkelsen speiler et større antall. Vi tar de svar som har kommet og vil arbeide aktivt for å bedre informasjonen ut til de foresatte.
PPT-tjenesten | Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 |
Andelen elever som får spesialundervisning ihht. § 5.1 er maksimalt 8 % | 8,9% | 8% | 8,8% |
- Vi har fortsatt ikke full måloppnåelse, men vi er på riktig veg med en liten forbedring sett opp mot resultatene i 2014.
Elverum Læringssenter | Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 |
Andel elever i grunnskolen som gjennomfører eksamen i løpet av tre år | ——— | 80% | 100% |
Andelen som består norskprøve A1 skriftlig og muntlig skal være | 100% | 100% | |
Andelen som består norskprøve A2 skriftlig og muntlig skal være | ———- | 70% | 67% |
- Det er gledelig å melde at alle elever i grunnskolen gjennomførte eksamen i løpet av tre år. Det er kun 0,3% som skiller resultat og mål for andelen som består norskprøve A2 skriftlig og muntlig.
7.3 Sektor for barnehage
Resultat planer
Elverum formannskap vedtok 09.04.14, endrede vedtekter for barnehagene med virkning fra 01.08.14.
- Barnehagene i Elverum kommune skal drives i samsvar med Lov om barnehager med forskrifter av 17. juni 2005 nr.64.
- Andre styringsdokumenter er rammeplan for barnehagen, forskrifter og retningslinjer fastsatt av Kunnskapsdepartementet.
- Kommunale vedtak, planer og mål for barnehagesektoren og den enkelte barnehage.
- Barnehagen skal sikre barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og i samarbeid med barnas hjem.
Utfordringer
- Kan ikke tilby barnehageplass på dagen, da det krever at barnehagesektoren til enhver tid må ha ledige plasser og det er det ikke økonomi til. Ca.20 barn var ført på venteliste første halvåret 2015.
- Det er fortsatt barnehager som ikke har tilfredsstillende arbeids-/kontorplasser for pedagogiske ledere.
- I følge barnehagelovens Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, skal barn i barnehagen få oppleve at digitalt verktøy kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Barnehagesektor har ikke økonomi til å investere i digitalt verktøy.
Resultater i 2015
Økonomi (1000 kr) | Budsjett | Regnskap | Avvik |
Driftsutgift | 163 314 | 169 577 | -6 264 |
Driftsinntekt | -19 369 | -23 060 | 3 691 |
Finansutgift (hovedsakelig fondsavsetning) | 0 | 0 | 0 |
Finansinntekt (hovedsakelig bruk av fond) | -63 | -63 | 0 |
Netto resultat | 143 882 | 146 455 | -2 573 |
- Nye forskrifter vedr. inntektsgradert foreldrebetaling og gratis kjernetid (20 timer/uke) medførte både inntektssvikt (ift. budsjett) og økte utgifter/overføringer (inntektsbortfall i de private barnehagene skal dekkes av kommunen). Totale konsekvenser av dette i 2015 ble ca. 700.000 kr.
- Samlede tilskuddsoverføringer til private barnehager ble ca. 5,4 mill. kr. høyere enn avsatt i budsjett. Barnehagenes disponeringer ble forsøkt tilpasset den negative prognosen for året, og sammen med økte refusjonsinntekter, kunne en komme ned til det endelige resultatet på -2,5 mill. kr.
Organisasjon |
Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 |
Nærvær i % | 89,07 | 91 % | 90,17 |
Nærmeste leder | 4,9 | 4,8 | 4,8 |
Stolthet over egen arbeidsplass | 5,1 | 5,3 | 5,1 |
Faglig og personlig utvikling | 5,0 | 4,7 | 4,8 |
- Nærværsprosenten øker, resultater av samarbeid med HMS frisk og reduksjon av langtidsfravær.
- Noe nedgang på medarbeiderundsøkelsen, i forhold til 2014, har ganske sikkert sammenheng med nedbemanningsprossesen som er gjennomført i 2015.
SAMFUNN | Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 |
Antall elever i språkpraksis fra voksenopplæringen | 5 | 10 | 8 |
TJENESTEKVALITET |
Oppholdstimer pr årsverk | 12239 | 12368 | |
Opprettholde 100 % dekning utfra antall søkere | 100% | 100% | 100% |
Antall tilsyn etter §16 i barnehageloven | 4 | 4 | 0 |
BRUKERUNDERSØKELSER (skala 1 – 6, der 6 er best) | |||
Trivsel | 5,2 | 5,2 | 5,2 |
Tilgjengelighet | 5,7 | 5,7 | 5,7 |
Resultat for brukerne | 5,1 | 5,1 | 5,1 |
Respektfull behandling | 5,4 | 5,4 | 5,5 |
Informasjon | 4,8 | 4,9 | 5,0 |
Generelt | 5,3 | 5,3 | 5,2 |
Fysisk miljø | 4,7 | 4,7 | 4,6 |
Brukermedvirkning | 4,8 | 4,9 | 4,9 |
LUS-leseutvikling, % andel barn på nivå 3 i LUS-trappa ved skolestart – tidlig innsats | 91 % | 90 % | 93 % |
Andel skolestartere som mestrer utvalgte ferdigheter innenfor Rammeplanens fagområde kropp, bevegelse og helse – tidlig innsats. | 98 % | 95 % | 97 % |
Øke antall stillinger barnehagelærer | 2 | 3 | 3 |
Samfunn
- Det har vært 8 elever fra Elverum læringssenter i språkpraksis i barnehagene 2015.
Barnehagesektorens mål er 10 elever, men det har vært et mindre behov får språkpraksisplasser i 2015.
Tjenestekvalitet
- LUS: Flere barnehager har 100 % måloppnåelse. Flere barnehager har barn med sammensatte utfordringer språklig og fysisk, så et gjennomsnitt på 93 % måloppnåelse er derfor veldig bra.
- Mestring ferdigheter: Her nås målet med god margin. For noen barn er mestring av ferdigheter en stor utfordring. Et gjennomsnitt på 97 % er ekstremt bra.
- Tilsyn etter § 16 i barnehageloven: Det er ikke gjennomført tilsyn etter § 16 i barnehageloven, grunnet kapasitet og store arbeidskrevende oppgaver i sektoren.
- 3 ansatte er fredigutdannet barnehagelærer i 2015. Målet er nådd.
7.4 Sektor for familie og helse

Resultater – egne fagplaner
- Helhetlig plan for helse- og omsorg , lege og fysioterapi plan er under utarbeidelse,
- For folkehelseplanen har vi delvis måloppnåelse for «Helse og sykdom» via Frisklivssentralen, der cirka 210 personer har benyttet seg av ulike tilbud. Vi har gjennomført 2 røykesluttkurs, 2 Bra Mat-kurs og andre tiltak for forebygging og mestring av livsstilssykdommer, samt helsefremmende tiltak i forhold til gravide og kvinner i barsel. Det har også vært gjennomført et mestringskurs for kreftrammede og livsstilskurs for familier med barn med overvekt.
Utfordringer
- Barnevern. Det er vanskelig å forutse og beregne antall omsorgsovertakelser gjennom et år, da dette er rettsavgjørelser. Bufetat rekrutterer beredskapshjem, fosterhjem og institusjonsplasser, og kommunen kan ikke alltid innvirke på hvor i landet tiltakene blir plassert.
- Psykisk helse. Nedbemanning har gjort det vanskelig å få dekket en turnus med kvalifisert personell, videre er ikke all nedbemanning fullført av forskjellige årsaker.
Resultater i 2015
Økonomi (1000 kr) | Budsjett 2015 | Regnskap 2015 | Avvik |
Driftsutgift | 112252 | 118719 | -6467 |
Driftsinntekt | -26102 | -30870 | 4768 |
Finansutgift (hovedsakelig fondsavsetning) | 0 | 456 | -456 |
Finansinntekt (hovedsakelig bruk av fond) |
630 |
-1335 | 705 |
Netto resultat | 85520 | 86970 | -1450 |
- Enheten hadde merforbruk, som i hovedsak skyldes lavere refusjon ressurskrevende brukere. Det har vært et år med nedbemanning i flere enheter i sektoren, og ikke all innsparing kom i 2015 men får virkning inn i 2016.
Organisasjon |
Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 |
Nærvær | 92,7% | 94 % | 91,3% |
Stolthet over egen arbeidsplass | 4,5 | 4,9 | 3,7 |
Faglig og personlig utvikling | 4,0 | 4,6 | 3,8 |
Nærmeste leder | 4,5 | 4,6 | 3,8 |
(Måles på en skala fra 1- 6. Der 6 er høyeste. Nærvær målt i prosent)
- Resultat for sektoren viser en økning i fravær, og lavere tilfredshet på mål fra ansattundersøkelsen. Det er store variasjoner mellom enhetene, men dette kan være resutlat av nedbemanning som har vært i sektoren i 2015.
Tjenestekvalitet for… | Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 |
… Barnevern | |||
Resultat for bruker (foreldre/foresatte) | * | 5,1 | Ikke målt |
Respektfull behandling (foreldre/foresatte) | * | 5 | Ikke målt |
Fristovertredelse for gjennomgang av meldinger | 4% | 0 % | 0% |
Antall barn i fosterhjem | 32 | 36 | 32 |
Antall barn i institusjon | 9 | 6 | 8 |
Antall barn i beredskapshjem og ungdoms- og familiehjem | 5 | 5 | 5 |
Barn som er fosterhjemsplassert av Elverum skal ha besøk av barneverntj. i h.t. lovens krav, min. 4 g. i året | 60% ** | 100% | 90% |
Barn i fosterhjem skal ha tilsynfører i h.t. lovens krav, som gjennomfører tilsyn min. 4 g. i året | 100% | 100% | 90% |
Barn plassert av Elverum kommune skal ha utarbeidet omsorgsplan i h.h.t. lovens krav | 100% | 100% | 100% |
Barn med frivillige hjelpetiltak skal ha utarbeidet tiltaksplan som evalueres hver 3. måned | 60%** | 100% | 60% |
- Barneverntjenesten har stadig større pågang med nye saker. Tjenesten fyller kravene på de fleste områder, men den største utfordringen er at det mangler tiltaksplaner for flere barn. Dette vil det jobbes fortløpende med for at situasjonen skal bedre. Det ble i slutten av 2015 etablert et eget omsorgsteam i tjenesten som skal stå for oppfølging av fosterhjem. Dette for at alle skal få likt tilbud. Dette har så langt vært veldig positivt. Alle barn har nå tilsynsfører i hjemmet, og barnevernet gjennomfører lovpålagt oppfølging, samt at alle barn har omsorgsplaner.
… Helsestasjon | |||
Respektfull behandling (skala 1 – 6, der 6 er best) | 4,5 | 5,4 | Ikke målt |
Resultat for bruker (skala 1 – 6, der 6 er best) | 4,1 | 4,9 | Ikke målt |
Alle gravide med BMI over 30 får tilbud av jordmor om en ekstra konsultasjon med fokus på livsstil | 100% | Ikke målt | |
Alle barn fra 4 år med begynnende overvekt (ISO-KMI over 25) får tilbud om oppfølging i f.t. helsemyndighetens tiltakskjede | 100% | Ikke målt | |
Alle barn på 3.og 8.trinn med overvekt(ISO-KMI over 25) får tilbud om oppfølging i h.t. myndighetens anbefalinger | Måles ikke. | 100% | Ikke målt |
- Helsestasjonen har gjennom året fått flere nye ansatte grunnet oppsigelse og pensjonsavgang. Dette har medført endringer i arbeidsoppgaver for flere ansatte. Helsestasjonen må levere reduserte tjenester grunnet en totalressurs under normen. Det har vært utfordrende å finne helsesøster vikarer til sykefravær og permisjoner.
