Kommentarer til de økonomiske resultater

Årets resultat

Årets driftsregnskap legges fram med et regnskapsmessig merforbruk på 26,7 millioner kroner. Netto driftsresultat er på minus 37,1 millioner kroner. Noen viktige avvik i forhold til budsjett er:

Sektorenes og stabenes driftsresultater

Netto resultat for alle sektorene samlet viser merforbruk på 29 millioner kroner. I 2013 var tilsvarende tall 24,2 millioner kroner.

Resultatet fremkommer som følge av betydelig merforbruk i flere sektorer. PRO hadde et merforbruk på 7,3 millioner kroner som hovedsakelig kommer av økte vedtakstimer i hjemmetjenester/BPA-ordningen. Sektor for teknikk og miljø fikk et merforbruk på 2,1 millioner kroner, i hovedsak knyttes dette til selvkostområdene og særlig VAR-området (vann, avløp, renovasjon). NAV har et merforbruk 6,3 millioner kroner, dette knyttes til direkte utbetalinger til brukere. Familie og helse viser et merforbruk på 14,2 millioner kroner. Overskridelsen har sammenheng med at refusjoner for særlig ressurskrevende brukere da avregningen ble estimer i februar 2015, ble vesentlig lavere enn budsjettert. I tillegg er det merforbruk på barnevernområdet. Det vises til kommunens samlede årsmelding for en nærmere analyse av sektorenes resultater i forhold til mål.

Rådmannen har i henhold til økonomireglementet lagt følgende til grunn i regnskapet:

• Sektorer med mindreforbruk får ikke beholde mindreforbruket. På grunn av strykningsbestemmelsene er det i år ikke mulig med avsetninger til sektorer og stabers driftsfond.
• Økonomireglementet sier at sektorer og staber med merforbruk må dra med seg merforbruket og får nedjustert framtidige driftsrammer. Merforbruket registreres i regnskapet og tilbakebetales normalt over to år.

Tabellen nedenfor viser sektorenes netto resultater i forhold til budsjett:

Merk at noen sektorer med driftsunderskudd, røde tall, har planlagt dette siden de opprinnelig hadde dekning på sitt driftsreservefond.

Hovedtrekk i den økonomiske utviklingen

Utvikling i kommunens økonomiske handlefrihet

Netto driftsresultat er et mål for hvor mye kommunen sitter igjen med av driftsinntektene etter at driftsutgifter, netto renter og avdrag er betalt. Netto driftsresultat gir med andre ord uttrykk for om kommunens virksomhet i løpet av året har tært på egenkapitalen eller om virksomheten har ført til at egenkapitalen har økt. Netto driftsresultat er derfor det sentrale begrepet for vurdering av kommunens handlefrihet. Staten bruker også netto driftsresultat som den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. For å oppnå en sunn økonomisk utvikling, bør netto driftsresultat over tid utgjøre cirka 2prosent av de samlede driftsinntektene. Driftsresultatet skal over tid dekke kostnader som slitasje og verdiforringelse på bygninger, inventar, maskiner etc., fange opp svingninger i inntektsnivået fra et år til et annet og generere nødvendig egenkapital til investeringer.

Årets netto driftsresultat er på -37,1 millioner kroner og utgjør -2,6 prosent av brutto driftsinntekter. Dette er en forverring fra fjoråret, og langt under anbefalt nivå, som er positivt resultat med 2 prosent av brutto driftsinntekt. Dette innebærer at kommunen fortsetter å tære på egenkapitalen.

Resultatutvikling 2008 – 2014

Utvikling i netto driftsresultat

Grafen viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene og gir uttrykk for utviklingen i kommunens handlefrihet sammenlignet med landsgjennomsnittet.

Resultatet for 2014 er urovekkende og det dårligste på mange år, men gjenspeiler utviklingen i landet forøvrig. KS sin norm for netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter har vært 3 prosent, men er nå redusert til 2 prosent. Elverum kommune hadde i 2014 et netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter på -2,6 prosent.

Rente- og avdragsbelastning

Grafen viser hvor stor del av brutto driftsresultat som benyttes til å dekke netto kapitalkostnader. Forholdstallet sier noe om kommunens handlefrihet. Kapitalkostnadene må dekkes av driftsinntektene. Det som blir igjen, bidrar til å styrke egenkapitalen.

I likhet med fjoråret er kommunen i en situasjon hvor brutto driftsresultat ikke dekker netto renter og avdrag. Med et brutto driftsresultat eksklusive avskrivninger på 14,9 millioner kroner, og en netto finanskostnad på 52 millioner kroner gir dette en rente- og avdragsbelastning på hele 349 prosent.

Finanskostnader målt mot brutto inntekt

Elverum kommune hadde lave finanskostnader frem til 2007. Det som følge av de restriksjoner man var underlagt mens man var registrert i ROBEK-registeret. Dette medførte at man hadde opparbeidet vesentlige etterslep på vedlikehold av kommunale eiendommer, som kommer i tillegg til investeringer som følge av at kommunen vokser.

Grafen sammenligner Elverum kommune mot KOSTRA-gruppe 7 og 13 (Elverum kommune er tatt inn i KOSTRA-gruppe 13 fra 2014).

