3 Økonomiske resultater og hovedtrekk i 2014

Kommentarer til de økonomiske resultater

Årets resultat

Årets resultat. Beløp i 1.000 kroner. Klikk på bildet for større versjon.
Årets resultat. Beløp i 1.000 kroner. Klikk på bildet for større versjon.

Årets driftsregnskap legges fram med et regnskapsmessig merforbruk på 26,7 millioner kroner. Netto driftsresultat er på minus 37,1 millioner kroner. Noen viktige avvik i forhold til budsjett er:

Sektorenes resultater -29 mill. kr
Svikt i frie inntekter, vesentlig skatt -13 mill. kr
Pensjonsutgifter -6 mill. kr
Merutgifter til seniortiltak -3 mill. kr
Mindreforbruk lønnsreserven 9,5 mill. kr
Mindreforbruk på finansområdet samlet 8,7 mill. kr

Sektorenes og stabenes driftsresultater

Netto resultat for alle sektorene samlet viser merforbruk på 29 millioner kroner. I 2013 var tilsvarende tall 24,2 millioner kroner.

Resultatet fremkommer som følge av betydelig merforbruk i flere sektorer. PRO hadde et merforbruk på 7,3 millioner kroner som hovedsakelig kommer av økte vedtakstimer i hjemmetjenester/BPA-ordningen. Sektor for teknikk og miljø fikk et merforbruk på 2,1 millioner kroner, i hovedsak knyttes dette til selvkostområdene og særlig VAR-området (vann, avløp, renovasjon). NAV har et merforbruk 6,3 millioner kroner, dette knyttes til direkte utbetalinger til brukere. Familie og helse viser et merforbruk på 14,2 millioner kroner. Overskridelsen har sammenheng med at refusjoner for særlig ressurskrevende brukere da avregningen ble estimer i februar 2015, ble vesentlig lavere enn budsjettert. I tillegg er det merforbruk på barnevernområdet. Det vises til kommunens samlede årsmelding for en nærmere analyse av sektorenes resultater i forhold til mål.

Rådmannen har i henhold til økonomireglementet lagt følgende til grunn i regnskapet:

  • Sektorer med mindreforbruk får ikke beholde mindreforbruket. På grunn av strykningsbestemmelsene er det i år ikke mulig med avsetninger til sektorer og stabers driftsfond.
  • Økonomireglementet sier at sektorer og staber med merforbruk må dra med seg merforbruket og får nedjustert framtidige driftsrammer. Merforbruket registreres i regnskapet og tilbakebetales normalt over to år.

 

Tabellen nedenfor viser sektorenes netto resultater i forhold til budsjett:

1) Faktisk resultat før netto avsetninger. Røde tall betyr merforbruk i forhold til netto budsjettramme.
1) Faktisk resultat før netto avsetninger. Røde tall betyr merforbruk i forhold til netto budsjettramme.Klikk på bildet for større versjon.

 

Merk at noen sektorer med driftsunderskudd, røde tall, har planlagt dette siden de opprinnelig hadde dekning på sitt driftsreservefond.

Hovedtrekk i den økonomiske utviklingen

Utvikling i kommunens økonomiske handlefrihet

Netto driftsresultat er et mål for hvor mye kommunen sitter igjen med av driftsinntektene etter at driftsutgifter, netto renter og avdrag er betalt. Netto driftsresultat gir med andre ord uttrykk for om kommunens virksomhet i løpet av året har tært på egenkapitalen eller om virksomheten har ført til at egenkapitalen har økt. Netto driftsresultat er derfor det sentrale begrepet for vurdering av kommunens handlefrihet. Staten bruker også netto driftsresultat som den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. For å oppnå en sunn økonomisk utvikling, bør netto driftsresultat over tid utgjøre cirka 2prosent av de samlede driftsinntektene. Driftsresultatet skal over tid dekke kostnader som slitasje og verdiforringelse på bygninger, inventar, maskiner etc., fange opp svingninger i inntektsnivået fra et år til et annet og generere nødvendig egenkapital til investeringer.

