Handlingsplanen er det elementet i kommunens planhierarki som beskriver hovedtrekkene i kommunens virksomhet for de kommende fire år. Handlingsplanen baseres på:

1. Mål og strategier som står i kommuneplanen, kommunedelplaner og tema-/sektorplanene (de strategiske planene).
2. Føringer for tjenesteproduksjonen, myndighetsforvaltningen og samfunnsutviklingen som finnes i form av enkeltvedtak i kommunens styrende organer, i lover og forskrifter, og som ikke er omtalt i planverket.

Dette innebærer at kommunen skal arbeide planmessig og gjøre om politisk prioriterte og vedtatte, langsiktige mål og strategier til handling. Samtidig må kommunen være beredt på å håndtere muligheter og utfordringer undervegs, og som planverket ikke har forutsatt. Handlingsplanen er fordelt på seks samfunnsområder basert på planstrategien for Elverum kommune:

• Klima og energi
• By- og bygdeutvikling
• Samferdsel og infrastruktur
• Verdiskaping og næringsutvikling
• Natur, kulturmiljø og landskap
• Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

Kommunens planhierarki skaper en «rød tråd» fra kommuneplan via kommunedelplaner/tema-/sektorplaner til Handlings– og økonomiplan med Virksomhetsplan og årsbudsjett for 2021.

Figur: Illustrasjon av det samlede mål- og planhierarki i Elverum kommune.

Elverum kommune har strategisk plan: Klima og energi i Elverum – 2020 – 2024 – Utslipps-reduksjoner – Karbonbinding – klimatilpasning, godkjent i kommunestyret 27. mai 2020. Den beskriver ambisjonene i klima- og energiarbeidet i kommunen og ligger til grunn for arbeidet på dette samfunnsområdet.

Fra 2009 har klima- og energiarbeidet i Elverum kommune i hovedsak dreid seg om å gjøre kommunens egne bygg mer energiøkonomiske. Dette har stort sett foregått i et samarbeid med kommunene i Sør-Østerdal, gjennom Regionrådet for Sør-Østerdal. Gjennom samarbeidet har en klart å opparbeide både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, og har kommet langt med energiøkonomiseringstiltak i egne formålsbygg.

Arbeidet via Regionrådet for Sør-Østerdal holder fram i eget prosjekt «Energi- og klima i Sør-Østerdal». Målet er å videreutvikle nettverket og aktiviteter mellom kommunene i Sør-Østerdal, og kompetansen til ansatte, innbyggere og næringslivet.

Klima- og energiarbeidet for perioden 2021-2024 legges i henhold til klima- og energiplanen opp med følgende tiltak på planens prioriterte arbeidsområder:

1. Energiproduksjon og distribusjon

• Veilede for økt produksjon av fornybar energi – bioenergi, vannkraft, grunnvarme, vindkraft.
• Veilede for etablering av nærvarmeanlegg og gårdsvarmeanlegg.
• Veilede for etablering av mer klimavennlige kjøleløsninger på store bygg med kjølebehov.
• Fortsette utviklingen av Elverum fjernvarme basert på bioråstoff og om mulig bioolje.
• Tilrettelegging for fornybare løsninger for egenproduksjon av energi og/eller fjernvarmetilkopling skal legges til grunn i reguleringsplaner og byggesaker.
• Støtte konvertering til nye rentbrennende vedovner.

2. Bærekraftige bygg, oppvarming og energiforbruk

• Videreutvikle arbeidet for å sikre energieffektiv energiforsyning og bruk i kommunale bygg.
• Legge til rette for nye løsninger og innovativ bruk av fornybar energi basert på biomasse, jordvarme, vind og solenergi i nyutbygginger, påbygginger og restaurering.
• Opprettholde og forsterke ordning for utskifting av ildsteder i private boliger.
• Utvikle Ydalir bydel i henhold til Masterplan og i henhold til ZEN-programmet.
• Sluttføre pågående prosess med revidering av Treveilederen for Elverum.
• Veilede for bygging med fornybare og klimavennlige materialer, og spesielt bruk av tre i bygg og konstruksjoner.

