Rådmannen har som ett av sine viktige oppdrag å utarbeide Handlings- og økonomiplan for kommende fireårs periode, i denne runde for perioden 2018-2021, med virksomhetsplan og årsbudsjett for det første året i perioden – 2018. Planen er resultatet av en omfattende arbeidsprosess. Prosessen starter i mars med klargjøring av administrasjonens analyser, ønsker og prioriteringer. Den fortsetter med drøftinger og prioriteringer i kommunestyrekomitéene, blant tillitsvalgte, verneombud med flere i april og mai. Deretter følger kommunestyrets strategikonferanse 14. juni og kommunestyrets strategivedtak per 21. juni 2017 (jfr. kommunens årshjul – se beskrivelse under kapitlet Virksomhetsplan 2018). Prosessen går videre med koordinering og prioriteringer samt levering av «Drøftingsnotat» fra rådmannen undervegs i prosessen. Dette ble levert til formannskapet for drøfting 22. september. På bakgrunn av kommunestyrets vedtak 21. juni og signaler mottatt som følge av framlegg av «Drøftingsnotat» har arbeidet holdt fram med fullstendig utarbeidelse av Handlings- og økonomiplan for perioden 2018-2021.

Forutsetninger for den samlede prosessen som leder til Handlings- og økonomiplanen tas fra følgende kilder – oppsummert:

• Kommuneplanen – samfunnsdel og arealdel.
• Kommunedelplaner, sektor-/temaplaner (strategiske planer).
• Handlings- og økonomiplan fra forrige runde – 2017-2020.
• Årsrapport, årsberetning og regnskap 2016.
• Kommuneproposisjonen og forslag til statsbudsjettet.
• Kommunestyrets strategivedtak 21.06.17, som følge av strategikonferansen 14.06.17 med tilhørende utredningsmateriell.
• Politiske styringssignaler underveis i dialogen mellom folkevalgte og administrasjon – jfr. særlig dialog med formannskap i tilknytning til framlegg av «Drøftingsnotat» (22.09.17).

Siden 1996 har Elverum vært bykommune. Elverum er regionsenter i Sør-Østerdal, og har vært i stabil vekst i hele etterkrigsperioden. Denne posisjonen har gitt unike muligheter og en rekke utfordringer. Kommunen har vokst samtidig som den i stor grad tilføres nye oppgaver. Flere innbyggere, med økte forventninger, skal tilbys gode tjenester innenfor et stadig større tjenestespekter. Kommunen som organisasjon må være omstillingsdyktig og kunne håndtere forandringer i rammevilkår og forventninger fra befolkningen. Særlig gjennom 2014 og 2015 ble organisasjonen satt på prøve for å håndtere omstillinger på grunn av for høyt driftsnivå og dårlige økonomiske resultater i perioden fra 2012. Nedbemanning og effektiviseringer måtte til. Dette bidro til tilfredsstillende positive økonomiske resultater (netto driftsresultat) for kommunen både for 2015 og 2016 – jfr. årsrapporter. For 2017 forventes også positivt netto driftsresultat, om enn svakere enn budsjettert (normen) slik prognosen ser ut ved framlegg av Handlings- og økonomiplanen per oktober 2017.

Store investeringer – handlingsrommet begrenses

I de årlige Handlings- og økonomiplaner er det, særlig i de foregående 5 år, særskilt redegjort for de investeringsutfordringer kommunen står overfor på skolesektoren og helsesektoren. Disse utfordringene er kommunen nå midt inne i, ved at store byggeprosjekter nylig er avsluttet, pågår eller er under oppstart. Dette summerer seg opp til utredede brutto investeringsvolumer i kommunal regi på 1.244 millioner kroner innenfor kommende periode – 2018 – 2021 (se investeringsoversikten under). Det understrekes at dette fordeler seg på flere prosjekter som er i forskjellige faser (skisseprosjekt, forprosjekt, hovedprosjekt, kontrahert) med tilhørende forskjellig grad av usikkerhet. 857 millioner kroner av bruttobeløpet er investeringer hvor kommunen sjøl må bære kapitalkostnadene (renter og avdrag) i egen drift. Av disse kalkulerte 857 millioner kroner i investeringer utgjør momskompensasjon og investeringstilskudd i størrelsesorden 326 millioner kroner. Dette medfører at den samlede kalkulerte gjeld, hvor kommunen sjøl må bære kapitalkostnadene etter investeringstilskudd og momskompensasjon, øker med 531 millioner kroner over de kommende fire år som følge av det planlagte investeringsprogrammet. Det øvrige av de samlede 1.244 millioner kroner – ca. 387 millioner kroner – er investeringer i kommunens regi hvor statlige investeringstilskudd, leieinntekter og annet bærer investeringskostnadene.

Gitt et slikt investeringsprogram vil kommunens netto lånegjeld (definert som langsiktig gjeld, eksklusive pensjonsforpliktelser, fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler) ved utgangen av 2021 være på 2.492 millioner kroner. Dette tilsvarer 115.024 kroner per innbygger. Tilsvarende tall ved utgangen av 2016 var 91.036 kroner per innbygger.

Det vises til den samlede og oppdaterte investeringsoversikt for perioden 2018-2021 under, med kort omtale av hvert enkelt prosjekt. Det svært høye investeringsnivået som Elverum kommune er inne i og som fortsetter et stykke ut i økonomiplanperioden er et framtredende utviklingstrekk.

 

Befolkningsutvikling: Brudd i langsiktig trend? – ytterligere begrensning av handlingsrom

Situasjonen per 2017 forøvrig er at den kommunale driftsøkonomien er meget stram, men kontrollert. Kommunen har gående et kontinuerlig forbedringsarbeid med LEAN-konseptet som verktøy. Dette har vært et utviklingsprosjekt gjennom en treårs-periode. Prosjektet går fra 2018 over til å være en del av kommunens driftskonsept. Det vil si at kommunens tjenesteproduksjonen skal være i kontinuerlig målrettet forbedring gjennom konkret forbedringsarbeid på de arbeidsprosessene som fører til de tjenestene som ytes for Elverums befolkning. Kontinuerlig forbedringsarbeid/ utvikling er nødvendig og nyttig av flere årsaker – for å nå målene vi har satt oss i våre planer, for hele tiden å forbedre kvaliteten på tjenestene overfor kommunens innbyggere, for å ha fornøyde medarbeidere som trives på jobben og yter sitt beste og for å holde kontroll på kommunens økonomi og opprettholde en driftsmargin (netto driftsresultat) som gjør at egenkapital kan bygges opp og human- og realkapital kan vedlikeholdes – sunn kommuneøkonomi.

Gjennom de siste år ser det ut til at Elverum har fått en tilleggsutfordring – på lik linje med mange andre kommuner og landet forøvrig: En langsiktig stabil trend for Elverum sin del kan se ut til å være brutt ved at en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst tilsvarende om lag 1% er redusert. Dette gir utfordringer for kommende økonomiplanperiode, da det vurderes som helt nødvendig å regne med redusert innbyggervekst og derved redusert vekst i inntekter sett i forhold til hva som bare for 2-3 år tilbake så ut til å være en stabil prognose. Elverums omtalte betydelige investeringer i blant annet skole- og helsebygg er under gjennomføring, tilskyndet av flere faktorer – reformer, helt reelle behov for oppgraderinger, Elverums rolle som regionsenter  og forventet befolkningsvekst m.m. Dette gjør at den andelen av kommunens inntekter som må anvendes til å dekke kapitalkostnader (renter og avdrag) vil øke betydelig i kommende økonomiplanperiode. Kombinert med sannsynlighet for redusert vekst i inntekter medfører dette at tilgjengelige ressurser til drift settes under press og handlingsrommet reduseres. Dette krever nøkternhet, stor grad av forsiktighet både hva angår nye driftstiltak og nye investeringer, og godt forbedrings- og effektiviseringsarbeid som en forsikring for å holde aktivitetsnivået innenfor tilgjengelige ressursrammer.

