7 Tjenesteområdenes resultater

Innenfor tjenesteområdet er det 2 funksjoner:

Politisk styring har kun et lite mindreforbruk i forhold til regulert budsjett, og skyldes først og fremst noe lavere utgifter til tjenestefrikjøp av politikere, og utgifter til drift av kontrollutvalget.

Tjenesteområdet Administrasjon omfatter flere funksjoner som administrasjon, forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen og administrasjonslokaler.

Funksjon administrasjon består av:

• Administrativ ledelse (rådmann, assisterende rådmann, sektorsjefer, stabsledere, enhetsledere og avdelingsledere). Vedrørende fordeling av andel av lederstilling gjelder følgende: Dersom en administrativ leder yter tjenester for ett eller flere tjenesteområder, og dette utgjør 20 % av stillingen eller mer, skal denne andelen henføres til det aktuelle tjenesteområdet i regnskapet.
• Stab/støttefunksjoner: Stabs-/støttefunksjoner knyttet til planlegging, oppfølging og styring av hele kommunen. Dette omfatter blant annet oppgaver knyttet til økonomiforvaltning, personalforvaltning, informasjonsarbeid, IKT-drift og utvikling, kommunejurist, utvikling av lokalsamfunn, næringsutvikling, selskapssekretariat m.m. En andel blir henført til aktuelle tjenesteområder i regnskapet.
• Fellesfunksjoner: Kommunikasjon og servicekontor, felles journalføring, post og arkivfunksjon, felles lønns- og regnskapsfunksjon, fakturering og innfordring, felles IKT-drift for hele kommunen, lærlingeordning og beredskap. Fellesutgifter: Kantine, sekretariat for politisk ledelse, bedriftshelsetjeneste for kommunens ansatte, overordnet HMS‐arbeid, kontingent til KS, frikjøp av hovedtillitsvalgte, utgifter knyttet til innføring og administrasjon av eiendomsskatt.

Funksjon forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen består av utgifter knyttet til forvaltning av kommunens bygg og eiendom, bl.a. eiendomsforvaltning, eiendomsledelse og administrasjon, forsikringer av bygg og skatter og avgifter knyttet til bygg. Deler av opprinnelig budsjett henføres til riktig tjenesteområde i regnskapet.

Funksjon administrasjonslokaler består av utgifter til drift og vedlikehold av administrasjonslokaler. Dette budsjetteres på funksjon 190 interne servicefunksjoner og henføres i regnskapet til aktuelle tjenesteområder i løpet av året (internhusleiemodellen).

Målgrupper for administrasjonstjenestene er i all hovedsak organisasjonsinterne brukere. Administrasjonens funksjon er å bidra til at de funksjoner som er direkte tjenesteproduserende når sine mål gjennom ledelse, administrasjon og tilrettelegging med en rekke fag (jfr. stabene: eiendomsstab, økonomistab, personalstab, service- og IKT-stab, samfunnsutviklingsstab) .

Resultater økonomi

Administrasjon har et stort mindreforbruk, men det meste av dette skyldes manglende/feil budsjettjusteringer av internhusleie. Inntekter på internhusleien skulle vært fordelt ut på andre tjenesteområder. Det samme gjelder en del lønnsutgifter som er fordelt ut på tjenesteområder fra stabsfunksjonene (service og IKT, personal og økonomi). Dette har igjen medført tilsvarende merutgifter på øvrige tjenesteområder.

Tabell under viser netto driftsutgifter per innbygger på tjenesteområdet Administrasjon i Elverum og sammenlignet med andre kommuner:

Sammenlignet med andre kommuner og kostragruppene 7 og 13, ligger Elverum kommune omtrent på samme nivå som Vestby kommune.

Målekort –  som viser utviklingen for hvert år, skal bidra til at de langsiktige målene i de strategiske planene  nås.

Kommentarer

Interne brukerundersøkelser for tjenester fra stabene ble ikke gjennomført i 2017. Undersøkelsene svekkes av liten svarprosent, og er besluttet at de kjøres hvert 2. år heretter.

Service- og IKT staben: Dagens post ut offentlig før kl 15.00 er viktig og denne delen av jobben er prioritert når det har vært kapasitetsproblemer på grunn av fravær.

Digitalisering av skjemaer går noe tregere enn forventet, det er ikke bare kapasitet, men også fagsystemene som må følge den digitale utviklingen.  Viktige fagsystemer som Gerica og Sosio, ventes å kunne både ta imot og benytte SvarUT allerede i 2018.

Innbyggerundersøkelsen som har flere måleindikatorer for tilgjengelighet for innbyggerne både på nett og sosiale medier, ble også utsatt 1 år i påvente og finne et bedre verktøy for å få tilbakemelding fra flest mulige.

Kommunikasjonsstrategien ble ikke ferdig i 2017, grunnet kapasitetsproblemer, men forslag legges frem vårhalvåret i 2018.

Personalstaben:  Vi har revidert forhandlingsmodell for lokale forhandlinger for kap. 4. Arbeidet med kap. 3 og 5. forsetter i 2018. Det ble i 2017 etablert en arbeidsgruppe som skal utarbeide en veileder for lønnsfastsettelse. Dette arbeidet forventes ferdigstilt i 2018

Overordnet kompetanseplan ble ferdig i 2017. Arbeid med kompetanseplan for hver sektor/stab forventes ferdigstilt i 2018

Eiendomsstaben: Økonomien i byggeprosjektene henger sammen med framdrift, og er hensyntatt i revidert budsjett som gjenspeiler årsriktige investeringsbeløp. Det vises for øvrig til særskilt rapportering for det enkelte prosjekt. Framdriften på byggeprosjekter i henhold til årsplan er fortsatt utfordrende slik vi budsjetterer med en estimert framdrift i handlings- og økonomiplanen.

I tråd med virksomhetsplanen for 2017 har det vært gjennomført særskilt utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:

Utfordringer videre

Eiendomsstaben: Gjennom året har eiendomsstaben erfart at investeringsporteføljen er i overkant ambisiøs i forhold til tilgjengelig prosjektleder ressurser. Utover 2,8 faste årsverk som prosjektledere har eiendomsstaben etablert en rammeavtale med rådgiverfirmaet WSP for innleie av prosjektledere. Dette har blant annet bidratt til å løse en kritisk oppstått situasjon for Helsehuset når vår egen prosjektleder skiftet arbeidsgiver høsten 2017. Til tross for nevnte rammeavtale opplever eiendomsstaben for stor risiko relatert til bemanningssituasjonen, som kan få innvirkning på økonomi, kvalitet og framdrift i prosjektene. Dette synliggjøres mer detaljert i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse, hvor det er konkretisert aktuelle tiltak.

Festeavtalen for Prestgårdsjordet med Opplysningsvesenets fond (OVF) ble varslet regulert fra 2017 i henhold til gjeldende tilleggsavtale, hvor kommunen har forpliktet seg til å vurdere muligheten for å omregulere deler av arealet til bolig, i den hensikt at OVF skulle vurdere å ta tilbake deler av arealet. OVF har imidlertid ikke vært villige til å forplikte seg gjennom eksempelvis intensjonsavtale, og inntil videre synes det som man avventer utfallet av pågående byplanarbeid. Dette forholdet kan med andre ord innebære økonomiske utfordringer for eiendomsstaben på sikt, avhengig av omfanget av nevnte regulering.

Service- og IKT-staben opplever disse utfordringene:

• Ressurser til å håndtere langsiktige utviklingsoppgaver i tillegg til ordinær drift og «kriser». Utfordringen er hele tiden å finne den rette balansen mellom utvikling og drift.
• IKT /digital- kompetanse og forståelse i organisasjonen, behov for stort fokus på nettopp kompetanse for å møte kravet om digitalkommunikasjon med innbyggerne våre.
• Helhetlig strategi for dokumentflyt og pålagt dokument fangst for alle sektorer/staber/enheter.
• Tid til å jobbe proaktivt – både på kommunikasjon, IKT og dokumentsikring – blir involvert for sent, krever mye samarbeid på tvers.
• Enhetlig og helthetlig mediehåndtering og kommunikasjon, bedre til å kommunisere riktig forventningsnivå i forhold til tjenesteleveranse. Alle kan delta – vi må synes.
• Mer bruk av kommunikasjon som verktøy i tjenestedesign og effektivisering.
• I samarbeid med KS – benytte og lære mer om klarspråk, gjøre forvaltningen mer forståelig.
• Ressurser til moderne løsninger – mobile løsninger – skyløsninger. Kommunen må fokusere på kostnadseffektive og digitale løsninger som skytjenester ved fremtidige IKT-oppgraderinger og –anskaffelser.