… Legevakt | |||
Respektfull behandling: Andel med veldig god/bra veiledning ved telefonkontakt og/eller ankomst | 81% | 100 % | Ikke målt |
Fastleger som deltar i legevaktarbeid (tar legevakter) | 72% | 70 % | 50% |
Antall klagesaker/avvik | 5 | <10 | 6 |
- Vanskelig å rekruttere fastleger inn i vaktkjøring, mange har dessuten fritak pga alder. Mange ønsker ikke kjøre vakt pga allerede travel hverdag med fastlegepraksis.
- 6 klager fra Fylkesmannen i 2015, hvorav ett pliktbrudd. Dette avviket er lukket.
… Psykisk helsearbeid (skala fra 1 – 4, der 4 er best) | |||
Respektfull behandling | 3,7 | 3,9 | Ikke målt |
Resultat for brukeren | 3,4 | 3,5 | Ikke målt |
Brukermedvirkning | 3,4 | 3,5 | Ikke målt |
- Psykisk helse har gjennom 2015 blitt rammet av nedbemanning som følge av strammere økonomiske rammer. Som følge av nedbemanning har man måtte omorganisere enheten, og enheten er nå samlet på ett sted. Prosessene har medført store belastninger for ledere og ansatte, og belastningen har ført til høyt sykefravær. Enheten har fortsatt flere ansatte til omplassering, og som følge av det er det fortsatt flere ubesatte vakter i turnus.
… Miljørettet helsevern | ||||
Tilgjengelighet | 3,7 | 5,2 | 4,0 | |
Avvik fra svarfrist på høringsuttalelser | 0% | 0 % | 0 | |
Tilbakemelding etter tilsyn/befaring | 4 uker | 4 uker | 5 uker |
- Driftes som forventet, ingen avvik, har for få ressurser, rekker ikke alle tilsyn som skulle vært utført etter anbefaling i forskrift og veileder.
7.5 Sektor for kultur
Resultat planer
Plan for idrettsanlegg med fokus på utviklingsmuligheter på Terningen Arena og fylkesidrettsplassen. Uteanlegget på Terningen Arena offisielt åpnet våren 2015. Utvikling av fylkesidrettsplassen er ikke igangsatt, midler til et forprosjekt mangler.
Integreringsplanen, planarbeidet er fullført og vedtatt i kommunestyret 02.06.2015.
Plan for internasjonalt arbeid. Arbeidet er utsatt til 2016.
Utviklingsarbeid i 2015:
- Enhet forebygging, fritid barn og unge gjennomførte «Drop in»-prosjektet. Dette hadde som mål å gi ansatte et tilleggsverktøy for å forebygge frafall i skole .
- Prosjektet Fia ble videreført og blir implementert i Elverum Læringssenter 2016.
- Elverum bibliotek gjennomførte et bruker-til-bruker formidlingsprosjekt i 2014 og 2015 som Nasjonalbiblioteket ga prosjektmidler til. Målet med prosjektet var at bibliotekets brukere skulle formidle til andre brukere, samt at det skulle utvikles forslag til metoder for at slik formidling skulle finne sted. Det er skrevet rapport om prosjektet.
- Videreføre arbeid med ny kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, med fokus på medvirkning og informasjon. Arbeidet omfatter flere deler av sektorens mål og strategier, spesielt de som omfatter å tilby et bredt bredt kultur-, idretts-, frilufts- og fritidstilbud.
- Forebygging fritid barn og unge har kurset 2 personer i MOT arbeid med tanke på etablering av MOT-fritid Ungdommens hus i 2016.
- Sektoren deltar i utviklingsarbeid og stiller med ulik kompetanse i prosesser. Som det kompetansebyggende tiltaket «En region i bevegelse», bistått i arbeidet med utvikling av prosjektet sykkelruter i Solør, Elverum og Åmot, Koordinering av arbeidet med Friluftslivets år 2015, veiledning om muligheter til å søke tilskudd fra andre instanser som Gjensidig stiftelsen, stistiftelsen, Hedmark fylkeskommune. Bistår med råd og veiledning til lag og organisasjoner og har faste møter med paraplyorganisasjonene.
- Sektoren tok et stort anvar i vertskapsrollen for filmatisering av filmen Kongens Nei og har sikret kommunen rettigheter til bruk av filmen i fremtiden.
Utfordringer
- Kapasitet og rehabiliteringsbehov i Elverum svømmehall, slik at det fortsatt kan drives/tilbys svømmeopplæring som er viktig for folkehelse, integrering, samhandling, barn og unge.
- Ha gode fysiske og moderne lokaler til Elverum bibliotek innenfor bykjernen. Biblioteket ligger flott plassert i dag innenfor bykjernen, men det er ikke «gode fysiske og moderne lokaler».
- Helhetlig integrering i Elverum kommune
Resultat 2015
Økonomi (1000 kr) | Budsjett | Regnskap | Avvik |
Driftsutgift | 100 354 | 108 452 | -8 098 |
Driftsinntekt | -40 481 | -42 971 | 2 490 |
Finansutgift (hovedsakelig fondsavsetning) | 0 | 0 | 0 |
Finansinntekt (hovedsakelig bruk av fond) | -363 | -663 | 300 |
Netto resultat | 59 510 | 64 818 | -5 308 |
- Innstramming på drift enslig mindreårige nådde ikke forventet innsparing og introduksjonsprogrammet er en variabel kostnad, inntektskrav på tilskudd 1 og 2 fra IMDI blir overført til de sektorene som yter tilleggstjenester i henhold til tilskuddsmidlene. Kravet til inntjening ble liggende igjen på sektor for Kultur.
Sektoren merinntekter skyldes i hovedsak økning av antall bosatte flyktninger.
Organisasjon |
Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 |
Nærvær i % | 96,39% | 94 % | 95,25% |
Nærmeste leder | 4,9 | 5,0 | 4,7 |
Stolthet over egen arbeidsplass | 4,9 | 5.0 | 4,8 |
Faglig og personlig utvikling | 4,6 | 4,5 | 4,6 |
Tjenestekvalitet enhet for biblioteket | Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 |
Utlån per innbygger | 2,8 | 3,5 | 3,5 |
Antall besøkende per år | 68985 | 83 000 | 76 680 |
- Resultat i henhold til mål i 2015, noe lavere besøk i 2015 enn hva målet var, men det kan ha sammenheng med at biblioteket var stengt i mange uker på slutten av 2014, tar alltid litt tid før besøket er oppe på samme nivå som tidligere.
Tjenestekvalitet kulturhuset | Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 |
Antall besøkende på kulturarrangementer for voksne | 6 705 | 7000 | 6986 |
Antall besøkende på kulturarrangementer for barn | 4 095 | 4000 | 4320 |
Antall besøkende på kino – barn | 13 570 | 10000 | 12700 |
Antall besøkende på kino – fra 11 år og oppover | 32 360 | 38000 | 38129 |
Gjennomsnittlig besøk pr. dag i kantina Elvarheim | 15 | 33 | 27 |
- Vi har gjennomført en brukerundersøkelse i kulturhuset i 2015 som har gitt gode resultater og viser at publikum setter stor pris på Elverum kulturhus.
Tjenestekvalitet fritid med bistand | Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 |
Tilfredse brukere (psykisk helse – skala 1 – 4) Svarprosent 19% | 3,5 | Måles ikke | Ikke målt |
Opprettholde antall timer bistand til brukere som har rettigheter til, og behov for hjelp til å ha en meningsfylt fritid, snitt per måned | 12 | 8 | 12 |
Askeladden, individuelt tilrettelagt arbeid for 14 yrkeshemmede, snitt timer pr. uke. | 12 | 14,75 | |
Sundsvoll aktivitetssenter, individuelt tilrettelagt aktivitet for 10 brukere, snitt timer pr.uke | 15 | 16,15 |
- Brukerundersøkelse gjennomføres annenhvert år.
- Målet for 2015 på bistand på fritid ble satt ned som følge av prosesser rundt økonomisk situasjon i 2015 og ikke gjennomført her. Reduksjon her ble gjennomført med å stopp utgiftsdekning for støttekontakter.
- Askeladdens resultat er høyere da en bruker med BPA gikk over til annet arbeidstilbud. Askeladden har også i perioder elever fra ELVIS med funksjonsnedsetting i arbeidspraksis, språktreningsplasser fra elever via Flyktningetjenesten og arbeidspraksiskandidater via Tunet.
- Sundsvoll har økt gjennomsnitt timer pr uke da brukernes bistandsbehov er varierende og tjenesten har fokus på gruppeaktiviteter der det er gjennomførbart. Elever fra ELVIS med funksjonsnedsetting har «aktivitespraksis» på Sundsvoll.
Tjenestekvalitet enhet idrettshaller og service | Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 |
Brukertilfredshet svømmehallen (1-6) | Ikke målt | 5 | 5 |
Brukertilfredshet Elverumshallen (1-6) | Ikke målt | 5 | 6 |
Antall besøkende per år i Elverumshallen | 300 000 | 300 000 | 300 000 |
Totalt antall brukere Svømmehallen | 70 912 | 80 000 | 78 303 |
Svømmehallen antall besøkende på fellesbad | 15 578 | 19 000 | 14 716 |
Antall deltagere på Jobbsentralen pr uke | 6 | 3 | |
Månedlige oppdrag for hjemmeboende eldre (jobbsentralen) | 150 | 120 |
- Svømmehallen har hatt en jevn nedgang i besøk på fellsbad siden nye Ankerskogen åpnet. I samme periode har slitasjen i svømmehallen blitt mer synlig for de besøkende.
- Målingen av brukertilfredsheten i Svømmehallen hadde veldig lav svarprosent og antas å ikke være representativ.
- Jobbsentralen har hatt redusert bemanning i store deler av 2015, derav noe lavt resultat.
Enhet forebygging, fritid barn og unge | Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 |
Planlagte åpne kvelder i sentrum og bygdene | 254 | 300 | 280 |
Ferieklubb, antall deltakere | 550 | 350 | 550 |
Sommeråpent Ungdommens hus 15 dager | 15 | 0 | 10 |
Åpne dager etter skoletid på Ungdommens hus | 111 | 111 | 111 |
Antall registrerte samtaler Utekontakten | 1370 | 1300 | 1000 |
- Resultater for 2015 preges av politisk vedtak om innsparing med konsekvens ikke bruk av vikar i enkelte tiltak.
Idrett og Nærmiljø | Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 | |||
Antall veiledninger for søknad på spillemidler | 60 | 50 | 40 | |||
Antall møter med informasjon til idrettsråd, samfunnshus og grendehus | 4 | 4 | 4 | |||
Antall styremøter i Elverum Idrettsråd | 12 | 10 | 10 | |||
- Færre nye søknader spillemidler.
- Koordinering av Friluftslivets år 2015. Friluftslivets år ble gjennomført i godt samarbeid med mange aktører.
