Innledning

Planprosessen

Ett av rådmannens viktigste oppdrag er å utarbeide Handlings- og økonomiplan for kommende fireårs periode. I denne runde for perioden 2020-2023, med virksomhetsplan og årsbudsjett for det første året i perioden – 2020. Planen er resultatet av en omfattende, og nesten kontinuerlig arbeidsprosess. Prosessen starter i mars med klargjøring av administrasjonens analyser, vurderinger og prioriteringer for kommende periode. I denne runden har det i tillegg blitt gjennomført en relativt omfattende tjenestegjennomgang gjennom vårhalvåret 2019, for å redusere aktivitetsnivå og driftskostnader for økonomiplanperioden 2020 – 2023. Dette endte i et eget kommunestyrevedtak 19. juni 2019 med tiltak som reduserer driftsnivå og kostnader tilsvarende 34 millioner kroner i 2020 og 36,7 millioner kroner hvert år utover i planperioden. Prosessen er gjennomført i henhold til kommunens årshjul for styring med drøftinger og prioriteringer i kommunestyrekomitéene, blant tillitsvalgte og verneombud med flere i april og mai. Deretter fulgte kommunestyrets strategikonferanse 5. juni og kommunestyrets strategivedtak per 19. juni 2019. Prosessen har gått videre med koordinering og prioriteringer samt levering av et statusnotat fra rådmannen til formannskapet 18. september 2019. På bakgrunn av kommunestyrets vedtak 19. juni og signaler mottatt etter framlegging av notatet, har arbeidet holdt fram med fullstendig utarbeidelse av Handlings- og økonomiplan for perioden 2020-2023.

Forutsetninger for den samlede prosessen som leder til Handlings- og økonomiplanen tas fra følgende kilder – oppsummert:

  • Kommuneplanen – samfunnsdel og arealdel.
  • Kommunedelplaner, sektor-/temaplaner (strategiske planer).
  • Handlings- og økonomiplan fra forrige runde – 2019-2022.
  • Årsrapport, årsberetning og regnskap 2018.
  • Tertialrapport for kommunens drift per 1. og 2. tertial 2019.
  • Kommuneproposisjonen og forslag til statsbudsjett 2020.
  • Kommunestyrets strategivedtak 19.06.19, som følge av strategikonferansen 05.06.19 samt eget vedtak på egen prosess for saldering av økonomiplanen for perioden 2020 – 2023 (KS – 090/19).

Elverum – noen langsiktige utviklingsperspektiver

Siden 1996 har Elverum vært bykommune. Elverum er regionsenter i Sør-Østerdal, og har vært i stabil vekst i hele etterkrigsperioden. Denne posisjonen har gitt unike muligheter og noen utfordringer. Kommunen har vokst samtidig som den i stor grad er tilført nye oppgaver. Flere innbyggere, med økte forventninger, skal tilbys gode tjenester innenfor et stadig større tjenestespekter. Kommunen som organisasjon har måttet være omstillingsdyktig for å håndtere forandringer i rammevilkår og forventninger fra befolkningen.

Elverums strategiske beliggenhet som et kommunikasjonsknutepunkt mellom Østerdalen (nord), Solør (sør), Hedemarken (vest) og Trysil og Sverige (øst), har gjennom mange år vært en sentral driver for stabil vekst i befolkningen. Gunstige naturgitte vilkår for gradvis utbygging, tilstedeværelse fra offentlige institusjoner innenfor forsvar, sykehus og utdanning, og primærnæringene jord- og skogbruk har gitt grobunn for handel og service, industriell produksjon og øvrige næringer.

Elverum har gradvis blitt og blir knyttet bedre til omverdenen gjennom infrastrukturinvesteringer i nasjonal målestokk – i særlig grad Gardermoen som landets hovedflyplass og i 2020 gjennom en ferdig utbygging av riksveg 3/25 inn mot og forbi Elverum. Per 2019 har kommunen om lag 21.200 innbyggere og ca. 10.000 arbeidsplasser, hvorav ca. 40 prosent i offentlig sektor. Kommunen er gjennom en pågående regionforstørring, herunder forbedrede kommunikasjoner, en del av en større bo- og arbeidsmarkedsregion – vestover, kommunene rundt Mjøsa, nordover mot Åmot, sørover mot Solør og østover mot Trysil. Elverum bør være en kommune i Norge som har gode framtidsutsikter med tanke på sin beliggenhet, tilknytningen til omverden og sin relative størrelse.