3. Transport, anlegg og arealplanlegging

• Kollektivtransport – arbeide for å styrke denne i-, og til- og fra Elverum.
• I by- og arealplanlegging og gjennomføring – gjøre det enklere for gående og syklende å komme seg fram.
• Praktisere et miljøvennlig og arealeffektivt utbyggingsmønster for å redusere transportarbeidet.
• Gjennomføre «sykkelkampanjer» jevnlig for å øke sykkelbruk i Elverum.
• Tilrettelegge for sykkelparkering i sentrum.
• Tilrettelegge for ladeinfrastruktur for biler.
• Fortsette arbeidet med å få kommunens biler over på lavutslippsbiler.
• Utslipp av klimagasser vurderes innført som vurderingskriterium i reguleringsarbeidet.

4. Utslipp og opptak av klimagasser fra skog og annen arealbruk

• Veilede skogeiere for en god og aktiv skogforvaltning.
• Arbeide for en aktiv skogpolitikk og påvirkning til dette gjennom næringspolitikk.
• Praktisere et strengt jordvern.

5. Jordbruk og matproduksjon

• Veilede og inspirere jordbrukere i Elverum til å drive godt klimajordbruk.
• Veilede og inspirere landbruksnæringens utøvere til å øke bruken av biomasse til oppvarming og biodrivstoff til transport- og produksjonsformål.

4. Næring

• Klimarelatert næringsutvikling omtales i den strategiske planen for Attraktivitet for Elverum – bosted, næring, besøk» som er under fornyelse fram til juni 2021.

7. Forbruk, avfall og avløp

• Samarbeide med Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap (SØIR) for å få Elverums innbyggere til å redusere avfallsmengden ytterligere og forbedrer kildesortering og gjenvinning.
• Fortsette arbeidet i samsvar med vann og avløpsplan for å sikre god vannkvalitet, vannforsyning, avløpshåndtering, rensing og slambehandling.
• Realisere inngått avtale om slambehandling med Romerike-kommuner.

8. Kommunens egen virksomhet

• Anvende anskaffelsesspesifikasjoner som stiller krav som fremmer klima- og miljøeffektive løsninger ved alle kommunale innkjøp.
• Vise klimaeffekt av vedtak og tiltak som eget kriterium i kommunens saksbehandling.
• Legge til rette for at det både i kommunens drift og ansatte kan bruke elbiler og ha tilgang til lademuligheter.
• Bruke teknologiens muligheter for å redusere arbeids- og møtereiser.
• Tilrettelegge for sykkelparkering og prøve ut sykkelordning for interntrafikk.
• Fortsette å vise vei ved å bruke tre i sine bygg.
• Utarbeide årlig statusrapport i årsberetningen for temaene klima-, energi og miljø.

9. Klimatilpasning

• Overvannshåndtering skal løses lokalt i alle nye utbyggingsområder.
• Grønnstruktur langs vassdrag sikres.
• Flomveger i eksisterende og nye boligområder kartlegges og sikres.
• Åpne overvannskanaler og bekker holdes åpne.
• Sidevassdrag kartlegges med tanke på flomrisiko, og områder det ikke bør bygges på, identifiseres og tas hensyn til i alle byggesaker.
• Bygge kompetanse i organisasjonen for å ivareta klimatiltak i utbygginger og fysiske inngrep.

Elverum kommune har ved inngangen til planperioden 2021 – 2021 en nylig godkjent byplan for perioden fram mot 2030 – se egen side med dokumentasjon og omtale. Den ble godkjent av kommunestyret 28.08.2019, og vil være basis for den samlede byutviklingen mot 2030. I tillegg skal det i planstrategien som skal gjelde fram mot 2023 vurderes om det skal lages en egen plan for boligbyggingen. Deretter inngår det også som en mulig del av planstrategien å lage en plan for bygdeutviklingen i Elverum.