 

 

Innledning

I Handlings- og økonomiplanperioden 2018-2021 planlegges investeringer som vist i tabellen under. De investeringsprosjekter som er vist øverst i tabellen under (se tekstforklaring i tabell), er investeringsprosjekter som kan realiseres uten å påføre kommunen økt belastning i form av kapitalkostnader (renter og avdrag) eller økte driftskostnader. Dette forklares med at dette er prosjekter som enten har gebyrfinansiering, har egen inntjening i form av leieinntekter, statlige tilskudd og/eller særskilte fond for formålet.

Investeringstiltak/-prosjekt	Investeringsomfang – millioner kroner				Merknad (se tekst)
	2018	2019	2020	2021
Investeringer hvor kapitalkostnadene finansieres av gebyrer/inntekter/fond:
Egenkapitalinnskudd EKP	2,0	2,0	2,0	2,0
Egenkapitalinnskudd KLP	2,3	2,3	2,3	2,3
Startlån til videre utlån – boliger (fra Husbanken)	65,0	65,0	65,0	65,0
Vann og avløp – infrastruktur (gebyrfinansiert)	25,0	25,0	25,0	25,0	1
12 leiligheter – yngre funksjonshemmede – indeksregulering	1,4				2
Svartholtet bofellesskap	2,2				3
Biler og maskiner (sektor for teknikk og miljø)	1,5	1,5	1,5	1,5
Sum – investeringer uten belastning på driftsbudsjett	99,4	95,8	95,8	95,8
Investeringer hvor kapitalkostnadene belaster kommunens driftsbudsjett:
Helsehuset inkludert inneklimatiltak og brannsikring Moen sykehjem	189,8	20,0	5,0		4
Ydalir skole med gymsal	101,2	126,5			5
Ydalir barmehage	33,0	34,1			6
Hanstad skole – utbygging og rehabilitering	1,0	23,0	70,0	83,0	7
Lillemoen skole – indeksregulering	1,4				8
Utredning av Svenskebyvegen barnehage	1,0
Badeanlegg – skisseprosjekt	3,0				9
Ydalir – ny veg og kryssing av Rv 25	8,1	7,3			10
Infrastruktur Vestad		22,5	5,0		11
Gater, veg, park	11,6	11,6	11,6	11,6	12
Gatelysinvesteringer	8,0	3,1	2,1		13
Eiendomsinngrep	0,2	0,2	0,2	0,2
Rehabilitering bruer – kommunale veger	1,5	2,1	1,6	1,1	14
Tyngre anleggsmaskiner	1,5	1,5	1,5
Trafikksikkerhetstiltak Søbakken skole	0,4
Drifts- og vedlikeholdsmaskiner – Eiendomsstaben	0,2	0,2	0,2	0,2
Renholdsmatter – inngangspartier i bygg	0,7
Utfasing av oljekjeler	1,4	1,4	1,4
IKT-investeringer – hele kommunen	2,9	2,9	2,9	1,8
IKT i skole	2,2	2,2	2,2	2,2
Agresso økonomistyringssystem – oppgradering	1,0	1,0	0,5	0,3
IKT i tjenesteproduksjon, velferdsteknologi	1,3	1,3	1,3	1,3
Kjøp av biler – jevn utskifting	6,0	3,9	3,9	3,9
Utstyr kantinene	0,3
Sum investeringer som belaster -driftsbudsjettet	377,7	264,6	109,3	105,6
Sum alle investeringer – brutto	477,1	360,4	205,1	201,4

Tabell: Tabellen viser kalkulerte brutto investeringskostnader fordelt på prosjekter i Elverum kommune som er prioritert for perioden 2018-2021. Det hefter varierende grad av usikkerhet ved tallene, da det er knyttet forutsetninger til disse, samt at prosjektene er i forskjellig fase; skisse-, forprosjekt- eller hovedprosjektnivå. Til fradrag på brutto investeringstall kommer MVA-kompensasjon og på enkelte av prosjektene statlige investeringstilskudd. Se forøvrig forklaring i tekst relatert til merknadene i tabellen.

Vann og avløp – infrastruktur (tabellreferanse 1)

Investeringene i infrastruktur for vannforsyning og avløpshåndtering foregår på basis av gebyrfinansiering og i henhold til egen strategisk plan: Hovedplan vann og avløp 2015 – 2024.

12 leiligheter – yngre mennesker med nedsatt funksjonsevne (tabellreferanse 2 )

Bofellesskapet med 12 leiligheter til yngre funksjonshemmede er godkjent tidligere, hvor det er bevilget 52,4 millioner kroner til prosjektet.  Investeringsbehovet som er vist for 2018 er indeksregulert. Inkludert indeksregulering for 2018 vil rammen utgjøre 53,7 millioner kroner, hvorav investeringstilskudd og momskompensasjon i sum utgjør 27,3 millioner kroner.

Prosjektet innebærer bygging av 1270 m2 bruttoareal fordelt på 675 m2 boareal, 135 m2 personalbase og 460 m2 fellesarealer.

Det ble i 2016 avdekket dårlige grunnforhold for fundamentering og justerte utomhusløsninger på tomta på Vestad. Dette medførte at siste del av detaljeringen ble stoppet i påvente av en endelig avklaring med tilhørende tilleggsbevilgning.

Reguleringsplan har vært på høring etter 1. gangs behandling, og både Statens vegvesen og Bane NOR har levert innsigelser. Dette har bidratt til ytterligere forsinkelse, som er nærmere omtalt under prosjektet Infrastruktur Vestad. Spesielt innsigelsene fra Bane NOR synes utfordrende å løse, og ligger an til å gå til mekling. Mekling må påregnes å ta minimum ett år, og vil forsinke prosjektet ytterligere. Innsigelsene innebærer krav om bygging av gangbro over jernbanetrasèen, og medfører i praksis byggeforbud for Vestad Eiendomsutvikling AS sitt boligprosjekt. Eiendomsstaben vurderer nå i samråd med Pleie- og omsorgssektoren å utrede realisering av prosjektet på alternativ tomt i Ydalir, hvor kommunen besitter regulert tomt til formålet. Dette vil i så fall bli framlagt for politisk behandling i en egen sak.

Eventuell byggestart på Vestad er avhengig av tidshorisont for behandling av planbestemmelsene, og etterfølgende sluttforhandling av utbyggingsavtale med Vestad Eiendomsutvikling AS for etablering av nødvendig infrastruktur i området. På grunn av momskompensasjonsordningen er det forutsatt at kommunen står for utbygging av infrastrukturtiltakene, som blir å fordele i nevnte utbyggingsavtale basert på refusjonsbestemmelsene i plan-og bygningsloven. Det vises i denne sammenheng til omtale under prosjektet Infrastruktur Vestad.