Årets netto driftsresultat er på -37,1 millioner kroner og utgjør -2,6 prosent av brutto driftsinntekter. Dette er en forverring fra fjoråret, og langt under anbefalt nivå, som er positivt resultat med 2 prosent av brutto driftsinntekt. Dette innebærer at kommunen fortsetter å tære på egenkapitalen.

 

   

Resultatutvikling 2008 – 2014

Utvikling i netto driftsresultat

Grafen viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene og gir uttrykk for utviklingen i kommunens handlefrihet sammenlignet med landsgjennomsnittet.

Resultatet for 2014 er urovekkende og det dårligste på mange år, men gjenspeiler utviklingen i landet forøvrig. KS sin norm for netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter har vært 3 prosent, men er nå redusert til 2 prosent. Elverum kommune hadde i 2014 et netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter på -2,6 prosent.

Utvikling i netto driftsresultat. Klikk på bildet for større versjon.
Utvikling i netto driftsresultat. Klikk på bildet for større versjon.

Rente- og avdragsbelastning

Grafen viser hvor stor del av brutto driftsresultat som benyttes til å dekke netto kapitalkostnader. Forholdstallet sier noe om kommunens handlefrihet. Kapitalkostnadene må dekkes av driftsinntektene. Det som blir igjen, bidrar til å styrke egenkapitalen.

I likhet med fjoråret er kommunen i en situasjon hvor brutto driftsresultat ikke dekker netto renter og avdrag. Med et brutto driftsresultat eksklusive avskrivninger på 14,9 millioner kroner, og en netto finanskostnad på 52 millioner kroner gir dette en rente- og avdragsbelastning på hele 349 prosent.

Rente- og avdragsbelastning. Klikk på bildet for større versjon.
Rente- og avdragsbelastning. Klikk på bildet for større versjon.

Finanskostnader målt mot brutto inntekt

Elverum kommune hadde lave finanskostnader frem til 2007. Det som følge av de restriksjoner man var underlagt mens man var registrert i ROBEK-registeret. Dette medførte at man hadde opparbeidet vesentlige etterslep på vedlikehold av kommunale eiendommer, som kommer i tillegg til investeringer som følge av at kommunen vokser.

Grafen sammenligner Elverum kommune mot KOSTRA-gruppe 7 og 13 (Elverum kommune er tatt inn i KOSTRA-gruppe 13 fra 2014).

Finanskostnadenes andel av brutto driftsinntekter har fra 2008 til 2014 økt fra 3,7 prosent til 5,2 prosent. I forhold til landsgjennomsnittet bruker Elverum kommune cirka 27 millioner kroner mer til finans- utgifter. Dette fører til tilsvarende reduserte ressurser til den ordinære driften.

Finanskostnader målt mot brutto inntekt. Klikk på bildet for større versjon.
Finanskostnader målt mot brutto inntekt. Klikk på bildet for større versjon.

Utvikling i driftsinntekter og driftsutgifter

Utvikling i inntektene er en sentral rammebetingelse for kommunen. Dette fordi kommunen bare i liten grad kan påvirke inntektsnivået. Kommunene får fastsatt sine inntekter gjennom politiske vedtak i Stortinget. Kommunene kan selv påvirke nivået på eiendomsskatt og brukerbetaling, men det er her sterke begrensninger gjennom lover og forskrifter. Siden inntektene i stor grad styres av andre, vil kommunens styringsmuligheter (ved siden av å fastsette nivået på eiendomsskatten) ligge i å styre driftsutgiftene og finansutgiftene. Dette slik at kommunen til enhver tid har gode driftsmarginer og god balanse mellom drift, investeringer og likviditet.