 

Store investeringer – begrenset handlingsrom

I de årlige Handlings- og økonomiplaner siden 2014 er det redegjort for planlegging og gjennomføring av store investeringsprosjekter i kommunens regi – særlig innenfor skole og barnehage, helse, pleie og omsorg. Ved utgangen av 2019 er denne heftigste investeringsperioden over. Investeringene kommer særlig til syne i form av nytt Elverum Helsehus og ny skole og barnehage i Ydalir samt Jotuntoppen Bo- og omsorgssenter. På grunn av høy investeringstakt som fører til økte kostnader til renter og avdrag og økte driftskostnader, har kommunen som ventet et svært begrenset handlingsrom de nærmeste år, og betydelige tilpasninger og harde prioriteringer har måttet gjøres i driftsbudsjettene for tjenesteproduksjonen for å holde driftsøkonomien i balanse. I 2014 og 2015 ble organisasjonen satt på prøve for å håndtere omstillinger på grunn av for høyt driftsnivå og svake økonomiske resultater i perioden fra 2012. Nedbemanning og effektiviseringer måtte til. Dette bidro til tilfredsstillende positive økonomiske resultater (netto driftsresultat) for kommunen både for 2015, 2016 og 2017– jfr. årsrapporter. For 2018 fikk kommunen et svakere netto driftsresultat enn budsjettert og utfordringene er påtakelige som følge av redusert befolkningsvekst (reduserte inntekter), tiltakende kapitalkostnader og særskilte kostnadsøkninger i tjenesteproduksjonen.

Disse utfordringene er kommunen nå midt i, ved at store byggeprosjekter nylig er avsluttet. Til sammen er brutto investeringsvolumer i kommunal regi knyttet til varige driftsmidler på 366 millioner kroner innenfor kommende periode; 2020 – 2023 (se investeringsoversikt i senere kapittel). 190 millioner kroner av bruttobeløpet er investeringer hvor kommunen selv må bære kapitalkostnadene (renter og avdrag) i egen drift. Av disse kalkulerte 190 millioner kroner i investeringer utgjør momskompensasjon, investeringstilskudd og salgsinntekt 67 millioner kroner. Den samlede kalkulerte gjeld, hvor kommunen selv må bære kapitalkostnadene etter investeringstilskudd og momskompensasjon, øker med 123 millioner kroner over de kommende fire år som følge av det planlagte investeringsprogrammet. Det øvrige av de samlede 366 millioner kroner – ca. 176 millioner kroner – er investeringer i kommunens regi hvor statlige investeringstilskudd, leieinntekter og annet bærer investeringskostnadene. I samme periode (2020 – 2023) betaler kommunen ned gjeld etter planen med 336,9 millioner kroner.

Med dette investeringsprogrammet vil kommunens netto lånegjeld (definert som langsiktig gjeld, eksklusive pensjonsforpliktelser, fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler) ved utgangen av 2023 være 2,2 milliarder kroner. Dette tilsvarer 101 500 kroner per innbygger. Tilsvarende tall ved utgangen av 2018 var 102 000 kroner per innbygger.

 

Svakere befolkningsutvikling – begrenset handlingsrom

De siste årene har Elverum fått en tilleggsutfordring – på lik linje med mange andre kommuner og landet forøvrig: En langsiktig stabil trend for Elverum er brutt ved at en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst tilsvarende om lag 1 prosent er redusert til et nivå som per 2019 ser ut til å være en vekst tilsvarende 0,2 prosent. Dette medfører en betydelig inntektsreduksjon i den statlige rammeoverføring til kommunen sammenliknet med hva som for noen år tilbake lå inne i kalkylene ved 1 prosent vekstnivå. Elverums gjennomførte investeringer i blant annet skole- og helsebygg har vært tilskyndet av flere faktorer – statlige reformer med nye krav til kommunene, helt reelle behov for oppgraderinger, Elverums rolle som regionsenter og forventet befolkningsvekst m.m. Dette betyr at den andelen av kommunens inntekter som må brukes til å dekke kapitalkostnader (renter og avdrag) har økt betydelig de siste årene. Kombinert med redusert vekst i inntekter medfører dette at tilgjengelige ressurser til drift settes under kraftig press og handlingsrommet reduseres. Dette krever nøkternhet og stor grad av forsiktighet både når det gjelder nye driftstiltak og nye investeringer. Videre kreves godt forbedrings- og effektiviseringsarbeid som en forsikring for å holde aktivitetsnivået innenfor tilgjengelige ressursrammer.

I tillegg til de endrede forutsetningene som følge av redusert befolkningsvekst og høye utgifter til renter og avdrag kommer noen vedvarende utfordringer i tjenesteproduksjonen som setter driftsøkonomien under press. Dette er betydelig økte utgifter til barnevernet, økte utgifter til psykiske helsetjenester, finansieringsordningen til særlig ressurskrevende tjenester, lærernorm og pedagognorm i barnehager.