Svartholtet bofellesskap (tabellreferanse 3 )

Prosjektet innebærer bygging av et bofellesskap bestående av 5 leiligheter à 78 m2 med uteboder, samt tilhørende personalbase og fellesarealer til brukerne. Etter omprosjektering er samlet bruttoareal redusert fra 785 m2 til 691 m2. Generelt er det høyere byggekostnader for omsorgsboliger/bofellesskap enn ordinære boliger på grunn av at det er flere hensyn som må tas for å tilfredsstille krav om tilrettelegging for brukergruppen. Omprosjekteringen har også medført økte kostnader til rådgivere.

Det er tidligere bevilget 36,9 millioner kroner. Nye anbudspriser relatert til konjunkturene i markedet har avdekket behov for ytterligere 1,5 millioner kroner i 2018. Det har også kommet innspill om molok-løsning i forbindelse med avfallshåndtering som utgjør 0,25 millioner kroner. Dette er en avfallsløsning som er delvis nedgravd i bakken. Løsningen medfører færre tømminger i driftsfasen, og er mindre plasskrevende og rensligere for beboere og miljøet (unngår luktproblemer og risiko for flyt av avfall).

Denne avfallsløsningen ivaretar også eksisterende bofellesskap i Svartholtet. Tilknytningsgebyr for vann og avløp blir fakturert med høy sats og utgjør 0,26 millioner kroner. Dette var ikke tatt med i budsjettet tidligere, kun byggesaksgebyr. I tillegg er tidligere års ubrukte ramme indeksregulert med 0,182 millioner kroner. Totalt utgjør  dette 2,2 millioner kroner i 2018, som innebærer en total kostnadsramme på 39,1 millioner kroner. Tilskudd fra Husbanken og momskompensasjon utgjør i sum 14,7 millioner kroner.

Prosjektet bidrar til at Sektor for pleie- og omsorg (PRO) får et nytt bofellesskap, som innebærer at Sektor for familie og helse overtar Sandbakken bofellesskap fra PRO. Hensikten er å lokalisere brukere med psykiske lidelser med geografisk nærhet til eksisterende personalbase på Øvre Sandbakken. Dette skal bidra til mer effektiv ressursutnyttelse samt et bedre tilbud til brukerne. Kommunen blir også i stand til å tilby plasser til øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter innenfor psykiatri, og vil bli i stand til å følge opp lovpålagte oppgaver gitt i Samhandlingsreformen innenfor helsesektoren.

Helsehuset inkludert inneklima og brannsikring Moen sykehjem (tabellreferanse 4 )

Prosjektet ble i 2016 vedtatt med en total kostnadsramme på 498,8 millioner kroner. Av dette beløpet utgjør 5 millioner kroner strakstiltak brann ved Moen sykehjem, som ble utført i 2014 for å sikre videre drift fram til at Helsehuset blir utbygd. Beløpene i gjeldende Handlings- og økonomiplan er indeksregulert til 2018-priser.

Som følge av dette øker totalrammen med cirka 7 millioner kroner til 505,8 millioner kroner. Tilskudd fra Husbanken og momskompensasjon utgjør i sum for prosjektet 222,3 millioner kroner.

Det nye helsehuset vil i korte trekk inneholde 72 korttidsplasser fordelt på 3 avdelinger, aktivitetssone (rehabilitering og frisklivssentral), legevakt, PPT, helsestasjon og utleielokaler til BUP.

Utbygging av helsehuset gir mulighet til å samlokalisere tjenester til barn og deres familier i ett hus, med synergier både i form av bruk av kompetanse tverrsektorielt i organisasjonen og èn dør inn for kommunens innbyggere. Kommunen vil i større grad kunne forebygge innleggelse og reinnleggelse gjennom økt andel korttidsplasser. Utbyggingen tilrettelegger også for mottak av utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Elverum tar sitt ansvar og sikrer døgnopphold for øyeblikkelig hjelp som er lovpålagt fra 2016, samt sørger for at kommunens innbyggere sikres et tilbud om heldøgns korttidsopphold med økt fokus på rehabilitering og lindrende behandling. Utbyggingen legger til rette for tett samarbeid mellom legevakt og sengepost, noe som vil styrke kvaliteten på tjenesten. Et helsehus med det innhold som er skissert vil kunne bety mye for framtidig rekruttering av kompetent arbeidskraft, noe som vil være avgjørende for å sikre god kvalitet på kommunens helse- og omsorgstjenester.

Byggeprosjektet innebærer 9.480 m2 nybygg samt ombygging og rehabilitering av det gamle skolebygget fra 1970-tallet, i størrelsesorden 2.910 m2. I tillegg skal det gjennomføres inneklimatiltak med ventilasjon og akustikk i de tre eldste bygningene fra 1950-tallet. Nybygget er fordelt på fire etasjer med underetasje, mens rehabiliteringen av eksisterende bygningsmasse innebærer full ombygging av de gamle skolelokalene. Ventilasjons- og akustiske tiltak innebærer at store deler av underetasjene i eksisterende bygningsmasse bygges om til tekniske rom.

Ved ferdigstillelse er det planlagt å rive gamle delen av Moen sykehjem, som bidrar til at Elverum kommune unngår en stor investering knyttet til brannavvik. Opprinnelig plan om etablering av omsorgsboliger på tomta synes ikke nødvendig i kommende 4-års periode, og er således tatt ut fra kalkylen (94,2 millioner kroner). Det er imidlertid behov for å rive gammel del, samt bygge om overgangen mellom ny og gammel del etter at Helsehuset står ferdig. Det er derfor lagt inn kostnader til utredning, prosjektering, riving og istandsetting av gjenstående bygningsmasse og utomhusarealet. Det er foreløpig satt av 25 millioner kroner til arbeidet i 2019 og 2020, men disse kostnadene er høyst usikre da det foreløpig ikke er gjort noen detaljerte vurderinger av arbeidet. Kostnadene vil bli utredet i løpet av 2018.

En økning i driftsutgifter på 6,5 millioner kroner, som knytter seg til organisatoriske endringer med etablering av interkommunale øyeblikkelig hjelp døgn på Moen sykehjem i 2015, samt bortfall av ordningen med kommunal medfinansiering. Det er også gjennomført nedbemanning ved de avdelingene som skal følge over til Helsehuset, slik at PRO ikke i samme grad klarer å øke antall institusjonsplasser med samme bemanning. I tillegg kommer økte FDVR (forvaltning, drift, vedlikehold og renhold) på 5,7 millioner kroner.

Byggestart for Helsehuset skjedde per februar 2017. Byggeprosjektet er per oktober 2017 i god produksjon og har framdrift i henhold til plan. Prosjektet er avtalt overlevert medio desember 2018 med påfølgende møblering og innflytting.

Ydalir skole med gymsal (tabellreferanse 5 )

Prosjektet er tidligere godkjent med bakgrunn i at det er behov for en ny 2-parallell barneskole i sentrum til skolestart 2019, og det er så langt bevilget 80,5 millioner kroner. Skolen skal ha kapasitet til inntil 350 elever, og vil bli tilrettelagt for en mulig utvidelse til 4-parallell skole på sikt.

Prosjektet er under utvikling gjennom kontrahert samspillsentreprise, hvor sektor for utdanning som bestiller har en sentral rolle i tett samhandling med Eiendomsstaben og valgt entreprenør. Skisseprosjektet ble framlagt og orientert om i formannskapet 23. juni 2017, hvor rammebehovet var estimert til cirka 300 millioner kroner. Tomtekjøpet utgjør forøvrig 40 millioner kroner av dette beløpet. Prosjektert skoleløsning med gymsal utgjør et arealbehov i størrelsesorden cirka  5.400 m2 bruttoareal.