Økonomistaben ser disse utfordringene i det videre arbeid:

• Det er krevende å finne tid og ressurser til å utføre utviklingsarbeid, kompetansehevende tiltak og kvalitetssikring av oppgaver/rutiner. Effektivisering er et stikkord for å kunne håndtere nevnte utfordringer. Det arbeides med å gå gjennom rutiner for å se hvor vi kan rasjonalisere og effektivisere oppgaver, for deretter kunne arbeide med utviklingsarbeid og kompetansehevende tiltak.
• Kompetanse er en forutsetning i arbeid med utvikling. Arbeid med å bygge kompetanse og kvalitetssikring av oppgaver tar tid og krever forutsigbare tilgang på ressurser i form av bemanning og andre ressurser.

Fravær og turnover hos nøkkelpersonell har synliggjort økonomistabens utfordringer når det gjelder kompetanse, rutiner og oppgavefordeling. Arbeid med kompetanseplan og rutiner må prioriteres for å redusere sårbarheten.

Personalstaben ser disse utfordringene i det videre arbeid

Det er utfordringer å finne tid til å jobbe systematisk med strategiske oppgaver, samt finne gode måleindikatorer for det arbeidet vi gjør. Vi skal være en stab/støttefunksjon inn i de overordnede langsiktige målene. Personalstaben må bidra til at vi jobber strategisk for å fremstå som en foretrukken arbeidsgiver i konkurranse om kompetent arbeidskraft i fremtiden, både når det gjelder rekruttering og for å beholde kompetent arbeidskraft. Dette for å kunne levere gode tjenester. Det er en økt forventning til personlig utvikling, jobbengasjement og trivsel blant ansatte. Som personalstab vil det være viktig å jobbe strategisk med lederutvikling, arbeidsmiljø, 10-faktor medarbeiderundersøkelse og implementering av arbeidsgiverstrategi for å kunne rekruttere og beholde kompetente ansatte også videre fremover.

Vi må i enda større grad bidra til at vår arbeidsgiverpolitikk blir realisert, «fokus på medarbeideren», samt utvikle og bistå aktivt i lederstøtte og skape en god ytringskultur og tilbakemeldingskultur.

Turnover, planlagt og ikke planlagt fravær, vil gjøre det sårbart med tanke på gjennomføring av fastsatte mål.

Tjenesteområdet barnehage omfatter tjenestene: Førskole, styrket tilbud til førskolebarn og førskolelokaler og skyss. Tjenesteproduksjonen foregår i henhold til barnehageloven. En vesentlig intensjon er at barna skal utvikle sin basiskompetanse gjennom lek og læring i et sosialt samspill med andre barn og voksne.

Målgrupper for tjenestene er alle barn i førskolealder i Elverum kommune.

Kommunens planverk som ligger til grunn for tjenestene som gis er særlig strategisk plan for utdanning 2017-2022. Barnehagetjenesten i Elverum finnes i 10 kommunale barnehager, og ivaretas av sektor for utdanning. Sektoren har i tillegg tilsynsansvaret for 8 private barnehager.

Resultater økonomi

Barnehage har et merforbruk på 9 millioner kroner. Avviket skyldes i hovedsak  internhusleie på 5,4 millioner kroner, men også noe merforbruk innen ordinær barnehagedrift (kommunale og private) samt spesialpedagogiske tiltak.

Målekort –  som viser utvikling for hvert år, skal bidra til at de langsiktige målene i Barnehagenes strategiske plan «Utdanning i Elverum 2017 – 2022» nås.

Kommentarer

I virksomhetsplanen for tjenesteområdet barnehage i 2017 ble det ved en feil lagt inn at den tradisjonelle brukerundersøkelsen som ble gjennomført  hvert andre år, skulle gjennomføres i 2017. Med bakgrunn i og deltakelse i utviklingsarbeidet «Kultur for Læring», utgår den tidligere brukerundersøkelsen og ersattes av kartleggingen i «Kultur for Læring».  Dette er en omfattende kartlegging rettet mot personale, foresatte og barn. Kartleggingen ble gjennomført høsten 2017. Resultatene blir analysert i 2018 og resultatene blir brukt i forbedringsarbeidet i den enkelte barnehage.  Nye kartleggingsundersøkelser vil også bli gjennomført i 2019 og 2021.

Vi har i 2017 kunne gi plass til alle som har søkt om barnehageplass. Det er gjennomført 9 skriftlige tilsyn i kommunale og private barnehager 2016 og 9 skriftlige tilsyn i kommunale og private barnehager i 2017. Tilsyn i barnehager er et krevende arbeid, derfor er det delt over to år. Målet om å kunne gjennomføre 18 tilsyn i løpet av ett år ble et for ambisiøst mål (jfr. målekort).

I tråd med virksomhetsplanen for 2017 har det vært gjennomført særskilt utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:

Tjenesteområdet skole omfatter grunnskole, skolefritidstilbud, voksenopplæring, skolelokaler, skoleskyss, kulturskole samt pedagogisk-psykologisk tjeneste (interkommunal) og logopedtjeneste.

Målgrupper for tjenestene er:

• Grunnskoletjenesten til alle barn og unge i Elverum i alderen 6 – 16 år.
• Skolefritidstilbudet for barn på 1.-4. trinn i grunnskolen samt på 5.-7. trinn for barn med spesielle behov.
• Voksne med rettigheter i henhold til introduksjonsloven og voksenopplæringsloven.
• PP-tjenesten for tilrettelegging for elever med spesielle behov.

Kommunens planverk som ligger til grunn for tjenestene som gis, er i første rekke Strategisk plan for utdanning 2017-2022. Skoletjenestene i Elverum gis i én ungdomsskole, én kombinert barne- og ungdomsskole, sju barneskoler, ett læringssenter (voksenopplæring) og en egen PP-tjeneste.

Resultater økonomi

Skole har et marginalt merforbruk i forhold til budsjett på 0,6 millioner kroner. Ordinær grunnskoleundervisning har et merforbruk på 0,9 millioner kroner, voksenopplæring har et merforbruk på 1,3 millioner kroner, Sfo har et mindreforbruk på 0,3 millioner kroner, skolelokaler har et mindreforbruk på 1,4 millioner kroner.

Målekort –  som viser utvikling for hvert år, skal bidra til at de langsiktige målene i skolens strategiske plan «Utdanning i Elverum 2017 – 2022» nås.

202 Grunnskole – Nasjonale prøver, her måles det på prosentvis andel av elevene som ligger på nivå 1.

Andelen av elever på nivå 1 på 5. trinn skal ikke overstige 20%. Andelen av elever på nivå 1 og 2 på 8. trinn skal ikke overstige 20%.

Nasjonale prøver – I arbeidet med målsettinger i forbindelse med Nasjonale prøver 2017 satte vi målet ned fra 30 % til 20 % (jfr. målekort). Vi ser at vi ikke er helt i mål, men resultatene viser at Elverumsskolen er på rett vei og at målet om mindre enn 20 %/ 15 % på de laveste nivåene på nasjonale prøver er et riktig nivå å jobbe mot.

Grunnskolepoeng – I arbeidet med målsettinger for grunnskolepoeng satte vi opp målet fra 38 i 2016 til 43 i 2017. Dette signaliserer en langsiktig ambisjon (i tråd med den strategiske planen for utdanning) om å heve elevresultatene gjennom Kultur for læring, som har som mål å heve elevresultatene fram mot 2020 til dette nivået. Elverumsskolen er på god vei og har i løpet av de siste 5 årene hevet resultatene. Målet om 43 grunnskolepoeng og 15 % under 35 grunnskolepoeng vil stå seg fram mot 2020 og er noe vi jobber kontinuerlig med.

*)Resultat – 8% – presenteres nå i % ikke i poeng.  Resultatet viser at vi har 0,2 % bedre resultat sammenliknet med Hedmark, men vi har 0,8% svakere resultat sett opp mot landssnittet.

Elevundersøkelsen – På området faglig utfordring scorer Elverum 0,2 poeng lavere enn nasjonalt snitt. Det er variasjoner mellom skolene. Resultatet totalt viser at elevene vurderer den faglig utfordringen til å være noe lavere enn for landet.

Tabellen viser andelen elever som svarer at de blir mobbet av medelever, mobbet digitalt (på skolen) og/eller mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere. Resultatet for Elverum viser at vi ligger 0,8% over landssnittet og 0,2 % lavere enn sammenliknet med Hedmark fylke. Vi har nulltoleranse mot mobbing og alle skoler arbeider aktivt for å bekjempe enhver form for krenkende adferd. Nettmobbing er et stadig voksende problem. Her kan mye av mobbingen foregå utenfor skoletid, men som igjen får store konsekvenser i skoletiden. Det er særdeles viktig at skole, lokalsamfunn og foresatte jobber sammen for å hindre denne utviklingen.

Objektive mål – I tilstandsrapporten for grunnskolen vil kommunestyret få en mer dyptgående presentasjon av resultatene i grunnskolen. Her vil også resultater fra Kultur for læring inngå.