Ved inngangen til Handlings- og økonomiplanperioden 2020 – 2023 er derfor den kommunale driftsøkonomien meget stram. Det er gjennomført betydelige kostnadsreduksjoner og effektiviseringer i tjenesteproduksjonen fra 2014/2015 og videre inn i 2018 og 2019. Dette vil merkes ved at ambisjonene for en del av tjenesteproduksjonen må begrenses.

I en slik situasjon er det svært viktig at det kontinuerlige forbedringsarbeidet med LEAN-konseptet som verktøy fortsetter. Det vil si at kommunens tjenesteproduksjon skal være i kontinuerlig målrettet forbedring gjennom konkret forbedringsarbeid på de arbeidsprosessene som fører til de tjenestene som ytes for Elverums befolkning. Dette er viktig for at vi skal nå målene vi har satt oss i våre planer, for at vi skal opprettholde og forbedre kvaliteten på tjenestene overfor kommunens innbyggere, for at vi skal ha fornøyde medarbeidere som trives på jobben og yter sitt beste, og for å holde kontroll på kommunens økonomi og skape en ønsket driftsmargin (netto driftsresultat).

Basert på det beskrevne er det på det rene at den kommende økonomiplanperiode vil bli utfordrende for Elverum.

På den annen side er det et faktum at kommunen har gjennomført svært betydelige investeringer som må forventes å gi positive resultater for lokalsamfunnet langt inn i framtida, gi forbedrede tjenester til befolkningen (jfr. barnehage, skole, helse, pleie og omsorg) og bidra til kommunens attraktivitet. De betydeligste investeringene er:

  • Investeringen i Elverum Helsehus med samling av det meste av kommunens helserelaterte tjenester, legevakt, sengeposter m.m.
  • Jotuntoppen Bo- og omsorgssenter
  • Investeringen i den nye bydelen Ydalir med kommunens investering i ny skole, ny barnehage og idrettshall.
  • Investeringen i Lillemoen skole med tilhørende idrettshall.

I tillegg er det gjennomført og under gjennomføring, betydelige investeringer i infrastruktur, bygg og anlegg i og rundt Elverum i regi av private, fylkeskommunale og statlige aktører – jfr. boligutbygging, videregående skole, riksvegutbygging m.v.

 

En kommune har fem definerte roller – kommunen skal være:

  • Demokratisk arena
  • Tjenesteprodusent
  • Forvaltningsmyndighet
  • Samfunnsutvikler
  • Arbeidsgiver.

Den alt overveiende delen av kommunens ressurser brukes til å produsere tjenester for innbyggerne i kommunen. Hovedtrekkene i tjenesteproduksjonen for perioden 2020 – 2023 er:

  • Elverum kommune har tjenesteproduksjon som i omfang tilsvarer cirka 1,6 milliarder kroner på årsbasis (2020) for sine om lag 21.200 innbyggere. Spesifikasjonen av den økonomiske rammen for tjenesteproduksjonen er redegjort for i kapitlet «Økonomiplan 2020– 2023 med budsjett 2020».
  • Tjenesteproduksjonen fordeler seg på i størrelsesorden 150 definerte tjenester som er gruppert på 14 tjenesteområder. Dette er omtalt under kapitlet «Virksomhetsplan 2020».
  • Brukerundersøkelser og tilbakemeldinger gjennom tilsyn, kvalitetskontroller og revisjoner tyder på at innbyggere og brukere i all hovedsak er tilfredse med kommunens samlede tjenestetilbud, men det finnes utfordringer på enkelte tjenester.

Elverum kommune skal forvalte økonomien slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid. I dette ligger det å utarbeide samordnede og realistiske planer for egen virksomhet, økonomi og for Elverumssamfunnets utvikling. Elverum kommune skal forvalte finansielle midler og gjeld på en måte som ikke innebærer vesentlig risiko, og for å sikre at betalingsforpliktelser kan innfris ved forfall.

Økonomireglementet beskriver kommunens overordnede økonomibestemmelser og fullmakter. Mål og hensikt er at reglementet skal bidra til en forsvarlig økonomistyring.

For å sikre kommunen økonomisk handleevne over tid må prioriteringer og aktivitet i budsjetter og økonomiplan tilpasses følgende økonomiske mål:

Økonomiske mål Mål
Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Min. 2,0 %
Udisponert disposisjonsfond % av brutto driftsinntektene Min. 4,0 %
Netto lånegjeld[1] i % av brutto driftsinntekter. Maks 100 %
Egenfinansiering av investeringsporteføljen ekskl. VARF[2] Renteeksponert gjeld i % av brutto driftsinntekter. Min. 20 %

1) Netto lånegjeld er langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser og lån til videre utlån. 2) VARF står for vann, avløp, renovasjon og feiing.

