Hovedtrekk i handlings- og økonomiplan 2016 – 19

Rådmannen har som ett av sine viktige oppdrag å utarbeide forslag til Handlings- og økonomiplan for kommende fireårs periode, i denne runde for periode 2016-2019, med virksomhetsplan og årsbudsjett for det første året i perioden – 2016.

Planforslaget er resultatet av en omfattende arbeidsprosess. Prosessen starter i mars med klargjøring av administrasjonens analyser, ønsker og prioriteringer. Den fortsetter med drøftinger og prioriteringer i kommunestyrekomitéene, blant tillitsvalgte, verneombud med flere i april og mai. Deretter følger kommunestyrets strategikonferanse 10. juni og kommunestyrets strategivedtak per 18. juni 2015. Prosessen går videre med koordinering, prioritering og levering av usaldert råbudsjett fra rådmannen. Dette ble levert til folkevalgte for drøfting 25. september. På bakgrunn av kommunestyrets vedtak 18. juni og signaler mottatt som følge av framlegg av råbudsjettet, har arbeidet holdt fram med fullstendig utarbeidelse av dette forslaget til Handlings- og økonomiplan for perioden 2016-2019 fra rådmannen.

Forutsetningene  for den samlede prosessen som leder til Handlings- og økonomiplanen er – oppsummert:

  • Kommuneplanen – samfunnsdel og arealdel.
  • Kommunedelplaner, sektor-/temaplaner (strategiske planer).
  • Handlings- og økonomiplan fra forrige runde – 2015-2018.
  • Særskilt prosess for revidering av budsjett for 2015 – jfr. kommunestyrevedtak pr. 27.05.15.
  • Kommunestyrets strategivedtak 18.06.15, som følge av budsjettkonferansen 10.06.15 og tilhørende utredningsmateriell.
  • Politiske styringssignaler underveis i dialogen mellom folkevalgte og administrasjon – jfr. særlig dialog med formannskap i tilknytning til framlegg av råbudsjett 25.09.15.

Siden 1996 har Elverum vært en bykommune. Elverum er regionsenter i Sør-Østerdal, og har vært i stabil vekst i hele etterkrigsperioden. Dette gir unike muligheter og en rekke utfordringer. Kommunen vokser samtidig som den i stor grad tilføres nye oppgaver. Flere innbyggere, med økte forventninger, skal tilbys gode tjenester innenfor et stadig større tjenestespekter. Kommunen som organisasjonen må være omstillingsdyktig og kunne håndtere forandringer i rammevilkår og forventninger fra befolkningen.

Store investeringer

I de årlige forslagene til Handlings- og økonomiplan har rådmannen, særlig i de foregående 5 år, særskilt  redegjort for de investeringsutfordringer kommunen står overfor på skolesektoren og helsesektoren. Disse utfordringene forsterkes stadig, som forventet og prognostisert slik  tilgjengelig statistikk har vist. Dette summerer seg opp til brutto investeringsvolumer inkludert merverdiavgift på  1.430 millioner kroner innenfor kommende fireårs periode.

Det understrekes at dette fordeler seg på flere prosjekter som er i forskjellige faser (skisseprosjekt, forprosjekt, hovedprosjekt, kontrahert) med tilhørende forskjellig grad av usikkerhet. 786 millioner kroner av bruttobeløpet er investeringer hvor kommunen sjøl må bære kapitalkostnadene (renter og avdrag). Av disse kalkulerte 786 millioner kroner i investeringer utgjør momskompensasjon og investeringstilskudd  i størrelsesorden 300 millioner kroner. Dette medfører at den samlede kalkulerte gjeld etter investeringstilskudd og momskompensasjon øker med  486 millioner kroner over de kommende fire år, som følge av det investeringsprogram som nå foreligger. Det øvrige av de samlede 1.430 millioner kroner – 644 millioner kroner – er investeringer i kommunens regi hvor statlige investeringstilskudd, leieinntekter og annet bærer investeringskostnadene. Gitt et slikt investeringsprogram vil kommunens netto lånegjeld (definert som langsiktig gjeld, eksklusive pensjonsforpliktelser, fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler) ved utgangen av 2019 være 1.801millioner kroner, tilsvarende kr. 82.600 pr. innbygger.

Inntekter og kostnadskontroll

Investeringene som summerer seg opp til det beskrevne omfang, er utredet og har vært drøftet i folkevalgte fora i flere omganger, senest til kommunestyrets strategikonferanse i juni 2015, og stadfestet ved kommunestyrets vedtak 18.06.15. For å bære investeringskostnadene, medfølgende driftskostnader og kommunens øvrige driftskostnader på tjenesteproduksjonen, så behøves både betydelige inntekter og effektiv kostnadskontroll.

I kapitlet «Statsbudsjettet 2016 og andre budsjettforutsetninger», finnes en utdypende beskrivelse av særlige faktorer som påvirker kommunens inntekter og kostnadsrammer.

 

I det følgende påpekes noen vesentlige forhold i arbeidet for å fastlegge inntekter og kontrollere kostnader for balansere opp kommunens budsjett (2016) og økonomiplan (2016-2019).

Kilder i arbeidet for å finne finansiering for investeringer og drift i Elverum kommune er:

