7 Tjenesteområdenes resultater

7.1.1 Fakta

Innenfor tjenesteområdet er det 2 funksjoner:

  • 100 Politisk styring: Funksjonen inneholder godtgjørelse til folkevalgte og utgifter som følger med møteavvikling, representasjonsutgifter, befaringer/høringer mm. arrangert av folkevalgte organer. Utgifter til valgavvikling føres også her. Utgifter til interkommunale og regionale politiske råd og samarbeidstiltak inngår.
  • 110 Kontroll og revisjon: Funksjonen inneholder utgifter og inntekter til kommunens kontrollutvalg etter kommunelovens § 77 og revisjon etter kommunelovens § 78. Møtegodtgjørelser og andre utgifter til møteavvikling i kontrollutvalget, kontrollutvalgssekretariatet og utgifter til regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon inngår.

7.1.2 Resultater

Tjenesteområde           

Tall i hele tusen

Regnskap         2017 Opprinnelig budsjett 2017 Revidert budsjett        2017 Avvik
Politisk styring 9 927 10 020 10 281 -354

Politisk styring har kun et lite mindreforbruk i forhold til regulert budsjett, og skyldes først og fremst noe lavere utgifter til tjenestefrikjøp av politikere, og utgifter til drift av kontrollutvalget.

 

7.2.1 Fakta

Tjenesteområdet Administrasjon omfatter flere funksjoner som administrasjon, forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen og administrasjonslokaler.

Funksjon administrasjon består av:

  • Administrativ ledelse (rådmann, assisterende rådmann, sektorsjefer, stabsledere, enhetsledere og avdelingsledere). Vedrørende fordeling av andel av lederstilling gjelder følgende: Dersom en administrativ leder yter tjenester for ett eller flere tjenesteområder, og dette utgjør 20 % av stillingen eller mer, skal denne andelen henføres til det aktuelle tjenesteområdet i regnskapet.
  • Stab/støttefunksjoner: Stabs-/støttefunksjoner knyttet til planlegging, oppfølging og styring av hele kommunen. Dette omfatter blant annet oppgaver knyttet til økonomiforvaltning, personalforvaltning, informasjonsarbeid, IKT-drift og utvikling, kommunejurist, utvikling av lokalsamfunn, næringsutvikling, selskapssekretariat m.m. En andel blir henført til aktuelle tjenesteområder i regnskapet.
  • Fellesfunksjoner: Kommunikasjon og servicekontor, felles journalføring, post og arkivfunksjon, felles lønns- og regnskapsfunksjon, fakturering og innfordring, felles IKT-drift for hele kommunen, lærlingeordning og beredskap. Fellesutgifter: Kantine, sekretariat for politisk ledelse, bedriftshelsetjeneste for kommunens ansatte, overordnet HMS‐arbeid, kontingent til KS, frikjøp av hovedtillitsvalgte, utgifter knyttet til innføring og administrasjon av eiendomsskatt.

Funksjon forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen består av utgifter knyttet til forvaltning av kommunens bygg og eiendom, bl.a. eiendomsforvaltning, eiendomsledelse og administrasjon, forsikringer av bygg og skatter og avgifter knyttet til bygg. Deler av opprinnelig budsjett henføres til riktig tjenesteområde i regnskapet.

Funksjon administrasjonslokaler består av utgifter til drift og vedlikehold av administrasjonslokaler. Dette budsjetteres på funksjon 190 interne servicefunksjoner og henføres i regnskapet til aktuelle tjenesteområder i løpet av året (internhusleiemodellen).

Målgrupper for administrasjonstjenestene er i all hovedsak organisasjonsinterne brukere. Administrasjonens funksjon er å bidra til at de funksjoner som er direkte tjenesteproduserende når sine mål gjennom ledelse, administrasjon og tilrettelegging med en rekke fag (jfr. stabene: eiendomsstab, økonomistab, personalstab, service- og IKT-stab, samfunnsutviklingsstab) .

7.2.2 Mål og resultater

Resultater økonomi

Tjenesteområde           

Tall i hele tusen

Regnskap         2017 Opprinnelig budsjett 2017 Revidert budsjett        2017 Avvik
Administrasjon 85 625 86 890 106 552 -20 927

Administrasjon har et stort mindreforbruk, men det meste av dette skyldes manglende/feil budsjettjusteringer av internhusleie. Inntekter på internhusleien skulle vært fordelt ut på andre tjenesteområder. Det samme gjelder en del lønnsutgifter som er fordelt ut på tjenesteområder fra stabsfunksjonene (service og IKT, personal og økonomi). Dette har igjen medført tilsvarende merutgifter på øvrige tjenesteområder.

Tabell under viser netto driftsutgifter per innbygger på tjenesteområdet Administrasjon i Elverum og sammenlignet med andre kommuner:

 Kommune 2014 2015 2016 2017
Elverum 3 445 3 054 3 192 2 771
Stange 2 868 2 687 3 473 3 465
Aurskog-Høland 3 858 3 683 3 874 2 929
Vestby 2 767 2 781 2 903 2 876
Røyken 3 695 3 520 3 361 3 786
Kostragruppe 07 3 351 3 233 3 364 3 278
Kostragruppe 13 3 101 3 014 3 009 3 024

Sammenlignet med andre kommuner og kostragruppene 7 og 13, ligger Elverum kommune omtrent på samme nivå som Vestby kommune.

Målekort –  som viser utviklingen for hvert år, skal bidra til at de langsiktige målene i de strategiske planene  nås.

TJENESTEKVALITET Resultat 2016 MÅL 2017 Resultat 2017
120 – Økonomi
Økonomiske rapporter gir et korrekt bilde og er levert til avtalte tider – ledere 4,7 4,5 Ikke målt
Tilfreds med økonomiske analyser og rapporter fra Agresso 4,4 4,5 Ikke målt
Opplever økonomistaben som serviceinnstilt og fleksibel 5,0 4,5 Ikke målt
Avvik vedrørende tidsfrister og feil i leverte terminoppgaver 0 0 0
Tidsfrist for ferdigstillelse av kommuneregnskap 15. feb 15. feb 15. feb
Forbehold i revisjonsberetning for kommuneregnskapet ingen ingen ingen
Uavklarte leverandørfakturaer eldre enn 90 dager 0,6 % 0 % 0,1%
Andel av totalt utestående kommunale krav eldre enn 90 dager 30,1 % 25 % 40,7%
Refusjonskrav sykepenger eldre enn 90 dager, innsendt etter 01.01.2013 20 %
Prisreduksjon kjøp varer/tjenester ved styrking av innkjøpsfunksjon 3 %
Pålegg i rapport etter stedlig kontroll av skatteregnskapet 0 0 0
Andel av kommunens arbeidsgivere hvor planlagt regnskapskontroll er gjennomført. (Norm for plan er 5 % av arbeidsgivere) 2,3 % 5,0 % 3,8 %
Innbetalt restskatt, person, siste år av sum krav. 94,7 % 95,0 % 92,7 %
)* Mål for innbetalt restskatt 2017 fastsettes av skattemyndigheten i desember
120 – Personal
Tilfreds med faglige råd i arbeidsgiver- og personalspørsmål 5,0 4,7 Måles ikke
Personalstaben som initiativtaker til forbedringer og utvikling av organisasjonen 4,9 4,2 Måles ikke
Opplever personalstaben som serviceinnstilt og fleksibel 5,3 5 Måles ikke
Utvikle overordnet arbeidsgiverstrategi via partssamarbeid OK
Gjennomføre revisjon av lønns- og arbeidsvilkår (inkludert kompetansetillegg) og forhandlingsmodell for å underbygge Arbeidsgiverstrategien. halvår OK
Antall elevdager kompetansetiltak arrangert direkte via rådgiver personal innen prioriterte kompetanseområder 1000 500 500
120 – Service- og IKT  Resultat 2016  MÅL 2017  Resultat 2017
Dagens inngående post registrert og på nett innen kl 15.00 hver dag 96 % 98 % 97 %
Kommunikasjon og service
Forbrukerrådets kommunetest for servicetjenester – rangering/plass i Hedmark 4 Måles ikke Ikke målt
Opplever 1. linjetjenesten som nyttig, serviceinnstilt og fleksibel 4,8 4,5 Ikke målt
Flest mulig skjemaer skal kunne håndteres og sendes digitalt fra innbyggere. 70 % 90 % 75 %
Andelen digitale skjemaer er beregnet ut fra totalt antall
Brukertilfredshet målt i innbyggerundersøkelsen – internett (hvert 2. år) ikke målt 4,5 Ikke målt
Brukertilfredshet målt i innbyggerundersøkelsen – sosiale medier (hvert 2. år) ikke målt 4,5 Ikke målt
Difi kåring – kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder – antall stjerner Ikke målt Måles ikke Ikke målt
Kommunikasjonsstrategi – utarbeidet og vedtatt i henhold til planstrategien Ikke gjennomført ja Utsatt grunnet kapasitet
IKT-drift
Opplever responstid ved kontakt med IKT-brukerstøtte som tilfredsstillende 5,1 4,8 ikke målt
Opplever at IKT-drift løser problemer på en tilfredsstillende måte til beste for brukerne 4,6 4,8 ikkemålt
Opplever IKT-drift som serviceinnstilt og fleksibel ikke målt 4,9 Ikke målt
Oppetid for nettverks-infrastruktur, måles 24/7, unntatt planlagt nedetid 99,80 % 99 % 99,93 %
Oppetid for servere, målt i tiden 07.00 – 23.00, 24/7 99,80 % 99 % 99,93 %
120 – Beredskap
Beredskap – minimum en skrivebords øvelse i kommunens kriseledelse per år 0 % 100 % 100 %
120 – Kantinedrift
Gjennomsnittlig besøk per dag i kantina Elvarheim Stengt 34 39
120/121/130 Eiendomsfunksjoner  Resultat 2016 MÅL 2017 Resultat 2017
Økonomi byggeprosjekter i hht. årsplan 99 % 100 % 89 %
Økonomi byggeprosjekter i hht. entreprisekontrakter 100 % 100 % 86 %
Samlet arealer for administrasjonslokaler i m2 per. innbygger 0,9 0,9 0,9
TJENESTEKVALITET
I hvilken grad mener du som har bestilt et byggeprosjekt at prosjektet er utført iht inngått oppdragsavtale? 4,5 ikke målt
Hvor fornøyd er du med eiendomsstaben sine samlede leveranser? 4,5 ikke målt

Kommentarer

Interne brukerundersøkelser for tjenester fra stabene ble ikke gjennomført i 2017. Undersøkelsene svekkes av liten svarprosent, og er besluttet at de kjøres hvert 2. år heretter.

Service- og IKT staben: Dagens post ut offentlig før kl 15.00 er viktig og denne delen av jobben er prioritert når det har vært kapasitetsproblemer på grunn av fravær.

Digitalisering av skjemaer går noe tregere enn forventet, det er ikke bare kapasitet, men også fagsystemene som må følge den digitale utviklingen.  Viktige fagsystemer som Gerica og Sosio, ventes å kunne både ta imot og benytte SvarUT allerede i 2018.

Innbyggerundersøkelsen som har flere måleindikatorer for tilgjengelighet for innbyggerne både på nett og sosiale medier, ble også utsatt 1 år i påvente og finne et bedre verktøy for å få tilbakemelding fra flest mulige.

Kommunikasjonsstrategien ble ikke ferdig i 2017, grunnet kapasitetsproblemer, men forslag legges frem vårhalvåret i 2018.

Personalstaben:  Vi har revidert forhandlingsmodell for lokale forhandlinger for kap. 4. Arbeidet med kap. 3 og 5. forsetter i 2018. Det ble i 2017 etablert en arbeidsgruppe som skal utarbeide en veileder for lønnsfastsettelse. Dette arbeidet forventes ferdigstilt i 2018

Overordnet kompetanseplan ble ferdig i 2017. Arbeid med kompetanseplan for hver sektor/stab forventes ferdigstilt i 2018

Eiendomsstaben: Økonomien i byggeprosjektene henger sammen med framdrift, og er hensyntatt i revidert budsjett som gjenspeiler årsriktige investeringsbeløp. Det vises for øvrig til særskilt rapportering for det enkelte prosjekt. Framdriften på byggeprosjekter i henhold til årsplan er fortsatt utfordrende slik vi budsjetterer med en estimert framdrift i handlings- og økonomiplanen.

7.2.3 3. Utviklingsarbeid i 2017 – planlagt og gjennomført

I tråd med virksomhetsplanen for 2017 har det vært gjennomført særskilt utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:

Planlagt i 2017 Gjennomføring – kommentar
Økonomistaben  
Økonomisystemet ble oppgradert i slutten av 2015 og vi har både i 2016 og 2017 tatt i bruk mye ny funksjonalitet :  
Oppgraderingen fører til at en rekke interne prosedyrer og rutiner vil gjennomgås i løpet av 2017 med LEAN-prinsipper som metode, for å forenkle hverdagen hos våre brukere. Men dette vil også gi positive effekter innad i økonomistaben i forhold til å håndtere vekst i bilagsvolumer innenfor dagens ressursrammer. I 2017 ble det utskiftninger i flere sentrale stillinger i økonomistaben. Dette påvirket kapasitet og fremdriften i flere av utviklingsprosjektene.

Arbeid med interne rutiner og prosedyrer skjer kontinuerlig. Flere områder styres av kommunen økonomireglement og i 2018 vil dette reglementet bli evaluert og endringer legges frem for kommunestyret.

·  Arbeide for økt bruk av EHF-faktura både inn fra leverandører og ut til næringskunder. Samtidig arbeide for økt bruk av e-faktura mot våre privatkunder. Dette gir både intern effektivisering og besparelser i porto for utgående fakturaer. Løsning for EHF fakturaer (statens format for elektronisk fakturering) til kunder/foretak med org. nr, har vært i bruk siden 2016. I 2017 er antallet fakturaer sendt/mottatt  på papir nesten halvert. E-faktura til innbyggere og privatkunder, gikk veldig tregt i 2016, men i 2017 har fler og fler takket ja til e-faktura, nesten 40%.
Legge til rette for bruk av timeregistering for personell og maskiner i både investering og drift, for å effektivisere de kostnadsfordelinger som gjøres manuelt i dag.

Sluttføre arbeidet med innkjøpsanalyser i samarbeid med øvrige sektorer og staber, slik at vi utnytter våre innkjøpsavtaler bedre. Det er estimert ut fra erfaringer hos andre kommuner at dette kan gi reduserte kostnader ved rutinemessige kjøp av varer og tjenester. Til dette innføres et innkjøps-analyseverktøy i et prosjektsamarbeid med Hamar kommune. Arbeidet ble startet i 2015, men vakanser gjør at arbeidet ikke er sluttført.

Dette arbeidet er ikke igangsatt.

 

 

 

Dette arbeidet er ikke avsluttet. Hamar kommune har valg å ikke bruke innkjøpsverktøyet. I løpet av 2018 vil Elverum kommune beslutte om det er hensiktsmessig og økonomisk forsvarlig å videreføre arbeidet og bruk av systemet.

 

Planlegge og estimere kost/nytte ved implementering av innkjøpsmodul med rekvisisjoner, elektroniske bestillinger mot rammeavtaler basert på elektroniske varekataloger, og legge til rette for at disse rutiner presenteres i Agresso’s WEB-portal for alle i kommunen som skal bestille varer og tjenester mot disse avtalene. Det antas at dette vil kunne gi betydelig innsparinger på kommunens kjøp av varer og tjenester, men det vil kreve investering i lisenser og konsulentbistand og vil bli fremmet som egen sak. Dette arbeidet er blitt nedprioritert, men vil bli aktualisert i forbindelse med gjennomgang av anskaffelsesreglement med tilhørende retningslinjer og rutiner.
Personalstaben
Arbeidsgiverstrategi
Arbeidet med strategien avsluttes høsten 2016, men implementeringen vil skje gjennom 2017.
Arbeidsgiverstrategien ble vedtatt i kommunestyret 23.11.16. Arbeidsgiverstrategien «Framoverlent sammen» har blitt implementert gjennom kommunens lederutviklingsprogram, der ledere reflekterer over arbeidsgiverstrategiens temaer og innhold, og de forventningene som stilles. Tema er blant annet mestringsorientert ledelse, roller og forventninger.
Medarbeiderundersøkelsen10-faktor
Gjennomføres november 2016, men bearbeidelse og tiltak med bakgrunn i resultatene vil foregå gjennom hele 2017.
I 2016 ble det gjennomført obligatorisk opplæring for alle ledere i 10-faktor medarbeiderundersøkelse, med opplæring i alle de 10-faktorene og teorigrunnlaget bak. Det ble også gjennomført opplæring for verneombud og ledere om hvordan følge opp resultatene etter medarbeiderundersøkelsen gjennom 2017. Sektorer og staber har selv hatt ansvaret for oppfølging knyttet til 10-faktor, og fått bistand av personalstaben ved behov.
Scenarioplanlegging HR mot 2030
Det er gjennomført opplæring i scenarioplanlegging for 2 ansatte (personalsjef og rådgiver) i 2016. I løpet av 2017 skal staben utarbeide sin egen scenarioplan. Det skal inneholde framtidige utfordringer bl.a. til rekruttering og kompetanseforhold, i tillegg til generelle vurderinger av det framtidige arbeidsmarkedet.
Dette har ikke vært et prioritert område 2017.
Rekrutteringsplaner:
Det skal utarbeides ulike prognoser for å se omfanget av avgang/pensjonering for de kommende år innenfor sektor/staber og innen ulike yrker, samt behov for ny kompetanse. Dette er grunnlaget for analyser i forhold til nyrekruttering, samt vurdering av hvilken type kompetanse som skal rekrutteres inn.
I 2017 har det vært en bredt sammensatt arbeidsgruppe som har jobbet med å forbedre kommunens rutiner når det gjelder rekruttering/tilsetting. Gruppen har blant annet benyttet LEAN metodikk.
«Ned med fraværet»
Det gjennomføres et prosjekt med hensikt å få ned sykefraværet. Prosjektet er et samarbeid med KS og NAV og 32 andre bykommuner.·
«NED med sykefraværet»: Er en satsing i regi av KS som ble lansert i 2016, der målet er redusert sykefravær blant ansattgruppen som jobber i barnehage og helse – og omsorg.  Elverum kommune er en av 32 kommuner som deltar i denne satsingen. I 2017 ble det gjennomført work-shop, med ansatte, ledere, verneombud og tillitsvalgte innenfor barnehage og pleie, rehabilitering – og omsorg. På workshopen ble det gjennomgått et nytt verktøy for å jobbe med nærvær»dialogduken». Dette verktøyet har blitt tatt i bruk i de ulike enhet/avdelinger i de to sektorer gjennom 2017. Elverum kommune har sammen med andre 8 kommuner i «NED-prosjektet», blitt valgt ut til å bli kartlagt nærmere av forskere og konsulenter i regi av Proba samfunnsanalyse og Agenda Kaupang. Rapporten fra dette arbeidet vil foreligge i mai 2018.
Eiendomsstaben
Fortsette utviklingen av samarbeidet mellom eiendomsstaben og ulike behovshavere/ aktører (Den norske kirke, Elverum Kommunale Industribygg, Elverum Tomteselskap og Midt-Hedmarken Brann- og Redningsvesen) for å sikre tett koordinering, kostnadseffektive og helhetlige løsninger.  