Handlingsregler

Kommunens langsiktige planlegging skal ha mål om en bærekraftig økonomisk utvikling som ivaretar nåtidens behov uten å stå i veien for at fremtidige generasjoner klarer å ivareta sine (generasjonsprinsippet). For å nå de økonomiske målene bør følgende handlingsregler følges:

    1. Netto driftsresultat
      Kommunen skal over tid budsjettere med netto driftsresultat på 2,0 % av brutto driftsinntekter. Det kan budsjetteres med et lavere netto driftsresultat når udisponerte disposisjonsfond er mer enn 4,0 % av brutto driftsinntekter i regnskapsåret før budsjettet vedtas for kommende år (budsjett år minus to år).
    2. Avsetninger til fremtidige investeringer
      Det skal over driftsbudsjettet avsettes et beløp som egenkapital i årets/fremtidige investeringer. Beløpet skal minimum tilsvare forventet utbytte/overføring til kommunen fra eierskap i selskaper.
    3. Disposisjonsfond
      Kommunen skal til enhver tid ha et udisponert disposisjonsfond på minst 4,0 % av brutto driftsinntekter som buffer ved et eventuelt driftsunderskudd.
    4. Lånegjeld
      Kommunen skal ikke ha netto lånegjeld som overstiger 100 % av brutto driftsinntekter (alternativt: gjennomsnittet for norske kommuner) og samtidig ivareta generasjonsprinsippet.
    5. Investeringer innenfor dagens handlingsrom
      Drifts- og finansutgifter som følge av investeringer skal håndteres innenfor de økonomiske rammer som er tilgjengelig når vedtak om investering gjøres. Ingen investeringer skal finansieres med bakgrunn i forventede inntekter som følge av en forventet innbyggervekst eller lignende.
    6. Langsiktig perspektiv
      Kommunens økonomiplan for de fire neste årene skal ses i lys av det investerings- og driftsbehov kommunen vil ha i et perspektiv på minimum 8 år.
    7. Ansvar og myndighet
      Kommunen skal ha enhetsledere med selvstendig ansvar for og myndighet til å disponere tildelte driftsrammer.
    8. Utlån
      Det skal ikke foretas utlån av kommunale midler utover formidlingslån (startlån fra Husbanken). Maskiner, biler, instrumenter, hjelpemidler og liknende skal ikke lånes ut dersom utlånet ikke er en del av kommunens tjenester.
    9. Garantier
      Når kommunen gir garanti for noen andres økonomiske forpliktelser skal det i kommunens balanse avsettes midler tilsvarende den summen garantien innebærer. Dette for å sikre dekning dersom behovet for garanti utløses.
    10. Budsjett rente og rentefond
      Kommunen skal budsjettere med en rente på 3,0 %. Avvik mellom budsjetterte renter og faktiske renter avsettes/brukes av kommunens rentefond.

 

 

Med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon er det ikke realistisk å nå de økonomiske målene på kort sikt, det vil si i kommende planperiode (1-4 år). Handlingsreglene bør anvendes så lang råd er for å nå de økonomiske målene på mellomlang sikt (4-8 år).

Tabellen nedenfor viser utviklingen i de økonomiske målene de siste fire årene og i kommende fire år når alle drifts- og investeringstiltak er innarbeidet.

Økonomiske mål Måltall Regnskap Budsjett og økonomiplanperiode
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023
Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2 % 1,9 % 2,5 % 1,0 % -0,3 % -0,2 % -0,2 % -0,1 % 0,0 % 0,2 %
Udisponert disposisjonsfond % av brutto driftsinntektene 4 % 1,5 % 0,3 % 1,4 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % 0,3 % 0,0 % 0,0 %
Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter. Maks 100 % 90 % 91 % 104 % 123 % 130 % 134 % 136 % 133 % 131 %
Egenfinansiering av investeringsporteføljen ekskl. VARF. 20 % 2 % 1 % 0 % 0 % 2 % 4 % 9 % 11 % 19 %

Tabell: Økonomiske mål perioden 2015 – 2023.

Utviklingen i de økonomiske målene er ikke tilfredsstillende. Målet om 2 % i netto driftsresultat i forhold til brutto driftsinntekter er ikke tilfredsstilt i planperioden. Udisponerte disposisjonsfond er for lavt, og er ikke en tilfredsstillende reserve i forhold til fremtidige investeringer og uforutsette hendelser. Netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter er svært høy, men i en svakt positiv utvikling. Egenfinansiering av investeringer har vært tilnærmet fraværende i perioden 2015-2018, men med redusert investeringsnivå i perioden 2020-2023 er det en positiv utvikling i forhold til egenfinansiering.