  • Løpende driftsinntekter
    • Frie inntekter – hovedsakelig rammetilskudd over statsbudsjettet og inntekter fra skatt på inntekt og formue.
    • Refusjoner på enkelttjenester – særlig utbredt innenfor helse- og omsorgstjenestene.
    • Gebyrer på tjenester – jfr. gebyrregulativet – dette oppdateres årlig og er en del av budsjettframlegget
  • Eiendomsskatt – dette er den inntektspost kommunen sjøl har frihet til å fastlegge innenfor relativt vide rammer – tabellverk og sammenlikningsgrunnlag med andre kommuner finnes lengst bak i denne Handlings- og økonomiplanen (se innholdsfortegnelse).Rådmannen forholder seg i denne økonomiplanen til føringer som er gitt fra de folkevalgte gjennom prosessen. Dette medfører en skattesats på 7 promille på det skattegrunnlag som finnes pr. 2016 (eksisterende takster + oppskriving innenfor lovens rammer – såkalt «kontortakst»).Fra 2017 er det i denne økonomiplanen lagt inn eiendomsskattenivå  som følge av nytt takstgrunnlag basert på oppdaterte takster (etter omtaksering i 2016). Det er anvendt en foreløpig kalkyle basert på et antatt nytt takstgrunnlag og en skattesats på 4,1 promille.Elverum er en kommune i vekst, som i de kommende år må ta store løft på investeringssiden (jfr. Helsehus, skoleutbygginger m.v. – se beskrivelse under)  for å betjene befolkningen med særlig helsetjenester og skole- og barnehagetjenester som svarer til lovkrav og forventninger. Kommunen må ha inntekter for å bære disse investeringskostnadene. I tillegg fortsetter det langsiktige forbedringsarbeidet for å effektivisere tjenesteproduksjonen og redusere kostnader for å skape sunn kommuneøkonomi. Statistikk viser at Elverum kommune i sammenlikning med omkringliggende og sammenliknbare kommuner har et relativt lavt samlet skatte- og avgiftstrykk på boliger/boligeiere – jfr. summen av slik som vann- og avløpsgebyrer, renovasjon og eiendomsskatt. Se oversikt over disse sammenhengene bak i denne Handlings- og økonomiplanen.
  • Reduksjon og effektivisering av tjenesteproduksjon, delvis gjennom nedskjæring av tjenester som kan prioriteres ned, og delvis ved effektivisering av tjenesteproduksjon (dvs. samme ytelse med mindre ressursbruk). Slike grep er redegjort for i de senere års Handlings- og økonomiplaner, og ligger også innbakt i denne planen. Det vises i denne sammenheng til relativt omfattende prosesser som er satt i gang i form av prosjektet «Kontinuerlig forbedring i Elverum kommune» og egne prosesser som er gjort for å nedbemanne i deler av tjenesteproduksjonen. Det tas ikke særskilte initiativ for ytterligere nedbemanninger i denne økonomiplanen. Imidlertid opprettholdes et betydelig trykk i organisasjonen for effektivisering, noe som vil ha som effekt at tilsettingstakten av nye medarbeidere forhåpentligvis vil reduseres noe i forhold til tidligere år.
  • Ikke opprettholde kravet til sunn kommuneøkonomi –  det betyr å ikke planlegge for overskudd. Dette anbefales ikke. Normen for sunn kommuneøkonomi er et overskudd på to prosent-nivå. Det er nødvendig for å skape rom for styrking av kompetanseutvikling (vedlikeholde humankapital), styrking av vei- og bygningsvedlikehold (vedlikeholde realkapital) og styrking av netto driftsoverskudd (bygge egenkapital). I den situasjonen Elverum er, er det vurdert som uforsvarlig å redusere drift så betydelig at «sunn kommuneøkonomi» oppstår på kort sikt. Særlig i 2016 blir dette en betydelig utfordring. Fra 2017 kan det anes en lysning, gitt at økonomiplanens forutsetninger holder, og kommunen kan tilnærme seg «sunn kommuneøkonomi».
  • Synliggjøre og flytte egenkapital – bundet i selskaper og virksomheter som kommunen eier, i den hensikt å finansiere nye og prioriterte formål. Det anses at grep som kan gjøres i overskuelig framtid på dette området er gjort – jfr. særlig nedkapitalisering av Elverum Energi AS, samt gjennomført prosess med innfusjonering av Elverum Nett AS i Eidsiva, nødvendig oppkapitalisering av Elverum Tomteselskap AS m.v.. Elverum kommune har ikke fondsreserver av betydning, da disse i stor grad er gått med i de senere års årsoppgjør.
  • Utbytte fra selskaper i kommunens eie – dvs. systematisk vurdere om det er forsvarlig grunnlag for å øke løpende utbytte fra de eide selskaper. Dette er blitt gjort tidligere, særlig har Elverum Energi AS levert betydelig utbytte. Utbytte på slike nivåer kan ikke forventes i framtiden. Derfor ligger dette ikke inne som en mulighet i denne økonomiplanen, utover hva som ligger inne fra tidligere økonomiplaner.
  • Lån til investeringer – dette er den vanligste finansieringsformen for investeringer. For å ikke øke gjeldsgraden bør ikke kommunen lånefinansiere mer enn 50 – 60 millioner kroner per år. Denne ambisjonen vurderes som tilnærmet umulig å klare, sett ut fra vekst og investeringsbehov spesielt innen helse og skole. Kommunens gjeld vil således øke betydelig de kommende år. Dette stiller markante krav til både løpende effektivisering og sikring av inntekter.
  • Opprettholde og helst øke befolkningsvekst til landsgjennomsnittet og med optimal demografisk sammensetning, for derved å opprettholde stabile økninger i statlige rammetilskudd.

I handlings- og økonomiplanen er investeringsforslagene skilt i:

  • En gruppe som «finansierer seg selv», det vil si f.eks. bruker betaler husleie og dermed finanskostnader og driftskostnader, det er bidrag fra statlige tilskudd, gebyrfinansiering, avsatte særskilte fondsmidler e.a.
  • En gruppe der investeringene helt og holdent belastes Elverum kommune.

Videre gis det en oversikt over prioriterte investeringer og prioritert og foreslått økt drift. Dette er beskrevet i tabeller og tekst, slik at en økonomiplan i balanse blir resultatet.

I rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplanperioden 2016-19 legges det til grunn investeringer som vist i tabellen under. De investeringsprosjekter som er vist øverst i tabellen under er investeringsprosjekter som kan realiseres uten å påføre kommunen økt belastning i form av kapitalkostnader (renter og avdrag) eller økte driftskostnader. Dette forklares med at dette er prosjekter som enten har gebyrfinansiering, har egen inntjening i form av leieinntekter, statlige tilskudd og/eller særskilte fond for formålet.

Vann og avløp – infrastruktur (tabellreferanse 1)

Investeringene i infrastruktur for vannforsyning og avløpshåndtering foregår på basis av gebyrfinansiering og i henhold til egen strategisk plan som nylig er oppdatert og godkjent av kommunestyret (30.09.15) som førende for perioden 2015 – 2025.

Jotuntoppen bo- og servicesenter (Demenssenter – 24 omsorgsboliger + 16 omsorgsboliger – tabellreferanse 2)

Prosjektet demenssenter med 24 omsorgsboliger har blitt godkjent tidligere, hvor det er bevilget 46,8 millioner kroner. For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at prosjektet fra 2015 er navnsatt og benevnes Jotuntoppen Bo- og servicesenter.

Mer detaljert utredning av det samlede investeringsbehov innen helsesektoren har medført at realiseringen av de planlagte 40 omsorgsboligene foreslås endret i forhold til opprinnelig tenkt. 17 av disse omsorgsboligene er planlagt bygget sammen med Demenssenterets 24 boenheter, for i større grad å kunne utnytte tomt i Jotunvegen, som krever relativt høye infrastrukturkostnader.

I tillegg innebærer løsningen nærhet til eksisterende bemanning ved Jotunhaugen sykehjem og omsorgsboliger, hvor fleksibilitet og synergier med hensyn til bemanning legger til rette for effektiv drift. Resterende 23 omsorgsboliger er planlagt bygget ved Moen sykehjem når Helsehuset er ferdig utbygd i 2017 (se egen investeringskalkyle for «Helsehus med tilleggsfunksjoner og 23 omsorgsboliger» ).

Forprosjektet for Jotuntoppen Bo- og servicesenter ble ferdigstilt i sin helhet i juni 2015 etter flere runder med fokus på arealeffektivitet og best mulig utnyttelse av disponibel tomt i Jotunvegen. Prosjektet innebærer underetasje/sokkel med dagaktivitetssenter for personer med demens, personalbase med døgnbemanning, ekstra personalbase i ledig sokkelareal samt innendørs garasje/parkeringsareal. 1. etasje med 24 omsorgsboliger for demente, hvor det er medtatt betydelige fellesarealer som gjør boligene godt egnet for målgruppen. Videre er det valgt å bygge en 2. etasje, hvor som nevnt forprosjekteringen endte opp med 17 omsorgsboliger i stedet for 16 (jfr. tidligere vedtatt 40 omsorgsboliger). Tiltakene omfatter også riving av eksisterende bebyggelse i Jotunvegen, tomtekjøp, utomhusarbeid, utendørs parkering samt sansehage. Kalkulert totalkostnad for Jotuntoppen Bo- og servicesenter er 186,2 millioner kroner, hvorav tilskudd og momskompensasjon i sum utgjør 100,2 millioner kroner.

Reguleringsplan er vedtatt medio 2015, og detaljprosjektering pågår med mål om utlysning for anbudskonkurranse i januar 2016.  Bygget er planlagt ferdigstilt medio 2017, og vil bidra til en mer tilpasset heldøgnsomsorg for målgruppen samt redusert press på sykehjemsplasser.

Boligene finansieres i sin helhet gjennom tilskudd fra Husbanken og leieinntekter fra brukerne.