Flyktningtjenesten | Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 | |||
Antall enslige mindreårige som bosettes (av total-antall) | 6 | 5 | 6 | |||
Antall enslige mindreårige i skole utdanning eller arbeid etter fylte 20 år | 95 % | 100% | ||||
Antall deltagere på introduksjonsprogrammet (varighet ca 2 år) | 63 | 50 | 70 | |||
Prosentandel flyktninger som starter utdanning eller jobb etter avsluttet introduksjonsprogram | 66 % | 50 % | 28,5 % | |||
Prosentandel flyktninger som starter på NAV-tiltak tre år etter bosetting | 33 % | 30 % | Ikke målt 2015 | |||
Prosentandel flyktninger som starter på utdanning eller jobb fem år etter bosetting (ferdig med integreringsfasen) | 80 % | 60 % | 65 % | |||
Antall flyktninger som bosettes + sekundærbosetting eller familiegjenforente | 50 | 35 | 51 | |||
- Økning av antall flyktninger i henhold til politisk vedtak. Dette er grunnen til økningen i antall deltakere på introduksjonsprogram.
- Prosentandel som starter utdanning eller jobb etter avsluttet introduksjonsprogram: FIA er ikke medregnet og utgjør 25 % i tillegg.
7.6 Sektor for teknikk og miljø
Sektoren er lokal forvaltningsmyndighet innenfor flere områder. Herunder bl.a. byggesak, arealplan, kartdata, landbruk, veg og parkering, vann og avløp, eiendomsskatt, naturforvaltning og miljø.
Sektoren drifter, vedlikeholder og utvikler kommunens vann- og avløpssystem, kommunens veier og grøntanlegg, samt driver kommunal maskinell anleggsvirksomhet. Videre utarbeider og forvalter sektoren kommunens egne arealplaner.
Resultat planer og utfordringer
Planlagte aktiviteter i stor grad gjennomført uten avvik.
Utfordringer
Sektoren har tildels meget lave budsjettrammer for drift som i særlig grad rammer vegtjenesten, og generelt gir risiko for underoppfyllelse av administrative krav og for lav takt på administrativt utviklings- og forbedringsarbeid.
Utviklingsarbeid 2015
- Utviklingsarbedet pågår som planlagt og er i all hovedsak i tråd med Handlings- og økonomiplan 2015-2018. Mange av oppgavene fortsetter inn i 2016, bl.a. alle de større planoppgavene. Det er i tråd med overordnet planverk.
- LEAN arbeid er igangsatt på enhet for Byggesak.
Resultater i 2015
Økonomi (1000 kr) | Budsjett | Regnskap | Avvik |
Driftsutgift | 50 946 | 50 706 | 240 |
Driftsinntekt | -31 883 | -33 052 | 1 168 |
Finansutgift (hovedsakelig fondsavsetning) | 2 247 | 3 105 | -858 |
Finansinntekt (hovedsakelig bruk av fond) | -211 | -945 | 734 |
Netto resultat | 21 099 | 19 814 | 1 284 |
- Mindreforbruket for teknikk og miljø indikerer først og fremst meget stram kostnadskontroll. I tillegg har inntektene vist en positiv trend i 2015. Selvkostområdene viser også en positiv utvikling i året.
Resultater i 2015 – Vann og avløp
· Økonomi (1000 kr) | Budsjett | Regnskap | Avvik |
Driftsutgift | 25 092 | 23 599 | 1 493 |
Driftsinntekt | -44 709 | -44 041 | -668 |
Finansutgift (hovedsakelig fondsavsetning) | 0 | 1648 | -1648 |
Finansinntekt (hovedsakelig bruk av fond) | -828 | 0 | -828 |
Netto resultat | -20 445 | -18 795 | -1650 |
- Driftsutgiftene viser god kostnadskontroll, mens inntektene er redusert med bakgrunn i noe lavere forbruk av vann i tillegg til normale variasjoner i tilknytningsgebyrene fra år til år. Det er avsatt til selvkostfond VA.
Organisasjon | Resultat 2014 | MÅL 2015 | Resultat 2015 |
Nærvær i % | 94,6 % | 96 % | 94,2 % |
Stolthet over egen arbeidsplass | 5,0 | 4,5 | 4,9 |
Nærmeste leder | 5,1 | 4,5 | 4,8 |
Faglig og personlig utvikling | 4,6 | 4,3 | 4,6 |
(Måles på en skala fra 1- 6. Der 6 er høyeste. Nærvær måles i prosent)
Tjenestekvalitet | Resultat
2014 |
MÅL 2015 | Resultat
2015 |
|
Generelt krav for alle enheter: | ||||
Antall saker omgjort av Fylkesmannen p.g.a. saksbehandlingsfeil | 0 | 0 | 0 | |
LANDBRUK OG MILJØ | ||||
Ferdigbehandlede lovsaker innen 8 uker | 78 % | 85 % | 86 % | |
Andel næringssaker sendt overordnet myndighet uten mangler | 100% | 100 % | ||
Andel skogfondsaker som behandles innen 1 uke | 75 % | 85% | 80 % | |
Andel nærings og økonomisaker behandlet innen 3 uker | 85 % | 90 % | 85 % | |
AREAL- OG BYPLAN | |||
1.gangsbehandling max 12 uker etter mottatt komplett planmateriale | 100 % | 100 % | 100 % |
BYGGESAK | |||
Gjennomførte tilsyn % av antall byggesaker | 61 % | 20 % | 24,6 |
Overskridelser av saksbehandlingstid som medfører nedsettelse av gebyr | 0 | 0 | 0 |
Andel saker over Byggsøk (digitale søknader) | utgår | 20 % | 23,3 |
Brukertilfredshet snitt, Bedrekommune.no (skala 1 – 6, der 6 er best) | 4,6 | – | – |
VANN OG AVLØP | |||
Kommunale kloakkrenseanlegg, antall avvik fra krav | 0 | 0 | 0 |
Ingen skal være uten vann i mer enn 6 timer | 100 % | 100 % | 100 |
Plassering i tilstandsvurderingen BedreVA (innenfor de -% beste) | 25 % | 10% | 14 % |
Antall avvik fra drikkevannsforskriftene | 0 | 0 | 0 |
Brukertilfredshet snitt, Bedrekommune.no (skala 1 – 6, der 6 er best) | 5,1 | 4,5 | 5,2 |
VEG, PARK OG ANLEGG | |||
Innbyggerundersøkelsen «Ryddighet og renhold på offentlige steder», Bedrekommune.no (skala 1 – 6, der 6 er best) | ikke målt | 4,5 | 4,3 |
GEODATA | |||
Plassering av tiltak innen 3 dager | 100 % | 100 % | 100 % |
Andel eksisterende eiendommer i eiendomsbasen | 97 % | 97 % | 97 % |
Oversittelse av frist etter forskrift Matrikkelloven § 18.3 (16 uker) | 0 % | 0 % | 0 % |
- Gjennomgående god til meget god måloppnåelse på de fleste indikatorene. Driftsrammen for vegtjenesten ble ytterligere svekket for 2015, og innbyggerundersøkelsen indikere nå en tilfredshet på ca 2,8.
Rapportering vann- og avløpsinvesteringer 2015
Tiltak/prosjekter | Tiltak – mill. kr | Kommentar |
Eksisterende ledningsnett: | ||
Søbakken (Mogopvegen,Mosevegen og Søbakkvegen) | 7,475 | Rehab./utskifting |
Grindalsvegen (til Skansen) | 0,365 | Rehab./utskifting/komplettering |
Driftskontrollsystem | 0,653 | Oppgradering av datasystemer |
Hanstad (Ivar Aasensveg) | 2,076 | Rehab./utskifting |
Sentrum (Andreas Kiønigsveg) | 0,259 | Prosjektering og klargjøring |
Diverse mindre prosjekter | -0,289 | Refusjoner og mindre kompletteringer |
sum | 10,539 | |
Utvidelse av forsyningsområdet: | ||
Heradsbygda (Kvithammerbereget og Melåsmoen) | 5,826 | Utvidelse i Heradsbygd |
Hamarvegen | 0,107 | Komplettering og ferdigstillelse |
Nordmotomta (Rehabilitering og nyanlegg) | 2,054 | Rehabilitering og utvidelse |
sum | 7,987 | |
Total SUM | 18,526 |
Investeringsrammen for vann- og avløpsinvesteringer i 2015 var 22 mill. kr. Regnskapet viser et mindreforbruk på 3,474 mill. kr. Deler av dette mindreforbruket skyldes et etterslep på faktureringen fra entreprenøren ved Søbakken skole. Ellers er prosjektene utført tilfredsstillende innenfor rammen av budsjett og fremdrift
7.7 NAV Elverum
Planer og utfordringer
Året viste en markert økning i antallet sosialhjelpsmottagere. Dette gjelder alle kategorier, ordinære, unge under 25 år og minoritet. Dette er en trend som gjør seg gjeldende i kommuner det er naturlig for oss å sammenligne oss med, men også for hele landet generelt.
Arbeidsledigheten har holdt seg stabilt lav i perioden. Det er grunn til å anta at denne vil øke på sikt som en følge av økt konkurranse om de ledige jobbene i innlandet fra de distriktene som opplever nedgang i oljesektoren. Det er et lavt tilfang av industriarbeidsplasser i Elverum og dette vanskeliggjør NAV sine muligheter for å få brukere med lav utdanning og språkutfordringer ut i arbeidspraksis og ordinært arbeid.
Utviklingsarbeid 2015
- IPS-prosjektet fortsatte i hele 2015 med 4 personer ansatt inkludert prosjektleder. Elverum er en av seks prosjekt piloter og vi har svært gode resultater å vise til i overgang til arbeid for deltagerne i prosjektet. 2016 vil være siste år prosjektet går.
- Den vedtatte loven som direkte hjemler aktivitetsplikten trådte ikke i kraft i 2015. Vi har imidlertid tilsatt en aktivitetskoordinator med tiltredelse 1. januar 2016 og innfører fra samme tidspunkt utvidet vilkårssetting for brukere som mottar sosialhjelp ved å tilby aktivitet for sosialhjelp i de forskjellige sektorene i kommunen.
Resultater i 2015
Driftsutgift | 45 558 | 51 741 | -6 183 |
Driftsinntekt | -5 143 | -6 967 | 1 824 |
Finansutgift (hovedsakelig fondsavsetning) | 18 | 167 | -149 |
Finansinntekt (hovedsakelig bruk av fond) | -38 | -260 | 222 |
Netto resultat | 40 395 | 44 680 | -4 285 |
- Sektoren leverte et betydelig forverret resultat i forhold til budsjett. Vi leverte imidlertid i henhold til prognose satt i mars 2015. Årsaken skyldes utelukkende merforbruk på økonomisk sosialhjelp grunnet vesentlig høyere antall brukere enn tidligere år. Vi må tilbake til 2009 med finanskrisen for å se tilsvarende antall brukere på sosiale ytelser. Overskridelsene fordeler seg noenlunde likt mellom stønad til livsopphold, hvor statens satser er veiledende, og bidrag til boutgifter. Når det gjelder prisnivået på utleieboliger ser vi at det har vært en markert økning i de senere år. Det har vist seg vanskelig å skaffe leid bolig innenfor det kostnadsnivået vi i NAV har satt opp som veiledende sats, og dette gir utslag på kostnadssiden. Tilsvarende har boligkostnadene for flyktninger som er innenfor 5 års perioden hatt et høyere nivå enn forutsatt i budsjettet med de samme årsaker.