Skisseprosjektet er under bearbeiding til et forprosjekt, hvor alternativ med både gymsal og idrettshall blir priset. Det faktum at byggetomta er dobbelt så stor for å kunne utvide til 4-parallell skole på sikt, og at ambisjonsnivået for uteområdet som det tredje klasserom og som bydelens hjerte og naturlige samlingssted er høyt, medfører økte kostnader til utomhusarbeider. Videre er det ønskelig å kunne ta valget mellom gymsal eller idrettshall i tilknytning til budsjettvedtaket for 2018-2021, uten at vi taper framdrift, men samtidig har det helhetlige økonomiske bildet som grunnlag. Forprosjektet skal være ferdig ultimo oktober 2017, og innebærer at utarbeidet kalkylebeløp kan bli lavere fram mot endelig vedtak av Handlings- og økonomiplanen i desember 2017. Forprosjektet danner grunnlaget for forhandling av målpris, som pågår frem til 8. november 2017. Eiendomsstaben vil på bakgrunn av dette måtte fremme saken til politisk behandling medio november, hvor forprosjektkostnaden med tilhørende målpris er mer realistisk som grunnlag for endelig vedtak i kommunestyret 14. desember 2017. Avhengig av vedtaket vil Eiendomsstaben kunne inngå byggekontrakt, som innebærer at vi kan opprettholde framdrift med påfølgende byggestart på nyåret 2018, og overlevering i forkant av sommerferie/skolestart 2019.

Ydalir – ny barnehage (tabellreferanse 6 )

Det er tilrettelagt tomt for etablering av en 8-avdelingers barnehage i forbindelse med kjøp av tomt til ny sentrumsskole i Ydalir. Kostnadene er i skisseprosjektet, jfr. ny skole i sentrum/Ydalir, estimert til 67,1 millioner kroner basert på bygging av cirka 2000 m2 bruttoareal. Barnehagetomta som er finansiert i skoleprosjektet utgjør for ordens skyld cirka  4 millioner kroner, og ble frigjort til andre offentlige formål som følge av at barnehage og skole nå er samlokalisert på skoletomta, jfr. framlagt skisseprosjekt.

Behovet for en 8-avdelingers barnehage tar utgangspunkt i at Fjeldmoravegen barnehage og Husmorlagets Hus barnehage legges ned, tilsammen 5 avdelinger, og en forventet vekst i tilknytning til boligutbyggingen i Ydalir. I den nye barnehagen er det også planlagt med arealer for en egen spesialpedagogisk enhet, og en avdeling som er tilpasset barn med spesielle behov. Dette er ikke tilfredsstillende ivaretatt i dagens barnehager. Spesialpedagogene er i dag lokalisert i Sorenskrivergården barnehage. Ydalir barnehage vil også gi muligheter for blant annet å redusere noe på antall småbarnsplasser i Sorenskrivergården barnehage, som har noe uhensiktsmessige lokaler.

I gjeldende Handlings- og økonomiplan er det planlagt bygging av barnehage og skole samtidig. Ny barnehage ble framskyndet som følge av at det var behov for å frigjøre tomta til Fjeldmoravegen barnehage til parkeringsarealer i tilknytning til nytt helsehus. Barnehagen inngår således i kontrakten med entreprenør, hvor løsninger og kostnader utredes i samspill fra skisseprosjekt fram til forprosjekt og forhandling av målpris.

Parkeringsbehovet er forøvrig løst midlertidig på Prestegårdsjordet, jfr. leieavtalen med Sykehus Innlandet (SI) som formelt sett er uoppsigelig fra kommunens side. SI har imidlertid signalisert i møter at de har ønske om å etablere parkeringsplasser på egen grunn, og dette innebærer at det er høyst usikkert hvorvidt det er nødvendig å etablere parkeringsplasser på tomta til Fjeldmora barnehage. Leieavtalen på Prestegårdsjordet løper i første omgang frem til 1. juli 2019, og er basert på midlertidig godkjenning fra gjeldende reguleringsplan. Her er det et mulig handlingsrom for å kunne utsette byggingen av ny barnehage i Ydalir.

Det er imidlertid et spørsmål om det er strategisk riktig å utsette byggingen av ny barnehage i Ydalir – jfr. den planlagte boligetableringen i Ydalir og de fortrinn en barnehage vil gi i markedsføringen. I en slik vurdering bør barnehagens bidrag i attraktivitetsarbeidet, samt dens betydning for bilbruk i området vektlegges.

Det antas at tilbud om barnehage i nabolaget er avgjørende ved valg av bosted for den målgruppen som det antas at Ydalir bydel appellerer sterkest til. Det antas videre at lang avstand til barnehage i stor grad vil påvirke bruk av bil mellom hjem og arbeidsplass. Et tredje element er at felles ferdigstilling av barnehage og skole vil bedre vilkårene for et tett og fruktbart samarbeid mellom barnehage og skole, og at dette vil redusere belastningen ved å drive virksomhet i en bydel der det ventes å være betydelig byggeaktivitet de neste 10-15 årene.

Barnehagebehovet i sentrum er dekket, men en ny barnehage med 8 avdelinger i Ydalir vil ifølge Sektor for utdannings vurderinger bidra til en mer robust og effektiv drift. Ut i fra dagens barnetall samt noe lavere befolkningsvekst enn hva som tidligere er lagt til grunn, kan det også være mulig å legge ned enda en barnehage i sentrum, dette i tillegg til de to som allerede er vedtatt nedlagt som følge av ny barnehage i Ydalir.

Et siste forhold er at det finansielt sett antas å bli dyrere for kommunen å utsette byggingen da det med stor sannsynlighet må gjennomføres ny anbudsprosess etter 2-4 år med tilhørende prisvekst. Kostnadsomfanget vil imidlertid være avhengig av hvor lang en eventuell utsettelse blir.

Hanstad skole – utbygging og rehabilitering (tabellreferanse 7 )

Det er i byggetrinn 1, jfr. utarbeidet generalplan, ferdigstilt 4 midlertidige klasserom i massivtre. I samarbeid med miljørettet helsevern og Treteknisk institutt skal det nå forskes på inneklima gjennom et helt driftsår for å kunne dokumentere om krav i teknisk forskrift er oppfylt. Dette gir grunnlag for å avklare om det må gjennomføres oppgraderingstiltak for å få bygget permanent godkjent.

I slutten av 2018 er det planlagt å gjennomføre anbudsprosess for ytterligere 4 nye klasserom i massivtre (byggetrinn 2). Her skal erfaringer fra forskningsprosjektet legges til grunn, og innebærer videreutvikling av funksjons- og ytelsesbeskrivelsen som lå til grunn for byggetrinn 1. Videre er det planlagt gjennomføring av grunnundersøkelser, forberedelse av grunnarbeider samt søknad om byggetillatelse.

Kostnadsestimatet  er basert på at ventilasjons- og energiløsningene som er valgt for den midlertidige modulen på Hanstad skole blir godkjent som permanent løsning. Merkostnaden for eventuell oppgradering er estimert til 7,2 millioner kroner for begge modulene. Dette er ikke medtatt i prosjektkostnaden.

Gjennomføring av byggetrinn 2 er forøvrig en forutsetning for at rehabilitering av eksisterende skolearealer kan påbegynnes. Arealene som skal rehabiliteres i byggetrinn 3 kan således tidligst frigjøres i 2019/2020 med påfølgende kontrahering av riving og oppbygging av nye etasjer i massivtre. I tillegg er det behov for å bygge en ny gymsal i størrelsesorden cirka 950 m2 inkludert garderober, som er planlagt bygd i tilknytning til byggetrinn 3.