 

Investeringstiltak/-prosjekt

Investeringsomfang – mill kr. Merknad

(se tekst)

2016

2017 2018

2019

Investeringer hvor kapitalkostnadene finansieres av gebyrer/inntekter/fond:
Egenkapitalinnskudd EKP

1,5

1,5 1,5

1,5

Egenkapitalinnskudd KLP

1,9

1,9 1,9

1,9

Startlån til videre utlån – boliger (fra Husbanken)

65,0

65,0 65,0

65,0

Vann og avløp – infrastruktur (gebyrfinansiert)

22,0

19,0 22,0

19,0

1

Jotuntoppen Bo- og servicesenter

70,0

69,4

2

12 leiligheter – yngre funksjonshemmede

26,2

3

Kjøp av kommunale boliger for utleie

43,8

43,8

5

Grøndalsbakken – nytt bofellesskap

26,2

4

Biler og maskiner (sektor for teknikk og miljø)

1,5

1,5 1,5

1,5

Rundkjøring – Terningen Arena – byggelånsrenter

0,9

0,9 0,9

0,9

Sum – investeringer uten belastning på driftsbudsjett

258,9

203,0 92,8

89,8

 
Investeringer hvor kapitalkostnadene belaster kommunens driftsbudsjett:
Helsehuset med tilleggsfunksjoner og 23 omsorgsboliger

100,4

226,1 69,0

23,0

6

Helsehuset – inneklimatiltak eksisterende fløy A og B

4,4

6,0

7

Ny skole i sentrum – Ydalir

31,8

26,7 77,1

61,4

8

Rehabilitering og nybygg, skole i søndre Elverum – Lillemoen

17,1

24,4

9

Ydalir – ny veg og kryssing av Rv 25

10,0

8,0 5,1

10,3

10

Kommunale veger – oppgradering

5,2

5,2 5,2

5,2

11

Nye kommunale veger i byområder

3,1

5,2 5,2

5,2

Faste gatedekker

0,9

1,1 1,2

1,2

Eiendomsinngrep – kommunale veger

0,2

0,2

0,2

0,2

Gatebelysning

1,1

Rehabilitering bruer – kommunale veger

1,0

Nyanlegg parker

0,3

Plasthall til lagring av grus

0,5

Kjølerom til kantine – Kommunehuset Folkvang

0,4

Vedlikeholds- og driftsmaskiner – Eiendomsstaben

0,3

Sektor for PRO – vannkjølere, TV-dekodere til institusjoner

0,6

IKT-investeringer – hele kommunen

1,7

1,7 1,7

1,7

12

IKT i skole

2,1

2,1 2,1

2,1

12

IKT i tjenesteproduksjon, velferdsteknologi

2,6

1,2 1,2

1,2

12

Kjøp av biler – jevn utskifting

3,8

3,8 3,8

3,8

Sum investeringer som belaster driftsbudsjettet 184,7 311,7 171,9

118,0

 

Tabell: Tabellen viser kalkulerte brutto investeringskostnader fordelt på prosjekter i Elverum kommune som er prioritert for perioden 2016-2019. Det hefter varierende grad av usikkerhet ved tallene, da det er knyttet forutsetninger til disse, samt at prosjektene er i forskjellig fase; skisse-, forprosjekt- eller hovedprosjektnivå. Se forøvrig forklaring i tekst relatert til merknadene i tabellen.

12 leiligheter – yngre funksjonshemmede (tabellreferanse 3 )

Prosjektet med 12 leiligheter til yngre funksjonshemmede er godkjent tidligere, hvor det er bevilget 22,56 millioner kroner. Forprosjektet ble presentert i 2014 til en samlet kostnad på 45,87 millioner kroner. Bruk av massivtre utgjør en vesentlig del av løsningen. Det er lagt til kostnader for tilkobling av fjernvarme, rydding av tomt inkludert mulig forurensing i grunnen, utvendig el – tilførsel samt utomhus VA . I tillegg er kommunens andel av kostnader til reguleringsarbeidet medtatt. Total kostnad utgjør 48,8 millioner kroner, hvorav investeringstilskudd og momskompensasjon i sum utgjør 26,3 millioner kroner. Reguleringsarbeidet har pågått siden 2013, og gjennomføres i nært samarbeid med privat utbygger av naboeiendommen (Vestad eiendomsutvikling AS). Reguleringen viser seg å ta uforholdsmessig mye lengre tid enn antatt grunnet rekkefølgebestemmelser, som i tillegg til krav om infrastruktur også innbefatter ny rundkjøring ved Rv 3. Her er det andre aktører som har interesser, og som fortsatt bidrar til forsinkelse i prosessen.

Grøndalsbakken – nytt bofellesskap (tabellreferanse 4)

Prosjektet er tidligere bevilget 1,7 millioner kroner til skisse-/forprosjekt. Forprosjektet ble sluttført i april 2015, og viste en samlet kostnad på 26,4 millioner kroner. Dette er ca 7 millioner kroner dyrere enn tidligere estimert, og skyldes større grunninvesteringer enn antatt samt at bofelleskapet har blitt noe større enn utgangspunktet på grunn av bruker- og forskriftskrav. Etter at forprosjektet ble ferdigstilt har det kommet behov for en omregulering av eiendommen som følge av krav til parkering og minimumsavstand til friområde. I tillegg har sektor for teknikk og miljø signalisert at krav om bygging av gang- og sykkelveg vil komme med tilhørende finansieringsbehov fra prosjektet. Dette utgjør økte kostnader med hensyn til total kostnadsramme, og er estimert til 1,5 millioner kroner. Investeringstilskudd og momskompensasjon utgjør i sum 12,7 millioner kroner.

Prosjektet innebærer bygging av et bofellesskap bestående av 5 leiligheter à 78 m2 med uteboder, samt tilhørende personalbase og fellesarealer til brukerne. Totalt skal det bygges 785 m2 bruttoareal, hvorav personalbasen utgjør 134 m2.
Framdriften innebærer detaljprosjektering og anbud i 2015 med tilhørende bygging i 2016. Prosjektet bidrar til at sektor for PRO får et nytt bofellesskap, som innebærer at sektor for familie og helse overtar Sandbakken bofellesskap fra PRO. Hensikten med prosjektet er å lokalisere brukere med psykiske lidelser med geografisk nærhet til eksisterende personalbase på Øvre Sandbakken. Dette skal bidra til mer effektiv ressursutnyttelse samt et bedre tilbud til brukerne.

Kjøp av kommunale boliger til utleie (tabellreferanse 5)

Det er lagt til grunn en investering i 25 boliger i 2016 og 25 boliger i 2017 basert på mottatt boligbestilling fra stormøtet i boligtildelingen. Investeringskostnaden er beregnet ut fra en gjennomsnittspris på 1,75 millioner kroner pr. boenhet, og et gjennomsnittlig tilskudd fra Husbanken på 20 %. De investeringene som boligkjøpene innebærer bæres i sin helhet av tilskudd og leieinntekter.

Helsehus (inkl. tilleggsfunksjoner, rehab. Moen sykehjem + 23 omsorgsboliger) og Helsehuset inneklimatiltak fløy A og B (tabellreferanse 6 og 7)

Prosjektet er godkjent tidligere, hvor det er bevilget 69 millioner kroner. Av dette beløpet utgjør 5 millioner kroner strakstiltak brann ved Moen sykehjem, som er utført i 2014 for å sikre videre drift frem mot 2017/2018. Sommeren 2015 ble det signert intensjonsavtale med Sykehus Innlandet om leie av lokaler i helsehuset for barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) (jfr. tilleggsfunksjoner), og dette har bidratt til at forprosjektet er ferdigstilt pr. oktober 2015.

Samlet kostnad for Helsehuset, eksklusive inneklimatiltak i fløy A og B og omsorgsboligene, er i forprosjektet beregnet til 395,5 millioner kroner, hvorav investeringstilskudd og momskompensasjon i sum er beregnet til 197,2 millioner kroner. Kostnadene for omsorgsboligene på Moen (jfr. tidligere vedtatt 40 omsorgsboliger) er tillagt i investeringskalkylen etter estimerte beregninger gjennomført i 2014 og indeksregulert kostnad for bygging på tilsammen 92 millioner kroner (2018-2019), hvorav tilskudd og momskompensasjon i sum er beregnet til 51, 4 millioner kroner. Boligene er planlagt bygget når gamle delen av Moen sykehjem er revet.