Finanskostnadenes andel av brutto driftsinntekter har fra 2008 til 2014 økt fra 3,7 prosent til 5,2 prosent. I forhold til landsgjennomsnittet bruker Elverum kommune cirka 27 millioner kroner mer til finans- utgifter. Dette fører til tilsvarende reduserte ressurser til den ordinære driften.

Utvikling i driftsinntekter og driftsutgifter

Utvikling i inntektene er en sentral rammebetingelse for kommunen. Dette fordi kommunen bare i liten grad kan påvirke inntektsnivået. Kommunene får fastsatt sine inntekter gjennom politiske vedtak i Stortinget. Kommunene kan selv påvirke nivået på eiendomsskatt og brukerbetaling, men det er her sterke begrensninger gjennom lover og forskrifter. Siden inntektene i stor grad styres av andre, vil kommunens styringsmuligheter (ved siden av å fastsette nivået på eiendomsskatten) ligge i å styre driftsutgiftene og finansutgiftene. Dette slik at kommunen til enhver tid har gode driftsmarginer og god balanse mellom drift, investeringer og likviditet.

Vekst driftsinntekter/-utgifter 2008 – 2014

Grafen viser utviklingen i driftsinntektene og driftsutgiftene som prosentvis endring fra forrige år, målt i løpende priser. Driftsinntektene har det siste året økt fra 1 412 mill. kroner til 1 451 millioner kroner, det vil si med 2,8 prosent. Driftsutgiftene har siste år økt fra 1 365 millioner kroner til 1 437 millioner kroner, med andre ord 5,3 prosent.

Den sterke veksten i utgiftene i 2008 og 2009 ble redusert betydelig i 2010, men økte igjen i 2011 og 2012. Veksten i både utgifter og inntekter avtok i 2013.

I 2014 ble utgiftsveksten større enn inntektsveksten. Dette skyldes et for høyt utgifts- og aktivitetsnivå, noe som avspeiles i et negativt brutto driftsresultat.

En sunn økonomisk utvikling forutsetter at kommunen ikke bruker mer enn det ressurstilgangen tillater, og da må veksten i driftsutgiftene over tid være lavere enn veksten i driftsinntektene.

Reell vekst i driftsutgifter 2008 – 2014

Grafen viser hvordan kommunens årlige vekst og sum vekst i driftsutgifter i forhold til 2008 har forløpt. Endringen vises korrigert for prisutviklingen for å få fram volum­endringer (faste 2014-priser).

Grafen viser at kommunen i løpet av de siste årene har hatt en vekst i aktiviteten – en samlet aktivitetsvekst på cirka 25 prosent fra 2008 til i dag. Volumveksten for 2014, på drøye 2 prosent, er en betydelig økning fra fjoråret.

En slik volumvekst i kommunens forbruk er det ikke grunnlag for med mindre inntektene økes.

For alle offentlige innkjøp gjelder Lov om offentlige anskaffelser med gjeldende forskrift. Regelverket er nedfelt i norsk lov. Det gir klare retningslinjer for alle kjøp, med fastlagte prosedyrer og kunngjøring på Doffin, basen for alle kjøp fra kroner 500 000,- uten moms. For anskaffelser over følgende terskelverdier, gjelder en utvidet kunngjøring i hele EØS området:

• Varer og tjenester: 1,6 millioner kroner uten moms
• Bygg og anlegg: 40 millioner kroner uten moms

Generelt er det krav om konkurranse for alle anskaffelser og formelle dokumentasjonskrav for anskaffelser over 100.000 kroner uten moms.

Det interkommunale samarbeidet med Hamar, Løten, Ringsaker og Stange har gitt avtaler som representerer et årlig kjøp på cirka 100-150 millioner kroner. Arbeidsoppgavene fordeles mellom kommunene som har ansvar for hver sine vareområder.

I 2014 er totalt 15 nye rammeavtaler gjort gjeldende. I løpet av året ble i alt 25 konkurranser kunngjort på Doffin. I tillegg til rammeavtaleområdene gjelder det innkjøp av konsulenttjenster til gjennomgang av tjenesteproduksjonen, rehabilitering av rådhustrappa, konsulentbistand til gjennomføring av Lean, reservestrømanlegg for kommunale bygg, kvalitetsutvikling i barnehagene, rehabilitering Elverum rådhus, renseanlegg for Elverum svømmehall, flåtestyringssystem, brannteknisk oppgradering av Moen Sykehjem, utbygging Øvre Sandbakken og utbygging Søbakken skole.

Kommunalt innkjøpsforum Hedmark og Oppland (KIFHO) er et viktig forum for utveksling av innkjøpsfaglige temaer i kommunene.

Innkjøpsavdelingen jobber med en ny innkjøpsstrategi for effektivisering og for å hente ut potensialet for besparelser.

Gjeldende avtaler er registrert i et rammeavtaleregister som finnes på kommunens intranett. For å kunne oppnå gode priser også i framtida, er det viktig at leverandørene ser at avtalene brukes i det omfanget vi har sagt i anbudsdokumentene, og som er grunnlaget for de tilbudene som er gitt.

Kommunens innkjøpere er godt kjent med gjeldende lovverk og innkjøpsleder bistår i stadig økende grad ved anskaffelser ved større investeringskjøp. Oversikt over gjeldende rammeavtaler følger årsmeldingen som vedlegg.