Statlige styringssignaler

Regjeringen legger opp til en realvekst i frie inntekter for kommunene i 2020 på 1,3 milliarder kroner. Det tilsvarer en realvekst på 0,3 prosent. Inntektsveksten er regnet fra inntektsnivået i 2019 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2019. Det innebærer at oppjusteringen av skatteanslaget for 2019 med 4,9 milliarder kroner ikke påvirker nivået på sektorens inntekter i 2020. Regjeringen foreslår at veksten i frie inntekter på 1,3 milliarder kroner i sin helhet tildeles kommunene. Av veksten begrunnes 400 millioner kroner med satsing på tidlig innsats i skolen og 150 millioner kroner med satsingen på rusfeltet.

Veksten i frie inntekter i 2020 må sees i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter som følge av befolkningsutviklingen.

Det anslås at kommunesektorens handlingsrom øker med 300 millioner kroner i 2020. Da er det tatt hensyn til merutgifter som følge av den demografiske utviklingen på 0,9 milliarder kroner, forventet reduksjon i pensjonskostnadene på 450 millioner kroner og satsinger finansiert innenfor veksten i frie inntekter på 550 millioner kroner.

Ved fastsettelsen av veksten i frie inntekter til kommunesektoren i 2020 er det tatt hensyn til at kommunene skal dekke en større del av kostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold av nasjonale e-helseløsninger og bidra mer til helsenettet. Det tas sikte på at kommunenes bidrag til finansiering av nasjonale e-helseløsninger korrigeres ut av veksten i de frie inntektene fra 2021, og at regjeringen kommer tilbake til saken i kommuneproposisjonen for 2021.

Regjeringens budsjettopplegg innebærer at kommunesektoren får noe økt handlingsrom, men det er fortsatt nødvendig å prioritere og sikre god ressursbruk. Det gjennomføres i dag et betydelig omstillings- og effektiviseringsarbeid i kommunesektoren, og bedre organisering av tjenestene kan frigjøre midler som vil styrke handlingsrommet ut over veksten i frie inntekter.

Innlemminger, oppgaveoverføringer og korreksjoner i 2020

Når forslag til statsbudsjett legges frem er det som regel innarbeidet en del endringer i inntektssystemet som påvirker de frie inntektene til kommunene. Det som innarbeides er endringer i oppgaver som kommunene skal utføre, endringer av finansiering av satsingsområder hvor det har vært øremerkede tilskudd mv.
I Statsbudsjettet for 2020 består de største endringene av:

  • Innlemming av øremerkede tilskudd
    • Tilskudd til rekruttering av psykologer.
    • Tilskudd til dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens.
    • Husbankens tilskuddsordning til etablering og tilpasning av bolig.
    • Tilskudd til tidlig innsats i skolen, økt lærertetthet.
  • Fra 2020 blir dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens rettighetsfestet.
  • Overføring av skatteoppkrever til Skatteetaten.

Dette er innlemminger og oppgaveendringer som medfører større reduksjon i øremerkede tilskudd eller trekk i ramme enn det som blir tilført i rammetilskuddet for Elverum kommune.

 

I de statlige styringssignalene er det makroøkonomiske forholdene på landsbasis som kommenteres. For de enkelte kommuner vil det fremkomme avvik i forhold til dette. Årsak til avvik ligger i hvordan utviklingen i kriteriedataene for den enkelte kommune endres sammenliknet med landet for øvrig. Nedenfor er en tabell som viser endringene i frie inntektene for Elverum kommune fra 2019 til 2020.

 

Frie inntekter – hele 1.000 kroner Budsjett 2019 Endring i kr Endring i % Budsjett 2020
Skatt på inntekt og formue 524 305 8 876 1,7 % 533 181
Rammetilskudd 543 035 18 127 3,3 % 561 162
Rammetilskudd – inntektsutjevning 107 685 2 289 2,1 % 109 974
Sum frie inntekter 1 175 025 29 292 2,5 % 1 204 317

Tabell: Endring i frie inntekter for Elverum kommune – 2019 – 2020.

Veksten i de frie inntektene fra 2019 til 2020 er på 2,5 %, og veksten dekker ikke forventet lønns- og prisvekst på 3,1 %. En av årsaken til dette ligger i at Elverum kommunes andel av innbyggere i Norge går svakt ned, noe som igjen medfører at kommunen får en reduksjon i andel av veksten i frie inntekter som er på landsbasis. Økning i de frie inntektene inkluderer også øremerkede tilskudd som er blitt innlemmet i rammetilskuddet i 2020. Midler til bemanningsnormen i grunnskolene er for 2019 på 8,55 millioner kroner, og i rammetilskuddet for 2020 er det videreført med 6,78 millioner kroner. Det samme forholdet gjelder mange av de andre tilskuddene som også blir innlemmet i de frie inntektene. Det er de frie inntektene som ligger i statsbudsjettet som må innarbeides i kommunebudsjettene.