Opprinnelig var kostnadene med bygging av nytt helsehus estimert til 116,7 millioner kroner med blant annet 46 sengeposter i et nybygg med to etasjer. I budsjettprosessen for 2015 ble det i forbindelse med rehabiliteringsbehov Moen sykehjem (eldste del) besluttet å relokalisere resterende 26 sengeposter til nytt helsehus samt å ta med tilleggsfunksjonene familieteam (i regi av sektor for familie og helse) og BUP i prosjektet. Dette medførte behov for ytterligere to etasjer, og estimert arealbehov ble økt til 7.231 m2. Som følge av dette ble estimerte kostnader oppjustert til 327 millioner kroner medregnet rehabiliteringsbehov Moen sykehjem. I ettertid er det også vurdert å ta med lokaler til legevakt i helsehuset slik at denne blir samlokalisert  med kommunal øyeblikkelig hjelp døgn for å sikre god pasientflyt og utnyttelse av kompetanse. Disse endringene ligger således til grunn for det endelige forprosjektet, som nå etter omfattende planlegging vurderes å være et framtidsrettet, strategisk og kostnadseffektivt prosjekt for kommunens drift.

Forprosjektet innebærer samlet 10.855 m2 nybygg og ombygd areal. Økningen og merkostnaden i forprosjektet i forhold til tidligere estimater skyldes i hovedsak innarbeidelse av de nevnte tilleggsfunksjoner samt legevakt og funksjoner rundt denne. Merkostnad skyldes i tillegg stor usikkerhetsmargin på tidligkalkylene og en kombinasjon av forhøyet brutto/nettofaktor, utfordringer tilknyttet behov for forsterking av bærekonstruksjon i eksisterende bygningsmasse og omlegging av infrastruktur utomhus.

Prosjektet «Inneklimatiltak – eksisterende fløy A og B» kommer i tillegg. Dette ble i skisseprosjektet estimert til 23 millioner kroner, hvilket også samsvarer med kalkulerte kostnader som følge av forprosjektet. Total brutto investeringssum for den samlede helsehusutbyggingen blir således 418 millioner kroner.

Reguleringsprosessen for prosjektet er i gang, og det har i denne kommet innsigelser fra Elverum Kommunale Industribygg/Midt-Hedmark Brann og Redningsvesen vedrørende foreslått planlagt bruk av felles infrastruktur til parkering. Dette utgjør en utfordring i prosjektet med hensyn til å etablere tilstrekkelig antall parkeringsplasser for brukere og ansatte. Et alternativ kan måtte bli å bygge parkeringskjeller, hvor innføring av parkeringsavgift bør vurderes for å finansiere deler av investeringen. Dette utredes videre som grunnlag for et eventuelt politisk vedtak.

Detaljprosjekteringen av den samlede helsehusutbyggingen skal være ferdig til andre kvartal 2016 med påfølgende kontrahering av entreprenør. Videre framdrift innebærer planlagt byggestart medio 2016.

Helsehuset vil gi Elverum kommune mulighet til å imøtekomme store deler av Samhandlingsreformen ved å samlokalisere flere tjenestetilbud. Helsehuset vil sørge for at kommunen kan ta ut utskrivningsklare pasienter fra sykehuset, og vil i større grad kunne forebygge innleggelse og reinnleggelse, noe som igjen kan bidra til å redusere kommunens bruk av spesialisthelsetjenester. Etablering av helsehuset sikrer at Elverum kan tilby interkommunal løsning lovpålagt kommunal akuttplass døgn (øyeblikkelig hjelp/KAD), samlokalisert med legevakt, samt utvide tilbud om rehabilitering døgn og dag. Et helsehus med det innhold som er skissert vil også kunne bety mye for fremtidig rekruttering av kompetent arbeidskraft, noe som vil være avgjørende for å sikre god kvalitet på kommunens helse- og omsorgstjenester.  Dernest gir prosjektet mulighet for funksjonelle fasciliteter for familieteam for forebyggende arbeid i regi av sektor for familie og helse, frisklivssentral (forebygging) m.v.

Prosjektet innebærer ombygging av eksisterende bygningsmasse (2.316 m2), samt et tilbygg i fire etasjer (8.539 m2). Ved ferdigstillelse vil gammel del i Moen sykehjem kunne fristilles for riving og bygging av 23 omsorgsboliger avhengig av demografiske forhold/behov (jfr. tidligere vedtatt 40 omsorgsboliger). Dette bidrar til at Elverum kommune kan unngå en stor investering i branntiltak ved Moen sykehjem, som tidligere er estimert til ca 90 millioner kroner.

Inneklimatiltak er tidligere godkjent, og det er bevilget 12,6 millioner kroner tidligere i tillegg til de synliggjorte investeringstall for 2016 og 2017. De fleste av kommunens funksjoner innen helse- og omsorgstjenester er pr. 2015 samlokalisert i kontordel i Helsehuset, Kirkeveien 47 (tidligere hybelbygg), hvor det er behov for å utbedre inneklima med hensyn til både ventilasjon og støy (romklang). Tiltakene planlegges utført som en del av helsehusprosjektet for å sikre kostnadseffektive og helhetlige løsninger. Arealene som er berørt av tiltaket utgjør 3.349 m2.

Ny skole i sentrum – Ydalir (tabellreferanse 8)

Elevtallsutviklingen i sentrum i Elverum  sett i sammenheng med kapasiteten som er ferdigstilt ved Søbakken skole i 2015, tilsier at det er behov for ny skole i sentrum til skolestart 2019 – jfr. tidligere redegjørelser i skolestrukturutredning og tidligere Handlings- og økonomiplaner. Behovet medfører at det planlegges for en 2-parallell barneskole med bygningsareal 4.500 m2, hvor det er kapasitet til inntil 350 elever. Skolen planlegges tilrettelagt for en mulig utvidelse til 4-parallell skole på sikt.  Planleggingen av skolen tar også hensyn til et framtidig behov for barnehage (8 avdelinger) i samme område.

Prosjektet er tidligere bevilget 3 millioner kroner til utarbeidelse av strategi for anskaffelse og grunnerverv samt utarbeidelse av skisseprosjekt med prosjektering av infrastruktur. Videre vil forprosjektering av skolearealene måtte pågå i 2016 i tillegg til kontrahering av infrastrukturtiltakene med tilhørende tomtekjøp. Elverum tomteselskap har allerede ervervet det aktuelle tomteområdet som en del av det samlede utbyggingsarealet for bydelen Ydalir. Skoleprosjektet i Ydalir er således avgjørende for tomteselskapet sin videreutvikling av boligprosjektet med tilhørende salg av tomter.

Investeringskostnaden er på nåværende tidspunkt estimert til 197 millioner kroner, og innehar en usikkerhet >30 %. Usikkerheten vil bli redusert vesentlig etter hvert som løsningen blir mer detaljert gjennom forprosjektet i 2016. Momskompensasjonen utgjør for ordens skyld 39,4 millioner kroner av estimert investeringsbeløp.

Byggestart for infrastrukturen på skoletomten er planlagt til 2017 parallelt med detaljprosjektering og anbudsprosess for bygging av skolen.

Lillemoen skole – oppgradering og tilbygg (tabellreferanse 9)

Prosjektet er tidligere bevilget 33,3 millioner kroner, og det er utredet et skisse-/forprosjekt som ble fremlagt for kommunestyrets strategikonferansen i juni 2014. I dette prosjektet har administrasjonen forsøkt å utfordre handlingsrommet innenfor Teknisk forskrift (TEK10), og planlegger en forenklet og byggherrestyrt anskaffelse for å søke å komme innenfor en redusert prosjektramme fra opprinnelig kalkyle på 90,3 millioner kroner og ned til 66,1 millioner kroner eksklusive infrastruktur. Ny reguleringsplan utløser infrastrukturtiltak (ny innkjøring, gang- og sykkelveg) som ikke har vært medtatt tidligere. Samlet investeringskostnad utgjør 74,8 millioner kroner medregnet infrastrukturtiltak, hvorav momskompensasjon utgjør 14,96 millioner kroner. Kostnadsestimatet har fortsatt en usikkerhet på >30 %, mens framdriften innehar 25 % usikkerhet på grunn av kort byggetid og uavklart detaljregulering for området.

