Statsbudsjettet for 2017 og andre budsjettforutsetninger

Regjeringen legger i statsbudsjettet for 2017 opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 3,4 milliarder kroner. Videre legger Regjeringen opp til en realvekst i frie inntekter (rammetilskudd og skatt) på 4 075 millioner kroner. Veksten i frie inntekter fordeler seg med 3 625 millioner kroner til kommunene og 450 millioner kroner til fylkeskommunene.

Veksten i frie inntekter i 2017 må ses i sammenheng med anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Det er til statsbudsjettet gjort beregninger som indikerer at demografiutviklingen kan gi en merutgift på omlag 2,5 milliarder kroner i kommunesektoren. Det antydes at 2,1 milliarder kroner av dette må dekkes av frie inntekter. Merutgiftene er et uttrykk for hva det vil koste å opprettholde tjenesteytingen med uendret standard og produktivitet.

Frie inntekter

I henhold til KS’ prognosemodell for Statsbudsjettet 2017 vil Elverum kommune motta 1,08 milliarder kroner i frie inntekter fordelt på skatt og rammetilskudd. Herav anslås skatteinntektene å bli 578 millioner kroner inklusive inntektsutjevning. I rammetilskuddet på vel 502 millioner kroner ligger også skjønnstilskudd som fordeles av fylkesmannen på 3 millioner kroner.

Kommuneplanen har som ett av målene 1% årlig vekst i innbyggertallet. Dette er lagt til grunn i framskrivningen av frie inntekter for økonomiplanperioden. Det er benyttet SSB’s befolkningsprognoser for middels innbyggervekst, både når det gjelder samlet økning og fordeling på aldersgrupper.

Kommunesektorens inntekter

Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd fra staten og skatteinntekter. Andelen frie inntekter anslås til 73 prosent av de samlede inntekter i sektoren. Frie inntekter kan disponeres fritt innenfor rammen av gjeldende lover og regelverk og gir rom for lokal tilpasning av virksomheten. I tillegg mottar kommunene øremerkede tilskudd som må benyttes i tråd med formålet som er angitt for bevilgningen. Disse utgjør 5,7 % av de samlede inntektene. Gebyrinntekter er kommunale avgifter og egenbetaling for tjenester. Gebyrene utgjør 13,7 prosent av kommunesektorens samlede inntekter.

Integreringstilskuddet

Kommunen får utbetalt integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforening med flyktninger. Tilskudd gis ordinært for en periode på fem år fra mottak. I tillegg har kommunen frem til 2016 fått refundert 80 % av alle utgifter utover en kommunal egenandel til kommunale barnevernstiltak for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger. I statsbudsjettet for 2017 foreslår regjeringen at refusjonsordningen legges om til en ordning med fast tilskudd. Tilskuddet slås sammen med det særskilte tilskuddet som kommunen mottar ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger.

Elverum kommune har hatt en årlig økning i nye bosatte flyktninger fra 35 personer i 2012, til 70 personer i 2016. IMDI har for 2017 anmodet Elverum kommune om å bosette 60 nye flyktninger, hvorav 10 enslige mindreårige. Anmodningen fra IMDI er lagt til grunn for budsjettet i 2017. Integreringstilskuddet er beregnet til 45 millioner kroner. Tilskuddet for enslige, mindreårige flyktninger er beregnet til 25 millioner kroner.

Merverdiavgiftskompensasjon

Momskompensasjon er refusjon til kommunesektoren for anskaffelser som er avgiftspliktige. Kompensasjon fra investeringer benyttes til egenandel i investeringsprosjektene. Det er i økonomiplanen 2017-20 budsjettert med 24,3 millioner kroner hvert år i perioden.