Organisasjon | Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 |
Medarbeidertilfredshet samlet, NAV Elverum bruker NAV’s sentrale medarbeiderundersøkelse som måler HKI (Human Kapital Indeks). Maks oppnåelige poeng er 30. | 25,4 | 26 | 24,6 |
Nærvær | 91 % | 94% | 87,25% |
- NAV kontoret, kommunal og statlig del, har samlet drevet kontoret med lavere antall ansatte i 2015 enn i 2014. Antall oppgaver har ikke gått tilsvarende ned, for enkelte områder, snarere tvert om. Dette har ført til noe slitasje i organisasjonen med noe høyere sykefravær og redusert medarbeidertilfredshet. Resultatet av medarbeidertilfredshetsundersøkelsen er fortsatt svært godt, selv om vi er under det målet vi satte til oss selv. Slik vanlig er har vi allikevel satt inn tiltak avdelingsvis ut fra de tilbakemeldingene undersøkelsen gir.
- Det er også satt inn ekstra ressurser for å dekke opp sykefravær og forhindre ytterligere fravær i organisasjonen. Vi søker aktivt kostnadsdekning for vikarbruk ved sykefravær innenfor de forskjellige ordningene NAV disponerer.
Tjenestekvalitet | Resultat 2013 | Mål 2015 | Resultat 2015 | |
Antall deltagere i kvalifiseringsprogrammet | 23 | 30 | 29 | |
70 % av deltagere i kvalifiseringsprogrammet (KVP), skal gå over i arbeid eller utdanning | 81 % | 70% | 79% | |
Andel flyktninger som ikke er i arbeidsrettede tiltak og som følges opp av minoritetsveileder, skal ikke overstige 20 %. | 6 % | 20% | 9,7% | |
Antall brukere u/25 som mottar sosialstønad per måned | 50 | 40 | 56 | |
Antall brukere u/25 år som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt og har mottatt sosialhjelp i mer enn 30 dager | 22 | 20 | 23 | |
Andel av brukere med oppfølging av ruskonsulentene som er i behandling/rehabilitering | 87 % | 70% | 77% | |
Andel gjeldsrådgivningssaker som fører til avtale | 83 % | 80% | 90% | |
Antall avsluttede gjeldsrådgivningssaker per mnd | 10 | 10 | 12 | |
Brukertilfredshet. NAV gjennomfører brukerundersøkelser hvert år – brukertilfredsheten måles på skala fra 1 – 6 (der 6 er best) | 4,3 | 4,70 | 4,2 |
- Vi er godt fornøyd med resultatet innenfor kvalifiseringsprogrammet. Antall brukere i programmet kan variere idet dette er en rettighet for alle brukere som faller innenfor kriteriene. Imidlertid har vi en svært god overgang til arbeid og arbeidsrettede tiltak for denne gruppen på 79% året sett under ett. Det gjør dette til et av de mest effektive program NAV har i sin portefølje.
- Minoritetsveileder har en meget god score for den gruppen hun følger opp. Kun 9,7% av brukerne hennes er ikke i arbeid eller arbeidsrettede tiltak i året som gikk.
- NAV har et eget ungdomsteam som følger opp brukere under 25 år tett. De lykkes relativt sett bra idet andelen av brukere på sosialhjelp er lavere i denne gruppen enn de andre brukergruppene, spesielt av de som har sosialhjelp som hovedinntekt. Imidlertid er antallet ungdom med supplerende sosialhjelp over måltallet. Årsaken er at det er generelt vanskelig for enslige, unge, å skaffe seg en rimelig bolig i Elverum og at inntektene da ikke klarer å dekke både livsopphold og bolig.
- Vi er godt fornøyd med oppfølgingen av brukere innenfor rus-området. Ruskonsulentene følger opp i underkant av 60 brukere til enhver tid og 77% av dem er i behandling eller rehabilitering. Kontoret har fra 1. november 2015 kun en ruskonsulent idet den andre gikk av med pensjon.
- Innenfor økonomi- og gjeldsrådgivning har 90% av brukerne fått en løsning i sin situasjon. De resterende 10% er i store trekk brukere som ikke selv følger opp avtaler med gjeldsrådgiver og hvor saken derfor må avsluttes på grunn av manglende medvirkning.
- Vi har en svak nedgang i brukertilfredshet. Dette skyldes mest sannsynlig strengere krav til brukerne om å benytte selvbetjeningsløsninger og lavere bemanning i mottaket av samme årsak. Lengre ventetid i mottaket og redusert åpningstid for drop-in har for noen blitt oppfattet negativt. Vi har prioritert å benytte flere av våre ressurser på å følge opp brukere som har avtalt time med veileder og som vi vet har et oppfølging- og bistandsbehov. Sett under ett er alle brukere tjent med denne måten å prioritere ressursene på.
Under vises en tabell over antallet hovedpersoner som har mottatt økonomisk sosialhjelp måned for måned fra 2009 til og med 2015. Med hovedperson menes hovedforsørger.
ANTALL HOVEDPERSONER PR. MÅNED MED UTBETALING AV SOSIAL- | ||||||||||||
HJELP I ELVERUM | ||||||||||||
ÅR | JAN | FEB | MAR | APR | MAI | JUN | JUL | AUG | SEP | OKT | NOV | DES |
2008 | 237 | 274 | 252 | 311 | 299 | 263 | 274 | 294 | 275 | 280 | 246 | 304 |
2009 | 245 | 277 | 284 | 300 | 287 | 229 | 292 | 227 | 285 | 283 | 245 | 277 |
2010 | 228 | 278 | 278 | 251 | 222 | 268 | 231 | 185 | 224 | 226 | 239 | 240 |
2011 | 176 | 209 | 227 | 212 | 200 | 202 | 158 | 181 | 216 | 166 | 183 | 200 |
2012 | 161 | 196 | 205 | 167 | 179 | 211 | 143 | 186 | 165 | 188 | 219 | 178 |
2013 | 170 | 201 | 238 | 204 | 214 | 195 | 198 | 193 | 180 | 224 | 251 | 211 |
2014 | 210 | 233 | 224 | 227 | 259 | 231 | 248 | 233 | 242 | 252 | 208 | 274 |
2015 | 247 | 243 | 236 | 239 | 211 | 264 | 259 | 217 | 285 | 276 | 243 | 260 |
7.8 Eiendomsstaben
Resultat planer og utfordringer
- Enheten Utleie er fortsatt under ledelse av eiendomssjef på grunn av økonomiske begrensninger. Målsetningen er å tilsette en egen enhetsleder for å sikre tettere oppfølging, begrense nøkkelpersonrisiko og tilrettelegge for at eiendomssjefen kan jobbe mer strategisk med eiendomsutviklingen. Tilsetting av branningeniør avventes så lenge Midt-Hedmarken Brann og Redning bistår vederlagsfritt med risikovurderinger av brannobjekter gjennom sitt tilsynsarbeid.
- Det er jobbet videre med revidering av planer i alle enheter, og renholdsplan basert på Norsk Standard INSTA800 (kvalitetsprofil) er i sluttfasen. I forbindelse med arbeidet har det vært behov for å oppdatere tegningsgrunnlaget for formålsbyggene til DWG-format da renholdsverktøyet Jonathan Clean innebærer digitale tegninger med tilhørende bruk av nettbrett på renholdstrallene (Clean Pilot). Bemanningsplaner er justert parallelt med revidering av drifts- og renholdsplanene, og innebærer at tjenestene er effektivisert ytterligere siden 2014. Dette har bidratt til at det er omsatt cirka 1,5 millioner kroner mer i vedlikeholdstiltak enn vedtatt budsjettramme. Renholdskostnaden er forøvrig redusert med 20 kroner i snitt per kvadratmeter (BTA). Videre er det solgt 12 uhensiktsmessige boliger, hvorav 7 av disse er kjøpt av leietakere (fra leie til eie). Avhendingen har bidratt til reduksjon av vedlikeholdsetterslepet samtidig som det er anskaffet 14 boliger med tilfredsstillende standard (medfinansiert av Husbanken).
- Det ble gjennomført cirka 80% av opprinnelig godkjent vedlikeholdsplan, hvor fokuset er gjennomføring av prioriterte vedlikeholdsetterslep basert på tilstandsvurderinger. En høy gjennomføringsgrad innebærer mindre rom for oppdukkende behov samtidig som tilstanden på bygningsmassen gradvis bedres.
- Årsplan byggeprosjekter representerer et økende investeringsomfang, og er i overkant av hva enheten byggeprosjekter er i stand til å håndtere. Bemanningen er sårbar for fravær og turnover, og dette har bidratt til at framdriften totalt sett for investeringsporteføljen ligger etter målsetningen for 2015.
Utover dette har enheten byggeprosjekter jobbet målrettet og tverrsektorielt med standardisering av kommunal prosjektstyring, og dette har bidratt til at felles prosjektverktøy er utviklet og klart for implementering i 2016.
Resultater i 2015
Økonomi (1000 kr) | Budsjett | Regnskap | Avvik |
Driftsutgift | 30 058 | 42 641 | -12 583 |
Driftsinntekt | -52 901 | -66 693 | 13 792 |
Finansutgift (hovedsakelig fondsavsetning) | 85 | 85 | 0 |
Netto resultat | -22 758 | -23 967 | 1 209 |
- Resultatet for eiendomsstaben viser et budsjettmessig overskudd pålydende 1,209 millioner kroner. Dette er tilsvarende bedre enn rapportert i tertial 2, og skyldes at effektivisert drift/innspart renholds- og driftskostnad i størrelsorden cirka 3 mill kroner ikke er omsatt i økt vedlikehold i sin helhet. Overskuddet er således et positivt bidrag til kommunens samlede driftsresultat.
Organisasjon |
Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 |
Nærvær | 91,8 % | 90 % | 88,8 % |
Nærmeste leder | 4,3 | 4,5 | 4,0 |
Stolthet over egen arbeidsplass | 4,5 | 4,8 | 4,6 |
Faglig og personlig utvikling | 4,6 | 4,5 | 4,6 |
(Måles på en skala fra 1- 6. Der 6 er høyeste. Nærvær måles i prosent)
- Nærværsprosenten er under målsetting, og viser en negativ utvikling fra 2014. Det er som tidligere år innenfor renholdsenheten nærværet er lavest. Mye av langtidsfraværet skyldes fysisk slitasje, kroniske sykdommer, men også psykososiale forhold som er kartlagt via bedriftshelsetjenesten. Dette vil det bli jobbet konkret med i 2016 gjennom blant annet HMS-samtaler med de ansatte, men også forbedring av samarbeidet mellom arbeidsgiver og verneombud/tillitsvalgte for å sikre at avvik blir rapportert tjenestevei som grunnlag for lederoppfølging.
- Nærmeste leder har hatt en nedgang i tilfredshet fra 2014, og antas å ha en sammenheng med blant annet den effektivisering spesielt renhold har vært gjennom i 2015. Dette innebærer innføring av nye renholdsplaner basert på NS INSTA800, hvor det stilles krav til både kvalitet og effektivitet. For å sikre lik ytelse for den enkelte ansatte har det også vært nødvendig å gjøre omdisponeringer mellom brukerstedene, og dette har i seg selv vært gjenstand for frustrasjon som kan ha nær sammenheng med tilfredsheten med både nærmeste leder og overordnet ledelse. Fokus på nærhetsledelse opprettholdes, og det jobbes målrettet med å forbedre tilfredsheten allerede i løpet av 2016. Stolthet over egen arbeidsplass samt faglig og personlig utvikling er forøvrig tilfredsstillende og noe bedret i løpet av året.