Kommunens driftsinntekter

Inntektsfordeling

Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd fra staten og skatteinntekter. Andelen frie inntekter anslås til 72 prosent av de samlede inntekter i sektoren. Frie inntekter kan disponeres fritt innenfor rammen av gjeldende lover og regelverk, og gir rom for lokal tilpasning av virksomheten. I tillegg mottar kommunene øremerkede tilskudd som må brukes i tråd med formålet som er angitt for bevilgningen. Disse utgjør 6 prosent av de samlede inntektene.  Gebyrinntekter er kommunale avgifter og egenbetaling for tjenester. Gebyrene utgjør cirka 14 prosent av kommunesektorens samlede inntekter.

Innbyggertall og frie inntekter

I henhold til KS’ (kommunenes organisasjon) prognosemodell for statsbudsjettet 2020 vil Elverum kommune motta nær 1.204 millioner kroner i frie inntekter fordelt på skatt og rammetilskudd. Av dette anslås skatteinntektene å bli 643,2 millioner kroner inklusive inntektsutjevning.  I rammetilskuddet på 561,2 millioner kroner ligger også skjønnstilskudd som fordeles av fylkesmannen på 2 millioner kroner. Nivået på de frie inntektene i økonomiplan for 2020-2023 er fastsatt med utgangspunkt i Regjeringens forslag til statsbudsjett og prognosemodellen fra KS. I prognosemodellen er landets innbyggertall og demografi fremskrevet med SSB sin MMMM-prognose. Prognosen for utviklingen i innbyggertall i Elverum vurderes som usikker. Utviklingen i Elverum er basert på en liten vekst med 0,27 prosent. Vekstanslaget er gjort med bakgrunn i utviklingen de siste tre årene. Tabellen nedenfor viser innbyggertallet som er lagt til grunn i planperioden 2020 – 2023.

 

Innbyggertall/demografi 2018 2019 2020 2021 2022 2023
Innbyggere 0-1 år 425 448 397 397 397 397
Innbyggere 2-5 år 909 887 872 872 872 872
Innbyggere 6-15 år 2 504 2 524 2 513 2 525 2 537 2 549
Innbyggere 16-22 år 1 911 1 848 1 771 1 720 1 671 1 624
Innbyggere 23-66 år 11 693 11 728 11 865 11 877 11 884 11 887
Innbyggere 67-79 år 2 568 2 632 2 719 2 808 2 901 2 996
Innbyggere 80-89 år 818 823 826 830 833 837
Innbyggere 90 år og over 214 206 195 186 177 168
Innbyggere i alt 1.7 før budsjettåret 21 042 21 096 21 158 21 215 21 272 21 330
Folketall per 1.1. i budsjettåret 21 123 21 191 21 249 21 306 21 364 21 422

Tabell: Tabellen viser antall innbyggere i de forskjellige aldersgrupper, og danner grunnlag for beregning av overføringer av frie inntekter fra Staten.

Integreringstilskudd og tilskudd til enslige mindreårige flyktninger

Kommunen får utbetalt integreringstilskudd for flyktninger bosatt etter avtale mellom Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet IMDI og kommunen, eller som bosetter seg i kommunen på egen hånd. Dette gjelder:

    • personer som har fått innvilget beskyttelse med flyktningstatus (asyl) i Norge.
    • personer som har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag etter utlendingsloven på grunnlag av søknad om asyl.
    • personer som har fått kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon.
    • Overføringsflyktninger.
    • personer som har opphold i Norge på grunn av familieinnvandring til flyktninger.

Tilskudd gis ordinært for en periode på fem år fra mottak. I tillegg mottar kommunen særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Dette tilskudd skal bidra til at enslige mindreårige flyktninger kan bosettes så raskt som mulig i gode bo- og omsorgstilbud tilpasset det enkelte barn. Tilskuddet beregnes fra den måneden den enslige mindreårige blir bosatt og utbetales til og med det året den enslige mindreårige fyller 20 år.

Elverum kommune hadde en årlig økning i nye bosatte flyktninger fra 2012 (35 personer) til 2016 (84 personer). Fra 2017 har flyktningestrømmen avtatt og for 2019 er det budsjettert med å bosette 30 nye flyktninger. Kommunen har foreløpig ikke mottatt IMDIs anmodning om bosetting, men prognosen for 2020 er 26 personer. Det er budsjettert med 26 nye flyktninger hvert år i økonomiplanperioden. Det innebærer at antall flyktninger som kommunen mottar tilskudd for (fem år fra mottak), avtar i økonomiplanperioden.

