Hovedtrekk i handlings- og økonomiplan 2017 – 2020

Rådmannen har som ett av sine viktige oppdrag å utarbeide Handlings- og økonomiplan for kommende fireårs periode, i denne runde for perioden 2017-2020, med virksomhetsplan og årsbudsjett for det første året i perioden – 2017. Planen er resultatet av en omfattende arbeidsprosess. Prosessen starter i mars med klargjøring av administrasjonens analyser, ønsker og prioriteringer. Den fortsetter med drøftinger og prioriteringer i kommunestyrekomitéene, blant tillitsvalgte, verneombud med flere i april og mai. Deretter følger kommunestyrets strategikonferanse 8. juni og kommunestyrets strategivedtak per 22. juni 2016 (jfr. kommunens årshjul – se beskrivelse under kapitlet Virksomhetsplan 2017). Prosessen går videre med koordinering og prioriteringer samt levering av usaldert råbudsjett fra rådmannen. Dette ble levert til folkevalgte for drøfting 23. september. På bakgrunn av kommunestyrets vedtak 22. juni og signaler mottatt som følge av framlegg av råbudsjettet, har arbeidet holdt fram med fullstendig utarbeidelse av Handlings- og økonomiplan for perioden 2017-2020.

Forutsetninger for den samlede prosessen som leder til Handlings- og økonomiplanen tas fra følgende kilder – oppsummert:

  • Kommuneplanen – samfunnsdel og arealdel .
  • Kommunedelplaner, sektor-/temaplaner (strategiske planer) .
  • Handlings- og økonomiplan fra forrige runde – 2016-2019.
  • Kommuneproposisjon og statsbudsjettet.
  • Kommunestyrets strategivedtak 22.06.16, som følge av strategikonferansen 08.06.16 med tilhørende utredningsmateriell.
  • Politiske styringssignaler underveis i dialogen mellom folkevalgte og administrasjon – jfr. særlig dialog med formannskap i tilknytning til framlegg av råbudsjett (23.09.16).

Siden 1996 har Elverum vært en bykommune. Elverum er regionsenter i Sør-Østerdal, og har vært i stabil vekst i hele etterkrigsperioden. Denne posisjonen gir unike muligheter og en rekke utfordringer. Kommunen vokser samtidig som den i stor grad tilføres nye oppgaver. Flere innbyggere, med økte forventninger, skal tilbys gode tjenester innenfor et stadig større tjenestespekter. Kommunen som organisasjonen må være omstillingsdyktig og kunne håndtere forandringer i rammevilkår og forventninger fra befolkningen. Særlig gjennom 2014 og 2015 ble organisasjonen satt på prøve for å håndtere omstillinger på grunn av for høyt driftsnivå og dårlige økonomiske resultater i perioden fra 2012. Nedbemanning og effektiviseringer måtte til. Dette ga resultater for 2015 – jfr. regnskap, og ser også ut til å vedvare gjennom 2016 da økonomisk resultatutvikling i all hovedsak er i samsvar med budsjett.

Store investeringer – handlingsrommet begrenses

I de årlige Handlings- og økonomiplaner er det, særlig i de foregående 5 år, særskilt redegjort for de investeringsutfordringer kommunen står overfor på skolesektoren og helsesektoren. Disse utfordringene er kommunen nå midt inne i, ved at store byggeprosjekter pågår eller er under oppstart. Dette summerer seg opp til utredede brutto investeringsvolumer i kommunal regi på ca. 1.500 millioner kroner innenfor kommende periode – 2017 – 2020 (se tabell under). Det understrekes at dette fordeler seg på flere prosjekter som er i forskjellige faser (skisseprosjekt, forprosjekt, hovedprosjekt, kontrahert) med tilhørende forskjellig grad av usikkerhet. Ca. 1.000 millioner kroner av bruttobeløpet er investeringer hvor kommunen sjøl må bære kapitalkostnadene (renter og avdrag) i egen drift. Av disse kalkulerte 1.000 millioner kroner i investeringer utgjør momskompensasjon og investeringstilskudd i størrelsesorden 360 millioner kroner. Dette medfører at den samlede kalkulerte gjeld, hvor kommunen sjøl må bære kapitalkostnadene etter investeringstilskudd og momskompensasjon, øker med 640 millioner kroner over de kommende fire år som følge av det planlagte investeringsprogrammet. Det øvrige av de samlede 1.500 millioner kroner – ca. 500 millioner kroner – er investeringer i kommunens regi hvor statlige investeringstilskudd, leieinntekter og annet bærer investeringskostnadene.

Gitt et slikt investeringsprogram vil kommunens netto lånegjeld (definert som langsiktig gjeld, eksklusive pensjonsforpliktelser, fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler) ved utgangen av 2020 være på 2.215 millioner kroner.  Dette tilsvarer kr. 99.694 per innbygger. Tilsvarende tall ved utgangen av 2015 er kr. 72.134 per innbygger.

Det vises til den samlede og oppdaterte investeringsoversikt for perioden 2017-2020 under, med kort omtale av hvert enkelt prosjekt. Det svært høye investeringsnivået for Elverum kommune for de kommende år er et framtredende utviklingstrekk.

Situasjonen per 2016 forøvrig er at den kommunale driftsøkonomien er meget stram, men kontrollert. Særlige tiltak i 2015 ga umiddelbar effekt i 2015 og positivt økonomisk driftsresultat, etter flere dårlige år i 2012, 2013 og 2014. For 2016 er den økonomiske resultatutviklingen i tråd med budsjett. Det er å håpe at kontinuerlig effektiviserings- og forbedringsarbeid gjennom flere år vil bidra gradvis mer og mer til å sikre nødvendige marginer i framtidig drift og forbedrede tjenester.

Innledning

I Handlings- og økonomiplanperioden 2017-2020 planlegges investeringer som vist i tabellen under. De investeringsprosjekter som er vist øverst i tabellen (se tekstforklaring i tabell) under, er investeringsprosjekter som kan realiseres uten å påføre kommunen økt belastning i form av kapitalkostnader (renter og avdrag) eller økte driftskostnader. Dette forklares med at dette er prosjekter som enten har gebyrfinansiering, har egen inntjening i form av leieinntekter, statlige tilskudd og/eller særskilte fond for formålet.

 

Investeringstiltak/-prosjekt

Investeringsomfang – mill kr. Merknad

(se tekst)