ØKONOMI | Resultat 2014 | MÅL 2015 | Resultat 2015 |
Økonomi byggeprosjekter i hht. årsplan | 97 % | 100 % | 92 % |
Framdrift byggeprosjekter i hht. årsplan | 73 % | 100 % | 71 % |
Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i % av samlede netto driftsutgifter | 9,00 % | 8,0 % | 9,3 % |
Korrigerte brutto driftsutgifter til vedlikehold av kommunale bygg per m2 | 128 | 100 | 108 |
Samlet arealer for førskolelokaler i m2 pr. innb. 1-5 år | 6,5 | 6 | 6,5 |
Samlet arealer for skolelokaler i m2 pr. innb. 6-15 år | 15,6 | 15 | 16,7 |
SAMFUNN | |||
Reduksjon i energiforbruket i kommunale bygg ift. Referanseårene 2009 – 2010. Korrigert i forhold til utetemp, areal og brukstid | -21 % | -21 % | -24 % |
TJENESTEKVALITET | |||
I hvilken grad er du fornøyd med driftsteknikers evne til å løse avtalte oppgaver | 4,6 | 4,5 | 4,8 |
Opplever du at tjenestene renholdstjenesten yter er iht avtalt kvalitet (internhusleiemodellen/driftsavtalen) | 4,1 | 4,5 | 4,5 |
Hvor fornøyd er du med oppfølgingen av dine henvendelser til eiendomsstaben? (eiendomssjef, enhetsledere, teamledere) | 4,3 | 4,5 | 4,4 |
Hvor fornøyd er du med vedlikeholdsarbeid utført av eiendomsstaben | 4,2 | 4,5 | 4,2 |
I hvilken grad mener du (som har bestilt et byggeprosjekt) at byggeprosjekter er utført i hht. politiske vedtak | 4,1 | 4,5 | 3,7 |
Hvor fornøyd er du med eiendomsstaben sine samlede leveranser | 4,3 | 4,5 | 4,3 |
- Økonomien i byggeprosjektene henger sammen med framdrift, men er hensyntatt i revidert budsjett som gjenspeiler årsriktige investeringsbeløp. Dette som grunnlag for angitt måloppnåelse, hvor det er rapportert særskilt for det enkelte prosjekt.
- Framdriften på byggeprosjekter er fortsatt en vesentlig utfordring. Dette har sammenheng med den sårbare og kritiske bemanningssituasjonen innen enheten byggeprosjekter, hvor konkurransen med det private næringsliv om prosjekt kompetanse har bidratt til turnover. For 2016 vil enheten bli styrket ytterligere med 1 prosjektleder, samt at det vurderes å utlyse rammeavtale for prosjektlederstøtte. I tillegg blir det avgjørende å begrense investeringsporteføljen fram mot 2020 for å sikre at allerede vedtatte prosjekter blir ferdigstilt og gjennomført på en forsvarlig og kostnadseffektiv måte.
- Arealeffektiviteten i skolelokaler ligger over målsetning som følge av at paviljongene ved Søbakken skole er valgt videreført for å takle veksten i påvente av ny skole i Ydalir. Likeledes er det potensiale for å ha flere barn i førskolelokalene, men dette betinger tilhørende økt bemanning.
- Driftsutgiftene til vedlikehold av kommunale bygg ligger for lavt i forhold til sunn kommuneøkonomi, men er noe høyere en vedtatt budsjettramme skulle tilsi. Dette har sammenheng med at effektivisert drift har frigjort midler i størrelsesorden 1,5 millioner kroner til økt vedlikeholdsproduksjon. Det er imidlertid behov for mer midler til vedlikehold for å kunne redusere behovet for rehabiliterings- og investeringsprosjekter på sikt. Sunn kommuneøkonomi tilsvarer minimum 170 kr/m2.
- Andre driftsåret av Elverum sin EPC-avtale ga meget godt resultat. Samlet for hele 2015 viser de temperaturkorrigerte tallene at reduksjonen utgjør 3 % mer enn den garanterte innsparingen.
- Samlet opplevd kvalitet på tjenestene fra eiendomsstaben er på tilsvarende nivå som i 2014, mens tilfredsheten med renhold og drift er vesentlig forbedret og over målsetning. Enheten byggeprosjekt opplever derimot en kraftig nedgang i tilfredsheten, fra 4,1 til 3,7. Dette har med stor sannsynlighet sammenheng med forsinket framdrift jfr. første kulepunkt.
7.9 Økonomistaben

Resultat planer
Økonomistaben har ikke direkte ansvaret for noen av kommunens overordnede planer, men er bidragsyter til gjennomføring av øvrige sektorer og stabers arbeid med disse.
Økonomistaben har ansvar for funksjoner som økonomiplan, årsbudsjett, lønn, regnskap, skatteregnskap og skatteinnfordring, kommunal innfordring og innkjøp. Staben skal være en servicefunksjon både for politikere og hele kommunens administrasjon, samtidig som lover, forskrifter og offentlig rapportering på alle disse områdene skal tilfredsstilles. I tillegg leverer avdelingen tilsvarende tjenester til MHBR IKS, SØIR-selskapene, Terningen Arena Idrett og Kultur as, Terningen Arena Idrett og Kultur Drift AS og Kirkelig Fellesråd mot betaling, og man deler og drifter i tillegg ERP-systemet med Elverum kommunale pensjonskasse.
Innenfor kommunens økonomiforvaltning har det vært arbeidet systematisk rutineutvikling og effektivisering for å kunne gi rom for økt støtte til ledere i øvrige sektorer og staber, samt å kunne overholde fastsatt frister for årsregnskap og årsberetning. Dette er nødvendig ved siden av de mer rutinemessige oppgavene knyttet til regnskap, lønn, reskontri og fakturering for å nå de fastsatte mål.
Vi har fortsatt funksjoner i vårt økonomisystem Agresso innenfor de moduler som benyttes for å kunne sette opp og ta i bruk flere funksjoner innen fakturering, kundereskontro, hovedbok, økonomiplan, årsbudsjett, leverandørreskontro med skanning av leverandørfakturaer, lønn, anleggsmodul og investeringsmodulen som vil lette arbeidet for øvrige sektorer og staber.
I tillegg ønsker vi å legge til rette for å kunne ta i bruk innkjøpsmodul og kontroll med bruken av våre innkjøpsavtaler. Det har i 2015 ikke vært kapasitet til å arbeide systematisk med dette som følge av reduserte ressurser som følge av innsparinger.
Innfor skatt og kemnerfunksjonen har vi hatt en del vakanser, og når enheten nå er fullt bemannet, vil man i tillegg til de løpende oppgavene også måtte konsentrere seg om oppgaver som nå har vært nedprioritert. Dette er nødvendig for å nå de mange krav skattemyndighetene setter til enheten.
- Innrapportering av lønn- og skattedata månedlig (A-melding) satt i drift 01.01.2015 i henhold til plan.
- Vi har driftssatt mottak av elektroniske fakturaer på EHF-format slik staten krever, og samtidig tilrettelegge for bruk av e-faktura mot våre privatkunder og bedrifter fra november.
- Sluttført arbeidet med innføring av investeringsmodulen og dette har bidratt til at vi i år kunne avslutte årsregnskapet til frist 15/2. Men det gjennstår fortsatt å utnytte alle funksjoner spesielt i forhold til likviditetsstyring knyttet til investeringsprosjektene.
- Bruk av timeregistering av bruk av personell og maskiner i både investering og drift er har ikke kunnet prioriteres i 2015.
- Effektivsering av rutiner og forvaltning rundt internhusleiemodellen er gjennomført sammen med eiendomsstaben. Og vi ser flere muligheter for effektivisering også fremover.
- Arbeid med å effektivisere innkjøp/avrop på rammeavtaler har ikke kunne gjennomføres pga. ressurssituasjonen.
- Arbeid med elektronisk innkjøp/avrop på rammeavtaler har ikke kunne gjennomføres pga. ressurssituasjonen.
- Oppgradering av Agresso-installasjonen ble fremmet som egen investeringssak og oppgradering av servere, styresystemer for servere, databasemotor og Agresso systemversjon ble gjennomført i november.
Utfordringer
Staben har i flere år hatt et mindreforbruk som har vært tiltenkt utvikling av rutiner knyttet til konomisystemet, disse avsetningene har på grunn av årsresultatene blitt strøket. I tillegg har man måttet ta innsparinger i nettorammen som har vært håndtert ved å øke eksterne inntekter fra oppdrag som et alternativ til å gjennomføre reduksjoner av bemanningen. Dette gjør at man har opprettholdt sikring av funksjonene i forhold til sykefravær, men nå er denne rasjonaliseringsmuligheten brukt opp og det synes ikke mulig å øke eksternt salg uten at kapasiteten økes tilsvarende.
Økonomisjefen er bekymret for at den stramme ressurssituasjonen medfører at man ikke har ressurser til å gjennomføre innterne utviklingsprosjekter, som ville lette arbeidet for øvrige sektorer og staber, samt har i seg et betydelig potensiale for rene økonomiske innsparinger.
Resultater i 2015
Økonomi (1000 kr) | Budsjett | Regnskap | Avvik |
Driftsutgift | 21 228 | 21 535 | -306 |
Driftsinntekt | -3 761 | -4 590 | 829 |
Finansutgift | 0 | ||
Netto resultat | 17 467 |
16 945 |
523 |
- Driftsutgiftene er 306 tusen kroner høyere enn budsjettert, noe som skyldes konsulentutgifter til oppgradering og oppstart av nye selskaper.
- Samtidig er driftsinntektene nær 830 tusen kroner over budsjett, og stabens netto mindreforbruk på 523 tusen kroner går inn i dekning av andre sektorer/stabers merforbruk.
Organisasjon | Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 |
Nærvær i % stab | 93,00 % | 96,00 % | 91,78 % |
Stolthet over egen arbeidsplass | 4,8 | 4,8 | 4,9 |
Faglig og personlig utvikling | 3,9 | 4,5 | 4,0 |
Nærmeste leder | 5,1 | 4,5 | 4,9 |
- Staben oppnådde ikke målene for nærvær i 2015, noe som skyldes fortsatt høyt langtidsfravær som økonomisk dekkes av sykepengerefusjon og fødselspenger. Korttidsfraværet i staben er lavt på 1,8 %.
- Øvrige måltall nås eller overgås, men vi skårer fortsatt lavt på «Faglig og personlig utvikling» som følge av løpende innsparinger på utgifter til kurs og konferanser.
Tjenestekvalitet for… | Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 |
Økonomiske rapporter gir et korrekt bilde og er levert til avtalte tider – ledere | 4,4 | 4,5 | 4,6 |
Tilfreds med økonomiske analyser – ledere | 4,3 | 4,5 | 4,4 |
Opplever økonomiavdelingen som serviceinnstilte og fleksible | 5,0 | 4,5 | 5,1 |
Avvik vedr. tidsfrister og feil i leverte terminoppgaver til skatteetaten | 0 | 0 | 0 |
Tidsfrist for ferdigstillelse av kommuneregnskapet | 11.mar | 15.feb | 15.feb |
Forbehold i revisjonsberetning for kommuneregnskapet | 2 | ingen | Ikke kjent |
Andel av totalt utestående kommunale krav > 90 dager | 17 % | 25 % | 16,1 % |
Uavklarte leverandørfakturaer > 90 dager | 2,8 % | 0 % | 0,9 % |
Refusjonskrav sykepenger eldre enn 90 dager | 70 % | 30 % | 91,3 % |
Prisreduksjon kjøp varer/tjenester ved styrking av innkjøpsfunksjonen | Ikke målt | 3 % | Ikke målt |
Pålegg i rapport etter stedlig kontroll av skatteregnskapet | 0 | 0 | 0 |
Andel av kommunens arbeidsgivere hvor regnskapskontroll er gjennomført(Norm for plan er 5% av arb.givere) | 100 % | 100 % | 100 % |
Mål for innbetalt restskatt 2013 fastsettes av skattemyndigheten i desember 2014.
