Glimt fra 2016

Tirsdag 12. januar ble 5-års dagen til Terningen Arena markert med (brus)bobler i glasset, rosende ord fra leietakere og sang fra Elverum Folkehøgskole.

Terningen Arena har rukket å bli et viktig samlingssted for virksomheter innen utdanning, forskning, idrett, kultur og næringsliv. Flerbruksanlegget rommer blant annet en topp moderne høgskolecampus, en storstue for Elverum Håndball, en av landets flotteste turnhaller, klatreanlegg, konsertsal, utendørs anlegg for friidrett, fotball, tennis, samt en barnehage. Det er også næringsarealer for en rekke virksomheter under folkehelseparaplyen, offentlig og privat virksomhet side om side.


 

I Stadig vekst

Terningen Arena er i stadig vekst, og bygningsmassen er på rundt 30 tusen kvadratmeter. Idrettsanlegget utendørs dekker et areal på over 28 dekar. Totalt er det investert nærmere 850 millioner kroner i området, inklusiv Scandic Elgstua. Det er estimert at rundt 3000 mennesker – studenter, ansatte og besøkende – daglig passerer dørene på Terningen Arena. Til stede under markeringen var blant annet representanter fra Hjelpemiddelsentralen, Forsvaret, studentsamskipnaden i Hedmark, Oppfølgingsenheten Frisk, Frisk stiftelsen, Utstillingsplassen Eiendom AS og Terningen Nettverk. På vegne av Terningen Arena talte daglig leder av Flerbruksanlegget AS, Einar Brænd.

– Hensikten med en enkel markering med 5-års jubileet er å dvele litt ved alt som har skjedd med alle de opprinnelige og nye leietakerne i vårt felles Terningen Arena. Fem år er ikke lang tid, men det er utrolig mye som har skjedd i løpet av den korte tiden. Samtidig har eksistensen av Terningen Arena blitt normalisert som en del av bybildet. Jeg velger den påstand at samtlige virksomheter, offentlige og private, som valgte å satse på Terningen Arena har gjort det med suksess.

Makan til suksess

Ordfører Erik Hanstad var blant de som hyllet Terningen Arena denne dagen.

– Jeg vil takke alle som bidrar til at Terningen Arena er for alle. Dere som jobber her, og gjør at vi føler oss hjemme når vi kommer hit. Konklusjonen er enkel: Makan til suksess. Vi i Elverum kommune er veldig stolte av hva vi skaper sammen, med alle som er en del av storfamilien Terningen Arena. Vi gjelder oss til fortsettelsen.

Kilde: http://www.terningenarena.no/om-oss/

I løpet av våren 2016 kom det en appell fra barneverntjenesten. De søkte etter personer og familier der barna kunne være, midlertidig eller permanent – i barnets lokalmiljø.

Ved å bruke nærnettverket til et barn får barnet det vil si kan barnet få beholde skole, venner, fritidsaktiviteter og trygge omgivelser. Med nærnettverk menes familiemedlemmer og slektninger som tanter, onkler og besteforeldre, eller barnets øvrige nettverk, som fotballtrenere, barnehageansatte, lærere eller venner av familien. Dette bidrar også til at kontakten og samarbeidet med foreldre kan fungere lettere. Samtidig er det enklere for barneverntjenesten å samarbeide med andre instanser rundt barnet.

Barneverntjenesten består av 18 ansatte, herunder et undersøkelsesteam, tiltaksteam og miljøterapeuter. De er tilknyttet interkommunal barnevernsvakt. Årlig får de rundt 250 bekymringsmeldinger, og cirka 50 barn og unge er hvert år i fosterhjem og i institusjon. I 2016 fikk 375 barn og unge i Elverum hjelp fra barneverntjenesten.

I mars 2016 startet arbeidet med Jotuntoppen bo-og omsorgssenter, som skal være innflytningsklart høsten 2017. Bygget blir nesten 6.000 kvadratmeter stort, og skal romme blant annet 41 nye omsorgsboliger.

