En av kommunedirektørens viktigste oppdrag er å utarbeide forslaget til Handlings- og økonomiplan for kommende fireårsperiode. Denne planen gjelder for perioden 2023 – 2026, med virksomhetsplan og årsbudsjett for det første året i perioden, 2023. Planprosessen gjennomføres i henhold til kommunens årshjul for styring. I tråd med årshjulet involveres særlig kommunestyrekomitéene (inkludert møter med lag, foreninger og andre i regi av komitéene), tillitsvalgte, verneombud og administrasjonen med bidrag fra hvert tjenesteområde. Dette kulminerer i kommunestyrets strategikonferanse i juni.

Forutsetninger og føringer for den samlede prosessen som leder til Handlings- og økonomiplanen tas særlig fra følgende kilder:

• Kommuneplanen – samfunnsdel og arealdel.
• Kommunedelplaner, sektor-/temaplaner – de strategiske planene.
• Handlings- og økonomiplan 2022-2025.
• Årsmelding, årsberetning og regnskap 2021.
• Tertialrapport for kommunens drift per 1. og 2. tertial 2022.
• Kommuneproposisjonen og regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023.
• Kommunestyrevedtak gjennom 2022 som gir føringer for kommende år.

Siden 1996 har Elverum vært bykommune. Elverum er regionsenter i Sør-Østerdal, og har vært i stabil vekst i hele etterkrigsperioden. Denne posisjonen har gitt både unike muligheter og utfordringer. Kommunen har vokst samtidig som den i stor grad er tilført nye oppgaver.

Flere innbyggere, med økte forventninger, skal tilbys gode tjenester innenfor et stadig større tjenestespekter. Kommunen som organisasjon har måttet være omstillingsdyktig for å håndtere forandringer i rammevilkår og forventninger fra befolkningen. Den stabile befolkningsveksten har med virkning fra 2016 avtatt og prognosene for fremtiden viser en lavere vekst, likevel ser Elverum kommune ut til å ha befolkningsvekst, for tiden i størrelsen 0,5 prosent per år.

Kombinert med endringer i befolkningssammensetningen – gradvis flere eldre og et redusert antall i barnehage og skole – fører dette til behov for kontinuerlig tilpasning og omstilling i kommunens drift. I tillegg er det en tiltakende utfordring for alle kommuner å rekruttere tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til tjenesteproduksjonen, dette gjelder også Elverum kommune.

Elverums beliggenhet som kommunikasjonsknutepunkt mellom Østerdalen, Solør, Hedmarken og Trysil og Sverige, har vært en sentral driver for kommunens utvikling. Gunstige naturgitte vilkår for gradvis utbygging, tilstedeværelse fra forsvar, sykehus og utdanning og primærnæringene jord- og skogbruk, har gitt grobunn for handel og service, industriell produksjon og øvrige næringer.

Elverum har gradvis blitt knyttet bedre til omverdenen gjennom nvesteringer i infrastruktur i nasjonal målestokk. I særlig grad Gardermoen som landets hovedflyplass, og i 2020 gjennom en ferdig utbygging av riksveg 3/25 inn mot og forbi Elverum mot Hamar. For de kommende år knytter det seg forventning til jernbaneutbygginger, både for gods- og varetransport.

Videre er den pågående beslutningsprosess for sykehusstruktur i Innlandet, og de konklusjoner som så langt er gjort høsten 2022 i regi av Helse Sør-Øst utfordrende for Elverums utvikling. Høsten 2022 har kommunen om lag 21 500 innbyggere og vel 10 000 arbeidsplasser, hvorav mer enn 40 prosent i offentlig sektor. Kommunen opplever en kontinuerlig pågående regionforstørring og er en del av en større bo- og arbeidsmarkedsregion – vestover med kommunene rundt Mjøsa, nordover mot Åmot, sørover mot Solør og østover mot Trysil.

Elverum har forutsetninger for å være en kommune i Norge som har gode framtidsutsikter ut fra sin beliggenhet, både by- og landkvaliteter, tilknytningen til omverden, sin relative størrelse og et relativt variert bolig- og arbeidsmarked.

Utvikling i antall innbyggere og alderssammensetningen (demografi) har stor betydning for kommunens utgiftsbehov og inntekter. I perioden 2000 – 2016 var den årlige veksten i innbyggertall på cirka 1 prosent, men fra 2017 og frem til i dag har veksten vært på cirka 0,25 prosent. Det å ha korrekte prognoser på utviklingen på kort og lang sikt er helt avgjørende for å ha kontroll på kommunens økonomi.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) sine prognoser for årene som kommer viser at det ikke kan forventes en vekst utover det som har vært de siste årene. Veksten vil komme som et resultat av netto innflytting og ikke fødselsoverskudd. Det innebærer at alderssammensetning i befolkningen vil endre seg, noe som igjen vil påvirke kommunens inntekter og utgiftsbehov.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i prosent frem til 2021, og en prognose frem til 2031. Elverum har en lavere vekst enn landet, men bedre enn gjennomsnittet av alle kommuner i Innlandet.

Figuren nedenfor viser prosentvis endring i folketall i perioden 2013 – 2031. Antall eldre vil øke, mens antall unge vil gå ned.

Nedgangen i aldersgruppen 0 – 16 år tilsier et redusert utgiftsbehov innen tjenesteområder for barn og unge. Økningen i aldersgruppen 67 år og eldre tilsier et økt utgiftsbehov innen tjenesteområder for pleie og omsorg.

Figuren nedenfor viser at veksten ligger i hovedsak i aldersgruppen 80 – 89 år.

Endringene i befolkningssammensetning vil medføre endringer i kommunens utgiftsbehov og inntekter. Uten økte inntekter må utgiftsbehovet innen pleie og omsorg finansieres med redusert utgiftsbehov innen grunnskole og barnehage.

Figuren nedenfor viser prosentvise endringer i kommunens utgiftsbehov innen pleie og omsorg, grunnskole og barnehage i perioden 2022 – 2032.

Samlet vekst i planperioden 2023-2026 er liten, men det vil være grunnlag for endringer i sammensetningen av kommunens tjenester dersom det økte utgiftsbehovet innen pleie og omsorg ikke kan finansieres med økte inntekter.

I tabellen nedenfor er prognosen for innbyggertall (demografi) lagt til grunn ved beregning av utgiftsbehov og inntekter i form av skatt og rammetilskudd fra Staten i økonomiplanperioden. Tabellen viser en nedgang på cirka 120 innbyggere i aldersgruppa 0 til 15 år, mens det er en økning i antall innbyggere på cirka 200 i aldersgruppa 67 til 89 år.

Tabell: Utviklingen i innbyggere og demografi, tallene viser hva som lagt til grunn ved beregning av kommunens inntekter i 2022 og resten av planperioden.

Framskriving av innbyggertall i perioden 2023 – 2026 er gjort med bakgrunn i befolkningsframskriving fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). SSB beregner framtidens befolkning basert på fire kategorier av forutsetninger; fruktbarhet, dødelighet, flytting og nettoinnvandring. De forskjellige kategoriene baserer seg igjen på tre alternativer, det vil si høy, middel og lav. Det er MMMM-prognosen (middel på alle kategorier) som samsvarer mest med utviklingen de siste årene for Elverum kommune, og som er benyttet i tabellen over.

Kommunenes sentralforbund har en modell for beregning av forventede endringer i kommunens utgiftsbehov som følge av endringer i demografi. Modellen bruker samme metodikk som ligger til grunn for landsanslaget for demografikostnader fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU), men da brutt ned på den enkelte kommune.

Kommunens innbyggere påvirker kommunens utgifter på forskjellige områder gjennom livet.

Tabellen nedenfor viser hva som er lagt til grunn i KS sin demografimodell for beregning av forventet utgiftsbehov.

Tabell: Forventet utgiftsbehov i kroner per innbygger på de forskjellige tjenesteområdene (kilde KS).

Demografimodellen er primært laget for å vise forventede utviklingstrekk for brutto utgiftsbehov framover. Ved bruk av modellen må man være varsom med å legge for stor vekt på utviklingen i det enkelte år. Framskrivninger for enkeltår vil være usikre. Avvik mellom befolkningsframskrivingene og faktisk befolkningsutvikling kan gi store endringer.

Tabell: Forventet utviklingen i utgiftsbehov (1.000 kroner) per år i perioden 2023 – 2032 (kilde KS).

Selv om det er usikkerhet for de enkelte årene viser modellen at det på sikt vil være behov for betydelige omdisponeringer i kommunens budsjettrammer til de forskjellige tjenesteområdene. Den samlede forventede utgiftsveksten innen pleie- og omsorg vil delvis bli finansiert ved økte statlige overføringer, men mye må også finansieres med omdisponering av dagens rammer som går til barnehager og grunnskoler.

Utviklingen i demografi og et bevisst forhold til en forventet utvikling er viktig i kortsiktig og langsiktig planlegging av drift og investeringer. Gjeldssituasjonen for Elverum kommune er slik at gjelden er høy. Dette begrenser kommunens økonomiske handlingsrom. Kommunen har vært gjennom en periode med svært mange og til dels store investeringer, de fleste som følge av kommunens egne prioriteringer, men også noe som følge av myndighetskrav.

I kommunal sektor er det noe som heter generasjonsprinsippet. Dette prinsippet går ut på at den generasjonen som nyter godt av en investering er den som skal betale for den. Med dette prinsippet er det riktig med lånefinansiering av investeringer, men det er svært viktig at beslutningstakere tar hensyn til fremtidige generasjoners behov- og betalingsevne.

Fremtidig behov kan være vanskelig å fastsette. For eksempel vil overdimensjonerte investeringer ut fra det som er strengt tatt nødvendig bidra til å svekke kommunens handlingsrom i fremtiden.

Fremtidig betalingsevnen må sees i to perspektiver: For innbyggerne (brukerne) er det deres forutsetning til å betale nødvendige avgifter og/eller husleie. For kommunens betalingsevne handler det om økonomiske rammer som følge av befolkningsutvikling og demografi.

Handlingsplanen er det elementet i kommunens planhierarki som beskriver hovedtrekkene i kommunens virksomhet for de kommende fire år. Handlingsplanen baseres på:

1. Mål og strategier som står i kommuneplanen, kommunedelplaner og tema-/sektorplanene (de strategiske planene).
2. Føringer for tjenesteproduksjonen, myndighetsforvaltningen og samfunnsutviklingen som finnes i form av enkeltvedtak i kommunens styrende organer, i lover og forskrifter, og som ikke er omtalt i planverket.

Dette innebærer at kommunen skal arbeide planmessig og gjøre om politisk prioriterte og vedtatte, langsiktige mål og strategier til handling. Samtidig må kommunen være beredt på å håndtere muligheter og utfordringer undervegs, og som planverket ikke har forutsatt. Handlingsplanen er fordelt på seks samfunnsområder basert på planstrategien for Elverum kommune:

• Klima og energi
• By- og bygdeutvikling
• Samferdsel og infrastruktur
• Verdiskaping og næringsutvikling
• Natur, kulturmiljø og landskap
• Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

Kommunens planhierarki skaper en «rød tråd» fra kommuneplan via kommunedelplaner/tema-/sektorplaner til Handlings– og økonomiplan med Virksomhetsplan og årsbudsjett for 2023.

Figur: Illustrasjon av det samlede mål- og planhierarki i Elverum kommune.

Klima- og energiplanen – temaer og tiltak

Elverum kommune har strategisk plan: Klima og energi i Elverum – 2020 – 2024 – Utslipps-reduksjoner – Karbonbinding – klimatilpasning, godkjent i kommunestyret 27. mai 2020. Den beskriver ambisjonene i klima- og energiarbeidet i kommunen og ligger til grunn for arbeidet på dette samfunnsområdet i planperioden.

Fra 2009 har klima- og energiarbeidet i Elverum kommune i hovedsak dreid seg om å gjøre kommunens egne bygg mer energiøkonomiske. Dette har stort sett foregått i et samarbeid med kommunene i Sør-Østerdal, gjennom Regionrådet for Sør-Østerdal (nå Sør-Østerdal Interkommunale Politiske Råd – SØIPR).

Arbeidet i SØIPR holder fram i eget prosjekt «Energi- og klima i Sør-Østerdal». Målet er å videreutvikle nettverket og aktiviteter mellom kommunene i Sør-Østerdal, og kompetansen til ansatte, innbyggere og næringslivet. Klima- og energiarbeidet for perioden 2023 – 2026 planlegges med tiltak man har ressurser til å prioritere og som er i samsvar med ambisjoner i klima- og energiplanen.

Som ett av flere underlag for å drive klimatilpasningsarbeid, både i planlegging, ordinær drift og med tanke på beredskapsarbeid; er det i 2021 gjennomført et kartleggingsarbeid i samarbeid med øvrige Sør-Østerdals-kommuner gjennom prosjektet «Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer i Sør-Østerdal». Prosjektet ble gjennomført med Asplan Viak AS som prosjektleder, rapport foreligger.

Klimabudsjett Elverum kommune

Da Elverum kommunes Klima- og energiplan ble vedtatt 27.05.2020 vedtok kommunestyret samtidig at: «Klimabudsjett utarbeides fra og med 2021 som del av det årlige arbeidet med Handlings- og økonomiplan, virksomhetsplan og årsbudsjett. Det skal også utarbeides klimaregnskap som en del av kommunens årsmelding.»

Klimabudsjettet skal synliggjøre og konkretisere ytterligere innsatsen som skal gjøres i perioden for at målene for reduksjon av klimagassutslipp i kommunen skal nås. Klimabudsjettet inneholder også utvalgte tiltak som gir energibesparelser eller indirekte utslippskutt, og tiltak og virkemidler som ikke har latt seg kvantifisere – men som like fullt anses viktig. Klimabudsjettet skal oppdateres årlig for å finne nye, treffsikre tiltak slik at klimamålene nås.

Det er viktig at kommunen samhandler på tvers av egne virksomheter, med innbyggere, organisasjoner, frivillige og lokalt næringsliv, samt regionale og statlige myndigheter i dette arbeidet. Alle tiltak som er vist under er avledet fra Klima- og energiplanen – jfr. de områder med aktuelle tiltak som er listet opp i kapitlet over – først etter vurdering av hvilke som synes mest realistisk å få gjennomført og dernest hva som gir størst effekt.

Elverums klimamål

Kommunens klima- og energiplan har følgende hovedmål: Elverum skal innen 2030:

1. Redusere i kommunens årlige klimagassutslipp med 50 prosent tilsvarende 30.000 tonn CO₂-ekvivalenter, jfr. 2017-nivå.
2. Øke årlig langsiktig binding av CO₂ i stående skog og i langsiktige tre baserte konstruksjoner tilsvarende 25.000 tonn CO₂-ekvivalenter jfr. 2017-nivå.

Det er fortsatt i hovedsak klimamål nummer 1 som Elverum kommune setter søkelys på i denne andre utgaven av klimabudsjettet. Det er for det første fordi det er på dette målet klimagassberegninger mottas fra Miljødirektoratet, og som derved gjør det mulig for å etablere et klimaregnskap. Dessuten er konvensjonen at klimabudsjett er knyttet til utslippsreduksjon og ikke karbonbinding.

Status for klimagassutslipp i Elverum

Miljødirektoratet publiserer årlige beregninger for de direkte klimagassutslippene innenfor norske kommuners grenser, det vil si eksklusive indirekte utslipp og brutto tall eksklusive karbonbinding. Dersom man legger indirekte utslipp til verdiene for de direkte utslipp får man klimafotavtrykket.  Beregningene kommer med en forsinkelse på litt over et år. Figuren under viser utviklingen i Elverum for perioden 2009 til 2020. Tall for 2021 forventes mot slutten av 2022.

Framskrivninger

For å nå klimamålet om 50 prosent kutt innen 2030 relatert til 2017-utslippene, må 33 000 tonn CO₂-ekvivalenter reduseres frem til 2030, tilsvarende cirka 3.300 tonn CO₂-ekvivalenter per år.

Samlet utslipp i Elverum i 2017 var 70 867 tonn CO₂-ekvivalenter, og 64 848 tonn CO₂-ekvivalenter i 2020. Det vil si en reduksjon på 6019 tonn CO₂-ekvivalenter på 3 år, 2006 tonn CO₂-ekvivalenter årlig. Det er cirka 40 prosent under målsatt reduksjon.

Hovedsakelig må målene nås gjennom nasjonal politikk. Det forventes drahjelp fra ny teknologi og statlige reguleringer i årene frem mot 2030.  FNs klimarapport (2021) forventes å bidra til å akselerere både de nasjonale og internasjonale reguleringer på området i og med at klimaendringene går raskere og blir mer intense enn hva som tidligere er lagt til grunn, og at noen av trendene nå er irreversible.

Klimabudsjettet som er satt opp for Elverum peker på tiltak og aktiviteter som Elverum kommunes egen virksomhet skal bidra med for å nå disse reduksjonen. Disse alene er langt fra tilstrekkelig for å nå målet. Samfunnet ellers (næringsliv, private husholdninger og annet) må bidra for at målene skal nås. Kunnskaps- og informasjonsformidling i kombinasjon med uttalte og praktiserte holdninger til saken blir viktig.

I budsjettet er også inkludert tiltak som ikke er kvantifisert og understøttende tiltak som vil gi en effekt på sikt selv om størrelsen på kuttet er uviss. Dette tilsier større utslippsreduksjoner enn det som synliggjøres i dette klimabudsjettet.

Klimabudsjett 2023

Tiltakene i klimabudsjettet er delt inn i to ulike tabeller ut fra kategorisering og om de kan tallfestes eller ikke. Noen tiltak har vært mulig å beregne effekten av, men ikke alle. Det at tiltak ikke lar seg utslippsberegne, betyr ikke at tiltaket nødvendigvis har mindre påvirkning på klimagassutslippene enn de kvantifisert utslippene. Klimabudsjettet vil forbedres over tid, i takt med kunnskapsutvikling og eventuell kapasitetsstyrking på saksområdet.