Eiendomsskatt

Eiendomsskatten er i rådmannens budsjettframlegg en videreføring av gjeldende Handlings- og økonomiplan og ligger på 67,8 millioner kroner årlig i perioden 2017-2020. Her er det tidligere inntektsanslaget videreført i kroneverdi. Det endelige resultatet av den pågående omtakseringen hvor også andre elementer som reduksjonsfaktorer og bunnfradrag vil avgjøre hva den promillen blir for 2017. De grunnleggende prinsippene for takseringen vil bli fremlagt i egen sak parallelt med økonomiplanforslaget. Promillesatsen vil ikke bli avklart før i kommunestyrets budsjettvedtak.

Klagebehandling i forbindelse med retaksering vil ha en kostnad som er vanskelig å forutse. Det er estimert at dette kan gi kostnader på inntil 1 millioner kroner. Denne kostnaden inngår i det budsjetterte netto driftsresultatet som er en fellesreserve for hele kommunens virksomhet.

Gebyrregulativet

De fleste gebyrer er betaling for tjenester som er arbeidsintensive og bør justeres ut fra lønnsveksten i kommunen. Den generelle lønnsveksten i 2016 var på 2,4 prosent. Det er derfor foretatt en regulering av de fleste gebyrer ut fra en generell økning på 2,4 prosent.

Dog er det endel unntak fra beregningen hvor gebyrene er foreslått justert spesifikt av den enkelte sektorsjef, og flere tjenester får sine satser fastsatt i statsbudsjettet eller av andre enn kommunen. Dette gjelder blant annet oppholdssatsen i barnehage som er maksimalprisregulert og omsorgstjenester som reguleres ut fra grunnbeløpet i folketrygden.

Selvkost

Flere sektorer har gjort selvkostvurderinger og foreslår sine satser justert ut fra dette. På den måten vises de reelle kostnadene frem, og det kan legge grunnlag for en mer reell vurdering av hvilke brukergrupper man ønsker å subsidiere gjennom tilskudd eller styrte rabattordninger.

Vann- og avløpsgebyrer

I henhold til selvkostkalkylen for vann og avløp 2017-2020 foreslås det ingen økning i gebyrene for vann og avløp i 2017, se eksempel nedenfor.

Tabellen nedenfor viser konkrete priser for abonnenten i perioden.
2016 2017
Vann per m³ i kroner 9,91 9,91
Kloakk per m³ i kroner 14,95 14,95
Gebyr for en bolig med beregnet areal på 120 m2 , tilsvarer et forbruk på 192 m³
Vann per år 1.903 1.903
Kloakk per år 2.870 2.870
Sum vann og kloakk 4.773 4.773
Prisene er å forstå uten merverdiavgift.

Skatt - personlige skatteytere

Den kommunale skattøren for personlige skattytere er på 11,8 prosent, altså uendret fra 2016. Skattøren er satt utfra et mål om at skatteinntektenes andel av samlede inntekter for kommunene i 2017 skal ligge på 40 prosent.

Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere

Hensikten med ordningen er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet får best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Ordningen gjelder ikke personer over 67 år. For 2017 foreslås det at kommunene får kompensert 80% av egne netto lønnsutgifter i 2016 til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt (utgifter som kommunen selv må dekke)på 1 157 000 kroner. For 2016 er innslagspunktet 1.081.000 kroner.

Utbytte fra selskaper

Det er i planperioden tatt inn effekten av endret struktur i Elverum Energi AS. Frem til nå har kommunen benyttet seg av en unntaksbestemmelse vedrørende tidspunkt for inntektsføring av utbytter til selskapet. Kommunen har gjennom denne bestemmelsen inntektsført utbytter i det kalenderår selskapet skal benytte til opptjening av utbytte.

Denne bestemmelsen forutsetter at kommunen ved kommunestyret, selv har kontroll på selskapets utbyttevedtak gjennom eierkontroll. Utbytte fra Elverum Energi AS er derfor i 2017 og 2018 budsjettert i 0 og økt opp igjen til 6,1 millioner kroner i 2019 og 2020.

