Statsbudsjettet for 2018 og andre budsjettforutsetninger

Regjeringen legger i statsbudsjettet for 2018 opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 4,6 milliarder kroner. Videre legger Regjeringen opp til en realvekst i frie inntekter (rammetilskudd og skatt) på nesten 3,8 milliarder kroner. Veksten i frie inntekter fordeler seg med 3,6 millioner kroner til kommunene og 200 millioner kroner til fylkeskommunene.

Veksten i frie inntekter i 2018 må ses i sammenheng med anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Det er til statsbudsjettet gjort beregninger som indikerer at demografiutviklingen kan gi en merutgift på omlag 2,7 milliarder kroner i kommunesektoren. Det antydes at 2,2 milliarder kroner av dette må dekkes av frie inntekter.  Merutgiftene er et uttrykk for hva det vil koste å opprettholde tjenesteytingen med uendret standard og produktivitet.

Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd fra staten og skatteinntekter. Andelen frie inntekter anslås til 72 prosent av de samlede inntekter i sektoren. Frie inntekter kan disponeres fritt innenfor rammen av gjeldende lover og regelverk og gir rom for lokal tilpasning av virksomheten. I tillegg mottar kommunene øremerkede tilskudd som må benyttes i tråd med formålet som er angitt for bevilgningen. Disse utgjør 6 prosent av de samlede inntektene.  Gebyrinntekter er kommunale avgifter og egenbetaling for tjenester. Gebyrene utgjør 13,6 prosent av kommunesektorens samlede inntekter.

Frie inntekter

I henhold til KS’ prognosemodell for statsbudsjettet 2018 vil Elverum kommune motta nær 1,12 milliarder kroner i frie inntekter fordelt på skatt og rammetilskudd. Herav anslås skatteinntektene å bli  594,4 millioner kroner inklusive inntektsutjevning.  I rammetilskuddet på 521,5 millioner kroner ligger også skjønnstilskudd som fordeles av fylkesmannen på 3,1 millioner kroner.

Nivået på de frie inntektene i økonomiplan for 2018-2021 er fastsatt med utgangspunkt i Regjeringens forslag til statsbudsjett og prognosemodellen fra Kommunenes sentralforbund. I prognosemodellen er landets innbyggertall og demografi fremskrevet med SSB sin MMMM-prognose. Utviklingen i Elverum er basert på en mellomting mellom utviklingen i perioden 2012-2017 og 2016-2017. Prognosen for utviklingen i innbyggertall i Elverum er usikker. Det er fortsatt lagt opp til en vekst i innbyggertallet. Tabellen nedenfor viser innbyggertallet som er lagt til grunn i planperioden.

Innbyggertall/demografi IS 2018 med folketall per 1.7.2017 IS 2019 med folketall per 1.7.2018 IS 2020 med folketall per 1.7.2019 IS 2021 med folketall per 1.7.2020
Innbyggere ialt 21 042 21 212 21 391 21 578
Innbyggere 0-1 år 425 413 402 391
Innbyggere 2-5 år 909 911 913 916
Innbyggere 6-15 år 2 504 2 533 2 563 2 593
Innbyggere 16-22 år 1 911 1 894 1 876 1 859
Innbyggere 23-66 år 11 693 11 721 11 749 11 777
Innbyggere 67-79 år 2 568 2 707 2 853 3 007
Innbyggere 80-89 år 818 821 824 827
Innbyggere 90 år og over 214 212 211 209
Folketall per 1.1. i IS-året 21 100 21 302 21 485 21 665

 

Integreringstilskuddet

Kommunen får utbetalt integreringstilskudd ved bosetting av personer, som får innvilget opphold på bakgrunn av søknad om asyl og familiegjenforente til disse. Tilskudd gis ordinært for en periode på fem år fra mottak. I tillegg mottar kommunen særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige som får innvilget opphold på bakgrunn av asyl. Elverum kommune hadde en årlig økning i nye bosatte flyktninger fra 2012 (35 personer) til 2016 (84 personer). For 2017 ser det ut til at Elverum kommune vil motta 57 flyktninger. For 2018 er det foreløpig usikkert hvor mange flyktninger kommunen vil motta, siden IMDI har utsatt anmodningen til november. Vi har likevel laget en foreløpig prognose på totalt 30 flyktninger, hvorav 3 enslige mindreårige. Integreringstilskuddet er beregnet til 42 millioner kroner. Tilskuddet for enslige, mindreårige flyktninger er beregnet til 22 millioner kroner. Revidert budsjett 2017 er til sammenligning på 47 og 24 millioner kroner. Dette innebærer reduserte tilskudd på 7 millioner kroner i 2018.