Samfunnsområdet er kalt by- og bygdeutvikling fordi Elverum både er en by- og landkommune. Cirka ¾ av befolkningen bor i by- og bynært område, mens cirka ¼ av befolkningen bor i omkringliggende bygder. Dette krever et planverk som tar hensyn til de muligheter og utfordringer dette gir for å tilby og vedlikeholde både urbane og landlige bo- og leveområder. Derfor er det vurdert som hensiktsmessig å ha både en byplan og en plan for bygdeutvikling.

Den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling baserer seg på følgende:

• Byplan 2030
• Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.
• Et omfattende lovverk og forskrifter, som Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter.
• Vedtak gjort i kommunestyret og formannskapet i forbindelse med de årlige budsjetter og reguleringsarbeid.

Det legges opp til at særlig følgende arbeid gjennomføres innenfor samfunnsområdet i kommende periode:

• Arealplanlegging – Byplanlegging – Reguleringsplanlegging – i de kommende årene skal byplanens intensjoner gradvis realiseres og følges opp med det som kan realiseres gjennom reguleringsplaner og utbygginger. Takten i arbeidet vil være avhengig av befolkningsutvikling og arbeidsplassutvikling. I så måte vil den framtidige rollen til sykehuset i Elverum, forsvarets forventede økte aktivitet i Østerdal Garnison og Høgskolens utvikling være avgjørende faktorer, ved siden av utviklingen i handels- og servicenæringer og den industrielle produksjonen.
• Byggesaksbehandling – arbeidet pågår kontinuerlig som stabil gebyrfinansiert tjenesteproduksjon. Brukerdialog og kommunikasjon skal utvikles, og effektiviserings- og forbedringsarbeid pågår med LEAN.
• Oppfølging av privat og offentlig utbygging – Det er alltid et antall private og offentlige prosjekter å følge i drøftinger, dialog, forhandlinger og så videre. Dette arbeidet gir grunnlag for de forskjellige formene for arealplanlegging og byggesaksbehandling.
• Elverum Vekst er et kommunalt eid selskap med Elverum Tomteselskap som datterselskap. Selskapet inngår som en viktig del av den kommunale satsingen for å tilrettelegge for bygge- og boområder i byen – en viktig del av attraktivitetsarbeidet. Utbyggingsområdet Ydalir vil ha et særskilt fokus i kommende år, for å sikre utbygging i det området hvor det er gjort betydelige investeringer i infrastruktur, samt tilrettelegging med ny skole og barnehage.
• Arbeide for å holde fast ved og utvikle Elverum som «skoghovedstad» og treby. Treveilederen for bygging er under revisjon, og vil bli ferdigstilt i 2021. Arbeidet med å utvikle næringsutviklingstiltak, konferanser og annet som er skog- og trerelatert fortsetter.
• Kommunikasjons- og omdømmearbeid. Arbeidet vil holde fram og forsterkes for å markedsføre Elverum som bosted, arbeidssted og et sted å besøke – attraktivitetsarbeidet. Med virkning fra 2019 er det tatt grep for å samordne attraktivitetsarbeidet ved å stifte selskapet Elverum Vekst (arbeidstittel). Selskapet skal være kompetansebase og koordinere det samlede attraktivitetsarbeidet for Elverum. Selskapet er også morselskap for Elverum Tomteselskap AS, Elverum Kommunale Industribygg AS og Elverum Kommunale Industribygg Utvikling AS. Dette miljøet er en viktig aktør i attraktivitetsarbeidet for kommunen de kommende år, og vil bidra til både by- og bygdeutviklingen i Elverum.