Prosjektet innebærer et nytt to etasjes undervisningsbygg i massivt tre bestående av 8 klasserom, 6 grupperom og tilhørende fellesarealer som trapper, garderober og tekniske rom. I tillegg kommer rehabilitering av eksisterende arealer samt etablering av ny gymsal. Totalt utgjør den planlagte utbyggingen 3.700 m2 bygningsmasse, som skal bygges/oppgraderes. Nye og oppgraderte skolearealer planlegges ferdigstilt til 1. januar 2017, mens gymsal eller flerbrukshall vil påbegynnes etter dette.

Rådmannen understreker at dette prosjektet er forbundet med stor risiko i forhold til kostnader. Investeringen innebærer behov for en kreativ anskaffelse innenfor anskaffelsesregelverket, som utfordrer leverandørmarkedet til å være med på å ta risiko gjennom åpen og tett dialog. Prosjektet vil således bidra til å teste hvorvidt markedet er beredt for en slik gjennomføring.

Ydalir – ny veg og kryssing av riksveg 25 (tabellreferanse 10)

Denne veginvesteringen planlegges gjennomført med en planlagt fordeling i økonomiplanperioden som vist i tabell. Vegen er en nødvendig forutsetning for å betjene skole-, barnehage- og boligutbygging i Ydalirområdet – jfr. også tomteselskapets tilrettelegging for dette.

Kommunale veger – oppgradering (tabellreferanse 11)

Denne investeringen sikrer fortsettelse av det helt nødvendige oppgraderingsarbeid av kommunale veger som er gjennomført de siste 4 år.

IKT – investeringer (tabellreferanse 12)

De samlede planlagte IKT-investeringene fordeler seg med en ramme til kommunen generelt, og som ansees som nødvendig for å opprettholde helt nødvendig intern infrastruktur i kommuneadministrasjonen i form av datakraft og datasikkerhet for å sikre effektiv og forsvarlig drift. Dernest er det en avsatt investeringsramme til IKT i Elverumskolen for å oppdatere utstyr til hensiktsmessig nivå for undervisningsformål. Til sist er det avsatt en ramme til velferdsteknologi, bl.a. sikring, alarmer o.a. hjelpeutstyr for både omsorgssektorens hjemmetjenester og institusjonstjenester.

Nye driftstiltak og/eller utvidelser av eksisterende drift  innenfor sektorene og stabenes tjenesteproduksjon, samt driftskonsekvenser av planlagte investeringer (kapitalkostnader + ny drift), er kostnadsberegnet og framgår av tabellen under. Disse tilleggene er å forstå som tillegg til hva som ligger inne i økonomiplanen for 2015-2018 (basis) etter revideringen av denne pr. 27.05.15. Etter kommunestyrets budsjettvedtak 17.12.2015, er vedtatte tillegg/endringer tatt inn i tabellen.

 

Nye driftstiltak og

Driftskonsekvenser av nye investeringer

Kostnad – millioner kr Merknad (se tekst)

2016

2017 2018

2019

Nye driftstiltak :
Rådmannen
Økt stilling varaordfører (kommunestyrets revidering)

0,4

0,4 0,4

0,4

KS vedtak 17.12.15

Sektor for pleie, rehabilitering og omsorg – PRO
Innsparing UK ikke realisert – omlegging av tjenesten ikke valgt

2,6

2,6 2,6

2,6

1

Økning BPA

9,8

9,8 9,8

9,8

1

Økt bemanning Jotunhaugen omsorgsbolig – 3. etasje

1,7

1,7 1,7

1,7

1

Økt bemanning Loken bofellesskap

2,5

2,5 2,5

2,5

1

Sektor for familie og helse
2 stillinger – psykologer (nettokostnad)

0,6

1,3 1,3

1,3

2

Kommuneoverlege – økning med 25% stillingsandel

0,3

0,3 0,3

0,3

2

Økt ramme til beredskapstillegg – pålagt bakvakt i ny forskrift

0,3

0,3 0,3

0,3

2

Nye stillinger – legevakt

0,4

0,8 0,8

0,8

2

Helsesøster tilknyttet flyktningmottak – ny 100% stilling

0,7

0,7 0,7

0,7

2

Barnevern – økt grunnramme for barn utenfor hjemmet

2,0

2,0 2,0

2,0

2

Sektor for oppvekst
Innkjøp og fornying av lærebøker

0,5

0,3 0,3

0,3

3

Prosjekt flyktninger i arbeid (videreføring av FIA)

1,7

1,7 1,7

1,7

3

KS vedtak 17.12.15

Prosjekt Kvalitetsutvikling – videre deltakelse

0,5

0,3

3

Sektor for teknikk og miljø
Reguleringsplan Søbakken (B2 og B3)

0,3

4

Oppheving av vedtak om korttid parkeringsavgift

5,0

5,0 5,0

5,0

4

Vegvedlikehold – opptrappingsplan

0,5

2,1 3,8

6,5

4

Sektor for kultur
Oppheving av tidligere kuttvedtak på årsverk bibliotek

0,5

0,5 0,5

0,5

5

Tilskudd til idrettsrådet (KS vedtak 17.12.15)

0,5

0 0

0

5

KS vedtak 17.12.15

Kulturformål barn/unge (KS vedtak 17.12.15)

0,1

0 0

0

5

KS vedtak 17.12.15

NAV
Økt ramme – økonomisk sosialhjelp og 1 aktivitetskoordinator

4,1

4,1 4,1

4,1

6

Redusert økonomisk sosialhjelp – som følge av videreføring av FIA

-0,2

-0,2 -0,2

-0,2

KS vedtak 17.12.15
Felleskapitlet:
Økt andel ressurskrevende brukere – egenandel

2,0

4,0

6,0

7

Driftskonsekvenser av nye investeringstiltak:
Kapitalkostnader og driftskostnader

1,2

10,3 33,9

40,4

8

Sum alle tiltakene

36,0

48,3 75,4

86,6

Tabell: Tabellen viser rådmannens foreslåtte prioriterte nye driftstiltak samt beregnede driftskonsekvenser som kommer som følge av investeringer som er tatt inn og fordelt på år i Handlings- og økonomiplanperioden 2016-2019. De nye tiltakene og driftskonsekvensene er å forstå som tillegg til det eksisterende driftsnivået slik det kommer til uttrykk i økonomiplanen 2015-2018 (basis) . Etter budsjettvedtaket i Kommunestyret 17.12.2015, er endringer og revideringer lagt inn i tabellen. Se forøvrig forklaring i tekst relatert til merknadene i tabellen.

Sektor for pleie, rehabilitering og omsorg (PRO) – nye driftstiltak

Se tabellen over– merknad 1.

Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor sektor for pleie, rehabilitering og omsorg er:

  • Innsparing UK (utskrivingsklare) ikke realisert – omlegging av tjenesten ikke valgt – dette tiltaket har sin forklaring som følger: I Handlings- og økonomiplanen for 2015-2018 ble tiltakspakken med vridning av tjenesteprofil ved Sætre alders- og sykehjem ikke vedtatt. Avvikling av UK døgn på sykehus var en del av den samlede tiltakspakken, noe som ikke lar seg gjennomføre uten vridning av tjenestene fra stor grad av institusjonsbasert tjeneste til styrket hjemmebasert tjeneste.
  • Økning BPA – Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en lovpålagt tjeneste overfor brukere med varige og store behov for praktisk bistand. Tjenesten utføres av eksterne leverandører som er godkjent i henhold til en tjenestekonsesjonsavtale med kommunen. Det er gjennom 2015 registrert en økning av brukere som vil gi en framtidig økt kostnad til assistanse som kalkulert. Flere av brukerne er i kategori som vil utløse refusjonsinntekter, dette er hensyntatt i inntektsprognose.
  • Økt bemanning Jotunhaugen omsorgsbolig – 3. etasje – Jotunhaugen omsorgsboliger har med virkning fra 01.09.2015 fått en endret beboersammensetning som i henhold til vedtak etter lov krever økt bemanning for å gi forsvarlige tjenester.
  • Økt bemanning Loken bofellesskap – det kreves økt bemanning for å ivareta forsvarlige tjenester overfor ny bruker samt flere brukere med endret helsetilstand.

