Økonomiplan 2019 – 2022 med budsjett 2019

Utgangspunktet for økonomiplan 2019 – 2022 er inneværende års opprinnelige budsjett, justert for de forhold som er vedtatt i gjeldende økonomiplan. Dette danner grunnlaget for det som benevnes som basis i budsjettet. I tillegg er det foretatt korrigeringer av budsjettrammer (skjema 1A og 1B) på grunn av forhold som kommunen selv ikke kan påvirke.  Det er også foretatt korrigeringer som følge av endringer og feil i budsjettforutsetningene for 2018, og som er nevnt i tertialrapport nr 2 – 2018. Eksempler på dette er:

  • Midler til barnehagene for å håndtere statlige krav til pedagognorm og tilskudd til private barnehager
  • Midler til grunnskolen for å håndtere statlige krav til lærernorm
  • Midler til barnevernstjenesten for å håndtere flere barnevernstiltak
  • Midler til sosialtjenesten for økning i bidrag til livsopphold
  • Midler til pleie og omsorg som følge av flere vedtakstimer i hjemmetjenesten og økt pleiebehov i institusjonstjenesten

I tillegg til dette er det også foretatt korrigeringer av andre forhold i budsjettgrunnlaget for å sikre at budsjettet baseres på realistiske forutsetninger. For eksempel er vikarmidler innen pleie og omsorg økt slik at det er mer i samsvar med tidligere års forbruk.

Vedtatte tiltak gjennom 2018

Kravet til budsjettbalanse er absolutt, dette gjelder også økonomiplan. Kravet påvirker prioritering og gjennomføring av tiltak. Hvilke tiltak som skal gjennomføres til hvilket tidspunkt i planperioden er en politisk prioritering.

I kommunestyresak 085/18 ble det gjort vedtak om mange salderingstiltak. Disse tiltakene er innarbeidet som en budsjettforutsetning i 2019 og planperioden. Bakgrunn for vedtaket 085/18 var en oppfølging av gjeldende økonomiplan som forutsatte en tjenestegjennomgang i den hensikt å redusere kommunens driftsutgifter og/eller øke inntektsgrunnlag.

Tiltakene som ble vedtatt var kategorisert i fem grupper og tabellen nedenfor viser summen av alle tiltak og antall årsverk som ble berørt.

Tiltakstype/kategori   Økonomisk effekt  – 1.000 kroner Endring i årsverk
Tiltak 2019 2020 Helårsvirkning
Sum tiltakstype/kategori 1 Redusert utgiftsbehov på grunn av demografi 2 766 2 766 2 766 1,5
Sum tiltakstype/kategori 2 Effektivisering 17 351 17 810 17 968 8,06
Sum tiltakstype/kategori 3 Rasjonalisering 16 645 16 745 16 745 13
Sum tiltakstype/kategori 4 Eiendom/anlegg 1 110 1 235 1 235            –
Sum tiltakstype/kategori 5 Inntekter 280 280 280            –
Sum alle tiltakstyper/kategorier 38 152 38 836 38 994 22,56

Tabell: Kostnadsreduserende tiltak med tilhørende reduksjon i antall årsverk i Elverum kommunes drift som følge av kommunestyrets vedtak i sak 085/18.

For fortsatt å ha økonomisk balanse i kommende planperioden er det en forutsetning at dette arbeidet fortsetter. I salderingstiltakene nedenfor er dette nevnt under tiltaket som heter «kontinuerlig tjenestegjennomgang».

Nye salderingstiltak i planperioden

Salderingstiltak                                 Økonomisk effekt – 1.000 kroner
2019 2020 2021 2022
1.       Eiendomsskatt 19 500 8 045 4 946 846
2.       Veivedlikehold 2 700 2 700 2 700 2 700
3.       Reduserer halve avdeling 2 ved Moen, samt noe redusert bemanningsfaktor ved Helsehuset. 5 791 7 000 7 000 7 000
4.       Kultur for læring 800 800 800 800
5.       Leanrådgiver 800 800 800 800
6.       Vakante stillinger/sykelønnsrefusjoner 2 000 2 000 2 000 2 000
7.       Parkering 0 0 0 0
8.       El.parkering 240 240 240 240
9.       Utbytte Elverum Energi 4 500 4 500 4 500 4 500
10.    Barnevern – stilling 800 800 800 800
11.    Formannskapets reserve 150 150 150 150
12.    Kommunestyrets reserve 250 250 250 250
13.    Reduksjon brannsikring Moen 2 000 4 200 4 200 4 200
14.    Reduksjon teknisk drift/forvaltning 1 000 1 000 1 000 1 000
15.    Reduksjon teknisk drift/forvaltning 1 000 1 000 1 000 1 000
16.    Reduksjon i overføring til kirkelig fellesråd 500 500 500 500
17.    Utredning og planlegging av investering Hanstad skole 500
18.    14 nye VTA – plasser (kommunalt tilskudd) 160 280 400 560
19.    Treningsparker Hernes, Vestad og Heradsbygda 31 62
20.    Befolkningsvekst 9 774 15 012 21 006
21.    Kontinuerlig tjenestegjennomgang 35 588 33 470 34 760
Sum salderingstiltak 37 821 79 067 78 937 81 930

Tabell: Inntektsøkning (eiendomsskatt) og kostnadsreduserende tiltak i Elverum kommunes drift som er lagt inn som forutsetninger for å saldere budsjettet for 2019 og de øvrige 3 år i økonomiplanperioden.

 Kommentarer til salderingstiltak:

  1. Eiendomsskatt er en inntekt som kommunen selv bestemmer, og for å saldere budsjett 2019 og økonomiplanperioden er det lagt opp til en økning i skattesatsen fra 3,6 promille til 4,35 promille. I tillegg er det innarbeidet konsekvenser av endringer i skattegrunnlaget når det gjelder verker og bruk, samt en økning i reduksjonsfaktor fra 15 prosent til 30 prosent. Når disse endringene er innarbeidet vil kommunen ha inntekter fra eiendomsskatt som vist i tabell under.
2018 2019 2020 2021 2022
Eiendomsskatt  – 1.000 kroner 69 311 85 261 77 356 74 254 70 157

        Tabell: Eiendomsskatt i 2018 og økonomiplanperioden 2019 – 2022.

 