Fokus på tilrettelegging 

Senteret skal fungere som en heldøgnsbemannet omsorgsbolig, og det legges også til rette for dagaktivitetssenter og base for hjemmetjenesten i underetasjen av bygget. Totalt skal det bygges 41 omsorgsboliger, 24 av de tilrettelagt for personer med demens, og 17 ordinære omsorgsboliger på toppen av bygget. Utenfor omsorgsboligene skal det lages en sansehage, og dette uteområdet kan også benyttes av Jotunhaugen sykehjem som ligger i umiddelbar nærhet.

Et godt omsorgstilbud

Utbyggelsen av Jotuntoppen er i tråd med målene om bedre livskvalitet og velferd for kommunens innbyggere. Det handler om tilrettelegging for innbyggerne som trenger spesiell omsorg, med et fokus på at de skal kunne mestre eget liv i trygge og kvalitetssikre omgivelser. Det vil bli en samling av kompetanse, der brukerne får god og tett oppfølging.

I 2010 ble Elverum, sammen med fire andre kommuner i Sør-Østerdal, en del av et ENØK-prosjekt der hensikten var å redusere forbruket av energi i kommunale bygg. Prosjektet er nå avsluttet, og det er god grunn til å være fornøyd med resultatet. 

Bakgrunn for prosjektet

Vi står som kjent ovenfor massive globale utfordringer, særlig knyttet til bruk av fossile energiressurser. Konsekvensene av dette gir klimautslipp som påvirker og ødelegger klimaet. Det er derfor viktig å finne fornybare energiressurser og skape en næring ut av dette, og denne tankegangen var bakgrunnen for prosjektet.

Det ble i 2010 opprettet et felles femårig prosjekt for Sør-Østerdalskommunene, etter initiativ fra Regionrådet for Sør-Østerdal. Støtte fra ERNU (ElverumRegionen NæringsUtvikling) førte til både engasjement og finansiering av en prosjektleder i to måneder for å skrive prosjektplan, og søke om Enova-støtte til det videre arbeidet.

Prosjektet gikk under navnet ”ENØK i kommunale bygg i Sør-Østerdal”, og var et samarbeidsprosjekt mellom Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot. ENØK betyr kort fortalt ”energiøkonomisering”, og handler om at vi skal bruke energien på en slik måte at vi reduserer forbruket – uten at vi senker kravet til komfort.

Undervegs ble det søkt om støtte fra EU til prosjektet. Sommeren 2012 ble søknaden innvilget, og en avtale signert med EACI. Søknadssummen var på 562 500 euro, noe som tilsvarte maksimum andel som det var mulig å få støtte til ut fra det antatte investeringsbehovet. Dette utløste ytterligere 600 000 kroner i ekstraordinær støtte fra Enova, i tillegg til den støtten som allerede var gitt i søknadsprosessen. Gjennom ENSAMB-prosjektet ble også Hedmark fylkeskommune integrert i aktivitetene.

Målsetting

Målet med ENØK-prosjektet var å redusere energiforbruket i den kommunale bygningsmassen i regionen med mellom 20 og 25 %, med utgangspunkt i årene 2007/2009. Det ble tidlig i prosjektet klart at dette ville kreve betydelige investeringer. En SINTEF-rapport anslo omfanget til rundt 85 millioner kroner, fordelt på over 1000 små og store enkelttiltak.

Gjennom prosjektet skulle man blant annet finne relevante støtteordninger som kunne gi både faglig og finansiell støtte til energisparetiltak i kommunene. Tilgang til kompetanse og erfaring gjennom nettverk og samarbeid med andre var også en viktig del av dette. Prosjektet(ene) ble i all hovedsak utført etter en såkalt EPC-form. Dette er en kontraktsform der en leverandør eller entreprenør tar et totalansvar for å gjennomføre hele leveransen, og deretter garanterer for resultatet i en avtalt periode. Normalt varer denne perioden inntil investeringen er nedbetalt. I Sør-Østerdal er denne perioden omtrent på ni år.

Resultater

Det ble satt flere mål for prosjektet, men hovedmålet (effektmålet) var at energibruket i kommunale bygg i Sør-Østerdal skulle være redusert med 20–25 % innen 5 år. Rapporteringsperioden er fra arbeidet startet i september 2009, og til den ble avsluttet 30. oktober 2015. Den årlige energisparingen har vært på nesten 17 GWh, det vil si mellom 26 % og 33 %. Dette fører til en reduksjon i klimautslipp på rundt 3 400 årstonn CO2, noe som tilsvarer utslippet fra rundt 500–750 personbiler. I tillegg er det bygget nettverk og mye verdifull kompetanse.