Sektor  for familie og helse – nye driftstiltak

Se tabellen over  – merknad 2.

Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor sektor for familie og helse  er:

  • 2 stillinger – psykologer (nettokostnad) – det planlegges for å styrke tjenesteproduksjonen i regi av sektor for familie og helse med 2 psykologer, med virkning fra ande halvår 2016. Sektoren har fra før 1 psykolog som arbeider i familieteam og særskilt rettet mot barn og unge. To nye psykologer vil rette sine tjenester mot flyktninger og voksne samt mot brukere på kommunal akutt døgnplass for psykiske lidelser (KAD – psykisk helse) – jfr. pålegg overfor kommunen i henhold til samhandlingsreformen psykisk helse. Denne styrkingen er i betydelig grad rettet mot å drive forebyggende arbeid og er begrunnet i statlige føringer/pålegg overfor kommunene om å styrke behandlingskompetansen. Det vil være øremerkede tilskudd til lønnsmidler til og med 2019.
  • Kommuneoverlege – økning med 25% stillingsandel – dette er et planlagt grep for å styrke kommuneoverlegefunksjonen inn mot samfunnsmedisin og en helt nødvendig styrking av den interkommunale løsningen for 5 kommuner innen miljørettet helsevern.
  • Økt ramme til beredskapstillegg – pålagt bakvakt i ny forskrift – ny akuttforskrift fra 1. mai 2015 inneholder kompetansekrav til vaktkjørende leger. Når lege på vakt ikke har spesialistgodkjenning, må det  etableres bakvakt med godkjenning. Tiltaket utgjør Elverum kommunes andel av kostnadsøkningen i det interkommunale legevaktsamarbeidet.
  • Nye stillinger – legevakt – tiltaket er begrunnet i ny akuttforskrift fra 1. mai 2015. Denne medfører at det er behov for å styrke den interkommunale legevaktordningen med tilsammen 4 årsverk for å sikre lovfestet drift og forsvarlig drift på natt. Opptrappingen er planlagt med 2 årsverk i 2016, og så ytterligere 2 fra 2017, slik at styrking og opplæring er på plass til etablering i nytt Helsehus. Tiltaket viser Elverum kommunes andel av opptrappingen i det interkommunale legevaktsamarbeidet.
  • Helsesøster tilknyttet flyktningmottak – ny 100% stilling – Elverum kommune har vedtatt å øke mottaket av flyktninger, hvilket legger press på kapasitet på noen særskilte tjenester, helsesøstertjenesten er en slik. Helsetjenesten innebærer kartlegging av behov, helsekontroll, vaksinering, informasjon og undervisning overfor nyankomne flyktninger.
  • Barnevern – økt grunnramme for barn utenfor hjemmet – Barnevernet har sammenhengende gjennom flere år opplevd økt saksmengde. Dette gjelder innmeldte saker og omsorgsovertakelser. Kostnadsøkningen det budsjetteres for forholder seg til sentrale satser og domsavsigelser i fylkesnemnda som kan kreve ekstra tiltak/utredninger/oppfølging.

Sektor for oppvekst – nye driftstiltak

Se tabell – merknad 3.

Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor sektor for oppvekst  er:

  • Innkjøp og fornying av lærebøker – det er gjennom flere år ikke funnet rom for å kjøpe inn nye og supplere læreverk til skolene. Det er et stort oppdemmet behov. Tiltaket vil bli prioritert mot å sikre barneskolene likt og oppdaterte læreverk i norsk, engelsk og matematikk samt særskilt å sikre fornyede lærebøker i norsk på ungdomstrinnet.
  • Prosjekt flyktninger i arbeid (videreføring av FIA) – Vedtatt videreføring i kommunestyret 17.12.2015.  Gode resultater og erfaringer så langt viser at det er mulig å spare mange år i det kommunale apparatet ved tidlig yrkesretting av kvalifiseringsløpet. FIA bidrar til at norskopplæringen blir tidligere relatert til arbeidsrettet norsk/bansjenorsk framfor tradisjonell skoleunderivsning.  Elverum Læringssenter endrer undervisningen for de som skal videre i et yrkesrettet løp, som samkjøres med kursene i FIA.  Elverum læringssenter får 1,7 milloner kroner i økning til videre drift av prosjektet. NAV regner med en reduksjon i budsjettet for økonomisk sosialhjelp med 0,2 millioner kroner fordi flyktningene får tidligere arbeispraksis og raskere over i arbeid.
  • Prosjekt Kvalitetsutvikling – videre deltakelse – I 2013 fikk barnehagene i Sør-Østerdal + Våler kommune i oppdrag fra Regionrådet i Sør-Østerdal å utarbeide et 3-årig kvalitetsutviklingsarbeid – LEK GIR LÆRING. I 2014 ble det fattet et politisk vedtak at barnehagene i Elverum skulle delta i utviklingsarbeidet. Utviklingsarbeidet startet opp august 2014 og avsluttes juli 2017. Utviklingsarbeidet har fått støtte fra KS, samt støtte fra Fylkesmannen i 2014. Søknad om kompetansemidler fra Fylkesmannen for 2015 ble avslått med begrunnelse at skolene i Sør-Østerdal har fått midler til prosjektet Læringslyst og at andre deler av fylket måtte prioriteres i 2015. En søknad om skjønnsmidler er sendt Fylkesmannen. Kommunene skal bidra med en egenandel + kostnader til lisens dataprogram. Barnehagene dekker vikarutgifter over eget budsjett. Det planlegges for at budsjettet styrkes for å kunne fortsette og sluttføre dette utviklingsarbeidet.

Rådmannen er kjent med de behov for rehabilitering og utbygging som foreligger ved Hanstad skole. I tråd med kommunestyrets vedtak 18.06.15 vedrørende prioriteringer  er investeringer ved Hanstad skole ikke prioritert før etter kommende økonomiplanperiode.

I Handlings- og økonomiplanen for 2013-2016 som ble vedtatt av kommunestyret i desember 2012 ble det avsatt en investeringssum på 30 millioner kroner til rehabilitering av Hanstad skole. I Handlings- og økonomiplanen for 2014-2017 ble det vedtatt å utsette denne investeringen, men gitt i oppdrag fra kommunestyret å utarbeide en generalplan for både utbygging og rehabilitering. Tidligere bevilgning på 3 millioner kroner til rehabilitering av Hanstad skole ble benyttet til å utarbeide generalplan, som ble ferdigstilt i juni 2015.

Videre er det høsten 2015 montert en midlertidig modulrigg bestående av klasserom, toalett- og lagerrom for å avhjelpe skolen i en vanskelig situasjon, som i hovedsak innebærer trangboddhet og dårlig inneklima. Det vil også være behov for flere modulrigger med til sammen 4 klasserom for å ytterligere avhjelpe situasjonen fra skolestart 2016. Administrasjonen vil måtte komme tilbake til praktisk og økonomisk forslag til løsning for dette behovet i egen sak på nyåret 2016, innbefattet en vurdering av hvorvidt dete vil medføre en investeringskostnad eller kun økte driftskostnader i en periode (innleie).

For Vestad skole er situasjonen at skolen for tiden har  212 elever og en utnyttelsesgrad som overstiger 100%. Dette betyr at skolen pr i dag er fullbelagt ut fra de kriterier som ligger til grunn i skoleutredningen, og «sprengt» i forhold til å være en utvidet en-parallell skole. Videre tomteutbygging innenfor skolekretsen vil med stor sannsynlighet føre til at skolen må bygges ut til en to-parallell skole. En utbygging av skolen er antatt å måtte gjennomføres i 2020, forøvrig i tråd med skolestrukturutredningen. Utbyggingen innebærer et utvidet areal i størrelsesorden 400 m2. På kort sikt er det imidlertid behov for å etablere midlertidige løsninger for å kunne avhjelpe situasjonen. Dette innebærer deling av klasserom (vedtatt 2015), samt anskaffelse og etablering av en ny undervisningsmodul (to klasserom med grupperom og toalettfasiliteter) innen skolestart 2016. På lik linje med situasjonen for Hanstad vil administrasjonen måtte komme tilbake til praktisk og økonomisk forslag til løsning for dette behovet i egen sak på nyåret 2016.