Gjennom dette tiltaket har eiendomsstaben sikret en mye tettere dialog og samarbeid med aktører, som i flere sammenhenger er involvert i eiendomsfaglige behov og løsninger.

Videreføre fokuset på økt bruk av tre i kommunens byggeprosjekter, jfr. kompetanseprogrammet for økt bruk av tre (Fylkesmannen i Hedmark og Oppland).

 

Fokusområde har bidratt til at flere av kommunens byggeprosjekter er gjennomført med stort innslag av tre. Massivtre er hovedelementet i bygging av 4 nye klasserom til Hanstad skole, og utbyggingen 8 nye klasserom til Lillemoen skole. Videre er Ydalir skole og barnehage kontrahert som forbildeprosjekter relatert til trebyggeri.
Videreføre LEAN-arbeidet for å sikre effektiv ressursbruk og samarbeid både internt og tverrsektorielt.

 

LEAN tankegangen har hatt, og vil fortsatt ha fokus. Dette innebærer fokus på helhetlige og kostnadseffektive leveranser, hvor grunnlaget er struktur, planer som grunnlag for effektiv og tilpasset bemanning, samt koordinert gjennomføring og oppfølging.
Restrukturere prosjektportalen i tråd med resultatet fra LEAN-arbeidet.

 

Dette arbeidet er forsinket, og videreføres til 2018.
Videreføre fokuset på innovative anskaffelser – koordinert med NHOs leverandørutviklingsprogram og ERNU.

 

Innovative anskaffelser innebærer større grad av byggherrestyring, hvor utvikling av konsept er grunnlaget for å fremskaffe innovative løsninger gjennom samspill- og/eller totalentrepriser. Både utbyggingene på Hanstad skole (4 klasserom), Lillemoen skole (6 klasserom) og Ydalir skole og barnehage er eksempler på at dette har blitt ivaretatt.
Videreføre ORMEL-prosjektet – optimal ressursutnyttelse av grunnvann til kjøling og oppvarming av bygg (Regionalt forskningsfond).

 

Prosjektet har bidratt til at energiløsningen som er valgt for Lillemoen skole er basert på grunnvann. For Ydalir skole og barnehage er det imidlertid utfordringer relatert til at det er for mye mineraler i grunnvannet, som bidrar til driftsutfordringer for grunnvannspumper.
Følge opp ZEN-ambisjonen for ny bydel i Ydalir i samarbeid med Elverum tomteselskap – fokus på bygging av skole og barnehage

 

Arbeidet pågår i henhold til masterplan for Ydalir bydel, hvor skole og barnehage bidrar til å sikre måloppnåelse gjennom ambisiøse kontraktsfestede miljøkrav.
Service- og IKTstaben
Staben har som ambisjon å realisere et digitalt førstevalg, det vil si at den primære kommunikasjonskanalen mellom kommunen og innbyggere/næringsliv/det offentlige skal være digital.

·

Den primaære kommunikasjonskanalen mellom kommunen og innbyggerne/næringslivet og andre offentlige instanser er nå digital.  Kommunen har hatt fokus på bruk av SvarUT til innbyggerne og bedrifter og Altinn til andre offentlige kanaler.
Digitale tjenester må etableres på en felles plattform som betyr en stor og gjennomgående oppgradering og utvidelse av kapasitet på nett og servere, oppgradering av fellessystemer og en rekke fagsystemer: Digital post til/fra innbyggerne er godt i gang,  mangler noe på de store fagsystemene innen helse- og omsorg, sosial og barnevern.

Nødvendig oppgradering av plattformer og felles programvare er gjort.

Gode selvbetjeningsløsninger til publikum

Gode digitale kommunikasjonskanaler, nettsider, sosiale medier og chatløsninger

Høyhastighetsbredbånd i hele kommunen er ønskelig. I gang, fikk 1,5 mill i fylkeskommunale midler.

Tilbud fra 2 leverandører på utbygging av 4 områder som starter sommeren 2018.

Kvalitetssystem – oppgradere og videreutvikle fellessystemet I gang – helt nytt grafisk design og mer brukervennlige løsninger.
Beredskap – oppdatering og gjennomgang av planverket Dette er gjort, med spesielt fokus på tiltakskort og planer for å kunne møte den økende utfordringen med terror, vold og trusler.

7.2.4 Utfordring videre

Utfordringer videre

Eiendomsstaben: Gjennom året har eiendomsstaben erfart at investeringsporteføljen er i overkant ambisiøs i forhold til tilgjengelig prosjektleder ressurser. Utover 2,8 faste årsverk som prosjektledere har eiendomsstaben etablert en rammeavtale med rådgiverfirmaet WSP for innleie av prosjektledere. Dette har blant annet bidratt til å løse en kritisk oppstått situasjon for Helsehuset når vår egen prosjektleder skiftet arbeidsgiver høsten 2017. Til tross for nevnte rammeavtale opplever eiendomsstaben for stor risiko relatert til bemanningssituasjonen, som kan få innvirkning på økonomi, kvalitet og framdrift i prosjektene. Dette synliggjøres mer detaljert i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse, hvor det er konkretisert aktuelle tiltak.

Festeavtalen for Prestgårdsjordet med Opplysningsvesenets fond (OVF) ble varslet regulert fra 2017 i henhold til gjeldende tilleggsavtale, hvor kommunen har forpliktet seg til å vurdere muligheten for å omregulere deler av arealet til bolig, i den hensikt at OVF skulle vurdere å ta tilbake deler av arealet. OVF har imidlertid ikke vært villige til å forplikte seg gjennom eksempelvis intensjonsavtale, og inntil videre synes det som man avventer utfallet av pågående byplanarbeid. Dette forholdet kan med andre ord innebære økonomiske utfordringer for eiendomsstaben på sikt, avhengig av omfanget av nevnte regulering.

Service- og IKT-staben opplever disse utfordringene:

  • Ressurser til å håndtere langsiktige utviklingsoppgaver i tillegg til ordinær drift og «kriser». Utfordringen er hele tiden å finne den rette balansen mellom utvikling og drift.
  • IKT /digital- kompetanse og forståelse i organisasjonen, behov for stort fokus på nettopp kompetanse for å møte kravet om digitalkommunikasjon med innbyggerne våre.
  • Helhetlig strategi for dokumentflyt og pålagt dokument fangst for alle sektorer/staber/enheter.
  • Tid til å jobbe proaktivt – både på kommunikasjon, IKT og dokumentsikring – blir involvert for sent, krever mye samarbeid på tvers.
  • Enhetlig og helthetlig mediehåndtering og kommunikasjon, bedre til å kommunisere riktig forventningsnivå i forhold til tjenesteleveranse. Alle kan delta – vi må synes.
  • Mer bruk av kommunikasjon som verktøy i tjenestedesign og effektivisering.
  • I samarbeid med KS – benytte og lære mer om klarspråk, gjøre forvaltningen mer forståelig.
  • Ressurser til moderne løsninger – mobile løsninger – skyløsninger. Kommunen må fokusere på kostnadseffektive og digitale løsninger som skytjenester ved fremtidige IKT-oppgraderinger og –anskaffelser.

Økonomistaben ser disse utfordringene i det videre arbeid:

  • Det er krevende å finne tid og ressurser til å utføre utviklingsarbeid, kompetansehevende tiltak og kvalitetssikring av oppgaver/rutiner. Effektivisering er et stikkord for å kunne håndtere nevnte utfordringer. Det arbeides med å gå gjennom rutiner for å se hvor vi kan rasjonalisere og effektivisere oppgaver, for deretter kunne arbeide med utviklingsarbeid og kompetansehevende tiltak.
  • Kompetanse er en forutsetning i arbeid med utvikling. Arbeid med å bygge kompetanse og kvalitetssikring av oppgaver tar tid og krever forutsigbare tilgang på ressurser i form av bemanning og andre ressurser.

Fravær og turnover hos nøkkelpersonell har synliggjort økonomistabens utfordringer når det gjelder kompetanse, rutiner og oppgavefordeling. Arbeid med kompetanseplan og rutiner må prioriteres for å redusere sårbarheten.

Personalstaben ser disse utfordringene i det videre arbeid

Det er utfordringer å finne tid til å jobbe systematisk med strategiske oppgaver, samt finne gode måleindikatorer for det arbeidet vi gjør. Vi skal være en stab/støttefunksjon inn i de overordnede langsiktige målene. Personalstaben må bidra til at vi jobber strategisk for å fremstå som en foretrukken arbeidsgiver i konkurranse om kompetent arbeidskraft i fremtiden, både når det gjelder rekruttering og for å beholde kompetent arbeidskraft. Dette for å kunne levere gode tjenester. Det er en økt forventning til personlig utvikling, jobbengasjement og trivsel blant ansatte. Som personalstab vil det være viktig å jobbe strategisk med lederutvikling, arbeidsmiljø, 10-faktor medarbeiderundersøkelse og implementering av arbeidsgiverstrategi for å kunne rekruttere og beholde kompetente ansatte også videre fremover.

Vi må i enda større grad bidra til at vår arbeidsgiverpolitikk blir realisert, «fokus på medarbeideren», samt utvikle og bistå aktivt i lederstøtte og skape en god ytringskultur og tilbakemeldingskultur.

Turnover, planlagt og ikke planlagt fravær, vil gjøre det sårbart med tanke på gjennomføring av fastsatte mål.

7.3.1 Fakta

Tjenesteområdet barnehage omfatter tjenestene: Førskole, styrket tilbud til førskolebarn og førskolelokaler og skyss. Tjenesteproduksjonen foregår i henhold til barnehageloven. En vesentlig intensjon er at barna skal utvikle sin basiskompetanse gjennom lek og læring i et sosialt samspill med andre barn og voksne.

Målgrupper for tjenestene er alle barn i førskolealder i Elverum kommune.

Kommunens planverk som ligger til grunn for tjenestene som gis er særlig strategisk plan for utdanning 2017-2022. Barnehagetjenesten i Elverum finnes i 10 kommunale barnehager, og ivaretas av sektor for utdanning. Sektoren har i tillegg tilsynsansvaret for 8 private barnehager.

7.3.2 Mål og resultater

Resultater økonomi

Tjenesteområde           

Tall i hele tusen

Regnskap         2017 Opprinnelig budsjett 2017 Revidert budsjett        2017 Avvik
Barnehage 167 422 144 737 158 417 9 005

Barnehage har et merforbruk på 9 millioner kroner. Avviket skyldes i hovedsak  internhusleie på 5,4 millioner kroner, men også noe merforbruk innen ordinær barnehagedrift (kommunale og private) samt spesialpedagogiske tiltak.

Målekort –  som viser utvikling for hvert år, skal bidra til at de langsiktige målene i Barnehagenes strategiske plan «Utdanning i Elverum 2017 – 2022» nås.

INDIKATOR Resultat 2016 MÅL 2017 Resultat 2017
TJENESTEKVALITET
201 – Barnehage
Opprettholde 100 % barnehage dekning utfra (antall søkere) ihht loven 100 % 100 % 100 %
Antall tilsyn etter § 16 i barnehageloven 9 18 9
BRUKERUNDERSØKELSE (SKALA 1 – 6)
Måles annethvert år, neste måling er i 2017.
Trivsel Ikke målt      5,0 Ikke målt
Tilgjengelighet Ikke målt      5,7 Ikke målt
Resultat for brukerne Ikke målt      5,0 Ikke målt
Respektfull behandling Ikke målt      5,5 Ikke målt
Informasjon Ikke målt 5 Ikke målt
Generelt Ikke målt        5,3 Ikke målt
Fysisk miljø Ikke målt 4,7 Ikke målt
Brukermedvirkning Ikke målt 5 Ikke målt

Kommentarer

I virksomhetsplanen for tjenesteområdet barnehage i 2017 ble det ved en feil lagt inn at den tradisjonelle brukerundersøkelsen som ble gjennomført  hvert andre år, skulle gjennomføres i 2017. Med bakgrunn i og deltakelse i utviklingsarbeidet «Kultur for Læring», utgår den tidligere brukerundersøkelsen og ersattes av kartleggingen i «Kultur for Læring».  Dette er en omfattende kartlegging rettet mot personale, foresatte og barn. Kartleggingen ble gjennomført høsten 2017. Resultatene blir analysert i 2018 og resultatene blir brukt i forbedringsarbeidet i den enkelte barnehage.  Nye kartleggingsundersøkelser vil også bli gjennomført i 2019 og 2021.

Vi har i 2017 kunne gi plass til alle som har søkt om barnehageplass. Det er gjennomført 9 skriftlige tilsyn i kommunale og private barnehager 2016 og 9 skriftlige tilsyn i kommunale og private barnehager i 2017. Tilsyn i barnehager er et krevende arbeid, derfor er det delt over to år. Målet om å kunne gjennomføre 18 tilsyn i løpet av ett år ble et for ambisiøst mål (jfr. målekort).

7.3.3 Utviklingsarbeid i 2017 – planlagt og gjennomført

I tråd med virksomhetsplanen for 2017 har det vært gjennomført særskilt utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:

Planlagt i 2017 Gjennomføring – kommentar
Lek gir læring/kultur for læring Lek gir læring» hadde sin innspurt og avrundingsfase i vårsemesteret 2017. Alle våre deltakende barnehager i Elverum (4 private deltok ikke i dette utviklingsarbeidet) deltok på delingskonferanse på Terningen arena der vi viste frem våre resultat og vårt endringsarbeid. Resultatene viser at barnehagene har fått et mye sterkere og mer bevisst fokus på voksenrollen i den enkelte barnehage.   Dette arbeidet  gir et godt utgangspunkt for FOU-arbeidet «Kultur for læring» som vi startet høst 2017.
COS-skolering COS-skolering er gjennomført i en barnehage som planlagt. Felles fagdag med Ida Brandtzæg (erstattet Stig Torsteinson) om COS (Circle of Security) ble gjennomført. Vi inviterte også PPT, helsestasjonen og barnevernet.
Innføring av Jåttå-modellen Tilvenningsmodellen basert på «Jåttå» har vært et vellykket pilotarbeid i en barnehage som gjør at denne implementeres (med vår tilpasning) i alle barnehager f.o.m. 2018.
Hverdagslykke Hverdagslykke» er et bakteppe i hver enhet i arbeidet med barnas psykiske helse og utvikling av positivt selvbilde og mestring til livet.
Veiledning av nyutdannede barnehagelærere 3 grupper vårsemester 2017, 2 grupper høstsemester 2017. 
Minikurs Alle planlagte minikurs for fagarbeidere/assistenter er gjennomført. 60-120 deltakere pr kurs. 6 gjennomførte kurs.

7.3.4 Utfordringer videre

Resultater fra utviklingsarbeidet «Kultur for Læring», viser at det forekommer mobbing i barnehagene. Det er en risiko at personalet ikke fanger opp eller reagerer overfor barn som blir utsatt for mobbing/ekskludering, og at vi ikke gjør kloke/fornuftige grep når mobbing avdekkes. Tiltak som settes i verk er beskrevet i ROS-analysen for Elverum kommune.

Elverum har lave enhetskostnader for de kommunale barnehager.  I følge kommunebarometeret har de kommunale barnehager gått fra å være rangert på 77 plass av alle kommuner i 2010 til 169 plass ved utgangen av 2017. Dette skyldes at det i 2016 ble innført en ny bemanningsnorm i Elverum, fra 6 barn per voksen til 6,5 barn per voksen.

7.4.1 Fakta

Tjenesteområdet skole omfatter grunnskole, skolefritidstilbud, voksenopplæring, skolelokaler, skoleskyss, kulturskole samt pedagogisk-psykologisk tjeneste (interkommunal) og logopedtjeneste.

Målgrupper for tjenestene er:

  • Grunnskoletjenesten til alle barn og unge i Elverum i alderen 6 – 16 år.
  • Skolefritidstilbudet for barn på 1.-4. trinn i grunnskolen samt på 5.-7. trinn for barn med spesielle behov.
  • Voksne med rettigheter i henhold til introduksjonsloven og voksenopplæringsloven.
  • PP-tjenesten for tilrettelegging for elever med spesielle behov.

Kommunens planverk som ligger til grunn for tjenestene som gis, er i første rekke Strategisk plan for utdanning 2017-2022. Skoletjenestene i Elverum gis i én ungdomsskole, én kombinert barne- og ungdomsskole, sju barneskoler, ett læringssenter (voksenopplæring) og en egen PP-tjeneste.

7.4.2 Mål og resultater

Resultater økonomi

Tjenesteområde           

Tall i hele tusen

Regnskap         2017 Opprinnelig budsjett 2017 Revidert budsjett        2017 Avvik
Skole 265 702 211 488 265 069 633

Skole har et marginalt merforbruk i forhold til budsjett på 0,6 millioner kroner. Ordinær grunnskoleundervisning har et merforbruk på 0,9 millioner kroner, voksenopplæring har et merforbruk på 1,3 millioner kroner, Sfo har et mindreforbruk på 0,3 millioner kroner, skolelokaler har et mindreforbruk på 1,4 millioner kroner.