Informasjonsarbeid har også inngått i prosjektene, og vakt stor oppmerksomhet. I løpet av perioden har det blitt holdt rundt 60 presentasjoner både i inn- og utland, i tillegg til webside, nyhetsbrev og brosjyre.

For å avslutte med noen ord fra ordfører og leder av Regionrådet for Sør-Østerdal Erik Hanstad:

– Jeg er stolt av å kunne slå fast at et målrettet samarbeid gjennom over seks år har ført til en betydelig energisparing til nytte for klima og miljø, innsparing i energikostnader for kommu- nene, og bygging av nettverk og kompetanse. Samarbeidet har også skapt fornyelse, aktivitet og arbeidsplasser. Jeg er også stolt over at dette er gjennomført med full tverrpolitisk enighet i alle kommunene, upåvirket av kommunevalg og politiske skifter. Det viser at selv de største utfordringer i vår tid kan løses ved samarbeid!

Vi har fått på plass en demenskoordinator i Elverum kommune, som skal gi råd, veiledning og støtte til personer med demenssykdom og deres pårørende. Les intervjuet med koordinatoren her, samt finn kontaktinformasjon.

Det er 39 år gamle Nina Mæhlum som trer inn i rollen. Hun er utdannet som sykepleier, og hun har erfaring fra både hjemmesykepleie og sykehjem. Hun kommer fra stillingen som avdelingsleder for demensavdelingen på sykehjemmet i Våler, og har også jobbet på alderspsykiatrisk avdeling på Sykehuset Innlandet. Hun fant tidlig ut at demens var et interessefelt.

– Siden jeg startet på sykepleierskolen har demenssykdommen interessert meg. Det har vært liten tvil om at dette er det jeg ønsker å jobbe med, forklarer hun.

Ved hennes side sitter Jessica Blomsterlund, utviklingsleder innen pleie, rehabilitering og omsorg. Hun legger til at Nina er godt egnet i stillingen. – Nina har egenskapen til å skape tillit blant brukere, pårørende og ansatte. Hun er veldig interessert i faget, og har både bred og spiss erfaring. Det er videre en styrke at hun har vært leder, og er vant med å koordinere, ta avgjørelser og prioritere.

Et demensvennlig samfunn

Ifølge Nasjonalforeningen for folkehelse har over 77 000 mennesker i Norge demens, og trolig vil antallet fordobles fram mot 2040. En sunn livsstil kan bidra til å forhindre demens. Levevaner ser også ut til å kunne bremse symptomene hos dem som allerede har fått en demenssykdom. Det har lenge vært kjent at høyt blodtrykk, kolesterol, arvelig disposisjon, inaktivitet, røyking, fedme og usunt kosthold kan påvirke utviklingen av hjerte- og karsykdom. Ny forskning viser at de samme risikofaktorene også kan knyttes til Alzheimer og andre demenssykdommer.

Noen tror demens kun rammer eldre, men også yngre personer kan få sykdommen. Over 350 000 er nær pårørende til en med demenssykdom. Likevel er det en tbulagt sykdom, noe demenskoordinatoren har lyst til å endre. – En effekt av demens kan være at man blir passiv og isolert, fordi det er ubehagelig å være ute på sosiale arenaer og bli konfrontert med sin egen svikt. En videre effekt kan være at det sosiale nettverket trekker seg unna, fordi de er usikre på hvordan de skal håndtere situasjonen.

Demenskoordinatoren og utviklingslederen er tydelige på at de ønsker at Elverum skal bli et mer demensvennlig samfunn. – Vi jobber med å få mer åpenhet om sykdommen. Det er mye enklere å leve med en demenssykdom hvis man tør å være åpen om det, poengterer Nina.

Nina er nå satt inn i byggeprosjektet Jotuntoppen bo- og omsorgssenter, omsorgsboliger med heldøgnsbemanning tilrettelagt personer med demens. Jotuntoppen planlegges ferdigstilt til september 2017.