Tiltak med kvantifiserte utslippsreduksjoner

Tabell under gir oversikt over tiltak hvor det har vært mulig å beregne utslippsreduksjon. «Utslippssektor» i tabellen henviser til hvilken sektor det er forventet at en effekt oppnås, samsvarende med Miljødirektoratets beregninger. I Elverums 2023-budsjett er det kun beregnet tiltak som gir utslippskutt i veitrafikksektoren.

Tabell: Klimabudsjett Elverum – Tiltak med kvantifiserte utslippsreduksjoner.

Andre tiltak som understøtter utslippsreduksjoner

Tabellen under viser tiltak og virkemidler som det ikke er grunnlag for å beregne klimagasseffekten av per nå (direkte utslipp), men som forventes å gi utslippsreduksjoner i perioden. Dette kan være fordi vi er på utredningsstadiet, eller fordi arbeidet med å beregne utslippsreduksjoner blir for komplisert eller for kostnadskrevende for oss.

Enkelte tiltak som reduserer indirekte utslipp og bidrar til karbonbinding er også inkludert her fordi at de er enkle å gjennomføre og er viktig for å bevisstgjøre og gjennomføre det grønne skiftet.

Tabell: Klimabudsjett Elverum – Tiltak med ikke kvantifiserte utslippsreduksjoner.

Elverum kommune har ved inngangen til planperioden 2023 – 2026 en godkjent byplan for perioden fram mot 2030 – se egen side med dokumentasjon og omtale. Den ble godkjent av kommunestyret 28.08.2019, og vil være basis for den samlede byutviklingen mot 2030. I tillegg skal det i kommende planstrategi vurderes om det skal lages en egen plan for boligbyggingen. Deretter inngår det også som en mulig del av planstrategien å lage en plan for bygdeutviklingen i Elverum.

Samfunnsområdet er kalt by- og bygdeutvikling fordi Elverum både er en by- og landkommune. Cirka ¾ av befolkningen bor i by- og bynært område, mens cirka ¼ av befolkningen bor i omkringliggende bygder. Dette krever et planverk som tar hensyn til de muligheter og utfordringer dette gir for å tilby og vedlikeholde både urbane og landlige bo- og leveområder. Derfor er det vurdert som hensiktsmessig å ha både en byplan og en plan for bygdeutvikling.

Den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling på samfunnsområdet baserer seg på følgende:

• Byplan 2030.
• Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.
• Et omfattende lovverk og forskrifter, som Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter.
• Vedtak gjort i kommunestyret og formannskapet i forbindelse med de årlige budsjetter og reguleringsarbeid.

Det legges opp til at særlig følgende arbeid gjennomføres innenfor samfunnsområdet i kommende periode:

• Arealplanlegging – Byplanlegging – Reguleringsplanlegging – I de kommende årene skal byplanens intensjoner gradvis realiseres og følges opp med det som kan realiseres gjennom reguleringsplaner og utbygginger. Takten i arbeidet vil være avhengig av befolkningsutvikling og arbeidsplassutvikling. I så måte vil den framtidige rollen til sykehuset i Elverum, forsvarets forventede økte aktivitet i Østerdal Garnison og Høgskolens utvikling være avgjørende faktorer, ved siden av utviklingen i handels- og servicenæringer og den industrielle produksjonen. Det er videre besluttet at arealplan (Kommuneplanen) utenfor byplanens grense skal revideres i planperioden.
• Byggesaksbehandling – Arbeidet pågår kontinuerlig som stabil gebyrfinansiert tjenesteproduksjon. Brukerdialog og kommunikasjon skal utvikles, og effektiviserings- og forbedringsarbeid pågår med LEAN.
• Oppfølging av privat og offentlig utbygging – Det er alltid et antall private og offentlige prosjekter å følge i drøftinger, dialog, forhandlinger og så videre. Dette arbeidet gir grunnlag for de forskjellige formene for arealplanlegging og byggesaksbehandling. Det registreres at det ved inngangen til planperioden (høsten 2022) er regulert for relativt mange og relativt store utbyggingsprosjekter i sentrum av byen.
• Elverum Vekst er et kommunalt eid selskap med Elverum Tomteselskap som datterselskap. Selskapet inngår som en viktig del av den kommunale satsingen for å tilrettelegge for bygge- og boområder i byen – en viktig del av attraktivitetsarbeidet. Utbyggingsområdet Ydalir med klimanøytralitetsambisjonene (jfr. kommunens og selskapets deltakelse i forskningsprosjektet Zero Emission Neighbourhood) har hatt og vil ha et særskilt fokus i årene fram mot 2030, for å sikre utbygging i området hvor det er gjort betydelige investeringer i infrastruktur, samt tilrettelegging med ny skole og barnehage.
• Arbeide for å holde fast ved og utvikle Elverum som «skoghovedstad» og treby. Trestrategi for Elverum er utviklet gjennom 2021 og godkjent av kommunestyret. Dette er en revisjon av det som tidligere var Treveilederen for Elverum, og vil være en styringsparameter for utbygginger de kommende år. Arbeidet med å utvikle næringsutviklingstiltak, konferanser og annet som er skog- og trerelatert fortsetter.
• Kommunikasjons- og omdømmearbeid. Arbeidet vil holde fram for å markedsføre Elverum som bosted, arbeidssted og et sted å besøke – attraktivitetsarbeidet. Kommunens selskap Elverum Vekst har gjennom årene 2020 – 2022 kommet godt i gang med driften i henhold til selskapets vedtekter (jfr. stiftelsen i 2019) og egen utviklet strategi. Selskapet skal være kompetansebase og koordinere det samlede attraktivitetsarbeidet for Elverum. Selskapet er også morselskap for Elverum Tomteselskap AS, Elverum Kommunale Industribygg AS og Elverum Kommunale Industribygg Utvikling AS. Dette miljøet er en viktig aktør i attraktivitetsarbeidet for kommunen de kommende år, og vil bidra til både by- og bygdeutviklingen i Elverum.

Både i privat og offentlig sektor har det fram til starten av planperioden 2023 – 2026 vært et høyt investeringsnivå i og rundt Elverum. Det er gjort betydelige investeringer i offentlig og privat regi innenfor bygg, anlegg/infrastruktur i Elverum. I så måte kan nevnes grunnlagsinvesteringene og investeringene i ny skole og barnehage i bydelen Ydalir, Elverum Helsehus (Elverum kommunes største enkeltinvestering noensinne), allaktivitetsarena ved Elverum ungdomsskole, fylkeskommunens investering i full rehabilitering av Elverum videregående skole og investeringene i riksveg 3/25 inn mot Elverum.

Kommunens investeringer som kan henføres til samfunnsområdet by- og bygdeutvikling i den kommende planperioden vil være begrenset sammenlignet med de store løftene som er tatt fram til 2019. Investeringene kommende år vil begrense seg til investering i Elverum kirke (rehabilitering av fasade), oppgradering av Elverum kapell, de årlige investeringene i gater, gatelys, veger og parker, gang- og sykkelveger samt rådhusplassen. Se for øvrig omtale av investeringsprosjektene i Økonomiplandelen.

Det er tiden for å høste av gjennomførte investeringer i grunnleggende infrastruktur. Det må nå arbeides godt med Elverums attraktivitet og omdømme, profilering, markedsføring og salg, for å sikre videre private investeringer, og rekruttere nye innbyggere ved å fremme Elverum som et godt sted å bo og leve.

Samferdsel og infrastruktur er et eget samfunnsområde i kommunens planstrategi, med forslag til planverk som hører til. Dette er gjort fordi alle utfordringer og behov innen samferdsel og infrastruktur bør bli sett under ett. Det gjelder grunnleggende fysiske samfunnsstrukturer som veg, bane, vannforsyning, avløp, energiforsyning, datanettverk og så videre.

I 2015 ble «Hovedplan vann og avløp» oppdatert og videreutviklet for perioden 2015 – 2024. Planen legger grunnlaget for vedlikehold og utvikling av livsviktig infrastruktur. Den har en særstilling på grunn av gebyrfinansieringen som ligger til grunn for gjennomføringen. Den årlige aktiviteten er omtalt i egen tabell i Handlings- og økonomiplanen. Denne planen er planlagt fornyet gjennom 2023 for en ny periode fram mot 2030.

I planstrategien har det vært ambisjon om å utvikle en egen strategisk plan for samferdsel og infrastruktur, dette for å samle de mål og strategier som har vært fulgt på samfunnsområdet i ett plandokument. Denne ambisjonen vil måtte drøftes på nytt i den planstrategien som skal utarbeides for kommende periode.

I løpet av vårhalvåret 2021 ble Trafikksikkerhetsplan for Elverum for perioden fram mot 2025 utviklet samt godkjent i kommunestyret. Planen vil ligge til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen for den kommende planperioden.

Den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling på samfunnsområdet baseres på:

• Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.
• Byplan 2030.
• Hovedplan vann og avløp
• Strategisk plan: Trafikksikkerhet i Elverum – 2021 – 2025.
• Et omfattende lovverk og forskrifter – i særlig grad Plan- og bygningsloven med forskrifter.
• Vedtak gjort i kommunestyret og formannskapet i forbindelse med de årlige budsjetter og reguleringsarbeid.

Følgende tiltak på samfunnsområdet prioriteres i 2023 – 2026:

• Nyutvikling og revidering av planer – se kommentar over.
• Vann og avløp – dette er en stabil, gebyrfinansiert tjenesteproduksjon på forvaltning, drift, vedlikehold og utbygging av vann- og avløpssystemer i kommunen. Enhet for vann og avløp i sektor for teknikk og miljø kan vise til gode faglige resultater over flere år. Vannforsyning og avløpshåndtering i Elverum er av landets beste. Det planlegges for at dette fortsetter med utbygginger som koordineres med øvrige utbygginger. For kommende periode er det så langt planlagt investeringer for i størrelsesorden 25 – 30 millioner kroner per år.
• Vegbygging og vegvedlikehold – bygdeveger og bygater. Dette er viktig og nødvendig infrastruktur for at lokalsamfunnet skal fungere. Det er i årene 2012 – 2016 gjort et betydelig løft for å oppgradere standarden på kommunale veger. Det er gjort delvis ved hjelp av omplassering av kapital fra skog til veg (økt hogst av hogstmoden skog). Investeringsnivået har vært økende fram til 2018, men må tas ned i den kommende planperioden som bidrag til å betjene renter og avdrag på andre tunge investeringer som er gjort for kommunen og nødvendig reduksjon av gjeldsgraden.
• Gater, veg og park – sektor for teknikk og miljø har ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold og utbygging av gater, veger og parker. Vegbygging og vegvedlikehold får særskilt oppmerksomhet som grunnleggende infrastruktur (se omtale over). Det jobbes også for å holde parker og uteområder i beste mulige skikk. I 2018 og 2019 er det gjort betydelige investeringer i Elverum Aktivitetspark og i oppgradering rundt Sagtjernet, samt aktivitetsanlegg/uteområder ved nye Ydalir skole og barnehage. I 2020 – 2022 er parken ved Gammelbrua på Vestad, Triangelparken og Elveparken oppgradert. Disse uteområdene og andre parker i kommunen vil inngå som gode tilbud til befolkningen og folkehelsen, og driftes av kommunen i de kommende år. Samlede planlagte investeringer for perioden 2023 – 2026 er i størrelsesorden 30 millioner kroner for gater, veger og parker. Se egen omtale av investeringsprosjektene i økonomiplandelen.
• Bredbåndutbygging – «Bredbånd til alle», er et viktig mål for infrastrukturen i kommunen. Dekningen vil med de planer som foreligger være tett opp til 100 prosent innen 2025 for de 1750 husstandene på bygdene i Elverum som ikke får tilbud fra kommersielle aktører. Effekter av bredbåndsutbygging er mange, slik som økt bolyst, økt tilgjengelig til internett/nett tilgang/hjemmeskole for skolebarn og studenter, forbedrede rammevilkår for næringsutøvelse, mulighet for hjemmekontor, forbedret grunnlag for alle typer digitale tjenester – blant annet velferdsteknologiske tjenester.
• I 2018 og 2019 foregikk et intensivt arbeid for å utvikle en felles areal- og transportstrategi for ti kommuner rundt Mjøsa inkludert Elverum. Utgangspunktet er den felles bo- og arbeidsmarkedsregionen disse kommunene har. Elverum har deltatt aktivt i samarbeidet med kommunene, fylkeskommunene og transportetater. Dette arbeidet fortsetter i henhold til en egen samarbeidsavtale godkjent av kommunestyret (juni 2021) i de kommende årene. Sammen med Elverums byplan forventes dette å være førende for arbeidet med samferdsel og infrastruktur de neste årene.

Samfunnsområdet har per høsten 2022 to strategiske planer som ligger til grunn for virksomheten:

• Strategisk plan: Attraktivitet for Elverum – næring, bosted, besøk – 2021 – 2026
• Strategisk plan: Internasjonalt arbeid i Elverum 2018 – 2021.

Den strategiske planen: Attraktivitet for Elverum ble godkjent i kommunestyret i september 2021, og vil ligge til grunn for det arbeidet som skal gjøres i den kommende perioden for å ruste Elverum til et mest mulig konkurransedyktig lokalsamfunn for næringsutøvelse, som sted å bo og leve og som sted å besøke.

Den strategiske planen for det internasjonale arbeidet har også verdiskapings- og næringsutviklingsperspektiver i seg, og er derfor lagt til dette samfunnsområdet. Dette gjelder særlig for de mål og strategier som omhandler Elverum og europeisk samarbeid, noe som blant annet kommer til uttrykk ved at Elverum med virkning fra 2020 er medlem av OsloRegionens Europakontor.  Planen for det internasjonale arbeidet skal i henhold til kommunestyrevedtak fornyes i en planprosess fram mot mars 2023, for perioden 2023 – 2026.

Kommunens spissede del av attraktivitetsarbeid, herunder næringsutviklingen er samlet med dedikerte roller og ansvar i det kommunalt eide selskapet Elverum Vekst.

Den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling på samfunnsområdet baseres på følgende:

• Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.
• Attraktivitetsplanen (se over).
• Byplan 2030.
• Strategisk plan for internasjonalt arbeid 2018 – 2021.
• Vedtak gjort i kommunestyret og formannskapet i forbindelse med de årlige budsjetter og enkeltsaker.

Arbeidet innenfor samfunnsområdet prioriteres på følgende tiltak for perioden 2023 – 2026:

• Kommunen skal være en god eier og samarbeidspartner for de kommunalt eide selskapene Elverum Vekst AS, Flerbruksanlegget AS, Elverum Energi AS, Nordavind DC Sites AS og Agena AS – alle med formål, roller og ansvar som bidrar til verdiskaping og næringsutvikling i – og for kommunen – slik at lokalsamfunnet driver godt og koordinert attraktivitetsarbeid for å rekruttere innbyggere og legge til rette for næringsutvikling og besøk til kommunen.
• Førstelinjetjeneste overfor bedrifter, gründere og nyskapere for å hjelpe med de første vurderinger, og videre inn i virkemiddelapparatet hos Innovasjon Norge og finansieringsinstitusjoner med flere.
• Saksforberedelse og utredningsarbeid for å sikre god bruk av næringsfondets ressurser.
• Forvalte og bidra til utvikling av større og mindre initiativer innen næringsutvikling.
• Forsterke og videreutvikle samarbeidet med Høgskolen i Innlandet. Elverum kommune samarbeider med høgskolen på flere prosjekter, deriblant gjennom HelseInn, samarbeidsfora med andre vertskommuner og praktiske fagsamarbeid. Dette samarbeidet kan videreutvikles i samarbeid med næringsliv og andre.
• Fortsette å samarbeide tett med Forsvaret. De er en stor aktør i Elverumregionen, og det gir mulighet for innbyggerrekruttering, næringsutvikling og besøk – jfr. det arbeid som gjøres gjennom forvarskoordinator og prosjektet «Østerdalen – sivilt-militært samarbeid». Nasjonale planer innebærer at Forsvaret vil stå for en relativt betydelig vekst i Elverum i kommende år.
• Delta aktivt i arbeidet med utviklingen av sykehusstrukturen i Innlandet for å sikre sykehuset i Elverum og dets utviklingsmuligheter som en viktig aktør for sykehustjenestene i Innlandet.
• Bidra til å utvikle næringsfora i kommunen som møtested og talerør for næringslivet i kommunen.

Dette samfunnsområdet handler om ansvaret for å forvalte og utvikle natur og landskap (jord, skog og utmark) for bruk og vern, samt kulturvern. Det dreier seg om å legge rammer for kommunens bidrag til forvaltning av landarealene og kulturvernet innenfor kommunens grenser. Forvaltningen skjer etter et omfattende lovverk, forskrifter og ordninger, særlig innenfor jord- og skogbruket. Sektor for teknikk og miljø – enhet for landbruk og miljø har et særlig ansvar for dette. Sektor for kultur har ansvar for kulturvern.

Det har vært og er en ambisjon at kommunens kulturvernplan skal oppdateres (jfr. planstrategien) – det har gjennom de siste årene vært kapasitetsutfordringer for å ferdigstille påbegynt arbeid. Arbeidet gjøres på grunnlag av et registreringsarbeid som ble gjort i 2014, men som ikke er ferdig. Kommunestyret har vedtatt at det skal lages en samlet strategisk plan for forvaltning av natur, kulturmiljø og landskap. Den skal beskrive arbeidet som foregår innenfor området.

Den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling innenfor samfunnsområdet baseres på følgende:

• Kommuneplanens samfunnsdel.
• Lover og forskrifter som regulerer saksbehandling.
• Vedtak gjort i kommunestyre og formannskap under de årlige budsjetter og i enkeltsaker.