Målekort –  som viser utvikling for hvert år, skal bidra til at de langsiktige målene i skolens strategiske plan «Utdanning i Elverum 2017 – 2022» nås.

202 Grunnskole – Nasjonale prøver, her måles det på prosentvis andel av elevene som ligger på nivå 1.

Andelen av elever på nivå 1 på 5. trinn skal ikke overstige 20%. Andelen av elever på nivå 1 og 2 på 8. trinn skal ikke overstige 20%.

 TJENESTEKVALITET RESULTAT 2016 MÅL 2017 RESULTAT 2017
INDIKATOR
Nasjonale prøver 5. trinn: Leseferdighet 15 % <20 % 24,0 %
Nasjonale prøver 5. trinn: Engelsk 14 % <20 % 21,1 %
Nasjonale prøver 5. trinn: Regneferdighet 12 % <15 % 20,4 %
Nasjonale prøver 8. trinn: Regneferdighet 29 % <20% 24,1 %
Nasjonale prøver 8. trinn: Leseferdighet 30 % <20 % 26,1 %
Nasjonale prøver 8. trinn: Engelsk 30 % <15 % 26,3 %
202 – Grunnskolepoeng RESULTAT 2016 MÅL 2017 RESULTAT 2017
Gjennomsnittlig grunnskolepoeng 41,1 43 40,2
Prosentvis andel av elevene som ligger under 35 grunnskolepoeng skal ikke overstige (nytt mål): 15 % 23,9 %

Nasjonale prøver – I arbeidet med målsettinger i forbindelse med Nasjonale prøver 2017 satte vi målet ned fra 30 % til 20 % (jfr. målekort). Vi ser at vi ikke er helt i mål, men resultatene viser at Elverumsskolen er på rett vei og at målet om mindre enn 20 %/ 15 % på de laveste nivåene på nasjonale prøver er et riktig nivå å jobbe mot.

Grunnskolepoeng – I arbeidet med målsettinger for grunnskolepoeng satte vi opp målet fra 38 i 2016 til 43 i 2017. Dette signaliserer en langsiktig ambisjon (i tråd med den strategiske planen for utdanning) om å heve elevresultatene gjennom Kultur for læring, som har som mål å heve elevresultatene fram mot 2020 til dette nivået. Elverumsskolen er på god vei og har i løpet av de siste 5 årene hevet resultatene. Målet om 43 grunnskolepoeng og 15 % under 35 grunnskolepoeng vil stå seg fram mot 2020 og er noe vi jobber kontinuerlig med.

ELEVUNDERSØKELSE RESULTAT 2016 MÅL 2017 RESULTAT 2017
Elevundersøkelse 7. trinn: Faglig utfordring 4,1 4 3,9
Elevundersøkelse 7. trinn: Mobbing på skolen 1,2 1 8% *)

*)Resultat – 8% – presenteres nå i % ikke i poeng.  Resultatet viser at vi har 0,2 % bedre resultat sammenliknet med Hedmark, men vi har 0,8% svakere resultat sett opp mot landssnittet.

Elevundersøkelsen – På området faglig utfordring scorer Elverum 0,2 poeng lavere enn nasjonalt snitt. Det er variasjoner mellom skolene. Resultatet totalt viser at elevene vurderer den faglig utfordringen til å være noe lavere enn for landet.

Tabellen viser andelen elever som svarer at de blir mobbet av medelever, mobbet digitalt (på skolen) og/eller mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere. Resultatet for Elverum viser at vi ligger 0,8% over landssnittet og 0,2 % lavere enn sammenliknet med Hedmark fylke. Vi har nulltoleranse mot mobbing og alle skoler arbeider aktivt for å bekjempe enhver form for krenkende adferd. Nettmobbing er et stadig voksende problem. Her kan mye av mobbingen foregå utenfor skoletid, men som igjen får store konsekvenser i skoletiden. Det er særdeles viktig at skole, lokalsamfunn og foresatte jobber sammen for å hindre denne utviklingen.

OBJEKTIVE MÅL RESULTAT 2016 MÅL 2017 RESULTAT 2017
LUS-leseutvikling, % andel barn på nivå 3 i LUS-trappa ved skolestart – tidlig innsats 96 % 95 % ikke målt
Andelen elever som får spesialundervisning i henhold til § 5.1 9 % 9 % 8,6 %
Andel skolestartere som mestrer utvalgte ferdigheter innenfor rammeplanens fagområde kropp, bevegelse og helse – tidlig innsats. 97 % 98 % ikke målt
Pc-tetthet i grunnskolen /antall elever pr. pc 2,2 2,6 Inkl. iPad 1,6 eks. iPad 2,1

Objektive mål – I tilstandsrapporten for grunnskolen vil kommunestyret få en mer dyptgående presentasjon av resultatene i grunnskolen. Her vil også resultater fra Kultur for læring inngå.

Det er positivt å merke seg at vi har færre elever som mottar spesialundervisning enn hva som var målsatt. Vi har fortsatt en lang veg å gå med hensyn til pc-tetthet for elevene. Mange kommuner har en til en dekning, mens vi fortsatt har 2,6 PC/nettbrett pr. elev. Dette hemmer elevenes muligheter for å bruke digitale verktøy i undervisningen.

383- Kulturskolen

383 – Kulturskolen RESULTAT 2016 MÅL 2017 RESULTAT 2017
Antall brukere som svarer på brukerundersøkelsen skal økes (nytt mål): 50 % 28 %
Andel foresatte som mener at elevene har godt utbytte av opplæringen de får ikke målt 90 % 87 %

Andel foresatte som mener elevene har godt utbytte er på 87 %. Med tanke på antall deltagere i undersøkelsen vurderer vi dette som at vi nesten har nådd målet, men at vi også videre må ha fokus på kvalitet og kommunikasjon av at dette er viktig overfor elever og foresatte. Det er fortsatt for få foresatte som svarer på undersøkelsen. Det er vanskelig, selv etter gjentatt oppfølging, å få flere til å svare.

213 – Elverum Læringssenter (voksenopplæring)

Tjenestekvalitet RESULTAT 2016 MÅL 2017 RESULTAT 2017
Andel elever i grunnskolen som gjennomfører eksamen i løpet av to år 100 % 100 % 100 %
Andelen som består norskprøve A1 skriftlig og muntlig 100 % 100 % 100 %
Andelen som består norskprøve A2 skriftlig og muntlig 70 % 70 % 92 %

God kvalitet i opplæringen og tett oppfølging er viktige faktorer for den enkeltes måloppnåelse. Dette i tillegg til utviklingsarbeid blant de ansatte med fokus på prøveområdene og nivåene, gir seg utslag i gjennomgående gode resultater på norskprøvene.

7.4.3 Utviklingsarbeid i 2017 – planlagt og gjennomført

I tråd med virksomhetsplanen for 2017 har det vært gjennomført utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:

Planlagt i 2017 Gjennomføring – kommentar
Deltagelse i prosjektet Kultur for læring i regi av Fylkesmannen i Hedmark. I 2017 vil skolene få tilgang til en bred analyse gjennomført av SEPU (senter for praktisk utdanningsforskning). Resultatene vil danne utgangspunkt for skolens fokus/forbedringsområder videre.· Elverumsskolen har på bakgrunn av kartleggingen utarbeidet 3 overordnede fokusområder:–        Vurdering for læring

–        Forskjellen mellom gutter og jenter (motivasjon, læringsresultater)

–        Reproduksjon av sosiale forskjeller

Disse fokusområdene jobbes med kontinuerlig og spesielt gjennom kompetansepakker utarbeidet av SEPU. I løpet av 2017 er det jobbet med utviklingsverktøyet Pedagogisk analyse som hjelper skolene å sette fokus på opprettholdende faktorer som skal bidra til å utvikle tiltak for å bedre undervisningspraksisen i ethvert klasserom.

Deltakelse i den nasjonale satsingen: Ungdomstrinn i utvikling, som er en nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Satsingen har tre sentrale virkemidler – skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Prosjektperioden er ut 2017. Gjennom dette prosjektet har ungdomsskolene hatt fokus på klasseledelse samt lesing, regning og skriving i alle fag. I tillegg har Elverum ungdomsskole hatt et eget ledelsesprosjekt som har gått under paraplyen Ungdomstrinn i utvikling. Prosjektet ble avsluttet desember 2017 og har for kommunen bidratt til fokus på de grunnleggende ferdighetene samt nettverksjobbing for å øke kunnskap og kompetanse om organisasjonslæring.
Foreldreskole – Hjerterom.  Hjerterom er nå et innarbeidet verktøy for å sette verdier og sosial kompetanse på agendaen for elever og foreldre fra dag én på skolen. Verktøyet inneholder foreldreskole og aktiv bruk av sosiale kompetansemål i undervisningen på barneskolene. I kommunens handlingsplan for sosial kompetanse er hjerterom en viktig del av opplæringen på barneskolen og dette er et prosjekt som nå har satt seg som varig drift i Elverumsskolen.
I samarbeid med Lions i Elverum skal alle lærere på barnetrinnet få kurset «Dette er mitt valg». Dette er et viktig holdningsarbeid for å hindre mobbing og antisosial atferd i Elverumsskolen. Alle lærere på barnetrinnet har fått kursing i regi av Mitt Valg og er godkjente for å benytte mitt valg metodikken i sitt arbeid i klassen.
Elverum kommune er MOT kommune. MOT er et viktig holdningsskapende arbeid rettet mot ungdom i Elverum. Spesielt fokusområde i 2017 er, i samarbeid med kultursektor, å opprette en MOT-spot/MOT-cafe/lokal møteplass for ungdom, på Ungdommens hus.· I kommunens handlingsplan for sosial kompetanse er «Hjerterom» sammen med «Det er mitt valg» og MOT, verktøy som skal bidra til at vi når målene vi har satt oss for elevene. Begge verktøyene er god implementerte i skolene.Elverum kommune er en MOT- kommune med et særskilt samfunnsoppdrag. Dette er et arbeid som bør evalueres i 2018. MOT er slik vi erfarer det et viktig og godt verktøy i skolene, men det er en stor jobb som må gjøres i kommunen om vi skal fungere som en samfunnsbygger slik det er presentert av MOT. Denne evalueringen bes tatt opp på bakgrunn av våre erfaringer med at det slik det er i dag, nesten bare er skole som bidrar inn i satsingen.
Et team sammensatt av lærere fra kulturskolen og grunnskolen skriver ferdig lokal læreplan i musikkfaget i grunnskolen fra 1- 7 trinn innen 01.07.2017. Arbeidet med implementering av ny rammeplan går etter planen. Det er opprette arbeidsgrupper i de enkelte fagområdene – på tvers av kommunene i vår region. Disse skal utvikle fagplaner for sitt fag. Ved å samle fagpersoner fra flere kommuner blir hvert fag grundig drøftet og forhåpentligvis blir resultatet bedre enn om hver kulturskole lager sin egen fagplan på alle fag. Lokal læreplan for musikkfaget i grunnskolen er ferdig og i aktiv utprøving i Elverumsskolen.
Brassastick for barn med spesielle behov. Initiativ ledet av kulturskolen i samhandling med grunnskolene og Elverum videregående skole. Brassastick er i stadig utvikling og med stor aktivitet.  2017 var et svært aktivt år med både lokal og regional konsertvirksomhet. 
Elverum læringssenter og fylkeskommunen samarbeider om opprettelse av kombinasjonsklasse på ELVIS for å sikre bedre overgang mellom skolene for fremmedspråklige elever i alderen 16-20 år. På grunn av rehabiliteringen av ELVIS er dette arbeidet blitt utsatt til skolen står ferdig. 

 

Pågående samarbeid mellom læringssenteret, flyktningetjenesten og NAV med mål om å få flyktninger raskere ut i arbeidspraksis og arbeid gjennom Flyktninger og innvandrere i arbeid (FIA). Gjennom FIA får deltakerne relevant praksis innenfor ulike yrker basert på tidligere utdanning, arbeidserfaring og fremtidige jobbønsker. Disse yrkesrettede kursene er en god anledning til å lære norsk i autentiske situasjoner og å få vist seg frem for en arbeidsgiver. Vår erfaring med FIA og denne måten å drive opplæring på er at dette gir langt bedre resultater for våre elever, ved at de får en sterkere tilknytning til arbeidslivet, relevant arbeidserfaring og at de får lært og benyttet norsk i autentiske situasjoner. Totalt i 2017 har vi hatt i underkant av 40 deltakere på FIA1 kurs, hvorav 12 av disse har kommet ut i ordinært arbeid i form av tilkallingsvikariat eller deltidsstillinger. Videre er 13 i videre utdanning, herav 8 til FIA2 fagbrevkurs, 10 deltakere er i tiltak eller videre praksis gjennom NAV og 3 av deltakerne har sluttet eller flyttet. Samlet sett vil det si at 66 % av deltakerne i 2017 er videre i arbeid eller utdanning.

7.4.4 Utfordringer videre

Det er risiko for at vi ikke fanger opp eller reagerer overfor elever som blir utsatt for mobbing, herunder risiko for at vi ikke har gode nok systemer for å avdekke mobbing. Det er risiko for at vi ikke har tilstrekkelig utviklende arenaer for faglig utvikling. Det er også en risiko for at riktige tiltak ikke blir igangsatt etter kartlegging. Dette følges opp i tråd med tiltak beskrevet i Ros-analysen for skole.

Det er totalt avsatt lite ressurser til skolene i Elverum, dette vises også tydelig når vi sammenlikner oss med andre sammenliknbare kommuner (KOSTRA-statistikk i kommunegruppe 13). Skolestørrelsen er den viktigste kostnadsdriveren i grunnskolen. I gjennomsnitt har skolene våre betydelig færre elever sammenliknet med kommunegruppe 13. Vi har gjennomgående gode resultater sett med bakgrunn i lav ressursinnsats. På kommunebarometeret har grunnskolen gått fra å være på 381 plass av alle kommuner i 2010 til å være på 115 plass ved utgangen av 2017. Det er de gode resultatene på nasjonale prøver på 5. trinn som er en av de viktigste årsakene til denne positive utviklingen.

Når det gjelder en mer dyptgående vurdering av grunnskolen så vil dette bli fremlagt gjennom tilstandsrapporten som fremlegges for kommunestyret hvert år i juni.

Det er risiko for at vi ikke fanger opp eller reagerer overfor elever som blir utsatt for mobbing, herunder risiko for at vi ikke har gode nok systemer for å avdekke mobbing. Det er risiko for at vi ikke har tilstrekkelig utviklende arenaer for faglig utvikling. Det er også en risiko for at riktige tiltak ikke blir igangsatt etter kartlegging. Dette følges opp i tråd med tiltak beskrevet i Ros-analysen for skole.

Det er totalt avsatt lite ressurser til skolene i Elverum, dette vises også tydelig når vi sammenlikner oss med andre sammenliknbare kommuner (KOSTRA-statistikk i kommunegruppe 13). Skolestørrelsen er den viktigste kostnadsdriveren i grunnskolen. I gjennomsnitt har skolene våre betydelig færre elever sammenliknet med kommunegruppe 13. Vi har gjennomgående gode resultater sett med bakgrunn i lav ressursinnsats. På kommunebarometeret har grunnskolen gått fra å være på 381 plass av alle kommuner i 2010 til å være på 115 plass ved utgangen av 2017. Det er de gode resultatene på nasjonale prøver på 5. trinn som er en av de viktigste årsakene til denne positive utviklingen.

Når det gjelder en mer dyptgående vurdering av grunnskolen så vil dette bli fremlagt gjennom tilstandsrapporten som fremlegges for kommunestyret hvert år i juni.

7.5.1 Fakta

Tjenesteområdet barnevern omfatter tjenestene:

  • Barnevern – ordinær barneverntjeneste
  • Barneverntiltak i familien – der foreldre fortsatt har omsorgen
  • Barneverntiltak utenfor familien – dette omfatter drift av tiltak for barn der omsorgen er overtatt av barnevernet; fosterhjem, institusjoner eller andre tiltak under barnevernet
  • Bosetting, drift og underhold av enslige mindreårige flyktninger

Målgrupper for tjenestene er innbyggere i Elverum som i samsvar med lov og forskrift  har:

  • Barn med behov for bistand i familien for ikke å oppleve videre omsorgssvikt
  • Barn som etter barneverntjenesteloven har behov for nytt bosted /familie
  • Enslige mindreårige flyktninger

Kommunens planverk som ligger til grunn for tjenestene som gis er særlig strategisk plan for Helse og omsorg i Elverum 2016 – 2020, strategisk plan for integrering i Elverum 2015-2019 og deler av Kommuneplanens samfunnsdel.

7.5.2 Mål og resultater

Resultater økonomi

Tjenesteområde           

Tall i hele tusen

Regnskap         2017 Opprinnelig budsjett 2017 Revidert budsjett        2017 Avvik
Barnevern 33 037 24 462 27 439 5 597

Barnevern har et merforbruk på 5,6 millioner kroner. Saksbehandling innen barnevern har et mindreforbruk på 2 millioner kroner som følge av ubrukte lønnsmidler (fastlønn og vikar), men også refusjonsinntekter fra staten.

Barnevernstiltak i hjemmet (når barnet ikke er plassert av barnevernet) har et merforbruk på 4,6 millioner kroner, og barnevernstiltak utenfor hjemmet (når barn er plassert av barnevernet) har et merforbruk på  3 millioner kroner.

Målekort –  som viser utviklingen for hvert år, skal bidra til at de langsiktige målene i de strategiske planene nås.

TJENESTEKVALITET
INDIKATOR Resultat 2016 MÅL 2017 RESULTAT 2017
244 – Barneverntjenesten
Respektfull behandling (skala 1 – 6, der 6 er høyest) ikke målt 5,0 ikke målt
Fristoverskridelse for gjennomgang av melding 0 % 0 % 0 %
Barn med frivillige hjelpetiltak skal ha utarbeidet tiltaksplan som evalueres hver 3. måned 60 % 100 % 82 %
252 – Barneverntiltak utenfor familien
Antall barn i fosterhjem (grunnlagsmateriell) 36 28
Antall barn i institusjon (grunnlagsmateriell) 6 8
Antall barn i beredskapshjem og ungdoms- og familiehjem (grunnlagsmateriell) 5 9
Antall lovpålagte tilsyn i fosterhjem 130 97
251 – Barneverntiltak i familien – enslig mindreårige flyktninger
Antall enslige mindreårige som bosettes (av total-antall) 5 6
Andel enslige mindreårige i skole, utdanning eller arbeid etter fylte 20 år 95 % 100 %

Kommentarer

Barnevernet gjennomførte brukerundersøkelse i 2017, men fikk kun 3 svar så det er ikke et representativt grunnlag for kommentarer.