Et tilbud for pasient og pårørende

Det kan være situasjoner der pårørende er usikre på om sin nærmeste har fått demenssykdom og da anbefaler vi at du tar kontakt med fastlege for utredning. Demenskoordinatoren kan også kontaktes for råd og veiledning.

– Det er viktig å få stilt diagnosen for å rå riktig hjelp og behandling. Videre vil det kunne utelukke andre sykdommer, understreker Jessica Blomsterlund.

Demenskoordinatoren vil kunne hjelpe til med kartlegging og tilrettelegging. Både for personer med demens, og deres pårørende. – Jeg ønsker å være synlig, og er også disponibel for å komme på hjemmebesøk. Ta gjerne kontakt hvis du har noen spørsmål, oppfordrer Nina.

Hun ser frem til å ta fatt på sine nye arbeidsoppgaver, og understreker at kommunen har mange planer for fremtiden. De er blant annet i gang med å utvikle nye aktivitetstilbud, og har planer om å få til en pårørendeskole, samt åpne temakvelder.

– Jeg har jo fått drømmejobben, jeg! – avslutter hun.

Allerede i mai 2015 inngikk Elverum kommune og Statens vegvesen en sykkelbyavtale, der målet er å fremme sykkel som fremkomstmiddel og øke antallet syklende. En egen handlingsplan for sykkel ble satt i gang i 2016, av arealplanlegger Henri Auer. 

– Det er viktig å få sykkel på dagsorden og få økt fokus på sykkel som transportmiddel, sier Auer.

Sykkeltiltak

Deler av handlingsplanen for sykkel er basert på en utredning gjort av Vista Utredning AS, kalt ”Fagrapport for areal- og transportutvikling i Elverum”. Rapporten beskriver en gå- og sykkelstrategi for å redusere trafikkveksten, og skal brukes som faglig støtte i spørsmål rundt byutvikling, som transportløsninger og grønne strukturer.

Noen av tiltakene som ble satt i gang for å legge til rette for gode sykkelmuligheter i kommunen, har vært blant annet drift og vedlikehold av gang-og sykkelstier både på sommer-og vinterhalvåret, slik at det skal være enkelt å ta sykkelen fatt når som helst. Det har også blitt satt i gang en kartlegging av sykkelnettet i Elverum, for å få bedre oversikt over hvor det trengs oppgradering og utvikling av sykkelpotensialet. 

 

Sykle til jobben

Formannskapet stemte enstemmig over forslaget om deltakelse i kampanjen Sykle til jobben, og det ble satt av 20.000,- fra byplanarbeidet, samt 20.000,- fra formannskapets reservepost. Elverum kommune ble forøvrig den kommunen i Hedmark med flest deltakere, noe som er veldig bra! Ikke bare er det bra for kroppen, det er også bra for miljøet. Sykling bidrar jo blant annet til bedre luftkvalitet og mindre bilkø, og ikke minst gir det positive effekter for folkehelsa.

«Handlingsplanen for sykkelbyen Elverum 2017-2020» ble vedtatt i kommunestyret i april 2017.

Familieteamet i Elverum kommune arrangerte i fjor gratis kurs til foreldre og ansatte – kalt Circle of Security Parenting (COS-P). Hensikten med kurset er å forstå hvorfor barn oppfører seg slik de gjør, hvilke behov de har og hvordan du kan skape trygghet.

En anbefalt metodikk

Familieteamet har siden vinteren 2015 holdt kurs i COS-P, både for barnehageansatte og foreldre. Kurset baserer seg på fem tiår med forskning om hvordan man ivaretar trygghet, og vi går gjennom ulike modeller for hvordan man som forelder kan imøtekomme barnas behov. Det handler om at vi som voksne skal forstå barnet vårt, og deres emosjonelle behov. Det kan være stunder der barnet trenger trøst, beskyttelse eller hjelp til å forstå og organisere sine følelser – og kurset gir deg et grunnlag for å kunne bidra med dette. Det er ikke et ønske om å tilstrebe det ”perfekte foreldreskapet”, men et godt nok foreldreskap. COS-P-metodikken blir omtalt og anbefalt i flere faglige miljøer.Aha-opplevelser

To som har vært på kurset er Nina Steen og Anders Berqvam. Sammen er de foreldre til to barn på ett og tre år. – Vi synes kurset har holdt god kvalitet, og vi fikk godt utbytte av det. Det har fått oss til å bli bedre kjent med både ungene og oss selv, samt reflektere over situasjoner og episoder. Det har rett og slett gitt oss flere aha-opplevelser, sier Nina.