2017 2018 2019 2020
Investeringer hvor kapitalkostnadene finansieres av gebyrer/inntekter/fond:
Egenkapitalinnskudd EKP 2,0 2,0 2,0 2,0
Egenkapitalinnskudd KLP 2,3 2,3 2,3 2,3
Startlån til videre utlån – boliger (fra Husbanken) 65,0 65,0 65,0 65,0
Vann og avløp – infrastruktur (gebyrfinansiert) 31,3 31,3 31,3 25,0 1
Jotuntoppen Bo- og servicesenter 51,9 2
12 leiligheter – yngre funksjonshemmede 3,6 3
Svartholtet bofellesskap 9,0 4
Bofellesskap for mindreårige flyktninger 18,8 5
Bygging av kommunale boliger for utleie 15,0 10,0 6
Biler og maskiner (sektor for teknikk og miljø) 1,5 1,5 1,5 1,5
Sum – investeringer uten belastning på driftsbudsjett 200,4 112,1 102,1 95,8  
Investeringer hvor kapitalkostnadene belaster kommunens driftsbudsjett:
Helsehuset med omsorgsboliger 129,6 182,8 71,2 23,0 7
Ydalir skole 45,7 112,4 69,8 8
Lillemoen skole – rehabilitering og ombygging 60,8 9
Ydalir barmehage 1,0 30,0 24,0 10
Hanstad skole – utbygging og rehabilitering 4,0 50,0 11
Allaktivitetsarena v/Elverum Ungdomsskole 6,5 12
Ydalir – ny veg og kryssing av Rv 25 8,0 5,1 10,3 13
Infrastruktur Vestad 8,0 14,5 14
Gater, veg, park 11,5 11,6 11,6 11,6 15
Gatebelysning 1,1 1,1
Gatelysinvesteringer – økt bevilgning 9,0 8,0 2,0 1,0 16
Eiendomsinngrep 0,2 0,2 0,2 0,2
Rehabilitering bruer – kommunale veger 1,0 0,5 1,1 1,1 17
Hjullaster 1,8
Brannvarsling 5 kirker 0,7
Driftsmaskiner – Eiendomsstaben 0,3 0,3
Renholdsmatter – inngangspartier i bygg 0,6 0,5
Utfasing av oljekjeler 1,4 1,4 1,4 1,4 18
Utfasing av kvikksølvholdige lyspærer 1,2
IKT-investeringer – hele kommunen 2,8 2,8 2,8 1,8 19
IKT i skole 2,1 2,1 2,1 2,1 20
Adm.program i skole og barnehage 0,7
IKT i tjenesteproduksjon, velferdsteknologi 1,2 1,2 1,2 1,2 21
Gjerde sansehage – Lyngholtet 0,1
Kjøp av biler – jevn utskifting 4,1 3,9 3,9 3,9 22
Sum investeringer som belaster driftsbudsjettet 298,1 377,1 207,0 98,7  

Tabell: Tabellen viser kalkulerte brutto investeringskostnader fordelt på prosjekter i Elverum kommune som er prioritert for perioden 2017-20120. Det hefter varierende grad av usikkerhet ved tallene, da det er knyttet forutsetninger til disse, samt at prosjektene er i forskjellig fase; skisse-, forprosjekt- eller hovedprosjektnivå. Til fradrag på brutto investeringstall kommer MVA-kompensasjon og på enkelte av prosjektene statlige investeringstilskudd. Se forøvrig forklaring i tekst relatert til merknadene i tabellen.

Vann og avløp – infrastruktur (tabellreferanse 1 )

Investeringene i infrastruktur for vannforsyning og avløpshåndtering foregår på basis av gebyrfinansiering og i henhold til egen strategisk plan: Hovedplan vann og avløp 2015 – 2024.

Jotuntoppen Bo- og servicesenter (tabellreferanse 2 )

Prosjektet omfatter bygging av 41 omsorgsboliger hvorav 24 boenheter er tilpasset brukere med demenssykdom. Prosjektet har hatt en samlet kalkulert brutto investeringsramme på 186,2 millioner kroner. Etter gjennomført anbudsrunde er det oppnådd en innsparing på 17,5 millioner kroner, som innebærer at behovet for restfinansiering til ferdigstillelse av prosjektet er redusert til 51,9 millioner kroner i 2017 (i forhold til tidligere signalisert i økonomiplanen 2016-2019). Pågående byggeaktivitet har framdrift som forventet og er planlagt ferdigstilt med overlevering i august 2017. Prosjektet innebærer underetasje/sokkel med dagaktivitetssenter for personer med demens, personalbase med døgnbemanning, ekstra personalbase i ledig sokkelareal samt innendørs garasje/parkeringsareal. 1. etasje bygges med 24 omsorgsboliger for demente inkludert betydelige fellesarealer for dagaktivitet og sansehage. Dette gjør boligene godt egnet for målgruppen. Videre bygges det 17 omsorgsboliger i 2. etasje (jfr. tidligere vedtatt 40 omsorgsboliger). Tiltakene omfatter også boligbebyggelse i Jotunvegen som er revet, noe som innebærer bortfall av 1,2 millioner kroner i årlige leieinntekter. Prosjektet bidrar til en mer tilpasset heldøgnsomsorg for målgruppen samt redusert press på sykehjemsplasser.

12 leiligheter – yngre funksjonshemmede (tabellreferanse 3 )

Bofellesskapet med 12 leiligheter til yngre funksjonshemmede er godkjent tidligere, hvor det er bevilget 48,8 millioner kroner til prosjektet. Total kostnad utgjør 52,4 millioner kroner, hvorav investeringstilskudd og momskompensasjon i sum utgjør 27 millioner kroner.

Investeringsbehovet som er vist for 2017 utgjør 1,1 millioner kroner i prisframskrivning og 2,5 millioner kroner i merkostnader relatert til vanskelige grunnforhold. Geologiske undersøkelser av tomta (ved Vestad skole) avslørte vesentlige fyllinger på store deler av tomta, noe som tidligere ikke var kjent. Fyllingene er av en slik art at geologisk tekniker sterkt fraråder å fundamentere bygget på vanlig måte og slik det i utgangspunktet var prosjektert. Det er vurdert ulike løsninger, men pæling ser ut til å være eneste mulige løsning for å sikre en stabil fundamentering. Kostnaden som er oppgitt er estimater for pælearbeider samt ekstrakostnader for forsterket selvbærende dekke mot grunn. Prosjektet omfatter bygging av 1270 m2 bruttoareal fordelt på 675 m2 boareal, 135 m2 personalbase og 460 m2 fellesarealer.

Prosjektet er vesentlig forsinket i hovedsak grunnet pågående reguleringsarbeid, hvor tilgrensende utbyggingsområde vest for Elgstua nå er avklart. Det gjenstår nå utarbeidelse av planbestemmelser, som ligger an til første gangs behandling i løpet av november/desember 2016. Byggestart er avhengig av behandling av planbestemmelsene, og etterfølgende sluttforhandling av utbyggingsavtale med Vestad eiendomsutvikling AS for etablering av nødvendig infrastruktur i området. Det er tatt høyde for at kommunen står for utbygging av infrastrukturtiltakene, som blir fordelt i nevnte utbyggingsavtale basert på refusjonsbestemmelsene i plan-og bygningsloven. Se forøvrig prosjektet Infrastruktur Vestad.

Svartholtet bofellesskap (tabellreferanse 4 )

Det er tidligere bevilget 27,9 millioner kroner. Basert på innkomne priser i første anbudsutlysning er det behov for en tilleggsbevilgning pålydende 9 millioner kroner i prosjektet. Dette til tross for en kalkulert innsparing på cirka 5 millioner kroner ved bearbeiding av prosjektet. Prosjektet innebærer bygging av et bofellesskap bestående av 5 leiligheter à 78 m2 med uteboder, samt tilhørende personalbase og fellesarealer til brukerne. Etter omprosjektering er samlet bruttoareal redusert fra 785 m2 til 691 m2. Generelt er det høyere byggekostnader for omsorgsboliger/bofellesskap enn ordinære boliger på grunn av at det er flere hensyn som må tas relatert til krav om tilrettelegging for brukergruppen. Omprosjekteringen har også medført økte kostnader til rådgivere. Omregulering av eiendommen som følge av krav til parkering og minimumsavstand til friområde er gjennomført, og dette innebærer blant annet krav til bygging av gang- og sykkelveg. Utover dette må det etableres ny trafo-stasjon og det påløper anleggsbidrag for tilknytning til fjernvarme.

I første anbudsrunde var prosjektet beskrevet i massivtre. For å eliminere mulig negativt utslag på prisingen av massivtre som følge av et begrenset bygningsareal, er det denne gangen beskrevet et prosjekt i tradisjonelt bindingsverk med opsjon på bygging i massivtre. Dette skal bidra til å sikre realisering av prosjektet innenfor angitt budsjettramme, hvor markedskonjunkturer er antatt å utgjøre 10% usikkerhet.