  1. Veivedlikehold er i gjeldende økonomiplan planlagt økt med 2,7 millioner kroner. Denne økningen er foreslått redusert gjennom dette salderingstiltaket. Vedlikeholdet opprettholdes på samme nivå som i 2018.
  2. Reduserer halve avdeling 2. ved Moen, samt noe redusert bemanningsfaktor ved Helsehuset. Antall eldre over 80 år er forventet å være stabilt i Elverum frem til 2024, for så å vokse. Det betyr at det er rom for å vente med å øke antall institusjonsplasser til denne veksten kommer. Sætre aldershjem har de minst egnede lokalene for å kunne ta imot sykehjemspasienter med komplekse behov, og har også hatt utfordringer med å rekruttere/beholde personalet. For å redusere utgifter ble det derfor foreslått å stenge 16 plasser i 2. etg. ved Sætre aldershjem ved tjenestegjennomgang våren 2018. Administrasjonen anbefalte å stenge plassene på Sætre, fremfor andre plasser, da det ofte er vanskelig å finne de rette pasientene til aldershjemsplassene på Sætre på grunn av uegnede lokaler. Vernerunder gjennom flere år har vist at aldersavdelingen ikke er hensiktsmessig utformet til dagens institusjonspasienter, ei heller for å sikre gode arbeidsforhold for ansatte. Økonomisk vil det gi tilnærmet lik innsparing å stenge aldershjemsplasser ved Sætre aldershjem, som plassene ved Moen sykehjem avdeling 2. Siden det ikke var politisk oppslutning om dette tiltaket, vil alternativet være å stenge 13 plasser (halve avdelingen) på Moen avdeling 2 for å redusere utgifter i økonomiplanperioden. Dette vil sikre at de nye plassene ved Elverum Helsehus blir tatt i bruk.
  3. Kultur for læring – Den kommunale andelen på 800.000,- årlig til Kultur for Læring er redusert med bakgrunn i at Fylkesmannen har fått tilført flere kompetansemidler. Dette gjør at kommunal egenandel blir redusert.
  4. Leanrådgiver – stillingen som leanrådgiver er ledig og erstattes ikke. Det betyr at organisasjonen ikke lenger har denne ressursen tilgjengelig når det arbeides med tjenestegjennomgang og effektiviseringsarbeid.
  5. Vakante stillinger/sykelønnsrefusjoner – gjennom året vil det oppstå ledighet i stillinger og fravær hvor det ikke settes inn ressurser. Dette gjelder først og fremst på administrative stillinger, men det kan også gjelde andre ettersom det kan være til dels store lønnsforskjeller som følge av ansiennitet og utdanning på vikar i forhold til den som har fravær. Et forsiktig og realistisk anslag tilsier at det kan hentes inn ledige lønnsmidler gjennom året som følge av vakante stillinger og sykelønnsrefusjoner.
  6. Parkering på kommunal p-plass/gateparkering;det foreslås innført avgift på korttidsparkering i tidsrommet 08-18 mandag til lørdag, pris kr.18,- pr. time og maksimalt 3 timer.  (25 prosent mva. er inkludert i prisen). Dagparkering på langtidsplasser settes til kr 30,- (kr 25, – i 2018) og timeparkering på langtidsplasser til kr 13,- pr. time (kr 12,- i 2018). Ikke vedtatt!
  7. El. parkering; lading på kommunale ladeplasser har hittil vært gratis og uten tidsbegrensning. Det foreslås innført en avgift på kr. 6,- pr time for å dekke kommunens strømkostnader ved lading. I tillegg foreslås ladetiden begrenset til maksimalt 4 timer for å får større sirkulasjon på ladeplassene.
  8. Utbytte Elverum Energi – nivået på utbytte fra selskaper er basert på selskapets resultater, egenkapital og styrets anbefaling. I 2019 og planperioden er det innarbeidet et forventet utbytte på 6,1 millioner kroner fra Elverum Energi AS. Dette er 2 millioner mer enn det styret har signalisert. Dersom eier ønsker å ta ut mer i utbytte setter det krav til selskapet. Elverum Energi får årlig utbytte fra Eidsiva Energi AS. Dette utbytte er relativt stabilt og forutsigbart. I tillegg har selskapet eierandeler i Østerdal Kraftproduksjon AS hvor det også bør være rom for utbytte. Med dagens strømpriser bør eier kunne sette krav til et større utbytte fra Elverum Energi AS enn det styret har signalisert.
  9. Barnevern – stilling Nedbemanning i barnevern skyldes stopp i overføring av midler fra bolig og introduksjon. BOI har finansiert en stilling i barnevern for oppfølging av enslige mindreårige, denne finansieringen faller nå bort med kr 800.000 kr.  På grunn av bortfall av inntekter skal barnevernet nedbemanne.
  10. Formannskapets reserve har vært på 400 000 kroner og budsjettert som en egen post i budsjettet. Denne posten er redusert til kr 250.000.
  11. Kommunestyrets reserve har vært på 500 000 kroner og budsjettert som en egen post i budsjettet. Denne posten er redusert til kr 250.000. Kommunestyrets reserver ligger i kommunens ubrukte disposisjonsfond og driftsbudsjettets budsjetterte mindreforbruk.
  12. Reduksjon brannsikring Moen – vedtatt endringsforslag.
  13. Reduksjon teknisk drift/forvaltning – vedtatt endringsforslag.
  14. Reduksjon i eiendomsforvaltning – vedtatt endringsforslag.
  15. Reduksjon i overføring til kirkelig fellesråd – vedtatt endringsforslag.
  16. Utredning og planlegging av investering Hanstad skole – vedtatt endringsforslag.
  17. 14 nye VTA – plasser (kommunalt tilskudd) – vedtatt endringsforslag.
  18. Treningsparker Hernes, Vestad og Heradsbygda – vedtatt endringsforslag.
  19. Befolkningsvekst – vedtatt endringsforslag.
  20. Kontinuerlig tjenestegjennomgang er en videreføring av det arbeidet som endte opp som salderingstiltak vedtatt av kommunestyret i KS-sak 085/18. Arbeidet har vært, og vil fortsatt være, å se på rutiner og organisering, samt muligheten for å ta i bruk ny teknologi i tjenesteproduksjonen. Endring i rutiner og organisering som går utover tjenestetilbud til kommunens innbyggere krever grundige prosesser før beslutninger vedtas. Endringer som påvirker arbeidssituasjonen for de ansatte skal også drøftes med de hovedtillitsvalgte i henhold til gjeldene regelverk i lov, hovedavtale og hovedtariffavtale.

Det å utfordre etablert praksis kan være krevende og kan skape motstand hos brukere, ansatte og politikere. Det er derfor viktig med god dialog og informasjon i prosessen for å unngå misforståelser og unødvendig støy.

For fortsatt å ha økonomisk balanse i planperioden er det en forutsetning at dette arbeidet fortsetter, og det er resultater av dette som er innarbeidet for å få økonomiske balanse i planperioden (2020-2022).

Kontinuerlig tjenestegjennomgang vil ha fem fokusområder:

  1. Kartlegge områder som får endret netto utgiftsbehov som følge av den demografiske utviklingen og brukersammensetning. De økonomiske effektene her vil rådmannen kunne innarbeide uten politisk vedtak. Det økonomiske omfanget og hvilke områder det gjelder er naturlig å rapportere.
  2. Kartlegge områder som kan effektiviseres og dermed reduserer netto utgiftsbehov. Med effektivisering menes å jobbe smartere, og dermed reduseres ressursinnsatsen uten av det går utover tjenestetilbudet. De økonomiske effektene her vil rådmannen kunne innarbeide uten politiske vedtak. Det økonomiske omfanget og hvilke områder det gjelder er naturlig å rapportere.
  3. Kartlegge områder som kan rasjonaliseres og dermed redusere netto utgiftsbehov. I rasjonalisering ligger det at oppgaver/tjenester endres delvis eller helt, og det vil få innvirkning på tjenestenivået til brukere og kommunens innbyggere. I dette arbeidet er det viktig at oppgaver og tjenester vurderes i henhold til myndighetskrav. Oppgavene/tjenestene kan sorteres inn i tjenester som må, bør og kan. Oppgaver som er direkte lovpålagt er «må-tjenester», «bør-tjenester» er av mer forebyggende karakter (for å unngå økning i må-tjenester), mens «kan-tjenester» er aktivitet som ikke er hjemlet i lov eller forskrift. I dette bildet vil det være tjenester og strukturer som inneholder må-tjenester, men som også kan defineres som kan-tjenester. Strukturer innen barnehager og skole er eksempel på kan-tjenester, men som ikke er lovpålagt. Tiltak som går på rasjonalisering legges fram for politisk beslutning før de økonomiske effektene innarbeides i budsjett og økonomiplan.
  4. Kartlegge all kommunal bygningsmasse med tanke på hensikt og formål med eierskapet. De bygg og arealer som ikke er hensiktsmessige å eie bør selges. Arealer som kan omdisponeres må omdisponeres. Målet må være å få ned antall bygg og kvadratmeter som krever forvaltning, drift og vedlikehold, samt frigjøre kapital som alternativ finansiering av investeringer fremfor bruk av lån.
  5. Kartlegge områder som kan øke kommunens inntekter må også utredes og meldes inn som et politisk handlingsrom. Inntektene fastsettes gjennom kommunens gebyrregulativ, og vedtak om eiendomsskatt må naturligvis vedtas av kommunestyret selv.