– I en hektisk hverdag som foreldre, mener jeg at det er verdt å sette av tid til dette kurset, understreker Anders.

Skole er så mye mer enn bare fag. Det er også en arena for sosial læring og felles verdier. Vi setter nå Hjerterom på timeplanen – en foreldreskole for alle med barn i førsteklasse i Elverum. Her står foreldrenes verdier i fokus, verdier som skal inn i skole og hjem.

Elverum kommune har lenge hatt visjonen «Elverum har Hjerterom», og nå spres visjonen også ut til noen av de yngste i kommunen. Hjerterom handler kort og godt om verdier og sosial læring – og settes nå på timeplanen til alle førsteklassinger. Onsdag hadde vi offisiell åpning på Lillemoen skole, som et startskudd på Hjerterom. Her var ordfører Erik Hanstad, oppvekstsjef Tord Arnesen, PPT-leder Åge Engemoen, Helen Dæhlien fra PPT og Line Melhus, rektor ved Fjeldmora skole, til stede. De to sistnevnte er ansvarlige for prosjektet.

Felles verdier

Sammen med foreldre skal det lages sosiale læreplaner med fokus på sentrale verdier i barns oppdragelse og dannelse.

– Det er en forutsetning for et godt læringsmiljø at elevene trives på skolen, og at de møter gode verdier både fra medelever på skolen og på fritiden av voksne. Ved å sette Hjerterom på timeplanen skal vi sammen med foreldrene bli enige om en del felles verdier og adferd, som vi skal jobbe aktivt med, sier oppvekstsjef Tord Arnesen. For å lykkes med et samarbeid, blir alle foreldre for førsteklasseelever invitert på foreldreskole. I august hadde Lillemoen sin første foreldrekveld, med bra oppmøte og stor iver. To kvelder i løpet av høsten, blir alle foreldre invitert til å delta. Den første kvelden har vi kalt «Hjerteromsmøte», og her blir verdier og felleskapsevner temaet. Spørsmål som «hvem vil vi at barnet vårt skal være?» og «hva ønsker vi at barna våre skal bli» skal drøftes. Deretter velger foreldre ut fire verdier og skolen den siste verdien – som både skolen og foreldre skal ha fokus på i løpet av skoleåret.

Hjerterom som fag

Verdiene som velges skal gjøres til «fag», som skal praktiseres på skolen og i hjemmet. Når året er omme, skal det velges fem nye verdier som blir grunnlaget for undervisning i 2. klasse. Verdiene blir utgangspunktet for skolens sosiale læreplaner, og hvordan skolene skal jobbe fremover.

Gjennom hele september vil det bli markeringer på alle skoler i Elverum, og vi ser frem til fortsettelsen!

Fredag 16. september var en storslått dag i Elverum. 2000 publikummere gjestet Terningen Arena for å se førpremieren på «Kongens nei», herunder 440 gjester over 90 år. Ikke minst var filmteamet samt skuespillerne til stede, og kastet glans over dagen!

Denne dagen var idrettshallen i ny drakt, og kunne skilte med tittelen «Norges største innendørskino». For én dag. I hallen var det rigget et kinolerret på 14 x 7 meter, 36 høyttalere og 1170 kvadratmeter med molton (svarte tepper). For å nevne noe.

Dagforestilling med 90-årsgrense

Den første forestillingen var forbeholdt hedersgjestene, nemlig alle over 90 år i Hedmark. Mange kom langveisfra, som Alvdal eller Tynset. De ble møtt av rød løper, hvor de hilste på ordfører Erik Hanstad, kultursjef Line M. Rustad og banksjef Kjell Inge Bækken i Sparebanken Hedmark. Det var med andre ord en del rullatorer, spaserstokker og rullestoler oppover den røde løperen.

