Gå til innhold

1 Innledning

 

Rådmannen beklager at årsresultatet for 2014 må gjøres opp med et merforbruk som må dekkes kommende år. Det viste seg tidlig at flere sektorer hadde merforbruk i forhold til tildelt budsjettramme og det ble innført begrenset ansettelses- og innkjøpsstopp i september. Prognosene gjennom den to-månedlige rapporteringen til Formannskapet og tertialrapporter til Kommunestyret viste at tiltakene hadde effekt, og det så ut til å kunne styres inn mot et nullresultat. Dessverre trekker vesentlige posteringer vedrørende endelig skatteinngang, skatteutjevning og pensjonskostnader som først foreligger etter årsskiftet i feil retning, samtidig som merforbruket i sektorene heller ikke bedres.

Årets netto driftsresultat viser underskudd på 37,1 millioner kroner som utgjør cirka -2,6 prosent av brutto driftsinntekter. Ved hjelp av strykninger og forbruk av driftsreserver reduseres dette til et merforbruk på 26,7 millioner kroner. Den gode utviklingen i sektorenes/stabenes drift i 2010 og 2011 er brutt, og vi så en negativ trend i 2013 som er ytterligere forsterket i løpet av 2014. Samtidig som kommunens reserver i form av fond ikke lenger kan dekke opp for det negative netto driftsresultatet. Noe av virkningen dempes ved mindreforbruk/merinntekt innenfor fellesområdet, særlig på refusjoner fra staten og i finansområdet.

Aktiviteten i 2014 har vært høy og kommunen får 35,4 millioner kroner mer enn budsjettert i inntekt fra brukerbetalinger og refusjoner. Man har samtidig en svikt i frie inntekter på 13,2 millioner kroner, hvor av hovedparten kommer fra skatteinngang og inntektsutjevning. Tjenesteproduksjonen i kommunen har imidlertid sjelden full kostnadsdekning gjennom brukerbetalinger og refusjoner. Når aktivitetsnivået og inntektene vokser ut over budsjettet, stiger de tilhørende kostnadene enda mer.

Det fremkommer derfor betydelige merforbruk i forhold til budsjett i flere sektorer. PRO hadde et merforbruk på 7,3 millioner kroner hovedsakelig dannet av økte vedtakstimer i hjemmetjenester/BPA-ordningen og ekstra bemanning i sykehjem. Sektor for teknikk og miljø fikk et merforbruk på 2,1 millioner kroner, i all hovedsak fra selvkostområdene innen VAR-området. Sektor for familie og helse viser et merforbruk på 14,2 millioner kroner, hvor hovedårsaken ligger i sviktende refusjons-inntekter på særlig ressurskrevende bruker. Også barnevernet gir fortsatt høyere utgifter enn budsjettert. NAV har et merforbruk på 6,1 millioner kroner på utbetalinger innenfor sosialområdet og i hovedsak innenfor tilskudd til boutgifter.

Fire sektorer/staber har et samlet mindreforbruk på 3,5 millioner kroner, hvor personalstaben er største bidragsyter med 2,4 millioner kroner, mye oppnådd ved å holde tilbake fordeling av kompetansemidler. Noen sektorer/staber hadde for 2014 planlagt å bruke eget driftsresultat for å dekke noen mindre investeringer, men disse overføringene er strøket og må finne annen finansiering.

Lønnsutgiftene utgjør 70 prosent av kommunens utgifter og regnskapet viser at aktivitetsnivået på flere områder er høyere enn budsjettert. Det er således viktig at aktivitetsnivået holdes under kontroll. I «Årsmeldingen fra virksomhetene» vil rådmannen søke å analysere om det høye aktivitetsnivået er et resultat av økning av brukere med rettigheter og aktiviteter styrt av utenforstående, eller om vi selv legger oss på et for høyt tjenesteomfang eller kvalitetsnivå.

Inntektsveksten for 2014 er på 2,8 prosent, og vesentlig lavere enn statsbudsjettet for 2014 la opp til, mens utgiftsveksten er 5,3 prosent, noe som også indikerer at kommunen har et for høyt aktivitetsnivå. Skal den økonomiske stillingen kunne forbedres, må inntektene økes ytterligere i forhold til utgiftene. Eller så må utgiftene tas ned, noe som er smertefullt. Målet er å øke resultatet år for år til kommunen når 2 prosent i netto driftsresultat, slik Fylkesmannen i kraft av tilsynsmyndighet setter som norm. Dette betyr i klartekst at driftsnivået må justeres ned i størrelsesorden 50 – 60 millioner kroner for å kunne dekke netto finanskostnader, og i tillegg skal årets merforbruk dekkes og reserver opparbeides.

Med det ambisjonsnivå på investeringer kommunen har lagt opp til i inneværende Handlings- og økonomiplanperioden 2015-2018 blir dette svært utfordrende, da finanskostnadenes andel av inntektene er økende.

Kommunen har en samlet lånegjeld pr 31.12.14 på kr 1 641 millioner hvorav kroner 284 millioner er lån i Husbanken til videre utlån. Investeringsnivået er fortsatt høyt, og kommunen har en lav selvfinansiering av investeringer. For 2014 lå den på 8,1 prosent, mens normtall for en sunn kommuneøkonomi er satt til 33 prosent. Høye investeringer over tid med lav egenkapitalandel setter store krav til brutto driftsresultat, for at kommunens økonomi skal kunne absorbere de økte kostnadene til renter og avdrag.

 

Kommunen hadde satt som mål å ha 20.700  innbyggere ved utgangen av 2014, befolkningstallet ble 20.794. Dette ble en reell vekst på 1,1 prosent fra utgangen av 2013. Kommuneplanen sier 1 prosent vekst, og  befolkningsveksten er således lik måltallet.

Resultatene av 11 brukerundersøkelser på ulike tjenesteområdene, viser at målet på «Respektfull behandling» nås og det er gledelig, mens «Resultat for bruker» og «Tilfredshet med informasjon» ligger noe lavere enn målet i 2014.  I medarbeiderundersøkelse viser resultatene at målene for «Stolthet over egen arbeidsplass» og «Nærmeste leder» nås, mens «Faglig og personlig utvikling» scorer lavere enn målet og under resultatene i 2013. Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen og innstramninger tidlig i året,  er dette en medvirkende årsak til at målet ikke nås.  Det ytes mange gode tjenester i kommuneorganisasjonen, og det drives mye godt utviklingsarbeid i kommuneadministrasjonens sektorer og staber. Rådmannen vil takke alle ansatte for stor innsats og stort engasjement.

Årets resultat og den vedtatte Handlings- og økonomiplan 2015 – 2018 er uansett slik at det kreves betydelig nøkternhet, både vedrørende drift og investeringer, og vi må spesielt ha fokus på å kontrollere aktivitetsveksten. Kommunen har satt seg et mål om sunn kommuneøkonomi, og det må tas noen grep for å klare å oppnå det.

 

 

Innholdsfortegnelse