Kostnadestimatene angitt for 2020 og 2021 vil bli kvalitetssikret i prosjekteringsfasen som gjennomføres i 2019. Det understrekes forøvrig at det hefter stor usikkerhet til de kostnadsestimatene som er anslått i generalplanen, og som i øyeblikket er angitt i investeringstabellen.

Lillemoen skole – oppgradering og tilbygg (tabellreferanse 8 )

Gjennomført detaljering av prosjektet i 2016 bidro til at det ble vedtatt å øke prosjektrammen til 111,2 millioner kroner for å sikre en forsvarlig og framtidsrettet løsning for skolen. Bygging av 8 nye klasserom i massivtre samt utomhusarbeider med tilhørende omlegging av infrastruktur pågår. Etter planen skal overlevering av nybygget skje i februar 2018 med tilhørende avvikling av driften ved Melåsberget skole.

Rehabiliteringen sluttføres i juli 2018, og utomhusarbeidene ligger også i rute til å være ferdig til skolestart 2018. Grunnervervet skal også sikre tomt til nytt idrettsbygg med tilhørende parkering for hele prosjektet i henhold til ny reguleringsplan. I første omgang ble dette løst ved inngåelse av avtale om forhåndstiltrede til tomtearealet. Da det ikke har lyktes å komme til enighet om minnelig avtale, er det nå begjært skjønnsforretning for å sikre et oppgjør i samsvar med alminnelig rettspraksis.

Utover dette gjenstår det fortsatt å få avklart om det skal bygges gymsal eller flerbrukshall. Skolens behov for gymsal innebærer en hallflate på 240 m2, og et samlet areal på 435 m2 inkludert garderober og lagerplass. Kostnaden er i 2018 priser estimert til 17,5 millioner kroner (30 % usikkerhet), mens det i budsjettrammen opprinnelig er avsatt 12,8 millioner kroner til gymsal uten nye garderober. Bakgrunn for dette var at det opprinnelig ble bevilget kun 66,1 millioner kroner til prosjektet, og dette bidro til nøktern og etterhvert urealistisk tilnærming til løsningsforslaget.

Ubrukte lånemidler er for 2018 prisframskrevet med 2,8 %, og innebærer at beløpet til gymsal vil utgjøre 13,2 millioner kroner avhengig av vedtak. En prisframskrivning av opprinnelig kostnad for gymsal til dagens prisnivå utgjør forøvrig cirka 1,5 millioner kroner (14,3 millioner kroner). Garderober, dusjrom mv. er imidlertid vesentlig dyrere arealer å bygge sammenlignet med hallflate, og bidrar derfor til differansen mellom 17,5 og 14,3 millioner kroner.

Søndre Elverum Idrettshall AS har etter søknad fått 0,5 millioner kroner til ny prosjektering og anbudsforespørsel. Videre jobber administrasjonen med å utrede regelverk rundt EØS/offentlig støtte, merverdiavgift og driftsøkonomi, samt å klargjøre det reelle behovet for økt kapasitet i idrettshaller i Elverum. Behovet blant barn og unge i dag og i framtida skal så langt det er mulig anslås. Videre skal det avklares om Søndre Elverum idrettshall AS kan gå inn med mer egenkapital i prosjektet, eventuelt også vurdere andre former for finansiering.

Forsinkelsen med avklaring av flerbrukshall kontra gymsal bidrar til at skolen vil måtte leve med en overgangsløsning etter nedleggingen av Melåsberget skole, hvor eksisterende gymsal og garderobeanlegg er underdimensjonert i forhold til skolens behov.

Ny svømmehall (tabellreferanse 9 )

I forbindelse med mulighetsstudien som ble gjennomført i 2013 for utredning av OPS som mulig gjennomføringsmodell for anskaffelse av ny svømmehall, gjennomførte SINTEF en tilstandsvurdering av eksisterende svømmeanlegg i sentrum. SINTEF konkluderte i sin rapport med følgende; «Bygget har etter vår oppfatning (etter 36 år med drift) gjort jobben sin. En oppgradering av bygget vil på grunn av de tekniske utfordringene sannsynligvis bli like omfattende eller mer omfattende enn å rive bygget og bygge nytt». Videre gjennomførte Eiendomsstaben og Sektor for kultur en «grov»-programmering med tilhørende behovsvurdering, som blant annet bidrar til at urasjonell drift av to skolebasseng ved henholdsvis Lillemoen og Søbakken skole kan avvikles. Behovet er synliggjort i vedlagte investeringskalkyle til Handlings- og økonomiplanen.

I Handlings- og økonomiplan 2017-2020 ble det vedtatt å avsette 3 millioner kroner i 2018 til utarbeidelse av skisseprosjekt for nytt badeanlegg. Eiendomsstaben anbefaler at disse midlene benyttes til utredning av behovet med tilhørende programmering, samt valg av tomt og anskaffelsesstrategi. I utredningen må det tas hensyn til om dagens svømmehall må være i drift samtidig som bygging av ny hall gjennomføres. Utredningen med tilhørende anbefaling forutsettes fremlagt for politisk behandling, og bør samkjøres med pågående prosess vedrørende ny byplan.

Ydalir – ny veg og kryssing av riksveg 25 (tabellreferanse 10)

Dette prosjektet er en videreføring av vedtatte og igangsatte arbeider knyttet til Ydalir utbyggingen – i all hovedsak forpliktet – jfr. redegjørelser i tidligere Handlings- og økonomiplaner. Investeringsbeløpene gjelder kommunens anleggsbidrag til Elverum Tomteselskap AS som feltutbygger, og kommunens egne prosjekter knyttet til tilknytningsløsninger.

Infrastruktur Vestad (tabellreferanse 11 )

I forbindelse med reguleringen av området Vestad, vil det være behov for utbygging av infrastruktur (rekkefølgebestemmelser). Omfanget av dette blir beskrevet i reguleringsplanbestemmelsene, og ligger som forutsetning for utvikling av området, og derav også som forutsetning for utbygging av 12 boenheter for unge mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Kvalitetssikring av arbeider i prosjektet har avdekket at kostnadene vil bli vesentlig høyere enn tidligere anslått. I tidligere utgave av kostnadsoverslag utarbeidet av Norconsult AS var en del elementer ikke medtatt. Eksempelvis kostnader til grunnerverv og snuplass for buss i Grundsetvegen nedenfor skolen. Det var heller ikke tatt med kostnader til forarbeid som avskoging , prosjektering, byggeledelse med mer. Den nylig gjennomførte gjennomgangen har konkludert med en totalkostnad for prosjektet på totalt 50,5 millioner kroner, hvorav 9 millioner kroner av dette er infrastrukturtiltak relatert til prosjektet Vestad skole/Kompetanseenheten.

Innsigelsene fra Bane NOR vil forøvrig fordyre infrastrukturprosjektet ytterligere forutsatt at de opprettholder kravet om bygging av gangbro over jernbanetrasèen. Vesentlig økte kostnader relatert til infrastruktur med tilhørende forsinket framdrift aktualiserer nå behovet for å revurdere kommunens byggeplaner i området, jfr. prosjektet 12 leiligheter for yngre mennesker med nedsatt funksjonsevne (se egen omtale).

Gater, veg park (tabellreferanse 12)

Tiltaket er de løpende investeringer på områdene gate, veg og park. Dette inkluderer både vegoppgradering, faste dekker og nye veger. Forslag til prioriterte områder/prosjekter innarbeides i en langtidsplan, som behandles i Vekst og utviklingskomitéen årlig, jfr. kommunestyrets vedtak i sak 072/16.