 

Driftstiltak og investeringstiltak

Undervegs i den årlige prosessen som fører fram til Handlings- og økonomiplanen for kommende periode med Virksomhetsplan og årsbudsjett for det kommende år (2019), er en rekke tiltak og prosjekter oppe til drøfting og vurdering. Det skjer med innspill fra forskjellige grupper – interessegrupper, folkevalgte, tillitsvalgte, administrasjonen og andre. Dette gjelder både investeringstiltak og driftstiltak som blir vurdert gjennom planverk, disponible økonomiske rammer, krav i lovverk og forskrifter m.v. – må, bør –og kan-tiltak. Disse prosessene og vurderingene medfører at noe blir prioritert, andre tiltak blir ikke prioritert og må settes på vent, eller henvises til andre arenaer for gjennomføring eller annet. Dette medfører at det blir et knippe av investerings- og driftstiltak som ved framlegget av Handlings- og økonomiplanen ikke er prioritert. Vi vurderer det som riktig å opplyse om disse:

Driftstiltak som ikke er valgt inn (tall i 1000 kr) 2019 2020 2021 2022
 Tjenesteområde: Teknisk forvaltning  
 Kommunedelplan (areal)Vestad 800
 Nye reguleringsplaner 400 400
 Tjenesteområde: Kultur og religiøse formål  
 internasjonal uke arrangementer 100 100 100 100
 Tjenesteområde: Pleie og omsorg 
 Jotuntoppen – behov for økt bemanning 42 42 42 42
 Inventar og utstyr 285 285 285 285
 Sum  1 627 827 427 427

 

 

Investeringstiltak som ikke er valgt inn  2019 2020 2021 2022
 Tjenesteområde: Teknisk forvaltning  
 Vegutbedring – Hanstad 5 000  –  –  –
 Tjenesteområde: Barnehage         
 IKT-utstyr barnehage 800  –  –  –
 Sum  5 800  –   –   – 

Tabell: Driftstiltak og investeringstiltak som har vært oppe til drøfting og som ikke er prioritert inn i Handlings- og økonomiplanen 2019-2022.

 

Budsjettforskriftenes budsjettskjema 1A viser kommunens ressurstilgang i form av inntekter, virkning av vedtatte finansposter og fondsbevegelser og hva som står til disposisjon for tjenesteproduksjonen i driftsregnskapet.

Budsjettskjema 1A REGNSKAP BUDSJETT BUDSJETT ØKONOMIPLANPERIODE
(Tall i 1000 kr) 2017 2018 2019 2020 2021 2022
FRIE DISPONIBLE INNTEKTER    
Skatt på inntekt og formue – 490 237 – 499 990 – 509 728 – 511 380 – 513 033 – 514 638
Ordinært rammetilskudd – 603 548 – 613 131 – 643 798 – 658 622 – 667 712 – 677 431
Eiendomsskatt verk og bruk – 14 371 – 5 335 – 5 335 – 5 335 – 5 335 – 5 335
Eiendomsskatt annen fast eiendom – 56 215 – 62 465 – 78 415 – 70 510 – 67 411 – 63 311
Andre direkte eller indirekte skatter – 394 – 390 – 401 – 401 – 401 – 401
Andre generelle statstilskudd – 72 744 – 64 338 – 49 969 – 49 969 – 49 969 – 49 969
Sum frie disponible inntekter -1 237 509 -1 245 649 -1 287 646 -1 296 217 -1 303 861 -1 311 085
FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER            
Renteinntekter og utbytte – 13 169 – 12 890 – 22 230 – 22 772 – 24 361 – 26 306
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0
Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 50 628 50 780 65 070 70 484 70 922 71 710
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0
Avdrag på lån 63 246 59 991 68 522 90 115 91 965 94 873
Netto finansinntekter/-utgifter 100 705 97 881 111 362 137 828 138 525 140 277
AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER            
Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk
Til ubundne avsetninger 22 678 10 222 582 12 194 14 281 16 084
Til bundne avsetninger 9 428 768 2 368 2 368 2 368 2 368
Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk – 7 682
Bruk av ubundne avsetninger – 849
Bruk av bundne avsetninger – 9 945 – 2 568 – 6 369 – 4 301 – 2 214 – 2 382
Netto avsetninger 13 631 8 422 – 3 419 10 261 14 435 16 070
FORDELING            
Overført til investeringsregnskapet 252
Til fordeling drift -1 122 921 -1 139 345 -1 179 702 -1 148 128 -1 150 901 -1 154 739
Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 1 122 921 1 139 345 1 179 702 1 148 128 1 150 900 1 154 739
Budsjettmessig merforbruk/mindreforbruk 0 0 0 0 0 0

 

Tabell: budsjettskjema 1A – drift.* I linjen med «Til ubundne avsetninger» ligger reserven i budsjettet for 2019. Reserven i 2019 på kr 582 000.

 Frie inntekter som rammetilskudd og skatt på inntekt og formue fastsettes gjennom Stortingets vedtak om statsbudsjettet. Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd (likt beløp per innbygger), utgifts- og inntektsutjevning og andre ordninger som skjønnstilskudd, distriktstilskudd, overgangsordninger m.v. Nivået på inntektsutjevningen i rammetilskuddet må sees i sammenheng med skatt på inntekt og formue. Nivået på de frie inntektene kan ikke kommunene selv påvirke, og de fastsettes i all hovedsak av innbyggertall, demografi og andre kriteriedata som indikerer kommunens utgiftsbehov.

Eiendomsskatt på verk og bruk, samt annen eiendom fastsettes av kommunen selv. Det gjøres gjennom årlige vedtak om utskriving av eiendomsskatt, skattesats og eventuelt bunnfradrag.

Andre direkte eller indirekte skatter er blant annet konsesjonsavgifter som skal avsettes til næringsformål.

Andre generelle statstilskudd består av blant annet integreringstilskudd til bosetning av flyktninger.

Netto finansutgifter består av renteinntekter på kommunens bankinnskudd, utbytte fra aksjeselskaper, renteutgifter og avdragsutgifter på kommunale innlån. I planperioden er det lagt til grunn en betydelig gjeldsøkning med påfølgende økte utgifter til renter og avdrag. Utbytte fra kommunalt eide selskaper kommer fra Elverum Energi AS og i hele planperioden er det innarbeidet et forventet utbytte på 6,1 millioner kroner.

I netto avsetninger ligger det bruk og avsetninger til fond. Netto driftsresultat innarbeides som en avsetning eller bruk av fond. Når alle tiltak er innarbeidet i budsjettet er det et mindreforbruk (overskudd) i 2019 på 582 000 kroner som avsettes til et disposisjonsfond. Disse midlene kan disponeres av kommunestyret til uforutsette hendelser gjennom budsjett året og/eller andre gode tiltak.

I linjen som heter til fordeling drift ligger rammen som disponeres til drift av de forskjellige tjenesteområdene (i budsjettskjema 1B). Netto driftsresultat i skjemaet for økonomisk oversikt drift er en del av netto avsetninger. Dersom det budsjetteres med et positivt netto driftsresultat, er det en avsetning til fond. I gitte situasjoner kan det budsjetteres med et negativt netto driftsresultat, men det forutsetter bruk av fond slik at det er budsjettbalanse. For å kunne budsjettere med bruk av fond må det være fond i balansen som kan benyttes. Det er et myndighetskrav at det er budsjettbalanse i budsjettåret og økonomiplanperioden.

Budsjettforskriftenes budsjettskjema 1B spesifiserer linjen «Sum fordelt til drift» fra budsjettskjema 1A på de enkelte tjenesteområdene.

I tabellen nedenfor er det til dels store avvik mellom regnskap 2017, budsjett 2018 og budsjett 2019. Det er flere årsaker til dette, det ene er at beløpene ikke er lønns- og prisjustert (inflasjon). Regnskap 2017 er 2017 kroner, budsjett 2018 er i 2018 kroner og budsjett 2019 er i 2019 kroner. I budsjett 2018 er det store summer som ikke er fordelt ut på tjenesteområder og funksjonsgrupper. Dette er midler som er samlet under «Interne servicefunksjoner» som fordeles gjennom året. For 2019 er disse midlene fordelt utover allerede ved starten av året, noe som gjør at regnskap 2017 og budsjett 2019 er sammenlignbart. Ved neste rullering av økonomiplan med budsjett vil det bli mer samsvar mellom alle tre årene.