Arbeidet prioriteres på følgende tiltak for perioden 2023 – 2026:

• Nyutvikling og revidering av planer – kulturvernplan og strategisk plan for forvaltning av natur, kulturmiljø og landskap.
• Arbeide for å beholde og utvikle Elverums posisjon i skogsektoren. Arbeidet synliggjøres ved å lage en samlet strategisk plan for hele forvaltningsområdet (se omtale over).
• Det jobbes for å få flere til å bygge i tre i Elverum. Fagkompetansen i kommunen bidrar til å løfte fram og holde fast i initiativ som har betydning for klimatiltak og byutvikling. Mye tyder på at langsiktig arbeid har ført til at flere og flere utbyggingsprosjekter har brukt eller planlegger å bruke klimariktige, trebaserte konsepter. I 2021 er arbeidet sluttført med hensyn til å fornye og utvikle treveilederen til både ei håndbok for trebyggeri og en oppdatert trestrategi.

All forvaltning av jord og skog i kommunen inngår i dette samfunnsområdet. Elverum har tradisjon som en stor skogkommune, hvor vern og aktiv forvaltning av både virkesressurser og vilt inngår. Forvaltningsmyndigheter (deriblant kommunen) og private grunneiere samarbeider for å sikre forsvarlig ressursforvaltning. Det høstes årlig 300.000 m³ tømmer fra Elverums skoger. Kommunen er en stor skogeier med virksomheten organisert gjennom det kommunale foretaket, Elverum kommuneskoger KF.

• Se mer om skogbruk og skogforvaltningen i kommunen her.

Dette er et samfunnsområde hvor kommunen som tjenesteprodusent bidrar med den største andel av virksomheten. Her finnes barnehage-, skole-, helse-, omsorg og sosialtjenester og kulturrelaterte tjenester. Dette omfatter 80 – 90 prosent av det årlige kommunale driftsbudsjettet.

Tjenesteproduksjonen foregår etter en betydelig mengde lover og forskrifter, samt kommunale sektor-/temaplaner med mål og strategier.

Kommunen har følgende godkjente planverk innenfor dette samfunnsområdet:

• Strategisk plan: Helse og omsorg i Elverum 2016 – 2020.
• Strategisk plan: Utdanning i Elverum 2017 – 2022.
• Strategisk plan: Folkehelsearbeid i Elverum – 2019-2023.
• Strategisk plan: Integrering i Elverum – 2015-2019 – oppdatering starter høsten 2021.
• Strategisk plan/kommunedelplan: Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv – 2014-2018 – oppdateres våren 2022.
• Strategisk plan: Veteraner i Elverum – 2019 – 2023.

Det pågår arbeid for å oppdatere kommunens helse- og omsorgsplan. Det er per høsten 2022 igangsatt planprosesser for å fornye strategisk plan for utdanning og strategisk plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv.

På dette samfunnsområdet har kommunen vært gjennom en intens investeringsperiode fram til 2019, i nytt helsehus, i skoler og barnehager. Ved inngangen til denne planperioden er denne investeringsperioden over, investeringene skal benyttes, og tilpasninger må gjøres, både innenfor pleie og omsorg og skole- og barnehagestruktur. De neste årene må det holdes fokus på god og effektiv drift, inkludert å ivareta de gode muligheter investeringene gir for tjenesteproduksjonen. Arbeidet prioriteres på følgende tiltak i 2023 – 2026:

• Utbygging av leiligheter for yngre funksjonshemmede – se investeringsoversikt.
• En rekke faglige utviklingsinitiativ som pågår i pleie og omsorg, helse, barnehage, skole og sosial fortsetter – se omtaler under «Virksomhetsplan 2023» på de aktuelle tjenesteområdene.
• Forbedrings- og effektiviseringsarbeid med LEAN fortsetter for å forbedre og utvikle tjenesteproduksjonen.
• Fortsette jevn og god drift i barnehagene og skolene støttet av utviklingsarbeid som foregår – se virksomhetsplanen for tjenesteområdene.
• Kulturproduksjon på kino, kulturhusarrangementer og bibliotek fortsetter. Elverum kommune bidrar økonomisk og praktisk i samarbeid med frivillige og øvrige organisasjoner på kulturarrangementer som blant annet Festspillene i Elverum, Grundsetmart’n, Elverumsdagene, De Nordiske Jakt- og fiskedager, filmfestivalen Movies on War, 17. mai, fotball- og håndballturneringer.

Kommuner skal utarbeide fireårige økonomiplaner og årlige budsjetter. Økonomiplanen og årsbudsjettet skal settes opp i balanse og være realistiske, fullstendige og oversiktlige. Kommuneloven stiller krav om at den løpende driften kun skal finansieres av løpende inntekter. Økonomiplanlegging skal bidra til at ressursene blir utnyttet på best mulig måte, og er grunnlaget for at tjenestetilbudet tilpasses utviklingen i innbyggernes behov og utviklingen i inntektsrammene.

God planlegging av økonomi og tjenestetilbud bidrar til å styrke det lokalpolitiske handlingsrommet. Kommunestyret skal selv vedta økonomiplan og årsbudsjett, herunder prioritere ressursbruken på de ulike tjenesteområder. Kommunestyret har ansvaret for at årsbudsjettet overholdes, og skal iverksette tiltak i løpet av året som er nødvendige for å opprettholde budsjettbalansen.

Arbeidet med økonomiplan 2023 – 2026 tar utgangspunkt i gjeldende økonomiplan (2022 – 2025). For å sikre realisme er det viktig at alle forutsetningene som ligger til grunn i gjeldende økonomiplan blir kvalitetssikret og gjennomgått før de blir videreført. Endringer som kommunestyret har vedtatt eller ikke selv kan påvirke blir innarbeidet som grunnlagsendringer. Eksempler på grunnlagsendringer er pris- og lønnsvekst, føringer fra statsbudsjettet, endringer i demografiske forhold (brukerbehov og sammensetning med videre) og andre budsjettforutsetninger som må korrigeres for å sikre et realistisk budsjett. Effekten av effektiviseringer som ikke endrer tjenestetilbudet til kommunens innbyggere innarbeides også som grunnlagsendringer.

Endringer i budsjettforutsetninger som påvirke tjenestetilbud (omfang og kvalitet) som kommunestyret selv kan påvirke legges frem for politisk behandling. Eksempler på dette er ny aktivitet eller tiltak som reduserer kommunens nettoutgifter (salderingstiltak).

Generelt

Økonomiplanen og årsbudsjettet skal vise kommunestyrets prioriteringer, bevilgninger, mål og premisser som økonomiplanen og årsbudsjettet bygger på. Innledningsvis er kommunens planprosesser beskrevet. I planprosesser blir sentrale myndigheters føringer gjennom lover og forskrifter ivaretatt. Det er i tillegg utarbeidet egne sektor- og fagplaner der det er krav eller behov om dette. Det er utarbeidet virksomhetsplaner for tjenesteområdene som viser mål og premisser for kommende år.  Med premisser her menes betingelser og føringer som kommunen har gitt seg selv.

I tillegg til mål og premisser er det også en del forutsetninger som arbeidet med økonomiplan og årsbudsjett må ta hensyn til. Med forutsetninger her menes forhold som er gitt og som kommunen ikke selv kan påvirke. Nedenfor er noen overordnede forutsetninger beskrevet. Sektorspesifikke forutsetninger er beskrevet i virksomhetsplanene.

Statsbudsjett

Frie inntekter i form av rammetilskudd og skatt på inntekt og formue fastsettes gjennom Stortingets vedtak om statsbudsjettet. Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd (likt beløp per innbygger), utgifts- og inntektsutjevning og andre ordninger som skjønnstilskudd, distriktstilskudd, overgangsordninger med videre. Nivået på inntektsutjevningen i rammetilskuddet må sees i sammenheng med skatt på inntekt og formue. Nivået på de frie inntektene kan ikke kommunene selv påvirke, og de fastsettes i all hovedsak av innbyggertall, demografi og andre kriteriedata som indikerer kommunens utgiftsbehov.

Tabell: Frie inntekter i form av rammetilskudd og skatt på formue og inntekt (prok 2204 – publisert 10.10.2022).

Rammetilskudd utgjør cirka 54 prosent og skatt 46 prosent av de frie inntektene. Skattøret for 2022 er i forslag til statsbudsjett satt til 10,95 prosent. Budsjettet forutsetter at kommunen anvender det skattøret som Stortinget vedtar. Endringer i frie inntekter i planperioden henger samme med de forventede endringene i innbyggertall og demografi som er beskrevet innledningsvis.

Lønns- og prisvekst

Økonomiplanen for 2023 – 2026 og årsbudsjettet 2023 er budsjettert med 2023-kroner. Budsjett for 2022 legges til grunn og blir prisfremskrevet med en forventet lønns- og prisvekst for 2023 (deflator). Resten av årene i økonomiplanperioden blir ikke endret og blir presentert i 2023-kroner.

Grunnlaget for lønns- og prisvekst fra 2022 til 2023 ligger på de nivået som Statsbudsjettet legger til grunn. For 2023 er kommunal deflator på 3,7 prosent.

Forventet lønnsvekst er på 4,2 prosent. Lønnsveksten består av et overheng fra året før budsjettåret og en forventet lønnsvekst i budsjettåret. Overhenget er budsjettert på sektorene og stabene, mens forventet lønnsvekst i budsjettåret er budsjettert på en sentral post. For 2023 er det budsjettert med 19,5 millioner kroner. Dette er midler som blir fordelt ut på sektorer og staber når lønnsoppgjøret våren 2023 er kjent.

Forventet prisvekst er på 3,1 prosent. Alle sektorer og staber har fått sine rammer justert for kjente prisendringer, det innebærer høyere prisvekst enn 3,1 prosent på en del varer og tjenester.

Ifølge KS er en deflator på 3,7 prosent ikke nok til å kompensere for den sterke prisveksten i 2022 som vil fortsette inn i 2023. KS sier at realverdien av kommunesektorens inntekter ser ut til å være svekket med om lag 12 milliarder kroner i 2023, sammenlignet med kommuneproposisjonen våren 2022.

Eiendomsskatt

Kommunestyret vedtar om det skal være eiendomsskatt, skattesats og bunnfradrag. Vedtak om eiendomsskatt kommende skatteår fremmes som en egen sak. Skatten kommunen får inn på eiendomsskatt kommer frem på en egen linje i bevilgningsoversikt – drift. Vedtak om eiendomsskatt og skattesatser er premisser som kommunen selv kan bestemme. Takstgrunnlaget for boliger er det samme som skatteetatens formues grunnlag, mens takstgrunnlaget for andre type eiendommer fastsettes av egen takstnemnd.  Takstgrunnlag er en forutsetning som kommunen selv ikke kan påvirke.

Premissene for beregning av eiendomsskatt i 2023 og resten av planperioden er:

• Videreføring av skattesatser fra 2023:
  • boligeiendom beskattes med 3,88 promille,
  • næringseiendom beskattes med 5,35 promille
  • ubebygd areal/tomter beskattes med 7 promille

Forutsetningene for beregning av eiendomsskatt i 2023 og resten av planperioden er:

• Samme takstgrunnlag for boligeiendommer som 2022, men korrigert for en forventet økning i antall skatteobjekter som følge av nybygg inneværende år. De siste årene har det vært behandlet byggesaker som i snitt har gitt cirka 100 flere skatteobjekter (boenheter) hvert år. Økningen som har vært de siste årene ser nå ut til å avta.
• Samme takstgrunnlag for andre typer eiendommer som 2022.
• Takstgrunnlag for kraftanlegg påvirkes av kraftprisene. Beregningsgrunnlaget for vannkraftanlegg består av en inntektsside og kostnadsside som beregnes over uendelig tid. Inntektene blir beregnet ut fra gjennomsnittet av de siste 5 års kraftinntekter. De relativt lave prisene i 2020 og 2021 vil derfor påvirke eiendomsskattegrunnlaget i de framtidige år hvor disse inngår i den 5-årige gjennomsnittsberegningen. At kraftprisene er høye per 2022 vil først gjenspeiles i eiendomsskatte-grunnlagene som skal brukes for utskriving av eiendomsskatt i 2024. Skattegrunnlaget for vannkraftverk som skal brukes for utskriving av eiendomsskatt neste år blir først distribuert fra Skatteetaten i slutten av november, men det antas å ikke bli særlig høyere enn i år.

Andre generelle driftsinntekter

Kommunen får utbetalt integreringstilskudd for flyktninger bosatt etter avtale mellom Integrerings- og Mangfolddirektoratet (IMDI) og kommunen, eller som bosetter seg i kommunen på egen hånd.  Integreringstilskudd kommer i tillegg til innbyggertilskudd, og er et tilskudd som gis de fem første årene. Første året er tilskuddet for hver flyktning på 189 400 kroner (234 900 kroner for enslige voksne), andre året 243 100 kroner for deretter en gradvis reduksjon til 70 200 kroner i år fem. I tillegg til integreringstilskudd får kommunen også innbyggertilskudd per person.

Tabellen nedenfor viser antall flyktninger som er lagt til grunn i beregning av integreringstilskudd i 2022 og økonomiplanperioden.

Tabell: Beregningsforutsetninger Integreringstilskudd.

Kommunen får også konsesjonsavgifter på cirka kr 400 000 som inngår i andre generelle driftsinntekter. Dette er midler som disponeres til næringsutvikling gjennom avsetning til fond med egne vedtekter.

Avskrivninger i kommunale budsjetter og regnskap har ingen resultateffekt. Nivået på avskrivninger kommer frem på egen linje, og har en motpost før netto driftsresultat.

Renteinntekter

Kommunen får renteinntekter av innskudd i bank, formidlings lån, ansvarlige lån og andre utlån. Tabellen nedenfor viser nivået i kroner.

Tabell: Renteinntekter og rentebetingelser.

Utbytte fra Elverum Energi AS

Utbytte fra aksjeselskaper utbetales med bakgrunn i selskapenes regnskapsresultater. En forutsetning er at selskapene går med overskudd og har nok egenkapital til dele ut utbytte. Det vil si at nivået på utbytte ikke er kjent før regnskapene til de forskjellige selskapene er kjent. Det å budsjettere med utbytte fra selskaper forutsetter forutsigbare inntekter og resultatet som gir rom for utbytte. Det er innarbeidet forventet utbytte fra Elverum Energi AS. Det forventes ikke utbytte fra de øvrige aksjeselskapene som kommunen eier aksjer i.

Elverum Energi AS mottar utbytter fra Eidsiva Holding AS og Østerdal Kraftproduksjon AS. Nivået på utbytte fra Elverum Energi AS har tidligere år vært på 8,6 millioner kroner, men for 2022 er det budsjettert med 13,0 millioner kroner. Strømprisene er for tiden vesentlig høyere og signaler fra selskapet tilsier at nivået fra 2022 kan videreføres. Forventet ordinært utbytte i 2023 og resten av økonomiplanperioden er på 13,0 millioner kroner.

For 2023 er det i tillegg til behov for å ta ut et ekstraordinært utbytte på 20 millioner kroner (se eget salderingstiltak).

Renteutgifter

Kommunen har renteutgifter på innlån for finansiering av kommunens investeringer, formidlingslån og andre lån. Tabellen nedenfor viser nivået i kroner og rentenivå.

Tabell: Renteutgifter og rentebetingelser.

Kommunen må nedbetale ordinære lån med et minimumsavdrag. Tabellen nedenfor viser kommunens gjeld og avdrag det budsjetteres med i budsjett 2022 og økonomiplanperioden.

Tabell: Avdrag på lån og beregnet minimumsavdrag.

Ved budsjettering er det en del forhold som kommunestyret selv har vedtatt, forhold som kommunen selv ikke kan påvirke, men også forhold som kan endres uten at det får betydning for tjenesteproduksjonen. Budsjettskjemaet «Bevilgningsoversikt – drift» er en oppsummering av samtlige budsjettposter og kommenteres særskilt etter skjemaet. Linjen for «Sum bevilgninger drift, netto» viser hvor mye av budsjettet som disponeres til kommunens tjenesteproduksjon.

I skjemaet for «Bevilgning drift – netto» vises budsjettrammer for de forskjellige tjenesteområdene. Budsjettrammene er nettorammer, det vil si bruttoutgifter minus bruttoinntekter for hver sektor og stab. Endringer i forutsetninger gjør at rammene må justeres hvert år for at de skal være realistiske kommende år. Budsjettforutsetninger som kommunestyret eller kommunedirektøren ikke kan påvirke innarbeides som grunnlagsendringer.

Summen av alle grunnlagsendringer på sektorer og staber er på netto cirka 138 millioner kroner. De største endringene består av:

• Endringer vedtatt av kommunestyret i løpet av 2022:
  • KS-sak 008/22 ble det vedtatt å øke antall institusjonsplasser med 4 korttidsplasser.
  • KS-sak 035/22 Økt bosetting av flyktninger.
  • KS-sak 065/22 Tertialrapport nr. 1 – 2022.
  • KS-sak 107/22 Tertialrapport nr. 2 – 2022.

I disse sakene er det gjort vedtak om endringer i aktivitet og budsjettforutsetninger for 2022, og endringer av varig karakter er innarbeidet i budsjett for 2023. Endringene fra 2022 til 2023 er fordelt på de sektor og staber dette gjelder. Økte utgifter som følge av økt bosetning av flyktninger er finansiert med økte inntekter i form av integreringstilskudd.

• Lønnsvekst fra 2022 til 2023 er beregnet til å være på cirka 41 millioner kroner. Hele lønnsoppgjøret for 2022 inkludert overheng er lagt ut på rammene til sektorer og staber. Midler til lønnsoppgjør 2023 er avsatt sentralt og utgjør cirka 19,5 millioner kroner.
• Endringer som følge av forslag til statsbudsjett 2023 er innarbeidet som grunnlagsendringer. De største endringene er:
  • Gratis deltidsplass SFO – 1. trinn.
  • Redusert foreldrebetaling i barnehage (helårseffekt fra 2022 og ytterligere ned 2023).
  • Økt basistilskudd til fastleger.
  • Kompensasjon for kostnader knyttet til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger i 2023.
  • Endringer i sosialhjelp hvor kommunene ikke lenger skal ta hensyn til barnetrygd ved vurdering av stønadsbehov m.m.