Sektor for skole og sektor for barnehage skal i henhold kommunestyrevedtak av 02.09.2015 slås sammen til sektor for oppvekst. Det er ikke prioritert særskilte driftstiltak for å gjennomføre denne sammenslåingen. I budsjett og økonomiplan er den økonomiske rammen i dette framlegget synliggjort som en ramme for barnehage og en ramme for skole (se under), summen av disse er rammen for sektor for oppvekst. Det må gjøres en jobb hos Økonomistaben for å konvertere dette til en samlet ramme med tanke på oppfølging. Dette vil bli prioritert så snart som mulig.

Sektor for teknikk og miljø – nye driftstiltak

Se tabellen – merknad 4.

Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor sektor for teknikk og miljø er:

  • Reguleringsplan Søbakken (B2 og B3) – i henhold til kommuneplanens arealdel er det planlagt for framtidige boligarealer på Søbakken, delfelt B2 og B3. Kommunen er i et samarbeid med Elverum Tomteselskap AS om utarbeidelse av områderegulering for å legge til rette for boligbygging. Det er nødvendig å kjøpe noe tjenester for å sikre en helhetlig planlegging for et relativt stort område og sikre grunnlaget for en realistisk gjennomføring av utbyggingen. Det vurderes som nødvendig å gjennomføre dette i 2016, da det er føringer for planleggingen som også er knyttet til utbyggingen av Ydalirområdet.
  • Oppheving av vedtak om korttid parkeringsavgift – i Handlings- og økonomiplanen for 2015-2018 ble det lagt inn inntekter fra korttid parkeringsavgift – jfr. kommunestyrevedtak av 18.12.14. Dette vedtaket ble senere omgjort av kommunestyret, inntektsforutsetningen må derfor tas ut, da dette har ligget inne som en årlig framtidig inntekt.
  • Vegvedlikehold – opptrappingsplan – det legges opp til en opptrapping av veivedlikeholdet gjennom kommende økonomiplanperiode. Dette vurderes som nødvendig fordi eksisterende rammer er så begrensede at det kun kan gjennomføres nødtiltak for å hindre direkte farlige forhold. Dernest er det erfart at værsituasjonen de siste årene medfører behov for mer vedlikehold på vegnettet. Elverum kommunes veivedlikehold ligger, dokumentert gjennom statistikk, på et nivå tilsvarende 25% av sammenliknbare kommuner, det kan ikke anbefales videre, da det vurderes som dårlig kapitalforvaltning.

I tilknytning til kommentarene vedrørende nye driftstiltak for sektor for teknikk og miljø gjøres det oppmerksom på følgende: I tråd med gitte politiske signaler og det faktum at de avgiftsbelagte langtidsparkeringsplassene er lite brukt justeres avgiftssatsene til henholdsvis kr 25,- pr dag og kr 12,- pr time. Dette er tatt  inn i framlegget til gebyrregulativ og konsekvensene er tatt inn i den økonomiske rammen for sektor for teknikk og miljø.

Sektor for kultur – nye driftstiltak

Se tabellen  – merknad 5.

Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor sektor for kultur er:

  • Oppheving av tidligere kuttvedtak på årsverk bibliotek – I den budsjettrevisjonen som måtte gjøres våren 2015, og som ble stadfestet ved kommunestyrets vedtak per 27.05.15, ble biblioteket som tjenesteområde kuttet tilsvarende ett årsverk. Som følge av drøftinger i strategikonferanse og vurderinger i administrasjonen konkluderes det med at denne driftsreduksjonen gir for mange uheldige konsekvenser. Reduksjonen er effektuert og løst gjennom 2015 gjennom redusert vikarbruk m.v. Skulle imidlertid vedtaket vært opprettholdt over tid, så ville det i betydelig grad gått utover bibliotekets drift, åpningstider m.v. Det planlegges derfor å tilbakeføre disse midlene med virkning fra  2016, hvilket gjør at biblioteket kan opprettholde normale åpningstider og drift.
  • Etter vedtak i kommunestyret 17.12.2015, ble det satt av 0,5 mill kroner som økt tilskudd til idrettsrådet og 0,1 millioner kroner til kulturformål gor bane og unge.

NAV – nye driftstiltak

Se tabell – merknad 6.

Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor NAV er:

  • Økt ramme – økonomisk sosialhjelp og 1 aktivitetskoordinator – regnskap og erfaring gjennom de senere år viser at behovet for økonomisk sosialhjelp øker. Dette er også i tråd med nasjonal trend. Reduksjon i bruk av statlige tiltakspenger medvirker også til at økonomisk sosialhjelp blir utveien for flere brukere. I den økte rammen ligger også midler til ansettelse av aktivitetskoordinator for å sikre aktivitetsplikten – jfr. lovendring. En slik satsning vurderes å bidra til å redusere økningen i sosialhjelputbetalingene. Fordelingen av tiltakssummen er således økt sosialhjelputbetaling med 3,5 millioner kroner og midler til aktivitetskorrdinator med 0,6 millioner kroner.

Felleskapitlet – nye driftstiltak

Se tabell – merknad 7.

Nye driftstiltak er:

  • Økt andel ressurskrevende brukere – Kommunen har en egenandel på ca. 1,1 mill kroner pr ny bruker i denne kategorien. Tiltaket tar høyde for den vekst som er registrert i denne kategorien brukere over de siste årene. Tiltaket er lagt som en reserve i felleskapittelet siden det ikke vites om det er Sektor for PRO eller Sektor for familie og helse som vil få veksten.

Driftskonsekvenser som følge av nye investeringstiltak

Se tabell – merknad 8.

Som følge av de investeringstiltak som er lagt inn i økonomiplanen for 2016-2019, følger kapitalkostnader (renter og avdrag) og kostnader  for ny drift – jfr. de investeringsprosjekter som er redegjort for foran. Som vist i tabellen økes kostnadene betydelig gjennom 2017, 2018 og 2019, som følge av at investeringskostnadene og tilhørende drift øker på grunn av utbygging av Helsehus, og gradvis også kapitalkostnader som følge av skoleutbygging.

Økonomistaben

For Økonomistaben er det et særskilt forhold som kan oppstå og som det gjøres oppmerksom på:

Slik regjeringens forslag til statsbudsjett er presentert forutsettes skatteoppkreveren overført fra kommunen til staten den 01.06.2016. Dette medfører at ca 2,5 mill kroner er tatt ut av kommunens inntektsramme og belastet Økonomistabens ramme. En slik overføring vil medføre tap av 4 stillinger i innfordringsavdelingen. Denne posten var noe overraskende da Stortinget så sent som i juni 2015 sa nei til statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonene. Dersom endringen blir gjennomført vil Økonomistaben ha mulighet for selv å gjennomføre all inkasso av kommunale krav, og i så fall tilby overtallige ansatte annet likeverdig arbeid. Kommunen betaler i dag Lindorff som inkassobyrå betydelige beløp i saker hvor skyldner ikke kan gjøre opp for seg, i tillegg til at selskapet tar inn salær på alle saker som løses direkte fra skyldner. Hvis kommunen mister  skatteoppkreverfunksjonen vil Elverum kommune kun ha en stilling på innkreving av kommunale krav, noe som blir ansett som svært usikkert med tanke på fravær, men også i form av at fagligmiljøet rundt dette arbeidet utraderes.