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger er avhengig av hvor mange som ankommer Norge og som får oppholdstillatelse. Selv om flere er på flukt enn tidligere har vi i 2017 og inn i  2018 hatt lave ankomsttall. Dette bidrar til at mål ikke oppnås med bosetting.

Elverum har samme andel barn i omsorg som sammenliknbare kommuner i Norge (kommunegruppe 13) – 4,6 %. Andel barn med tiltak er noe høyere i Elverum, 2,1 % mot 1,6 % i kommunegruppe 13. Netto driftsutgifter per barn som er plassert utenfor hjemmet, er lavere i Elverum enn i kostragruppe 13 – kr. 291 876 mot kr. 360 804 i 2017. Gruppen enslige mindreårige flyktninger  blir rapportert ulikt i KOSTRA-rapporteringen (Kommune – Stat – Rapportering)  i de forskjellige kommunene.   Dette gjør det vanskelig å sammenligne netto driftsutgifter per barn med andre.

Barneverntjenesten har i 2017 hatt god utvikling og resultater sammenliknet med oppsatte mål – jfr. målekortet. Barneverntjenesten hadde noen færre barn i fosterhjem i 2017, men flere i beredskapshjem og flere på institusjonsplasser. Det er generelt en stor økning i meldte saker de siste årene.

Vi har enda ikke et fullgodt resultat på antall barn med utarbeidet tiltaksplan. Vi har dette som fokusområde og arbeider for å få et resultat på 100% . Tilsynsordningen i fosterhjem fungerer svært bra, og dette blir fulgt opp på en god måte. Vi har fast oppfølging av alle tilsynsførere.
ærnettverk» i kommunen.

7.5.3 Utviklingsarbeid i 2017 – planlagt og gjennomført

I tråd med virksomhetsplanen for 2017 har det vært gjennomført særskilt utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:

Planlagt utviklingsoppgave i 2017 Gjennomføring – kommentar
Utvikle det tverrfaglige samarbeidet med andre enheter i kommunen for å forbedre forebyggende arbeid og redusere saker til overtagelse av omsorg etter Lov om barneverntjenester. Sektor for familie og helse inkludert barneverntjenesten er inne i en prosess for å se på hvordan vi kan få bedret samarbeidet både internt og eksternt.
Videreutvikle bruk av fagsystem for gode styringsdata Barneverntjenesten har begynt å arbeide med konseptet «mobilt barnevern», og øvrige effektiviseringstiltak på teknisk område, men mangler noe på IKT løsninger i kommunen. Arbeidet fortsetter i 2018.
Videreutvikle oversiktsverktøy for kostnadsendringer i barnevernet Arbeidet er påbegynt og fortsetter i 2018.
Fortsette påbegynt forbedringsarbeid med LEAN som verktøy Barneverntjenesten har påbegynt forbedringsarbeid med LEAN-konseptet som verktøy. Tjenesten bruker  LEAN tavler i planlegging og oppfølging.
Videreutvikle prosedyrer og implementering av prosedyre «nærnettverk» i Elverum kommune Barneverntjenesten er forpliktet til å kartlegge nærnettverk ved plasseringer, og har fått videreutviklet og implementert «nærnettverk». Barneverntjenesten vil også ha fokus på å fortsette å implementere «nærnettverk»
Følge opp fosterhjem i barneverntjenesten. Alle fosterhjem har fast oppfølging og dette fungerer svært bra.
Omorganisering mot enslige mindreårige flyktninger, med fokus på faglighet og forsvarlig økonomi, for å ivareta kommunestyrets vedtak. På grunn av endrede rammebetingelser fra staten og forventet nedgang i antall bosettinger er et bemannet bofellesskap lagt ned og driften er nå samlet i Hamarveien bofellesskap. Ungdommene som bor på egen hybel blir fulgt opp i henhold til ungdommenes behov og kommunens ansvar.

7.5.4 Utfordringer videre

Tidlig innsats og forebyggende arbeid er sentralt i barnevernets arbeid. Barnevernet skal først og fremst være en siste hjelpeinstans som skal gi frivillige tiltak og forhindre omsorgssvikt. Godt barnevern krever godt samarbeid med andre enheter i kommunen som jobber mot samme målgruppe.

I Elverum har vi en utfordring med at ca halvparten av meldte saker kommer når barna er mellom 12-og 16 år. Det er da mye mindre mulighet til å få inn tiltak som hindrer omsorgsovertakelse av barnevernet, det er stor utfordring med å finne fosterhjem og det blir ofte plassering på institusjoner. For barnet er dette en dårligere løsning enn andre tiltak som kunne vært satt inn om meldinger hadde kommet tidligere. Det er i hovedsak meldinger fra politiet til barnevernet, i 2017 ble det meldt 34 saker, og ofte akutte saker. Lite meldes fra kommunens enheter, noe som vises ved at barnehage med 11 saker, helsestasjon meldte 10 saker, fra enhet for bolig og introduksjon kom det ingen saker, utekontakter meldte ingen saker og skole meldte 14 saker. Det er blant annet disse virksomhetene som skulle være de som fanget opp utsatte barn i ung alder.

Barnevernet har liten mulighet til å finne tiltak i egen kommune, og kjøper derfor tiltak eksternt. Noen spesialtiltak er kostnadskrevende, og gir store utfordringer med tanke på å holde kostnader innenfor budsjetterte rammer

God dialog og samarbeid mellom barnevernet og barn og foreldre er en forutsetning for godt barnevern. I tillegg til barnets foreldre er barnets familie og nære nettverk en viktig ressurs i barnevernssaker. Vi må fortsatt ha fokus på å implementere og videreutvikle «nærnettverk» i kommunen.

7.6.1 Fakta

Tjenesteområdet Helse, forebygging og behandling  omfatter tjenestene:

  • Helsestasjon m/jordmor tjeneste, skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom
  • Barne- og familie team
  • Sosialt forebyggende arbeid med utekontakter og oppsøkende team, aktiviseringstilbud til barn og unge (blant annet Ungdommens hus og Hernes fritidsklubb)
  • Sundsvoll dagaktivitetssenter
  • Psykologtjeneste
  • Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede
  • Avtaler med fastleger, legetjeneste i sykehjem/rehab avdeling, turnuslege og lege til IKAD/KAD somatikk og psykisk helse, kommuneoverleger
  • Avtaler med private fysioterapeuter,
  • Frisklivssentralen
  • Miljørettet helsevern for Sør-Østerdal hvor vi er vertskommune
  • Interkommunal legevakt i samarbeid med Våler og Åsnes der Elverum er vertskommune
  • Krisesenter der vi er en del av interkommunalt samarbeid og SMISO hvor vi er vertskommune.

Målgrupper for tjenestene som gis innenfor tjenesteområdet er innbyggere i Elverum som i samsvar med lov og forskrift, har rett til, eller behov for, en eller flere av de aktuelle tjenestene. Målgruppen for helse- og omsorgstjenestene er personer i alle aldre med akutt skade eller sykdom, personer med kronisk sykdom eller funksjonssvikt samt barn og unge.  Tjenestene gis i hjemmet, på alle aktuelle samtalearenaer som skole, barnehage, helsestasjon, Ungdommens hus og Hernes fritidsklubb, samt som oppfølging ut i kommunene eller som tilbud på arenaer vi stiller til disposisjon for de vi er i interkommunalt samarbeid med.

Kommunens planverk som ligger til grunn for tjenestene som gis er særlig de strategiske planene Helse og omsorg i Elverum 2016 – 2020, Folkehelsearbeid i Elverum 2013 – 2017, Integrering i Elverum 2015 – 2019, Barnefattigdom- bekjempelse og forebygging 2013- 2016 samt en egen lege- og fysioterapiplan.  Helse- og omsorgstjenestene er lovpålagte og i stor grad regulert av lovverk, forskrifter og veiledere.

7.6.2 Mål og resultater

Resultater økonomi

Tjenesteområde           

Tall i hele tusen

Regnskap         2017 Opprinnelig budsjett 2017 Revidert budsjett        2017 Avvik
Helse – forebygging og behandling 68 818 66 398 67 439 1 379

Helse har et lite merforbruk på 1,4 millioner kroner. Området består av 26 tjenester og summen av avvikene pr tjeneste utgjør 1,4 millioner kroner. Det er tjenesteområdet innen legevakt som isolert har de største negative avvikene og det skyldes lønnsrelaterte avvik.

Målekort –  som viser utviklingen for hvert år og skal bidra til at de langsiktige målene i de strategiske planene; Helse og omsorg i Elverum 2016 – 2020, Folkehelsearbeid i Elverum 2013 – 2017, Integrering i Elverum 2015 – 2019, Barnefattigdom- bekjempelse og forebygging 2013- 2016 samt en egen lege- og fysioterapiplan,  nås.

Indikator Resultat 2016 MÅL 2017 RESULTAT 2017
TJENESTEKVALITET
231 – Aktivitetstilbud barn og unge
Planlagte åpne dager/kvelder på Ungdommens Hus og Hernes fritidsklubb 257 280 270
Ferieklubb, antall deltagere 454 550 388
Sommeråpent Ungdommens hus antall dager 10 15 10
Åpne dager etter skoletid på Ungdommens hus 111 111 200
Antall registrerte samtaler Utekontakten 1000 1150 57
232 – Forebyggende helsestasjon- og skolehelsetjeneste
Respektfull behandling (skala 1 – 6, der 6 er høyest) 5,1 5,4 Ikke målt
Resultat for bruker 4,1 4,9 Ikke målt
Tilgjengelighet 3,8 4 Ikke målt
Alle gravide skal få tilbud om det nettbaserte programmet «Mamma Mia» (ny) 100 % 100 %
70 flyktninger får tilbud om 5 konsultasjoner/4-ukers program (ny) 100 % 100 %
233 – Annet forebyggende helsearbeid
Tilbakemelding etter tilsyn /befaring (miljørettet helsevern) andel i% 4 uker 4 uker 95 %
Avvik fra svarfrist på høringsuttalelser (miljørettet helsevern) 0 % 0 % 10 %
Familieteam – Andel av brukere som øker ORS-score fra første behandling til slutt 74 % 80 % 80 %
Andel av gravide, samt de som har født i løpet av siste 6 mnd deltar i fysisk aktivitet ved frisklivssentralen. 20 % 20 % 15 %
234 Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede
Antall timer bistand til brukere som har rettigheter til og behov for hjelp til å ha en meningsfylt fritid, snitttimer pr måned. 12 12 12
Askeladden, individuelt tilrettelagt arbeid for 14 yrkeshemmede, gj.snitt timer pr uke 14 14,75 15,1
Sundsvoll aktivitetssenter, individuelt tilrettelagt aktivitet for 11 brukere, gj.snitt timer pr uke. 14,65 15,5 16
241 – Diagnose, behandling, re-/habilitering 
Andel helsepersonell som tilfredsstiller kompetansekrav i akuttmed.forskriften ikke målt 85 % 70 %
Fastleger som deltar i legevaktarbeid (tar legevakter) 50 % 80 % 40 %
Antall klagesaker i legevakt/avvik – mindre enn 2 <8 2
Familieteam – Andel av brukere som øker ORS-score fra første behandling til slutt 74 % 80 % 80 %

Kommentarer

I hovedsak er det små avvik på mål og resultat i målekortet på tjenesteområdet, med unntak av registrerte samtaler hos utekontakt og andel fastleger som har legevakt. På legevakt er en av årsakene til avviket alderssammensetning på fastlegene og mulighet for fritak til legevakt i henhold til lovverk, men det kommer yngre leger til som er aktive i kommunens interkommunale legevakt. Det store avviket mellom mål og resultat på antall registrerte samtaler i utekontakten har flere årsaker, dels som følge av redusert kapasitet i 2017, dels som følge av omorganisering og endrede prioriteringer i en periode, dels som følge av mangelfull dokumentasjon.

Nøkkeltall for 2017 (KOSTRA-statistikk) for tjenesteområdet målt mot sammenliknbare kommuner i kommunegruppe 13 viser bl.a.: Kommunehelsetjenestens netto driftsutgifter per innbygger til diagnose, behandling og rehabilitering er 1435 kr mot 1537 kroner i kommunegruppe 13.

7.6.3 Utviklingsarbeid i 2017 – planlagt og gjennomført

Planlagt i 2017 Gjennomføring – kommentar
Implementere LEAN som filosofi og metode. Startet opp i alle enheter, men arbeidet vil fortsette de neste årene med fokus på forskjellige områder og prosesser.
Videreutvikle tverrfaglig samarbeid med skoler og helsesøstre ved barns overganger fra barnehage- skole, skole- ungdomsskole – videregående skole Det er etablert samarbeid og rutiner. 
Starte arbeidet med utvikling av egen helsestasjon  for gutter Gjennomført, oppstart mars 2018.
Videreutvikle systemet for kvalitetssikring og internkontroll. Har fokus på dette, og arbeidet videreføres.
Implementering av recovery-orientert arbeid i flere enheter Har vært utfordrende å få implementert i enhetene, men arbeidet videreføres i 2018.
Strategisk arbeid mot vold i nære relasjoner, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, radikalisering, selvmord og selvskading. Er nedsatt tverrsektoriell arbeidsgruppe. Prosedyrer er på plass. Det ble gjennomført kompetanseheving på tvers av sektorene. Arbeidet fortsetter gjennom interkommunal handlingsplan de neste årene.
Implementere Feedback informerte tjenester i klinisk oppfølging Verktøy hos familieteam og skolehelsetjenesten. Samt rus og psykisk helse.
Kvalitetssikre dokumentasjon av nødvendig helsehjelp og saksbehandlings rutiner. Eksternt kus samt 2 interne workshops.
Kompetanseheving i taushetsplikt og samarbeid på tvers. Er gjennomført internt i deler av sektoren.
Videreutvikle mestringstilbud og arbeid ved frisklivssentralen i henhold til føringer for folkehelsearbeid Jobbes med kontinuerlig. Er etablert samarbeid med andre kommuner om blant annet felles kurs.
Med fokus på Ungdommens hus skal MOT arbeidet videreutvikles i enhet forebygging, fritid barn og unge i samarbeid med EUS. Gjennomført i 2017.
Ungdommens Hus skal videreutvikles i henhold til deltagelse og inkludering spesielt i forhold til å forebygge utenforskap. Klubbarbeidere har opplæring i å se spesielt etter de mennesker eller grupper som i en eller annen form står på utsiden av fellesskapet og følger opp disse.

7.6.4 Utfordringer videre

Helsetilbudet til unge i Elverum er i god utvikling for å dekke flere områder som før har hatt lite tilbud, dette blant annet overfor gruppen ungdom samt helsestasjonstjenester. Det arbeides videre med å samordne tiltak og tilbud for aldersgruppen 0-23 år og tilbud til familier som har behov for bistand i form av kommunale tjenester. Utfordringen er å komme inn tidlig i saker som gjelder barn og unges oppvekstvilkår, slik at vi kan forebygge bedre vedrørende uhelse og omsorgssvikt for de barn som er utsatt for det i kommunen.

Det arbeides videre med organisering av tilbudet for aktivisering barn og unge i kommunen, også sett i samarbeid med eksisterende fritidstilbud i lag og foreninger.

Frisklivssentralen drifter godt med relativt små midler, men det er en utfordring å utvikle flere tilbud med den begrensede kapasiteten vi har. Videre utviklingsarbeid ses i sammenheng med etablering av helsehus og synergier vi kan få av dette til frisklivsarbeid. Det er etablert samarbeid med andre kommuner, og dette er et viktig utviklingsarbeid for at flere grupper skal få tilbud om lavterskel tiltak og at vi skal utvikle oss videre.

7.7.1 Fakta

Tjenesteområdet Pleie og omsorg omfatter tjenestene:

  • Pleie og omsorg i institusjon, dagopphold og aktivitet i institusjon – herunder rehabiliteringsopphold, korttidsopphold, avlastning og langtidsopphold.
  • Drift av kjøkken og kantine i institusjon.
  • Helsetjenester i hjemmet; sykepleie (hjemmesykepleie) og psykisk helsetjeneste i hjemmet.
  • Praktisk bistand, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), trygghetsalarm, avlastning utenfor institusjon, omsorgsstønad, fysio-/ergoterapi, matombringing.
  • Formidling av tekniske hjelpemidler fra NAV og fra kommunens eget lager for korttidsutlån.
  • Akutthjelp i helse- og omsorgstjenesten.
  • Elverum er vertskommune for 6 interkommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser for Åsnes, Våler, Stor-Elvdal og Elverum. 1. juli 2017 reduserte vi til 3 plasser. Stor-Elvdal trakk seg ut av samarbeidet 1. oktober 2017.

Målgrupper for tjenestene som gis innenfor tjenesteområdet er innbyggere i Elverum som, i henhold til særskilt vedtak og i samsvar med lov og forskrift, har rett til en eller flere av de aktuelle tjenestene. Målgruppen for helse- og omsorgstjenestene er personer i alle aldre med akutt skade eller sykdom, personer med kronisk sykdom eller funksjonssvikt, og personer med pleie- og omsorgsbehov som de selv ikke kan mestre.

Kommunens planverk som ligger til grunn for tjenestene som gis, er de strategiske planene Helse og omsorg i Elverum 2016 – 2020, Folkehelsearbeid i Elverum 2013 – 2017 og Integrering i Elverum 2015 – 2019. Helse- og omsorgstjenestene er lovpålagte og i stor grad regulert av lovverk, forskrifter og veiledere.