Det er positivt å merke seg at vi har færre elever som mottar spesialundervisning enn hva som var målsatt. Vi har fortsatt en lang veg å gå med hensyn til pc-tetthet for elevene. Mange kommuner har en til en dekning, mens vi fortsatt har 2,6 PC/nettbrett pr. elev. Dette hemmer elevenes muligheter for å bruke digitale verktøy i undervisningen.

383- Kulturskolen

Andel foresatte som mener elevene har godt utbytte er på 87 %. Med tanke på antall deltagere i undersøkelsen vurderer vi dette som at vi nesten har nådd målet, men at vi også videre må ha fokus på kvalitet og kommunikasjon av at dette er viktig overfor elever og foresatte. Det er fortsatt for få foresatte som svarer på undersøkelsen. Det er vanskelig, selv etter gjentatt oppfølging, å få flere til å svare.

213 – Elverum Læringssenter (voksenopplæring)

God kvalitet i opplæringen og tett oppfølging er viktige faktorer for den enkeltes måloppnåelse. Dette i tillegg til utviklingsarbeid blant de ansatte med fokus på prøveområdene og nivåene, gir seg utslag i gjennomgående gode resultater på norskprøvene.

I tråd med virksomhetsplanen for 2017 har det vært gjennomført utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:

Det er risiko for at vi ikke fanger opp eller reagerer overfor elever som blir utsatt for mobbing, herunder risiko for at vi ikke har gode nok systemer for å avdekke mobbing. Det er risiko for at vi ikke har tilstrekkelig utviklende arenaer for faglig utvikling. Det er også en risiko for at riktige tiltak ikke blir igangsatt etter kartlegging. Dette følges opp i tråd med tiltak beskrevet i Ros-analysen for skole.

Det er totalt avsatt lite ressurser til skolene i Elverum, dette vises også tydelig når vi sammenlikner oss med andre sammenliknbare kommuner (KOSTRA-statistikk i kommunegruppe 13). Skolestørrelsen er den viktigste kostnadsdriveren i grunnskolen. I gjennomsnitt har skolene våre betydelig færre elever sammenliknet med kommunegruppe 13. Vi har gjennomgående gode resultater sett med bakgrunn i lav ressursinnsats. På kommunebarometeret har grunnskolen gått fra å være på 381 plass av alle kommuner i 2010 til å være på 115 plass ved utgangen av 2017. Det er de gode resultatene på nasjonale prøver på 5. trinn som er en av de viktigste årsakene til denne positive utviklingen.

Når det gjelder en mer dyptgående vurdering av grunnskolen så vil dette bli fremlagt gjennom tilstandsrapporten som fremlegges for kommunestyret hvert år i juni.

Det er risiko for at vi ikke fanger opp eller reagerer overfor elever som blir utsatt for mobbing, herunder risiko for at vi ikke har gode nok systemer for å avdekke mobbing. Det er risiko for at vi ikke har tilstrekkelig utviklende arenaer for faglig utvikling. Det er også en risiko for at riktige tiltak ikke blir igangsatt etter kartlegging. Dette følges opp i tråd med tiltak beskrevet i Ros-analysen for skole.

Det er totalt avsatt lite ressurser til skolene i Elverum, dette vises også tydelig når vi sammenlikner oss med andre sammenliknbare kommuner (KOSTRA-statistikk i kommunegruppe 13). Skolestørrelsen er den viktigste kostnadsdriveren i grunnskolen. I gjennomsnitt har skolene våre betydelig færre elever sammenliknet med kommunegruppe 13. Vi har gjennomgående gode resultater sett med bakgrunn i lav ressursinnsats. På kommunebarometeret har grunnskolen gått fra å være på 381 plass av alle kommuner i 2010 til å være på 115 plass ved utgangen av 2017. Det er de gode resultatene på nasjonale prøver på 5. trinn som er en av de viktigste årsakene til denne positive utviklingen.

Når det gjelder en mer dyptgående vurdering av grunnskolen så vil dette bli fremlagt gjennom tilstandsrapporten som fremlegges for kommunestyret hvert år i juni.

Tjenesteområdet barnevern omfatter tjenestene:

• Barnevern – ordinær barneverntjeneste
• Barneverntiltak i familien – der foreldre fortsatt har omsorgen
• Barneverntiltak utenfor familien – dette omfatter drift av tiltak for barn der omsorgen er overtatt av barnevernet; fosterhjem, institusjoner eller andre tiltak under barnevernet
• Bosetting, drift og underhold av enslige mindreårige flyktninger

Målgrupper for tjenestene er innbyggere i Elverum som i samsvar med lov og forskrift  har:

• Barn med behov for bistand i familien for ikke å oppleve videre omsorgssvikt
• Barn som etter barneverntjenesteloven har behov for nytt bosted /familie
• Enslige mindreårige flyktninger

Kommunens planverk som ligger til grunn for tjenestene som gis er særlig strategisk plan for Helse og omsorg i Elverum 2016 – 2020, strategisk plan for integrering i Elverum 2015-2019 og deler av Kommuneplanens samfunnsdel.

Resultater økonomi

Barnevern har et merforbruk på 5,6 millioner kroner. Saksbehandling innen barnevern har et mindreforbruk på 2 millioner kroner som følge av ubrukte lønnsmidler (fastlønn og vikar), men også refusjonsinntekter fra staten.

Barnevernstiltak i hjemmet (når barnet ikke er plassert av barnevernet) har et merforbruk på 4,6 millioner kroner, og barnevernstiltak utenfor hjemmet (når barn er plassert av barnevernet) har et merforbruk på  3 millioner kroner.

Målekort –  som viser utviklingen for hvert år, skal bidra til at de langsiktige målene i de strategiske planene nås.

Kommentarer

Barnevernet gjennomførte brukerundersøkelse i 2017, men fikk kun 3 svar så det er ikke et representativt grunnlag for kommentarer.

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger er avhengig av hvor mange som ankommer Norge og som får oppholdstillatelse. Selv om flere er på flukt enn tidligere har vi i 2017 og inn i  2018 hatt lave ankomsttall. Dette bidrar til at mål ikke oppnås med bosetting.

Elverum har samme andel barn i omsorg som sammenliknbare kommuner i Norge (kommunegruppe 13) – 4,6 %. Andel barn med tiltak er noe høyere i Elverum, 2,1 % mot 1,6 % i kommunegruppe 13. Netto driftsutgifter per barn som er plassert utenfor hjemmet, er lavere i Elverum enn i kostragruppe 13 – kr. 291 876 mot kr. 360 804 i 2017. Gruppen enslige mindreårige flyktninger  blir rapportert ulikt i KOSTRA-rapporteringen (Kommune – Stat – Rapportering)  i de forskjellige kommunene.   Dette gjør det vanskelig å sammenligne netto driftsutgifter per barn med andre.

Barneverntjenesten har i 2017 hatt god utvikling og resultater sammenliknet med oppsatte mål – jfr. målekortet. Barneverntjenesten hadde noen færre barn i fosterhjem i 2017, men flere i beredskapshjem og flere på institusjonsplasser. Det er generelt en stor økning i meldte saker de siste årene.

Vi har enda ikke et fullgodt resultat på antall barn med utarbeidet tiltaksplan. Vi har dette som fokusområde og arbeider for å få et resultat på 100% . Tilsynsordningen i fosterhjem fungerer svært bra, og dette blir fulgt opp på en god måte. Vi har fast oppfølging av alle tilsynsførere.
ærnettverk» i kommunen.

I tråd med virksomhetsplanen for 2017 har det vært gjennomført særskilt utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:

Tidlig innsats og forebyggende arbeid er sentralt i barnevernets arbeid. Barnevernet skal først og fremst være en siste hjelpeinstans som skal gi frivillige tiltak og forhindre omsorgssvikt. Godt barnevern krever godt samarbeid med andre enheter i kommunen som jobber mot samme målgruppe.

I Elverum har vi en utfordring med at ca halvparten av meldte saker kommer når barna er mellom 12-og 16 år. Det er da mye mindre mulighet til å få inn tiltak som hindrer omsorgsovertakelse av barnevernet, det er stor utfordring med å finne fosterhjem og det blir ofte plassering på institusjoner. For barnet er dette en dårligere løsning enn andre tiltak som kunne vært satt inn om meldinger hadde kommet tidligere. Det er i hovedsak meldinger fra politiet til barnevernet, i 2017 ble det meldt 34 saker, og ofte akutte saker. Lite meldes fra kommunens enheter, noe som vises ved at barnehage med 11 saker, helsestasjon meldte 10 saker, fra enhet for bolig og introduksjon kom det ingen saker, utekontakter meldte ingen saker og skole meldte 14 saker. Det er blant annet disse virksomhetene som skulle være de som fanget opp utsatte barn i ung alder.