Det er vurdert at det er hensiktsmessig at prosjektet legges ut på Doffin i 2017 for å unngå merkostnader ved vinterarbeider, men også av hensyn til begrenset innkjøpsfaglig kapasitet.

Prosjektet bidrar til at pleie- og omsorgssektoren (PRO) får et nytt bofellesskap. Dette utløser at sektor for familie og helse overtar Sandbakken bofellesskap fra PRO. Hensikten er å lokalisere brukere med psykiske lidelser med geografisk nærhet til eksisterende personalbase på Øvre Sandbakken. Dette skal bidra til mer effektiv ressursutnyttelse samt et bedre tilbud til brukerne. Kommunen blir også i stand til å tilby plasser til øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter innenfor psykiatri, og således følge opp lovpålagte oppgaver gitt i samhandlingsreformen.

Bofellesskap for mindreårige flyktninger (tabellreferanse 5 )

Ut fra vedtak om å ta i mot et økt antall enslige mindreårige flyktninger har flyktningeenheten sett behovet for å etablere et mer kostnadseffektivt bofellesskap hvor det gis et differensiert tilbud tilpasset den ulike bruker. Dette innebærer 1 inntaksboenhet, hvor den enkelte ungdoms behov blir kartlagt i løpet av 3 måneder. Deretter blir ungdommen flyttet inn i det aktuelle tilbudet, enten internt i bofellesskapet eller eksternt (vertsfamilie, fosterhjem, folkehøgskole, privat hybel m.v.).
Det vil med dette prosjektet være mulig å bebo flere mindreårige enslige flyktninger uten å måtte øke bemanningen. Dette innebærer at eksisterende bofelleskap i Stavåssvingen 10 og Grønlivegen 14 frigjøres, og kan omdisponeres til brukere som ikke krever bemanning.

Det planlegges modulbygg i 2 etasjer med 7 boenheter à ca 35 m2, 2 boenheter à ca 105 m2 og personalbase à ca 35 m2. Fellesareal/svalgang utgjør ca 90 m2 – totalt 580 m2 bruttoareal. Bofelleskapet vil ha kapasitet til 15 brukere, og bidrar til et samlet tilbud som gir rom for en netto økning fra 6 til inntil 20 brukere inklusive eksterne løsninger. Løsningen gir også mulighet for å kunne tilby akutte avlastningsplasser til barnevernet.

Prosjektet krever dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Forutsatt at dette blir godkjent er det planlagt byggestart våren 2017, og byggetiden er cirka 4 måneder. Prosjektkostnaden er estimert til 15 millioner kroner, og har en kostnadsusikkerhet i nåværende planleggingsfase på 30%. Bofellesskapet planlegges bygget i Vestsivegen sør for kommunens Vedsentral.

Bygging av kommunale leiligheter (tabellreferanse 6 )

Det er økende behov for 1- og 2-roms leiligheter, samt noen 4-5-roms leiligheter. Elverum kommune ønsker å bygge leiligheter med robust og nøktern standard, med sentrumsnær beliggenhet. Tilbudet i markedet er begrenset når det gjelder små leiligheter som 1- og 2-roms samt store 4- og 5 roms leiligheter. På bakgrunn av dette er det planlagt å bygge et modulbasert leilighetsbygg i kommunal regi i Gamle Trysilveg 17.

Opprinnelig var det lagt til grunn 12 leiligheter à 40 m², 12 leiligheter à 30 m² og 3 leiligheter à 110 m2. Det er foretatt en volumanalyse som ledd i planprosessen som ble kunngjort våren 2016. I analysen viser det seg at det er mer realistisk å bygge 12-16 leiligheter i varierende størrelser. I kalkylen er det derfor lagt til grunn 7 leiligheter à 30 m² , 7 leiligheter à 40 m² og 2 leiligheter à 110 m² med tilhørende fellesareal. Totalt utgjør dette 790 m² bruttoareal.

Prosjektet er basert på nøktern standard, og kostnaden er estimert til 25 millioner kroner. Det er også lagt til grunn 20% tilskudd fra Husbanken som utgjør 5 millioner kroner.

Framdriften i prosjektet er avhengig av blant annet gjennomføringen av planprosessen, men også at det er innkjøpsfaglig kapasitet til å bistå i anskaffelsesprosessen når den tid kommer. Det planlegges å legge til rette for modulbygging gjennom totalentreprise med fokus på byggetid og levetidskostnader.

Helsehus med omsorgsboliger (tabellreferanse 7)

Prosjektet er godkjent tidligere, hvor det så langt er bevilget 186,4 millioner kroner. Av dette beløpet utgjør 5 millioner kroner strakstiltak brann ved Moen sykehjem, som ble utført i 2014 for å sikre videre drift frem til at Helsehuset blir utbygd.

Prosjektet innebærer 9.480 m2 nybygg og rehabilitering av det gamle skolebygget for Sykepleierskolen fra 1970-tallet på 2.910 m2. I tillegg skal det gjennomføres inneklimatiltak med ventilasjon og akustikk i de tre eldste bygningene fra 1950-tallet. Utbyggingen av Helsehuset omfatter i korte trekk etablering av 72 korttidsplasser fordelt på 3 avdelinger, aktivitetssone (rehab og friskliv) og kontorarealer og behandlingsrom m.v. for legevakt, PP-tjenesten, helsestasjon og utleielokaler til BUP.

Ved ferdigstillelse vil gammel del i Moen sykehjem kunne fristilles for riving og bygging av 23 omsorgsboliger avhengig av demografiske forhold/behov (jfr. tidligere vedtatt 40 omsorgsboliger). Dette bidrar til at Elverum kommune unngår en stor investering i branntiltak ved Moen sykehjem, som tidligere er estimert til cirka 90 millioner kroner.

Nybygget i Helsehuset er fordelt på fire etasjer med underetasje, mens rehabiliteringen av eksisterende bygningsmasse innebærer full ombygging av de gamle skolelokalene. Ventilasjons- og akustiske tiltak gjennomføres for 3 etasjers blokka samt lokalene til møterommene i 1 etg og innebærer at store deler av underetasjene her bygges om til tekniske rom. Arealene har økt noe siden prosjektpresentasjonen som ble gitt i forrige Handlings- og økonomiplan, dette fordi Husbanken stilte krav til større oppholdsarealer (stuer) tilknyttet korttidsplassene, men også på grunn av større behov for arealer til detaljerte tekniske anlegg.

Samlet kostnad for Helsehuset, eksklusive omsorgsboligene, ble i forprosjektet beregnet til 418,5 millioner kroner, hvorav investeringstilskudd og momskompensasjon i sum er beregnet til 201,8 millioner kroner. Som følge av prosjektets omfang ble det etter ferdig detaljering besluttet å gjennomføre en usikkerhetsanalyse med innleid ekspertise sommeren 2016. Dette resulterte i at de prosjekterende fremla en merkostnad pålydende 38 millioner kroner relatert til de tekniske fagene i forkant av analysen. Usikkerhetsanalysen konkluderte for øvrig med en usikkerhet på cirka 50 millioner kroner relatert til markedskonjunkturer. Anbudskonkurransen er nå gjennomført, og viser en merkostnad som samsvarer med foran nevnte. Samlet prosjektkostnad, eksklusive omsorgsboliger, etter anbud utgjør nå 498,8 millioner kroner, hvorav tilskudd og momskompensasjon utgjør 217,8 millioner kroner. Det vises for øvrig til egen politisk sak vedrørende behov for tilleggsfinansiering, hvor dette er redegjort for mer detaljert.