• I statsbudsjettet er det innarbeidet en økning i frie inntekter til kommunene som skal dekke prisvekst fra 2022 til 2022 på 3,1 prosent. Regjeringen anslår at det er en innstramming på vel 7 milliarder kroner, men både Statistisk sentralbyrå og Norges Bank tror prisvekst blir høyere enn regjeringens anslag. Kommunenes Sentralforbund har beregnet at realverdien av kommunesektorens inntekter ser ut til å svekkes med om lag 12 milliarder kroner neste år, sammenlignet med kommuneproposisjonen våren 2022. For å ha så realistisk budsjett som mulig er alle budsjettrammer gjennomgått og justert ut fra kjent prisstiging med videre, noe som innebærer at veksten i rammene til sektorer og staber øker utover det som er lagt til grunn i statsbudsjettet. Eksempler på varer og tjenester hvor budsjettene er blitt justert utover 3,1 prosent:
  • Økte strømpriser – 40 millioner kroner.
  • Driftstilskudd private barnehager – 5,3 millioner kroner.
  • Lisenser, drift og vedlikeholdsavtaler IKT-utstyr – 3,3 millioner kroner.
  • Skoleskyss – 1,3 millioner kroner.
  • MHBR og 110-sentral – 1,1 million kroner.

Kravet til budsjettbalanse er absolutt, dette gjelder også økonomiplanen. Kravet påvirker prioritering og gjennomføring av tiltak. Hvilke tiltak som skal gjennomføres til hvilket tidspunkt i planperioden er en politisk prioritering.

Tabell: Nye tiltak og aktivitet som er lagt inn i økonomiplanen 2023-2026.

Kommentarer

1. Hanstad skole- utbedring av avvik etter branntilsyn
   MHBR gjennomførte tilsyn i 2019 hvor kommunen fikk pålegg om å utarbeide en risikovurdering knyttet til brann. Risikoanalysen ble utarbeidet av WSP i 2020, noe som førte til at kommunen gjennomførte de mest kritiske tiltakene som rydding av rømningsveger og utskifting av 3 branndører. Gjenstående kritiske tiltak har så vidt stort omfang med tanke på gjeldende vedlikeholdsbudsjett at det må fremmes særskilt tiltak for å sikre finansiering. Dette omfatter blant annet helhetlig ledlys, sikre rømningsveger i trappehus/etablere brannskiller, ettermontering av selvlukkere på branndører.

2. Utbedring av lekeplasser etter kontroll barnehager
   Erstatning av lekeapparater som fjernes etter avdekket fare for liv og helse gjennom årlig lekeplasskontroll. Det er etablert rutine for pålagt kontroll med lekeplassene, men det er ikke avsatt midler til å erstatte lekeapparater som må fjernes som følge av alvorlige avvik.

3. Utbedring av lekeplasser etter kontroll skoler
   Erstatning av lekeapparater som fjernes etter avdekket fare for liv og helse gjennom årlig lekeplasskontroll. Det er etablert rutine for pålagt kontroll med lekeplassene, men det er ikke avsatt midler til å erstatte lekeapparater som må fjernes som følge av alvorlige avvik.

4. Utskifting av pc til lærere
   Mange lærere har i dag svært gammelt pc-utstyr. Siden skolen nå er heldigital og vi benytter digitale læringsstudioer trengs det pc`er som klarer å prosessere sidene vi benytter. Det klarer ikke de eldste pc`ene. Konsekvensen av å ikke bytte ut gamle pc`er vil være at lærerne ikke kan undervise i henhold til læreplanen, og medfølgende lovbrudd på opplæringen av en av de grunnleggende ferdighetene – IKT. Teams som læringsplattform og Visma som administrativt system vil ikke kunne benyttes da en del lærere ikke vil ha tilgang.
5. Utskifting av pc til elever
   Bytte av pc `er til elever, samt digitale tavler i oddetallsår. Det må byttes ca. 600 enheter per år for at målet om å være digitale i Elverumsskolen skal nås. Med en kalkulert enhetspris på kr 5 833 er det behov for en årlig bevilgning på 3,5 millioner kroner. Midler til utskiftning av pc `er har tidligere vært budsjettert som investering, men utskiftning av digitalt utstyr er en driftsutgift og ikke investering. Renter og avdrag som er innarbeidet i gjeldene økonomiplan er lagt inn som en grunnlagsendring og økt tilgang på driftsmidler for utskiftning av utstyr. I 2023 er det lagt inn kr 580 000 med en gradvis økning gjennom planperioden til kr 2 200 000 i 2026. For å dekke det estimerte behovet og hyppigheten av utskiftning fra og med 2023 må skolesektoren driftsbudsjett økes med 2,9 millioner kroner, med en gradvis reduksjon til 2026. Konsekvensen av å ikke bevilge pengene vil være at skolene i Elverum ikke kan være digitale. Hvis vi ikke skal ha 1:1 dekning i skolen kan vi ikke ha digitalt skolestudie. Det må da kjøpes inn lærebøker i alle fag som er i henhold til læreplanen. Det vil bli en stor ekstra kostnad. Elevene skal være digitale, og ferdighet inne IKT er sidestilt med å lære å lese, skrive og regne. Ved å ikke ha godt nok utstyr kan det oppstå lovbrudd knyttet opplæringen av denne ferdigheten.
6. Prosjekt (rus) GRIP – egen drift fra 2024
   GRIP er et lavterskel aktivitetstilbud til personer med rusutfordring hvor man kommer tidlig i kontakt med personer med rusutfordringer. Det er en økende bekymring for rusatferd, spesielt blant ungdommer. Det er mange brukere som er aktive og benytter tilbudet. GRIP er et prosjekt som har mottatt statlig tilskudd i perioden 2020 til 2022. 2023 er siste året med tilskudd. I denne perioden har tilskuddet blitt gradvis redusert.

7. Prosjekt RPH (rask psykisk helsehjelp) – egen drift fra 2024
   Rask psykisk helsetjeneste er et lavterskel-/korttidstilbud som har som mål å gi gode og tilpassede tjenester på en effektiv måte til personer med milde til moderate psykiske utfordringer/lidelser. Rask psykisk helsetjeneste er et prosjekt som har mottatt statlig tilskudd i perioden 2021 til 2022. 2023 er siste året med tilskudd. I denne perioden har tilskuddet blitt gradvis redusert.
8. Tiltak Barn/unge, aktivitet i undommens hus
   Midler bevilget av kommunestyret ved behandling av budsjett

9. Vegvedlikehold
   Vedlikehold av veger, spesielt dekker(grus/asfalt) og forebyggende vedlikehold som salting, grøfting mm.

Kravet til budsjettbalanse er absolutt, dette gjelder også økonomiplanen. Kravet påvirker prioritering og gjennomføring av tiltak. Hvilke tiltak som skal gjennomføres til hvilket tidspunkt i planperioden er en politisk prioritering.

Tabellen under viser kommunedirektørens forslag til tiltak som har til hensikt å redusere kommunens utgifter i 2023 og for planperioden.

Tabell: Salderingstiltak som er innarbeidet i Handlings- og økonomiplanen 2023 – 2026.

Kommentarer:

1. Nedleggelse Vestad barnehage
   Dimensjonere tjenesten tilpasset den demografiske utviklingen i aldersgruppen for tjenesten. Nedleggelse av Vestad barnehage gjennom samlokalisering med Terningen barnehage fra barnehageåret 2023/2024. Barnegruppen vil da bestå av 25 barn over 3 år og 5 barn under 3 år.
2. NAV – redusert sosialhjelp ved tett oppfølging
   Øke med en veilederstilling som skal arbeide med brukere med mål om avklaring mot arbeid, selvfinansierte studier eller statlige ytelser. Tjenesten er i dag ivaretatt av to medarbeidere som viser innsparing i 2021 med 4,2 millioner kroner og 3,5 millioner kroner hittil i år. Vi ser et større potensiale for reduserte utgifter til økonomisk sosialhjelp ved økt innsats på området. Halvårsvirkning i 2023 og helårsvirkning fra 2024.
3. NAV – reduserer med en stilling
   Stanse tjenesten frivillig og tvungen forvaltning og redusere med ett årsverk. Tjenesten er ikke lovpålagt. Halvårsvirkning i 2023 og deretter helårsvirkning.
4. Kultur – vakant stilling
   Vakant rådgiverstilling lyses ikke ut som planlagt i oktober 2023, men utsettes for tilsetting til 2024.
5. Kjøp av strøm, salg av konsesjonskraft og ENØK-tiltak
   Elverum kommune bruker årlig cirka 18 GWh (18 000 000 kWh) strøm i egenregi. Kommunen har, sammen med Innlandet fylkeskommune og flere andre kommuner, en felles rammeavtale med Fjordkraft AS. Tradisjonelt har kommunen kjøpt strøm i SPOT-markedet, og prisen har variert i takt med markedet. Prisen for strøm er for tiden ekstremt høye. Det kan se ut til at sentrale myndigheter ønsker å regulere markedet ved å innføre en svært høy beskatning av inntekter over 70 øre kWh. Dette vil på sikt kunne bidra til at produksjonsselskapene er villige til å inngå fastpriskontrakter på et nivå omkring 70 øre kWh.
   Tiltaket går ut på å inngå en avtale med Østerdalen kraftproduksjon AS (ØKAS) om fastpris, men samtidig sikre at ØKAS selger tilsvarende mengde kraft til samme pris. På den måten er både kjøp og salg sikret til samme pris.
   Elverum kommune har ikke tatt ut konsesjonskraft fra Østerdalen kraftproduksjon AS (ØKAS). Dette er nå meldt inn til ØKAS. Uttak av konsesjonskraft ligger på 2,2 GWh og det er inngått en finansiell avtale med ØKAS hvor de sørger for salget og sender avregningen til kommunen når salget er gjennomført. Alternativet til finansiell kontrakt er å bruke en megler, eller bruk av kraften i egenregi.
6. Utbytte fra Elverum Energi AS
   Utbytte fra aksjeselskaper utbetales med bakgrunn i selskapenes regnskapsresultater. Det vil si at nivået på utbytte ikke er kjent før regnskapene til de forskjellige selskapene er kjent. Det å budsjettere med utbytte fra selskaper forutsetter forutsigbare inntekter og resultatet som gir rom for utbytte. Det er innarbeidet et forventet årlig utbytte fra Elverum Energi AS på 13 millioner kroner. Strømprisene i 2022 er vesentlig høyere og signaler fra selskapet tilsier at de kan utbetale et større utbytte i 2023.
   I mangel på andre salderingstiltak, med virkning for 2023, er det innarbeidet et ekstraordinært utbytte på 20 millioner kroner i tillegg til de 13 millionene.
7. Strukturgjennomgang
   Administrasjonen må se på struktur, organisering av tjenestetilbud og nivå på tjenestene som samlet sett gir økonomisk effekt og positivt netto driftsresultat. Arbeidet må ta utgangspunkt i metodikken som har blitt brukt i tjenestegjennomgangen de siste 4 år.
8. Økt anslag, forventet skattingang
   Salderingstiltak som ble fremmet ved politisk behandling av budsjett.
9. Økt anslag, forventet salg av konsesjonskraft
   Salderingstiltak som ble fremmet ved politisk behandling av budsjett.
10. Forventet lavere strømkostander
    Salderingstiltak som ble fremmet ved politisk behandling av budsjett.
11. Saldering mot fond
    Salderingstiltak som ble fremmet ved politisk behandling av budsjett.

Underveis i den årlige prosessen som fører fram til Handlings- og økonomiplanen for kommende periode, er en rekke tiltak og prosjekter oppe til drøfting og vurdering. Dette gjelder både investeringstiltak og driftstiltak som blir vurdert gjennom planverk, disponible økonomiske rammer, krav i lovverk og forskrifter med videre – må, bør –og kan-tiltak. Disse prosessene og vurderingene medfører at noe blir prioritert, andre tiltak ikke, og må settes på vent, eller henvises til andre arenaer for gjennomføring.

Dette medfører et knippe av investerings- og driftstiltak som ved framlegget av Handlings- og økonomiplanen ikke er prioritert. Disse framgår av tabellen under.

Tabell: Driftstiltak som har vært oppe til drøfting som ikke er prioritert i Handlings- og økonomiplanen 2023-2026.

Kommentarer:

1. Vedlikehold av skilt tilknyttet veg
   Ta igjen etterslep på vedlikehold og utskiftning av skilt og annet materiell tilknyttet veg. Ressurser til registrering og innmåling av vegelementer.

2. Oppkapitalisering viltfondet
   Inntektene har over tid vært mindre enn utgiftene. Inntektene gjennom året og kapitalen i fondet dekker ikke lenger ett års drift.

3. Solskjerming øvre Sandbakken
   Medisinrommet blir uforsvarlig varmt på sommeren. Medisiner kan ikke stå for varmt. Det er derfor ønskelig med avdempede tiltak med solskjerming.

4. Moen sykehjem- rehabilitering to kjøkken avdeling 1
   Registrert avvik i kvalitetssystemet og oppført i handlingsplan 3 etter gjennomført vernerunde i 2022. Behovet er også registrert i tilstandsanalysen som ble utarbeidet i 2018, og innebærer avvik med tanke på hygiene, slitte og delvis råtne overflater.

5. Rehabilitering tilfluktsrom kommunale formålsbygg
   Sivilforsvaret har gjennomført tilsyn av tilfluktsrom i kommunens formålsbygg i 2019. Avvikene som er registrert i tilstandsanalysen har ikke gitt pålegg om utbedringer, men ut fra gjeldende beredskaps-situasjon har kommunen mottatt signaler om planlagt tilsyn i 2022, hvor det må påregnes pålegg om utbedring.

6. Utskifting SD-anlegg Frydenlund skole
   SD-anlegg fra 1996 med forventet levetid på 15-20 år. Anlegget overvåker og styrer alt av tekniske anlegg i bygget. Programvare og styringskomponenter er utdatert og lar seg ikke oppdatere med tanke på kommunikasjon med andre systemer.

7. Utskifting SD anlegg Jotunhaugen sykehjem
   SD-anlegg fra 1996 med forventet levetid på 15-20 år. Anlegget overvåker og styrer alt av tekniske anlegg i bygget. Programvare og styringskomponenter er utdatert og lar seg ikke oppdatere med tanke på kommunikasjon med andre systemer.

8. 3 Nye lærlinger
   Landstinget i KS satte i 2016 et mål om to lærlinger per 1000 innbyggere per år. KS er også en av partene som har signert på «Samfunnskontrakt for flere lærlinger». KS oppfordrer alle kommuner til å vurdere om det er mulig å gi plass til flere lærlinger. Kommune-Norge har behov for faglært arbeidskraft. Arbeidet med rekruttering av lærlinger har allerede gitt resultat. Antall godkjente lærekontrakter i kommunesektoren økte med 22 prosent fra 2011 til 2018 og en av tre kommuner hadde allerede i 2019 nådd målet om to lærlinger per 1000 innbyggere.
   Per nå har Elverum et budsjett på 18 lærlinger og hele kvoten er fylt opp for skoleåret 2022/2023. Kommunestyret har tidligere gitt innspill på at vi bør ha 1 lærling pr 1000 innbygger noe som tilsier at vi skal ha 21 lærlinger. På bakgrunn av dette er det et behov for økt budsjettramme på lærlinger fra 2. halvår 2023, med mål om å besette 3 nye lærlingestillinger fra august 2023.

9. Oppgradering av Acos Websak
   Dagens versjon av kommunens sentrale dokumenthåndteringssystem WebSak begynner å bli utdatert, og det er behov for å oppgradere denne til en mer fremtidsrettet versjon, det vil si oppgradering av WebSak fra dagens versjon 7.16.29 til WebSak 9+ (skydrift) med WebSak levert som en tjeneste fra leverandørens sitt skysenter.

10. Ny legestilling- helsestasjon og institusjon
    Det er behov for å ansette en lege i klinisk stilling i kommunen med ¾ virkning i 2023, og helårsvirkning fra 2024. Pasientene har flere og mer sammensatte sykdommer enn tidligere. Det gjør at legene bruker mer tid til behandling av hver pasient enn de gjorde før. I tillegg er arbeidet med oppfølging av flykninger økt. Med dagens legeressurs rekker man ikke å gjennomføre legeundersøkelse av alle skolebarn ved skolestart eller i løpet av det første skoleåret.
11. Avgiftsparkering
    Innføring av avgiftsparkering i sentrum vil gi økte parkeringsavgifter med en halvårsvirkning i 2023 på grunn av forberedende arbeider, bestilling/innkjøp/montering og innkjøring. Det er betydelig usikkerhet i kalkylene da vi ikke har lokalt referansegrunnlag. Dette kan til en viss grad kompenseres med en dynamisk pristilpasning. Merinntekter er angitt i forhold til dagens inntektsnivå. Ca 2/3 av disse er basert på ilegg av sanksjoner.  Nødvendige investeringer er på 1,3 millioner kroner (se investeringsoversikten per prosjekt).

Tabell: Bevilgningsoversikt – drift.
* Overføring til investering er midler til finansiering av egenkapitalinnskudd i pensjonskasser (EKP og KLP). I 2021 og 2022 er dette finansiert med bruk av disposisjonsfond. Forventet mindreforbruk i 2025 og 2026 ligger i budsjettlinjen for «avsetning disposisjonsfond».

Netto driftsresultat

Tabell: Netto driftsresultat.

Netto driftsresultat er ikke tilfredsstillende, og det er marginale reserver i budsjettet for 2023 og kommende planperiode.

Avsetninger til eller bruk av bundne fond

Avsetninger av øremerkede inntekter og bruk av bundne fondsmidler skal budsjetteres og regnskapsføres i skjemaet for «Bevilgningsoversikt – drift». Inntekter og utgifter knyttet til bundne midler budsjetteres/ regnskapsføres i skjemaet for «Bevilgning drift – netto». Det medfører at det vil bli avvik mellom budsjett og regnskap dersom det ikke gjøres budsjettjusteringer gjennom året. Bundne midler skal disponeres til bestemt formål. Av praktiske årsaker har kommunedirektøren fullmakt til å foreta budsjettjusteringer fortløpende for å sikre samsvar mellom budsjett og regnskap.