Gjennom de senere år, og særlig gjennom 2015 – jfr. budsjettrevisjon inkludert nedbemanning m.v. – har Elverum kommune gjennomført grep for kostnadsreduksjoner som har medført relativt betydelig tilstramming for mange tjenesteområder. I hovedsak dreier dette seg om tilpasninger for å møte betydelig økte helserelaterte kostnader, pensjonsrelaterte kostnader, investeringskostnader o.a.

I dette framlegget av Handlings- og økonomiplan for perioden 2016 – 2019 planlegges det ikke for ytterligere spesifikke nye grep for å redusere kostnader.

Det påpekes imidlertid at økonomiplanen i henhold til tidligere prosesser (jfr. særlig prosess for Handlings- og økonomiplanen 2015-2018) bærer i seg effektiviseringsprosesser som er under gjennomføring (jfr. prosjektet «Kontinuerlig forbedring i Elverum kommne» med både prosesuelle (LEAN-arbeid) og organisatoriske grep).

Det betyr at organisasjonen har utviklingspress på seg, for å kunne fortsette arbeidet med å realisere tiltak for effektivisering som ligger inne i budsjettet som forutsetninger på basis av tidligere budsjettvedtak.

Tabellene og tabellkommentarene viser et bilde av hovedtrekkene som vil prege kommende Handlings- og økonomiplanperioden vedrørende:

  • Investeringsvolum fordelt på tiltak/prosjekter og år.
  • Nye foreslåtte driftstiltak og driftskonsekvenser som følge av investeringene – altså årlig tilleggsbelastning som må inndekkes.

Rådmannen legger fram «Handlings- og økonomiplan 2016 – 2019 med virksomhetsplan og årsbudsjett 2016». Til grunn for rådmannens forslag ligger de tiltak og beskrivelser som er redegjort for over, med de økonomiske rammer dette innebærer.

Disse rammene er særlig:

  • Låneopptak: Elverum kommunes økonomistyring har som grunnleggende ambisjon at økonomien skal bli sunn. Det medfører at lånegjeld bør begrenses. Det gir som handlingsregel at nytt årlig låneopptak hvor finanskostnader belaster driftsbudsjettet, ikke skal overstige årlige låneavdrag eller helst holdes ned mot 75 prosent av årlige låneavdrag. En slik strategi vil gradvis redusere gjeldsbelastningen. Gitt de utfordringer kommunen står overfor, med de inntektsrammer som rår, ser rådmannen ingen mulighet for å overholde denne handlingsregelen i kommende periode. Det vurderes som nødvendig å legge fram en økonomiplan som gir låneopptak for fireårsperioden, på den andelen som vil belaste kommunens drift, netto tilsvarende 486 millioner kroner.
  • Overskudd: Det foreligger en langsiktig ambisjon om å budsjettere for en sunn kommuneøkonomi med overskudd som forutsettes fordelt til å styrke vei- og bygningsvedlikehold, kompetanseutvikling og netto driftsresultat for å bygge opp egenkapital. Med denne økonomiplanen oppnås dette i svært begrenset grad i planens første år. Derimot vil en kombinasjon av forutsatte kostnadsreduksjoner og effektiviseringer som ligger inne i planen, og økte inntekter kunne medføre et etterlengtet og helt nødvendig overskudd fra 2017.
  • Eiendomsskatt: Rådmannen legger til grunn i denne Handlings- og økonomiplanperioden de signaler som er tolket ut fra det politiske flertall i kommunestyret. Det betyr at eiendomsskatten i 2016 ligger inne med en skattesats på 7 promille, og med skattegrunnlag basert på eksisterende takster oppjustert med 20% (i henhold til lovlig «kontortakst»). Fra 2017 baserer eiendomsskatteinntektene seg på fornyet takst av eiendomsmassene i Elverum samt en skattesats på 4,1 promille. I begge tilfeller er bunnfradraget satt til kr. 300.000.
  • Reduksjon og effektivisering av tjenesteproduksjonen og økte inntekter: For dette elementet ligger det ikke inne i rådmannens økonomiplanforslag nye særskilte kostnadsreduserende tiltak utover de tiltak som ligger inne i økonomiplanens basis – jfr. forrige periodes økonomiplan senest med revidering pr. 27.05.15.

Rådmannen legger fram et årsbudsjett for 2016 og en økonomiplan for 2016-2019 som:

  • innebærer økning av driftsnivået som følge nye valgte driftstiltak og økte kapitalkostnader fra 2015 til 2016 tilsvarende 33,5 millioner kroner (jfr. tabell Nye driftstiltak m.v.)
  • viser elementene i «Sunn kommuneøkonomi» for perioden som følger:

Elementene i

«Sunn kommuneøkonomi»

Millioner kroner
2016 2017 2018 2019 Ideelt nivå – 2016 kr.
Bygningsmessig vedlikehold (realkapital) 11,4 14,2 14,2 14,5 21,0
Veivedlikehold (realkapital) 10,0 11,5 13,2 15,9 20,0
Kompetanseutvikling (humankapital) 1,2 4,3 4,3 4,3 6,0
Netto driftsresultat (til fond/egenkapital) 30,6 31,3 28,7 44,2 30,0
  • innebærer investeringer som gir ny netto lånebelastning for kommunen etter fradrag for investeringstilskudd og momskompensasjon på til sammen cirka 486 millioner kroner for økonomiplanperioden.
  • forutsetter budsjetterte eiendomsskatteinntekter for perioden tilsvarende:
    • 67,3 millioner kr i 2016
    • 67,8 millioner kr i 2017
    • 67,8 millioner kr i 2018
    • 67,8 millioner kr i 2019.

Det kan ved første øyekast i tabellen for «sunn kommuneøkonomi» over, se ut som det legges opp til store overskudd i slutten av perioden. Rådmannens kommentar i så måte er:

  1. Elverum kommune har ved inngangen av perioden tilnærmet ingen fond/likvid egenkapital til å ta uforutsette hendelser på en omsetning på samlet cirka 1,5 milliarder kroner, derfor må det bygges opp egenkapital.  26,7 millioner kroner av netto driftsresultat i 2016 går med til å nedbetale underskudd fra 2014, altså svært lite til å styrke egenkapitalen.
  2. De viste summer i perioden for å dekke bygningsmessig vedlikehold, veivedlikehold og kompetanseutvikling er til dels uforsvarlig små, og må økes for å hente inn etterslep og ikke fortsette å tære på kapital.
  3. I perioden som kommer etter 2019 vil ytterligere behov for både drifts- og investeringsmidler særlig innenfor skolesektoren gjøre seg gjeldende – jfr. særlig investeringsbehov ved Hanstad og Vestad skoler.
  4. Tabellen «Sunn kommuneøkonomi» vises for å synliggjøre det som vurderes som vesentlige elementer i kommunal drift: Det vil si å drifte slik at en har rom for forsvarlige nivåer på vedlikehold av både realkapital og humankapital, samt tilstrekkelig netto driftsresultat til å opparbeide en buffer mot uforutsette hendelser, bygge egenkapital til investeringer og kompensere for kapitalslit.
  5. De synliggjorte «idéelle nivåene» er vist på grunnlag av følgende vurderinger:
    • Bygningsmessig vedlikehold er fastlagt ut fra norm fra Norsk Kommunalteknisk forening som for tiden er kr. 170 pr m2 Gitt Elverum kommunes areal på formålsbygg (121.000 m2) så vil et forsvarlig nivå på bygningsvedlikeholdet være 21 millioner kroner årlig.
    • For veivedlikeholdet er resonnementet at veivedlikeholdet i Elverum bør ha som mål å ligge på 85% av gjennomsnittsnivået i den kommunegruppa Elverum hører til. Ut fra en slik vurdering er det anslått at veivedlikeholdet i Elverum bør har et årlig nivå i størrelsesorden 20 millioner kroner (227 km veg og gater).
    • For kompetanseutvikling er det foreløpig gjort en skjønnsmessig vurdering for å indikere et forsvarlig nivå.
    • For elementet «netto driftsresultat» ligger statlig anbefalt norm til grunn.

Innholdsfortegnelse