Det var planlagt oppstart av anleggsarbeidene i november 2016 med 2 års byggetid, men på grunn av behovet for tilleggsbevilgning blir byggestart tidligst desember 2016. Dette forutsetter at anbudstildelingen blir gjort med forbehold om politisk godkjenning.

Mangel av parkeringsareal på bakkeplan har bidratt til at anbudene er priset med parkeringskjeller som opsjon. For å unngå denne kostnaden på cirka 50 millioner kroner foreslår administrasjonen å framskynde bygging av ny barnehage i Ydalir. Dette bidrar til at tomten til Fjeldmora barnehage kan frigjøres til etablering av parkeringsareal. Kostnaden til etablering av parkeringsanlegg på barnehagetomta er foreløpig ikke innarbeidet i Helsehus prosjektet. Dette omfatter riving av bygget med tilhørende grunnarbeider.

Utbygging av Helsehuset gir mulighet til å samlokalisere tjenester til barn og deres familier i ett hus, med synergier både i form av bruk av kompetanse på tvers og én dør inn for kommunens innbyggere. Kommunen vil i større grad kunne forebygge innleggelse og reinnleggelse gjennom å øke andel korttidsplasser. Utbyggingen tilrettelegger også for mottak av utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Elverum som regionsenter tar sitt ansvar og sikrer døgnopphold for øyeblikkelig hjelp som er lovpålagt fra 2016, samt sørger for at kommunens innbyggere sikres et tilbud om heldøgns korttidsopphold med økt fokus på rehabilitering og lindrende behandling. Utbyggingen legger til rette for tett samarbeid mellom legevakt og sengepost, noe som vil styrke kvaliteten på tjenesten. Et helsehus med det innhold som er skissert vil kunne bety mye for fremtidig rekruttering av kompetent arbeidskraft, noe som vil være avgjørende for å sikre god kvalitet på kommunens helse- og omsorgstjenester.

Endring i budsjett for driftsutgifter knytter seg til organisatoriske endringer med etablering av interkommunale øyeblikkelig hjelp døgn på Moen sykehjem i 2015, samt bortfall av ordningen med kommunal medfinansiering. Det er også gjennomført nedbemanning ved de avdelingene som skal følge over til Helsehuset, slik at PRO ikke i samme grad klarer å øke antall institusjonsplasser med samme bemanning.

Omsorgsboligene ved Moen sykehjem er planlagt igangsatt og gjennomført i 2019 og 2020. Utbyggingen vil bli vurdert i forhold til behov. Kostnadene er tidligere estimerte til 92 millioner kroner. Det er imidlertid ikke gjennomført noen form for prosjektering på dette slik at denne summen må ansees som estimat med høy usikkerhet. Kostnaden er regulert opp til dagens nivå og utgjør 94,2 millioner kroner fordelt på årene 2019 og 2020.

Uansett om man skulle velge å ikke bygge omsorgsboligene på Moen sykehjem på dette tidspunktet, vil det være behov for å avhende/rive den eldste delen som blir utflyttet og tilpasse overganger til gjenstående bygningsmasse. Denne eldste delen av bygningsmassen har store brannsikkerhetsmessige feil og mangler, og riving er påkrevet for å hindre fortsatt store og unødige driftskostnader.

Ydalir skole (tabellreferanse 8)

Prosjektet er tidligere godkjent med bakgrunn i at det er behov for en ny 2-parallell barneskole i sentrum til skolestart 2019, og det er så langt bevilget 34,8 millioner kroner. Skolen skal ha kapasitet til inntil 350 elever, og vil bli tilrettelagt for en mulig utvidelse til 4-parallell skole på sikt.

Programmeringsfasen er nå avsluttet, og det er utarbeidet rom- og funksjonsprogram i nært samarbeid med sektor for oppvekst. Alle rom er uttegnet, og utgjør ca 5.100 m2 bruttoareal.

Det er besluttet å benytte forhandlet prosedyre for anskaffelse til byggeprosessen, med prekvalifisering, for anskaffelse av samspillsentreprenør med rådgivergruppe. Anskaffelsen er planlagt publisert november 2016 med kontrahering av samspillspartner innen februar 2017. Det er videre planlagt et bygg i massivtre, som utgangspunkt for videre prosjektering.

Prosjektkostnaden er nå estimert til cirka 262 millioner kroner. I denne summen inngår cirka 40 millioner kroner til kjøp av tomt til både skole og barnehage, inklusive tomtenes andel av felles infrastrukturkostnad som opparbeides i regi av Elverum Tomteselskap. Kostnaden har en usikkerhet på over 30%. I tillegg er det uavklart hvilket omfang vedtatt ZEN-ambisjon for bydelen Ydalir skal ha for skoleprosjektet.

Lillemoen skole – oppgradering og tilbygg (tabellreferanse 9)

Opprinnelig ble det lagt til grunn en byggherrestyrt og dialogbasert anskaffelse (samspillsentreprise), men det har blitt avdekket underveis i prosjektet at dette ikke er interessant for markedet. Anskaffelsesstrategien er derfor endret til totalentreprise med tilhørende prosjektering i regi av eiendomsstaben. Prosjekteringen av nybygget samt rehabilitering og ombygging av eksisterende bygningsmasse har nå bidratt til å synliggjøre nødvendige tiltak med tilhørende kostnader. Nylig ferdigstilt prosjektering viser en reell kostnad på 111,2 millioner kroner, som samsvarer med opprinnelig kostnadsestimat utarbeidet i 2014 medregnet prisstigning. Det vises for øvrig til egen politisk sak vedrørende behov for tilleggsfinansiering.

Forutsatt vedtak om finansiering ligger det nå an til at nybygget ferdigstilles i løpet av våren 2018, mens rehabilitering og ombygging av eksisterende arealer blir gjennomført i forlengelsen av dette. Rehabilitering av tak samt etablering av drenering langs eksisterende bygningsmasse er gjennomført, mens omlegging av infrastruktur pågår. Sluttføring av ny G/S-veg med ny kjøreadkomst krever imidlertid grunnerverv fra berørte naboeiendommer, og her pågår prosess med fokus på å sikre avtale om forhåndstiltrede samtidig som det vil kreve noe mer tid å bli enige om erstatningsoppgjøret. Grunnervervet skal også sikre tomt til nytt idrettsbygg med tilhørende parkering for hele prosjektet i henhold til ny reguleringsplan. Det gjenstår imidlertid å avklare om det skal bygges gymsal eller flerbrukshall. Søndre Elverum Idrettshall AS har ennå ikke framlagt nødvendig finansieringsplan, samt godkjente vedtekter med tilhørende registrering av selskapet. Det er imidlertid avtalt et avklaringsmøte mellom Elverum kommune og selskapet, som grunnlag for videre oppfølging og vedtak i saken.

Investeringen sikrer en framtidsrettet løsning for Lillemoen skole, men det gjenstår å avklare hvorvidt det skal bygges gymsal eller flerbrukshall. Kostnadene til ny gymsal inkludert tomt ligger for ordens skyld inne i prosjektet med en kostnad på 12,8 millioner kroner.

Ydalir – ny barnehage (tabellreferanse 10 )

Det er tilrettelagt tomt for etablering av en 8-avdelingers barnehage i forbindelse med kjøp av tomt til ny sentrumsskole i Ydalir. Byggekostnadene for barnehagen er estimert til 55 millioner kroner basert på bygging av cirka 1700 m2 bruttoareal. Barnehagetomten som finansieres i skoleprosjektet utgjør cirka 4 millioner kroner.

Det er uavklart når bygging av barnehagen skal gjennomføres, men oppvekstsjefen har i henhold til politisk vedtak utredet driftsoptimalisering av eksisterende barnehager, som innebærer anbefaling om realisering av ny barnehage i Ydalir innen 2022.