Budsjettskjema 1B REGNSKAP BUDSJETT BUDSJETT ØKONOMIPLANPERIODE
(tall i 1000 kr) 2017 2018 2019 2020 2021 2022
Tjenesteområde (tall i 1000 kr)    
Politisk styring 9 909 9 370 10 215 9 280 10 166 9 420
Administrasjon 84 911 87 211 102 699 100 476 100 735 100 739
Barnehage 167 426 149 782 169 733 165 772 165 902 165 827
Skole 265 362 212 305 280 748 278 493 278 928 278 789
Barnevern 56 382 47 290 49 244 47 927 47 976 47 930
Helse 69 631 65 713 67 261 65 775 65 832 65 783
Pleie og omsorg 393 653 324 819 368 224 352 567 353 127 358 213
Sosial – tjenestebistand 19 637 5 149 17 365 16 361 16 246 16 386
Sosial – økonomisk bistand 57 447 58 120 55 807 55 054 55 081 55 054
Kultur- og religiøse formål 44 024 26 850 41 902 41 602 41 656 41 700
Teknisk forvaltning 4 514 6 482 6 404 5 834 5 219 4 957
Teknisk drift 35 605 12 123 38 676 34 104 31 163 28 545
Næringsutvikling 6 267 4 100 5 955 5 914 5 365 4 797
Fellesfunksjoner – 91 899 57 820 – 34 531 – 31 031 – 26 496 – 23 403
Interne servicefunk (fordeles) 53 72 211 0 0 0 0
Netto for tjenesteområdene 1 122 921 1 139 345 1 179 702 1 148 128 1 150 900 1 154 739

Dette er ikke den oversikten som blir brukt ved tertialrapportering i 2019. Ved tertialrapporteringen brukes tabell som heter «Tjenesteområdenes budsjettrammer- kommunestyrets rammevedtak». I denne tabellen er tallene i skjema 1A også innarbeidet noe som gjør at skjema 1B ikke kan samsvarer med kommunestyrets rammevedtak. Årsaken til differanser ligger i blant annet i bruk og avsetninger til fond.

ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett
Tall i 1000 kroner 2017 2018 2019 2020 2021 2022
DRIFTSINNTEKTER          
Brukerbetalinger        -69 869          -71 536 -67 031 -67 031 -67 031 -67 031
Andre salgs- og leieinntekter      -130 316        -114 524 -129 041 -133 561 -137 034 -139 584
Overføringer med krav til motytelse      -234 852        -162 266 -174 053 -173 383 -173 123 -167 623
Rammetilskudd      -603 548        -613 131 -643 798 -658 622 -667 712 -677 431
Andre statlige overføringer        -72 744          -64 338 -49 969 -49 969 -49 969 -49 969
Andre overføringer          -1 413            -1 229 -105 -105 -105 -105
Inntekts- og formuesskatt      -490 237        -499 990 -509 728 -511 380 -513 033 -514 638
Eiendomsskatt verk og bruk        -14 371            -5 335 -5 335 -5 335 -5 335 -5 335
Eiendomsskatt annen fast eiendom        -56 215          -62 465 -78 415 -70 510 -67 411 -63 311
Andre direkte og indirekte skatter              -394                -390 -401 -401 -401 -401
Sum driftsinntekter -1 673 959    -1 595 204 -1 657 876 -1 670 297 -1 681 153 -1 685 429
DRIFTSUTGIFTER      
Lønnsutgifter        857 610          834 856          893 462          901 708          902 216        903 238
Sosiale utgifter        219 716          220 828 242 727 247 986 252 299 255 393
Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod.        238 653          209 192 248 856 247 209 247 612 246 524
Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod.        187 101          176 564 183 432 182 986 183 058 183 126
Overføringer        101 891            84 885          105 776            69 559            70 446          68 749
Avskrivninger          77 965            78 000 89 200 89 200 89 200 89 200
Fordelte utgifter        -48 881          -42 180 -124 599 -127 592 -127 791 -128 302
Sum driftsutgifter    1 634 055      1 562 145 1 638 854 1 611 056 1 617 040 1 617 929
Brutto driftsresultat        -39 904          -33 059 -19 022 -59 241 -64 113 -67 499
EKSTERNE FINANSINNTEKTER      
Renteinntekter og utbytte        -13 169          -12 890 -22 230 -22 772 -24 361 -26 306
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Mottatte avdrag på lån              -261                -377 -377 -377 -377 -377
Sum eksterne finansinntekter        -13 430 -13 267 -22 606 -23 149 -24 738 -26 683
EKSTERNE FINANSUTGIFTER      
Renteutgifter og låneomkostninger          50 628            50 780 65 070 70 484 70 922 71 710
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Avdrag på lån          63 246            59 991 68 522 90 115 91 965 94 873
Utlån                  43                  150 30 30 30 30
Sum eksterne finansutgifter        113 917 110 921 133 623 160 629 162 916 166 613
Resultat eksterne finanstransaksjoner        100 487 97 654 111 016 137 481 138 178 139 930
Motpost avskrivninger        -77 965          -78 000 -89 200 -89 200 -89 200 -89 200
Netto driftsresultat        -17 382          -13 405 2 795 -10 960 -15 135 -16 769
BRUK AV AVSETNINGER      
Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk          -7 682
Bruk av disposisjonsfond          -3 322                -385 -75 0 0 0
Bruk av bundne driftsfond          -9 945            -2 568 -6 369 -4 301 -2 214 -2 382
Sum bruk av avsetninger        -20 948 -2 953 -6 444 -4 301 -2 214 -2 382
AVSETNINGER      
Overført til investeringsregnskapet                252
Avsatt til disposisjonsfond          28 649            15 589 1 282 12 894 14 981 16 784
Avsatt til bundne driftsfond            9 428                  768 2 368 2 368 2 368 2 368
Sum avsetninger          38 330 16 357 3 650 15 262 17 349 19 152
Budsjettmessig mer-/mindreforbruk                  0                    0 0 0 0 0

Tabell: Økonomisk oversikt drift. * I linjen «Avsatt til disposisjonsfond» ligger reserven i budsjettet for 2019.

 

Økonomisk oversikt drift er et oppsett av det samme tallgrunnlaget som ligger i budsjettskjema 1A og 1B, men tallene er satt opp på en annen måte. I dette skjemaet fremgår kommunens samlede driftsinntekter og driftsutgifter hver for seg og summen av disse gir et brutto driftsresultat. Dette resultatet skal dekke kommunens eksterne finansutgifter og -inntekter (finanstransaksjoner). Brutto driftsresultat fratrukket resultat eksterne finanstransaksjoner viser kommunens netto driftsresultat. Sunn driftsøkonomi tilsier at dette resultatet bør være 2,0 prosent av sum driftsinntekter.

Et positivt netto driftsresultat avsettes til uforutsette hendelser og fremtidige investeringer. Et negativt netto driftsresultat må dekkes inn av fond og/eller i kommende års budsjetter/regnskap.

For 2019 er det et lite overskudd på 1 492 000 kroner, beløpet er avsatt til disposisjonsfond. De øvrige midlene som ligger i avsetning disposisjonsfond er midler til kjøp av biler og maskiner ved Teknisk drift.

Økonomisk oversikt drift viser et budsjettmessig mer-/mindreforbruk i balanse, og dermed i henhold til myndighetskravet om å ha budsjettbalanse. Netto driftsresultat er derimot ikke tilfredsstillende. Over tid bør netto driftsresultat være cirka 2 prosent av brutto driftsinntekter. For Elverum kommune er dette litt over 33 millioner kroner. På grunn av store investeringer som øker kommunens utgifter til eiendomsdrift, renter og avdrag vil det være svært krevende og tilnærmet urealistisk å kunne budsjettere med ønsket netto driftsresultat i planperioden.

Sunn kommuneøkonomi forutsetter positive netto driftsresultater over tid, uten dette vil ikke kommunen ha midler til uforutsette hendelser, større periodisk vedlikehold, fremtidige investeringer eller andre gode formål. Uforutsette hendelser kan være endring i eksterne rammebetingelser, nye brukere, endrede forutsetninger for drift av virksomheten etc. Sett opp mot resultatkravet er overskuddet for lite og kommunens disposisjonsfond må anses som kommunens reserver for å håndtere uforutsette hendelser i 2019 og resten av økonomiplanperioden.