7.7.2 Mål og resultater

Resultater økonomi

Tjenesteområde           

Tall i hele tusen

Regnskap         2017 Opprinnelig budsjett 2017 Revidert budsjett        2017 Avvik
Pleie og omsorg 391 105 305 654 357 309 33 796

Pleie og omsorg har et stort negativt avvik på 33,8 millioner kroner. Resultatet ville vært vesentlig bedre dersom ordningen med refusjon av utgifter knyttet til særlig ressurskrevende tjenester ikke hadde blitt endret. Endringene her medførte reduserte inntekter på ca 17 millioner kroner. Forholdet omkring inntektssvikten ble ikke kjent før rundskrivet fra Helsedirektoratet kom 16. januar 2018 hvor beregningsforutsetningene ble presisert. Andre forhold som har bidratt til negativt avvik er internhusleie og fordeling av stabsfunksjoner. Uten disse avvikene viser dette tjenesteområdet et avvik på ca. 10 millioner kroner, og dette kommer først og fremst fra institusjonsdrift.

Målekort –  som viser utviklingen for hvert år og skal bidra til at de langsiktige målene i de strategiske planene innen områdene Helse- og omsorg, Folkehelse, og Integrering, nås.

TJENESTEKVALITET Resultat 2016 MÅL 2017 Resultat 2017
Indikatorer
253 – Pleie, omsorg, hjelp og rehabilitering i institusjon
Brukerundersøkelser sykehjem(forenklet undersøkelse skala 1-2  hvor 2 er best)
Resultat for brukerne 1,9 Måles ikke ikke målt
Respektfull behandling 2 Måles ikke ikke målt
Brukermedvirkning 2 Måles ikke ikke målt
Pårørende undersøkelser sykehjem ( skala 1-6 og vet ikke, hvor 6 er best)
Resultat for brukerne – pårørende 4,3 Måles ikke ikke målt
Respektfull behandling – pårørende 5,2 Måles ikke ikke målt
Brukermedvirkning – pårørende 4,2 Måles ikke ikke målt
253 – Tjenesteproduksjon – institusjon
Andel beboere i institusjon med aktive tiltaksplaner 100 % 100 % 100 %
Fallutredning er utført på alle pasienter i henhold til prosedyre 100 % 100 % 100 %
Pasienter i spesialenhet skal være utredet for kognitiv svikt Ikke målt 100 % 100 %
Alle pasienter skal ha mål for habilitering/rehabilitering jf. FOR-2011-12-16-1256 Ikke målt 100 % 100 %
Det skal utføres legemiddelgjennomgang på alle pasienter med langtidsvedtak (NY) 100 % 100 % 100 %
Ernæringskartlegging er utført på alle pasienter i henhold til prosedyre (NY) 100 % 100 % 100 %
Andel plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over 18,10 % 18 % 18,50 %
Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 17,90 % 15 % 15 %
Antall UK (utskrivningsklare) døgn (somatikk) 535 500 døgn 695 døgn
254 – Kjernetjenester – pleie og omsorg (hjemmetjenester, matutkjøring, BPA, m.v.)
Brukerundersøkelser – enhet for tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne (skala 1-6, og vet ikke, der 6 er høyest)
Trygghet – pårørende Måles ikke 5,3 4,9
Respektfull behandling – pårørende Måles ikke 5,3 4,8
Informasjon – pårørende Måles ikke 5,1 4,6
Brukerundersøkelser hjemmebaserte tjenester  Resultat 2016 MÅL 2017 Resultat 2017
(forenklet undersøkelse (skala 1-2 og vet ikke, hvor 2 er best)
De ansatte utfører arbeidsoppgavene på en god måte Måles ikke 2,0 2
Jeg får den hjelpen jeg trenger slik at jeg kan bo hjemme Måles ikke 2,0 2
Jeg får være med å bestemme hvilken hjelp jeg skal motta Måles ikke 1,9 1,9
De ansatte behandler meg med respekt Måles ikke 2,0 2
Tjenesten jeg får hjemme gjør at jeg føler meg trygg Måles ikke 1,9 1,9
De ansatte snakker klart og tydelig slik at jeg forstår dem Måles ikke 2,0 2
Alt i alt, jeg er fornøyd med den hjemmesykepleien jeg får Måles ikke 1,9 2
Alt i alt, jeg er fornøyd med den praktiske bistanden (hjemmehjelpen) Måles ikke 1,9 1,9
254 – Tjenesteproduksjon hjemmetjenester – PRO Resultat 2016 MÅL 2017 Resultat 2017
Gj. sn. timer pr bruker pr. uke hjemmesykepleie 4,3 t/uke 4,0 t/uke 5,0 t/uke
Andel innbyggere 80 år eller eldre i omsorgsbolig med heldøgnsbemanning 0,00 % 2 % 1,80 %
Dekningsgrad heldøgns omsorgsplasser (institusjon og omsorgsboliger med heldøgnsbemanning) 80 år eller eldre 22 % 23 % 26 %
Ernæringskartlegging er utført på alle aktuelle brukere i henhold til prosedyre 60 % 100 % 65 %
Andel brukere i hjemmebasert omsorg med aktive tiltaksplaner 100 % 100 % 90 %
Andel rehabiliterings- og korttidsplasser av totalt antall institusjonsplasser 17,30 % 16,3 % 14,80 %
Andel saker hvor frister overholdes i kommunens ergo- og fysioterapitjeneste 60 % 70 % 97 %
Aktivitetstilbud – antall plasser hjemmeboende 16 plasser 22 plasser 17 plasser
254 – Tjenesteproduksjon hjemmetjenester – Psykisk helse Resultat 2016 MÅL 2017 Resultat 2017
Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) benyttes som verktøy for brukermedvirkning Ikke målt 50 % 70 %
Antall med bo- og oppfølgingsavtale (psykisk helse) Ikke målt 17 brukere 20 brukere
Antall UK (utskrivningsklare) døgn psykisk helse/rus (innføres fra 01.01.17) Ikke aktuell 0 døgn Flyttet til 2019
Antall som har mottatt psykisk helsetjeneste (inkl. lavterskel) Ikke målt 245 brukere 442 brukere

 

Resultater med kommentarer

Samlet viser måleindikatorene i stor grad måloppnåelse, bortsett fra enkelte indikatorer i  hjemmebaserte tjenester. Dette skyldes i stor grad kapasitetsutfordringer med flere vedtakstimer spesielt siste halvdel av 2017, enn tilgjengelige ressurser til å yte tjenesten.

Brukerundersøkelse i hjemmebaserte tjenester (42 % svar) viser at vi ligger på landsgjennomsnittet for brukere av hjemmetjenester. Undersøkelse for pårørende/verge til beboer i bofellesskap (32 % svar) viser at vi ligger under egen målsetting og landet forøvrig. Noe lav svarprosent for denne undersøkelsen.

Hjemmetjenester rus og psykisk helse har hatt en økning i antall henvendelse til tjenesten fra 2016 -2017 på 53 %. Det er en økning på antall brukere av tjenesten på ca 30 %. Hjemmetjenesten forøvrig har en økning fra 2016 til 2017 med ca. 300 vedtakstimer/uke, noe som har medført store kapasitetsutfordringer med behov for ekstra innleie tilsvarende en ekstra avdeling.

KAD (Kommunal akutt døgn) psykisk helse ble etablert 02.01.17 med to sengeplasser på Øvre Sandbakken. Det var 21 liggedøgn i 2017, noe som tilsvarer i underkant av 6 prosent belegg. Tjenesten har ikke eget budsjett og ble derfor i stor grad bemannet opp ved behov. Innleie og bruk av overtid har vært nødvendig for å imøtekomme lovkrav om tilgjengelig sykepleier.

Antall UK (utskrivningsklare) døgn var i 2017 svært høyt, noe som medførte et merforbruk og stort press på institusjonsplasser, men også for hjemmebaserte tjenester.

Nøkkeltall for 2017 for helse- og omsorgstjenestene

Tallene viser at Elverum ikke skiller seg vesentlig fra sammenliknbare kommuner (kommunegruppe 13). Vi har fremdeles en høyere dekning av institusjonsplasser for aldersgruppen 80 år+, enn kommunegruppe 13 (se tabell under). Denne indikatoren kan ikke alene vurderes uten å ses i sammenheng med andel omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Åpning av Jotuntoppen bo- og omsorgssenter oktober 2017, har gitt Elverum 24 plasser med heldøgns bemanning for mennesker med demens, noe som har økt dekningsgraden samlet for institusjonsplasser og omsorgsbolig med HDO for aldersgruppen 80 år+. Vi ligger nå på samme nivå som kommunegruppe 7 og 13 for denne indikatoren.

Prisen pr. institusjonsplass er for Elverum 1 156 593,-, noe som er 24 792,- lavere enn snittet i kommunegruppe 13. Dette er en bedring siden 2016.

Når det gjelder hjemmebaserte tjenester ligger Elverum omtrent på samme nivå som kommunegruppe 13 når det gjelder hjemmesykepleie (5,3 t/uke), mens vi ligger høyere når det gjelder praktisk bistand med 15,2 t/uke mot 10,7 t/uke for kommunegruppe 13, noe som kan  skyldes tjenester til aldersgruppen under 67 år.

Behovsprofilen for aldersgruppen 67 år + er høyere i Elverum enn kommunegruppe 13. Det vil si at vi har en større andel i vår befolkning i disse aldergruppene enn sammenlignbare kommuner. Under viser tabell justert for utgiftsbehov at Elverum omtrent ligger på nivå med kommunegruppe 13 for netto driftsutgifter pr. innbygger til pleie og omsorg.

Netto driftsutgifter pr. innbygger til pleie og omsorg

  2014 2015 2016 2017
Elverum 20 334 17 618 18 113 17 575
Stange 16 354 14 709 14 282 15 558
Aurskog-Høland 16 169 14 066 14 552 15 086
Vestby 13 624 12 005 13 286 15 460
Røyken 12 038 10 833 11 727 12 747
Kostragruppe 07 15 964 14 216 14 889 16 265
Kostragruppe 13 17 612 15 992 16 599 17 035

*) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU).

**) Graf er justert med utgiftsbehov

7.7.3 Utviklingsarbeid i 2017 – planlagt og gjennomført

I tråd med virksomhetsplanen for 2017 har det vært gjennomført utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:

Planlagt i 2017 Gjennomføring – kommentar
Implementere LEAN som filosofi og metode. Innenfor tjenesteområdet er vi godt i gang med å implementere LEAN som filosofi og metode for kontinuerlig forbedring. De fleste avdelinger i sektor for PRO har tatt i bruk drifts- og forbedringstavler. Arbeid med kartlegging av kjerneoppgaver er også påbegynt ved enkelte avdelinger. Det er for tidlig å si noe konkret om resultatene, annet enn at både ledere og ansatte i hovedsak er godt fornøyd.
Ivareta rollen som Utviklingssenter for sykehjem og hjemmebaserte tjenester i Hedmark med fokus på fag- og kompetanseutvikling på ulike fagområder knyttet til eldreomsorg (betinger tildeling av rollen som satellitt sammen med Stange, under Hamar kommune). Fra 1. januar 2017 ble det ett utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i hvert fylke. Hamar er vertskommune for utviklingssenteret i Hedmark, med Stange og Elverum som satelittkommuner. I Elverum har arbeidet i stor grad vært fokusert på videre arbeid med pasientsikkerhetsprogrammet med fokus på ernæring og spredning av erfaringer.
Styrke pasientsikkerheten med spesielt fokus på fallforebygging, legemiddelgjennomgang, forebygge urinveisinfeksjon og trykksår er noen av de prioriterte fagområdene i PRO. Fallkartlegging er innført på alle institusjoner, og det samme gjelder for ernæring. Videre har det vært jobbet med programområdene trykksår og urinveisinfeksjon. Hjemmebaserte tjenester har hatt fokus på legemiddelgjennomgang og ernæring.
Videreutvikle systemet for kvalitetssikring og internkontroll. Det er gjennomført internrevisjon på område ledelse og kvalitetsforbedring. Det ble avdekket følgende forbedringsområder:

  • Fokus på målarbeid, spesielt i avdelingene.
  • Øke kjennskap til planverk, spesielt strategisk plan for helse og omsorg i Elverum 2016-2020
  • Behov for opplæring i Websak og Agresso
  • Felles sjekkliste for opplæring av nye ledere
  • Pårørendearbeid og sjekklister ved mottak av ny bruker/pasient
Styrke demensomsorgen ved å videreutvikle rollen som demenskoordinator og etablere demensteam. Videre samarbeide med demensforeningen for å spre kunnskap om demenssykdom for Elverum kommunes innbyggere, og gjennomføre pårørendeskole. Demenskoordinator bidrar til å koordinere tjenestetilbudet for personer med demens og deres pårørende, og er kontaktperson når det gjelder demens.Det ble i 2017 henvist 66 nye brukere til demenskoordinator, og 20 brukere til demensteam.

I samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen  v/ Elverum demensforening ble det mars 2017 gjennomført pårørendeskole for pårørende til personer med demens. Aktivitetsvenn startet opp oktober 2017, og er et tilbud som gir demenssyke mulighet til gode opplevelser i fellesskap med andre, samt at det kan gi pårørende avlastning. 23 frivillige deltok på opplæring i 2017.

Videreutvikle og evaluere effekten av innsatsteam som en tjeneste som gir brukeren mulighet for rehabilitering og økt mestring i eget hjem. Innsatsteamet viser til gode resultater hos de brukere som mottar tjenesten. Tjenesten har uutnyttet kapasitet. Evaluering av tjenesten er startet opp, og fortsetter inn i 2018.
Bidra som aktiv prosjektdeltaker i velferdsteknologiprosjektet i Sør-Østerdal regionen, samt starte arbeidet med å innføre velferdsteknologi som en del av helse- og omsorgstjenesten. Tverrfaglig og tverrsektorielt arbeid for å sikre overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer. Gjennom året har det vært ulik dialog med både tverrfaglige, brukere, innbyggere og prosjektgruppen for å sikre gode innspill til utvikling av velferdsteknologi i Elverum. Interkommunalt arbeid med anskaffelse av digital plattform ble påstartet, og sluttføres i 2018. Overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer er ivaretatt. Det er prøvd ut fallsensor på institusjon, og også GPS (sporingsteknologi).
Implementere nye nasjonale anbefalinger i psykisk helsearbeid, jamfør statlig veileder «Sammen for mestring»; kunnskapsbasert praksis, recoveryorientert arbeid. Delvis. Arbeidet videreføres i 2018.
Etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunen for mennesker med psykisk helse- og rusproblemer (plikten inntrer i 2017) Tilbudet er etablert med to plasser ved Øvre Sandbakken.
Innføre aktivt arbeid mot vold i nære relasjoner, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, radikalisering, selvmord og selvskading. Det er nedsatt en tverrsektoriell arbeidsgruppe. Prosedyrer er på plass. Kompetanseprogrammet «Hjelp som nytter» er arrangert på tvers av sektorene. Arbeidet fortsetter gjennom interkommunal handlingsplan de neste årene.
Realisere opptrappingsplan for rusarbeid, jamfør statlige føringer. Delvis. Små rammer setter begrensinger.
Innføre elektronisk verktøy for klient-og resultatstyrt praksis for alle ansatte i klinisk arbeid. Verktøyet på plass hos familieteam og skolehelsetjenesten, samt rus og psykisk helse.

7.7.4 Utfordringer videre

Hjemmebaserte tjenester: Åpning av Jotuntoppen bo- og omsorgssenter oktober 2017 medførte en økning i vedtakstimer som det ikke er budsjettdekning for. Dette skydes at de fleste beboerne i 1. etg. på Jotuntoppen bo- og omsorgssenteret i liten utstrekning mottok tjenester fra hjemmesykepleien før de flyttet til omsorgsboligen. Deres behov ble i stor utstrekning ivaretatt av pårørende.

Psykisk helsetjeneste hadde en økning i antall henvendelser i 2017, noe som gir ventelister inn til tjenesten. Det betyr at noen henvendelser blir avvist, men forsvarligheten ivaretas. Det er behov for ytterligere styrking av dette arbeidet i psykisk helsetjeneste. Det er vanskeligere å få brukere innlagt i psykisk helsevern, og de som er innlagt kommer raskere tilbake til kommunen. Det betyr at tjenestene fra kommunen må dekke en større del av totalinnsatsen for brukerne.

Utvikling av tilrettelagt arbeid og aktivitet, samt dagopphold, påvirker i stor grad muligheten til å kunne bo hjemme lengst mulig og ha en meningsfylt hverdag. Det er behov for å jobbe videre med å utvikle disse tjenestene, da de i stor grad også påvirker kapasiteten i hjemmebaserte tjenester og bofellesskap.

Institusjonstjenesten: Det har vært store utfordringer med sirkulasjon på korttidsplassene i 2017. Det har vært svært mange UK døgn, spesielt første halvår. Fra 1. juli 2017 ble det etablert 3 ekstra korttidsplasser for raskere å kunne ta imot UK pasienter. Det er usikkert hvordan dette vil forløpe i 2018. Institusjonstjenesten har i perioder komplekse og sammensatte pasienter, hvor det tidvis er behov for å styrke bemanningen for å sikre forsvarlige tjenester og også forsvarlig arbeidsmiljø for ansatte.

Kommunal akutt døgnplass (KAD og IKAD):

Det er lav beleggsprosent på både psykisk og somatisk akutt døgnplass. Tilbudet innen psykisk helse var nytt fra 2017, og det forventes høyere belegg når tjenesten blir mer kjent. For rus og psykisk helse er det en utfordring å opprettholde tilbudet døgnkontinuerlig, da det er krav om sykepleierdekning 24/7. Organiseringen av driften sees på i tjenestegjennomgangen i kommunen 2018.