Sett i sammenheng med parkeringsutfordringene ved Helsehuset foreslår administrasjonen å framskynde bygging av barnehagen i Ydalir slik at eiendommen Fjeldmoravegen barnehage kan frigjøres fra skolestart 2019. Dette gir mulighet til å etablere nødvendig antall parkeringsplasser tilknyttet Helsehuset, som igjen bidrar til at man unngår å måtte bygge parkeringskjeller i Helsehuset til en merkostnad pålydende cirka 50 millioner kroner (se også omtale under Helsehuset over).
Dette forutsetter at oppvekstsjefens anbefaling om nedlegging av blant annet Fjeldmora barnehage blir vedtatt i tide.

Behovet for en 8 avdelingers barnehage tar utgangspunkt i at Fjeldmoravegen barnehage og Husmorlagets Hus barnehage legges ned, tilsammen 5 avdelinger, og en forventet vekst i tilknytning til boligutbyggingen i Ydalir. Prognose for utvikling i barnetallet for 0-åringer i Elverum i årene 2016 – 2024 er på tilsammen 21 barn, og tilsvarer 2 avdelinger.

Hanstad skole – utbygging og rehabilitering (tabellreferanse11)

Det er tidligere vedtatt bygging av 4 klasserom i massivtre (trinn 1), som har blitt forsinket på grunn av manglende oppdragsforståelse hos tilbyderne i første anbudsrunde. Ny anbudsrunde er gjennomført, og det ligger nå an til sluttføring av byggetrinnet i løpet av våren 2017, innenfor vedtatt budsjettramme. Byggetrinnet er en midlertidig løsning, som er planlagt å inngå i en framtidig permanent løsning i henhold til utarbeidet generalplan.

Videre utbygging av skolen kan tidligst påbegynnes i 2019 som følge av begrenset prosjektleder- og innkjøpskapasitet sett i sammenheng med vedtatt prosjektportefølje. Dette innebærer prosjektering/kontrahering med tilhørende utbygging av resterende 4 klasserom basert på gjenbruk av løsninger i trinn 1, samt rehabilitering og ombygging av eksisterende bygningsmasse fra 2020. Det vurderes imidlertid å være usikkerhet knyttet til hvorvidt kommunen vil ha økonomi til å finansiere dette prosjektet i sin helhet innenfor kommende 4-års periode.

Allaktivitetsarena v/Elverum Ungdomsskole (tabellreferanse 12)

Tiltaket innebærer å oppgradere uteplassen ved Elverum Ungdomsskole, områdene tett opp mot de anleggene som Elverum Fotball bruker og elvebredden på østsiden av Glomma. Hensikten er å gjøre dette området til en inkluderings- og allaktivitetsarena som kan samle brukere på tvers av alder, fysisk funksjonsevne og kulturell bakgrunn. Dette gjelder særlig elever og brukere ved Elverum Ungdomsskole, Elverum kulturskole, Elverum læringssenter, Møteplassen, Elverum fotball samt innbyggere forøvrig i Elverum og tilreisende. Området har i mange år manglet planmessig opparbeiding og trenger sterkt opprusting. Investeringen vil med sannsynlighet utløse medfinansiering fra spillemidler samt MVA kompensasjon slik at netto investering for kommunen er i størrelsesorden 2,5 – 3 millioner kroner.

Ydalir – ny veg og kryssing av riksveg 25 (tabellreferanse 13)

Investeringen gjelder opparbeidelse av planløst vegkryss i Prestmyrbakken, kryss Rv25 med tilknytting til Olav Sæters veg og Prestmyrvegen. Investeringen inkluderer forpliktet anleggsbidrag til Elverum Tomteselskap AS. (Vedtatt budsjettert 10 mill kr i 2016. Ubrukte midler ved årsslutt forutsettes overført 2017. ) Investeringen er en nødvendig forutsetning for å betjene skole-, barnehage- og boligutbygging i Ydalirområdet.

Infrastruktur Vestad (tabellreferanse 14)

I forbindelse med reguleringen av området Vestad, vil det være behov for utbygging av infrastruktur (rekkefølgebestemmelser). Omfanget av dette blir beskrevet i reguleringsplanbestemmelsene, og ligger som forutsetning for utvikling av området, og derav også som forutsetning for utbygging av 12 boenheter for unge med nedsatt funksjonsevne.

Totalkostnad for etablering av infrastruktur er foreløpig estimert til 33,5 millioner kroner. I tillegg tilkommer 2/3 av kostnadene for etablert rundkjøring med cirka 4 millioner kroner. Estimatene innehar over 30% usikkerhet da omfanget ikke er endelig avklart og heller ikke prosjektert.

Det er tidligere bevilget 15 millioner kroner, som opprinnelig var ment å dekke kommunens andel av kostnader relatert til infrastrukturtiltakene. Anbefalingen fra kommunens juridiske rådgiver tilsier imidlertid at Elverum kommune bør stå for utbyggingen for å sikre både gjennomføring og medfinansiering fra øvrige utbyggere innen planområdet. Dette medfører at kommunen må forskuttere kostnadene i sin helhet.

Det er foretatt foreløpige beregninger på hvor stor andel av utbyggingskostnadene hver av partene bør stå for, og hvor stor del som etter hvert kan bli pålagt andre eiendomsbesittere med utbyggingspotensiale i området som er under regulering. Beregningene har tatt utgangspunkt i refusjonsbestemmelsene i Plan- og bygningsloven, og innebærer i første omgang at det inngås utbyggingsavtale med Vestad eiendomsutvikling AS som har konkrete utbyggingsplaner.

Gater, veg park (tabellreferanse 15)

Tiltaket er de løpende investeringer på områdene gate, veg og park. Dette inkluderer både vegoppgradering, faste dekker og nye veger. Investeringene samles fra 2017 i en ramme som erstatter tidligere enkeltsaker. Forslag til prioriterte områder/prosjekter innarbeides i en langtidsplan, som behandles i Vekst og utviklingskomitéen årlig, jfr. kommunestyrets vedtak i sak 072/16.

Gatelysinvesteringer – økt bevilgning (tabellreferanse 16)

Det foreligger nasjonale krav om tilrettelegging for målermontering  i henhold til energilovforskriften § 4-5 og måling- og avregningsforskriften § 3-3 samt andre lovpålagte krav. Oppgraderingsarbeid på kommunens  gatelysanlegg er anslått til 20 mill kr og er taktet i perioden som vist i tabell.

Rehabilitering bruer – kommunale veger (tabellreferanse 17)

Investeringstiltaket er nødvendige utbedringsarbeider på bruer på kommunale veger for å opprettholde sikkerhet og bæreevne.

Utfasing av oljekjeler (tabellreferanse 18)

Dette investeringstiltaket er planlagt på grunnlag av statlig krav om utfasing av oljekjeler med fossilt brensel innen 2020, samt mål i kommunens energi- og klimaplan. Ved å starte utfasingen i 2017 unngår Elverum kommune store kostnader på gamle oljekjeler som krever  vedlikehold. Det planlegges å bruke fjernvarme på de stedene som ligger innenfor gjeldende leveringsområder, og dette innebærer anleggsbidrag til leverandør med tilhørende ombygging av tekniske rom. Ved å gjennomføre denne investeringen oppfylles krav om utfasing av fossilt brensel innen 2020. Investeringen sparer også kommunen for store vedlikeholdskostnader på anlegg som likevel må fases ut om tre år.