Barnevernet har liten mulighet til å finne tiltak i egen kommune, og kjøper derfor tiltak eksternt. Noen spesialtiltak er kostnadskrevende, og gir store utfordringer med tanke på å holde kostnader innenfor budsjetterte rammer

God dialog og samarbeid mellom barnevernet og barn og foreldre er en forutsetning for godt barnevern. I tillegg til barnets foreldre er barnets familie og nære nettverk en viktig ressurs i barnevernssaker. Vi må fortsatt ha fokus på å implementere og videreutvikle «nærnettverk» i kommunen.

Tjenesteområdet Helse, forebygging og behandling  omfatter tjenestene:

• Helsestasjon m/jordmor tjeneste, skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom
• Barne- og familie team
• Sosialt forebyggende arbeid med utekontakter og oppsøkende team, aktiviseringstilbud til barn og unge (blant annet Ungdommens hus og Hernes fritidsklubb)
• Sundsvoll dagaktivitetssenter
• Psykologtjeneste
• Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede
• Avtaler med fastleger, legetjeneste i sykehjem/rehab avdeling, turnuslege og lege til IKAD/KAD somatikk og psykisk helse, kommuneoverleger
• Avtaler med private fysioterapeuter,
• Frisklivssentralen
• Miljørettet helsevern for Sør-Østerdal hvor vi er vertskommune
• Interkommunal legevakt i samarbeid med Våler og Åsnes der Elverum er vertskommune
• Krisesenter der vi er en del av interkommunalt samarbeid og SMISO hvor vi er vertskommune.

Målgrupper for tjenestene som gis innenfor tjenesteområdet er innbyggere i Elverum som i samsvar med lov og forskrift, har rett til, eller behov for, en eller flere av de aktuelle tjenestene. Målgruppen for helse- og omsorgstjenestene er personer i alle aldre med akutt skade eller sykdom, personer med kronisk sykdom eller funksjonssvikt samt barn og unge.  Tjenestene gis i hjemmet, på alle aktuelle samtalearenaer som skole, barnehage, helsestasjon, Ungdommens hus og Hernes fritidsklubb, samt som oppfølging ut i kommunene eller som tilbud på arenaer vi stiller til disposisjon for de vi er i interkommunalt samarbeid med.

Kommunens planverk som ligger til grunn for tjenestene som gis er særlig de strategiske planene Helse og omsorg i Elverum 2016 – 2020, Folkehelsearbeid i Elverum 2013 – 2017, Integrering i Elverum 2015 – 2019, Barnefattigdom- bekjempelse og forebygging 2013- 2016 samt en egen lege- og fysioterapiplan.  Helse- og omsorgstjenestene er lovpålagte og i stor grad regulert av lovverk, forskrifter og veiledere.

Resultater økonomi

Helse har et lite merforbruk på 1,4 millioner kroner. Området består av 26 tjenester og summen av avvikene pr tjeneste utgjør 1,4 millioner kroner. Det er tjenesteområdet innen legevakt som isolert har de største negative avvikene og det skyldes lønnsrelaterte avvik.

Målekort –  som viser utviklingen for hvert år og skal bidra til at de langsiktige målene i de strategiske planene; Helse og omsorg i Elverum 2016 – 2020, Folkehelsearbeid i Elverum 2013 – 2017, Integrering i Elverum 2015 – 2019, Barnefattigdom- bekjempelse og forebygging 2013- 2016 samt en egen lege- og fysioterapiplan,  nås.

Kommentarer

I hovedsak er det små avvik på mål og resultat i målekortet på tjenesteområdet, med unntak av registrerte samtaler hos utekontakt og andel fastleger som har legevakt. På legevakt er en av årsakene til avviket alderssammensetning på fastlegene og mulighet for fritak til legevakt i henhold til lovverk, men det kommer yngre leger til som er aktive i kommunens interkommunale legevakt. Det store avviket mellom mål og resultat på antall registrerte samtaler i utekontakten har flere årsaker, dels som følge av redusert kapasitet i 2017, dels som følge av omorganisering og endrede prioriteringer i en periode, dels som følge av mangelfull dokumentasjon.

Nøkkeltall for 2017 (KOSTRA-statistikk) for tjenesteområdet målt mot sammenliknbare kommuner i kommunegruppe 13 viser bl.a.: Kommunehelsetjenestens netto driftsutgifter per innbygger til diagnose, behandling og rehabilitering er 1435 kr mot 1537 kroner i kommunegruppe 13.

Helsetilbudet til unge i Elverum er i god utvikling for å dekke flere områder som før har hatt lite tilbud, dette blant annet overfor gruppen ungdom samt helsestasjonstjenester. Det arbeides videre med å samordne tiltak og tilbud for aldersgruppen 0-23 år og tilbud til familier som har behov for bistand i form av kommunale tjenester. Utfordringen er å komme inn tidlig i saker som gjelder barn og unges oppvekstvilkår, slik at vi kan forebygge bedre vedrørende uhelse og omsorgssvikt for de barn som er utsatt for det i kommunen.

Det arbeides videre med organisering av tilbudet for aktivisering barn og unge i kommunen, også sett i samarbeid med eksisterende fritidstilbud i lag og foreninger.

Frisklivssentralen drifter godt med relativt små midler, men det er en utfordring å utvikle flere tilbud med den begrensede kapasiteten vi har. Videre utviklingsarbeid ses i sammenheng med etablering av helsehus og synergier vi kan få av dette til frisklivsarbeid. Det er etablert samarbeid med andre kommuner, og dette er et viktig utviklingsarbeid for at flere grupper skal få tilbud om lavterskel tiltak og at vi skal utvikle oss videre.

Tjenesteområdet Pleie og omsorg omfatter tjenestene:

• Pleie og omsorg i institusjon, dagopphold og aktivitet i institusjon – herunder rehabiliteringsopphold, korttidsopphold, avlastning og langtidsopphold.
• Drift av kjøkken og kantine i institusjon.
• Helsetjenester i hjemmet; sykepleie (hjemmesykepleie) og psykisk helsetjeneste i hjemmet.
• Praktisk bistand, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), trygghetsalarm, avlastning utenfor institusjon, omsorgsstønad, fysio-/ergoterapi, matombringing.
• Formidling av tekniske hjelpemidler fra NAV og fra kommunens eget lager for korttidsutlån.
• Akutthjelp i helse- og omsorgstjenesten.
• Elverum er vertskommune for 6 interkommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser for Åsnes, Våler, Stor-Elvdal og Elverum. 1. juli 2017 reduserte vi til 3 plasser. Stor-Elvdal trakk seg ut av samarbeidet 1. oktober 2017.

Målgrupper for tjenestene som gis innenfor tjenesteområdet er innbyggere i Elverum som, i henhold til særskilt vedtak og i samsvar med lov og forskrift, har rett til en eller flere av de aktuelle tjenestene. Målgruppen for helse- og omsorgstjenestene er personer i alle aldre med akutt skade eller sykdom, personer med kronisk sykdom eller funksjonssvikt, og personer med pleie- og omsorgsbehov som de selv ikke kan mestre.

Kommunens planverk som ligger til grunn for tjenestene som gis, er de strategiske planene Helse og omsorg i Elverum 2016 – 2020, Folkehelsearbeid i Elverum 2013 – 2017 og Integrering i Elverum 2015 – 2019. Helse- og omsorgstjenestene er lovpålagte og i stor grad regulert av lovverk, forskrifter og veiledere.

Resultater økonomi

Pleie og omsorg har et stort negativt avvik på 33,8 millioner kroner. Resultatet ville vært vesentlig bedre dersom ordningen med refusjon av utgifter knyttet til særlig ressurskrevende tjenester ikke hadde blitt endret. Endringene her medførte reduserte inntekter på ca 17 millioner kroner. Forholdet omkring inntektssvikten ble ikke kjent før rundskrivet fra Helsedirektoratet kom 16. januar 2018 hvor beregningsforutsetningene ble presisert. Andre forhold som har bidratt til negativt avvik er internhusleie og fordeling av stabsfunksjoner. Uten disse avvikene viser dette tjenesteområdet et avvik på ca. 10 millioner kroner, og dette kommer først og fremst fra institusjonsdrift.

Målekort –  som viser utviklingen for hvert år og skal bidra til at de langsiktige målene i de strategiske planene innen områdene Helse- og omsorg, Folkehelse, og Integrering, nås.

Resultater med kommentarer

Samlet viser måleindikatorene i stor grad måloppnåelse, bortsett fra enkelte indikatorer i  hjemmebaserte tjenester. Dette skyldes i stor grad kapasitetsutfordringer med flere vedtakstimer spesielt siste halvdel av 2017, enn tilgjengelige ressurser til å yte tjenesten.

Brukerundersøkelse i hjemmebaserte tjenester (42 % svar) viser at vi ligger på landsgjennomsnittet for brukere av hjemmetjenester. Undersøkelse for pårørende/verge til beboer i bofellesskap (32 % svar) viser at vi ligger under egen målsetting og landet forøvrig. Noe lav svarprosent for denne undersøkelsen.