Integreringstilskuddet for 2020 er beregnet til 31,6 millioner kroner. Tilskuddet til enslige, mindreårige flyktninger er beregnet til 14,2 millioner kroner. Revidert budsjett 2019 er til sammenligning på 35,4 og 14,6 millioner kroner. Dette innebærer reduserte tilskudd på 4,2 millioner kroner i 2020.

Det er budsjettert med 26 nye flyktninger hvert år i økonomiplanperioden. Det innebærer at antall flyktninger som kommunen mottar tilskudd for (fem år fra mottak), avtar i økonomiplanperioden.

Antall flyktninger hvor kommunen mottar statlig tilskudd
  2020 2021 2022 2023
Antall flyktninger (fem år fra mottak) 254 183 141 141
Integreringstilskudd og tilskudd til enslige mindreårige flyktninger (Tall i millioner kroner) 46 38 34 34

 

Eiendomsskatt

Eiendomsskatten er i rådmannens budsjettframlegg innarbeidet med 84,1 millioner kroner i 2020 med en skattesats på 5 promille. I 2021 er det lagt til grunn at takstgrunnlaget vedtatt av kommunens takstnemnd blir erstattet med skatteetatens formues grunnlag. Skattesatsen for 2021 – 2023 er redusert til 4 promille, noe om innebærer årlig inntekt på 85,9 millioner kroner.

Gebyrregulativet

De fleste gebyrer er betaling for tjenester som er arbeidsintensive og bør justeres ut fra lønnsveksten i kommunen. Den generelle lønnsveksten i 2019 var på 3,2 prosent. Det er derfor foretatt en regulering av de fleste gebyrer ut fra en generell økning på 3,2 prosent.

Det er en del unntak fra beregningen hvor gebyrene er foreslått justert spesifikt av den enkelte sektorsjef, og flere tjenester får sine satser fastsatt i statsbudsjettet eller av andre enn kommunen. Dette gjelder blant annet oppholdssatsen i barnehage som er maksimalprisregulert og omsorgstjenester som reguleres ut fra grunnbeløpet i folketrygden.

Selvkost

Flere sektorer har gjort selvkostvurderinger og foreslår sine satser justert ut fra dette. På den måten vises de reelle kostnadene frem, og det kan legge grunnlag for en mer reell vurdering av hvilke brukergrupper man ønsker å subsidiere gjennom tilskudd eller styrte rabattordninger.

Utbytte fra selskaper

Kommunen er eier og medeier i flere selskaper. Det er kun Elverum Energi AS hvor det er grunnlag for uttak av utbytte. Fra kommunale foretak (Elverum kommuneskoger) er det ikke utbytte, men overføringer.

Nivået på utbytte fra selskaper er i forhold til selskapets resultater og etter styrets anbefaling. I 2020 er det innarbeidet et forventet utbytte på 8,6 millioner kroner fra Elverum Energi AS. Dette forutsetter at selskapet har et resultat i regnskapet for 2019 som gir rom for et utbytte på dette nivået. Utbytte er økt til 9,1 millioner kroner i 2021 men satt ned igjen til 8,6 millioner kroner i 2022-2023. Dette med bakgrunn i KS-vedtak 090/19.
I dialog med styret for selskapet gis det signaler om at nivået på utbytte er satte noe høyt i forhold til det de selv mener er forsvarlig.

Det er innarbeidet årlige overføringer på 100 000 kroner fra KF Elverum kommuneskoger til Elverum kommune, med unntak av 2020 hvor det er budsjettert med 1 000 000 kroner jfr KS-vedtak 090/19.

Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester

Hensikten med ordningen er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet får gode tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Ordningen gjelder ikke personer over 67 år. For 2020 foreslås det at kommunene får kompensert 80 prosent av egne netto lønnsutgifter til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt. Innslagspunktet for 2020 er estimert til 1 458 600 kroner. Det er heftet stor usikkerhet til denne refusjonen, spesielt knyttet til beregning av timepris. En korrigering av timeprisen vil gi store utslag på refusjonen.

KMD har satt ned en arbeidsgruppe som skal se på ordningen. Det vurderes om det skal gjøres endringer i regelverket og utforming av ordningen. Arbeidsgruppen skal legge fram sin rapport i løpet av desember 2019. Endringer i dagens ordning vil kunne gi store utslag i denne inntekten.

Skatt – personlige skatteytere

Det kommunale skattøret settes til det maksimale av det Stortinget fastsetter. I forslaget til statsbudsjett er det kommunale skattøret for personlige skattytere satt til 11,1 prosent, en reduksjon på 0,45 prosentpoeng fra 2019. Skattøren er satt utfra et mål om at skatteinntektenes andel av samlede inntekter for kommunene i 2020 skal ligge på 40 prosent.