IKT-investeringer – hele kommunen (tabellreferanse 19)

Investeringstiltaket er en årlig bevilgning for å sikre kommunens IKT-systemer til daglig og sikker drift. Investeringene løftes opp noe i forhold til normalnivå de siste år, dette for å møte kravet om en full digital kommune innen 2020. Investeringen gjøres for å oppnå gevinster i form av 1. flere og bedre tjenester; 2.en åpen og tilgjengelig kommune; 3. bedre ressursbruk; 4.bedre beslutninger; 5. kortere behandlingstid.

IKT i skole (tabellreferanse 20)

IKT-investeringene i skole vil i hovedsak være investering i nye datamaskiner  til elever og lærere,  oppgradering av gammelt utstyr og infrastruktur.

IKT i tjenesteproduksjon, velferdsteknologi (tabellreferanse 21)

For å møte fremtidens omsorgsutfordringer må velferdsteknologi være en integrert del av tjenestene i Elverum kommune i løpet av 2020. Det er naturlig  å starte med  digitalisering av trygghetsalarmer  siden analoge  telefoner  fases ut innen utgangen av  2018. Helsedirektoratet anbefaler at kommunene igangsetter arbeidet med overgang til full digitale løsninger så fort så mulig. Kommunen må ta ansvar for hele kommunikasjonskjeden med det økonomiske ansvaret dette medfører. Overgang til digital kommunikasjonsplattform krever mye forarbeid og planlegging, og dette må følges av endringer i arbeidsrutiner, saksbehandling med videre i tjenestene. Husbanken setter kriterier i sine tilskuddsordninger for at alle bygg for omsorgsformål er tilrettelagt for velfersteknologi. For å klare dette må sektorer og staber i kommunen samarbeide: IKT-drift, Eiendomsstaben,  sektor for PRO og sektor for Familie og Helse. Investeringen sikrer at kommunen er oppdatert i den digitale utviklingen innen tjenesteproduksjon.  Det er helt nødvendig å gjøre en grundig kartlegging  og forprosjekt for å skape en sikker og velfungerende plattform for denne nye typen velferdsteknologi.

Kjøp av biler – jevn utskifting (tabellreferanse 22)

Investeringen er en årlig bevilgning for å holde en jevn og nødvendig utskifting av tjenestebilene. Rammen for 2017 inkluderer kjøp av to nye biler til innsatsteam som ikke er utskifting.

Nye driftstiltak og/eller utvidelser av eksisterende drift innenfor tjenesteproduksjonen, samt driftskonsekvenser av planlagte investeringer (kapitalkostnader + ny drift), er kostnadsberegnet og framgår av tabellen under. Disse tilleggene er å forstå som tillegg til hva som ligger inne i vedtatt økonomiplan for 2016-2019 (basis).

 

 

Nye driftstiltak og Kostnad – millioner kr Merknad (se tekst)
Driftskonsekvenser av nye investeringer 2017 2018 2019 2020
Nye driftstiltak :
Tjenesteområde: Administrasjon
LEAN-koordinator 0,6 0,8 0,8 0,8 1
Tjenesteområde: Barnehage
Økt tilskudd private barnehager 6,3 5,8 5,8 5,8 2
Tjenesteområde: Skoleformål
Videreutdanning av lærere – finansiert av kompetansemidler 0,8 0,8 0,8 0,8 3
Fornyelse av lærebøker 0,2 0,2 0,2 0,2 3
Justering av samdrift – Lillemoen og Melåsberget skoler 1 1 1 1 3
Tjenesteområde: Helse
Jordmortjenesten 0,3 0,3 0,3 0,3 4
Kriseteam – kompetansemidler 0,1 0,1 0,1 0,1 4
Folkehelse-/SLT-koordinator – forlengelse 0,2 0,2 0,2 0,2 4
Øyeblikkelig hjelp dagtid – pålagt tilskudd til fastleger 0,4 0,4 0,4 0,4 4
Ny pålagt avgift nødnett – innbyggeravgift 0,2 0,2 0,2 0,2 4
Tjenesteområde: Sosial – tjenestebistand
Rusomsorg – 1 stilling NAV, 1 stilling sektor for familie og helse 0,5 0,6 0,6 0,6 5
Tjenesteområde: Barnevern
Økt grunnramme barnevern 3 3 3 3 6
Tjenesteområde: Pleie og omsorg
Loken bofellesskap – økt bemanning eller kjøp av tjenester 0,5 0,3 0,1 0,1 7
Brannsikkerhet Moen sykehjem 4,1 4,1 7
Vestly – økt bemanning 0,5 0,6 0,6 0,6 7
Rusomsorg – 1 stilling NAV, 1 stilling sektor for familie og helse 0,5 0,6 0,6 0,6 7
Endring refusjon ressurskrevende tjenester 6 6 6,5 7,2 7
Statsbudsjettet 2017: økt egenandel ressurskrevende tjenester 2,1 2,1 2,1 2,1 7
Tjenesteområde: Næringsutvikling
Tjenestekjøp – Visit Elverumregionen AS – forlengelse av avtale 0,5 8
Tjenesteområde: Teknisk drift
Reduksjon parkeringsinntekter 1,1 1,1 1,1 1,1 9
Brukontroll – bruer kommunale veger 0,2 0,2 0,2 0,2 9
Drift av luftmålestasjon 0,1 0,1 0,1 0,1 9
Tjenesteområde: Kultur og religiøse formål
Elverum bibliotek – økt bok og mediebudsjett 0,3 0,3 0,3 0,3 10
Inntektskrav Svømmehallen reduseres 0,2 0,2 0,2 0,2 10
Inventar og utstyr Elverumshallen 0,3 0,3 10
Tilskudd til frivillighet kultur 0,2 0,2 0,2 0,2 10
Driftskonsekvenser av nye investeringstiltak :
Driftskonsekvenser av nye investeringer 0,9 4,5 7,4 10,5 11
Sum alle tiltakene 31,1 34 32,8 36,6  

Tabell: Tabellen viser prioriterte nye driftstiltak samt beregnede driftskonsekvenser som kommer som følge av investeringer som er tatt inn og fordelt på år i Handlings- og økonomiplanperioden 2017-2020. De nye tiltakene og driftskonsekvensene er å forstå som tillegg til det eksisterende driftsnivået slik det kommer til uttrykk i økonomiplanen 2016-2019 (basis). Se forøvrig forklaring i tekst relatert til merknadene i tabellen.

Tjenesteområde: Administrasjon

Se tabell – merknad 1.

Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor tjenesteområdet administrasjon er:

  • LEAN-koordinator – Rådmannen vil sterkt anbefale å  ha en ressurs i organisasjonen som kan kompensere for den eksterne konsulentbistand vi har i oppstartfasen av kontinuerlig forbedring. Ambisjonen var, da prosessen med kontinuerlig forbedring/Lean startet, at organisasjonen skulle drive dette videre på egen hånd. Erfaringene som er samlet fram til nå, er at lederne og avdelingene som starter opp en metodisk tilnærming til kontinuerlig forbedring/Lean arbeid må ha en ressurs som kan være lederstøtte. Tiltaket innebærer ansettelse av LEAN koordinator i 2017, med helårsvirkning fra og med 2018.

Tjenesteområde: Barnehage

Se tabell – merknad 2.

Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor tjenesteområdet barnehage er:

  • Økt tilskudd – private barnehager – Endringer i beregningsmåte for tilskudd til private barnehager samt endringer i barnetall har resultert i stor økning i tilskudd til private barnehager fra 2016. Forhåndsberegninger viser en ytterligere økning i 2017 og for påfølgende år som vist i tabell.

Tjenesteområde: Skoleformål

Se tabell – merknad 3.

Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor tjenesteområdet skoleformål er:

  • Videreutdanning av lærere – finansiert av kompetansemidler – Nye lovkrav krever videreutdanning for at lærere skal få godkjent kompetanse til å kunne undervise. Dette gjennomføres i en 10 årig periode.
  • Fornyelse av lærebøker – økte midler til nødvendig fornyelse av lærebøker.
  • Justering av samdrift – Lillemoen og Melåsberget skoler – Innsparing knyttet til samdrift av Lillemoen og Melåsberget må justeres i henhold til ny framdrift og nye kalkyler.

Tjenesteområde: Helse

Se tabell – merknad 4.

Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor tjenesteområdet helse er:

  • Jordmortjenesten – Kommunen skal ta et større ansvar for barselomsorgen enn det tidligere har blitt gjort. For å kunne imøtekomme nye anbefalinger, som blant annet hjemmebesøk av jordmor innen 2 dager etter hjemreise, økes ressurser til jordmortjenesten.
  • Kriseteam – kompetansemidler – Felles kompetanseheving i arbeid med krisehåndtering i et tverrfaglig team.
  • Folkehelse-/SLT-koordinator – forlengelse – Det er behov for en ekstra bevilgning utover den finansiering som ligger inne til denne tjenesten (det er en betydelig andel ekstern finansiering gjennom prosjektmidler)
  • Øyeblikkelig hjelp dagtid – pålagt tilskudd til fastleger – Kommunen er lovpålagt å organisere ø-hjelp tilbud på dagtid for pasienter som oppholder seg i kommunen og ikke har fastlege. Alle kommuner under 25.000 innbyggere må overføre honorar til fastlegene som har plikt til å yte denne tjenesten.
  • Ny pålagt avgift nødnett – innbyggeravgift – I 2016 ble de innført kvartalsvis avgift per innbygger tilknyttet legevakten. Elverums andel av merkostnaden utgjør 200.000.

Tjenesteområde: Sosial – tjenestebistand

Se tabell – merknad 5.

Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor tjenesteområdet sosial – tjenestebistand er:

  • Rusomsorg – 1 stilling NAV, 1 stilling sektor for familie og helse – tiltaket må sees sammen med satsingsområdene i statsbudsjettet og opptrappingsplan for psykisk helse og rusomsorg. Midlene er tenkt fordelt med en stilling til enhet psykisk helse hos sektor for familie- og helse, samt en ruskonsulent hos NAV.

Tjenesteområde: Barnevern

Se tabell – merknad 6.

Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor tjenesteområdet barnevern er:

  • Økt grunnramme barnevern – forsterket finansiering til tjenesten er nødvendig basert på økning i antall saker som registreres hos barnevernet.

Tjenesteområde: Pleie og omsorg

Se tabell – merknad 7.

Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor tjenesteområdet pleie og omsorg er:

  • Loken BFS – økt bemanning eller kjøp av tjenester – Tiltaket medfører å flytte tjenestemottaker ut fra nåværende bolig i bofellesskap, til en egen bolig som er tilpasset tjenestemottakeres behov. Nåværende bolig kan ikke imøtekomme de behov som foreligger. Spesialisthelsetjenesten vurderer at endring av rammebetingelser for tjenestemottaker fra nåværende bosted til bedre tilpasset bolig med stor sannsynlighet vil kunne medføre bedring i helsetilstand.
  • Brannsikkerhet Moen sykehjem – Nattevaktsbemanningen ved Moen sykehjem ble økt med 5, 4 årsverk i 2013 på grunn av manglende brannsikkerhet ved bygget. Bygget ble høsten 2014, og tidlig vinter 2015 oppgradert med flere strakstiltak. Dette er allikevel ikke tilstrekkelig for å kunne redusere ekstra nattbemanning
  • Vestly – økt bemanning – Vestly avlastningsbolig yter avlastning til familier med barn med nedsatt funksjonsevne. Behovet og etterspørselen er økende og har økt jevnt siden Vestly ble åpnet i 2013, både i antall barn og antall vedtakstimer. For å sikre faglig forsvarlige drift er det nødvendig å styrke bemanning, slik at avdelingen kan tilrettelegge og følge opp helse- og omsorgstjenester til hvert enkelt barn.
  • Rusomsorg – 1 stilling NAV, 1 stilling sektor for familie og helse – tiltaket må sees sammen med satsingsområdene i statsbudsjettet og opptrappingsplan for psykisk helse og rusomsorg. Midlene er tenkt fordelt med en stilling til enhet psykisk helse hos sektor for familie- og helse, samt en ruskonsulent hos NAV.
  • Endring ressurskrevende tjenester Tiltaket gjelder reduksjon av inntektskravet for ressurskrevende tjenester for å budsjettere på et realistisk nivå. I hovedsak dreier bortfall av inntekter seg om tjenestemottakere som nå er for gamle og faller ut av refusjonsordningen uten at kostnaden faller bort.
  • Statsbudsjett 2017: økt egenandel ressurskrevende tjenester – I statsbudsjettet er det varslet at egenandel for ressurskrevende tjenester øker med 50.000 kr per bruker utover vanlig lønnsvekst.

Tjenesteområde: Næringsutvikling

Se tabell – merknad 8.

Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor tjenesteområdet næringsutvikling er:

  • Tjenestekjøp – Visit Elverumregionen AS – forlengelse av avtale – Elverum kommune har en tjenestekjøpsavtale med Visit Elverumregionen AS som har gått for perioden 2014 – 2016. Denne avtalen forlenges for ett år. I 2017 skal reiselivselaterte avtaler som berører både fylkesnivå og regionalt nivå reforhandles. Det vil avklare eventuell videre kommunal medvirkning.

Tjenesteområde: Teknisk drift

Se tabell – merknad 9.

Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor tjenesteområdet teknisk drift er:

  • Reduksjon parkeringsinntekter – Tilpasning av budsjett for parkeringsinntekter til de faktiske forhold slik de fortoner seg etter at driftserfaringer er opparbeidet.
  • Brukontroll – bruer kommunale veger – Gjennomføring av brukontroll i tråd med regelverket.
  • Drift luftmålestasjon – Drift av luftmålestasjon, jfr. vedtak i sak FSK-042/16 «Oppretting og finansiering av permanent stasjon for måling av luftkvalitet i Leiret i Elverum»

Tjenesteområde: Kultur og religiøse formål

Se tabell – merknad 10.

Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor tjenesteområdet kultur og religiøse formål er:

  • Elverum bibliotek – økt bok og mediebudsjett – Økning av bibliotekets bok- og mediebudsjett for å imøtekomme innbyggernes behov på en tilfredsstillende måte. Dette innebærer å kunne gi et bredere tilbud som vil være tilgjengelig på flere typer fysiske medier.
  • Inntektskrav svømmehallen reduseres – Høgskolen i Hedmark reduserte antallet leide timer i svømmehallen i forbindelse med at Terningen Arena åpnet. De timene som Høgskolen frigjorde ble overtatt av barneskolene som har en lavere leie. Dette betyr at inntekten fra barneskolene ikke dekker opp for den tapte inntekten fra Høgskolen.
  • Inventar og utstyr Elverumshallen – Inventar og utstyr i hallen er utslitt og mangelfullt da det ikke er funnet rom for å skifte ut dette de senere årene. Spesielt nevnes vantene for innebandy, som i nåværende forfatning ansees å utgjøre en sikkerhetsrisiko ved bruk.

Tilskudd til frivillighet kultur – hensikten med tiltaket er å gi årlig, og forutsigbart, tilskudd til frivilligheten for å styrke et godt samarbeid mellom kommune og frivillige organisasjoner. I Elverum skal innbyggere og tilreisende kunne drive alle vanlige og kjente former for musikk, sang og kultur, samt ha tilgang til lokale møteplasser for kulturaktivitet og sosial omgang.

Driftskonsekvenser av nye investeringer

Se tabell – merknad 11.