I gjeldende økonomiplan var utbytte satt til 12,1 million kroner i slutten av perioden. På bakgrunn av signaler fra selskapet og markedet er utbyttet justert ned med anslagsvis 6 millioner kroner begge årene.

Utbytte fra KF Elverum kommuneskoger er budsjettert med 0,1 millioner kroner i planperioden. Dette er en vesentlig, og planlagt reduksjon i utbytte fra kommuneskogen i forhold til perioden 2012 – 2016. Dette har sin forklaring i at en nå har gjennomført den planlagte 5-års perioden med relativt høy avvirkning og høye utbytter som er investert i vegoppgraderinger på de kommunale veger. Fra 2017 reduseres avvirkningen betydelig for en periode med reduksjon av utbytte som konsekvens.

Pris- og lønnsforutsetninger

Anslått pris- og kostnadsvekst (deflatoren) i kommunesektoren er i statsbudsjettet satt til 2,5 prosent for 2017. Lønnsveksten er antatt å bli 2,7 prosent og prisøkning på 2,1 prosent med en vekting med henholdsvis 2/3 og 1/3. I de budsjetterte driftsrammene for sektorene i Elverum kommune er det forutsatt en inntektsvekst på 2,4 prosent på varer og tjenester levert av kommunen (se forøvrig eget avsnitt om vann- og avløpsgebyrer som er selvkostområde). Satsen er vurdert ut fra årets lønnsutvikling.

Når det gjelder lønn er resultatet av det sentrale lønnsoppgjøret i 2016 budsjettert inn i driftsrammene for sektorene med helårseffekt. Lokale lønnsforhandlinger fra høsten 2016 er ikke lagt inn i budsjettrammene til sektorene, men er lagt i en lønnsreservepott og vil bli budsjettjustert i 2017.

Det er budsjettert med en lønnsreserve for 2017 på ca 15 millioner kroner. Reserven skal dekke lønnsoppgjør (mellomoppgjør) i 2017 utover det som er lagt inn i driftsrammene, samt helårsvirkning av lokale forhandlinger for 2016. Reserven er beregnet på bakgrunn KS’ beregninger av allerede avtalt ramme sentralt på 2,2 prosent.

Pensjon

Reserve til pensjon er budsjettert med 20,5 millioner kroner i 2017. Denne skal dekke reguleringspremien fra pensjonsselskapene Elverum kommunale pensjonskasse (EKP) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Dette blir etterfakturert kommunene når lønnsoppgjøret 2017 sentralt er gjennomført. I tillegg skal justeringer som følge av premieavviksberegninger dekkes etter aktuarberegninger av pensjonskostnaden ved slutten av året.

Forskjellen mellom faktisk innbetalt premie til pensjonsselskapene ett år og pensjonskostnaden som regnskapsføres (aktuarberegning) benevnes premieavviket. Akkumulert premieavvik nedbetales over 15 år, men fra 2011 er nedbetalingen endret til 10 år og premieavvik fra og med 2014 skal nedbetales over kun 7 år.

Nedbetaling av akkumulert premieavvik dekkes fullt ut i driften fra 2014. Tidligere år har dette delvis vært finansiert av pensjonsfondet som nå er oppbrukt.

Kapitalkostnader - Renteforutsetninger

Det er forbundet med stor usikkerhet å anslå gjennomsnittsrenter for økonomiplanperiodene. Det internasjonale bildet med fortsatt svake vekstutsikter gjør at vi foreløpig har relativt lave renteforventinger også framover. Med utgangspunkt i dagens situasjon og anbefalte prognoser, har rådmannen lagt følgende renter til grunn i økonomiplanen:

  • Flytende lånerente på 1,8 prosent for ordinære avdragslån, 1,5 prosent for sertifikatlån og 1,9 prosent for nye låneopptak. Det er lagt til grunn at nye låneopptak gjennomføres med en 50/50-fordeling på fast/flytende rente.