Hjemmetjenester rus og psykisk helse har hatt en økning i antall henvendelse til tjenesten fra 2016 -2017 på 53 %. Det er en økning på antall brukere av tjenesten på ca 30 %. Hjemmetjenesten forøvrig har en økning fra 2016 til 2017 med ca. 300 vedtakstimer/uke, noe som har medført store kapasitetsutfordringer med behov for ekstra innleie tilsvarende en ekstra avdeling.

KAD (Kommunal akutt døgn) psykisk helse ble etablert 02.01.17 med to sengeplasser på Øvre Sandbakken. Det var 21 liggedøgn i 2017, noe som tilsvarer i underkant av 6 prosent belegg. Tjenesten har ikke eget budsjett og ble derfor i stor grad bemannet opp ved behov. Innleie og bruk av overtid har vært nødvendig for å imøtekomme lovkrav om tilgjengelig sykepleier.

Antall UK (utskrivningsklare) døgn var i 2017 svært høyt, noe som medførte et merforbruk og stort press på institusjonsplasser, men også for hjemmebaserte tjenester.

Nøkkeltall for 2017 for helse- og omsorgstjenestene

Tallene viser at Elverum ikke skiller seg vesentlig fra sammenliknbare kommuner (kommunegruppe 13). Vi har fremdeles en høyere dekning av institusjonsplasser for aldersgruppen 80 år+, enn kommunegruppe 13 (se tabell under). Denne indikatoren kan ikke alene vurderes uten å ses i sammenheng med andel omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Åpning av Jotuntoppen bo- og omsorgssenter oktober 2017, har gitt Elverum 24 plasser med heldøgns bemanning for mennesker med demens, noe som har økt dekningsgraden samlet for institusjonsplasser og omsorgsbolig med HDO for aldersgruppen 80 år+. Vi ligger nå på samme nivå som kommunegruppe 7 og 13 for denne indikatoren.

Prisen pr. institusjonsplass er for Elverum 1 156 593,-, noe som er 24 792,- lavere enn snittet i kommunegruppe 13. Dette er en bedring siden 2016.

Når det gjelder hjemmebaserte tjenester ligger Elverum omtrent på samme nivå som kommunegruppe 13 når det gjelder hjemmesykepleie (5,3 t/uke), mens vi ligger høyere når det gjelder praktisk bistand med 15,2 t/uke mot 10,7 t/uke for kommunegruppe 13, noe som kan  skyldes tjenester til aldersgruppen under 67 år.

Behovsprofilen for aldersgruppen 67 år + er høyere i Elverum enn kommunegruppe 13. Det vil si at vi har en større andel i vår befolkning i disse aldergruppene enn sammenlignbare kommuner. Under viser tabell justert for utgiftsbehov at Elverum omtrent ligger på nivå med kommunegruppe 13 for netto driftsutgifter pr. innbygger til pleie og omsorg.

Netto driftsutgifter pr. innbygger til pleie og omsorg

*) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU).

**) Graf er justert med utgiftsbehov

I tråd med virksomhetsplanen for 2017 har det vært gjennomført utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:

Hjemmebaserte tjenester: Åpning av Jotuntoppen bo- og omsorgssenter oktober 2017 medførte en økning i vedtakstimer som det ikke er budsjettdekning for. Dette skydes at de fleste beboerne i 1. etg. på Jotuntoppen bo- og omsorgssenteret i liten utstrekning mottok tjenester fra hjemmesykepleien før de flyttet til omsorgsboligen. Deres behov ble i stor utstrekning ivaretatt av pårørende.

Psykisk helsetjeneste hadde en økning i antall henvendelser i 2017, noe som gir ventelister inn til tjenesten. Det betyr at noen henvendelser blir avvist, men forsvarligheten ivaretas. Det er behov for ytterligere styrking av dette arbeidet i psykisk helsetjeneste. Det er vanskeligere å få brukere innlagt i psykisk helsevern, og de som er innlagt kommer raskere tilbake til kommunen. Det betyr at tjenestene fra kommunen må dekke en større del av totalinnsatsen for brukerne.

Utvikling av tilrettelagt arbeid og aktivitet, samt dagopphold, påvirker i stor grad muligheten til å kunne bo hjemme lengst mulig og ha en meningsfylt hverdag. Det er behov for å jobbe videre med å utvikle disse tjenestene, da de i stor grad også påvirker kapasiteten i hjemmebaserte tjenester og bofellesskap.

Institusjonstjenesten: Det har vært store utfordringer med sirkulasjon på korttidsplassene i 2017. Det har vært svært mange UK døgn, spesielt første halvår. Fra 1. juli 2017 ble det etablert 3 ekstra korttidsplasser for raskere å kunne ta imot UK pasienter. Det er usikkert hvordan dette vil forløpe i 2018. Institusjonstjenesten har i perioder komplekse og sammensatte pasienter, hvor det tidvis er behov for å styrke bemanningen for å sikre forsvarlige tjenester og også forsvarlig arbeidsmiljø for ansatte.

Kommunal akutt døgnplass (KAD og IKAD):

Det er lav beleggsprosent på både psykisk og somatisk akutt døgnplass. Tilbudet innen psykisk helse var nytt fra 2017, og det forventes høyere belegg når tjenesten blir mer kjent. For rus og psykisk helse er det en utfordring å opprettholde tilbudet døgnkontinuerlig, da det er krav om sykepleierdekning 24/7. Organiseringen av driften sees på i tjenestegjennomgangen i kommunen 2018.

Tjenesteområde sosial – tjenestebistand omfatter tjenestene:

• Sosial rådgiving og veiledning
• Administrasjon og støttefunksjoner inn mot bosetting og introduksjonsordningen
• Gjeldsrådgiving
• Økonomirådgiving, rusomsorg og oppfølging i midlertidig bolig
• Boligforvaltning – ivaretagelse av eierinteresser og forpliktelser knyttet til kommunens ulike boligtyper som: omsorgsboliger, boliger i bofellesskap og øvrige kommunalt disponerte boliger samt to prosjekter i boligsosialt utviklingsprogram
• Kommunale sysselsettingstiltak og kommunale lavterskel sysselsettingstiltak
• Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunalt disponerte boliger

Målgrupper for tjenestene er innbyggere i Elverum som har behov for:

• Råd, veiledning, midlertidig bolig, oppfølging relatert til rus, gjeldsrådgiving og økonomisk bistand
• Omsorgsboliger og boliger til vanskeligstilte som har behov for kommunal bolig
• Jobb eller aktivitet for de mellom 18 og 67 år som har vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven

Kommunens planverk som ligger til grunn for tjenestene som gis er Kommuneplanens samfunnsdel – særskilt kapitlet om Livskvalitet og velferd, strategisk plan: Helse- og omsorg i Elverum 2016-2020, strategisk plan: Integrering i Elverum 2015-2019, strategisk plan: Barnefattigdom- bekjempelse og forebygging 2013- 2016, strategisk plan for NAV Hedmark 2016 -2020, alkoholpolitiske retningslinjer 2016-2020, boligsosial programplan – bolig for velferd 2016-2020.

Resultater økonomi

Sosial – tjenestebistand har et merforbruk på 1,8 millioner kroner. Dette skyldes noe kortere virkningstid på tilskudd fra fylkesmannen på 2 årsverk, samt 0,5 årsverk egenfinansiering i HOLF-prosjektet (helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier) hvor staten går inn med 1,5 årsverk.

Målekort –  som viser utviklingen for hvert år og skal bidra til at de langsiktige målene i de strategiske planene inn områdene nås.

Kommentarer:

Kommunalt disponerte boliger/boligsosialt arbeid – Det ble ikke inngått noen tilvisningsavtaler på boliger i 2017. Dette fordi markedet foreløpig ikke kan tilby de rette typene boliger og at behovet har blitt løst ved bruk av eksisterende boliger. 14 husstander har gått fra leie til eie av egen bolig i 2017. Kontinuerlig jobbing i boligsosialt team med fokus på hvem som ved hjelp av Startlån og økonomisk veiledning kan eie egen bolig. Noen av disse har tatt over tidligere leid kommunal bolig etter takst, og noen har kjøpt i markedet. Resultatet viser også at det hele tiden er barnefamilier som prioriteres med hensyn til bruk av Startlån.

Råd og veiledning og sosialt forebyggende arbeide – Nesten ingen av flyktningene som ble fulgt opp av minoritetsveileder var uten aktivitet i 2017. Målet var 80% mens resultatet ble 97%.

Tilbud til personer med rusproblemer – Antallet rusmisbrukere som ble fulgt opp av ruskonsulent ble 62 i 2017. Dette skyldes at det ble tilsatt én ekstra ruskonsulent slik at de var 2 stk. fra og med mars 2017.
for 30 bosatte.