For å ivareta de eldre var 100 sykepleiere og studenter, 50 militære, to leger og Røde Kors til stede. Det anslås at 880 kom på dagsforestillingen, deriblant 440 gjester med en minimumsalder på 90 år.


Rosende ord
Før filmen ble vist ble det sagt noen ord. Innledningsvis ønsket kinosjef Mette Kynsveen velkommen. – I dag føler jeg meg som hele Hedmarks kinosjef, og det er stort å få lov til å dele denne opplevelsen sammen med dere, sa en begeistret Kynsveen.

Deretter tok ordfører Erik Hanstad over podiet, og roste de fremmøtte 90-åringene. Han ble supplert av regissør Erik Poppe. – Dere er æresgjestene, og det er dere vi har hatt i bakhodet når vi har laget filmen.

Kveldsforestilling med nærmere 1600 gjester

På kveldsvisningen – som var åpen for alle – var alle plassene utsolgt. Det ble både storband, taler, utdeling av blomster til filmcrewet og skuespillerne, og generelt en storartet aften. Blant gjestene var det mange som hadde selv hadde deltatt i filmen, enten som statist eller som bidragsyter.

Duobindersen – Elverum 1940

Samtidig som Poppe & co har jobbet iherdig med å sammenstille filmen, har det blitt jobbet med en markedsplan i Elverum. Filmen har mange scener og hendelser fra byen vår, og filmen var et utgangspunkt for å skape en identitet og attraktivitet for Elverum og regionen vår.

Etter flere kreative prosesser falt valget på et symbol, nemlig bindersen. Bindersen ble som kjent brukt under krigen som en støtte til kongen, og var et symbol på samhold, stolthet og styrke. Merkevaren som kalles ”Elverum 1940” består av to binderser i høyden og former bokstaven N – nettopp for kongens nei. Fargene er grønt, og symboliserer skogene i Elverum. Det er Tweed design som har stått for designet.

 

18. oktober 2016 var Elverum- og Hamarregionen, herunder syv kommuner, på plass i hovedstaden med sitt arrangement ”Arena INNlandet”. Dette er en videreutvikling av det som tidligere ble kalt «Tirsdag kveld».

I sjarmerende og dynamiske lokaler på MESH fant arrangementet sted – en god møteplass for virksomheter, ledere og jobbsøkere. Det ble totalt arrangert tre arrangementer denne dagen, to i tilknytning Oslo Innovation Week. Det første arrangementet var «Virtual Reality og Helse», som dreide seg om hvordan spillteknologi og virtuell realitet kan brukes innen helse og rehabilitering. Her holdt fem foredragsholdere innlegg, deriblant professorer, forskere, leger og spillutviklere.

Det andre arrangementet gikk under navnet «Fremtidens bomiljøer», hvor spørsmål rundt hvordan man kan bygge fremtidsrettet og innovativt ble diskutert. Til å dele erfaringer og anbefalinger, var representanter fra arkitektur- og byplanleggingsbransjen til stede. Vi fikk også en smakebit av fire spennende boligutviklingsprosjekter som er på gang i regionene våre, blant annet vårt eget Ydalir-prosjekt, presentert av prosjektleder Anna-Thekla Tonjer fra Elverum Vekst.

Siste del av dagen gikk til jobbmesse, der lokalene ble rigget om med plass til 40 bedrifter fra Innlandet på stand og flere fremmøtte. Her møtte vi blant annet Guri Bækkelund (23) og Frida Sofie Slettvold (23), begge Elverumsinger, boende i Oslo. De var på sitt tredje år i byen, med studier innen IT, digital markedsføring og entreprenørskap i ryggsekken. Begge jentene kunne tenke seg å flytte hjemover på sikt.

– Herregud, jeg kan jo ikke oppdra barna mine i en leilighet på Torshov! Det er ikke en drømmesituasjon, smilte Guri.

Det ble en dag full av nettverksbygging og rekruttering. Matleverandørene Matfatet, Siri’s og Knutstad & Holen sto for bevertningen, og Simen Mitlid ga oss noen nydelige musikalske toner.