Som følge av de investeringstiltak som er lagt inn i økonomiplanen for 2017-2020, følger kapitalkostnader (renter og avdrag) og kostnader for ny drift – jfr. de investeringsprosjekter som er redegjort for foran. Som vist i tabellen økes kostnadene betydelig gjennom 2018, 2019 og 2020, som følge av at investeringskostnadene og tilhørende drift øker på grunn av utbygging av Helsehus, og gradvis også kapitalkostnader som følge av skoleutbygging.

Gjennom de senere år, og særlig gjennom 2015 – jfr. budsjettrevisjon inkludert nedbemanning m.v. – har Elverum kommune gjennomført grep for kostnadsreduksjoner som har medført relativt betydelig tilstramming for mange tjenesteområder. I hovedsak har dette dreid seg om tilpasninger for å møte betydelig økte helserelaterte kostnader, pensjonsrelaterte kostnader, investeringskostnader o.a.

2015 ga Elverum kommune et positivt økonomisk resultat. Per oktober 2016 indikerer den økonomiske resultatutviklingen at det også i 2016 kan oppnås økonomisk resultat på linje med budsjett.

I dette framlegget av Handlings- og økonomiplan for perioden 2017 – 2020 planlegges det ikke for spesifikke nye grep for å redusere eller avvikle særskilt tjenesteproduksjon eller for nedbemanning.

Det påpekes imidlertid at økonomiplanen bærer i seg effektiviseringsprosesser som er under gjennomføring (jfr. prosjektet Kontinuerlig forbedring med både prosessuelle forbedringer(LEAN-arbeid) og organisatoriske grep samt effektivisering av innkjøp). Det betyr at organisasjonen har utviklingspress på seg for et vedvarende arbeid for effektivisering og forbedring.

Tabellene og tabellkommentarene over viser bilde av noen hovedtrekk som vil prege den kommende Handlings- og økonomiplanperioden ved at det vises:

  • Investeringsvolum fordelt på tiltak/prosjekter og år.
  • Nye foreslåtte driftstiltak og driftskonsekvenser som følge av investeringene – altså årlig tilleggsbelastning som må inndekkes.
  • Omtale av tjenestereduksjoner (kutt) og effektivisering av tjenesteproduksjonen som bidrag til inndekning.

I tillegg vises det til kapitlet Virksomhetsplan 2017 som beskriver tjenesteproduksjonen fra kommunen per tjenesteområde.

Til grunn for «Handlings- og økonomiplan 2017 – 2020 med virksomhetsplan og årsbudsjett 2017» ligger tiltak og beskrivelser som er redegjort for over, med de økonomiske rammer dette innebærer. Disse rammene er særlig:

  • Låneopptak: Elverum kommunes økonomistyring har som et grunnleggende ambisjon at økonomien skal være sunn. Dette innebærer idéellt at lånegjeld bør begrenses. Dette gir som handlingsregel at nytt årlig låneopptak hvor finanskostnader belaster driftsbudsjettet, ikke skal overstige årlige låneavdrag eller helst holdes ned mot 75 prosent av årlige låneavdrag. En slik strategi ville derved gradvis redusere gjeldsbelastningen. Gitt de utfordringer kommunen står overfor, med de inntektsrammer som rår, og de investeringsutfordringer kommunen har, så vurderes det som umulig i denne økonomiplanperioden å overholde denne handlingsregelen. Økonomiplanen 2017-2020 medfører økt lånegjeld for kommunen, på den andelen som vil belaste kommunens drift, netto tilsvarende cirka 640 millioner kroner.
  • Netto driftsresultat: Elverum kommune har som ambisjon om å budsjettere for en sunn kommuneøkonomi med netto driftsresultat som forutsettes fordelt til å styrke vei- og bygningsvedlikehold (vedlikeholde realkapitalen), kompetanseutvikling (vedlikeholde humankapitalen) og netto driftsresultat i seg sjøl til å bygge opp egenkapitalen. Denne økonomiplanen for 2017 – 2020 vurderes å ha et tilfredsstillende netto driftsresultat i 2017 og 2018, men for svakt resultat i 2019 og 2020, hvilket må forbedres ved kommende budsjetter/økonomiplaner.
  • Eiendomsskatt: Handlings- og økonomiplanperioden 2017 – 2020 er lagt opp med årlige inntekter fra eiendomsskatt på samme nivå som 2016.

Årsbudsjett for 2017 og økonomiplan for 2017-2020 viser:

  1. økning av driftsnivået som følge av nye valgte driftstiltak, og økning av kapitalkostnader som følge av investeringer fra 2016 til 2017 tilsvarende 31,1 millioner kroner (jfr. tabell over: Nye driftstiltak m.v.)
  1. elementene i «Sunn kommuneøkonomi» for perioden som følger:
Elementene i

«Sunn kommuneøkonomi»

Millioner kroner

2017

2018

2019

2020

Idéelt nivå – 2016 kr.

Bygningsmessig vedlikehold (realkapital)

13,4

13,8

16,2

16,7

21,0

Veivedlikehold (realkapital)

11,4

13,1

15,8

15,8

20,0

Kompetanseutvikling (humankapital)

2,7

2,7

2,7

2,7

6,0

Netto driftsresultat (til fond/egenkapital)

26,8

29,3

19,3

25,4

30,0

 

  1. investeringer som gir ny netto lånebelastning for kommunen etter fradrag for investeringstilskudd og momskompensasjon på til sammen cirka 640 millioner kroner for økonomiplanperioden.
  2. budsjetterte eiendomsskatteinntekter for perioden tilsvarende:
  • 67,8 millioner kr i 2017
  • 67,8 millioner kr i 2018
  • 67,8 millioner kr i 2019
  • 67,8 millioner kr i 2020

Tilstrekkelig positivt netto driftsresultat og «sunn kommuneøkonomi» er svært nødvendig fordi:

  1. Elverum kommune har ved inngangen av økonomiplanperioden tilnærmet ingen fond/likvid egenkapital til å ta uforutsette hendelser på en omsetning på samlet cirka 1,5 milliarder kroner, derfor må det bygges opp egenkapital.
  2. De viste summer i perioden for å dekke bygningsmessig vedlikehold, veivedlikehold og kompetanseutvikling er til dels uforsvarlig lave, og bør økes for å hente inn etterslep og ikke tære på kapital samt skape forsvarlige vedlikeholdsnivåer særlig på nye formålsbygg.
  3. I perioden som kommer etter 2020 vil ytterligere behov for både drifts- og investeringsmidler særlig innenfor skolesektoren gjøre seg gjeldende – jfr. særlig investeringsbehov ved Hanstad og Vestad skoler. Det vil legge ytterligere press på muligheten for «sunn kommuneøkonomi».
  4. De synliggjorte «idéelle nivåene» er vist på grunnlag av følgende vurderinger:
  • Bygningsmessig vedlikehold er fastlagt ut fra norm fra Norsk Kommunalteknisk forening som for tiden er kr. 170 pr m2. Gitt Elverum kommunes areal på formålsbygg per 2016 (121.000 m2) så vil et forsvarlig nivå på bygningsvedlikeholdet være 21 millioner kroner årlig.
  • For veivedlikeholdet er resonnementet at veivedlikeholdet i Elverum bør ha som mål å ligge på 85% av gjennomsnittsnivået i den kommunegruppa Elverum hører til. Ut fra en slik vurdering er det anslått at veivedlikeholdet i Elverum bør har et årlig nivå i størrelsesorden 20 millioner kroner (227 km veg og gater).
  • For kompetanseutvikling er det gjort en skjønnsmessig vurdering for å indikere et forsvarlig nivå.

Innholdsfortegnelse