Netto driftsresultat er negativt i 2019 og 2020, men blir positivt i 2021 og 2022. Det å budsjettere med et nettodriftsresultat på 2 prosent setter store krav til administrative og politiske prosesser.

Tabellen viser sum inntekter og utgifter per tjenesteområde inkludert finansposter som i henhold til budsjettforskriften skal vises i budsjettskjema 1A.  Det er denne oppstillingen over budsjettrammer per tjenesteområde som det rapporteres på i tertialrapportene gjennom året.

I tabellen nedenfor er det til dels store avvik mellom regnskap 2017, budsjett 2018 og budsjett 2019.. Det er flere årsaker til dette, det ene er at beløpene ikke er lønns- og prisjustert (inflasjon). Regnskap 2017 er 2017 kroner, budsjett 2018 er i 2018 kroner og budsjett 2019 er i 2019 kroner. I budsjett 2018 er det store summer som ikke er fordelt ut på tjenesteområder og funksjonsgrupper. Dette er midler som er samlet under «Interne servicefunksjoner» som fordeles gjennom året. For 2019 er disse midlene fordelt utover allerede ved starten av året, noe som gjør at regnskap 2017 og budsjett 2019 er sammenlignbart. Ved neste rullering av økonomiplan med budsjett vil det bli mer samsvar mellom alle tre årene.

Budsjettrammer REGNSKAP BUDSJETT BUDSJETT ØKONOMIPLANPERIODE
  2017 2018 2019 2020 2021 2022
Tjenesteområde (tall i 1000 kr)    
Politisk styring 9 927 9 370 10 215 9 280 10 166 9 420
Administrasjon 85 625 87 211 102 699 100 476 100 735 100 739
Barnehage 167 422 149 782 169 733 165 772 165 902 165 827
Skole 265 702 212 305 279 948 277 693 278 928 278 789
Barnevern 33 037 25 288 34 627 33 310 33 359 33 313
Helse 68 818 65 713 67 261 65 775 65 832 65 783
Pleie og omsorg 391 105 324 819 368 114 352 457 353 017 358 103
Sosial – tjenestebistand 20 481 5 149 17 365 16 361 16 246 16 386
Sosial – økonomisk bistand 56 999 58 120 55 807 55 054 55 081 55 054
Kultur- og religiøse formål 42 858 26 850 41 902 41 602 41 656 41 700
Teknisk forvaltning 5 536 6 596 5 773 5 880 5 264 5 002
Teknisk drift 34 591 9 819 35 825 32 645 30 992 28 204
Næringsutvikling 5 850 5 070 5 915 5 873 5 325 4 757
Fellesfunksjoner -1 187 951 -1 058 303 -1 195 183 -1 162 178 -1 162 503 -1 163 079
Interne servicefunk (fordeles) 0 72 211 0 0 0 0
Netto for tjenesteområdene 0 0 0 0 0 0

Tabell: Tjenesteområdenes budsjettrammer.

Dette er den oversikten som blir brukt ved tertialrapportering i 2019. I denne tabellen er tallene i skjema 1A og 1B innarbeidet. Tabellen er svært lik skjema 1B. Tallen som ligger i skjema 1A er i hovedsak innarbeidet i «Fellesfunksjoner» men ikke alt. Bruk og avsetninger til fond ligger også fordelt utover i de forskjellige tjenesteområdene.

Budsjettforskriftenes budsjettskjema 2A viser summen av planlagte investeringer og utlån, og hvordan disse planlegges finansiert.

BUDSJETTSKJEMA 2A (Tall i 1000kr) REGNSKAP BUDSJETT BUDSJETT ØKONOMIPLANPERIODE
  2017 2018 2019 2020 2021 2022
FINANSIERINGSBEHOV    
Investeringer i anleggsmidler 490 972 407 802 410 911 55 383 93 860 131 580
Utlån og forskutteringer 78 613 65 000 85 000 85 000 85 000 85 000
Kjøp av aksjer og andeler 9 900 4 300 4 895 4 895 4 895 4 895
Avdrag på lån 33 088 15 887 4 172 7 853 11 550 15 239
Dekning av tidligere års udekket
Avsetninger 23 427
Årets finansieringsbehov 636 000 492 989 504 978 153 131 195 305 236 714
FINANSIERING            
Bruk av lånemidler – 426 177 – 388 117 – 289 455 – 107 642 – 152 748 – 193 224
Inntekter fra salg av anleggsmidler – 495 – 9 000
Tilskudd til investeringer – 1 100 – 1 300 – 1 000
Kompensasjon for merverdiavgift – 79 658 – 76 560 – 74 814 – 5 917 – 13 612 – 21 156
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner – 64 446 – 22 812 – 125 348 – 32 377 – 21 550 – 15 239
Andre inntekter – 4 035 0
Sum ekstern finansiering – 574 811 – 487 489 – 498 617 – 147 036 – 189 210 – 230 619
Overført fra driftsregnskapet – 252
Bruk av tidligere års udisponert
Bruk av avsetninger – 50 400 – 5 500 – 6 361 – 6 095 – 6 095 – 6 095
Sum finansiering – 625 463 – 492 989 – 504 978 – 153 131 – 195 305 – 236 714
Udekket / Udisponert 10 537 0 0 0 0 0

Tabell: Budsjettskjema 2A – investering og utlån.

 

I Handlings- og økonomiplanperioden 2019-2022 planlegges investeringer som vist i tabellen under. De investeringsprosjekter som er vist nederst i tabellen under (se tekstforklaring i tabell), er investeringsprosjekter som kan realiseres uten å påføre kommunen økt belastning i form av kapitalkostnader (renter og avdrag) eller økte driftskostnader. Dette forklares med at dette er prosjekter som enten har gebyrfinansiering, har egen inntjening i form av leieinntekter, statlige tilskudd og/eller særskilte fond for formålet.

Flere av tiltakene nedenfor har budsjettmidler over to linjer. Årsaken til dette er at prosjekter som er igangsatt, men som har forsinket fremdrift i forhold til opprinnelig plan, får rebudsjettert ubrukt midler fra 2018 til 2019.

Budsjettforskriftenes budsjettskjema 2B viser en spesifikasjon av de tiltak som planlegges gjennomført i form av investeringer og utlån. De enkelte tiltakene er kommentert under tabellen.