Kommunens driftsutgifter

Pris- og lønnsforutsetninger

Anslått pris- og kostnadsvekst (deflatoren) i kommunesektoren er i statsbudsjettet satt til 3,1 prosent for 2020. Lønnsveksten er antatt å bli 3,6 prosent og prisøkning på 2,2 prosent med ulik vekting.

Når det gjelder lønn er resultatet av det sentrale og lokale lønnsoppgjøret i 2019 budsjettert inn i driftsrammene for sektorene og stabene med helårseffekt.

Det er budsjettert med en lønnsreserven for 2020 på 23 millioner kroner. Reserven skal dekke lønnsoppgjør i 2020 utover det som er lagt inn i driftsrammene.

Pensjon

Reserve til pensjon er budsjettert med 15,7 millioner kroner i 2020. Denne skal dekke reguleringspremien fra pensjonsselskapene Elverum kommunale pensjonskasse (EKP) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Dette blir fakturert kommunene når lønnsoppgjøret 2019 sentralt er gjennomført. I tillegg skal justeringer som følge av premieavviksberegninger dekkes etter aktuarberegninger av pensjonskostnaden ved slutten av året.

Forskjellen mellom faktisk innbetalt premie til pensjonsselskapene ett år og pensjonskostnaden som regnskapsføres (aktuarberegning) benevnes premieavviket. Akkumulert premieavvik nedbetales over 15 år, men fra 2011 er nedbetalingen endret til 10 år og premieavvik fra og med 2014 skal nedbetales over kun 7 år.

Kapitalkostnader – Renteforutsetninger

Det er forbundet med stor usikkerhet å anslå budsjettrenter for økonomiplanperiodene. Med utgangspunkt i Norges banks renteprognose, har rådmannen lagt følgende renter til grunn i økonomiplanen:

  • 2020: Flytende lånerente på 2,3 prosent for ordinære avdragslån, og 2 prosent for sertifikatlån.
  • 2021-2023: Flytende lånerente på 2,2 prosent for ordinære avdragslån, og 1,9 prosent for sertifikatlån.

Per 2. tertial 2019 er andelen lån med flytende rente på 64 prosent. For de øvrige lån i gjeldsporteføljen har kommunen fastrenteavtaler. Gjennomsnittsrenten for kommunens lån er 2,5 prosent. Merk at en renteøkning på én prosent vil gi årlig økte renteutgifter på 12 millioner kroner.

Innkjøp av varer og tjenester

Kommunen deltar i et innkjøpssamarbeid med Hamar, Ringsaker, Løten og Stange. Målet er å gå sammen om felles anbudskonkurranser slik at innkjøpsvolumene skal være mer interessante for leverandørene enn hva hver enkelt kommune representerer. I tillegg deler vi på arbeidet med utlysninger. På noen innkjøpsområder utvides samarbeidet også slik at Hedmark Fylke og kommuner som Gjøvik, Lillehammer og Kongsvinger inngår.

Det interne prosjektet for å øke bruken av våre innkjøpsavtaler, hvor alle sektorer og staber deltar, har ikke vært nok i fokus. Et nytt innkjøpsreglement og prosedyrer for innkjøp vil bli implementert i organisasjonen, hvor målet er å gjøre de riktige innkjøpene til riktig pris og kvalitet. I 2020 er det forutsatt en innsparing på 7 millioner kroner i innkjøp og kjøp av varer og tjenester.

Kommunalt driftstilskudd til private barnehager

Kommunen skal gi drifts- og kapitaltilskudd til godkjente private ordinære barnehager. Dette gjøres i samsvar med forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager.

Ved beregning av driftstilskudd er det kommunens regnskap to år før tilskuddsåret som skal legges til grunn for beregningen. Det betyr at regnskapstallene for 2018 (funksjonene 201 og 221), framskrevet med gitte deflatorer, danner basis for tilskuddsberegning for 2020 (med noe teknisk korrigering for brukerbetaling bl.a.).

Kapitaltilskudd gis i henhold til nasjonale satser. Disse varierer i forhold til barnehagens byggeår.

Antall barn i alderen 0-5 år er synkende, og antall barn i private barnehager har gått ned de to siste årene. For 2020 er det lagt til grunn 511 barn i private barnehager.

2016 2017 2018 2019 2020
Barn 0-2 år 191 211 213 206 190
Barn 3-6 år 346 347 348 339 321
Sum barn i private barnehager 537 558 561 545 511
Antall barn 0-5 år i kommunen 1 380 1 350 1 334 1 335 1 269
Andel i privat barnehage 38,9 % 41,3 % 42,1 % 40,8 % 40,2 %

Tabell: Tabellen viser antall barn i private barnehager og hva som er lagt til grunn for budsjetteringer av driftstilskudd for 2020.

 

Innholdsfortegnelse