Avsetninger til eller bruk av disposisjonsfond

Tabellen nedenfor viser midler som er avsatt og brukt til forskjellige formål vedtatt av kommunestyret.

Tabell: Netto avsetninger til eller bruk av disposisjonsfond.

Avsetninger av frie inntekter og bruk av disposisjonsfond skal budsjetteres/regnskapsføres i skjemaet for «Bevilgningsoversikt – drift». Inntekter og utgifter knyttet til disposisjonsfond budsjetteres/regnskapsføres i skjemaet for «Bevilgning drift – netto». Det medfører at det vil bli avvik mellom budsjett og regnskap dersom det ikke gjøres budsjettjusteringer gjennom året. Frie midler disponeres av kommunestyret. Bruk av disposisjonsfond hvor kommunestyret har gjort vedtak om bruk til bestemte formål kan av praktiske årsaker budsjettjusteres fortløpende for å sikre at det er samsvar mellom budsjett og regnskap. Kommunedirektøren har fullmakt til å foreta budsjettjusteringer når det brukes av fond hvor kommunestyret har avsatt midler til bestemte formål. Eksempel på et disposisjonsfond hvor kommunestyret har avsatt midler til et bestemt formål er bredbåndsutbygging i Elverum.

Dekning av tidligere års merforbruk

Ved regnskapsmessig merforbruk (underskudd) som ikke kan dekkes inn av disposisjonsfond må merforbruket dekkes inn i kommende budsjetter. Elverum kommune har ikke merforbruk fra tidligere år som skal dekkes inn i 2023 og økonomiplanperioden.

Budsjettforskriftenes bevilgninger drift – netto spesifiserer linjen «Sum bevilgninger drift, netto» fra budsjettskjema bevilgningsoversikt – drift på de enkelte tjenesteområdene. Tabellen nedenfor viser netto bevilgninger til sektorer og staber.

Tabell: Bevilgning drift – netto fordelt på sektor og stab.

Tabellen over viser økonomiske bevilgninger til sektorer og staber i årsbudsjett for 2023 og planperioden 2024-2026. Tidligere var bevilgninger fordelt på tjenesteområder som gikk på tvers av sektorer og staber. Årsaken til endringene ligger manglende rapporteringsverktøy for rapportering på tjenesteområder. Med tjenesteområder menes aktivitet og tilbud til forskjellige grupper i samfunnet. Noen sektorer har svært få tjenesteområder, og andre sektorer og staber bidrar med aktivitet og tjenester på mange forskjellige tjenesteområder.  Det å bevilge økonomiske rammer til sektorer og staber vil bidra med å effektivisere og bedre kvaliteten på økonomirapporteringen. Det vil fortsatt være fokus på tjenesteområder (brukergrupper) og virksomhetsplanene vil fortsatt være på dette nivået.

I tabellen nedenfor viser tjenesteområder de enkelte sektorer og staber bidrar med aktivitet og tjenester på.

Tabell: Tjenesteområder hvor sektorer og staber bidrar med aktivitet og tjenester på.

Budsjettforskriftenes bevilgningsoversikt – investering viser summen av planlagte investeringer og utlån, og hvordan disse planlegges finansiert.

Tabell: Bevilgningsoversikt – investering

Investeringer i varige driftsmidler, aksjer og andeler er spesifisert og kommenter i bevilgning til investeringer.

Bevilgning til videreutlån (Startlån) er redusert fra 85 til 35 millioner kroner. Elverum kommune har en relativt stor utlånsportefølje sammenlignet med andre kommuner. Det er ikke lagt opp til nye låneopptak for finansiering av utlån. Rammen for utlån er satt til det som forventes innbetalt av ordinære og ekstraordinære avdrag fra låntakere. Hovedårsaken ligger i stor usikkerhet i hva som skjer i rentemarkedet og KPI (prisstigning). Høy prisstigning og økte renteutgifter vil påvirke betalingsevne til de som i dag har lån og fremtidige låntakere. Det er disponible inntekter hos låntakere som avgjør betalingsevnen. Det vil i løpet av 2023 legges frem en sak for politiske behandling om det er behov for å ta opp lån til videreutlån og hvilket beløp. I denne saken er det naturlig å se på effekten av kommunens praksis frem til i dag og hva som er ønskelig i årene som kommer.

I Handlings- og økonomiplanperioden 2023 – 2026 planlegges investeringer i varige driftsmidler som vist i tabellen under. De investeringsprosjekter som er vist nederst i tabellen under (se tekstforklaring i tabell), er investeringsprosjekter som kan realiseres uten å påføre kommunen økt belastning i form av kapitalkostnader (renter og avdrag) eller økte driftskostnader. Dette forklares med at dette er prosjekter som enten har gebyrfinansiering, har egen inntjening i form av leieinntekter, statlige tilskudd og/eller særskilte fond for formålet.

Tabell: Tabellen viser brutto investeringskostnader fordelt på prosjekter i Elverum kommune som er prioritert for perioden 2023 -2026. Det hefter varierende grad av usikkerhet ved tallene, da det er knyttet forutsetninger til disse, samt at prosjektene er i forskjellig fase; skisse-, forprosjekt- eller hovedprosjektnivå. Til fradrag på brutto investeringstall kommer MVA-kompensasjon og på enkelte av prosjektene statlige investeringstilskudd. Se forklaring i teksten i tabellen under.

Kommentarer til investeringstiltakene:

1. Eiendomsinngrep
   Årlig bevilgning på nivå med tidligere år. Midler som brukes til å løse løpende behov for innløsning av tomtegrunn for gjennomføring av mindre veganlegg og lignende.
2. Gatelysinvesteringer
   Løpende investeringer 2023 – 26 på gatelysanlegg. Utskifting av gamle armaturer til nye med LED med formål å redusere strømforbruk og bringe anlegget i forskriftsmessig stand. Ca 800 armaturer i 2023 (5,6 millioner kroner) som gir en positiv kontantstrøm gitt dagens strømpriser. Deretter 2 millioner kroner årlig investering i 2024 og 2025 til å sluttføre arbeidene samt oppgradere ledningsanlegg og master slik at vi får forskriftsmessig standard.
3. Gate, veg, park
   Årlig bevilgninger på nivå med tidligere år. Samlepost for oppgradering av gater/veger, nye bil/gang- og sykkelveger i byområdet, faste gate dekker, veg installasjoner/sideanlegg, investeringer tilknyttet park/grøntanlegg og trafikksikkerhetstiltak.
4. Rehabilitering av bruer
   Nødvendige reparasjon- og oppgraderingsarbeider for å ivareta sikkerhet ved kommunale bruer.
5. Tyngre anleggsmaskiner
   Utskifting av anleggsmaskiner som brukes både i drift og på investeringsprosjekter. Nødvendig for å opprettholde kapasitet, produktivitet og driftssikkerhet
6. Kjøp av kommunale boliger
   Kommunen skal ta imot flyktninger og erfaringsmessig er det da behov for større eneboliger til storfamilier, som også vil dekke behovet knyttet til familiegjenforeninger. Det er vurdert behov for anskaffelse av anslagsvis 3 større boliger (4 – 5 roms) per år i perioden 2023 – 2024.
7. Oppgradering/tilbygg Elverum kapell – rebudsjettering
   Prosjektet har blitt forsinket etter inngått kontrakt med totalentreprenør, hvor avklaringer med antikvariske myndigheter med tilhørende godkjenning fra Hamar bispedømme har tatt lang tid. Byggesøknaden er nå godkjent som grunnlag for oppstart og gjennomføring av tidligere beskrevne tiltak.
8. Kjøp av maskiner drift og vedlikehold eiendom
   Årlig investering til hensiktsmessig anskaffelse av nye maskiner i forhold til større og nyere arealer, og for å opprettholde effekten av tidligere effektivitetstiltak med lavere bemanning.
9. Boliger til vanskeligstilte
   Prosjektet innebærer bygging av 6 robuste boenheter til disposisjon for NAV sine tjenestemottakere som har krav på et midlertidig botilbud. Reguleringsplan er nå vedtatt med formålet Offentlig tjenesteyting i stedet for bolig. Prosjektet medfører at Grønlivegen 14 kan selges.
10. Kjøp av biler – jevn utskifting
    På grunn av leveransesituasjonen i bilmarkedet må vi påregne å holde bilene i drift lengre enn planlagt, derfor beregner vi lavere investeringer i 2022 og 2023. Samtidig vil det bli vanskelig å nå målene i klimaplanen. Tallene, spesielt for 2025/2026, vil endre seg, men er en foreløpig plan ut fra nåsituasjonen.
11. IT investeringer
    Årlige investeringer til nødvendig oppdatering av IKT-infrastruktur og driftssystemer for støtte i tjenesteproduksjonen og for å sikre en robust og pålitelig infrastruktur med hensyn på digital sikkerhet og beredskap. Investeringene vil også bli benyttet til løsninger som bidrar til økt og effektiv samhandling som igjen vil være et tiltak for reduksjon av klimagassutslipp.
12. IT investeringer – velferdsteknologi
    Formålet med investeringen er å videreføre utnyttelse og bruk av velferdsteknologi de kommende år. Fokuset skal være å integrere ytterligere velferdsteknologiske løsninger som skal bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet for brukere av helse- og omsorgstjenester, samt bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenesten. Forventet mindreforbruk på grunn av ikke ferdigstilte aktiviteter i 2022 overført til 2023.
13. Lys og sceneteknisk utstyr
    Lys og sceneteknisk utstyr må skiftes ut. Denne investeringen utsettes til 2024, men må gjennomføres da fordi alt nytt lysutstyr er led-basert og det betyr at kulturhuset ikke får vedlikeholdt eller kjøpt lyspærer til eksisterende utstyr. Det gjøres en investering på projektor og lerret som en har behov for i 2023, da en nå leier dette utstyret.
14. Utskifting kjøle- og fryseanlegg sentralkjøkken
    Kjøle- og fryseanlegget ved Elverum kommunale sentralkjøkken ved Terningen Arena bærer preg av elde og slitasje etter cirka 11 års drift. De siste årene har det vært flere reparasjoner som gir høye vedlikeholdskostnader og stor risiko for stans i produksjonen og matsvinn.  Anslått pris på investeringen bygger på tilbud fra leverandør våren 2020 og erfaringer fra rammeavtalepartnere, og estimeres til 2,45 millioner kroner.
15. Ombygging av gamle helsestasjonen til aktivitetssenter
    PRO har i samarbeid med eiendomsstaben vurdert at gamle helsestasjonen kan benyttes til et samordnet aktivitetssenter, som innebærer at virksomheten ved Sundsvoll og Askeladden blir samlokalisert. Løsningen innebærer reduserte kostnader til eiendomsdrift og transport i størrelsesorden 0,7 millioner kroner. I tillegg får PRO sentrumsnære og universelt utformede lokaler for sin virksomhet. Før tiltaket iverksettes blir det fremmet en egen sak til kommunestyret som beskriver mer av de praktiske, faglige og økonomiske vurderinger som er lagt til grunn.
16. Barnevern fagsystem
    Oppfyller krav i barnevernreformen, både med brukermedvirkning, sikkerhet, rapportering og oppfølging fra statsforvalter. Nåværende system vil ikke utvikles videre og fyller ikke krav i lovverk fremover.  Det er heller ikke kompatibelt med KS-plattform som de nye fagsystemene.
17. Signalanlegg Jotuntoppen
    Jotuntoppen bo- og omsorgssenter har heldøgnstjenester til personer med kognitiv svikt og demenssykdom. Beboere i omsorgsboligen har i dag trygghetsalarm, men det er få som er i stand til å benytte seg av denne. Ved å installere signalanlegg med moderne velferdsteknologi som muliggjør anonymisert digitalt tilsyn med automatisk alarmering i kritiske situasjoner, vil beboere kunne bo lengre i omsorgsboligen og utsette eller unngå behov for institusjonsplass. Signalanlegg vil bidra til økt pasientsikkerhet, for eksempel redusert risiko for fall. Signalanlegg vil også ivareta ansattes behov for et forsvarlig arbeidsmiljø ved å kunne tilkalle hjelp i krevende situasjoner. Installering av signalanlegg er estimert til å koste 2 millioner kroner, og vil innføres i 2025.
18. Elverum kirke rehabilitering fasade
    Det foreligger en tilstandsanalyse som har avdekket store vedlikeholdsetterslep knyttet til hovedsakelig fasadene (råteskader). Tilstandsanalysen beskriver et behov hvor eksisterende utvendig panel og isolasjon må skiftes ut, og fasadene må gjenoppbygges. Cirka 1/10-del av vedlikeholdsbehovet er utbedret i 2021-2022, finansiert av ekstraordinære rehabiliterings-/ vedlikeholdsmidler mottatt via Statsforvalteren (Covid-19).
19. Utskifting signalanlegg Sætre og Jotunhaugen
    Det er helt nødvendig med et sykesignalanlegg på sykehjemmene. Både for at pasientene skal kunne varsle når de trenger hjelp, men også for at ansatte skal kunne be om assistanse når de trenger å være flere, og ikke minst ha mulighet til å tilkalle hjelp i akutte situasjoner.  Vi vet at de fleste av våre innbyggere ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, og når de får sykehjemsplass er helsen meget redusert – det kan være fysisk, mentalt eller begge deler.  80-90% av våre pasienter har en form for demenssykdom som kan medføre utagerende atferd og det kan oppstå situasjoner hvor det er nødvendig å tilkalle flere ansatte.  Moderne signalanlegg gir mulighet for velferdsteknologiske løsninger som for eksempel posisjonering, digitalt tilsyn og sporing.  Dette kan gi pasienten større bevegelsesfrihet uten at ansatte er like tett på hele tiden, og det gir ansatte mulighet for å ha oversikt i avdelingen på en bedre måte enn i dag.  All bruk av velferdsteknologi følger regler om personvern og samtykke.

20. Gang- og sykkelveger
    6 millioner kroner årlig i perioden 2024-2026. Knyttet til utbedring av trafikksikkerhet på Hanstad, jf trafikksikkerhetsplan. Reguleringskostnader inngår. Dette omfatter:

• 2023- G/S-veg langs Johan Falkbergetsveg pluss noe kryssutbedringer ved skole/barnehage.
• 2024- G/S-veg Langs Henrik Ibsensveg del en, fra Henrik Wergelandsveg til Bureiservegen.
• 2025- G/S-veg Langs Henrik Ibsensveg del to, fra Bureiservegen til enden av vegen.

21. Utvikling rådhusplassen
    Sak KS 069/22 hvor kommunestyret vedtok at det avsettes fem millioner kroner fra kommunens driftsresultat i 2021 til utvikling av en forbedret rådhusplass. Prosjekteringsarbeidet finansieres med kr 500 000 som ble bevilget til utviklingen av rådhusplassen i kommunestyrets budsjettmøte i desember 2021.
22. Etablering av nytt renholdsrom Moen sykehjem
    Dagens renholdsrom ligger i den eldste delen av sykehjemmet. Rommet er uhygienisk, og utgjør en helsefare for renholderne som bruker rommet. Det er registrert forskjellige typer «mugg og sporer» på veggene som et resultat av høy fuktighet og begrenset med varme og ventilering av rommet. Dette har også sammenheng med at den eldste delen er vedtatt driftet på tomgang.
23. Helsehuset utbedring morsrom
    Elverum helsehus har et bårerom med kjøleskap for døde med 6 plasser og eget seremonirom. Heisen som benyttes for å løfte døde inn og ut av kjøleskapet er manuell og svært tung å benytte, og medfører svært belastende arbeidssituasjon for ansatte. For å redusere risiko for ulykker og skade på ansatt, er det behov for ny elektrisk heis/truck for å sikre forsvarlig arbeidsmiljø. Kostnaden er estimert til 0,4 millioner kroner.
24. Tilbygg og ombygging EUS – rebudsjettering
    Prosjektet ble vedtatt i KS-sak 34/22, Skolestruktur – løsning av EUS sitt arealbehov.
    Jamfør tertialrapport nr. 2/2022 er det prognosert omsatt 4 millioner kroner av bevilgningen for 2022 knyttet til ombyggingen av eksisterende arealer ved skolen. Tilbygget ble kontraktsfestet med totalentreprenør i slutten av oktober 2022 med påfølgende prosjektering fram mot byggestart i januar 2023.
25. Infrastruktur vann og avløp
    Løpende investeringer i tråd med vedtatt Hovedplan vann og avløp og handlingsplan for perioden 2023-26.
26. 12 boenheter for yngre med nedsatt funksjonsevne
    I tillegg til 12 leiligheter inngår etablering av parkeringsplass for levering og henting av barn i Ydalir barnehage. Prosjektet ble i KS-sak 033/22 vedtatt tilbakeført fra Ydalirtunet AS med kommunen som byggherre, og innebærer at eiendommen knyttet til prosjektet får egen tomt. Den delen av tomteområdet som fradeles disponeres videre av Ydalirtunet AS med mål om å realisere resterende utbygging og salg av boliger som opprinnelig planlagt. Prosjektet har ikke vært prisregulert i løpet av de siste årene i påvente av avklaringer med blant annet skattemyndigheter og Husbanken. Prosjektet har nå vært ute på anbud, og gjeldende krav i masterplanen for Ydalir ligger blant annet til grunn for prosjektering og prising. Prosjektrammen må følgelig prisjusteres, og innebærer at administrasjonen redegjør for prosjektets status i en særskilt sak til kommunestyret, som grunnlag for endelig budsjettvedtak.
27. Egenkapitalinnskudd i Kommunal landspensjonskasse (KLP)
    Eiere av pensjonskasser er ansvarlig for å ha nok egenkapital i selskapet. Elverum kommune har en eierandel i KLP, og bevilgningen dekker vår andel i utvidelse av egenkapitalen for 2023.
28. Egenkapitalinnskudd i Elverum kommunale pensjonskasse (EKP)
    Eiere av pensjonskasser er ansvarlig for å ha nok egenkapital i selskapet. Elverum kommune har en egen pensjonskasse og bevilgningen dekker utvidelse av egenkapitalen for 2023.