I tråd med virksomhetsplanen for 2017 har det vært gjennomført særskilt utviklingsarbeid. Resultatene fra dette er kommentert under:

Alle kommuner i Norge rapporterer inn opplysninger om tjenesteproduksjonen til Statistisk Sentralbyrå. Dette gir grunnlag for å sammenlikne kommunens ytelser i tjenesteproduksjonen overfor innbyggerne. Denne statistikken (KOmmune – STat – RApportering) er strukturert ved at sammenligningbare kommuner, er samlet i ulike kommunegrupper. Elverum kommune tilhører kommunegruppe 13. Her er en oversikt som sammenligner både driftsutgifter og antall kommunalt disponerte boliger:

Sammenlignet med andre kommuner, har Elverum flere boliger pr 1.000 innbygger. Dette indikerer at det er viktig å jobbe med «fra leie til eie», og i tillegg satse på oppfølging av de som allerede har klart å skaffe seg bolig, slik at de kan mestre sine forpliktelser i forhold til gitte Startlån og faste boligutgifter. Målet er å beholde boligen.

Tjenesteområde sosial – økonomisk bistand omfatter tjenestene:

• Mottak, bosetting og boveiledning og Introduksjonsprogrammet for flyktninger og innvandrere.
• Kvalifiseringsprogrammet(KVP).
• Økonomisk sosialhjelp inkludert utgifter i forbindelse med bosetting av flyktninger.
• Videreformidling av tilskudd gitt av Husbanken som kan gis til vanskeligstilte.

Målgrupper for tjenestene er:

• Alle bosatte flyktninger innenfor fem-årsperioden. Dette innebærer også enslige mindreårige flyktninger.
• Personer som deltar i kvalifiseringsprogrammet i regi av NAV.
• Personer som trenger råd og veiledning, midlertidig bolig og økonomisk bistand.
• Vanskeligstilte i egen eid bolig som kan søke tilskudd via kommunen for å opprettholde muligheten for å bo i egen bolig.

Kommunens planverk som ligger til grunn for tjenestene er Kommuneplanens samfunnsdel – særskilt kapitlet om Livskvalitet og velferd, strategisk plan: Helse- og omsorg i Elverum 2016-2020, strategisk plan: Integrering i Elverum 2015-2019, strategisk plan: Barnefattigdom- bekjempelse og forebygging 2013- 2016, strategisk plan for NAV Hedmark 2016 -2020.

Resultater økonomi

Sosial – økonomisk bistand har et mindreforbruk på 1,8 millioner kroner som skyldes i hovedsak færre på introduksjonsordningen på grunn av endret alderssammensetning på de som ble bosatt. Det vil si at noen ikke var fylt 18 år og dermed ikke utløste rett og plikt til program og introduksjonslønn. Videre var det færre deltagere i KVP (kvalifiseringsprogrammet) og mindre utbetalinger av økonomisk sosialhjelp de siste månedene i 2017.

Målekort –  som viser utviklingen for hvert år og skal bidra til at de langsiktige målene i de strategiske planene inn områdene nås.

Kommentarer

Økonomisk sosialhjelp – Utbetalinger av økonomisk sosialhjelp fortsetter å øke. Det er vanskelig å peke på en enkelt faktor, vi ser at økningen i antall brukere fortsetter. Hva angår ungdom under 25 år som mottar økonomisk sosialhjelp har den vært stabil de tre siste årene, mens ungdommer som har økonomisk sosialhjelp som hovedytelse har økt.  Se tabeller under. Det har vært igangsatt ulike tiltak for å få ungdommene ut i aktivitet. Et eget ungdomsteam har ansvar for alle under 25 år og egen aktivitetskoordinator følger opp de som er i aktivitetsplikten. Ungdomsteamet samarbeider tett med videregående skole for å forhindre frafall eller få elever tilbake i utdanningssporet for de som er i ferd med å droppe ut eller har droppet ut. Vi ser en tendens til økt tilstrømming av ungdommer fra andre kommuner som bosetter seg i Elverum. Antall ungdommer under 25 år i gjennomsnitt per måned som har mottatt økonomisk sosialhjelp som hovedytelse vides under:

Antall ungdommer under 25 år i gjennomsnitt per måned som har mottatt økonomisk sosialhjelp vises under:

Antall hovedpersoner i gjennomsnitt per måned de 4 siste år vises i tabell under:

I tråd med virksomhetsplanen for 2017 har det vært gjennomført særskilt utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:

Tjenesteområdet Kultur og religiøse formål omfatter tjenestene:

• Kino- og kulturhus
• Idrett og nærmiljø, kommunale idrettsbygg- og idrettsanlegg og flerbrukshall.
• Folkebibliotek
• Tilskudd til frivillige lag og foreninger, museer, kunstformidling.
• Den norske kirke og andre religiøse formål.

Målgrupper for tjenestene innenfor tjenesteområdet er alle kommunens innbyggere som benytter seg av kulturelle eller religiøse tjenester. Kulturaktiviteter og tjenester som tilbys i bibliotek, kino, museer og idrettsanlegg er åpent for alle og lett tilgjengelig. Også idrettslag, frivillige lag og foreninger er samarbeidspartnere og målgrupper for tjenesten. Målgruppen for religiøse formål er alle som sokner til den norske kirke eller øvrige livssynsorganisasjoner. Elverum kommunes ansvar er avgrenset til tilskuddet til Den norske kirke og til de øvrige livssynsorganisasjoner.

Kommunens planverk som gjelder for tjenesteområdet: Kommuneplanens samfunnsdel med sine mål og strategier og hvor tjenesteproduksjon innenfor tjenesteområdet på mange områder bidrar til å oppfylle mål. Kommunedelplan/strategisk plan: «Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i Elverum – 2014 – 2018». En Kulturminneplan er under utarbeidelse i henhold til den kommunale Planstrategien.

Resultater økonomi

Kultur- og religiøse formål har et merforbruk på 2,8 millioner kroner. Kino- og kulturhus, sett under ett, har et merforbruk i 2017 på 1,4 millioner. Årsaken er i all hovedsak et dårlig kinoår – også på landsbasis. Tilfanget av gode filmer var lavt, og de filmene som var forventet godt publikumsbesøk floppet. Kirken har et merforbruk som følge av manglende budsjettregulering av internhusleie. I regnskapsavslutningen er det ompostert utgifter fra IKT, personal og økonomi ut på de ulike tjenesteområdene. For Kultur- og religiøse formål utgjør dette ca 400 000,- (kulturskolen ca 100 000,-), dvs midler som skulle vært budsjettjustert.

Målekort –  som viser utviklingen for hvert år og skal bidra til at de langsiktige målene i de strategiske planene innen områdene nås.

Kommentarer

Tjenesteområdet har et stort spenn i tjenester som gis. Noe er gratistilbud, noe er subsidiert av kommunen, noe er tilskuddsmidler/støtte og noen områder er markedsstyrt. De faglige resultatene for 2017 viser at tjenestene leverer godt, men at det er noen økonomiske utfordringer. Elverum bibliotek hadde et totalt utlån på 69 780 og 124 arrangementer. Politisk hjerteRom og Go’praten ble etablerte arrangementer som fortsetter også i 2018. Elverum kino og kulturhus hadde et noe lavere besøk enn antatt, noe som i stor grad skyldes et dårlig filmår. Besøket i hallene var som et normalår.

I tråd med virksomhetsplanen for 2017 har det vært gjennomført særskilt utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:

Kulturtjenestene er i hovedsak kritisk lavt bemannet. Dette gjør at en stor andel ansatte er å regne for nøkkelpersonell, og fravær av enkeltpersoner kan skape store utfordringer både med rettidige og faglig forsvarlige tjenesteleveranser.

Elverum bibliotek bruker minst kroner per innbygger i hele Hedmark på drift (netto driftsutgifter til bibliotek pr innbygger). Samtidig har vi lavest bemanning per innbygger. Dette viser at Elverum bibliotek driftes på et minimum av hva som er mulig. Bok- og medietilbudet er begrenset, samtidig som de lovpålagte funksjonene møteplass, arena for debatt og formidling må gjennomføres nærmest uten midler. Elverum bibliotek har for små og lite hensiktsmessige lokaler i forhold til dagens bruk av folkebibliotek. Folkebibliotek er i dag noe helt annet enn det var i 1956 når lokalene sto ferdige for biblioteket. «Meråpne bibliotek», åpningstider uten bemanning, blir mer og mer vanlig, men med Elverum biblioteks små og lite funksjonelle lokaler er det vanskelig å se hvordan man kan tilrettelegge for dette i Elverum.

Elverum kulturhus har en utfordring med for få saler. Med en sal på 343 plasser og en sal på 60 plasser og med et tett kulturhusprogram, er det utfordrende når store filmer kommer samtidig med store lokale oppsettinger. Det medfører inntektstap når storfilmer må flyttes til Veslestua. Minst en sal til på 150 plasser hadde demmet opp for mye av dette tapet. Publikum etterspør også mer variert film. Det er stadig stor utvikling faglig innen kinodrift og teknisk utstyr, noe som krever jevnlig oppdatering av ansatte. Når økonomien er stram, går det også ut over muligheten til å holde seg godt faglig oppdatert. Stadige oppdateringer på teknisk utstyr tilsier at det kontinuerlig er et investeringsbehov. Dette kreves både for å trekke artister/leietakere til kulturhuset og for å beholde kulturpublikummet lokalt.