Eiendomsskatt

Eiendomsskatten er i rådmannens budsjettframlegg en videreføring av gjeldende Handlings- og økonomiplan 2017-20 og ligger på 67,8 millioner kroner årlig i perioden 2018-2021. Den pågående klagebehandlingen etter omtakseringen i 2016 vil avgjøre hva promillesatsen blir for 2018. Utskriving av eiendomsskatt for 2018 og skattesats  fremmes som egen sak.

Gebyrregulativet

De fleste gebyrer er betaling for tjenester som er arbeidsintensive og bør justeres ut fra lønnsveksten i kommunen. Den generelle lønnsveksten i 2017 var på 2,4 prosent. Det er derfor foretatt en regulering av de fleste gebyrer ut fra en generell økning på 2,4 prosent.

Det er endel unntak fra beregningen hvor gebyrene er foreslått justert spesifikt av den enkelte sektorsjef, og flere tjenester får sine satser fastsatt i statsbudsjettet eller av andre enn kommunen. Dette gjelder bl.a. oppholdssatsen i barnehage som er maksimalprisregulert og omsorgstjenester som reguleres ut fra grunnbeløpet i folketrygden.

 

Selvkost

Flere sektorer har gjort selvkostvurderinger og foreslår sine satser justert ut fra dette. På den måten vises de reelle kostnadene frem, og det kan legge grunnlag for en mer reell vurdering av hvilke brukergrupper man ønsker å subsidiere gjennom tilskudd eller styrte rabattordninger.

 

Vann- og avløpsgebyrer

I henhold til selvkostkalkylen for vann og avløp 2018-21 foreslås det en moderat økning i gebyrene for vann og avløp i 2018.

Vanngebyrene øker med 2 %, avløpsgebyrene med 3 % og tilknytningsgebyrene holdes uendret. Se eksempel nedenfor.

 

Tabellen nedenfor viser konkrete priser for abonnenten i perioden.
2017 2018
Vann per m³ i kroner 9,91 10,11
Kloakk per m³ i kroner 14,95 15,40
Gebyr for en bolig med beregnet areal på 120 m2. Tilsvarer et forbruk på 192 m³
Vann per år 1.903 1.941
Kloakk per år 2.870 2.957
Sum vann og kloakk 4.773 4.898
Prisene er uten merverdiavgift.

 

Skatt - personlige skatteytere

Det kommunale skattøret settes til det maksimale av det stortinget fastsetter. I forslag til statsbudsjett er det kommunale skattøret for personlige skattytere satt til 11,8 prosent, altså uendret fra 2017. Skattøren er satt utfra en målsetting om at skatteinntektenes andel av samlede inntekter for kommunene i 2018 skal ligge på 40 prosent.

Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere

Hensikten med ordningen er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet får best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Ordningen gjelder ikke personer over 67 år. For 2018 foreslås det at kommunene får kompensert 80 pst. av egne netto lønnsutgifter i 2017 til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt (utgifter som kommunen selv må dekke) på 1 235 000 kroner. Dette anordnes i kommunens regnskap for 2017. Innslagspunktet for 2018 er estimert til 1 322 000.

Utbytte fra selskaper

Det er i planperioden tatt inn effekten av endret struktur i Elverum Energi AS. Kommunen har tidligere benyttet seg av en unntaksbestemmelse vedrørende tidspunkt for inntektsføring av utbytter til selskapet.  Kommunen har gjennom denne bestemmelsen inntektsført utbytter i det kalenderår selskapet skal benytte til opptjening av utbytte.

Denne bestemmelsen forutsetter at kommunen ved kommunestyret, selv har kontroll på selskapets utbyttevedtak gjennom eierkontroll. Utbytte fra Elverum Energi AS er derfor i 2017 og 2018 budsjettert i 0 og økt opp igjen til 6,1 millioner kroner fra 2019.

Utbytte fra KF Elverum kommuneskoger er i rådmannens forslag budsjettert med 0,1 millioner kroner i planperioden.

Pris- og lønnsforutsetninger

Anslått pris- og kostnadsvekst (deflatoren) i kommunesektoren er i statsbudsjettet satt til 2,6 prosent for 2018. Lønnsveksten er satt antatt å bli 3 prosent og prisøkning på 1,8 prosent med en vekting med henholdsvis 2/3 og 1/3. I de budsjetterte driftsrammene for sektorene i Elverum kommune er det forutsatt en inntektsvekst på 2,4 prosent på varer og tjenester levert av kommunen (se forøvrig eget avsnitt om vann- og avløpsgebyrer som er selvkostområde).  Satsen er vurdert ut fra årets lønnsutvikling.

Når det gjelder lønn er resultatet av det sentrale lønnsoppgjøret i 2017 budsjettert inn i driftsrammene for sektorene med helårseffekt. Lokale lønnsforhandlinger fra høsten 2017 er ikke lagt inn i budsjettrammene til sektorene, men er lagt i en lønnsreservepott og vil bli budsjettjustert i 2018.