Gatelysinvesteringer (tabellreferanse 13)

Dette prosjektet er videreføring av vedtatt oppgraderingsplan bl.a. som følge av nasjonale krav om tilrettelegging for målermontering i henhold til energilovforskriften § 4-5 og måling- og avregningsforskriften § 3-3.

Rehabilitering bruer – kommunale veger (tabellreferanse 14)

Dette er nødvendige utbedringsarbeider på bruer på kommunale veger for å opprettholde sikkerhet og bæreevne. Tiltaket følger delvis som krav etter gjennomførte bruinspeksjoner og delvis som konsekvens av å utøve en ansvarlig kommunal vegeierrolle.

Nye driftstiltak og/eller utvidelser av eksisterende drift innenfor tjenesteproduksjonen, samt driftskonsekvenser av planlagte investeringer (kapitalkostnader + ny drift), er kostnadsberegnet og framgår av tabellen under. Disse tiltakene skal forstås som tillegg til hva som ligger inne i eksisterende drift – jfr. vedtatt Handlings- og økonomiplan for 2017-2020 (benevnes som basis).

Nye driftstiltak og Driftskonsekvenser av nye investeringer	Kostnad – millioner kr				Merknad (se tekst)
	2018	2019	2020	2021
Nye driftstiltak:
Tjenesteområde: Skole
Kommunal finansiering av leirskole	0,7	0,7	0,7	0,7	1
Tjenesteområde: Helse – forebygging og behandling
Nødnett	0,16	0,16	0,16	0,16	2
Økt bemanning – jfr. tilsyn og forskrift	0,75	0,75	0,75	0,75	3
Tilrettelagt arbeid og aktivitet	0,47	0,63	0,63	0,63	4
Tjenesteområde: Barnevern
Økt grunnramme	2,0	2,0	2,0	2,0	5
Barnevernvakta	0,2	0,2	0,2	0,2	6
Tjenesteområde: Pleie og omsorg
Psykisk helse – nytt bofellesskap	1,0	1,0	1,0	1,0	7
Jotuntoppen – PC-tilganger	0,16	0,16	0,16	0,16	8
Økt kjøp av av tjenester til enkeltbruker	0,36	0,36	0,36	0,36	9
Økt bemanning avdeling 2 Moen	1,1	1,1	1,1	1,1	10
Etablering barnebolig	1,0	1,0	1,0	1,0	11
Konsekvens av høyesterettsdom – avlastningstilbud til brukere	0,5	0,5	0,5	0,5	12
Lyngholtet sykehjem – økt bemanning	1,2	1,2	1,2	1,2	13
Tjenesteområde: Kultur og religiøse formål
Økt bevilgning 17. mai	0,03	0,03	0,03	0,03	14
Driftskonsekvenser av nye investeringstiltak :
Driftskonsekvenser av nye investeringer	0,27	0,55	0,77	0,88	15
Sum alle tiltakene	9,9	10,4	10,6	10,7

Tabell: Tabellen viser prioriterte nye driftstiltak samt beregnede driftskonsekvenser som kommer som følge av investeringer som er tatt inn og fordelt på år i Handlings- og økonomiplanperioden 2018-2021. De nye tiltakene og driftskonsekvensene er å forstå som tillegg til det eksisterende driftsnivået slik det kommer til uttrykk i økonomiplanen 2017-2020 (basis). Se forøvrig forklaring i tekst relatert til merknadene i tabellen.

 

Tjenesteområde: Skole. Se tabell – merknad 1.

Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor tjenesteområdet Skole er:

• Kommunal finansiering av leirskole – Kommunen betaler for leirskoleopphold.

Tjenesteområde: Helse – forebygging og behandling. Se tabell – merknad 2 – 4.

Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor tjenesteområdet Helse – forebygging og behandling er:

• Nødnett- Økte kostnader til nødnett ifølge Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett.
• Økt bemanning legevakta – Nødvendig bemanningsøkning for å tilfredsstille krav fra Arbeidstilsynet samt å oppfylle lovkrav i henhold til ny akuttforskrift.
• Tilrettelagt arbeid og aktivitet – Økt bemanning for å imøtekomme behovet for aktivitetstilbud for nye brukere på Sundsvoll.

Tjenesteområde: Barnevern. Se tabell – merknad 5-6.

Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor tjenesteområdet barnevern er:

• Økt grunnramme – Merutgifter i forhold til kjøp av juridiske tjenester, pålagte tiltak fra nemndsaker og avtaler om fosterhjem og institusjonsplasser.
• Barnevernvakta – Bevilgning til bakvakt i helger og høytider.

Tjenesteområde: Pleie og omsorg. Se tabell – merknad 7-13.

Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor tjenesteområdet pleie og omsorg er:

• Psykisk helse – nytt bofellesskap – Etablering av nytt tilbud for å møte stort bistandsbehov innen psykisk helse.
• Jotuntoppen- PC-tilganger – Behov for ytterligere PC-tilganger ved etablering av Jotuntoppen bo- og omsorgssenter.
• Økt kjøp av tjenester til enkeltbruker – Kjøp av tjenester til bruker på enhet for personer med nedsatt funksjonsevne.
• Økt bemanning avdeling 2 Moen – Ekstra aftenvakt for å sikre kontinuitet og forsvarlig drift.
• Etablering av barnebolig- Tilbud til barn på enhet for personer med nedsatt funksjonsevne.
• Høyesterettsdom – «Avlaster 2» –Forskriftsendring som følge av Høyesterettsdom som fastslår at avlastere skal anses som arbeidstakere, usikkert anslag på beløpet.
• Lyngholtet sykehjem – økt bemanning – Nødvendig for å sikre faglig forsvarlighet og sikkerhet for pasienter og ansatte.

Tjenesteområde: Kultur og religiøse formål. Se tabell – merknad 14.

Nye driftstiltak i tjenesteproduksjonen innenfor tjenesteområdet Kultur og religiøse formål er:

• Økt bevilgning 17. mai –  Tilskuddet økes opp til 125.000 kroner for å kunne dekke kostnader som påløper.

Driftskonsekvenser av nye investeringstiltak. Se tabell – merknad 15.

Beløpet er renter og avdrag på nye investeringer i perioden: Tyngre anleggsmaskiner, Oppgradering av utstyr kantinene, Rehabilitering bruer og Utvidelse av Agresso inkl. lisenser.