Vekst driftsinntekter/-utgifter 2008 – 2014

Grafen viser utviklingen i driftsinntektene og driftsutgiftene som prosentvis endring fra forrige år, målt i løpende priser. Driftsinntektene har det siste året økt fra 1 412 mill. kroner til 1 451 millioner kroner, det vil si med 2,8 prosent. Driftsutgiftene har siste år økt fra 1 365 millioner kroner til 1 437 millioner kroner, med andre ord 5,3 prosent.

Den sterke veksten i utgiftene i 2008 og 2009 ble redusert betydelig i 2010, men økte igjen i 2011 og 2012. Veksten i både utgifter og inntekter avtok i 2013.

I 2014 ble utgiftsveksten større enn inntektsveksten. Dette skyldes et for høyt utgifts- og aktivitetsnivå, noe som avspeiles i et negativt brutto driftsresultat.

En sunn økonomisk utvikling forutsetter at kommunen ikke bruker mer enn det ressurstilgangen tillater, og da må veksten i driftsutgiftene over tid være lavere enn veksten i driftsinntektene.

Vekst driftsinntekter/-utgifter 2008 - 2014. Klikk på bildet for større versjon.
Vekst driftsinntekter/-utgifter 2008 – 2014. Klikk på bildet for større versjon.

Reell vekst i driftsutgifter 2008 – 2014

Grafen viser hvordan kommunens årlige vekst og sum vekst i driftsutgifter i forhold til 2008 har forløpt. Endringen vises korrigert for prisutviklingen for å få fram volum­endringer (faste 2014-priser).

Grafen viser at kommunen i løpet av de siste årene har hatt en vekst i aktiviteten – en samlet aktivitetsvekst på cirka 25 prosent fra 2008 til i dag. Volumveksten for 2014, på drøye 2 prosent, er en betydelig økning fra fjoråret.

En slik volumvekst i kommunens forbruk er det ikke grunnlag for med mindre inntektene økes.

Reel vekst i driftsutgifter 2008 - 2014. Klikk på bildet for større versjon.
Reel vekst i driftsutgifter 2008 – 2014. Klikk på bildet for større versjon.

 

 

 