7.8.1 Fakta

Tjenesteområde sosial – tjenestebistand omfatter tjenestene:

  • Sosial rådgiving og veiledning
  • Administrasjon og støttefunksjoner inn mot bosetting og introduksjonsordningen
  • Gjeldsrådgiving
  • Økonomirådgiving, rusomsorg og oppfølging i midlertidig bolig
  • Boligforvaltning – ivaretagelse av eierinteresser og forpliktelser knyttet til kommunens ulike boligtyper som: omsorgsboliger, boliger i bofellesskap og øvrige kommunalt disponerte boliger samt to prosjekter i boligsosialt utviklingsprogram
  • Kommunale sysselsettingstiltak og kommunale lavterskel sysselsettingstiltak
  • Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunalt disponerte boliger

Målgrupper for tjenestene er innbyggere i Elverum som har behov for:

  • Råd, veiledning, midlertidig bolig, oppfølging relatert til rus, gjeldsrådgiving og økonomisk bistand
  • Omsorgsboliger og boliger til vanskeligstilte som har behov for kommunal bolig
  • Jobb eller aktivitet for de mellom 18 og 67 år som har vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven

Kommunens planverk som ligger til grunn for tjenestene som gis er Kommuneplanens samfunnsdel – særskilt kapitlet om Livskvalitet og velferd, strategisk plan: Helse- og omsorg i Elverum 2016-2020, strategisk plan: Integrering i Elverum 2015-2019, strategisk plan: Barnefattigdom- bekjempelse og forebygging 2013- 2016, strategisk plan for NAV Hedmark 2016 -2020, alkoholpolitiske retningslinjer 2016-2020, boligsosial programplan – bolig for velferd 2016-2020.

7.8.2 Mål og resultater

Resultater økonomi

Tjenesteområde           

Tall i hele tusen

Regnskap         2017 Opprinnelig budsjett 2017 Revidert budsjett        2017 Avvik
Sosial – tjenestebistand 20 481 1 652 18 702 1 779

Sosial – tjenestebistand har et merforbruk på 1,8 millioner kroner. Dette skyldes noe kortere virkningstid på tilskudd fra fylkesmannen på 2 årsverk, samt 0,5 årsverk egenfinansiering i HOLF-prosjektet (helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier) hvor staten går inn med 1,5 årsverk.

 

Målekort –  som viser utviklingen for hvert år og skal bidra til at de langsiktige målene i de strategiske planene inn områdene nås.

INDIKATOR Resultat 2016 MÅL 2017 Resultat 2017
TJENESTEKVALITET
242 – Sosial tjenestebistand
Antall avsluttede gjeldsrådgivningssaker per mnd. 12 10 10
Andel gjeldsrådgivningssaker som fører til avtale 75 % 80 % 76 %
80 % av flyktningene som følges opp av minoritetsveileder skal være i arbeidsrettede tiltak eller utdanning. Måles hvert tertial. 80 % 97 %
243 – Tilbud til personer med rusproblemer
Antall rusmisbrukere som følges opp av ruskonsulent 55 30 62
273 – Kommunale sysselsettingstiltak 
Antall personer med nedsatt funksjonsevne som mottar dagtilbud på dagsenter per.år 40 42
265 Kommunalt disponerte boliger
Antall kommunalt disponerte boliger gjennom tilvisningsavtaler 0 15 0
Antall husstander fra kommunal leid til egen eid bolig pr. år 8 12 14
Startlån – andel barnefamilien som får hjelp til egen bolig av totalt brukte startlånsmidler 50 % 50 % 54 %

Kommentarer:

Kommunalt disponerte boliger/boligsosialt arbeid – Det ble ikke inngått noen tilvisningsavtaler på boliger i 2017. Dette fordi markedet foreløpig ikke kan tilby de rette typene boliger og at behovet har blitt løst ved bruk av eksisterende boliger. 14 husstander har gått fra leie til eie av egen bolig i 2017. Kontinuerlig jobbing i boligsosialt team med fokus på hvem som ved hjelp av Startlån og økonomisk veiledning kan eie egen bolig. Noen av disse har tatt over tidligere leid kommunal bolig etter takst, og noen har kjøpt i markedet. Resultatet viser også at det hele tiden er barnefamilier som prioriteres med hensyn til bruk av Startlån.

Råd og veiledning og sosialt forebyggende arbeide – Nesten ingen av flyktningene som ble fulgt opp av minoritetsveileder var uten aktivitet i 2017. Målet var 80% mens resultatet ble 97%.

Tilbud til personer med rusproblemer – Antallet rusmisbrukere som ble fulgt opp av ruskonsulent ble 62 i 2017. Dette skyldes at det ble tilsatt én ekstra ruskonsulent slik at de var 2 stk. fra og med mars 2017.
for 30 bosatte.

7.8.3 Utviklingsarbeid i 2017 – planlagt og gjennomført

I tråd med virksomhetsplanen for 2017 har det vært gjennomført særskilt utviklingsarbeid. Resultatene fra dette er kommentert under:

Planlagt i 2017 Gjennomføring – kommentar
Husbankens kommuneprogram «Bolig for Velferd», blant annet med delprosjektene: «Hjem først» og «Midlertidig bolig». Tilskudd fra Fylkesmannen som dekker 2 stillinger skal bidra til en omstilling og styrking av eksisterende tjenester til personer med langvarige og sammensatte behov innen rus- og psykisk helse.Hjem først; har 17 deltagere som krever mye oppfølging og støtte.  I tillegg følger teamet opp 12 personer som står i fare for å miste boligen,  mange vegrer seg for å søke hjelp i det ordinære hjelpeapparatet.

Midlertidig bolig; botilbud i kommunale boliger med lavterskel oppfølging, slik at flere  innen 3 mnd kan over i ordinær bolig med nødvendig booppfølging.

Alle kommuner i Norge rapporterer inn opplysninger om tjenesteproduksjonen til Statistisk Sentralbyrå. Dette gir grunnlag for å sammenlikne kommunens ytelser i tjenesteproduksjonen overfor innbyggerne. Denne statistikken (KOmmune – STat – RApportering) er strukturert ved at sammenligningbare kommuner, er samlet i ulike kommunegrupper. Elverum kommune tilhører kommunegruppe 13. Her er en oversikt som sammenligner både driftsutgifter og antall kommunalt disponerte boliger:

  Elverum 2016 Elverum 2017 Vestby Aurskog-Høland Stange Røyken Kostragruppe 13
Netto driftsutgifter til boligformål per innbygger i kroner -225 -179 96 121 -1 064 447 51
Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 23 25 7 9 28 14 19

Sammenlignet med andre kommuner, har Elverum flere boliger pr 1.000 innbygger. Dette indikerer at det er viktig å jobbe med «fra leie til eie», og i tillegg satse på oppfølging av de som allerede har klart å skaffe seg bolig, slik at de kan mestre sine forpliktelser i forhold til gitte Startlån og faste boligutgifter. Målet er å beholde boligen.

7.8.4 Utfordringer videre

Kommunalt disponerte boliger/boligsosialt arbeid – Prosjektene, «Midlertidig bolig» og «Hjem først», får tilskudd fra avsatte midler i statsbudsjettet post: «Tilbud til mennesker med langvarige og og/eller sammensatte tjenestebehov». Etter signaler fra Fylkesmannen gis også dette tilskuddet i 2018, som betyr at tjeneste/oppfølging til denne gruppen innbyggere må implementeres i ordinær drift i løpet av 2018. Det jobbes med et tverrfaglig aktivt oppsøkende behandlingsteam i samarbeid med DPS og kommunene i regionen.

Bosetting av flyktninger – Vi har i de seinere år opplevd store svingninger i bosettingstall. Frem til 2015 var bosettingstakten relativ stabil med ca. 50 bosettinger i året.  I 2016 og 2017 opplevde vi en kraftig økning mens vi i 2018 har en prognose for 30 bosatte.

7.9.1 Fakta

Tjenesteområde sosial – økonomisk bistand omfatter tjenestene:

  • Mottak, bosetting og boveiledning og Introduksjonsprogrammet for flyktninger og innvandrere.
  • Kvalifiseringsprogrammet(KVP).
  • Økonomisk sosialhjelp inkludert utgifter i forbindelse med bosetting av flyktninger.
  • Videreformidling av tilskudd gitt av Husbanken som kan gis til vanskeligstilte.

Målgrupper for tjenestene er:

  • Alle bosatte flyktninger innenfor fem-årsperioden. Dette innebærer også enslige mindreårige flyktninger.
  • Personer som deltar i kvalifiseringsprogrammet i regi av NAV.
  • Personer som trenger råd og veiledning, midlertidig bolig og økonomisk bistand.
  • Vanskeligstilte i egen eid bolig som kan søke tilskudd via kommunen for å opprettholde muligheten for å bo i egen bolig.

Kommunens planverk som ligger til grunn for tjenestene er Kommuneplanens samfunnsdel – særskilt kapitlet om Livskvalitet og velferd, strategisk plan: Helse- og omsorg i Elverum 2016-2020, strategisk plan: Integrering i Elverum 2015-2019, strategisk plan: Barnefattigdom- bekjempelse og forebygging 2013- 2016, strategisk plan for NAV Hedmark 2016 -2020.

7.9.2 Mål og resultater

Resultater økonomi

Tjenesteområde           

Tall i hele tusen

Regnskap         2017 Opprinnelig budsjett 2017 Revidert budsjett        2017 Avvik
Sosial – økonomisk bistand 56 999 48 606 58 766 -1 767

Sosial – økonomisk bistand har et mindreforbruk på 1,8 millioner kroner som skyldes i hovedsak færre på introduksjonsordningen på grunn av endret alderssammensetning på de som ble bosatt. Det vil si at noen ikke var fylt 18 år og dermed ikke utløste rett og plikt til program og introduksjonslønn. Videre var det færre deltagere i KVP (kvalifiseringsprogrammet) og mindre utbetalinger av økonomisk sosialhjelp de siste månedene i 2017.

Målekort –  som viser utviklingen for hvert år og skal bidra til at de langsiktige målene i de strategiske planene inn områdene nås.

INDIKATOR Resultat 2016 MÅL 2017 Resultat 2017
TJENESTEKVALITET
275 – Bosetting og introduksjon
Antall deltagere på introduksjonsprogrammet (varighet cirka 2 år) 82 70
Andel flyktninger som starter på utdanning eller jobb etter avsluttet program. Grunnskole for voksne er inkludert. 62 % 50 % 45 %
Andel flyktninger som starter på utdanning eller jobb fem år etter bosetting (ferdig med integreringsfase) 65 % 80 % 70 %
Antall flyktninger som bosettes + sekundærbosetting eller familiegjenforente 84 70 62
276 – Kvalifiseringsordningen
Antall deltagere i kvalifiseringsprogrammet (KVP)   tjeneste 2760 25 30 28
70% av alle deltagere som avslutter i KVP skal gå over i arbeid eller utdanning. Måles hvert tertial,  tjeneste 2760 90 % 70 % 87 %
281 – Økonomisk sosialhjelp
Antall brukere u/25 som mottar økonomisk sosialhjelp per mnd 57 55 56
Antall brukere u/25 år som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt og har mottatt sosialhjelp i mer enn 30 dager 26 20 37
Aktivitetsplikten – antall deltagere i pålagt aktivitet for sosialhjelp [NY i 2017] 25 121
Andel av personer i aktivitetsplikt, se måltall, som har arbeidsoppgaver i kommunen 60 % 36 %

Kommentarer

Økonomisk sosialhjelp – Utbetalinger av økonomisk sosialhjelp fortsetter å øke. Det er vanskelig å peke på en enkelt faktor, vi ser at økningen i antall brukere fortsetter. Hva angår ungdom under 25 år som mottar økonomisk sosialhjelp har den vært stabil de tre siste årene, mens ungdommer som har økonomisk sosialhjelp som hovedytelse har økt.  Se tabeller under. Det har vært igangsatt ulike tiltak for å få ungdommene ut i aktivitet. Et eget ungdomsteam har ansvar for alle under 25 år og egen aktivitetskoordinator følger opp de som er i aktivitetsplikten. Ungdomsteamet samarbeider tett med videregående skole for å forhindre frafall eller få elever tilbake i utdanningssporet for de som er i ferd med å droppe ut eller har droppet ut. Vi ser en tendens til økt tilstrømming av ungdommer fra andre kommuner som bosetter seg i Elverum. Antall ungdommer under 25 år i gjennomsnitt per måned som har mottatt økonomisk sosialhjelp som hovedytelse vides under:

  2014 2015 2016 2017
Gjennomsnitt per måned 22 23 26 37

 

Antall ungdommer under 25 år i gjennomsnitt per måned som har mottatt økonomisk sosialhjelp vises under:

  2014 2015 2016 2017
Gjennomsnitt per måned 50 55 57 55

 

Antall hovedpersoner i gjennomsnitt per måned de 4 siste år vises i tabell under:

  2014 2015 2016 2017
Gjennomsnitt per måned 236 248 273 282

7.9.3 Utviklingsarbeid i 2017 – planlagt og gjennomført

I tråd med virksomhetsplanen for 2017 har det vært gjennomført særskilt utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:

Planlagt i 2017 Gjennomføring – kommentar
IPS (individuell jobbstøtte). Det er planer om å implementere metodikken i ordinær drift. Arbeidet avhenger av tilgjengelige ressurser, og man er avhengig av et samarbeid mellom kommune, fylke(NAV), NAV lokalt og Distriktpsykiatrisk senter (DPS)- Elverum/Hamar IPS er nå implementert fast fra 2018. Det er tilført midler fra staten som gjør at NAV Elverum har tilsatt 5 faste stillinger. IPS skal fortsatt betjene kommunene Elverum, Trysil, Åmot og Våler. Videre er det også besluttet at IPS i Elverum skal være hovedbase for utvikling av IPS-metodikken på Hedmarken.
Aktivitetsplikt for de som mottar økonomisk sosialhjelp skal videreutvikles Det er etablert mange gode aktivitetsplasser i kommunen og sektorene har bidratt positivt til at dette har vært mulig. Samarbeidet har også resultert i at flere har fått lønnede feriejobber i kommunen.
Elverum kommune er med i et prosjekt (HOLF) som omhandler helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier. I henhold til prosjektets krav er det rekruttert 21 familier som deltar i prosjektet. I tillegg har det blitt arbeidet opp mot andre sektorer for å etablere arenaer og systemer som skal kunne fange opp barn som lever i familier med anstrengt økonomi.

7.9.4 Utfordringer videre

Utfordringer videre

Statistikk for 2017 (KOSTRA) viser at en større andel av befolkningen mellom 20 – 66 år mottar økonomisk sosialhjelp enn i kommuner vi sammenligner oss med. Det samme gjelder også netto driftsutgifter. Å finne en klar sammenheng i utviklingen av utbetalinger av økonomisk sosialhjelp er vanskelig. En ser at barnefattigdom i Elverum ligger noe høyere enn de vi sammenligner oss med, det samme gjelder også yrkestilknyttede personer som har barn. Det vises til tabell 2 under. I oversikten over antall som har mottatt økonomisk sosialhjelp er det kun hovedpersoner som er registrert. Utbetalingene vil gjenspeile familiestørrelser, det vil si antall barn i familien.

Tabell 1 Elverum 2016 Elverum 2017 Vestby Aurskog-Høland Stange Røyken Kostragruppe 07 Kostragruppe 13
Andre nøkkeltall                
Netto dr.utg. pr. innb. 242 Råd veiledning og sosialt forebyggende arbeid  (B) 550 778 654 408 1 095 519 670 793
Netto driftsutgifter pr. innbygger til Sosiale tjenester (B) 2 554 3 035 2 006 2 380 2 657 1 477 1 976 2 740
Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år (B) 4,7 % 5,1 % 3,2 % 4,6 % 4,0 % 2,8 % 3,6 % 4,2 %
Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20-66 år (B) 2 542 2 892 1 664 2 066 1 870 1 012 1 480 2 041

 

Tabell 2: Andel barn i husholdninger med vedvarende lav inntekt og uten yrkestilknyttede personer:

Kategori Kommune – 2015-tall
Røyken Vestby Aurskog Høland Stange Elverum
Barn i husholdninger med vedvarende lav inntekt 6%275 barn 7,1%255 barn 10,1%303 barn 12,5%455 barn 12,7%483 barn
Barn i innvandrerhusholdninger med lav inntekt 26,8%99 barn 26,4%106 barn 41,7%73 barn 44,1%149 barn 51,8%203 barn
Barn i husholdninger uten noen yrkestilknyttede personer 4,6%239 barn 5,2%212 7%235 barn 9,3%383 barn 11,6%500 barn

7.10.1 Fakta

Tjenesteområdet Kultur og religiøse formål omfatter tjenestene:

  • Kino- og kulturhus
  • Idrett og nærmiljø, kommunale idrettsbygg- og idrettsanlegg og flerbrukshall.
  • Folkebibliotek
  • Tilskudd til frivillige lag og foreninger, museer, kunstformidling.
  • Den norske kirke og andre religiøse formål.

Målgrupper for tjenestene innenfor tjenesteområdet er alle kommunens innbyggere som benytter seg av kulturelle eller religiøse tjenester. Kulturaktiviteter og tjenester som tilbys i bibliotek, kino, museer og idrettsanlegg er åpent for alle og lett tilgjengelig. Også idrettslag, frivillige lag og foreninger er samarbeidspartnere og målgrupper for tjenesten. Målgruppen for religiøse formål er alle som sokner til den norske kirke eller øvrige livssynsorganisasjoner. Elverum kommunes ansvar er avgrenset til tilskuddet til Den norske kirke og til de øvrige livssynsorganisasjoner.

Kommunens planverk som gjelder for tjenesteområdet: Kommuneplanens samfunnsdel med sine mål og strategier og hvor tjenesteproduksjon innenfor tjenesteområdet på mange områder bidrar til å oppfylle mål. Kommunedelplan/strategisk plan: «Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i Elverum – 2014 – 2018». En Kulturminneplan er under utarbeidelse i henhold til den kommunale Planstrategien.

7.10.2 Mål og resultater

Resultater økonomi

Tjenesteområde           

Tall i hele tusen

Regnskap         2017 Opprinnelig budsjett 2017 Revidert budsjett        2017 Avvik
Kultur- og religiøse formål 42 858 26 689 40 017 2 840

Kultur- og religiøse formål har et merforbruk på 2,8 millioner kroner. Kino- og kulturhus, sett under ett, har et merforbruk i 2017 på 1,4 millioner. Årsaken er i all hovedsak et dårlig kinoår – også på landsbasis. Tilfanget av gode filmer var lavt, og de filmene som var forventet godt publikumsbesøk floppet. Kirken har et merforbruk som følge av manglende budsjettregulering av internhusleie. I regnskapsavslutningen er det ompostert utgifter fra IKT, personal og økonomi ut på de ulike tjenesteområdene. For Kultur- og religiøse formål utgjør dette ca 400 000,- (kulturskolen ca 100 000,-), dvs midler som skulle vært budsjettjustert.