Svømmehallens mangelfulle bygningstekniske standard utgjør en risiko for at anlegget må stenges på kort varsel. En stenging vil få dramatiske konsekvenser for kommunens evne til å sikre svømmeopplæring i grunnskolen, og vil være kritisk for eksistensgrunnlaget til Elverum Svømming. Stenging av svømmehallen vil skape store utfordringer for Høgskolen, og det vil skape generell støy blant kommunens innbyggere som benytter seg av anlegget.

Tjenesteområdet er delegert forvaltningsmyndighet for en rekke av særlover med de plikter det medfører for tilgjengelighet, faglighet og saksbehandlingskvalitet. Tjenestene ytes med hjemmel i disse særlovene, hvorav bl.a. Plan- og bygningsloven, Matrikkeloven, Eiendomsskatteloven, Forurensningsloven, Vegtrafikkloven, Jordloven, Skogbruksloven, Viltloven, Konsesjonsloven samt andre miljø- og landbruksrelaterte lover er sentrale.

• 487 byggesaker behandlet og 25 byggeplasstilsyn gjennomført
• Ca 1000 henvendelser mottatt etter nyutskrevet eiendomsskatt hvorav ca 600 ble behandlet av sakkyndig takstnemnd i 2017, og ca. 250 forberedes til behandling i klagenemnda for eiendomsskatt i 2018.
• Ca 2.100 saker behandlet innenfor landbruk og miljø
• 119 saker etter matrikkelloven behandlet.

Målgrupper  for tjenestene er de som i tråd med lovverket har rett til en eller flere av de aktuelle tjenestene. De vanligste målgruppene for tjenestene etter særlovgivningen er:

• Utbyggere (private og profesjonelle aktører)
• Aktører i landbruket
• Grunneiere/eiendomsbesittere

Kommunens planverk;  tjenesteområdet er i særlig grad et lovpålagt forvaltningsorgan og i mindre grad styrt av strategiske planer. Men forvaltningen må utføres i tråd med kommunens planverk hvor alle juridisk bindende planer skal hensynstas (reguleringsplaner med bestemmelser), og hvor planer gitt innenfor de fleste samfunnsområdene operasjonaliseres gjennom vedtak i tjenesteområdet.

Tjenesteområdet forestår utarbeidelsen av Kommuneplanens arealdel/arealdelplaner (Byplanen f.eks.) og plan for Klima og energiarbeid i Elverum.

Tekniske forvaltningstjenester  gis fra sektor for Teknikk og Miljø. I 2017 har den samlede tjenesteproduksjonen på tjenesteområdet tilsvart ca 21 årsverk, fordelt på gjennomsnittlig 23 medarbeidere gjennom året. Arbeidsstyrken på tjenesteområdet er fordelt på yrkesgruppene B.Sc/ ingeniører, M.Sc./sivilingeniører innenfor teknisk/naturvitenskapelig fagområde, jurister osv.

Resultater økonomi

Teknisk forvaltning har et positivt avvik som følge av stor aktivitet. Særlig Byggesak og Geodata har hatt høy gebyrinngang i 2017. Overskudd fra disse virksomheten samt Arealplan settes av på tilhørende bundne selvkostfond.

Målekort –  som viser utviklingen for hvert år, skal bidra til at de langsiktige målene i de strategiske planene innen områdene nås.

Kommentarer

Mål for tjenestekvaliteten er i all hovedsak nådd.

Utviklingsarbeid i 2017 – planlagt og gjennomført

I virksomhetsplanen for 2017 ble det presentert utviklingsarbeid som ble planlagt gjennomført i virksomhetsåret, tabellen under viser status på dette:

Utfordringer videre

Eget planarbeid i tråd med Planstrategien forsøkes gjennomført samtidig som vi skal levere gode tjenester til innbyggere og næringslivet og med samme bemanning. Sistnevnte tjenester prioriteres og dette påvirker fremdriften i eget planarbeid, og skaper urasjonelle arbeidsbetingelser.

Digitaliseringen medfører at  tjenestene, arbeidsprosessene og teknologi endres hele tiden. Dette skjer nasjonalt og vil i særlig grad påvirke plan- og byggesaksbehandlingen i årene fremover. Det blir utfordrende å sørge for at digitaliseringen faktisk leverer merverdi.

Geomatikksamarbeidene GIS på Hedmarken, GIS i Sør-Hedmark og ESOL GIS-samarbeid (som vi er part i) har startet et prosjekt for felles anskaffelse og drift av GIS-system og et nytt stort GIS-samarbeid (12 kommuner). Bakgrunnen for prosjektet er at samarbeidene har hatt sine GIS-systemer i 12,13 og 15 år og at tiden er inne for ny  konkurranse på systemleveransene. Kompleksiteten i systemene peker mot løsninger basert på større grad av interkommunalt samarbeid og ny organisering av samarbeidende og tjenesteutformingen.

I virksomhetsplanen for 2017 ble det presentert utviklingsarbeid som ble planlagt gjennomført i virksomhetsåret, tabellen under viser status på dette:

Eget planarbeid i tråd med Planstrategien forsøkes gjennomført samtidig som vi skal levere gode tjenester til innbyggere og næringslivet og med samme bemanning. Sistnevnte tjenester prioriteres og dette påvirker fremdriften i eget planarbeid, og skaper urasjonelle arbeidsbetingelser.

Digitaliseringen medfører at tjenestene, arbeidsprosessene og teknologi endres hele tiden. Dette skjer nasjonalt og vil i særlig grad påvirke plan- og byggesaksbehandlingen i årene fremover. Det blir utfordrende å sørge for at digitaliseringen faktisk leverer merverdi.

Geomatikksamarbeidene GIS på Hedmarken, GIS i Sør-Hedmark og ESOL GIS-samarbeid (som vi er part i) har startet et prosjekt for felles anskaffelse og drift av GIS-system og et nytt stort GIS-samarbeid (12 kommuner). Bakgrunnen for prosjektet er at samarbeidene har hatt sine GIS-systemer i 12,13 og 15 år og at tiden er inne for ny konkurranse på systemleveransene. Kompleksiteten i systemene peker mot løsninger basert på større grad av interkommunalt samarbeid og ny organisering av samarbeidende og tjenesteutformingen.

Innenfor tjenesteområdet teknisk drift forvaltes, driftes, vedlikeholdes og oppgraderes bl.a.:

• 228 km kommunal veg og 3.712 gatelyspunkter.
• Kommunal infrastruktur for vann- og avløp; ca 500 km med ledningsnett med 8 trykkøkningsstasjoner, 11 høydebasseng samt 46 kloakkpumpestasjoner i døgnkontinuerlig drift.
• Elverum vannverk og hovedrenseanlegget på Helset, samt Kirkekretsen vannverk og Sørskogbygda renseanlegg; alt i døgnkontinuerlig drift. Total vannproduksjon 2017 var ca 2,14 mill. m3
• En rekke rekreasjonsanlegg (parker, plasser og grøntanlegg mv).

Målgrupper for tjenestene er alle kommunens innbyggere, samt alle brukere av kommunale veger, parker og plasser, og alle som er tilknyttet og bruker offentlig vann- og avløp. Kommunens planverk som ligger til grunn for tjenestene er i særlig grad de strategiske planene Hovedplan vann og avløp – 2015-2024, Trafikksikkerhetsplan 2008-2017, Byplan for Elverum kommune og Kommuneplanens arealdel/arealdelplaner/områdeplaner,  dessuten de mer generelt rettede planene for Energi- og klimaarbeid og Folkehelsearbeid.

Tekniske driftstjenester gis fra kommnens sektor for teknikk og miljø. Beredskap mot branner og andre ulykker og innsamling av husholdningsavfall ivaretas av de interkommunale selskapene Sør-Østerdal interkommunale renovasjonsselskap IKS (SØIR) og Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS (MHBR).

I 2017 har den samlede tjenesteproduksjonen på tjenesteområdet tilsvart 35  årsverk, fordelt på gjennomsnittlig 36 medarbeidere gjennom året. Arbeidsstyrken på tjenesteområdet er i særlig grad fordelt på yrkesgruppene fagarbeidere, ingeniører, sivilingeniører.

Resultater økonomi

Teknisk drift har negativt resultat og årsaken er i hovedsak av finansiell karakter, og er en regnskapsteknisk konsekvens av selvkostøkonomien til vann- og avløpstjenesten. Den er grunnleggende slik at resultatet over tid skal være ± 0 og resultatet belaster ikke øvrige budsjetter i kommunen. Utenfor selvkostøkonomien summerer tjenestene 3300 til 3350 seg til et lite overskudd. Disse representerer tilsammen tjenesten veg, park og anlegg. De underliggende negative avvikene skyldes behovsstyrte omprioriteringer av ressursinnsatsen, samt mindre inntekter på parkeringsordningen, de positive avvikene kommer av høyere inntekter enn budsjettert.