Det er budsjettert med en lønnsreserve for 2018 på 26 millioner kroner. Reserven skal dekke lønnsoppgjør i 2018 utover det som er lagt inn i driftsrammene, samt helårsvirkning av lokale forhandlinger for 2017.

Pensjon

Reserve til pensjon er budsjettert med 15,7 millioner kroner i 2018. Denne skal dekke reguleringspremien fra pensjonsselskapene Elverum kommunale pensjonskasse (EKP) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Dette blir etterfakturert kommunene når lønnsoppgjøret 2018 sentralt er gjennomført. I tillegg skal justeringer som følge av premieavviksberegninger dekkes etter aktuarberegninger av pensjonskostnaden ved slutten av året.

Forskjellen mellom faktisk innbetalt premie til pensjonsselskapene ett år og pensjonskostnaden som regnskapsføres (aktuarberegning) benevnes premieavviket. Akkumulert premieavvik nedbetales over 15 år, men fra 2011 er nedbetalingen endret til 10 år og premieavvik fra og med 2014 skal nedbetales over kun 7 år.

Kapitalkostnader - Renteforutsetninger

Det er forbundet med stor usikkerhet å anslå budsjettrenter for økonomiplanperiodene. Med utgangspunkt i Norges banks renteprognose, har rådmannen lagt følgende renter til grunn i økonomiplanen:

2018: Flytende lånerente på 1,45 prosent for ordinære avdragslån, og 1 prosent for sertifikatlån.

2019: Flytende lånerente på 1,65 prosent for ordinære avdragslån, og 1,2 prosent for sertifikatlån.

2020-2021: Flytende lånerente på 2,15 prosent for ordinære avdragslån, og 1,7 prosent for sertifikatlån.

Per 2. tertial 2017 er andelen lån med flytende rente på 35 prosent. For de øvrige lån i gjeldsporteføljen har kommunen fastrenteavtaler. Snittrenten for kommunens fastrenteavtaler er 3,1 prosent. Merk at en renteøkning på én prosent vil gi årlig økte renteutgifter på 9,5 millioner kroner.

Innkjøp av varer og tjenester

Kommunen er deltager i et innkjøpssamarbeid med Hamar, Ringsaker, Løten og Stange, hvor man utlyser felles anbudskonkurranser slik at innkjøpsvolumene skal være mer interessante for leverandørene enn hva hver enkelt kommunen representerer. I tillegg deler vi på arbeidet med utlysninger. På noen innkjøpsområder utvides samarbeidet også slik at Hedmark Fylke og kommuner som Gjøvik, Lillehammer og Kongsvinger inngår.

Det interne prosjektet for å øke bruken av våre innkjøpsavtaler, hvor alle sektorer og staber deltar, har ikke vært i nok fokus. Innkjøpsverktøyet SAS Innkjøpsanalyse, viser at det er et potensiale om reduserte innkjøpskostnader. Det kjøpes i dag inn varer og tjeneste for ca. 300 millioner kroner til ordinær drift.

En viktig motivasjon i dette arbeidet er at enhetene i størst mulig grad får beholde de «gevinster» som oppnås innenfor egen budsjettramme. Samtidig som systemet hele tiden monitorerer sentralt hva man oppnår fra måned til måned.

I arbeidet blir det løpende vurdert hva vi kan gjøre for å lette tilgangen til verktøy som hjelper den enkelte enhet til å kjøpe riktig vare fra riktig leverandør, og vi vurderer om vi skal ta i bruk elektroniske rekvisisjoner gjennom Agresso som er vårt økonomisystem.

Kommunalt driftstilskudd til private barnehager

Kommunen skal, i samsvar med forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager §§ 4 og 5, fastsette tilskuddssatser for driftskostnader og kapitalkostnader.

Forskriften sier at kommunens regnskap fra 2 år før tilskuddsåret skal ligge til grunn for tilskuddsberegningen. Det betyr at regnskapstallene for 2016 (funksjonene 201 og 221), framskrevet med gitte deflatorer, danner basis for tilskuddsberegning for 2018 (med noe teknisk korrigering for brukerbetaling bl.a.).

I 2018 skal tilskuddet utgjøre 100 % av kostnadene til kommunal barnehagedrift.

Det skal dokumenteres hvordan tilskuddssatsene er beregnet.

Kapitaltilskudd gis i henhold til nasjonale satser. Disse varierer i forhold til barnehagens byggeår.

For 2018 framkommer tilskuddssatsene slik:

  • Små barn (0-2 år)                  kr.   211 833
  • Store barn (3-6 år)                 kr.  102 048
  • Kapitaltilskudd                       varierende nasjonal sats

Innholdsfortegnelse