Investeringer som medfører økt finanskostnad (lån) 2014opprinnelig 2014revidering 2014regnskap Kommentarer
IT-investeringer inkl PRO 1 633 1 633 2 412 Utvidelse av nettkapasitet og utskifting av servere og nytt styringssystem for backup.
Nyanlegg parker 213 213 1 226 Elvarheimparken har fått en flott ny lekepark., samt noen enkle tiltak i andre parkområder-/rabatter.
Faste gatedekker 512 512 602 I sentrum fikk deler av Storgata og St.Olavsgate nytt dekke
Eiendomsinngrep 206 206 86 Benyttes av teknisk og eiendom ifm opprydding i eiendomsforhold iht vedtatte reguleringsplaner.
OPS svømmehall 500 500 888 Mulighetsstudie ferdig. Fremdrift i henhold til årsplan.
Vedlikeholds- og driftsmaskiner eiendom 319 319 158 Det gjenstår å anskaffe maskiner til drift (brøytemateriell).
Kommunale veger oppgradering 4000 4 400 4 569 Jfr. kommentarer kommunale veger nedenfor
Infrastruktur Vestad skole 15 000 0 248 Regulering pågår. Forsinket med 4 mnd i forhold til årsplan
Gatelysinvesteringer 500 000 500 000 Nytt gatelys Einervegen, kostnad for materiell tatt i år. Utførelse 2015.
Hanstad skole Generalplan 2 000 500 187 Generalplan er under utarbeid-else, rådgiver kontrahert. Fremdrift i henhold til årsplan.
Søbakken skole rehabilitering 43 500 49 000 64 013 Ihht årsplan. Byggearbeider pågår. Fremdrift i henhold tl årsplan
Søbakken skole ekstra rehabilitering 0 10 000 0 Ihht årsplan. Byggearbeider pågår.
Rehabilitering bruer 700 200 132 Anbudsbeskrivelse på ny bru Ringlivegen/Utbedring Vindheia bru samt noe rekkverksarbeid.
Vestad skole trinn 2 *29 843 5 574 * Disponibelt 2014 tidligere bevilget. Fremdrift i henhold til årsplanen.
Rådhuset rehabilitering ventilasjonsanlegg 17 201 40 000 34 177 Ferdigstilt. Fremdrift i henhold til årsplanen
Chr. Fjeld festning – restaurering 632 632 632 I henhold til plan.
Skilting av helsehus innvendig og utvendig 175 175 190 Ferdig utvendig– innvendig skilting tas sammen med Helsehus alt 3.
Folkvang universell utforming hovedinngang akustiske (tiltak kantine) 500 500 206 Akustiske tiltak ferdigstilt i henhold til fremdriftsplanen. Adkomstveg forsinket med 12 mnd i forhold til årsplanen.
Helsehus alternativ 3 17 257 5 000 1 823 Skisseprosjekt   ferdig – Fremdrift 4 mnd forsinket i forhold til årsplan – som følge av uavklart behov i grensesnittet til Sykehus Innlandet
IKT i skole 2000 2000 1925 Nye maskiner til undervisning. Noe utskifting av elev pc’er.
Kirkevegen 47 – eksisterende fløy A og B inneklimatiltak 2 600 500 0 Gjennomføres samtidig med helsehusprosjekt.
PRO medisinsk utstyr 138 138 129 Innkjøp gjennomført
PRO tjenestebil for personer med nedsatt funksjonsevne 250 250 Utsatt innkjøp
Oppgradering påbygg Lillemoen 300 300 428 Mulighetsstudiet ferdig. Utredning flerbrukshall pågår parallelt med behovs, og funksjonsbeskrivelse rehabilitering og tilbygg. Fremdrift i henhold til årsplanen.
Brannvarslingsanlegg 4 kirker 400 0 0 Ikke igangsatt – avventer ansettelse av ny kirkeverge.
Grøndalsbakken 700 200 322 Forprosjekt pågår. Fremdrift forsinket 4 mnd i forhold til årsplan
Sykehjem reservestrømsanlegg 0 4 150 2 749 Ferdigstilt. Fremdrift i henhold til årsplan.
Rådhuset – forsyningssikkerhet 0 2 500 4 773 Ferdigstilt. Fremdrift i henhold til årsplanen
Svømmehallen helse og sikkerhet 0 3 850 2 402 Ferdigstilt inkl. renseanlegg. Fremdrift 3 mnd forsinket forhold til årsplanen
EPC – Energispareprosjekt 0 1 400 1 094 Er i garantifase 8 år. Evt. underskudd dekkes av leverandør i henhold til EPC-kontrakt
 

 

 
Investeringer hvor finanskostnader er dekket av inntekter eller fond 2014opprinnelig 2014revidering 2014regnskap Kommentarer
Vann- og avløpsplanen 22 700 23 800 19 177 Pågår kontinuerlig. Se kapittel Teknikk og miljø for spesifikasjon.
Biler/Maskiner (teknikk og miljø) 1 650 1 650 1 876 Følger plan.
Startlån til videre utlån 65 000 59 500 61 729 Begrenset utlånsramme mot slutten av året.
Egenkapitalinnskudd EKP 1 300 1 300 1 433
Egenkapitalinnskudd KLP 1 800 1 800 1 787
Kjøp av biler – erstatter leasing 1 200 2 100 2 445 Biler skiftes ut fortløpende
Byutvikling 5 000 5 000 1 735 Planleggingsarbeid for Torget er stort sett ferdig. Videre arbeid stilt i bero i påvente av budsjettbehandlingen for 2015.
Byutvikling opprinnelig bev 2012 3 400 Jfr kommentar under «Byutvikling» ovenfor
Nye veger – byområder 3 000 5 500 7 007 Opparbeidelse av nye Eivind Torps veg og Lærerskolealleen i hovedsak
Rundkjøring byggelånsrenter 900 900 421
Kjøp av kommunale boliger 36 000 14 000 15 194 Kjøpes kontinuerlig ihht bestilling – 10 boenheter er anskaffet i 2014 finansiert av prosjektene «kjøp av boliger».
Sandbakken utbygging psykisk helse 4 000 400 406 Entreprenør kontrahert – klart for byggestart. Fremdrift i henhold til årsplanen.
Kommunale veger oppgradering 4 000 4 400 4 569 Følgende veger oppgradert:   Nedre Skurubergsveg, Ringlivegen, Nøtåsen, Furuknappen, Damtjernvegen og Barnehjemsgutua.
Omsorgsboliger 40 uten døgnbemanning 3 000 100 362 Inngår i helsehus og demensprosjektet
Demenssenter 24 omsorgsboliger 0 2 500 2 109 Forprosjekt ferdig.Fremdrift forsinket 8 mnd i forhold til årsplan
Boliger, sosialt vanskeligstilte 0 2 000 16 873 Kjøpes kontinuerlig ihht bestilling inngår i antall vist i «kjøp av kommunale boliger»
 