 

I økonomiplanen for 2018-2021 er det forutsatt en videreføring og et sterkere fokus i arbeidet med kontinuerlig forbedring (LEAN-arbeid). Dette er et prosjekt/prosess som ble etablert allerede i 2015. For å sikre økonomisk balanse i planperioden (2019-2021) må det settes fokus på flere prosesser. I dette ligger blant annet:

1. Kartlegge områder som får endret netto utgiftsbehov som følge av den demografiske utviklingen og brukersammensetning. De økonomiske effektene her vil rådmannen kunne innarbeide uten politisk vedtak. Det økonomiske omfanget og hvilke områder det gjelder er naturlig å rapportere.
2. Kartlegge områder som kan effektiviseres og dermed reduserer netto utgiftsbehov. Med effektivisering menes å jobbe smartere, og dermed reduseres ressursinnsatsen uten av det går utover tjenestetilbudet. De økonomiske effektene her vil rådmannen kunne innarbeide uten politiske vedtak. Det økonomiske omfanget og hvilke områder det gjelder er naturlig å rapportere.
3. Kartlegge områder som kan rasjonaliseres og dermed redusere netto utgiftsbehov. I rasjonalisering ligger det at oppgaver/tjenester endres delvis eller helt, og det vil få innvirkning på tjenestenivået til brukere og kommunens innbyggere. I dette arbeidet er det viktig at oppgaver og tjenester vurderes i forhold til myndighetskrav. Oppgavene/tjenestene kan sorteres inn i tjenester som må, bør og kan. Oppgaver som er direkte lovpålagt er «må-tjenester», «bør-tjenester» er av mer forebyggende karakter (for å unngå økning i må-tjenester), mens «kan-tjenester» er aktivitet som ikke er hjemlet i lov eller forskrift. I dette bildet vil det være tjenester og strukturer som inneholder må-tjenester, men som også kan defineres som kan-tjenester. Strukturer innen barnehager og skole er eksempel på kan-tjenester, men som ikke er lovpålagt. Tiltak som går på rasjonalisering legges fram for politisk beslutning før de økonomiske effektene innarbeides i budsjett og økonomiplan.
4. Kartlegge all kommunal bygningsmasse med tanke på hensikt og formål med eierskapet. De bygg og arealer som ikke er hensiktsmessige å sitte med bør selges. Arealer som kan omdisponeres må omdisponeres. Målet må være å få ned antall bygg og kvadratmeter som krever forvaltning, drift og vedlikehold, samt frigjøre kapital som alternativ finansiering av investeringer fremfor bruk av lån.
5. Kartlegge områder som kan øke kommunens inntekter må også utredes og melde inn som et politisk handlingsrom. Inntektene fastsettes gjennom kommunens gebyrregulativ og vedtak om eiendomsskatt og må naturligvis vedtas av kommunestyret selv.

Arbeidet innebærer å se på rutiner og organisering, samt muligheten for å ta i bruk ny teknologi i tjenesteproduksjonen. Endring i rutiner og organisering som går utover tjenestetilbud til kommunens innbyggere krever grundige prosesser før beslutninger vedtas. Endringer som påvirker arbeidssituasjonen med de ansatte skal også drøftes med de hovedtillitsvalgte i henhold til gjeldene regelverk i lov, hovedavtale og hovedtariffavtale.

Det å utfordre etablert praksis kan være krevende og kan skape motstand hos brukere, politikere og ansatte. Det er derfor viktig med god dialog og informasjon i prosessen for å unngå misforståelser og unødvendig støy.

Hensikt og mål med prosessene er å saldere I økonomiplan perioden 2019-2021, hvor det er følgende behov for saldering:

Økonomisk oversikt – Drift
Tall i 1000 kroner	2018	2019	2020	2021
Netto driftsresultat	-13.479	25.528	37.946	31.514
Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk	-9.297	33.350	41.302	36.700
Resultatkrav i forhold til sunn driftsøknomi	-27.916	-27.889	-28.013	-28.238
Avvik i forhold minimumskrav		33.350	41.302	36.700
Avvik i forhold til sunn driftsøkonomi	-27.916	-53.417	-65.959	-59.751
Reduksjon i forhold til brutto dr.utgifter for å gå i balanse		1,62 %	2,39 %	1,98 %
Reduksjon i forhold til brutto dr.utgifter for å ha sunn driftsøkonomi	0,92 %	3,38 %	4,15 %	3,75 %

Minimumskravet til budsjett og økonomiplan er at det er økonomiske balanse, det vil si budsjettmessig mer- eller mindreforbruk skal være null. Sunn driftsøkonomi tilsier at netto driftsresultat bør være 1,75 % av netto driftsinntekter. Administrasjonens mål i prosjektet er å utarbeide salderingstiltak slik at kommunen oppnår sunn driftsøkonomi, så er det opp til kommunestyret selv å bestemme nivå på netto driftsresultat.

Prosessene må være avsluttet i medio mai 2018 slik at tiltak kan vedtas i juni 2018 og få virkning for budsjett 2019.

Tiltak som ikke er prioritert inn i Handlings- og økonomiplanen

Driftstiltak og investeringstiltak

Undervegs i den årlige prosessen som fører fram til Handlings- og økonomiplanen for kommende periode, med Virksomhetsplan og årsbudsjett for det kommende år (2018), er en rekke tiltak og prosjekter oppe til drøfting og vurdering på basis av innspill fra forskjellige grupper – interessegrupper, folkevalgte, tillitsvalgte, administrasjonen og andre. Dette gjelder både investeringstiltak og driftstiltak som blir vurdert i forhold til planverk, disponible økonomiske rammer, krav i forhold til lovverk og forskrifter m.v. – må, bør –og kan-tiltak. Disse prosessene og vurderingene medfører at noe blir prioritert, andre tiltak blir ikke prioritert, og må settes på vent, henvises til andre arenaer for gjennomføring eller annet. Dette medfører at det blir et knippe av investerings- og driftstiltak som ved framlegget av Handlings- og økonomiplanen ikke er prioritert. Vi vurderer det som riktig å opplyse om disse:

Driftstiltak som ikke er valgt inn	Kostnad – millioner kr
	2018	2019	2020	2021
Tjenesteområde: Skole
Styrket arbeid med MOT	0,2	0,2	0,2	0,2
Styrke PPT (PR-tjenesten)	0,85	0,85	0,85	0,85
Tjenesteområde: Helse – forebygging og behandling
KAD – tilskudd til drift av plasser	1,32	1,32	1,32	1,32
Tjenesteområde: Kultur og religiøse formål
Ett årsverk – tekniker	0,5	0,5	0,5	0,5
Midler til arrangementer og møteplassfunksjon	0,05	0,05	0,05	0,05
Ungdommens hus – aktivitet	0,075	0,075	0,075	0,075
Møbler kulturhuskaféen	0,1	0	0	0
Sum	3,0	3,0	3,0	3,0

Tabell: Tabellen viser forslag til nye driftstiltak i tillegg til eksisterende driftsnivå (basis) som ikke er tatt inn i Handlings- og økonomiplanperioden 2018-2021.

 

Investeringstiltak som ikke er valgt inn	Kostnad – millioner kr
	2018	2019	2020	2021
Renholdsmaskiner	0,5	0,3	0,3	0,3
Vestad skole	1,0	28,4		1,0
Bygg for lading og lagring av el-kjøretøy	0,3
Ny svømmehall/badeanlegg	3,0	20,0	94,5	94,5
IKT i barnehage	0,8	0,8	0,8	0,8
PC til elever 8. klassetrinn	1,0	1,0	1,0	1,0
Sum	6,6	50,5	96,6	97,6

Tabell: Tabellen viser forslag til nye investeringstiltak som ikke er tatt inn i Handlings- og økonomiplanperioden 2018-2021.

Kommentar vedrørende Vestad skole

Skolens elevtall i skoleåret 2017/2018 er 239. Detter er 37 elever over det som skolen er bygget for. Elevtallsutviklingen viser at elevtallet er økende i neste 4 års periode (basert på barn folkeregistrert innenfor Vestad skolekrets):

Skoleår	Elevtall
2017-2018	239
2018-2019	238
2019-2020	252
2020-2021	246
2021-2022	248

 

Vestad skole inneholder en forsterket avdeling/kompetanseenhet for elever med tunge funksjonshemminger. Per høsten 2017 er det  12 elever som har tilbud i denne enheten. Det er ikke plass til å ta imot flere elever  uten at kompetanseenheten bygges ut. Behovet er større enn kapasiteten.  Det er i dag få grupperom i forhold til antall elever/grupper som trenger tilpassede undervisningstilbud. Det er også lite lagringsplass i forhold til rullestoler/hjelpemidler for elevene i kompetanseenheten. Et slikt rom må være i nærheten av eksisterende virksomhet. I tillegg er det behov for 3 nye grupperom i tilknytning til kompetanseenheten.