Innbetalt restskatt, person, siste år av sum krav |
95,2 % | 94,2 % | 95,4 %* |
- Staben leverer på eller over mål på svært mange av områdene, og forbedrer også sine resultater.
- Regnskapet ble for første gang på mange år levert til fastsatt frist, noe som i stor grad skyldes gode avstemminger gjennom året og innføring av investeringsmodulen som har lettet arbeidet i årsoppgjøret.
- For refusjon sykepenger eldre enn 90 dager går andelen opp. Dette skyldes at vi har god kontroll på oppfølging av løpende krav og tilfredsstillende kontroll på restansene her. Total restanse har gått ned fra ca 22,2 mill kroner til 13,2 mill kroner. Mens det ligger krav fra 2010 – 2011, hvor både kommunen og NAV har hatt utfordringer med omlegging av systemer. Her pågår det et løpende prosjekt sammen med avregningsenheten i NAV for å få klarert disse kravene. Staben har som mål å få avsluttet dette arbeidet i løpet av 2016.
7.10 Service- og IKT-staben

Resultat planer
Staben har ansvar for kommunens plan for samfunnssikkerhet og beredskap. Uke 3 var kommunens beredskapsuke. Alle hovedplaner ble gjennomgått og oppdatert. I tillegg har sektorer og enheter utarbeidet tiltakskort for å møte de ulike krisesituasjonene. Beredskapsuka ble avsluttet med en skrivebordsøvelse med observatører fra fylkesmannen tilstede. Beredskapsøvelsen i regi av fylkesmannen ble gjennomført i november. Hensikten var å styrke kommunens evne til å håndtere katastrofer eller kriser som er aktive eller under utvikling, begrense skadevirkningene og bevisstgjøre kommunens kriseledelse.
Prosessen med utarbeidelse av en felles kommunikasjonsstrategi er i gang. Kommunen har ikke tidligere hatt en slik overordnet strategi og det er viktig med en bred prosess – slik at vi fremstår som en kommune.
TAK på eget liv – boligsosialt utviklingsprogram har også i 2015 gjennført tiltak i henhold til vedtatte handlingsplan for året. Programmet avsluttes pr 31.12.2015. Sluttanalysen gjennomføres innen utgangen av juni 2016. Denne blir et viktig grunnlag for en boligsosial strategiplan.
Attraktivitetsprosjekt i samarbeid med Åmot kommune. Prosjektet har som mål å øke attraktiviteten til Elverumsregionen slik at flere velger å bosette seg her. Fremdrift og resultater, se kapitellet «Elverums rolle i Innlandet».
Utfordringer
- Ressurser til å håndtere langsiktige utviklingsoppgaver i tillegg til ordinær drift og «kriser». Utfordringen er hele tiden å finne den rette balansen mellom utvikling og drift.
- IKT /digital- kompetanse og forståelse i organisasjonen, behov for stort fokus på nettopp kompetanse for å møte kravet om digitalkommunikasjon med innbyggerne våre. Helhetlig strategi for dokumentflyt for alle sektorer/staber/enheter.
- Tid til å jobbe proaktivt – både på kommunikasjon og IKT – blir involvert for sent, krever mye samarbeid på tvers.
- Nå «alle» med riktig informasjon i dagens «informasjonssamfunn».
- Enhetlig og helthetlig mediehåndtering og kommunikasjon, bedre til å kommunisere riktig forventningsnivå.
- Ressurser til moderne løsninger – mobileløsninger – skyløsninger.
Resultater i 2015
Økonomi (1000 kr) | Budsjett | Regnskap | Avvik |
Driftsutgift | 17585 | 20757 | -3 172 |
Driftsinntekt | -3037 | -6391 | 3 354 |
Finansutgift (hovedsakelig fondsavsetning) | |||
Finansinntekt (hovedsakelig bruk av fond) | |||
Netto resultat | 14 548 | 14 367 | 182 |
- Store økninger av stabens inntekter, er fordi mye av innkjøp på utstyr og leverandørtjenester viderefaktureres kommunale og interkommunale selskaper og interkommunale samarbeid (GIS, legevakt og PPT)
- Service- og IKT-staben bidrar med 182.000 kroner til dekning av merforbruk i andre sektorer.
Organisasjon | Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 |
Nærvær i % | 96,60 % | 95% | 89,8% |
Stolthet over egen arbeidsplass | 4,8 | 4,8 | 4,8 |
Faglig og personlig utvikling | 4,7 | 4,5 | 4,3 |
Nærmeste leder | 4,5 | 4,5 | 4,7 |
- Organisasjonen har gjennom året vært i endring og utvikling for å møte innbyggermes forventinger om en digital kommune. Seminarer for å i vareta den enkeltes mulighet for medvirkning i endringsarbeidet og speselt fokus på hvordan dette påvirker arbeidsmiljøet, prosessen fortsetter inn i 2016.
Tjenestekvalitet | Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 |
SERVICEKONTOR OG DIGITALT DOKUMENTSENTER | |||
Forbrukerrådets kåring av kommunens service overfor innbyggerne- rangering/plass blant Hedmarks kommunene | Ikke testet | 4 plass | Ikke målt i 2015 |
Postlista på nett innen kl. 15.00 hver dag | 98% | 96 % | 94% |
Opplever 1. linjetjenesten som nyttig, serviceinnstilte og fleksible | 4,8 | 4,5 | 4,9 |
KOMMUNIKASJON | |||
Medarbeiderdagen – fornøyde ansatte | ja | 4,5 | Redusert tilbud |
Brukertilfredshet målt i innbyggerundersøkelsen – internett | 4,4 | 4,5 | 3,9 |
Brukertilfredshet målt i innbyggerundersøkelsen – sosiale medier | 4,4 | 4,5 | 4,1 |
Difi kåring – kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder – antall stjerner | Ikke målt | 5 | Ikke målt i 2015 |
Kommunikasjonsstrategi – utarbeidet og vedtatt i hht planstrategien | Nei | ja | Nei |
Nytt intranett/intern kommunikasjonsverktøy/lagring/sikkerhet | Nei | ja | Nei |
IKT DRIFT | |||
Opplever brukerstøtte som tilgjengelig og nyttig på mail | 5,0 | 4,5 | 5,1 |
Oppetid for servere, nettverk og fellessystemer (måles i tidsrommet 08.00 – 22.00, 7 dager i uka) oppetid = 5096 timer | 99,4% | 99% | 99,8% |
Opplever IKT brukerstøtte som tilstrekkelig | 5,0 | 4,5 | 5,1 |
Opplever IKT-drift som serviceinnstilte og fleksible | 4,9 | 4,5 | 5,2 |
Andre Prosjekter | |||
Beredskap – minimum en skrivebords øvelse i kommunens kriseledelse pr år | Flyttet til uke 3 i 2015 | 100% | 100% |
BoSo: Antall husstander uten eid eller leid bolig | 31 | 35 | 7 |
BoSo: Antall husstander som har fått hjelp med startlån – fullfinansiert | 69 | 64 | 66 |
Boso: antall husstander med fare for å miste boligen | 11 | 15 | 3 |
- Høyt fravær er en av flere årsaker til at det ikke har vært mulig å nå målet om å få dagens post digitalisert og ut på postlista samme dag innen kl 15.00.
- Gode tilbakemeldinger på brukerundersøkelsen når det gjelder tjenester fra staben også i år.
- Målene for innbyggertilfredshet for tilgjengelig informasjon på kommunens nettsider og sosiale medier er ikke nådd. Dette er det tatt tak i og ny portal med langt flere digitale tilbud til innbyggerne er under utvikling.
- BoSo – Programmet i samarbeid med husbanken, viser resultater og betydelig bedring i forhold til bostedsløse og de som står i fare for å miste boligen. Tildelingsteamet (tverrsektorielt), er løsningsorienterte. Tilbudet om midlertidig bolig gjør at bostedsløse fanges opp tidlig. Bistand og gode støttetjenester/oppfølging fra boligkontoret, viser at svært mange får hjelp til kjøp av egen bolig ved hjelp av startlån. Sammenlignet med andre kommuner i samme størrelse er vi på topp.
Digitalisering av kommunen er forventningen fra innbyggere, næringsliv og organisasjoner. Digitale tjenester skal etableres på en felles plattform. Store oppgradering på både nett og serverpark er gjennomført. Løsninger for digital post til/fra innbyggere, er startet og kjernesystemet er innstallert, testing/implementering vil skje starter i 2016. Prosessen med utvikling og implementering av ny internettløsning er i gang.
7.11 Personalstaben
Resultater planer
Utviklingsarbeid i personalstaben i 2015:
- Dette arbeidet er i gang, men vil bli bearbeidet og ferdigstilt i 2016. Resultatet utarbeides i samarbeid med organisasjonene og det politiske miljø. Kommunen deltar også i et nettverk rundt temaet i regi av KS.
- Kompetansestatus og GAP-analyser. Arbeidet med stillingsbeskrivelser og CV-er har vært prioritert i 2015. Omstilling og endring vil gi utfordringer til bl.a. egne systemer for interne kvalifiseringsprogrammer, enten alene, eller sammen med eksterne partnere/utdanningsinstitusjoner. Kompetansestrategien utarbeides videre i kombinasjon med ny medarbeiderundersøkelse (10-faktor) og arbeidsgiverpolitikken.
- Det utarbeides ulike prognoser for å se omfanget av avgang/pensjonering for de kommende år innenfor sektorer og innenfor yrker, samt behov for ny kompetanse. I tillegg jobbes det med ulike scenarier for framtidig utvikling og endring i arbeidsmarkedet. Dette for å skape robuste strategier og planer.
Resultater i 2015
Økonomi (1000 kr) | Budsjett | Regnskap | Avvik |
Driftsutgift | 13 014 | 12 321 | 693 |
Driftsinntekt | -497 | – 1 828 | 1 331 |
Netto resultat | 12 517 |
10 493 |
2 024 |
- Personalstaben leverer et betydelig positivt reultat tatt stabens størrelse i betraktning. Årsaken til dette er svært streng kostnadskontroll og økte refusjonsinntekter. Det har også i perioder vært kjørt med lavere bemanning enn planlagt. I tillegg er ca. 1/3 innsparing av felles kompetansemidler. Denne besparelsen kommer i tillegg til kuttene i kompetansemidler som ble gjennomført i forbindelse med budsjettrevisjonen i mai.