12 leiligheter yngre funksjonshemmede 0 1 000 1 050 Forprosjekt ferdig.   Regulering på-går og er forsinket med 10 mnd pga kompleksitet rundkjøring RV 3.
Uteanlegg Terningen Arena 0 19 104 13 431 Ferdigstilt. Utbedring av mangler utføres våren 2015.

 

For alle offentlige innkjøp gjelder Lov om offentlige anskaffelser med gjeldende forskrift. Regelverket er nedfelt i norsk lov. Det gir klare retningslinjer for alle kjøp, med fastlagte prosedyrer og kunngjøring på Doffin, basen for alle kjøp fra kroner 500 000,- uten moms. For anskaffelser over følgende terskelverdier, gjelder en utvidet kunngjøring i hele EØS området:

  • Varer og tjenester: 1,6 millioner kroner uten moms
  • Bygg og anlegg: 40 millioner kroner uten moms

Generelt er det krav om konkurranse for alle anskaffelser og formelle dokumentasjonskrav for anskaffelser over 100.000 kroner uten moms.

Det interkommunale samarbeidet med Hamar, Løten, Ringsaker og Stange har gitt avtaler som representerer et årlig kjøp på cirka 100-150 millioner kroner. Arbeidsoppgavene fordeles mellom kommunene som har ansvar for hver sine vareområder.

I 2014 er totalt 15 nye rammeavtaler gjort gjeldende. I løpet av året ble i alt 25 konkurranser kunngjort på Doffin. I tillegg til rammeavtaleområdene gjelder det innkjøp av konsulenttjenster til gjennomgang av tjenesteproduksjonen, rehabilitering av rådhustrappa, konsulentbistand til gjennomføring av Lean, reservestrømanlegg for kommunale bygg, kvalitetsutvikling i barnehagene, rehabilitering Elverum rådhus, renseanlegg for Elverum svømmehall, flåtestyringssystem, brannteknisk oppgradering av Moen Sykehjem, utbygging Øvre Sandbakken og utbygging Søbakken skole.

Kommunalt innkjøpsforum Hedmark og Oppland (KIFHO) er et viktig forum for utveksling av innkjøpsfaglige temaer i kommunene.

Innkjøpsavdelingen jobber med en ny innkjøpsstrategi for effektivisering og for å hente ut potensialet for besparelser.

Gjeldende avtaler er registrert i et rammeavtaleregister som finnes på kommunens intranett. For å kunne oppnå gode priser også i framtida, er det viktig at leverandørene ser at avtalene brukes i det omfanget vi har sagt i anbudsdokumentene, og som er grunnlaget for de tilbudene som er gitt.

Kommunens innkjøpere er godt kjent med gjeldende lovverk og innkjøpsleder bistår i stadig økende grad ved anskaffelser ved større investeringskjøp. Oversikt over gjeldende rammeavtaler følger årsmeldingen som vedlegg.

Innholdsfortegnelse