Det ble under kommunestyret i mars 2016 klart at det skal opprettes en permanent målestasjon for luftkvalitet i Elverum sentrum. Denne skal driftes i samarbeid med Statens vegvesen, og er plassert og montert mellom Elkjøp og rundkjøringen ved rv25/rv2.

Måledataene fra stasjonen skal brukes til å se verdiene av luftforurensningen i byen vår, slik at vi kan vurdere luftkvaliteten og hvilken helsemessig betydning dette kan ha for utsatte grupper.

Løpende data

Ukentlig vil trafikkbetjenter fra kommunen komme innom stasjonen for å kalibrere og rapportere målingene til NILU. Du kan holde deg oppdatert på luftdataene via: www.luftkvalitet.info.no. Her finner du også informasjon om blant annet tiltak, rapporter og regelverk.

Alle kan bidra

Miljøkoordinator Karin Elise Nilsen forteller at luftkvalitet er viktig for helsa vår, og at vi selv faktisk kan bidra til at lufta holdes ren. For eksempel kan du ta sykkelen eller buss neste gang du skal inn i sentrum, og tar du bilen kan du passe på at den ikke går på tomgang. Dette er enkle, men viktige tiltak som til sammen kan utgjøre en stor forskjell for luftkvaliteten i byen vår.

Vi har nå fått på plass nye kommunale nettsider, med et renere og mer brukervennlig design. Tanken er at brukeren – du som innbygger – skal stå i fokus, og at du enkelt skal kunne finne frem til relevant informasjon.

Vi er i en digitaliseringsalder, der web og mobil er en stor del av hverdagen vår. I takt med tiden har forventningene våre blitt høyere, blant annet til at informasjon skal være lett tilgjengelig – ikke minst på digitale flater. Våre tidligere nettsider ble laget i 2012. Mye har skjedd på webfronten de siste fire-fem årene, og det var på tide å gjøre nettsidene mer brukervennlig.

Brukeren i fokus

Vi har fokusert på at nettsidene skal være mer brukervennlige enn før, og at det skal være lett å finne frem til tjenestene våre og intuitivt for brukerne.

– En kommunal nettside inneholder mye informasjon om mange ulike tjenester, og det vil alltid være en utfordring å finne en struktur som gjør at det skal være lett å finne det man er på jakt etter, sier kommunikasjonssjef Kate Langsethagen.

Under arbeidet med nye nettsider har vi kjørt brukerundersøkelser, og testet oss frem til at dette skal fungere for de aller fleste.

Nye funksjoner

I den nye løsningen har vi fått på plass en egen chatløsning, der du kjapt kan få svar på dine spørsmål. Chatten besvares av servicekontoret, som er kommunens kontaktpunkt mot publikum.

Vi har også fått på plass en praktisk løsning der du kan slå opp ulike byggetiltak. Skal du eksempelvis bygge en ny terrasse, kan du enkelt finne konkret informasjon om dette. På nyåret får vi også en løsning der du kan melde fra om feil innen veg, brøyting og andre tekniske områder, som blant annet hull i vegen.

Tilpasset mobil

De nye nettsidene er tilpasset de som besøker oss via mobil eller nettbrett. Dette var en funksjon de gamle nettsidene våre manglet, og vi er glad for at vi nå har en løsning som ivaretar dette. Kommunikasjonssjefen er godt fornøyd med de nye nettsidene.

– Det er stas å ha fått på plass nettsidene, og vi gleder oss til å ta de i bruk. Kommunikasjon og serviceenheten i kommunen, webutviklerne og IT har samarbeidet godt for å få dette i havn, og resultatet er vi stolte av, sier Langsethagen.

Videre gang

Vi har brukt det digitale byrået Vangen & Plotz på Hamar til å utvikle nettsidene med oss. Vi skal i tiden fremover kontinuerlig utvikle nettsiden, blant annet gjennom brukertesting og analyse av brukerdata. Det er viktig at vi som en kommune leverer gode og lett tilgjengelige tjenester på nett. Vårt neste digitale mål er å gjøre alle skjemaene digitale – noe vi planlegger å gjøre i første halvdel av 2017.

Innholdsfortegnelse