Målekort –  som viser utviklingen for hvert år, skal bidra til at de langsiktige målene i de strategiske planene innen områdene nås.

Mål for tjenestekvaliteten er i all hovedsak nådd.

Utviklingsarbeid i 2017 – planlagt og gjennomført

I tråd med virksomhetsplanen for 2017 har det vært gjennomført særskilt utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:

I tråd med virksomhetsplanen for 2017 har det vært gjennomført særskilt utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:

Planlagt utviklingsarbeid er i stor grad gjennomført, men noe er utsatt av spesielt kapasitetsmessige årsaker.

Tjenesteområdet teknisk drift er generelt i en god «forfatning»; utfordringen blir å opprettholde dette i årene fremover etterhvert som flere skal pensjoneres og nye rekrutteres. Dette er typiske ledelseutfordringer.

Økonomisk/materielt er utfordringen i særlig grad å levere gode nok tjenester og løsninger innenfor stramme økonomiske rammer, det gjelder såvel drift som investeringer (utenfor selvkostområdet), og å ha kapasitet til å drive ønsket utviklingsarbeid.

På lengre sikt vil klimaendringer sette betydelig press på infrastruktur og løsninger for håndtering av overvann og høyere nedbørsintensitet både sommer og vinter. Dette må møtes ved gradvise og kontinuerlige utbedringstiltak.

Tjenesteområdet næringsutvikling er i økonomisk omfang et lite tjenesteområde og omfatter tjenestene: kommunal næringsvirksomhet som i denne sammenheng er utbyttet kommunen erverver fra KF Elverum kommuneskoger, samt  tjenesten tilrettelegging og bistand for næringslivet.

Målgruppe for tjenestene er næringsutøvere og næringsutviklere i Elverum via enkelttiltak og flere forskjellige fellesprosjekter gjennom 2017 som Omstillingsprogram og Byregionprogram (i regi av ElverumRegionens Næringsutvikling AS (ERNU AS)).

Kommunalt planverk som i særlig grad er styrende for tjenesteproduksjon innenfor tjenesteområdet er:

• Kommuneplanen (areal- og samfunnsdel)
• Strategisk Næringsplan 2014 – 2018
• Strategisk plan: Energi- og klimaarbeid i Elverum 2014-2018.
• Strategisk plan for NAV

Resultater økonomi

Næringsutvikling har et resultat i henhold til budsjett.

Tjenesteområdet næringsutvikling har et økonomisk resultat på linje med budsjett. Budsjettmidlene går i hovedsak til medfinansiering av prosjekter og tiltak og grunnfinansiering av ElverumRegionens Næringsutvikling AS med datterselskaper og forøvrig til næringssjefens virksomhet.

Målekort – Konkrete mål for tjenesteproduksjonen i 2017 er vist i virksomhetsplanen for 2017. Virksomhetsplanen inneholder et eget målekort med indikatorer. Under vises indikatorene i dette målekortet og resultatene som ble oppnådd i 2017.

Kommentarer

2017 har vært et år hvor næringsutviklings- og attraktivitetsarbeid  har foregått med relativt høy intensitet både i Samfunnsutviklingsstaben v/næringssjef og i selskapene hvor kommunen er medeier – ElverumRegionens Næringsutvikling AS,  eller eneeier – Elverum tomteselskap og Elverum kommunale Industribygg AS. Resultatene relatert til målekortet er stort sett overoppfylt. Det er gjennomført mange systematiske bedriftsbesøk, dels i forbindelse med Omstillingsprogrammet for Eleverumregionen, dels som enkeltstående initiativ. Dette har ført til en rekke utviklingsinitiativ på forskjellige nivåer. Det har gjennom året vært arbeidet med en rekke næringsutviklingsinitiativ, flere med potensielt betydelig omfang både i mulig omsetning og sysselsettingspotensial. Dette er arbeid som går over flere år før mulige konkrete resultater kan vises. Det vises forøvrig til egne årsrapporter i selskapene ElverumRegionens Næringsutvikling AS,  Elverum tomteselskap og Elverum kommunale Industribygg AS.

I tråd med virksomhetsplanen for 2017 har det vært gjennomført særskilt utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:

Gjennom 2017 har det vært arbeidet intensivt for å utrede og legge til rette for ytterligere økt effekt av -og samordning av det samlede attraktivitetsarbeidet i Elverum. Med det menes det samlede arbeidet som nedlegges for å gjøre Elverum attraktivt for næringsvirksomhet – eksisterende og ny, attraktivt for bosetting og attraktivt for besøk.

Utfordringen videre er å samorganisere vårt attraktivitetsarbeid  med det perspektiv å styrke Elverums samlede attraktivitet for både bosetting, næringsutvikling og besøk. Dette henger tett sammen og krever koordinert innsats mot riktige målgrupper over tid. Det er under gjennomføring konkrete organisatoriske grep for å samle innsatsen fra næringsskef, ERNU, tomteselskap med flere, i den hensikt å spisse innsatsen mot Elverums overordnede utfordring: sikre innbyggervekst og skape arbeidsplasser for framtida.

Fellesfunksjoner er summen av alle midler i skjema 1A og de midler som ikke er fordelt på tjenesteområder. Avviket her inneholder de avvik som er kommentert under skjema 1A. De øvrige positive avvikene ligger i ubrukte midler til lønnsoppgjør og pensjon på 7,6 millioner kroner og andre fellesutgifter.

Innenfor tjenesteområdet Interne servicefunksjoner gis tjenestene drift, vedlikehold og renhold.

Kommunens planverk som ligger til grunn for tjenestene som gis er særlig de strategiske planene, hvor det fra tjenesteområdet Interne servicefunksjoner bidras med tilrettelagte lokaler. Eiendomsstabens tjenesteproduksjon, som genererer de største beløpene her, er beskrevet under tjenesteområdet administrasjon.

Resultater økonomi

Interne servicefunksjoner (fordeles) er fordelt ut på sektorene og går i null. Opprinnelig budsjett var på 77,8 millioner og er gjennom året blitt fordelt ut på de øvrige tjenesteområdene. Justeringene går i balanse, men er ikke i samsvar med faktisk forbruk på de forskjellige tjenesteområdene.

Målekort –  som viser utviklingen for hvert år, skal bidra til at de langsiktige målene i de strategiske planene innen områdene nås.

Kommentarer

Driftsutgiftene til vedlikehold av kommunale bygg, ble til slutt kr 122,- pr m2,  ligger lavt i forhold til normen «sunn kommuneøkonomi». Sunn kommuneøkonomi tilsvarer minimum 170 kr/m² for nybygg. Gjeldende nivå innebærer at det er en forbedring fra 2016, men at omfanget av vedlikeholdsetterslep øker og kan medføre økte investerings-/ rehabiliteringsbehov på sikt. Oppdatering av tilstandsanalysen for formålsbygg er gjennomført gjennom 2017, og vil foreligge i løpet av våren 2018. Faktisk etterslep vil bli dokumentert som grunnlag for en handlingsplan.

Fjerde driftsåret av Elverum sin EPC-avtale viser for de temperaturkorrigerte tallene at reduksjonen tilsvarer den garanterte innsparingen.

Brukerundersøkelser tjenestekvalitet for interne tjenester, gjennomføres nå annet hvert år, og er således ikke målt for 2017.

Eiendomsstaben vurderer at det ligger et potensiale for ytterligere optimalisering av eiendomsdriften gjennom tettere brukermedvirkning relatert til forbruksavhengige driftskostnader. Dette gjelder spesielt innen renhold, energi og avfallshåndtering. Økte energipriser medfører økonomiske utfordringer, som innebærer at eiendomsstaben har vært nødt til å redusere vedlikeholdsomfanget i 2017 for å sikre et driftsbudsjett i balanse. Dette kan synes å vedvare for kommende budsjettår til tross for at EPC-avtalen bidrar til at forbruket er redusert med minimum 21 % i forhold til referanseåret 2009-2010, korrigert i forhold til utetemp, areal og brukstid.
Tiltaksplan basert på gjennomført tilstandsanalyse, vil synliggjøre kritiske vedlikeholdsbehov med behov for opptrapping av vedlikeholdsrammen. Alternativt vil etterslepet kunne bidra til at Elverum kommune pådrar seg nye rehabiliterings-/investeringsbehov på sikt. I kommunens økonomiske situasjon, med pågående investeringsvolum og usikkerhet relatert til budsjettert vekst, vil utfordringen kunne bli å opprettholde driften i enkelte bygg. Dette fordrer i alle tilfeller at dagens vedlikeholdsramme opprettholdes.