Tabell: Ikke prioriterte investeringstiltak i Handlings- og økonomiplan 2023 – 2026.

Kommentarer til ikke prioriterte investeringstiltak:

1. Parkering kirkegården
   Tiltaket innebærer rivning av Svenskebyvegen barnehage med tilhørende endring av reguleringsplan. Videre opparbeidelse av grunn for etablering av inntil 100 parkeringsplasser med asfaltdekke, hvor det er forutsatt parkeringsavgift i henhold til gjeldende betalingsregulativ.
2. Nordskogbygda kapell
   Kapellet er vedtatt rehabilitert og ombygd slik at bygget kan benyttes til kirkestue. Tiltaket er forutsatt finansiert med bruk av lånemidler, samt inntekter fra salget av Kirkeby oppvekstsenter og merverdiavgift kompensasjon.

Inngangsparti i Elverum kulturhus
Elverum kulturhus tar imot over 40 000 innbyggere og gjester i løpet av året, inngangsdøren har blitt skiftet så den tilfredsstiller krav til universell utforming. En oppdatering av selve inngangspartiet utvendig er påkrevd da det er slitt etter mange års bruk. Tiltaket må prosjekteres så det samsvarer med uttrykk i gateløpet ellers.

Tabell: Økonomisk oversikt drift etter KOSTRA arter.

Nivået og utviklingen i kommunens samlede gjeld påvirker kommunens økonomiske handlingsrom. Kommunen skal forvalte finansielle midler og gjeld på en måte som ikke innebærer vesentlig risiko, og for å sikre at betalingsforpliktelser kan innfris ved forfall.

I gjeldende økonomiplan er det innarbeidet konsekvensen av nye låneopptak som følge av alle planlagte investeringer. Avdrag på gjeld er innarbeidet i henhold til minumumsnivået som kommuneloven og forskrift setter til avdrag på lån. I praksis betyr dette at kommunen betaler ned gjelden i samme takt som den gjenstående økonomiske levetiden på kommunens eiendommer, anleggsmidler, transportmidler og utstyr tilsier.

Tabell: Gjeld pr. 31.12 i de enkelte årene i planperioden.

Kommunens organisering av det politiske arbeidet viser hvordan de folkevalgte representantene og representanter oppnevnt av de folkevalgte, er fordelt i styrer, komitéer, råd og utvalg. Kommunens politiske organisering er vist og omtalt her. Det er egne reglementer for de politiske organer i Elverum kommune – her.

Kommunens administrative organisering viser kommuneorganisasjonens organisering under kommunedirektørens ledelse. Dette er beskrevet på kommunens hjemmeside her.

I det følgende vises virksomhetsplanen for kommunen strukturert per tjenesteområde med tilhørende funksjoner og tjenester. Virksomhetsplanen viser hvilke tjenester kommunen produserer, rammene og målene for tjenesteproduksjonen, utviklingsambisjoner med videre. I Elverum kommune er tjenestene fordelt på disse tjenesteområdene:

• Politisk styring
• Administrasjon
• Barnehage
• Skole
• Barnevern
• Helse – forebygging og behandling
• Pleie og omsorg
• Sosial – tjenestebistand
• Sosial – økonomisk bistand
• Kultur og religiøse formål
• Teknisk forvaltning
• Teknisk drift
• Næringsutvikling
• Fellesfunksjoner

Virksomhetsplanen per tjenesteområde gir oversikt over det vesentlige av den kommunale virksomheten. Planen viser hvordan kommunens ressurser prioriteres basert på folkevalgtes styring av ressursbruken, og skal gi innbyggere og omverden mulighet til innsyn i hvordan kommunens ressurser anvendes til tjenesteproduksjon, myndighetsforvaltning og samfunnsutvikling.

Ressursbruken på tjenesteområdene er samtidig fordelt ut på rammer til sektorer og staber, slik at kommunedirektøren har grunnlag for utformingen av lederkontraktene og oppfølging av rammestyringen. Kommunens virksomhet er fra 2022 organisert i sju sektorer som ivaretar kommunens rolle som tjenesteprodusent, forvaltningsmyndighet og samfunnsutvikler.

I tillegg er virksomheten organisert med fem staber som primært ivaretar støttefunksjoner for sektorene. Enkelte funksjoner/tjenester blir ivaretatt i hel- eller deleide selskaper/virksomheter og interkommunale virksomheter (avfallshåndtering, brann og redning samt revisjon).

Kommunens overordnede planverk er i henhold til planstrategien fordelt på seks samfunnsområder (jfr. nærmere beskrivelse i Handlingsplan 2023-2026 foran). Virksomhetsplan per tjenesteområde er det nivået i planverket som beskriver kommende års tjenesteproduksjon innenfor rammen av det vedtatte budsjett, og danner grunnlag for tertialrapporter og årsmelding. Dette betyr at tiltak som er beskrevet i Handlingsplanen (se foran) er beskrevet mer detaljert på hvert tjenesteområde.

Redegjørelsen for neste års (2023) tjenesteproduksjon innenfor tjenesteområdene har følgende underkapitler:

• Funksjoner og tjenester innenfor tjenesteområdet – kort beskrivelse av hvilke type tjenester kommunen produserer og yter overfor innbyggerne.
• Målgrupper for tjenestene – redegjørelse for hvilke målgrupper som er mottaker av de aktuelle tjenestene.
• Utvikling i nøkkeltall – viser utvikling i viktige nøkkeltall innenfor tjenesteområdet.
• Mål for tjenesteproduksjonen – målekort 2023 – målekort med indikatorer for tjenesteproduksjonen (jfr. mål og planhierarki). Indikatorene i målekortet i virksomhetsplanen er basert på de mål og indikatorer som finnes i kommunens planverk eller fra andre føringer for den enkelte funksjon og tjeneste. Indikatorene gjør det mulig å følge utvikling over tid og vise om målene nås.
• Organisering av tjenesteproduksjon – kort om hvem som har ansvar for at de aktuelle tjenestene på tjenesteområdet blir produsert og levert.
• Planlagt utviklingsarbeid i 2023 – utviklingsarbeidet som planlegges gjennomført for å forbedre eksisterende tjenester og eventuelt utvikle nye.

Målene for tjenesteproduksjonen vises som nevnt i et målekort med indikatorer på hvert tjenesteområde. Under vises tabell som viser hvilke planer som er grunnlag for indikatorene i hvert målekort på det enkelte tjenesteområde.

Tabell: Kommunalt planverk med mål og strategier som ligger til grunn for underordnede mål (indikatorer) som er satt opp i målekortet for de enkelte tjenesteområdene. Tabellen viser hvilke tjenesteområder (kryss) med tjenester som bidrar til å oppfylle mål i de aktuelle planene.

Funksjon 100 – Politisk styring – inneholder tjenestene:

• kommunestyre og formannskap
• ungdomsråd
• kommunestyrekomiteene
• andre politiske utvalg
• valgavvikling
• vennskapssamarbeid

Tjenestene innenfor tjenesteområdet omhandler det arbeid som gjøres i kommunens styrende organer, av folkevalgte representanter i kommunestyre, formannskap, komitéer, råd og utvalg. I tjenestenes økonomiske ramme inngår med det godtgjørelse til folkevalgte og utgifter som følger med møteavvikling. Utgifter til interkommunale og regionale politiske råd og samarbeidstiltak inngår, utgifter knyttet til avvikling av kommune-, fylkeskommune- og stortingsvalg i kommunen samt vennskapssamarbeid kommunen har med andre kommuner.

Funksjon 110 – Kontroll og revisjon – inneholder tjenestene:

• kontrollutvalg
• revisjon

Tjenestene omfatter arbeidet i kommunens kontrollutvalg etter kommunelovens kapittel 23 og revisjon etter kommunelovens kapittel 24. Møtegodtgjørelser og andre utgifter til møteavvikling i kontrollutvalget, kontrollutvalgssekretariatet og utgifter til regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon inngår.

Funksjon 120 Administrasjon inneholder tjenestene:

• administrativ ledelse: Ledere som har økonomiske og administrative fullmakter. Ledere på avdelingsnivå henføres til respektive tjenestefunksjon.
• stab/støttetjenester: Stab/støttetjenester knyttet til oppfølging og styring av hele kommunen. Dette omfatter blant annet alle oppgaver knyttet til økonomiforvaltning, personalforvaltning (HR), kommunejurist, utvikling av lokalsamfunn og deler av attraktivitetsarbeidet.
• fellesfunksjoner: Kommunikasjon og servicekontor, felles journalføring, post og arkivfunksjon, felles lønns- og regnskapsfunksjon, fakturering og innfordring, felles IKT-drift for hele kommunen, lærlingordning, personvern/-sikkerhet, internkontroll og beredskap.
• fellesutgifter: Kantine, kaffemaskiner, sekretariat for politisk ledelse, bedriftshelsetjeneste for kommunens ansatte, overordnet HMS‐arbeid, kontingent til KS, frikjøp av hovedtillitsvalgte, utgifter knyttet til innføring og administrasjon av eiendomsskatt.

Funksjon 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen inneholder tjenesten:

• utgifter knyttet til forvaltning og forsikring av kommunens bygg og eiendom.

Funksjon 130 Administrasjonslokaler inneholder tjenesten:

• utgifter til drift og vedlikehold av administrasjonslokaler.

Felles for de administrative tjenestene er at målgruppene i hovedsak er organisasjonsinterne. De administrative tjenestene skal lede, administrere, støtte og legge til rette for tjenesteproduksjonen som utøves i sektorene overfor kommunens innbyggere, slik at tjenesteproduksjonens mål nås.

Tjenestene innen tjenesteområdet Administrasjon produseres særlig i stabene i Elverum kommune – se omtale under.

Økonomistaben

Økonomistaben er organisert med enhetene:

• Budsjett og økonomistyring.
• Regnskap og innfordring av kommunale krav.
• Lønn.

Økonomistaben har ansvaret for kommunens regnskap, økonomifunksjoner, støttetjenester til sektorer og staber og tre stiftelser. I tillegg yter staben økonomitjenester gjennom økonomistyringssystemet til følgende virksomheter med kommunalt eierskap, basert på inntektsgivende tjenesteavtaler:

• Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS.
• Elverum kirkelige fellesråd.
• Elverum kommunale pensjonskasse.
• Terningen Arena Idrett og Kultur AS.
• Terningen Arena Idrett og Kultur Drift AS.
• Elverum Energi AS.
• Sør-Østerdalsregionen interkommunalt politisk råd.

Målet med leveranse av tjenester til denne næringsvirksomheten hvor kommunen selv er en betydelig eier, er todelt. For det første å sikre virksomhetene rimelige tjenesteleveranser gjennom stordriftsfordeler og et tilnærmet selvkostprinsipp i tjenesteavtalene. For det andre å bygge et større og mer kompetanserikt fellesskap innenfor økonomiområdet, og ut fra størrelse innenfor økonomistaben bli mindre sårbare ved ferie og fravær. 

Økonomistaben har ansvar for å bistå sektorer og staber i arbeid med innkjøp. Dette er alt fra enkeltkjøp, rammeavtaler og større anskaffelser innen bygg og anlegg. Kommunen har innkjøpssamarbeid med kommunene Hamar, Ringsaker, Stange og Løten. Innkjøpssamarbeidet fungerer som et utvidet fagmiljø med 7 andre innkjøpsrådgivere. I tillegg har kommunen avtale med Abakus AS for gjennomføring av anbudsprosesser.

Økonomistaben har 24 årsverk.

Personalstaben

Personalstaben produserer støttetjenester på to hovedområder: Staben ivaretar og videreutvikler den overordnede arbeidsgiverstrategien og er en faglig støtte for kommunens ledere på personalfunksjonene.

Personalstaben bidrar til oppfølging og videreutvikling av organisasjonen. Det innebærer å:

• utarbeide, oppdatere og følge opp kommunens system for personalforvaltning. I dette ligger alle reglementer og prosedyrer fra ansettelse til opphør av arbeidsforhold. Det omfatter også oppfølging og tilrettelegging av IA-arbeid og sykefraværsoppfølging. Alle slike dokumenter skal være digitalt tilgjengelige via kommunens kvalitetssystem på intranett. Staben leder og følger opp forhandlinger om ansattes lønns- og arbeidsvilkår.
• drive organisasjons – og ledelsesutvikling. Dette skjer gjennom ulike kompetansehevende tiltak, både individuelt og i grupper.
• bidra med kontinuerlig forbedring av arbeidsprosessene i tjenesteproduksjonen.
• være administrativt ansvarlig for tillitsvalgtordningen, vernetjenesten og lærlingeordningen.

Personalstaben har 5,5 årsverk per høsten 2022.

Service- og IKT-staben

Service- og IKT staben er ansvarlig for og driver intern og ekstern tjenesteproduksjon organisert i følgende enheter:

• IKT-drift som drifter/leverer tjenester til kommunale og interkommunale selskaper.
• kommunikasjon og service.
• arkiv og digitalt dokumentasjonssenter.

I tillegg yter staben tjenester gjennom:

• boligsosialt team.
• felles prosjekter som «Bolig for alle» og «Velferdsteknologi».
• personvernombud som ivaretar kommunens plikter og innbyggerens rettigheter vedrørende innsamling og behandling av personopplysninger.

Service- og IKT-staben har 26,9 årsverk per høsten 2022.

Eiendomsstaben

Eiendomsstabens tjenesteproduksjon foregår i regi av enhetene:

• utleie.
• vedlikehold.
• drift.
• renhold.
• byggeprosjekter.

Hver enhet har sin enhetsleder, under samlet ledelse av eiendomssjef. Tjenesteproduksjonen er særlig å:

• forvalte kommunens eiendomsportefølje med tilhørende FDV-dokumentasjon (FDV = forvaltning, drift og vedlikehold). Det innebærer å ivareta kommunens eierinteresser og forpliktelser, herunder verdibevaring, forsikring av kommunal eiendom, innleie- og festeavtaler samt forvaltning av interne og eksterne utleieavtaler.
• gjennomføre og styrke tilstandsbasert vedlikehold av eiendomsmassen (formålsbygg og boliger) for å redusere etterslep.
• gjennomføre forsvarlig og kostnadseffektivt renhold og løpende drift.
• bidra til energiøkonomisering i byggene gjennom fysiske og organisatoriske tiltak.
• utføre saksbehandling i henhold til lovverk knyttet til enhetenes ansvarsområder.
• gjennomføre investeringsprosjekter i henhold til årsplan med fokus på bærekraftige kvaliteter, framdrift og økonomi.
• avhende overflødig eiendom, bygg og anlegg (EBA) i henhold til vedtak, samt erverve eiendom i henhold til gjeldende reguleringsplaner.

Eiendomsstaben har 84,3 årsverk per høsten 2022.

Utviklingsarbeid i Økonomistaben i 2023

• Videreføre arbeides det med digitalisering og effektivisering av arbeidsprosesser. Målet er å flytte arbeidsressurser fra manuelle oppgaver til kontrolloppgaver for å sikre kvalitet i arbeidet.
• Etablere og utvikle prosedyrer og rutiner for å sikre korrekt, rasjonell og effektiv bruk av kommunens personal- og teknologiressurser. I dette ligger det fordeling av oppgaver og roller ved bruk av kommunens HR-systemer (GAT Ressursstyring og Unit4 ERP).

Utviklingsarbeid i Personalstaben i 2023

• Personalsjef samt en personalrådgiver har gjennomført sertifiseringskurs i NeoPi3 (personlighetsprofil). Verktøyet benyttes nå i lederutvikling og det er gjennomført en pilot på kommunedirektørens ledergruppe våren 2022. Verktøyet er også tatt i bruk for å komplettere rekrutteringsprosessen ved ansettelse av nye ledere og andre nøkkelpersoner. En ansettelse vurderes da ut ifra flere kilder som strukturert intervju, personlighetstest og erfaringsbakgrunn. Dette for i størst mulig grad å sikre rett person på rett plass. Målet er i løpet av 2023 å ta i bruk verktøyet i større grad for dermed å sikre nok kompetanse til å tolke resultatene på en hensiktsmessig måte.
• Sykefraværsoppfølging: Det har de senere årene vært fokus på å implementere nye rutiner i sektorer og staber, og det har vært et særlig fokus på det forebyggende perspektivet. Kommunestyret gjorde i desember 2021 vedtak på at fokuset skal settes på sykefravær og oppfølging av dette, heller enn å fokusere på graden av nærvær. Personalstaben skal bistå ledere i alle avdelinger i oppfølgingssaker i godt samarbeid med blant annet NAV Arbeidslivssenter.
• Etablere og utvikle rutiner for gode analyser og statistikk innen HR området. Her trenger vi å tilegne avdelingen med kompetanse for analyse.
• HMS: I 2023 vil fokuset være de etablerte HMS-utvalg ute i de ulike sektorer og staber, samt å forenkle HMS-systemet/-oppgavene i den hensikt å revitalisere arbeid omkring helse, miljø og sikkerhet.
• I henhold til kommunens klima- og energiplan delmål 8.3 vil personalstaben sammen med sektor for kultur, som organiserer biladministrasjonen i kommunen, utvikle og sikre gode rutiner for bruk av kollektivtransport eller tjenestebiler som foretrukket reisemiddel for å redusere klimagassutslipp ved alle tjenestereiser.