Kommentar Investeringer i anleggsmidler som medfører økt finanskostnad (lån) (tall i 1000 kr) 2019 2020 2021 2022
90471000 P-automater sentrum (del av salderingstiltak) 2 250              –                –                  –
13) Totalt P-automater sentrum 2 250              –                   –                     –   
95205019 Rehabilitering av bruer 2 130 1 580 1 080 300
95205019 Rebudsjettering – Rehabilitering av bruer 147                –                  –
11) Totalt Rehabilitering av bruer 2 277 1 580 1 080 300
95204019 Gate, veg og park 11 640 11 640 11 640 11 640
95204019 Rebudsjettering – Gate, veg, park 2 475              –                –                  –
9) Totalt Gate, veg og park 14 115 11 640 11 640 11 640
95200600 Ydalir; ny veg RV 25 med tilknytninger 5 000              –                –                  –
8) Totalt Ydalir; ny veg RV 25 med tilknytninger 5 000              –                   –                     –   
92800119 Eiendomsinngrep 200 200 200 200
  Totalt Eiendomsinngrep 200 200 200 200
90441019 Gatelysinvesteringer 3 093 2 093 3 000 3 000
90441019 Rebudsjettering Gatelysinvesteringer 2 714              –                –                  –
10) Totalt Gatelysinvesteringer 5 807 2 093 3 000 3 000
90329410 Utfasing av oljekjeler 1 380 1 380                –                  –
  Totalt Utfasing av oljekjeler 1 380 1 380                –                     –   
90329300 Drifts og vedlikeholdsmaskiner 175 175 175 175
  Totalt Drifts og vedlikeholdsmaskiner 175 175 175 175
90120019 Tyngre anleggsmaskiner 3 500              – 1 500 1 500
14) Totalt Tyngre anleggsmaskiner 3 500              –    1 500 1 500
90100019 Kjøp av biler- jevn utskifting 4 200 4 000 4 000 4 000
  Totalt Kjøp av biler- jevn utskifting 4 200 4 000 4 000 4 000
66308000 Allaktivitetsarena 5 000              –                –                  –
12) Totalt Allaktivitetsarena 5 000              –                   –                     –   
62205100 Ydalir barnehage 52 293              –                –                  –
4) Totalt Ydalir barnehage 52 293              –                   –                     –   
62204100 Ydalir skole m/idrettshall 128 967                –                  –
3) Totalt Ydalir skole m/idrettshall 128 967              –                   –                     –   
62201000 Rebudsjettering – Lillemoen skole 4 865                –                  –
6) Totalt Lillemoen skole 4 865              –                   –                     –   
62120005 IKT i skole 2 150 2 150 2 150 2 150
  Totalt IKT i skole 2 150 2 150 2 150 2 150
62103110 Hanstad skole                – 550 39 000 77 500
5) Totalt Hanstad skole                –    550 39 000 77 500
40800019 Agresso 1 000 500                –                  –
  Totalt Agresso 1 000 500                –                     –   
40700019 IT investeringer, velferdsteknologi 1 265 1 265 1 265 1 265
40700019 Rebudsjettering IT investeringer, velferdsteknologi 2 774              –                –                  –
  Totalt IT investeringer, velferdsteknologi 4 039 1 265 1 265 1 265
40600019 IT investeringer 2 850 2 850 2 850 2 850
40600019 Rebudsjettering – IT investeringer 1 673              –                –                  –
  Totalt IT investeringer 4 523 2 850 2 850 2 850
31101043 Rebudsjettering – komfyrvakter boliger 220              –                –                  –
  Totalt komfyrvakter boliger 220              –                   –                     –   
18000019 Rebudsjettering – kjøp av kommunale boliger 5 000              –                –                  –
  Totalt kjøp av kommunale boliger 5 000              –                   –                     –   
14321000 Helsehuset inkl inneklima 42 000              –                –                  –
2) Totalt Helsehuset inkl inneklima 42 000              –                   –                     –   
31129000 Kjøp av NRK bygget 11 000              –                –                  –
  Totalt Kjøp av NRK bygget 11 000              –                   –                     –   
74406100 Rebudsjettering Personalbase sandmoen 3 600              –                –                  –
  Totalt Personalbase sandmoen 3 600              –                   –                     –   
62109009 Rebudsjettering Vestad kompetansesenter infrastruktur 9 000              –                –                  –
  Totalt Vestad kompetansesenter 9 000              –                   –                     –   
90472000 Toalettanlegg Sagtjernet og Bergesjøen 300
15) Totalt Toalettanlegg Sagtjernet og Bergesjøen 300      
66305000 Treningsparker Hernes, Vestad og Heradsbygd 500 500 502
  Totalt Treningsparker   500 500 500
  Sum 312 861 28 883 67 360 105 080
  Investeringer i anleggsmidler hvor finanskostnader er dekket av inntekter eller fond 2019 2020 2021 2022
95180019 Handlingsplan vann og avløp 25 000 25 000 25 000 25 000
95180019 Rebudsjettering Vann og avløpsplan 18 891              –                –                  –
7) Totalt Handlingsplan vann og avløp 43 891 25 000 25 000 25 000
90110019 Biler og maskiner 1 500 1500 1 500 1 500
90110018 Rebudsjettering – Biler og maskiner 332
  Totalt Biler og maskiner 1 832 1 500 1 500 1 500
14418001 12 boenheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne 1 719              –                –                  –
14418001 Rebudsjettering 12 boenheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne 50 608
1) Totalt 12 boenheter for mennesker med nedsatt 52 327              –                   –                     –   
  Sum 98 050 26 500 26 500 26 500
  Sum alle investeringer i anleggsmidler brutto 410 911 55 383 93 860 131 580

 

Andre investeringer hvor finanskostnader er dekket av  inntekter eller fond

 2019

 2020

 2021

 2022

Startlån til videreutlån

     85 000

     85 000

      85 000

        85 000

Egenkapitalinnskudd EKP

        2 895

       2 895

        2 895

          2 895

Egenkapitalinnskudd KLP

        2 000

       2 000

        2 000

          2 000

Sum andre investeringer

     89 895

     89 895

      89 895

        89 895

Tabell: Tabellen viser kalkulerte brutto investeringskostnader fordelt på prosjekter i Elverum kommune som er prioritert for perioden 2019 -2022. Det hefter varierende grad av usikkerhet ved tallene, da det er knyttet forutsetninger til disse, samt at prosjektene er i forskjellig fase; skisse-, forprosjekt- eller hovedprosjektnivå. Til fradrag på brutto investeringstall kommer MVA-kompensasjon og på enkelte av prosjektene statlige investeringstilskudd. Se forøvrig forklaring i tekst relatert til merknadene i tabellen.

Kommentarer

1) 12 leiligheter – yngre mennesker med nedsatt funksjonsevne

Bofellesskapet med 12 leiligheter til yngre funksjonshemmede er godkjent tidligere, hvor det er bevilget 53,7 millioner kroner til prosjektet.  Investeringsbehovet som er vist for 2019 er indeksregulert. Inkludert indeksregulering for 2019 vil rammen utgjøre 55,4 millioner kroner, hvorav investeringstilskudd og momskompensasjon i sum utgjør 28,5 millioner kroner.

Prosjektet innebærer bygging av 1 270 m2 bruttoareal fordelt på 675 m2 boareal, 135 m2 personalbase og 460 m2 fellesarealer.

Reguleringsplan for Vestad er nå vedtatt, og innebærer infrastrukturkostnader i størrelsesorden cirka 70 millioner kroner. Dette har medført at det ikke lenger er økonomi til å bygge bofellesskapet i tilknytning til Vestad skole. Argumentet for å bygge i tilknytning til Vestad skole og avlastningsenheten har heller ikke gyldighet lengre da brukergruppen har blitt eldre og således ikke vil benytte tjenestene avlastningsenheten leverer.

Som tidligere orientert om i formannskapet foreligger det nå planer om å realisere prosjektet i Ydalir, på den opprinnelige barnehagetomten ved siden av Ydalir skole og barnehage. Tomten er på cirka 6,8 mål, og dialogen med Husbanken innebærer behov for å tenke bredere med hensyn til ytterligere integrering av brukergruppen. Dette kan innebære et samarbeid med andre eiendomsaktører for å få realisert flere boenheter på kommunens tomt, som bidrar til økt fortetting og tilbud til for eksempel førstegangs etablerere. Dette utredes nå i første omgang gjennom et samarbeid med Elverum tomteselskap.

Byggestart ligger nå an til å bli våren 2019 forutsatt godkjenning fra Husbanken.

2) Helsehuset inkludert inneklima

Prosjektet ble etter anbudskonkurranse i slutten av 2016 vedtatt med en total kostnadsramme på 498,8 millioner kroner. Som følge av lønns- og prisvekst ble bevilgningen oppjustert til 505,8 millioner kroner i Handlings- og økonomiplan 2018 – 2021. I rammen inngår 5 millioner kroner til strakstiltak brann ved Moen sykehjem, som ble utført i 2014 for å sikre videre drift fram til at Helsehuset står ferdig utbygd i 2019.

I løpet av byggeperioden er det oppdaget mangler i anbudsgrunnlaget med tilhørende fremdriftskonsekvens, som så langt innebærer økte kostnader i størrelsesorden minimum 42 millioner kroner inklusive merverdiavgift. Utover dette har entreprenør fremmet krav som så langt er avvist, men som i neste omgang kan ende i en rettslig tvist relatert til sluttoppgjøret. I verste konsekvens kan dette medføre ytterligere økt kostnad i størrelsesorden 21 millioner kroner. Administrasjonen holder imidlertid formannskapet løpende orientert om situasjonen.

Med tanke på den økte kostnaden utgjør tilskudd fra Husbanken og momskompensasjon i sum minimum 230,7 millioner kroner for prosjektet.