I 2016 er andelen lån med flytende rente på 52 prosent. For de øvrige lån i gjeldsporteføljen har kommunen fastrenteavtaler. Merk at en renteøkning på én prosent per år vil gi økte renteutgifter på 6 millioner kroner.

Innkjøp av varer og tjenester

Innkjøpsfunksjonen i Elverum kommune har stor belastning med utlysning og behandling av omfattende og til dels kompliserte anbud knyttet til den store byggeaktiviteten kommunen har planlagt for de nærmeste årene. Dette søkes løst ved å engasjere ett årsverk for de nærmeste 2 – 3 årene, som belastes investeringsprosjektene i sin helhet.

Kommunen er deltager i et innkjøpssamarbeid med Hamar, Ringsaker, Løten og Stange som nå er formalisert, hvor man utlyser felles anbudskonkurranser slik at innkjøpsvolumene skal være mer interessante for leverandørene enn hva hver enkelt kommune representerer. I tillegg deler vi på arbeidet med utlysninger. På noen innkjøpsområder utvides samarbeidet også slik at Hedmark Fylke og kommuner som Gjøvik, Lillehammer og Kongsvinger inngår.

Vi har iverksatt et internt prosjekt for å øke bruken av våre innkjøpsavtaler, hvor alle sektorer og staber deltar. Til dette benytter vi SAS Innkjøpsanalyse, som benytter de enkelte varelinjer i leverandørfakturaene til å analysere om dette er et avtalekjøp fra riktig leverandør til avtalt pris. Vi har samlet opp historikk for de tre siste årene i systemet og dette er fordelt ned på de enkelte virksomheter i kommunen. Forsiktige estimater antyder at dette kan gi innsparinger på omkring 9 millioner kroner på de ca. 300 millioner kroner vi årlig bruker på kjøp av varer og tjenester til ordinær drift.

En viktig motivasjon i dette arbeidet er at enhetene i størst mulig grad får beholde de «gevinster» som oppnås innenfor egen budsjettramme. Samtidig som systemet hele tiden monitorerer sentralt hva man oppnår fra måned til måned.

I arbeidet blir det løpende vurdert hva vi kan gjøre for å lette tilgangen til verktøy som hjelper den enkelte enhet til å kjøpe riktig vare fra riktig leverandør, og vi vurderer om vi skal ta i bruk elektroniske rekvisisjoner gjennom Agresso som er vårt økonomisystem.

Kommunalt driftstilskudd til private barnehager

Kommunen skal, i samsvar med forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager §§ 4 og 5, fastsette tilskuddssatser for driftskostnader og kapitalkostnader.

Forskriften sier at kommunens regnskap fra 2 år før tilskuddsåret skal ligge til grunn for tilskuddsberegningen. Det betyr at regnskapstallene for 2015 (funksjonene 201 og 221), framskrevet med gitte deflatorer, danner basis for tilskuddsberegning for 2017 (med noe teknisk korrigering for brukerbetaling blant annet).

I 2017 skal tilskuddet utgjøre 100 % av kostnadene til kommunal barnehagedrift.

Det skal dokumenteres hvordan tilskuddssatsene er beregnet.

Nytt fra forrige økonomiplan, og som har særlig betydning for tilskuddsutbetalingene, er at kommunene er pålagt å benytte nasjonale satser for kapitaltilskudd. Disse er sagt at skal forholdes til de private barnehagenes byggeår, og varierer fra 8.800 kr. til 18.300 kr. Elverum kommune har fram til 2016 beregnet denne satsen selv ut fra egen status, og har ytt likt tilskudd på ca. 5.500 kr.

For 2017 framkommer tilskuddssatsene slik:

  • Små barn (0-2 år)               kr 203 981
  • Store barn (3-6 år)              kr   98 670
  • Kapitalkostnader                 varierende nasjonal sats

Innholdsfortegnelse