Organisasjon | Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 |
Nærvær i % personalavdelingen | 92,90 % | 94,00 % | 94,20% |
Stolthet over egen arbeidsplass | 4,7 | 4,5 | 4,9 |
Faglig og personlig utvikling | 5,2 | 4,5 | 5,0 |
Nærmeste leder | 4,5 | 4,5 | 4,3 |
Tjenestekvalitet | Resultat 2014 | Mål 2015 | Resultat 2015 |
Tilfreds med faglige råd i arbeidsgiver- og personalspørsmål | 4,9 | 4,5 | 5,3 |
Personalavdelingen som initiativtaker til forbedringer og utvikling av organisasjonen | 3,8 | 4,2 | 4,7 |
Opplever personalavdelingen som serviceinnstilt og fleksibel | 4,9 | 4,5 | 5,3 |
Gjennomføre revisjon av lønns politisk plan og forhandlingsmodell for å underbygge rekrutteringsstrategien | OK | Hovedoppgjør 2016 | |
Gjennomføre GAP-analyse kompetansenivå kontra -krav. Status for kommunen | Ikke ferdig | utgår | |
1200 fast ansatte med kompetanseprofil ila 2014 | Ikke sluttført | Ja | 1350 stillingsbeskrivelser
1113 CV-er |
Utarbeide 1. versjon rekrutteringsstrategi målt opp mot fremtidig behovsanalyse | Utsatt 2016 | ||
Antall elevdager kompetansetiltak arrangert direkte via rådgiver personal | OK | 500 | OK |
Personalstaben opplever en svært høy score på den interne brukerundersøkelsen. Dette tror vi er resultatet av langsiktig arbeid og bevisst rekrutteringsstrategi. Staben er velfungerende og har høy relevant kompetanse. Utfordringene ligger i sterkt begrensede ressurser. Stabens mål er å framstå som en viktig partner for kommunen i arbeidet med den overordnede måloppnåelse ved å jobbe strategisk med HR (Human Resource). Elverum kommune skal være en svært attraktiv arbeidsgiver med et godt omdømme.
7.12 Samfunnsutviklingsstaben
Resultat planer
Samfunnsutviklingstaben har særskilt ansvar for å påse at kommunens planverk er oppdatert i henhold til kommunal planstrategi. Staben har bidratt i planprosesser gjennom 2015: 1. Byplan for Elverum (pågår), 2. Helse- og omsorg i Elverum 2016-2020 (pågår), 3. Integrering i Elverum 2015-2019 (godkjent 02.06.2015), 4. oppstart av strategisk plan for oppvekst i Elverum (pågår), 5. Hovedplan vann og avløp 2015-2014 (godkjent 30.09.2015).
Utfordringer
Stabens begrensede kapasitet gjør at planprosessene ikke kan følges så tett og intensivt som de burde for å få optimal effekt ut av disse som vesentlig bidrag til kommunens styringssystem. Likeledes er behovet for juridisk bistand både i kommunal tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling og i saker av forskjellig art overfor innbyggere m.v. stadig større enn kapasiteten. Begge disse forhold krever streng prioritering
Resultater i 2015
MÅLEKORT Samfunnsutviklingsstaben | Resultat 2014 | MÅL 2015 | Resultat 2015 |
TJENESTEKVALITET | |||
Antall Gjennomførte eksterne arrangementer/temamøter | 15 | 3 | 5 |
Antall gjennomførte bedriftsbesøk | 9 | 10 | 5 |
Gjennomføring av planprosesser i henhold til planstrategi | 75% av planstrategi | 60% av planstrategi er gjennomført |
Samfunnsutviklingsstabens virksomhet inngår som en del av rådmannskontoret hva angår budsjettramme, og spesifiseres derfor ikke med egne økonomitall. Det er gjennom året holdt et begrenset aktivitetsnivå på den delen næringsutviklingsarbeidet som er direkte knyttet til kommunens organisasjon, dette som følge av at næringssjefen ¾ av året har vært ute i fødselspermisjon. Kapasiteten har delvis vært opprettholdt gjennom innleie fra ERNU AS og Sør-Østerdal Næringshage AS.
Kommunen bidrar betydelig inn i virkskomhet og spesifikke prosjekter i regi av Elverum Regionens Næringsutvikling AS (ERNU AS). I så måte vises det til egen rapportering fra ERNU AS. I utformingen av kommunens planverk (i henhold til planstrategi) vurderes det at 60% av planstrategien er fullt gjenomført ved utgangen av 2015, tillagt planarbeid som er iverksatt og pågår vil en i løpet av 2016 ha fullført 75% av planstrategien. Dette vurderes som rimelig tilfresdsstillende gitt de utfordringer kommunen har hatt med å skape kontroll i økonomien (jfr. rebudsjettering, nedbemanning m.v. som krevende prosesser gjennom 2015).
Kommunens juridiske rådgiver inngår i staben og leverer juridisk kompetanse til en rekke tjenesteområder i kommunen, til pågående samfunnsutviklingsoppgaver i regulerings- og utbyggingssaker, i rettstvister mellom parter, innkjøpsfaglige vurderinger, klagesaker m.v.
For 2015 hadde en i Samfunnsutviklingsstabens regi satt seg fore følgende utviklingsarbeid:
- Oppfølging av ny «Strategisk Næringsplan for Elverum – 2014-2018».
- Kommuneplanens samfunnsdel – revisjon i form av kun omredigering og faktaoppgradering.
- Bistand til øvrige sektorer og staber i strategiske planprosesser.
- Prosjektledelse for prosjektet «Kontinuerlig forbedring i Elverum kommune» – jfr. egen prosjektplan og egen styringsgruppe og tilknyttede konsulenter til «LEAN-arbeid».
- Bidra til gjennomføring av bolyst- og attraktivitetsprosjekter fordelt på to prosjekter – ett i samarbeid med kommunene på Hedmarken og ett i samarbeid med Åmot (Elverumregionen). Samfunnsutviklingsstaben bidrar i styringsgruppene og i prosjektgrupper.
Det nevnte utviklingsarbeid er gjennomført med relativt gode resultater, med unntak av revisjon av kommuneplanens samfunnsdel som er utsatt på grunn av manglende kapasitet. Dette arbeidet må inngå i neste planstrategiperiode 2016 – 2019. Det er i særlig grad brukt relativt mye tid på å gjennomføre og holde tak i utviklingsprosesser innenfor prosjektet «Kontinuerlig forbedring i Elverum kommune» – «LEAN-arbeidet». Dette er langsiktig utviklings- og kompetansebyggingsarbeid i kommunens organisasjon. Kommunen har særskilt ekstern pengebevilgning på det pågående «LEAN-arbeidet» – OU-midler fra KS på tilsammen 2,5 millioner kroner gjennom årene 2015-2017.
8 Tjenesteområde under tilsyn
Område under tilsyn – evt. avvik/pålegg og utbedringstiltak i 2015
Elverum kommune har egne rutiner og systemer for egenkontroll og internkontroll. I tillegg utøves det tilsyn overfor kommunens virksomhet fra ekstern myndighet for å påse at kommunen driver sin tjenesteproduksjon i henhold til lover, forskrifter og normer på de aktuelle fagområder. I det følgende gis en tabellarisk oversikt over de offentlige tilsyn og pålegg som er blitt gjort gjeldende i 2015 overfor sektorer og staber.
Tjeneste/tilsynsområde | Avvik/pålegg | Frist lukking | Tiltak |
Skole | |||
Mattilsynet – Kirkeby | Smittevern-Servering av mat i barnehage. | Vedtak om pålegg 01.08.2015 | Lukket |
Hanstad barne- og ungdomskole | Redusere radonnivå i bordtennisrom
Inneklimamålinger
Tilgang til toaletter
Prosedyrer for rengjøring – ventilasjonsanlegg |
01.09.2015
01.10.2015
01.09.2015
01.06.2015
|
Fremlagt plan for utbygging og rehabilitering. Ikke utført, men lærerne har fått nytt arbeidsrom som har bedret forholdene. Behov for flere toaletter – midlertidig løst med ekstra brakker inntil utbygging.
Ventilasjonskanalene planlegges rengjort ifm rehabiliteringen. |
Pleie, rehabilitering, omsorg | |||
Fylkesmannen:
Tilsyn med Elverum kommunes rehabiliteringstilbud
|
Avvik: Elverum kommune sikrer ikke tverrfaglig samarbeid ved korttidsavdelingen på Moen sykehjem | 9.4.2015
|
Lukket |
Fylkesmannen:
Moen sykehjen avd. 1 Tilsynssak med åpning april 2015 |
Fylkesmannen vurderer om det foreligger brudd på bestemmelser i helse- og omsorgslovgivningen (kalt pliktbrudd) fra helsepersonellet eller virksomhetens side | Avventer tilbakemelding fra Fylkesmannen | Bekreftet ikke brudd på helselovgivningen |
Branntilsyn Moen sykehjem | Nødlysanlegg ute av drift i gammel del | Utbedret 5.11.2015 | |
Teknikk og miljø | |||
Jordlovsaker deling og konsesjonsloven | Ingen | Bør vurdere å utarbeide retningslinjer for saksbehandling | |
Tilskudd til generelle miljøtiltak i Hedmark | Ingen | Kommunen bør være tydeligere overfor søker der vilkår for tilskudd ikke er oppfylt |
9 Oppfølging av politiske vedtak
9.1 Oppfølging av politiske vedtak
De politiske vedtak til oppfølging og gjennomføring i administrasjonen kommer særlig til uttrykk gjennom det årlige budsjettvedtak av Handlings- og økonomiplan i kommunestyret – talldel og verbaldel. I tillegg kommer til oppfølging og gjennomføring vedtak som gjøres gjennom året i formannskapet og kommunestyret. Det rapporteres i forhold til status i disse vedtakene i tertialrapporter (per. 01.05 og 01.09.) gjennom året og ved årsslutt (årsmelding). Vedtakene har forskjellig karakter, blant annet ved at noen står til gjennomføring over flere år. I det følgende rapporteres en tabellarisk status på de aktuelle vedtak gruppert som følger:
A: Oppgaver fra 2006 (FOR=Formannskapet, KS=Kommunestyret)
Vedtaks-
dato / punkt |
Beskrivelse | Ansvarlig | Frist | Kommentar / rapportering |
FOR-8.2.06 | Kommunedelplan for Vestad sentrum – nord | Tor Backe | Inngår i byplanarbeidet – 2015 |
B:Vedtak i formannskapet og kommunestyret
26. januar 2011 – kommunestyret
Punkt | Beskrivelse | Ansvarlig | Frist | Kommentar / rapportering |
005/11 | Overordnet vegsystem | Tor Backe | Statens vegvesen har
oversendt forslag til planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning for overordnet vegnett i Elverum, ble behandlet i KS sak 67/12 21.6.12. Nytt alternativ 1 tas inn i planprogrammet: Statens vegvesen, i samråd med kommunen, utarbeider en skisse for utredning av et helhetlig ringvegalternativ KS sak 120/12 12.12.12 – FSK 13.03.13 utarbeidelse av prosjektplan. KS sak 089/13 20.06.13 – Overordnet vegnett i Elverum – fastsetting av planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning |
- februar 2012 – formannskap
Punkt | Beskrivelse | Ansvarlig | Frist | Kommentar / rapportering |
026/12 | Framtidig disponering av jordfondet | Tor Backe | Jordfondet opprettholdes. Vedtekter bør revideres i samråd med faglagene i landbruket. Høring sendt Bonde- og småbrukarlaget som ønsker å opprettholde fondet. Saken er ikke avsluttet. |
- april 2012 – formannskap
Punkt | Beskrivelse | Ansvarlig | Frist | Kommentar / rapportering |
046/12 | Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i Elverum kommune 2012-2015 | Heidi Nordermoen | Prosjektet går frem til 31.12.2015 og rapporterer til styringsgruppa, formannskap og Husbanken en gang pr år. |
- mai 2012 – formannskap
Punkt | Beskrivelse | Ansvarlig | Frist | Kommentar / rapportering |
064/12 | Demensplan 2012- 2015 – delplan til Helse- og omsorgsplan 2015 | Aino Kristiansen | Høringsfrist 08.06.2012, kommer til politisk behandling i 2016. |
- oktober 2012 – formannskap
Punkt | Beskrivelse | Ansvarlig | Frist | Kommentar / rapportering |
140/12 | Fastsetting av planprogram – Områderegulering for Terningmoen skyte- og øvingsfelt – arealplan-ID 2011008 | Tor Backe | Planprogram vedtatt. Reguleringsplan under arbeid.