Målekort –  som viser utviklingen for hvert år og skal bidra til at de langsiktige målene i de strategiske planene innen områdene nås.

INDIKATOR Resultat 2016 MÅL 2017 Resultat 2017
370 – Biblioteket
Utlån pr innbygger 3,5 3,5 3,6
Antall besøkende per år 75 700 78 000 84 649
373 – Kino
Antall besøkende på kino – barn 7332 10 000 5627
Antall besøkende på kino – fra 11 år og oppover 55 398 38 000 35 659
377 – Kunstformidling
Antall besøkende på kulturarrangementer for voksne 6986 7 000 6892
Antall besøkende på kulturarrangementer for barn 4320 4 000 4398
380 – Idrett
Antall veiledninger for søknad på spillemidler 40 50 70
Antall stormøter med informasjon til idrettsråd, samfunnshus og grendehus 4 4 3
Antall styremøter i Elverum Idrettsråd 10 10 10
381 – Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg
Brukertilfredshet svømmehallen (skala 1-6, der 6 er høyest) 5 5
Brukertilfredshet Elverumshallen (skala 1-6, der 6 er høyest) (1-6) 5 Måles i 2018
Antall besøkende per.år i Elverumshallen 300 000 300 000 300 000
Totalt antall brukere Svømmehallen 80 032 80 000 77 462
Svømmehallen antall besøkende på fellesbad 14 512 16 000 15 310

Kommentarer

Tjenesteområdet har et stort spenn i tjenester som gis. Noe er gratistilbud, noe er subsidiert av kommunen, noe er tilskuddsmidler/støtte og noen områder er markedsstyrt. De faglige resultatene for 2017 viser at tjenestene leverer godt, men at det er noen økonomiske utfordringer. Elverum bibliotek hadde et totalt utlån på 69 780 og 124 arrangementer. Politisk hjerteRom og Go’praten ble etablerte arrangementer som fortsetter også i 2018. Elverum kino og kulturhus hadde et noe lavere besøk enn antatt, noe som i stor grad skyldes et dårlig filmår. Besøket i hallene var som et normalår.

7.10.3 Utviklingsarbeid i 2017 – planlagt og gjennomført

I tråd med virksomhetsplanen for 2017 har det vært gjennomført særskilt utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:

Planlagt i 2017 Gjennomføring – kommentar
Videreutvikle Kulturhusets gode samarbeid med eksterne aktører og arrangører, både lokale og nasjonale. Det har vært tett kontakt med Musikkrådet og lokale leietakere for å utvikle samarbeidet rundt lokale oppsettinger i Kulturhuset. Det har vært møter og faglige treff med Riksteatret og Teater Innlandet som er faste leverandører av teater til kulturhuset.
Videreføre arbeid med ny kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, med fokus på medvirkning og informasjon. Arbeidet pågår, men har blitt nedprioritert på grunn av lav bemanning i sektoren i 2017.
Videreutvikle samarbeid med idrettsrådet og frivillige lag/foreninger. Vurdere tilskuddsordninger slik at de støtter mål i kommunalt planverk (Idrett, folkehelse og frivillighet). Dette er kontinuerlig arbeid.
Forsterke Elverum biblioteks fokus på litteratur, kunnskap og arrangementer rettet mot barn og unge, samt videreutvikle samarbeidet med skoler og barnehager. I 2017 ble det kjøpt inn mer bøker og medier til barn og unge. Arrangementene for barn og unge er doblet fra året før. Samarbeidet med skoler og barnehager er forsterket.
Bidra til utvikling av uteområder til felles bruk for kommunens innbyggere med fokus på integrering. Integrering-/aktivitetsarena v/EUS,Utvikling av Sagtjernet og skolenes uteområder.
Jobbe for at vi skal ha frie midler som egenandel for å søke eksterne midler (Stiprosjekt, Gjensidigestiftelsen, tilskudd fra fylkeskommune). Ikke gjennomslag i budsjett.
Ivareta alt samarbeid som oppsto i forbindelse med innspillingen av filmen «Kongens nei», samt utvikle merkevaren «Kongens nei»- duobindersen. På grunn av lav bemanning i 2017 har arbeidet med merkevaren duobindersen ikke blitt gjennomført.

7.10.4 Utfordringer videre

Kulturtjenestene er i hovedsak kritisk lavt bemannet. Dette gjør at en stor andel ansatte er å regne for nøkkelpersonell, og fravær av enkeltpersoner kan skape store utfordringer både med rettidige og faglig forsvarlige tjenesteleveranser.

Elverum bibliotek bruker minst kroner per innbygger i hele Hedmark på drift (netto driftsutgifter til bibliotek pr innbygger). Samtidig har vi lavest bemanning per innbygger. Dette viser at Elverum bibliotek driftes på et minimum av hva som er mulig. Bok- og medietilbudet er begrenset, samtidig som de lovpålagte funksjonene møteplass, arena for debatt og formidling må gjennomføres nærmest uten midler. Elverum bibliotek har for små og lite hensiktsmessige lokaler i forhold til dagens bruk av folkebibliotek. Folkebibliotek er i dag noe helt annet enn det var i 1956 når lokalene sto ferdige for biblioteket. «Meråpne bibliotek», åpningstider uten bemanning, blir mer og mer vanlig, men med Elverum biblioteks små og lite funksjonelle lokaler er det vanskelig å se hvordan man kan tilrettelegge for dette i Elverum.

Elverum kulturhus har en utfordring med for få saler. Med en sal på 343 plasser og en sal på 60 plasser og med et tett kulturhusprogram, er det utfordrende når store filmer kommer samtidig med store lokale oppsettinger. Det medfører inntektstap når storfilmer må flyttes til Veslestua. Minst en sal til på 150 plasser hadde demmet opp for mye av dette tapet. Publikum etterspør også mer variert film. Det er stadig stor utvikling faglig innen kinodrift og teknisk utstyr, noe som krever jevnlig oppdatering av ansatte. Når økonomien er stram, går det også ut over muligheten til å holde seg godt faglig oppdatert. Stadige oppdateringer på teknisk utstyr tilsier at det kontinuerlig er et investeringsbehov. Dette kreves både for å trekke artister/leietakere til kulturhuset og for å beholde kulturpublikummet lokalt.

Svømmehallens mangelfulle bygningstekniske standard utgjør en risiko for at anlegget må stenges på kort varsel. En stenging vil få dramatiske konsekvenser for kommunens evne til å sikre svømmeopplæring i grunnskolen, og vil være kritisk for eksistensgrunnlaget til Elverum Svømming. Stenging av svømmehallen vil skape store utfordringer for Høgskolen, og det vil skape generell støy blant kommunens innbyggere som benytter seg av anlegget.

7.11.1 Fakta

Tjenesteområdet er delegert forvaltningsmyndighet for en rekke av særlover med de plikter det medfører for tilgjengelighet, faglighet og saksbehandlingskvalitet. Tjenestene ytes med hjemmel i disse særlovene, hvorav bl.a. Plan- og bygningsloven, Matrikkeloven, Eiendomsskatteloven, Forurensningsloven, Vegtrafikkloven, Jordloven, Skogbruksloven, Viltloven, Konsesjonsloven samt andre miljø- og landbruksrelaterte lover er sentrale.

  • 487 byggesaker behandlet og 25 byggeplasstilsyn gjennomført
  • Ca 1000 henvendelser mottatt etter nyutskrevet eiendomsskatt hvorav ca 600 ble behandlet av sakkyndig takstnemnd i 2017, og ca. 250 forberedes til behandling i klagenemnda for eiendomsskatt i 2018.
  • Ca 2.100 saker behandlet innenfor landbruk og miljø
  • 119 saker etter matrikkelloven behandlet.

Målgrupper  for tjenestene er de som i tråd med lovverket har rett til en eller flere av de aktuelle tjenestene. De vanligste målgruppene for tjenestene etter særlovgivningen er:

  • Utbyggere (private og profesjonelle aktører)
  • Aktører i landbruket
  • Grunneiere/eiendomsbesittere

Kommunens planverk;  tjenesteområdet er i særlig grad et lovpålagt forvaltningsorgan og i mindre grad styrt av strategiske planer. Men forvaltningen må utføres i tråd med kommunens planverk hvor alle juridisk bindende planer skal hensynstas (reguleringsplaner med bestemmelser), og hvor planer gitt innenfor de fleste samfunnsområdene operasjonaliseres gjennom vedtak i tjenesteområdet.

Tjenesteområdet forestår utarbeidelsen av Kommuneplanens arealdel/arealdelplaner (Byplanen f.eks.) og plan for Klima og energiarbeid i Elverum.

Tekniske forvaltningstjenester  gis fra sektor for Teknikk og Miljø. I 2017 har den samlede tjenesteproduksjonen på tjenesteområdet tilsvart ca 21 årsverk, fordelt på gjennomsnittlig 23 medarbeidere gjennom året. Arbeidsstyrken på tjenesteområdet er fordelt på yrkesgruppene B.Sc/ ingeniører, M.Sc./sivilingeniører innenfor teknisk/naturvitenskapelig fagområde, jurister osv.

7.11.2 Mål og resultater

Resultater økonomi

Tjenesteområde           

Tall i hele tusen

Regnskap         2017 Opprinnelig budsjett 2017 Revidert budsjett        2017 Avvik
Teknisk forvaltning 5 536 7 238 7 680 -2 144

Teknisk forvaltning har et positivt avvik som følge av stor aktivitet. Særlig Byggesak og Geodata har hatt høy gebyrinngang i 2017. Overskudd fra disse virksomheten samt Arealplan settes av på tilhørende bundne selvkostfond.

Målekort –  som viser utviklingen for hvert år, skal bidra til at de langsiktige målene i de strategiske planene innen områdene nås.

TJENESTEKVALITET                

INDIKATOR

Resultat 2016 MÅL 2017 Resultat 2017
ALLE FUNKSJONER      
Antall saker omgjort av Fylkesmannen pga. saksbehandlingsfeil 0 0 0
301 – Plansaksbehandling
1.gangsbehandling max 12 uker etter mottatt komplett planmateriale 100 % 100 % 100 %
303 – Kart og oppmåling
Plassering av tiltak innen 3 dager 100 % 100 % 100 %
Andel eksisterende eiendommer i eiendomsbasen 97 % 98 % 98 %
Oversittelse av frist etter forskrift, Matrikkelloven § 18.3 (16 uker) 0 % 0 % 0 %
304 – Bygge- og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser
Gjennomførte tilsyn i % av antall byggesaker 24 % 20 % 20 %
Overskridelser av saksbehandlingstid som medfører nedsettelse av gebyr 0 0 0
Andel saker som har brukt byggsøk – nasjonale løsningen for elektronisk kommunikasjon i plan- og byggesaker Ikke målt 20 % 20 %
Brukertilfredshet snitt, bedrekommune.no (hvert 2. år) 4,3 4,5 4,5
329 – Landbruksforvaltning
Ferdigbehandlede lovsaker innen 8 uker 80 % 85 % 85 %
Andel næringssaker sendt overordnet myndighet uten mangler 90 % 100 % 100 %
Andel skogfondsaker som behandles innen 1 uke 80% 85 % 85 %
Andel nærings og økonomisaker behandlet innen 3 uker 80% 90% 90%

Kommentarer

Mål for tjenestekvaliteten er i all hovedsak nådd.

Utviklingsarbeid i 2017 – planlagt og gjennomført

I virksomhetsplanen for 2017 ble det presentert utviklingsarbeid som ble planlagt gjennomført i virksomhetsåret, tabellen under viser status på dette:

Planlagt utviklingsoppgave i 2017 Gjennomføring – kommentar
Videreføre innsatsen på lederutvikling. Gjennomført som planlagt på enhetsledernivå
Videreføre arbeidet med LEAN – gjennomføring Byggesak, Arealplan og Landbruk/miljø har tatt LEAN i bruk; Byggesak lengst kommet
Videreføre arbeidet med digitalisering av saksbehandling og brukerdialog Pågår løpende; nytt saksbehandlingssystem for Byggesak under implementering, fortsetter 2018. Elektronisk kartverk, elektronisk journal-/arkivsystem og SvarUt tatt i bruk i skogfondsaker
Sluttføre arbeidet med ny byplan Pågår, fortsetter i 2018.
Utarbeide plan for forvaltning av natur, kulturmiljø og landskap i Elverum kommune Ikke oppstartet pga. kapasitetsutfordringer

Utfordringer videre

Eget planarbeid i tråd med Planstrategien forsøkes gjennomført samtidig som vi skal levere gode tjenester til innbyggere og næringslivet og med samme bemanning. Sistnevnte tjenester prioriteres og dette påvirker fremdriften i eget planarbeid, og skaper urasjonelle arbeidsbetingelser.

Digitaliseringen medfører at  tjenestene, arbeidsprosessene og teknologi endres hele tiden. Dette skjer nasjonalt og vil i særlig grad påvirke plan- og byggesaksbehandlingen i årene fremover. Det blir utfordrende å sørge for at digitaliseringen faktisk leverer merverdi.

Geomatikksamarbeidene GIS på Hedmarken, GIS i Sør-Hedmark og ESOL GIS-samarbeid (som vi er part i) har startet et prosjekt for felles anskaffelse og drift av GIS-system og et nytt stort GIS-samarbeid (12 kommuner). Bakgrunnen for prosjektet er at samarbeidene har hatt sine GIS-systemer i 12,13 og 15 år og at tiden er inne for ny  konkurranse på systemleveransene. Kompleksiteten i systemene peker mot løsninger basert på større grad av interkommunalt samarbeid og ny organisering av samarbeidende og tjenesteutformingen.

7.11.3 Utviklingsarbeid i 2017 – planlagt og gjennomført

I virksomhetsplanen for 2017 ble det presentert utviklingsarbeid som ble planlagt gjennomført i virksomhetsåret, tabellen under viser status på dette:

Planlagt utviklingsoppgave i 2017 Gjennomføring – kommentar
Videreføre innsatsen på lederutvikling. Gjennomført som planlagt på enhetsledernivå
Videreføre arbeidet med LEAN – gjennomføring Byggesak, Arealplan og Landbruk/miljø har tatt LEAN i bruk; Byggesak lengst kommet
Videreføre arbeidet med digitalisering av saksbehandling og brukerdialog Pågår løpende; nytt saksbehandlingssystem for Byggesak under implementering, fortsetter 2018. Elektronisk kartverk, elektronisk journal-/arkivsystem og SvarUt tatt i bruk i skogfondsaker
Sluttføre arbeidet med ny byplan Pågår, fortsetter i 2018.
Utarbeide plan for forvaltning av natur, kulturmiljø og landskap i Elverum kommune Ikke oppstartet pga. kapasitetsutfordringer

7.11.4 Utfordringer videre

Eget planarbeid i tråd med Planstrategien forsøkes gjennomført samtidig som vi skal levere gode tjenester til innbyggere og næringslivet og med samme bemanning. Sistnevnte tjenester prioriteres og dette påvirker fremdriften i eget planarbeid, og skaper urasjonelle arbeidsbetingelser.

Digitaliseringen medfører at tjenestene, arbeidsprosessene og teknologi endres hele tiden. Dette skjer nasjonalt og vil i særlig grad påvirke plan- og byggesaksbehandlingen i årene fremover. Det blir utfordrende å sørge for at digitaliseringen faktisk leverer merverdi.

Geomatikksamarbeidene GIS på Hedmarken, GIS i Sør-Hedmark og ESOL GIS-samarbeid (som vi er part i) har startet et prosjekt for felles anskaffelse og drift av GIS-system og et nytt stort GIS-samarbeid (12 kommuner). Bakgrunnen for prosjektet er at samarbeidene har hatt sine GIS-systemer i 12,13 og 15 år og at tiden er inne for ny konkurranse på systemleveransene. Kompleksiteten i systemene peker mot løsninger basert på større grad av interkommunalt samarbeid og ny organisering av samarbeidende og tjenesteutformingen.

7.12.1 Fakta

Innenfor tjenesteområdet teknisk drift forvaltes, driftes, vedlikeholdes og oppgraderes bl.a.:

  • 228 km kommunal veg og 3.712 gatelyspunkter.
  • Kommunal infrastruktur for vann- og avløp; ca 500 km med ledningsnett med 8 trykkøkningsstasjoner, 11 høydebasseng samt 46 kloakkpumpestasjoner i døgnkontinuerlig drift.
  • Elverum vannverk og hovedrenseanlegget på Helset, samt Kirkekretsen vannverk og Sørskogbygda renseanlegg; alt i døgnkontinuerlig drift. Total vannproduksjon 2017 var ca 2,14 mill. m3
  • En rekke rekreasjonsanlegg (parker, plasser og grøntanlegg mv).

Målgrupper for tjenestene er alle kommunens innbyggere, samt alle brukere av kommunale veger, parker og plasser, og alle som er tilknyttet og bruker offentlig vann- og avløp. Kommunens planverk som ligger til grunn for tjenestene er i særlig grad de strategiske planene Hovedplan vann og avløp – 2015-2024, Trafikksikkerhetsplan 2008-2017, Byplan for Elverum kommune og Kommuneplanens arealdel/arealdelplaner/områdeplaner,  dessuten de mer generelt rettede planene for Energi- og klimaarbeid og Folkehelsearbeid.

Tekniske driftstjenester gis fra kommnens sektor for teknikk og miljø. Beredskap mot branner og andre ulykker og innsamling av husholdningsavfall ivaretas av de interkommunale selskapene Sør-Østerdal interkommunale renovasjonsselskap IKS (SØIR) og Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS (MHBR).

I 2017 har den samlede tjenesteproduksjonen på tjenesteområdet tilsvart 35  årsverk, fordelt på gjennomsnittlig 36 medarbeidere gjennom året. Arbeidsstyrken på tjenesteområdet er i særlig grad fordelt på yrkesgruppene fagarbeidere, ingeniører, sivilingeniører.