Vestad skole har store elevgrupper på flere trinn. Dagens romsituasjon innebærer at alle rom er tatt i bruk som klasserom slik at skolen ikke har spesialrom til annet enn gymsal. Dette innebærer at det er behov for å bygge ut skolen med fire klasserom i første omgang (fase 1).

En ambisjon om utbygging innebærer at det må avsettes midler til å utarbeide en  behovs-, funksjons-, og ytelsesbeskrivelse med tilhørende gjennomføring. Dette må gjøres  i dialog med markedet for å sikre optimale løsninger. Videre må det gjennomføres grunnundersøkelse og nødvendige grunnarbeider for å sikre fundamentering og nødvendig infrastruktur. Oppføring av et nybygg er tenkt utført  i massivtre.

I løpet av 2018 vil det bli vurdert om det er mulig å justere skolekretser for å sikre optimal utnyttelse av eksisterende kapasitet ved sentrumsskolene. Søbakken skole har bevisst opprettholdt ledig kapasitet i form av moduler, som skal ta unna veksten i sentrum fram til Ydalir skole står ferdig høsten 2019. Eventuell ledig kapasitet i Ydalir vil også være naturlig å ta med i betraktningen før omfanget på Vestad skole besluttes for en eventuell fase 1.

 

 

Tabellene og tabellkommentarene over viser noen hovedtrekk som vil prege den kommende Handlings- og økonomiplanperioden ved at det vises:

• Investeringsvolum fordelt på tiltak/prosjekter og år.
• Prioriterte nye driftstiltak og driftskonsekvenser som følge av investeringene – altså årlig tilleggsbelastning som må inndekkes.
• Omtale av tjenestereduksjoner og effektivisering av tjenesteproduksjonen som bidrag til at virksomheten holdes innenfor disponible rammer i perioden 2018 – 2021.

Det vises til ytterligere informasjon i kapitlet «Virksomhetsplan 2018» som beskriver hovedtrekkene i tjenesteproduksjonen fra kommunen på  alle tjenesteområdene.

Til grunn for «Handlings- og økonomiplan 2018 – 2021 med Virksomhetsplan og årsbudsjett 2018» ligger tiltak og beskrivelser slik de er redegjort for over, med de økonomiske rammer dette innebærer. Disse rammene er særlig:

• Låneopptak: Elverum kommunes økonomistyring har som en grunnleggende ambisjon at økonomien skal være sunn. Dette innebærer idéelt at lånegjeld bør begrenses. Dette gir som handlingsregel at nytt årlig låneopptak hvor finanskostnader belaster driftsbudsjettet, ikke skal overstige årlige låneavdrag eller helst holdes ned mot 75 prosent av årlige låneavdrag. En slik strategi ville derved gradvis redusere gjeldsbelastningen. Gitt de utfordringer kommunen står overfor, med de inntektsrammer som rår, og de investeringsutfordringer kommunen har, så vurderes det som umulig i denne økonomiplanperioden å overholde denne handlingsregelen. Økonomiplanen 2018-2021 medfører økt lånegjeld for kommunen, på den andelen som vil belaste kommunens drift, netto tilsvarende cirka 530 millioner kroner etter MVA-kompenasjon, investeringstilskudd m.v..
• Netto driftsresultat: Elverum kommune har som ambisjon om å budsjettere for en sunn kommuneøkonomi med netto driftsresultat som forutsettes fordelt til å styrke vei- og bygningsvedlikehold (vedlikeholde realkapitalen), kompetanseutvikling (vedlikeholde humankapitalen) og oppbygging av egenkapitalen. Denne økonomiplanen for 2018 – 2021 vurderes å ha for svakt netto driftsresultat for alle 4 årene, dog til å leve med i 2018, men så svakt for de øvrige år at særskilte tiltak kreves – jfr. redegjørelse over.
• Eiendomsskatt: Handlings- og økonomiplanperioden 2018 – 2021 er lagt opp med årlige inntekter fra eiendomsskatt på samme nivå som 2017.

Årsbudsjett for 2018 og økonomiplan for 2018-2021 viser:

1. økning av driftsnivået som følge av nye valgte driftstiltak, og økning av kapitalkostnader som følge av investeringer fra 2017 til 2018 tilsvarende ca. 10 millioner kroner (jfr. tabell over: Nye driftstiltak m.v.)
2. elementene i «Sunn kommuneøkonomi» for perioden som følger:
   

   Elementene i «Sunn kommuneøkonomi»	Millioner kroner
   	2018	2019	2020	2021	Idéelt nivå
   Bygningsvedlikehold (realkapital)	15,2	17,2	18,5	19,3	21,0
   Veivedlikehold (realkapital)	13,2	15,9	15,9	15,9	20,0
   Kompetanseutvikling (humankapital)	2,7	2,7	2,7	2,7	6,0
   Netto driftsresultat (til fond/egenkapital)	13,5	7,8	3,4	5,2	30,0

3. investeringer som gir ny netto lånebelastning for kommunen (på investeringstiltak  som belaster kommuns drift direkte) etter fradrag for investeringstilskudd og momskompensasjon på til sammen 530 millioner kroner for økonomiplanperioden.
4. budsjetterte eiendomsskatteinntekter for perioden tilsvarende:

• 67,8 millioner kr i 2018
• 67,8 millioner kr i 2019
• 67,8 millioner kr i 2020
• 67,8 millioner kr i 2021

Tilstrekkelig positivt netto driftsresultat og «sunn kommuneøkonomi» er svært nødvendig fordi:

1. Elverum kommune har ved inngangen av økonomiplanperioden begrensede fond/likvid egenkapital til å ta uforutsette hendelser på en omsetning på samlet cirka 1,6 milliarder kroner, derfor må det bygges opp egenkapital.
2. De viste summer i perioden for å dekke bygningsvedlikehold, veivedlikehold og kompetanseutvikling er til dels for  lave, og bør økes for å hente inn etterslep og ikke tære på kapital samt skape forsvarlige vedlikeholdsnivåer særlig på nye formålsbygg.
3. I perioden som kommer etter 2021 vil ytterligere behov for både drifts- og investeringsmidler særlig innenfor skolesektoren gjøre seg gjeldende. Det vil legge ytterligere press på muligheten for «sunn kommuneøkonomi».
4. De synliggjorte «idéelle nivåene» er vist på grunnlag av følgende vurderinger:

• Bygningsvedlikehold er fastlagt ut fra norm fra Norsk Kommunalteknisk forening som for tiden er kr. 170 pr m2. Gitt Elverum kommunes areal på formålsbygg per 2017 (123.000 m2), så vil et forsvarlig nivå på bygningsvedlikeholdet være minimum 21 millioner kroner årlig.
• For veivedlikeholdet er resonnementet at veivedlikeholdet i Elverum bør ha som mål å ligge på 85% av gjennomsnittsnivået i den kommunegruppa Elverum hører til. Ut fra en slik vurdering er det anslått at veivedlikeholdet i Elverum bør har et årlig nivå i størrelsesorden 20 millioner kroner (227 km veg og gater).
• For kompetanseutvikling er det gjort en skjønnsmessig vurdering for å indikere et forsvarlig nivå.