Utviklingsarbeid i Service- og IKT staben i 2023

• Etablere digitaliseringsstrategi for Elverum kommune basert på overordnede styringsdokumenter, lover, forskrifter og kommunes verdier. Strategien skal understøtte digital transformasjon i alle organisasjonsledd hvor digitale fellesløsninger for kommunesektoren fortrinnsvis skal benyttes. (Digital transformasjon betyr å endre de grunnleggende måtene en virksomhet løser oppgavene sine på ved hjelp av teknologi).
• Videreføre oppdatering av infrastruktur og driftssystemer for støtte i tjenesteproduksjonen og til utførelse av effektiv drift. Utnytte skybaserte løsninger der dette er hensiktsmessig.
• Fortsette arbeidet med å etablere en robust og pålitelig digital infrastruktur med fokus på digital sikkerhet og beredskap, samt bidra til økt kompetanse innen digital sikkerhet i organisasjonen.
• Innføre funksjonalitet i Microsoft Teams for økt samhandling og som et tiltak for reduksjon av klimagassutslipp og effektivisering av kommunens møtevirksomhet i form av reduserte behov for reise-/transportvirksomhet.
• Etablere avtaler for bærekraftig livssyklushåndtering av IKT-produkter gjennom gjenbruk og resirkulering.
• Oppgradere kommunens felles sakssystem for å skape bedre tilgjengelighet og enklere bruk, samt bedre mulighet for samhandling og ytterligere automatisering av arbeidsprosesser.
• Innføre løsning for effektiv opplæring basert på et verktøy som sikrer organisasjonens ansatte nødvendige kompetanse for å kunne utføre sine oppgaver forsvarlig og i henhold til krav til stillingen og som bidrar til bedre og mer effektiv utnyttelse av kommunens IKT-løsninger.
• Innføre nytt modulbasert kvalitetssystem bygget på en moderne skybasert plattform slik at kommunen skal kunne etterleve og dokumentere krav i regelverk og standarder.
• Etablere lavterskel veiledningstilbud for innbyggere som ikke mestrer den digitale hverdag, eller som mangler IKT-utstyr for å kunne ta i bruk offentlige digitale tjenester («Digihjelpen»).
• Videreutvikle sentralbordløsningen for å forbedre og effektivisere håndteringen av innkommende telefonsamtaler.
• Videreføre prosjekt utbygging av høyhastighetsbredbånd i hele kommunen. Målsetning om 100 prosent dekning i løpet av 2024/2025.
• Velferdsteknologisk plattform med velferdsteknologiske produkter og responsløsning er integrerte løsninger i dagens helse- og omsorgstjeneste i hjemmebasert omsorg og institusjon. Service- og IKT-staben skal aktivt bidra med å integrere ytterligere velferdsteknologiske produkter og løsninger som et bidrag til økt mestring, trygghet og kvalitet i tjenesten, samt bidra med at det etableres en driftsmodell som støttefunksjon til utførende tjeneste.

Utviklingsarbeid i Eiendomsstaben i 2023

• Sluttføre implementering av nye tekniske spesifikasjoner og prosedyrer for helse- og omsorgstjenester i kommunens renholdsstrategi, herunder sikre tett samarbeid med brukerne av byggene.
• Utrede sensorteknologi knyttet til utførelse av renholdet.
• Oppdatere og sikre politisk forankring av avhendings-/rivningsplan for utdaterte formålsbygg.
• Utrede konsekvenser av implementering av avfallsplanen, hvor målet er å kildesortere alt næringsavfall, jamfør mål i gjeldende klima- og energiplan.
• Videreføre det kontinuerlige forbedringsarbeidet med LEAN-konseptet for å sikre effektiv ressursbruk og samarbeid både internt i staben og mellom sektorene i kommunen.
• Oppdatere kvalitetssystemet med manglende prosedyrer og rutiner.

Funksjon 201 – Barnehage – inneholder tjenestene:

• kommunal barnehagedrift.
• tilskudd til privat barnehagedrift.
• lokal barnehagemyndighet.

Funksjon 211 – Styrket tilbud til førskolebarn – inneholder tjenestene:

• styrket spesialpedagogisk opplæring til førskolebarn med særskilte behov.
• tiltak for to-språklige barn.
• ekstra assistanse og tilsyn/omsorg.

Funksjon 221 – Barnehagelokaler og skyss – inneholder tjenestene:

• utgifter til drift og vedlikehold av barnehagelokaler og uteanlegg. Skyss av barn som har vedtak om dette.

Målgrupper for tjenestene

Målgruppe for tjenestene er alle barn i førskolealder i Elverum kommune.

Utvikling i nøkkeltall

Målgruppe for tjenestene er alle barn i førskolealder i Elverum kommune.

På tjenesteområdet barnehage skilles det mellom strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. Strukturkvalitet beskriver ytre forutsetninger. Prosesskvalitet beskriver kvaliteter i det pedagogiske arbeidet. Resultatkvalitet beskriver det vi ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet i barnehagen.

Det er etablert samarbeid med universitet- og høyskolesektor for å utvikle indikatorer for prosesskvalitet og resultatkvalitet som kan følges over tid. Samtidig vil vi på tjenesteområdet benytte utdanningsdirektoratets årlige nasjonale brukerundersøkelse for å sammenlikne opplevd kvalitet i våre barnehager med andre.

* Utdanningsdirektoratets landsomfattende brukerundersøkelse

**Resultat 2022 vedtak fattet pr. 1.10.2022. Resultat totalt antall vedtak rapporteres 1.tertial Det samme gjelder andre resultater for 2022 som ikke er klare.

Barnehagetilbudet i Elverum kommune er organisert gjennom sju kommunale barnehager, samt sju private barnehager. De kommunale tjenestene innen tjenesteområdet produseres av Sektor for barnehage med sine organisatoriske enheter. Se mer om barnehagene her.

Utviklingsarbeid i 2023 innenfor tjenesteområdet Barnehage vil i særlig grad være:

• Arbeid med plan for å forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer.
• Strategisk plan for Utdanning i Elverum skal rulleres. Ny nasjonal strategi for barnehager innarbeides i denne.
• Fortsette arbeidet med tidlig innsats og tverrfaglig samhandling. Hensikt å styrke tverrfaglig samarbeid og samhandling for å bedre kommunens samlede tjenestetilbud til barn og unge i aldersgruppen 0 – 24 år. Utvikle og implementere en felles samhandlingsmodell for tidlig identifisering og oppfølging av utsatte barn i Elverum. Arbeidet skal bidra til å realisere nullvisjon mot vold og seksuelle overgrep og innfri forventninger til tverrfaglig samarbeid.
• Digitalisering i barnehage. Økt digital kompetanse og bedre effektivitet ved bruk av digitale løsninger og ulike digitaliseringstiltak ønsker vi skal føre til effektivisering og gevinst, spesielt innenfor det administrative arbeidet. Utvikle felles IKT-strategi med skole hvor det er fokus på rammeplanens mål og progresjon fra barnehage til skole.
• Arbeidet med Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkludering fortsetter. Vi gjennomfører kompetansetiltak internt i Elverumsbarnehagene og gjennom samarbeid i Sør-Østerdalsregionen. Vi jobber videre med organisering av det spesialpedagogiske tilbudet i våre barnehager. Dette er en oppfølging av Meld. St. 6. Satsingen på kompetanse omfatter hele laget rundt barna, og skal bidra til at den spesialpedagogiske hjelpen er tett på de barna som har behov for det.
• Søke deltakelse og erfaringsdeling gjennom etablerte internasjonale utviklingsprosjekter.

Funksjon 202 Grunnskole inneholder tjenestene:

• vanlig grunnskoleopplæring.
• spesialpedagogiske tiltak – enkeltvedtak med bakgrunn i sakkyndig tilråding fra pedagogisk – psykologisk tjeneste (PPT).
• PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) i grunnskolen. PPT bistår skole med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med spesielle behov.
• logopedtjenesten i grunnskolen.

Funksjon 213 Voksenopplæring inneholder tjenestene:

• grunnskoleopplæring for voksne.
• spesialundervisning for voksne – enkeltvedtak med bakgrunn i sakkyndig tilråding fra PPT.
• opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Funksjon 215 Skolefritidstilbud inneholder tjenesten:

• skolefritidsordninger (SFO).

Funksjon 222 Skolelokaler inneholder tjenesten:

• utgifter til drift og vedlikehold av skolelokaler og uteanlegg – tjenesten omfatter lokaler til opplæring i grunnskolen, voksenopplæring og kulturskole samt tilhørende uteanlegg.

Funksjon 223 Skoleskyss inneholder tjenesten:

• skyss mellom hjem og skole.

Funksjon 383 Musikk og kulturskole inneholder tjenesten:

• drift av kulturskolen.

Tjenestene innenfor tjenesteområdet skole gis til målgruppene:

• Grunnskoletjenesten til alle barn og unge i Elverum i alderen 6 – 16 år.
• Skolefritidstilbudet for barn på 1.-4. trinn i grunnskolen samt på 5. – 7. trinn for barn med spesielle behov.
• Voksne med rettigheter i henhold til introduksjonsloven og voksenopplæringsloven.
• PPT gir tilrettelegging for elever med spesielle behov.

Tjenestene innen tjenesteområdet produseres av Sektor for skole med organisering som vist under. Se mer om skolene her. Tjenesteproduksjonen foregår i følgende enheter:

• Elverum ungdomsskole
• Hanstad barne- og ungdomsskole
• Frydenlund skole
• Søbakken skole
• Vestad skole, inneholder også forsterket enhet for elever med sammensatte hjelpebehov
• Lillemoen skole
• Hernes skole
• Sørskogbygda skole
• Ydalir skole
• InnPed, skole for ungdom henvist av Sykehuset Innlandet med beliggenhet på Sanderud. Skolen er finansiert av fylkeskommunen med Elverum som arbeidsgiver.
• Kulturskolen
• Elverum læringssenter
• Pedagogisk psykologisk tjeneste
• Logopedtjenesten

Utviklingsarbeid i 2023 innenfor tjenesteområdet Skole vil i særlig grad være:

• Videreføre Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Det er et statlig initiert kompetanseløft, men som skal ha regional og lokal forankring. I Elverum vil fokuset i 2023 være lesing som inkluderende aktivitet og strategisk ledelse. Det skjer i samarbeid med regionen og HINN.
• Prosjekt KOKS (Kompetanseheving i kroppsøving i Sør-Østerdal) i samarbeid med Høgskolen i Innlandet, skal ha fokus på kompetanseheving hos kroppsøvingslærere. Prosjektet favner alle grunnskolene i regionen og har også en forskningsdel.
• Implementere BTI-modellen med handlingsveileder og stafettlogg for tverrsektorielt samarbeid.

Kulturskolen skal videreutvikle skolen som kompetansesenter i kommunen slik det beskrives i skolens rammeplan; Mangfold og fordypning, med følgende fokusområder:

• Satse på breddetilbud – de yngste elevene i alder 5 – 8 år, slik at kjernetilbudene har tilstrekkelig tilfang av nye elever.
• Arbeide med å etablere fordypningsprogram regionalt.
• Videreutvikle «Dig It All». Digital utvikling- både som støtte for faglig utvikling, og som verktøy for formidling. Målet er at kulturskolens kompetanse og ressurser skal komme flere mennesker i Elverum til gode.

Elverum læringssenter skal:

• Sammen med enhet for bosetting og introduksjon følge opp Kunnskapsdepartementets handlingsplan (2021-2024) «Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold» gjennom ICDP (foreldreveiledning) og undervisning i samfunnskunnskap.
• Videreføre arbeid med ny Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, samt fagfornyelsen med vekt på tverrfaglig arbeid.

Funksjon 244 Barnevernstjeneste inneholder tjenesten:

• grunnleggende saksbehandling innenfor barnevernet samlet, inkludert innkjøp av nødvendige tjenester.

Funksjon 251 Barneverntiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet inneholder tjenesten:

• tiltak til barn og familier i hjemmet.

Funksjon 252 Barneverntiltak når barnet er plassert av barnevernet inneholder tjenesten:

• drift av tiltak for barn der omsorgen er overtatt av barnevernet; fosterhjem, institusjoner eller andre tiltak under barnevernet. Skal drifte spesialiserte hjelpetiltak som tidligere var driftet av staten.

Funksjon 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde inneholder tjenesten:

• bosetting, drift og underhold av enslige mindreårige flyktninger i bofelleskap, i vertsfamilier og i hybler med oppfølging. Driftes i sektor for skole.

• Barn som har behov for bistand i familien for ikke å oppleve videre omsorgssvikt.
• Barn som etter barneverntjenesteloven har behov for nytt bosted/familie.
• Enslige mindreårige flyktninger.

Barneverntjenestene er organisert som egen enhet i sektor for familie- og helse. Enheten er delt inn i undersøkelses-, tiltaks- og omsorgsteam som har oppfølging i fosterhjem og øvrige tiltak.  Barneverntjenesten har også fire stillinger som utgjør et miljøterapeutisk team som arbeider med tiltak i hjemmene.

Tjenesten for enslige mindreårige flyktninger er organisert i enhet for bosetting og introduksjon i sektor for skole. Tjenesten er organisert i en avdeling innenfor enhet for bosetting og introduksjon. Tjenesten omfatter bosetting, drift og underhold av enslige mindreårige flyktninger i bofellesskap, vertsfamilier og hybler med oppfølging.

Utviklingsarbeid i 2023 innenfor tjenesteområdet Barnevern vil i særlig grad være:

• Tiltak for å imøtekomme barnevernsreform/oppvekstreform.
• Fortsette å utvikle det tverrfaglige samarbeidet med andre enheter i kommunen for å forbedre forebyggende arbeid, for å redusere saker til overtagelse av omsorg.
• Fortsette å videreutvikle bruk av fagsystem og Digi-barnevern for gode styringsdata.
• Videreutvikle og implementere prosedyre «nærnettverk» som tiltak i barnevernet i Elverum kommune – jamfør lovendring i forbindelse med barnevernreformen.
• Utvikle tiltak i kommunen i henhold til endringer i Lov om barneverntjenester – barnevernreformen.
• Delta i interkommunalt samarbeid for å bedre kvaliteten på barnevernets akuttarbeid i alle faser.
• Utarbeide plan for hvordan barneverntjenesten skal imøtekomme krav om helhetlig ansvar og oppfølging av fosterhjem.
• Utvikle spesialiserte hjelpetiltak til utsatte barn og familier.
• Styrke og utvikle samarbeidet og tjenestetilbudet på tvers av forebyggende enhet og barneverntjenesten.
• Bidra til å implementere valgte løsninger, samarbeidsmodeller og tiltak for tverrfaglig samarbeid i pilot 0-24 for utsatte barn og familier.

Funksjon 231 – Aktivitetstilbud barn og unge inneholder tjenesten:

• Ungdommens hus – et tilbud for alle i alder 10-20 år, her inngår gruppeaktiviteter, ferieklubb, åpen hall i høst- og vinterferie, Ungdommens kulturmønstring og andre enkeltarrangementer. Fritt fram har gratis utlån av sports- og fritidsutstyr. Musikkverkstedet har tilbud for målgruppa 10 til 25 år.

Funksjon 232 – Helsestasjons- og skolehelsetjeneste inneholder tjenestene:

• jordmortjenesten, helsestasjon 0-5 år, helsestasjon for flyktninger, smittevern og utenlandsvaksinering.
  • skolehelsetjeneste – for barn 6-18 år med tilstedetid på alle grunnskoler samt videregående skole.
  • psykisk helsearbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
  • helsestasjon for gutter og helsestasjon for ungdom i alder 13 – 20 år.
  • Helsestasjon for ungdom og helsestasjon for gutter alder 13 – 24 år (Folkehøgskolen og Høgskolen i Innlandet).
  • vaksine av studentgrupper (Folkehøgskolen og Høgskolen i Innlandet).

Funksjon 233 – Annet forebyggende helsearbeid inneholder tjenestene:

• miljørettet helsevern – interkommunal tjeneste i Sør-Østerdal.
• samfunnsmedisinske tjenester og smittevern – tjeneste med kommuneoverleger.
• folkehelsekoordinator – koordinering av tverrsektorielle tiltak og tjenester for folkehelse.
• frisklivssentralen – forebyggende helsearbeid til utsatte grupper (jfr. folkehelseprofilen for kommunen).
• tilskudd til private og interkommunale tiltak.

Funksjon 234 – Aktiviserings- og servicetjenester til eldre og personer med funksjonsnedsettelser mv. inneholder tjenestene:

• transporttjenester for eldre og yrkes- og utviklingshemmede til og fra dagaktiviteter/dagopphold.
• aktivitet og kulturaktiviteter for funksjonshemmede – Sundsvoll dagaktivitetssenter.
• støttekontakter – fritidsaktiviteter med bistand.

Funksjon 241 – Diagnose, behandling, habilitering og rehabilitering inneholder tjenestene:

• kommunens avtaler med fastleger.
• interkommunal legevakt.
• LIS-1 (turnuslege).
• leger på sykehjem og helsestasjon.
• fysioterapitjeneste – kommunalt ansatte og tilskudd til drift av private fysioterapitjenester.
• kommunepsykologer.
• kommunal logopedtjeneste.

Målgruppe for tjenestene er innbyggere i Elverum og personer som oppholder seg i kommunen som har rett til de aktuelle tjenestene. Tjenestene gis i samsvar med lov og forskrift og særskilt vedtak, og gjelder mer spesifikt:

• Jordmortjenester og barselomsorg til alle gravide.
• Helsetjenester til barn og ungdom – fra 0 – 20 år.
• Nyankomne flyktninger – helseprogram.
• Foreldre med behov for veiledning i foreldrerollen.
• Innbygger med behov for fastlege- og fysioterapi tjenester.
• Personer i alle aldre med akutt skade eller sykdom.
• Yrkes- og utviklingshemmede med behov for støttekontakt, aktivitet og fritid med bistand.
• Pasienter på sykehjemmene som trenger legetilsyn.
• Barn og ungdom fra 10 – 20 år – Åpen virksomhet.

Tjenestene innen tjenesteområdet produseres i flere sektorer og staber som følger:

• Sektor Familie- og helse ivaretar tjenesteproduksjonen for de aller fleste tjenestene på tjenesteområdet – unntatt:
• Sektor for kultur ivaretar aktivitetstilbud – barn og unge, og transporttjenesten til og fra dagaktiviteter.
• Sektor for PRO ivaretar tjenesteproduksjonen v/ Sundsvoll dagaktivitetssenter, samt fritid med bistand, Frisklivssentralen og kommunalt ansatte fysioterapeuter.