Kommunen har oppfordret forsvaret til å revidere flerbruksplan for Terningmoen |
|
141/12 | Områderegulering Søbakken B2 og B3 | Tor Backe | Forslag fra Elverum Tomteselskap. Områderegulering av B2/B3 er under arbeid. | |
143/12 | Områderegulering for Elverum stasjonsområde – fastsetting av planprogram | Tor Backe | Planprogram vedtatt.
Viderefører planarbeidet i god dialog med ROM Eiendom. |
- desember 2012 – kommunestyret
Punkt | Beskrivelse | Ansvarlig | Frist | Kommentar / rapportering |
108/12 | Regulering av festeavgift 2012 – Elverum Prestegård | Tor Backe | Vedtatt KS 12.12.12, sak 108/12 Rådmannen gis i oppdrag og utrede endret reguleringsplan for søndre del av eiendommen, i størrelsesorden 50 dekar, med sikte på at Opplysningsvesenets Fond kan ta tilbake disse arealene og forestå eventuell anvendelse/utbygging i egen regi. Videre må det da påregnes at den aktiviteten som i dag foregår i regi av fotball og Elverum Rideklubb på dette området gis tilbud om nytt areal for sin aktivitet. |
- desember 2013 – kommunestyret
Punkt | Beskrivelse | Ansvarlig | Frist | Kommentar / rapportering |
095/13 | Plan for psykisk helsearbeid – endring av mandat | Lars Kiplesund | Revidert plan under arbeid, planen tas inn som en del av samlet plan for helse og omsorg.
Helse- og omsorgskomitéen er styringsgruppe. |
- januar 2014 – formannskap
Punkt | Beskrivelse | Ansvarlig | Frist | Kommentar / rapportering |
010/14 | Internasjonalt arbeid – Utenfor Norden: Mulig samarbeid med Bosnia Hercegovina | Line M. Rustad | Revidering av plan for internasjonalt arbeid skal gjøres før nye prosjekter startes.. |
- mars 2014 – formannskap
Punkt | Beskrivelse | Ansvarlig | Frist | Kommentar / rapportering |
028/14 | Dimensjonering av håndhevelse parkeringsordning i Elverum sentrum | Ingebrigt Henningsen | Parkeringsordning startet 18.08.2014. Evalueres etter ett år. |
7.mai 2014 – kommunestyret
Punkt | Beskrivelse | Ansvarlig | Frist | Kommentar / rapportering |
038/14 | Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Elverum | Line M. Rustad | Planprogram vedtatt kommunestyret oktober 2014 |
27 . august 2014 – kommunestyret
Punkt | Beskrivelse | Ansvarlig | Frist | Kommentar / rapportering |
070/14 | Omtaksering for eiendomsskatt i Elverum | Tor Backe | Vedtatt omtaksering – i 2016 | |
071/14 | Rv. 3/25 Ommangsvollen – Grundset/Basthjørnet, forslag til finansiering med bompenger | Tor Backe | Endelig takst- og rabattsystem skal legges frem for lokalpolitisk behandling i god tid før innkrevingen tar til |
- september 2014 – formannskap
Punkt | Beskrivelse | Ansvarlig | Frist | Kommentar / rapportering |
095/14 | Detaljregulering for Prestmyrbakken F2 og F/14 – 1. gangs behandling | Tor Backe | Sluttbehandlet KS 04.11.2015. | |
096/14 | Detaljregulering for Karenslyst nord, arealplan-ID – 1. gangs behandling | Tor Backe | Sluttbehandlet KS 18.06.2015. Klage – vedtak opprettholdt. |
- november 2014 – formannskap
Punkt | Beskrivelse | Ansvarlig | Frist | Kommentar / rapportering |
146/14 | Utredning av brukersyrt modell for dagtilbud psykisk helse | Lars Kiplesund | Model 3. Tilbud overført Møteplassen fra 01.01.2016. |
- februar 2015 – formannskap
Punkt | Beskrivelse | Ansvarlig | Frist | Kommentar / rapportering |
018/15 | Detaljregulering Solvang, arealplan-ID 20013005 – Ny 2.gangs behandling/sluttbehandling | Tor Backe | Sluttbehandlet i kommunestyret 25.02.2015. Klage på kommunestyrets vedtak sak 018/15 – FSK 20.05.2015. Oversendt Fylkesmannen. Svar fra fylkesmannen 08.09.15 – opphever kommunens vedtak av 25.02.15. FSK 2016 – avklaring av videre behandling. |
- februar 2015 – formannskap
Punkt | Beskrivelse | Ansvarlig | Frist | Kommentar / rapportering |
024/15 | Forslag til planprogram for kommunedelplan for Elverum byområde 2016 – 2030 – offentlig ettersyn | Tor Backe | Planprogram vedtatt KS 18.06.2015. |
- mai 2015 – Formannskapet
Punkt | Beskrivelse | Ansvarlig | Frist | Kommentar / rapportering |
077/15 | Detaljregulering for Sentrum park arealplan-ID 2012009 – klage på kommunestyrets vedtak KS 034/15 | Tor Backe | Oversendt Fylkesmannen , stadfestet KS vedtak 24.09.2015. | |
082/15 | Elverumregionen – søknad om deltakelse i Byregionprogrammet | Aasmund Hagen | Vedtatt KS 27.05.2015. |
- juni 2015 – Formannskapet
Punkt | Beskrivelse | Ansvarlig | Frist | Kommentar / rapportering |
092/15 | Detaljregulering Jotunhaugen oh Jotuntoppen, arealplan.ID 2014003 – 1. gangs behandling. | Tor Backe | Sluttbehandlet KS 02.09.2015. |
- juni 2015 – Formannskapet
Punkt | Beskrivelse | Ansvarlig | Frist | Kommentar / rapportering |
098/15 | Detaljregulering for Sagåa Øvre, areal plan-ID 2014005 – 1. gangs behandling | Tor Backe | Sluttbehandlet KS 30.09.2015. | |
100/15 | Områderegulering for Heradbygd – fastsetting av planprogram | Tor Backe | Under arbeid. | |
102/15 | Retningslinjer for vurdering av dispensasjonssøknader for enkelttomer i LNF områder | Tor Backe | Utsatt FSK 17.06.2015. |
- november 2015 – formannskap
Punkt | Beskrivelse | Ansvarlig | Frist | Kommentar / rapportering |
159/15 | Langtidsparkering | Tor Backe | Utsatt KS 17.12.2015. Vedtas i 2016. |
- desember 2015 – formannskap
Punkt | Beskrivelse | Ansvarlig | Frist | Kommentar / rapportering |
180/15 | Detaljregulering for Bjørk – planID – 1. gangs. | Tor Backe | Under arbeid | |
181/15 | Fastsetting av planprogram – detaljregulering for Sætersmoen massetak, arealplan-ID 2015005 | Tor Backe | Planprogram vedtatt. Plan under arbeid. |
9.2 Gjennomføringsplan for budsjettvedtaket 18.12.2014
Punkt i vedtak | Tekst | Frist | Ansvarlig | Kommentar |
Verbale vedtakspunkter i budsjettet | ||||
Verbalt – pkt. 2 | Eiendomsskatt – 6,1 promille; bunnfradrag: 300.000 | 01.03.2015 | Tor Backe | OK |
Verbalt – pkt. 3 | Låneopptak 2015: kr 271.664.000 | 01.03.2015 | Stein Aas | OK |
Verbalt – pkt. 4 | Besørge avdrag lån som dekkes av driftsbudsjettet i 2015 | 31.12.2015 | Stein Aas | Løpende, sluttberegning i desember |
Verbalt – pkt. 5 | Garantibeløp for lån sosiale tjenester: kr 2. mill | 01.01.2015 | Hans Stubbe | Løpende |
Verbalt – pkt. 6 | Nye priser, betalingssatser, godtgjøringssatser 2015 | 01.02.2015 | Stein Aas | OK |
Verbalt – pkt. 7 | Driftstilskudd til de private barnehagene – 98% | 01.02.2015 | Inge Mangset | OK innenfor regelverkets rammer |
Verbalt – pkt. 8 | 100% kostnadsdekning – vann, avløp, reguleringsplaner, byggesak, kart- og oppmåling | 01.02.2015 | Tor Backe | OK innenfor regelverkets rammer |
Verbalt – pkt. 9 | Justering mellom budsjettrammer ved overgang fra leasing og leieavtaler til kommunal lånefinansiering. | 01.02.2015 | Stein Aas | Løpende ved kjøp |
Verbalt – pkt. 10 | Justering mellom sektorrammer ved korrigering av internhusleie gjennom året. | 31.12.2015 | Stein Aas | Løpende ihht avtaler |
Verbalt – pkt. 11 | Innarbeide tekniske korrigering iflg. budsjettvedtak – herunder innsparingstiltak | 01.02.2015 | Stein Aas | OK |
Særskilte oppfølgingspunkter som følge av Kommunestyrets budsjettvedtak | ||||
Opprettholde veginvesteringer med låneopptak | 31.12.2015 | Tor Backe | OK, arbeidet fulgt planen | |
Tilrettelegge for parkering med parkeringsavgift | 01.08.2015 | Tor Backe | Korttid parkering utgår, langtids OK | |
Utbytte Elverum Energi | 31.12.2015 | Stein Aas | OK, avklart | |
Spesielle utredninger som følge av Kommunestyrets budsjettvedtak | ||||
Verbalt – pkt. 12 | Regionsamarbeid | 31.12.2015 | Aasmund Hagen | Kun delvis gjennomført grunnet begrenset kapasitet. |
Verbalt – pkt.13 | Bybuss – dialog med fylkeskommunen – økt framdrift | 31.12.2015 | Tor Backe | Gjennomført, jf formannskapsmøtet den 8 april med Hedmark Trafikk |
Verbalt – pkt. 14 | Grønn bilpark – el. og hybridbiler | 31.12.2015 | Stein Aas | Kommunens første elbil kjøpt i oktober |
Verbalt – pkt.15 | Arealeffektiv kommune – bygg og arealer til avvikling/salg | 01.06.2015 | Kjell Karlsen | Utredning lagt frem i Strategikonferansen 10. juni |
Verbalt – pkt. 16 | Lillemoen skole – flerbrukshall og nærmiljøanlegg | 01.05.2015 | Kjell Karlsen | Utredning lagt fram i Strategikonferansen 10. juni |
Verbalt – pkt.17 | Fortsatt medlemskap i Utmarkskommunenes sammenslutning | 31.12.2015 | Tor Backe | OK |
Verbalt – pkt. 18 | Fjerne tidstyver fra skolen | 31.12.2015 | Tord Arnesen | KS vedtak 18.6.2015 |