Det nye helsehuset vil i korte trekk inneholde 72 korttidsplasser fordelt på 3 avdelinger, aktivitetssone (rehabilitering og frisklivssentral), legevakt, PPT, helsestasjon og utleielokaler til BUP.

Utbygging av helsehuset gir mulighet til å samlokalisere tjenester til barn og deres familier i ett hus, med synergier både i form av bruk av kompetanse tverrsektorielt i organisasjonen og én dør inn for kommunens innbyggere. Kommunen vil i større grad kunne forebygge innleggelse og reinnleggelse gjennom økt andel korttidsplasser. Utbyggingen tilrettelegger også for mottak av utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Elverum tar sitt ansvar og sikrer døgnopphold for øyeblikkelig hjelp som er lovpålagt fra 2016, samt sørger for at kommunens innbyggere sikres et tilbud om heldøgns korttidsopphold med økt fokus på rehabilitering og lindrende behandling. Utbyggingen legger til rette for tett samarbeid mellom legevakt og sengepost, noe som vil styrke kvaliteten på tjenesten. Et helsehus med det innhold som er skissert vil kunne bety mye for framtidig rekruttering av kompetent arbeidskraft, noe som vil være avgjørende for å sikre god kvalitet på kommunens helse- og omsorgstjenester.

Byggeprosjektet innebærer 9 480 m2 nybygg samt ombygging og rehabilitering av det gamle skolebygget fra 1970-tallet, i størrelsesorden 2 910 m2. I tillegg gjennomføres inneklimatiltak med ventilasjon og akustikk i de tre eldste bygningene fra 1950-tallet. Nybygget er fordelt på fire etasjer med underetasje, mens rehabiliteringen av eksisterende bygningsmasse innebærer full ombygging av de gamle skolelokalene. Ventilasjons- og akustiske tiltak innebærer at store deler av underetasjene i eksisterende bygningsmasse bygges om til tekniske rom.

Opprinnelig var det planlagt å rive gamle delen av Moen sykehjem når helsehuset står ferdig, dette for å unngå en stor investering knyttet til brannavvik. Den økonomiske situasjonen tilsier imidlertid at den gamle delen fraflyttes, og inntil videre vil den gamle delen stå på tomgangsdrift som følge av at tekniske anlegg m.v. er gjennomgående i bygningskroppen med tilhørende eiendomsdrift. En riving av gamle delen vil frigjøre ytterligere 200 000 kroner som nå medgår til å dekke kostnader til tomgangsdrift.

Gjeldende framdriftsplan for helsehuset tilsier nå at bygget er planlagt overlevert tidligst 1. februar 2019, men et branntilløp i nybygget i oktober 2018 kan medføre forsinkelser uten at dette er avklart med entreprenør som har forsikringsansvaret inntil overlevering har funnet sted.

3) Ydalir skole med idrettshall

Prosjektet er tidligere godkjent med bakgrunn i at det er behov for en ny 2-parallell barneskole i sentrum til skolestart 2019, og prosjektrammen (garantert makspris i samspillsentreprisen) utgjør 310,7 millioner kroner. Tomtekjøpet utgjør forøvrig 40 millioner kroner av dette beløpet. Videre utgjør momskompensasjon, spillemidler og miljøtilskudd 80 millioner kroner i sum.

Skolen skal ha kapasitet til inntil 350 elever, og blir tilrettelagt for en mulig utvidelse til 4-parallell skole på sikt. Prosjektet er under bygging, og innebærer et nybygg på 5 889 m2 bruttoareal.

4) Ydalir – ny barnehage

Prosjektet er tidligere godkjent, og prosjektrammen (garantert makspris i samspillentreprisen) utgjør 86,3 millioner kroner. Til fradrag for kostnaden kommer momskompensasjon som utgjør 17,3 milloner kroner.

Behovet for en 8-avdelingers barnehage tar utgangspunkt i at Fjeldmoravegen barnehage, Bakkebygrenda barnehage og Husmorlagets Hus barnehage legges ned, tilsammen 8 avdelinger. I den nye barnehagen er det også planlagt med arealer for en egen spesialpedagogisk enhet, og en avdeling som er tilpasset barn med spesielle behov. Dette er ikke tilfredsstillende ivaretatt i dagens barnehager. Spesialpedagogene er i dag lokalisert i Sorenskrivergården barnehage. Ydalir barnehage vil også gi muligheter for blant annet å redusere noe på antall småbarnsplasser i Sorenskrivergården barnehage, som har noe uhensiktsmessige lokaler.

Prosjektet er under bygging, og innebærer et nybygg på 1.850 m2 bruttoareal.

5) Hanstad skole – utbygging og rehabilitering

Det er i byggetrinn 1, jfr. utarbeidet generalplan, ferdigstilt 4 midlertidige klasserom i massivtre. I samarbeid med miljørettet helsevern og Treteknisk institutt forskes det på inneklima gjennom et helt driftsår for å kunne dokumentere om krav i teknisk forskrift er oppfylt. Dette gir grunnlag for å avklare om det må gjennomføres oppgraderingstiltak for å få bygget permanent godkjent.

I 2020 er det planlagt å utarbeide en helhetlig arkitektonisk plan som grunnlag for utbygging av ytterligere 4 klasserom med tilhørende fellesarealer, samt rehabilitering av eksisterende skolebygg og bygging av gymsal. Utbyggingen av resterende 4 klasserom m.v. vil ut fra den økonomiske situasjonen tidligst kunne starte i 2021.

Kostnadsestimatet er basert på at ventilasjons- og energiløsningene som er valgt for den midlertidige modulen på Hanstad skole blir godkjent som permanent løsning. Merkostnaden for eventuell oppgradering er estimert til 7,2 millioner kroner for begge modulene. Dette er ikke medtatt i prosjektkostnaden.

Gjennomføring av byggetrinn 2 er forøvrig en forutsetning for at rehabilitering av eksisterende skolearealer kan påbegynnes. Arealene som skal rehabiliteres i byggetrinn 3 kan således tidligst frigjøres i 2021/2022 med påfølgende kontrahering av riving og oppbygging av nye etasjer i massivtre. I tillegg er det behov for å bygge en ny gymsal i størrelsesorden cirka 950 m2 inkludert garderober, som er planlagt bygd i tilknytning til byggetrinn 3.

Kostnadestimatene angitt for 2021 og 2022 vil bli kvalitetssikret i prosjekteringsfasen som gjennomføres i 2020. Det understrekes forøvrig at det hefter stor usikkerhet til de kostnadsestimatene som er anslått i generalplanen, og som i øyeblikket er angitt i investeringstabellen.

6) Lillemoen skole – oppgradering og tilbygg

Prosjektrammen utgjør 112,4 millioner kroner etter vedtak av Handlings- og økonomiplan 2018-2021, og innebærer bygging av 8 nye klasserom i massivtre samt utomhusarbeider med tilhørende omlegging av infrastruktur. I tillegg rehabilitering av eksisterende skolearealer inkludert riving av et bygg som tidligere løste behovet for lokaler til blant annet skolekjøkken. Gymsal inngikk også, men utgår nå etter at vedtaket om bygging av idrettshall i regi av Søndre Elverum Idrettshall AS.

Gjenstående tiltak i prosjektet som løses i 2019 i tilknytning til vedtatt bygging av idrettshall omfatter utenomhusarbeider i grensesnittet mellom hall og skole, samt rivng av ovennevnte bygg.

Revidert investeringskalkyle, inkludert prisframskrivning og hensyntatt årsriktig investeringssum for 2019, innebærer at midler til blant annet bygging av gymsal er frigjort.

7) Vann og avløp – infrastruktur

Investeringene i infrastruktur for vannforsyning og avløpshåndtering foregår på basis av

gebyrfinansiering og i henhold til egen strategisk plan: Hovedplan vann og avløp 2015 – 2024.