7.12.2 Mål og resultater

Resultater økonomi

Tjenesteområde           

Tall i hele tusen

Regnskap         2017 Opprinnelig budsjett 2017 Revidert budsjett        2017 Avvik
Teknisk drift 34 591 7 019 29 747 4 844

Teknisk drift har negativt resultat og årsaken er i hovedsak av finansiell karakter, og er en regnskapsteknisk konsekvens av selvkostøkonomien til vann- og avløpstjenesten. Den er grunnleggende slik at resultatet over tid skal være ± 0 og resultatet belaster ikke øvrige budsjetter i kommunen. Utenfor selvkostøkonomien summerer tjenestene 3300 til 3350 seg til et lite overskudd. Disse representerer tilsammen tjenesten veg, park og anlegg. De underliggende negative avvikene skyldes behovsstyrte omprioriteringer av ressursinnsatsen, samt mindre inntekter på parkeringsordningen, de positive avvikene kommer av høyere inntekter enn budsjettert.

Målekort –  som viser utviklingen for hvert år, skal bidra til at de langsiktige målene i de strategiske planene innen områdene nås.

TJENESTEKVALITET  Resultat 2016 MÅL 2017 Resultat 2017
INDIKATOR
332 OG 335 – Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak og Rekreasjon i tettsted 
Innbyggerundersøkelsen «Ryddighet og renhold på offentlige steder» (hvert 2. år) Ikke målt 4,5 ikke målt
340, 345, 350, 353 – Produksjon og distribusjon av vann, Avløpsnett, avløpsrensing og innsamling
Kommunale kloakkrenseanlegg, avvik fra krav 0 0
Ingen skal være uten vann i mer enn 6 timer 100 % 100 %
Plassering i tilstandsvurderingen BedreVA (innenfor de -% beste) 10 % 13 %
Avvik fra drikkevannsforskriftene 0 0
Brukertilfredshet snitt, (skala 1 – 6, der 6 er høyest) 4,8 5,2

Mål for tjenestekvaliteten er i all hovedsak nådd.

Utviklingsarbeid i 2017 – planlagt og gjennomført

I tråd med virksomhetsplanen for 2017 har det vært gjennomført særskilt utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:

7.12.3 Utviklingsarbeid i 2017 – planlagt og gjennomført

I tråd med virksomhetsplanen for 2017 har det vært gjennomført særskilt utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:

Planlagt i 2017 Gjennomføring – kommentar
Videreføre innsatsen på lederutvikling. Gjennomført som planlagt på enhetsledernivå.
Videreføre arbeidet med LEAN – gjennomføring Foreløpig ikke implementert på Teknisk drift.
Profesjonalisere maskinentreprenørvirksomheten Pågår løpende
Videreføre arbeidet med digitalisering av saksbehandling og brukerdialog Implementert Gemini melding
Gjennomføre investeringer i tråd med Hovedplan vann og avløp. Gjennomført i tråd med plan, se egen rapport.
Gjennomføre investeringer knyttet til vegoppgradering og nye kommunale veger Gjennomført i tråd med plan.
Ferdigstille prosjektering av forlengelse av Welhavens veg, nytt kryss med RV2, og Østsidevegen opp mot Henrik Ibsens veg, og eventuelt starte arbeidene dersom budsjettsituasjonen gjør det mulig Fortsatt i prosess, pågår videre gjennom 2018.

Planlagt utviklingsarbeid er i stor grad gjennomført, men noe er utsatt av spesielt kapasitetsmessige årsaker.

7.12.4 Utfordringer videre

Tjenesteområdet teknisk drift er generelt i en god «forfatning»; utfordringen blir å opprettholde dette i årene fremover etterhvert som flere skal pensjoneres og nye rekrutteres. Dette er typiske ledelseutfordringer.

Økonomisk/materielt er utfordringen i særlig grad å levere gode nok tjenester og løsninger innenfor stramme økonomiske rammer, det gjelder såvel drift som investeringer (utenfor selvkostområdet), og å ha kapasitet til å drive ønsket utviklingsarbeid.

På lengre sikt vil klimaendringer sette betydelig press på infrastruktur og løsninger for håndtering av overvann og høyere nedbørsintensitet både sommer og vinter. Dette må møtes ved gradvise og kontinuerlige utbedringstiltak.

7.13.1 Fakta

Tjenesteområdet næringsutvikling er i økonomisk omfang et lite tjenesteområde og omfatter tjenestene: kommunal næringsvirksomhet som i denne sammenheng er utbyttet kommunen erverver fra KF Elverum kommuneskoger, samt  tjenesten tilrettelegging og bistand for næringslivet.

Målgruppe for tjenestene er næringsutøvere og næringsutviklere i Elverum via enkelttiltak og flere forskjellige fellesprosjekter gjennom 2017 som Omstillingsprogram og Byregionprogram (i regi av ElverumRegionens Næringsutvikling AS (ERNU AS)).

Kommunalt planverk som i særlig grad er styrende for tjenesteproduksjon innenfor tjenesteområdet er:

  • Kommuneplanen (areal- og samfunnsdel)
  • Strategisk Næringsplan 2014 – 2018
  • Strategisk plan: Energi- og klimaarbeid i Elverum 2014-2018.
  • Strategisk plan for NAV

7.13.2 Mål og resultater

Resultater økonomi

Tjenesteområde           

Tall i hele tusen

Regnskap         2017 Opprinnelig budsjett 2017 Revidert budsjett        2017 Avvik
Næringsutvikling 5 850 5 480 5 817 32

Næringsutvikling har et resultat i henhold til budsjett.

Tjenesteområdet næringsutvikling har et økonomisk resultat på linje med budsjett. Budsjettmidlene går i hovedsak til medfinansiering av prosjekter og tiltak og grunnfinansiering av ElverumRegionens Næringsutvikling AS med datterselskaper og forøvrig til næringssjefens virksomhet.

Målekort – Konkrete mål for tjenesteproduksjonen i 2017 er vist i virksomhetsplanen for 2017. Virksomhetsplanen inneholder et eget målekort med indikatorer. Under vises indikatorene i dette målekortet og resultatene som ble oppnådd i 2017.

TJENESTEKVALITET      Resultat 2016 MÅL 2017 Resultat 2017 
INDIKATOR
Antall gjennomførte eksterne arrangementer/møter 4 12 10
Antall gjennomførte systematiske bedriftsbesøk 5 12 31
Antall konkrete næringsutviklingsinitiativ/prosjekter i arbeid ikke målt 10 10

Kommentarer

2017 har vært et år hvor næringsutviklings- og attraktivitetsarbeid  har foregått med relativt høy intensitet både i Samfunnsutviklingsstaben v/næringssjef og i selskapene hvor kommunen er medeier – ElverumRegionens Næringsutvikling AS,  eller eneeier – Elverum tomteselskap og Elverum kommunale Industribygg AS. Resultatene relatert til målekortet er stort sett overoppfylt. Det er gjennomført mange systematiske bedriftsbesøk, dels i forbindelse med Omstillingsprogrammet for Eleverumregionen, dels som enkeltstående initiativ. Dette har ført til en rekke utviklingsinitiativ på forskjellige nivåer. Det har gjennom året vært arbeidet med en rekke næringsutviklingsinitiativ, flere med potensielt betydelig omfang både i mulig omsetning og sysselsettingspotensial. Dette er arbeid som går over flere år før mulige konkrete resultater kan vises. Det vises forøvrig til egne årsrapporter i selskapene ElverumRegionens Næringsutvikling AS,  Elverum tomteselskap og Elverum kommunale Industribygg AS.

7.13.3 Utviklingsarbeid i 2017 – planlagt og gjennomført

I tråd med virksomhetsplanen for 2017 har det vært gjennomført særskilt utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:

Planlagt i 2017 Gjennomføring – kommentar
Oppfølging av prioriterte tiltak forankret i Strategisk Næringsplan 2014-2018. Den strategiske næringsplanen er grunnlaget for arbeid med en rekke initiativ som det arbeides med, både i regi av Samfunnsutviklingsstaben og næringssjefen, i regi av ElverumRegionen Næringsutvikling AS, i regi av Sør-Østerdal Næringshage AS samt Elverum tomteselskap AS og Elverum Kommunale Industribygg AS. Det vises til rapporter fra de nevnte selskapene.
Understøtte utvikling av Elverum Næringsforum. Næringsjefen undersøtter arbeidet med å utvikle Elverum Næringsforum til arena og kommunikasjonskanal for det lokale næringsliv. Det har blitt gjennomført 3 temamøter i 2017 i regi av forumet.
Følge opp arbeidet i Omstillingsprogrammet for Elverumregionen. Omstillingsprogrammet for Elverumregonen har foregått i hele 2017, og avsluttes i andre halvår 2018. Programmet er driftet av ERNU AS og kommunen bidrar inn med penger til programmet, deltakelse i styringsgruppe m.v. Programmet har bidratt til å sikre, videreutvikle og skape over 100 arbeidsplasser gjennom virketiden. Det vises til egne rapporter fra programmet.
Arbeide med de særskilte prosjekter/initiativ som er oppe og har næringsutviklingspotensial. Gjennom 2017 har det vært arbeidet med en rekke enkeltprosjekter som kan ha betydelig nærings- og sysselsettingspotensial i lokalsamfunnet.
Arbeide videre med attraksjonsprosjektene i samarbeid innad i Elverumsregionen og med Hamarregionen samt pågående Byregionprogram for å rekruttere nye innbyggere og ny virksomhet Arena Innlandet er etablert som en arena for innbyggerrekruttering m.m., og ble gjennomført i Oslo i september 2017. Samarbeidet med Hamarregionen har også foregått ved jevnlig gjennomføring av bolystseminarer.

7.13.4 Utfordringer videre

Gjennom 2017 har det vært arbeidet intensivt for å utrede og legge til rette for ytterligere økt effekt av -og samordning av det samlede attraktivitetsarbeidet i Elverum. Med det menes det samlede arbeidet som nedlegges for å gjøre Elverum attraktivt for næringsvirksomhet – eksisterende og ny, attraktivt for bosetting og attraktivt for besøk.

Utfordringen videre er å samorganisere vårt attraktivitetsarbeid  med det perspektiv å styrke Elverums samlede attraktivitet for både bosetting, næringsutvikling og besøk. Dette henger tett sammen og krever koordinert innsats mot riktige målgrupper over tid. Det er under gjennomføring konkrete organisatoriske grep for å samle innsatsen fra næringsskef, ERNU, tomteselskap med flere, i den hensikt å spisse innsatsen mot Elverums overordnede utfordring: sikre innbyggervekst og skape arbeidsplasser for framtida.

7.14.1 Resultater

Tjenesteområde           

Tall i hele tusen

Regnskap         2017 Opprinnelig budsjett 2017 Revidert budsjett        2017 Avvik
Fellesfunksjoner -1 187 951 -1 024 138 -1 153 237 -34 714

Fellesfunksjoner er summen av alle midler i skjema 1A og de midler som ikke er fordelt på tjenesteområder. Avviket her inneholder de avvik som er kommentert under skjema 1A. De øvrige positive avvikene ligger i ubrukte midler til lønnsoppgjør og pensjon på 7,6 millioner kroner og andre fellesutgifter.

7.15.1 Fakta

Innenfor tjenesteområdet Interne servicefunksjoner gis tjenestene drift, vedlikehold og renhold.

Kommunens planverk som ligger til grunn for tjenestene som gis er særlig de strategiske planene, hvor det fra tjenesteområdet Interne servicefunksjoner bidras med tilrettelagte lokaler. Eiendomsstabens tjenesteproduksjon, som genererer de største beløpene her, er beskrevet under tjenesteområdet administrasjon.

7.15.2 Mål og resultater

Resultater økonomi

Tjenesteområde           

Tall i hele tusen

Regnskap         2017 Opprinnelig budsjett 2017 Revidert budsjett        2017 Avvik
Interne servicefunk (fordeles) 0 77 807 0 0

Interne servicefunksjoner (fordeles) er fordelt ut på sektorene og går i null. Opprinnelig budsjett var på 77,8 millioner og er gjennom året blitt fordelt ut på de øvrige tjenesteområdene. Justeringene går i balanse, men er ikke i samsvar med faktisk forbruk på de forskjellige tjenesteområdene.

Målekort –  som viser utviklingen for hvert år, skal bidra til at de langsiktige målene i de strategiske planene innen områdene nås.

190 Interne servicefunksjoner Resultat 2016 MÅL 2017 Resultat 2017
ØKONOMI                                INDIKATOR
Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i % av samlede netto driftsutgifter 9,50 % 9,30 % 9,60 %
Korrigerte brutto driftsutgifter til vedlikeholdsaktiviteter i eiendomsforvaltningen per m2 87 170 122
Samlet arealer for førskolelokaler i m2 per. innbygger 1-5 år 6,5 6,5 6,7
Samlet arealer for skolelokaler i m2 per. innbygger 6-15 år 16,6 16,7 16,7
SAMFUNN
Reduksjon i energiforbruket i kommunale bygg ift. referanseåret 2009-2010, korrigert ift utetemp, areal og brukstid -23 % -21 % -21 %
TJENESTEKVALITET
I hvilken grad er du fornøyd med driftsteknikers evne til å løse avtalte oppgaver iht gjeldende driftsplan? 4,9 4,5 ikke målt
I hvilken grad er du fornøyd med renholders evne til å løse avtalte oppgaver iht gjeldende renholdsplan? 4,8 4,5 ikke målt
Hvor fornøyd er du med oppfølgingen av dine henvendelser til eiendomsstaben? (eiendomssjef, enhetsledere, teamledere) 4,3 4,5 ikke målt
Hvor fornøyd er du med utførelsen av vedlikehold iht vedtatt vedlikeholdsplan? 4,2 4,5 ikke målt
Hvor fornøyd er du med eiendomsstaben sine samlede leveranser? 4,3 4,5 ikke målt

Kommentarer

Driftsutgiftene til vedlikehold av kommunale bygg, ble til slutt kr 122,- pr m2,  ligger lavt i forhold til normen «sunn kommuneøkonomi». Sunn kommuneøkonomi tilsvarer minimum 170 kr/m2 for nybygg. Gjeldende nivå innebærer at det er en forbedring fra 2016, men at omfanget av vedlikeholdsetterslep øker og kan medføre økte investerings-/ rehabiliteringsbehov på sikt. Oppdatering av tilstandsanalysen for formålsbygg er gjennomført gjennom 2017, og vil foreligge i løpet av våren 2018. Faktisk etterslep vil bli dokumentert som grunnlag for en handlingsplan.

Fjerde driftsåret av Elverum sin EPC-avtale viser for de temperaturkorrigerte tallene at reduksjonen tilsvarer den garanterte innsparingen.

Brukerundersøkelser tjenestekvalitet for interne tjenester, gjennomføres nå annet hvert år, og er således ikke målt for 2017.

7.15.3 Utviklingsarbeid i 2017 – planlagt og gjennomført

Planlagt  i 2017 Gjennomføring – kommentar
Sluttføre innføring av «Beste Praksis Renhold» basert på INSTA800. Dette som grunnlag for et konkurransedyktig og behovsprøvd renhold, hvor elektroniske renholdsplaner er tilgjengelig for brukerne. Renholdsplaner er etablert basert på NS-INSTA800, men det gjenstår å tilgjengeliggjøre elektroniske renholdsplaner for samtlige brukere.
Fortsette utviklingen av samarbeidet mellom eiendomsstaben og ulike behovshavere/aktører (Den norske kirke, Elverum Kommunale Industribygg, Elverum Tomteselskap og Midt-Hedmarken Brann- og Redningsvesen) for å sikre tett koordinering, kostnadseffektive og helhetlige løsninger. Gjennom dette tiltaket har eiendomsstaben sikret en mye tettere dialog og samarbeid med aktører, som i flere sammenhenger er involvert i eiendomsfaglige behov og løsninger.
Videreføre LEAN-arbeidet for å sikre effektiv ressursbruk og samarbeid både internt og tverrsektorielt.· LEAN tankegangen har hatt, og vil fortsatt ha fokus. Dette innebærer fokus på helhetlige og kostnadseffektive leveranser, hvor grunnlaget er struktur, planer som grunnlag for effektiv og tilpasset bemanning, samt koordinert gjennomføring og oppfølging.
Gjennomføre tilstandsanalyse for alle formålsbygg, som grunnlag for utarbeidelse av tilstandsbasert vedlikeholdsplan. Herunder synliggjøring av eksisterende vedlikeholdsbehov/etterslep. Pågår og sluttføres i løpet av våren 2018.
Etablering av rammeavtale for renholdstjenester for å sikre daglig drift ved fravær og behov utover gjeldende renholdsplan.  Arbeidet er startet med utarbeidelse av konkurransegrunnlag. Eiendomssstaben vil fremme en politisk sak, som sikrer politisk forankring i løpet av 1. halvår 2018.

7.15.4 Utfordringer videre

Eiendomsstaben vurderer at det ligger et potensiale for ytterligere optimalisering av eiendomsdriften gjennom tettere brukermedvirkning relatert til forbruksavhengige driftskostnader. Dette gjelder spesielt innen renhold, energi og avfallshåndtering. Økte energipriser medfører økonomiske utfordringer, som innebærer at eiendomsstaben har vært nødt til å redusere vedlikeholdsomfanget i 2017 for å sikre et driftsbudsjett i balanse. Dette kan synes å vedvare for kommende budsjettår til tross for at EPC-avtalen bidrar til at forbruket er redusert med minimum 21 % i forhold til referanseåret 2009-2010, korrigert i forhold til utetemp, areal og brukstid.
Tiltaksplan basert på gjennomført tilstandsanalyse, vil synliggjøre kritiske vedlikeholdsbehov med behov for opptrapping av vedlikeholdsrammen. Alternativt vil etterslepet kunne bidra til at Elverum kommune pådrar seg nye rehabiliterings-/investeringsbehov på sikt. I kommunens økonomiske situasjon, med pågående investeringsvolum og usikkerhet relatert til budsjettert vekst, vil utfordringen kunne bli å opprettholde driften i enkelte bygg. Dette fordrer i alle tilfeller at dagens vedlikeholdsramme opprettholdes.

Innholdsfortegnelse