Utviklingsarbeid i 2023 innenfor tjenesteområdet Helse – forebygging og behandling vil i særlig grad være:

• Videreutvikle mestringstilbud og arbeid ved Frisklivssentralen i henhold til føringer for folkehelsearbeid.
• Lavterskeltilbudet Ungdommens hus med Fritt Fram, Aktiv Ung og Ferieklubb utvikles for bedre å treffe målgruppa barn fra lavinntektsfamilier, jamfør FN’s bærekraft mål.
• Styrke og utvikle samarbeidet og tjenestetilbudet på tvers av forebyggende enhet og barneverntjenesten.
• Bidra til å implementere valgte løsninger, samarbeidsmodeller og tiltak for tverrfaglig samarbeid i pilot 0 – 24 for utsatte barn og familier.
• Videreutvikle legetjenesten.
• Videokonsultasjoner i legevakt.
• Utvikle aktiviteter tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne.

Funksjon 253 Helse- og omsorgtjenester i institusjon inneholder tjenestene:

• pleie og omsorg i institusjon – omfatter også langtids-, rehabiliterings- og andre korttids- og avlastningsopphold.
• drift av kjøkken.
• dagopphold og aktivitet.

Funksjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende inneholder tjenestene:

• hjemmetjenester – herunder helsehjelp, rus og psykisk helsetjeneste, matutkjøring, trygghetsalarm, avlastning utenfor institusjon, omsorgslønn, opplæring, lavterskel tjenester for rus og psykisk helse, heldøgns bemannet omsorgsbolig.
• hjemmehjelp – praktisk bistand – daglige gjøremål og opplæring.
• brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
• fysio- og ergoterapitjenester.
• formidling av tekniske hjelpemidler fra NAV i tillegg til at kommunen har eget lager for korttidsutlån.

Funksjon 256 Øyeblikkelig hjelp døgntilbud inneholder tjenesten:

• akutthjelp helse- og omsorgstjenesten.

Funksjon 261 Institusjonslokaler inneholder tjenesten:

• utgifter til drift og vedlikehold av institusjonslokaler.

Målgrupper for pleie- og omsorgstjenestene er innbyggere i Elverum, som i henhold til enkeltvedtak og i samsvar med lov og forskrift har rett til en eller flere av de aktuelle tjenestene. Målgruppen for helse- og omsorgstjenestene er personer i alle aldre med akutt skade eller sykdom, personer med kronisk sykdom eller funksjonssvikt og personer med pleie- og omsorgsbehov som de selv ikke kan mestre. Tjenestene gis i hjemmet, i bofellesskap, omsorgsbolig og institusjon.

1) Endret registreringsmåte i fagsystemet fra i 2020 medfører at tall for 2019 ikke er sammenlignbart.

Pleie- og omsorgstjenestene produseres i Sektor for pleie, rehabilitering og omsorg – fordelt slik: 

• Moen sykehjem (37 plasser), Sætre alders- og sykehjem (24 plasser), Jotunhaugen sykehjem (24 plasser), Lyngholtet sykehjem (24 plasser) og Elverum helsehus (68 plasser inkl. KAD).
• Hjemmebaserte tjenester fordelt på følgende avdelinger: Nord, Sør og Jotuntoppen bo- og omsorgssenter heldøgnsomsorg (24 leiligheter).
• Psykisk helse og rustjeneste, helsehjelp, praktisk bistand til innbyggere i eget hjem, og støtte til pårørende, samt døgntjenester ved bofellesskapene Øvre Sandbakken, Sandbakken og Leiret.
• Aktivitetstilbud for eldre ytes i tilknytning til følgende lokaler: Moen sykehjem og Jotuntoppen omsorgssenter.
• Tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne gis i følgende bofellesskap: Loken, Svartholtet (interkommunalt), Sandmoen, Grøndalsbakken, Grønliveien, Søndre Nyborg og Jotunhaugen. Vestly gir helsehjelp, samt avlastning til foreldre og foresatte med barn og unge med hjelpebehov. Søndre Nyborg bofellesskap gir også hjemmebaserte tjenester til målgruppen.
• Lavterskeltilbud for personer med rusproblemer tilbys på Annekset i samarbeid med frivillige organisasjoner.
• Transporttjenesten har ansvar for transport av personer til og fra ulike dagaktiviteter.
• Hjelpemiddellageret som formidler tekniske hjelpemidler fra NAV hjelpemiddelsentral, og kommunalt lager for korttidsutlån.

• Kontinuerlig forbedring: Fortsette forbedringsarbeidet gjennom LEAN, kontinuerlig forbedring og utvikling av en varig forbedringskultur – lærende organisasjon.
• Pasientsikkerhet: Sikre pasientens/brukernes behov for å møte helhetlige, koordinerte og trygge tjenester. Delta i nasjonalt læringsnettverk «gode pasientforløp» i regi KS.
• Demensomsorg: Arbeide med flyt og koordinering i demensomsorgen internt i kommunen blant annet gjennom å delta i forbedringsnettverket «rett tiltak til rett tid». Fortsette arbeidet for at Elverum skal være et demensvennlig samfunn.
• Pårørendearbeid: Systematisere pårørendearbeid i hele sektoren. Innføre forhåndssamtaler i både hjemmetjeneste og institusjonstjeneste.
• Frivillighet: Styrke og utvikle samarbeidet med frivilligheten.
• Leve hele livet: Implementere og følge opp vedtatte tiltak i tråd med reformen.
• Velferdsteknologi: Fortsette arbeidet med å innføre velferdsteknologi som en del av helse- og omsorgstjenesten.
• Psykisk helse- og rustjeneste: Implementere FACT-prosjektet (Flexible Assertive Community Treatment) med oppstart i drift fra høst 2022. Teamet skal tilby både kommunale- og spesialisthelsetjenester, og gi alle tjenester som brukeren har behov for, drive oppsøkende virksomhet med fokus på brukerens mestring, fungering og integrering i lokalsamfunnet. Målet er at teamet skal ha full drift fra 01.01.2023.

Funksjon 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid inneholder tjenesten:

• Sosial rådgivning og veiledning.
• Administrasjon og støttefunksjoner på bosettings- og introduksjonsordningen.
• Skjenkekontroll.
• Gjeldsrådgivning.
• Nok Elverum – Senter mot incest og seksuelle overgrep.
• Interkommunalt krisesenter.

Funksjon 243 Tilbud til personer med rusproblemer inneholder tjenesten:

• Tiltak for personer med rusproblemer – ruskonsulenttjenesten.

Funksjon 265 Kommunalt disponerte boliger inneholder tjenestene:

• Kommunale utleieboliger og tilvisningsboliger i privat eie, for vanskeligstilte.
• Omsorgsboliger.
• Bofellesskap.
• Bolig-/eiendomsforvaltning.

Funksjon 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi inneholder tjenesten:

• Tilrettelagt arbeid.
• Varig tilrettelagt arbeid (VTA). Kommunen gir tilskudd til Tunet Elverum AS.

• Personer som trenger råd, veiledning, midlertidig bolig og oppfølging relatert til rus, gjeldsrådgiving og økonomisk bistand.
• Personer som har behov for omsorgsboliger, bolig i og utenfor bofellesskap som trenger heldøgnsoppfølging og øvrige vanskeligstilte som trenger kommunal bolig.
• Personer med nedsatt funksjonsnivå mellom 18 og 67 år som har vedtak og behov for jobb eller aktivitet i henhold til helse – og omsorgstjenesteloven.

Tabell: Utviklingen i antall kommunale boliger til utleie i Elverum

Elverum kommune hadde 435 kommunalt eide boliger per 1. juni 2022. Utviklingen i antall boliger gjenspeiler at det er gode rutiner for oppfølging av utleiekontrakter med tilhørende behovsvurdering knyttet til boligsøknader. I tillegg jobbes det målrettet med å avhende uhensiktsmessige boliger, blant annet i forbindelse med fra leie til eie, hvor kommunens startlån ordning er et økonomisk virkemiddel.

Boliger med uforholdsmessige store vedlikeholdsbehov må som regel avhendes da det ikke er økonomisk dekning for å sette disse i stand, uavhengig av om boligene er hensiktsmessig utformet og har hensiktsmessig beliggenhet.

Tabell: Utviklingen i gjennomført vedlikehold av kommunens boligportefølje i perioden 2016-2021 – målt i Kr/m²/år.

Vedlikeholdet av kommunale boliger er underfinansiert, og innebærer at vedlikeholdsetterslepet øker i omfang fra år til år. I øyeblikket utgjør kartlagt vedlikeholdsetterslep cirka 25 millioner kroner. For å unngå ytterligere etterslep må det i gjennomsnitt gjennomføres vedlikehold for minimum 170 kr/m² per år.

* Inkludert søknader om forlengelse av leieforholdet.

Søkere til omsorgsbolig tiltenkt demente har vært stabil, samtidig er det en jevn tilgang på ledige boliger. Det oppleves som et riktig antall for demensgruppen i ikke-skjermede omsorgsboliger.

Leietakere med rus og psykiske lidelser er i perioder utfordrende å følge opp i boligen, og det mangler hensiktsmessige boliger til denne gruppen. Flere mangler basisferdigheter i å bo, økonomi og ta vare på en bolig. Småhus, med tett oppfølging, er et tiltak som flere kommuner har tilbudt leietakere med kjente store utfordringer innen rus og psykiatri.

Tabell: Økonomisk rådgivning- antall avsluttede gjeldssaker fra 2019 til 2021

Kommunen kontrollerer alle salgs- og skjenkesteder i kommunen for å påse at omsetning av alkohol til enhver tid skjer i henhold til regelverket. Et sted med bevilling skal kontrolleres minst en gang i året. Antallet kontroller totalt hvert år skal være tre ganger antallet bevillinger i kommunen. Utover dette er kontrollvirksomheten målstyrt.

Dette betyr at kontrollene fordeles ut fra risikoforhold ved det enkelte salgs- og skjenkestedet. På steder der det er fare for avvik, gjennomføres det flere kontroller enn steder der risikoen for brudd er liten. For 2020 og 2021 er antall rene salgs- og skjenkekontroller noe redusert da disse også inkluderer kontroller knyttet til covid-19-pandemien og overholdelse av smittevern.

Tabell: Faste skjenkebevillinger, salgsbevillinger, kontroller og avvik i Elverum –  2018 – 2022.

Kommunen skal sikre tilrettelagt arbeid og aktivitet

Ansvarsreformen for personer med utviklingshemming ble gjennomført for 20 år siden. Mennesker med utviklingshemming skal ha mulighet til å leve og bo selvstendig, og ha en aktiv og meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. Til tross for at det har blitt flere plasser med varig tilrettelagt arbeid de senere årene, beskrives det i Stortingsmelding nr. 45 «Frihet og likeverd» (2012 – 2013) at det bare i begrenset omfang har bidratt til økt arbeidsdeltakelse for personer med utviklingshemming.

Kommunale dagtilbud utgjør det viktigste aktivitetstilbudet for personer med utviklingshemming. Regjeringens jobbstrategi har som mål å øke arbeidsdeltakelsen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det legges vekt på å ta i bruk virkemidler innrettet mot integrering i ordinært arbeidsliv gjennom utvikling av ulike oppfølgings- og tilretteleggingsordninger.

Slik det beskrives i de nasjonale utfordringene, har også Elverum kommune utfordringer med å øke arbeidsdeltakelsen for personer med utviklingshemming. Det kommunale dagtilbudet utgjør det viktigste aktivitetstilbudet i vår kommune. Det er behov for variasjon og mangfold i tilrettelagt arbeid og dagaktivitetstilbud for å gi mennesker med utviklingshemming en aktiv og meningsfull tilværelse.

Tilrettelagt arbeid gis både på Askeladden og Vedsentralen, i tillegg til andre arbeidsplasser i privat næringsliv. Kommunen har avtale med Tunet AS om 34 tilrettelagte varige arbeidsplasser.

Tjenestene innen tjenesteområdet produseres i flere sektorer og staber som følger:

• NAV Elverum ivaretar tjenestene sosial rådgiving og veiledning, støttefunksjoner vedrørende bosetting og introduksjonsordningen, gjeldsrådgiving samt tjenestene rusomsorg og midlertidige boliger.
• Sektor for skole v/enheten Bosetting og introduksjon ivaretar funksjonen råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid med tilhørende tjenester mot flyktninger i introduksjonsperioden. Tjeneste-apparatet bygges opp i 2022/2023 for å ivareta en økning av flyktninger til kommunen som følge av krigssituasjonen i Ukraina.
• Sektor for pleie, rehabilitering og omsorg (PRO) ivaretar tjenesten tilrettelagt arbeid på Askeladden tekstilverksted. Dette er et lavterskeltilbud med tilrettelagt arbeid for yrkeshemmede som faller utenfor ordinært og annet tilrettelagt arbeid. Tjenesten er spesielt rettet mot utviklingshemmede.
• Sektor pleie, rehabilitering og omsorg ivaretar lavterskeltilbud for personer med rusproblemer som gis på Annekset i samarbeid med frivillige organisasjoner.
• Sektor for kultur ivaretar tjenesten tilrettelagt arbeid på Jobbsentralen.
• Elverum kommuneskoger produserer tjenesten kommunale sysselsettingstiltak på «Vedsentralen.»
• Eiendomsstaben bidrar med gjennomføring av investeringer, forvaltning, drift og vedlikehold på tjenesten kommunalt disponerte boliger.
• NOK– senter mot incest og seksuelle overgrep. Dette er et krisesenter for de som har vært utsatt for seksuelle overgrep.
• Service- og IKT staben med Boligsosialt team har ansvar for Husbankens virkemidler startlån og bostøtte og deltar i statsforvalterens program «Bolig for velferd Innlandet», og skal sammen med enheter/avdelinger finne løsninger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligsosialt team har ansvar for tildeling av kommunale utleieboliger og samarbeider med Tjenestekontoret i tildeling av omsorgsboliger.
• Service- og IKT staben har også ansvar for oppfølging og kontroll i henhold til vedtatte alkoholpolitiske retningslinjer.

Utviklingsarbeid i 2023 innenfor tjenesteområdet vil i særlig grad være:

• Indikator – Andel av helt nye brukere som søker, og som har mottatt, sosialhjelp, skal være kartlagt i henhold til kartleggingsmal i en fells samtale med «makker» i markeds- eller oppfølgingsavdelingen i NAV, for å sike barnas behov og hindre langtidsmottak av sosialhjelp: Ny organisering i NAV, gjennom økt bruk av teamarbeid på tvers av avdelinger og statlig/kommunale tjenester for å øke samhandlingen om kartlegging av brukers behov.
• Indikator – Andel av søknad om sosialhjelp som er digitale: Det er behov for å øke den digitale kompetansen generelt hos våre brukere, men spesielt for de med minoritetsbakgrunn. ELS/BOI sammen med NAV skal arbeide videre med utvikling av dette for målgruppene, gjennom gruppebasert eller individuell veiledning.
• Indikator – Minimum driftskostnader til vedlikehold av boliger per år – kr per m2: Det må utarbeides en opptrappingsplan for finansiering av vedlikeholdet av boliger.
• Forbedret samhandling mellom eiendom, økonomi, boligsosialt team, PRO/psykisk helse og NAV vedrørende rutiner/boligflytprosedyre ved boligtildeling for økt kontroll på boevne (forsikring, brann med mer), økonomi, boveiledning, BOFA (bo og oppfølgingsavtale), for å forhindre utkastelser/bostedløshet.
• Presentere nye lovkrav i boligsosiallov og utvikle strategier for tilfredsstillelse av de nye lovkravene, for kommunens ledelse.
• Fortsette arbeidet med tidlig innsats og tverrfaglig samhandling. Hensikt er å styrke tverrfaglig samarbeid og samhandling for å bedre kommunens samlede tjenestetilbud til barn og unge i aldersgruppen 0-24 år. Etablere samhandlingsmodell for tverrfaglig samhandling mellom sektorene gjennom innføring av BTI-modellen (bedre tverrfaglig innsats).
• Kartlegge, systematisere og bekjentgjøre kommunens ulike tilbud for bruk i veiledning for våre målgrupper, gjennom møtepunkter for informasjonsdeling og økt samhandling.
• Å øke antall tilrettelagte arbeidsplasser, slik at kommunen er i stand til å møte framtidige behov. Arbeidsoppgavene knyttet til disse arbeidsplassene, må være varierte og oppleves som meningsfulle, slik at de kan tilpasses den enkeltes funksjonsnivå og ønsker.

Funksjon 275 Introduksjonsordningen inneholder tjenesten:

• Mottak, bosetting, boveiledning og introduksjonsprogrammet for flyktninger og innvandrere.

Funksjon 276 Kvalifiseringsordningen inneholder tjenesten:

• Kvalifiseringsprogrammet (KVP).

Funksjon 281 Ytelse til livsopphold inneholder tjenestene:

• Økonomisk sosialhjelp.
• Økonomisk sosialhjelp for flyktninger i 5 års perioden.

Funksjon 283 Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig inneholder tjenesten:

• Videreformidling av Husbankens virkemidler startlån og bostøtte.

• Flyktninger som bosettes i Elverum kommune og som har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet.
• Personer som deltar i kvalifiseringsprogrammet i regi av NAV.
• Personer som trenger råd, veiledning, midlertidig bolig og økonomisk bistand til livsopphold.
• Innbyggere med lav inntekt og høye boutgifter som kan søke om bostøtte for å sikre et egnet bosted.
• Vanskeligstilte på boligmarkedet med langvarige boligfinansieringsproblemer som kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den ved hjelp av startlån fra kommunen.
• Personer som ikke selv eller ved hjelp av andre former for offentlig boligbistand greier å skaffe seg egnet bolig, herunder personer som har behov for boliger med særlig tilpasning på grunn av alder, bevegelses- eller utviklingshemning kan tildeles kommunale bolig.

Tabell: Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i Elverum fra 2012 til 2021. Tallene uttrykker hovedpersonene (de som står som søkere). Bak hver hovedperson (søker) er det ofte flere familiemedlemmer som vil påvirke økonomisk stønad som utbetales.

Tabell: Nøkkeltall for startlånordningen i Elverum – 2019 – 2021.