 8) Ydalir – ny veg og kryssing av riksveg 25

Dette prosjektet omhandler sluttføring av igangsatte infrastrukturarbeider knyttet til utbyggingen av Ydalir,  og gjelder kommunens anleggsbidrag til Elverum Tomteselskap AS som feltutbygger, og kommunens egne prosjekter i forbindelse med kryssutbedringer/tilknytning av ny veg. Prosjektet avsluttes i 2019.

 9) Gater, veg park

Tiltaket er de løpende investeringer på områdene gate, veg og park, vedtatt samlet i én ramme siden 2017 (jfr. kommunestyrets vedtak i sak 072/16). Dette inkluderer både oppgradering av veg, faste dekker, nye veger/gang- og sykkelveger og veginstallasjoner/sideanlegg, samt mindre investeringer tilknyttet park/grøntanlegg og trafikksikkerhetstiltak. Forslag til prioriterte områder/prosjekter innarbeides i plan, som behandles i Vekst og utviklingskomitéen årlig.

10) Gatelysinvesteringer

Videreføring av pågående oppgraderingsplan blant annet som følge av nasjonale krav om tilrettelegging for målermontering i henhold til energilovforskriften § 4-5 og måling- og avregningsforskriften § 3-3, og løpende strekningsvis utskifting av kvikksølvdamplamper som er forbudt i henhold til EU direktiv.

11) Rehabilitering bruer – kommunale veger

Nødvendige oppgraderingsarbeider på bruer på kommunale veger for å opprettholde sikkerhet, bæreevne og fremkommelighet. Følger delvis som krav etter gjennomførte bruinspeksjoner og delvis som konsekvens av å utøve rollen som kommunal vegeier på ansvarlig vis.

 12) Allaktivitetsarena

Pågående arbeide knyttet til allaktivitetsarena ved Elverum Ungdomsskole/Restvoll, jfr. kommunestyresak KS 019/18. Prosjektet avsluttes i 2019.

13) P-automater sentrum

Nye automater for å håndtere langtidsparkering i Borgengata/Gårderbakken (250’).

Parkeringsautomater i forbindelse med fjerning av to-timers gratisparkering (2 000’).

14) Tyngre anleggsmaskiner

Utskifting av veghøvel som erstatter gammel maskin med overskredet økonomisk levetid, også begrunnet i hensyn til førermiljø og behov for å redusere belastning på fører (yrkesskaderisiko).

15) Toalettanlegg Sagtjernet og Bergesjøen

Nødvendig oppgradering av sanitæranlegg ved angjeldende friområder.

 

Budsjettforskriftenes hovedoversikt for investering viser inntekter, utgifter og tilknyttede finanstransaksjoner og hvordan dette er planlagt finansiert ved disponering av egenkapital og bruk av lån.

Økonomisk oversikt – Investering (tall i 1000kr) REGNSKAP BUDSJETT BUDSJETT ØKONOMIPLANPERIODE
  2017 2018 2019 2020 2021 2022
INNTEKTER    
Salg driftsmidler og fast eiendom – 495 – 9 000
Andre salgsinntekter – 4 035
Overføringer med krav til motytelse – 3 503 – 6 925 – 121 176 – 24 524 – 10 000 0
Kompensasjon for merverdiavgift – 79 658 – 76 560 – 74 814 – 5 917 – 13 612 – 21 156
Statlige overføringer 0 0 – 1 100 – 1 300 – 1 000
Andre overføringer 0
Renteinntekter og utbytte 0
Sum inntekter – 87 691 – 83 485 – 204 990 – 31 541 – 24 912 – 22 156
UTGIFTER
Lønnsutgifter 0
Sosiale utgifter 0
Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod. 411 036 407 802 410 911 55 383 93 860 131 580
Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod. 0
Overføringer 79 658
Renteutgifter og omkostninger 277
Fordelte utgifter 0
Sum utgifter 490 972 407 802 410 911 55 383 93 860 131 580
FINANSIERINGSTRANSAKSJONER
Avdrag på lån 33 088 15 887 4 172 7 853 11 550 15 239
Utlån 78 613 65 000 85 000 85 000 85 000 85 000
Kjøp av aksjer og andeler 9 900 4 300 4 895 4 895 4 895 4 895
Dekning av tidligere års udekkede merforbruk 0
Avsatt til ubundne investeringsfond 48
Avsatt til bundne investeringsfond 23 379
Sum finansieringstransaksjoner 145 028 85 187 94 067 97 748 101 445 105 134
Finansieringsbehov 548 309 409 504 299 988 121 590 170 393 214 558
FINANSIERING
Bruk av lån – 436 713 – 388 117 – 289 455 – 107 642 – 152 748 – 193 224
Salg av aksjer og andeler 0
Mottatte avdrag på utlån – 60 944 – 15 887 – 4 172 – 7 853 – 11 550 – 15 239
Overført fra driftsregnskapet – 252
Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk 0
Bruk av disposisjonsfond – 4 815 – 5 500 – 6 361 – 6 095 – 6 095 – 6 095
Bruk av bundne driftsfond 0
Bruk av ubundne investeringsfond – 28 028
Bruk av bundne investeringsfond – 17 558
Sum finansiering – 548 309 – 409 504 – 299 988 – 121 590 – 170 393 – 214 558
Udekket / Udisponert 0 0 0 0 0 0

Tabell: Økonomisk oversikt investeringer viser en samlet oversikt over finansieringsbehov (inntekter – utgifter) og hvordan finansiering av investeringer blir gjort.

Forslaget legger opp til utvidelse av forsyningsområdet nordover mot Strandbygda, i henhold til hovedplanen for vann og avløp. Rehabilitering og oppgradering er økt noe som følge av generell prisstigning, samt kjente kostnadsøkninger. I tillegg er det lagt inn en kostnad på en overføringsledning mellom forsyningsområdene til Elverum og Kirkekretsen vannverk, og en kloakkpumpeledning for fremtidig bruk. På kort sikt for å styrke forsyningssikkerheten i Sørskogbygda, og på lenger sikt for å spare kostnader ved Kirkekretsen vannverk/Sørskogbygda renseanlegg.

 

Tiltak/prosjekter    

2019

 

2020

   

  2021

 

2022

 

Kommentar (revisjon per 14.08.2018)

Kostnads-

anslag

Ledningsnett
Sanering av ledningsnett vann

5,5

5,5   7,0

7,0

Rehabilitering av gamle vannledninger løpende
Sanering av ledningsnett avløp

5,5

5,5   7,0

7,0

Rehabilitering av gamle avløpsledninger løpende
Oppgradering overvannsnett

2,0

2,0   2,0

2,0

Behov for å løse overvannsproblemer. Problemene med styrtregn øker. Kan medføre skader på eiendom hvor kommunen blir erstatningspliktig løpende
Oppgradering av hovedledningen til Elverum Renseanlegg

4,0

4,0  

2,0

  Rehabilitering av gammel 800 mm, betong, hovedledningen til Elverum Renseanlegg. Utføres på entreprise.

20,0

Vannbehandlingsanlegg
Ny overføringsledning fra Uthuslia til Kirkekretsen vannverk inkludert trykkøkningsstasjon og kloakkpumpeledning

3,0

3,0

      Ny overføringsledning for å styrke forsyningssikkerheten i Sørskogbygda

6,0

Utvidelse av forsyningsområdet
Utbygging Heradsbygd; herunder Kvithammerberget

2,0

        Utvidelse av forsyningsområdet jfr hovedplan

15,0

Søstugrenda

1,0

        Utvidelse av forsyningsområdet jfr hovedplan

5,0

Strandbygda (Sundsvoll/Voldmogrenda)

2,0

5,0   5,0

7,0

Utvidelse av forsyningsområdet jfr hovedplan. Oppstart etter ferdigstillelse av prosjekt Søstugrenda.

20,0

Nye utbyggingsområder
B1-B41 (samlede kostnader)      

2,0

2,0

Gjelder kommunal klargjøring i forbindelse med  blant annet privat utbygging. Det er synergieffekter å hente, i forhold til å utføre tiltak sammen med andre, herunder vannledning i Ydalir/Prestmyra. løpende
SUM

25

25   25

25

   

Tabell: Investeringsprosjekter i henhold til hovedplan for vann og avløp.

Innholdsfortegnelse