Både i privat og offentlig sektor har det fram til starten av planperioden 2021 – 2024 vært et høyt investeringsnivå i og rundt Elverum. Det er investert svært store summer i offentlig og privat regi innenfor bygg, anlegg/infrastruktur i Elverum. I så måte kan nevnes grunnlagsinvesteringene og investeringene i ny skole og barnehage i bydelen Ydalir, Elverum Helsehus (Elverum kommunes største enkeltinvestering noensinne, allaktivitetsarena ved Elverum Ungdomsskole, fylkeskommunens investering i full rehabilitering av Elverum videregående skole og investeringene i riksveg 3/25 inn mot Elverum. Kommunens investeringer som kan henføres til samfunnsområdet by- og bygdeutvikling i den kommende planperioden vil være svært begrenset sammenlignet med de store løftene som er tatt fram til 2019. Investeringene kommende år vil begrense seg til en investering i Elverum kapell (kapellet ved hovedkirka) tilsvarende ca 12 millioner kroner samt de årlige investeringene i gater, veger og parker tilsvarende cirka 11,5 millioner kroner årlig og gatelysinvesteringer tilsvarende cirka 4,3 millioner kroner årlig. Det er nå tiden for å høste av gjennomførte investeringer i grunnleggende infrastruktur. Det må nå arbeides godt med Elverums attraktivitet og omdømme, profilering, markedsføring og salg, for å sikre videre private investeringer, og rekruttere nye innbyggere ved å fremme Elverum som et godt sted å bo og leve.

Samferdsel og infrastruktur er et eget samfunnsområde i kommunens planstrategi, med forslag til planverk som hører til. Dette er gjort fordi alle utfordringer og behov innen samferdsel og infrastruktur bør bli sett under ett. Det gjelder grunnleggende fysiske samfunnsstrukturer som veg, bane, vannforsyning, avløp, energiforsyning, datanettverk og så videre.

I 2015 ble «Hovedplan vann og avløp» oppdatert og videreutviklet for perioden 2015 – 2024. Planen legger grunnlaget for vedlikehold og utvikling av livsviktig infrastruktur. Den har en særstilling på grunn av gebyrfinansieringen som ligger til grunn for gjennomføringen. Den årlige aktiviteten er omtalt i egen tabell i Handlings- og økonomiplanen.

I planstrategien har det vært ambisjon om å utvikle en egen strategisk plan for samferdsel og infrastruktur, dette for å samle de mål og strategier som har vært fulgt på samfunnsområdet i ett plandokument. Denne ambisjonen vil måtte drøftes på nytt i den planstrategien som skal utarbeides for perioden fram mot 2023. I løpet av 2021 vil Trafikksikkerhetsplanen bli oppdatert i henhold til gjeldende planstrategi.

Den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling på samfunnsområdet baseres på:

• Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.
• Byplan 2030.
• Hovedplan vann og avløp
• Et omfattende lovverk og forskrifter – i særlig grad Plan- og bygningsloven med forskrifter.
• Vedtak gjort i kommunestyret og formannskapet i forbindelse med de årlige budsjetter og reguleringsarbeid.

Følgende tiltak på samfunnsområdet prioriteres i 2021-2024:

• Nyutvikling og revidering av planer – se kommentar over.
• Vann og avløp – dette er en stabil, gebyrfinansiert tjenesteproduksjon på forvaltning, drift, vedlikehold og utbygging av vann- og avløpssystemer i kommunen. Enhet for vann og avløp i sektor for teknikk og miljø kan vise til veldig gode faglige resultater over flere år. Vannforsyning og avløpshåndtering i Elverum er av landets beste. Det planlegges for at dette fortsetter med utbygginger som koordineres med øvrige utbygginger. For kommende periode er det planlagt investeringer for 25 millioner kroner per år.
• Vegbygging og vegvedlikehold – bygdeveger og bygater. Dette er viktig og nødvendig infrastruktur for at lokalsamfunnet skal fungere. Det er i årene 2012 – 2016 gjort et betydelig løft for å oppgradere standarden på kommunale veger. Det er gjort delvis ved hjelp av omplassering av kapital fra skog til veg (økt hogst av hogstmoden skog). Investeringsnivået har vært økende fram til 2018, men må tas ned i den kommende planperioden for å betjene andre tunge investeringer for kommunen.
• Gater, veg og park – sektor for teknikk og miljø har ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold og utbygging av gater, veger og parker. Vegbygging og vegvedlikehold får særskilt oppmerksomhet som grunnleggende infrastruktur (se omtale over). Det jobbes også for å holde parker og uteområder i beste mulige skikk. I 2018 og 2019 er det gjort betydelige investeringer i Elverum Aktivitetspark og i oppgradering rundt Sagtjernet, samt aktivitetsanlegg/uteområder ved nye Ydalir skole og barnehage. I 2020 er parken ved Gammelbrua på Vestad og Triangelparken oppgradert. Disse uteområdene og andre parker i kommunen vil inngå som gode tilbud til befolkningen og folkehelsen, og driftes av kommunen i de kommende år. Årlig investeringer er i størrelsesorden 12 millioner kroner for gater, veger og parker i perioden 2021 – 2024. Gatelys vil få oppgradering de neste årene – se egen omtale av investeringsprosjektene i økonomiplandelen.
• Bredbåndutbygging – det bygges ut bredbånd i Elverum, og totalt har Elverum kommune bidratt med 15 millioner kroner for å nå 88% dekning i områder som ikke får tilbud fra kommersielle aktører. Utbyggingen i disse områdene er et samarbeid mellom kommune og fylkeskommune, bredbåndselskaper og potensielle abonnenter i de aktuelle områdene gjennom dugnad og/eller økonomisk bidrag. Det er gjennomført kommersiell utbygging av bredbåndskapasiteten i Elverum sentrum, og nære sentrumsområder (Hernes), samt områder som grenser inn til allerede utbygde områder i Sørskogbygda, Jømna og deler av Melåsberget. Det er totalt 1491 husstander som ikke får tilbud fra kommersielle selskaper, og kommunen bidrar og investerer slik at disse husstandene får likt tilbud.  Ved årsskiftet 2020/2021 har cirka 88%, totalt 1315 husstander av de nevnte 1491, fått tilbud om bredbånd som er et spleiselag mellom stat, fylkeskommune, kommunen og den enkelte husstandseier, hvor av to har vært dugnadsprosjekter som kommunen har støttet. Egenandelen per husstand i kommunen er 8.000 kroner og er en engangssum. Hele strekningen fra Åmot grense, både øst- og vestsiden av Glomma og områdene sør for sentrum, Heradsbygda (øst- og vestside) og store deler av Melåsberget er utbygd/under utbygging. De fleste husstandene i Sørskogbygda har fått tilbud om fiber, og kommunen er godt i gang med utbyggingen i de 3 bergene i Østre Elverum (Styggberget, Bergeberget og deler av Kynnberget). Fremdeles mangler 12% prosent av husstandene på bygdene et høyhastighet bredbåndstilbud. Satsing på videre utbygging i områder med få husstander og store avstander vil kreve at det settes av mer kommunale midler. Kommunen har fått noe tilskudd til områdene Julussdalen, Skogen, Sørskogbygda Nord og Kynnberget Sør og vil undersøke muligheten for å bygge ut disse områdene basert på mobilt bredbånd. Det har vært søkt om ytterligere tilskudd fra stat/fylke i 2020, men kommunen fikk ikke tildelt midler i denne omgang.  Videre utbygging vil komme opp som en egen sak når nettkapasitet og kostnader er vurdert for ulike løsninger.
• I 2018 og 2019 foregikk et intensivt arbeid for å utvikle en felles areal- og transportstrategi for ti kommuner rundt Mjøsa inkludert Elverum. Utgangspunktet er den felles bo- og arbeidsmarkedsregionen disse kommunene har. Elverum har deltatt aktivt i samarbeidet med kommunene, fylkeskommunene og transportetater. Dette arbeidet fortsetter inn i 2021, etter ei pause i 2020. Planen er å utvikle en samarbeidsavtale mellom kommunene og fylkeskommunen (Innlandet) for å videreføre og realisere de mål og strategier som står i areal- og transportstrategien. Sammen med Elverums byplan forventes dette å være førende for arbeidet med samferdsel og infrastruktur de neste årene.

Samfunnsområdet har to strategiske planer:

• Strategisk næringsplan for Elverum 2014-2018.
• Strategisk plan: Internasjonalt arbeid i Elverum 2018 – 2021.

Den strategiske næringsplanen har vært utgangspunkt for næringsutviklingsarbeidet som gjøres av kommunen. Denne planen vil bli oppdatert i en egen prosess basert på kommunestyrevedtak. Oppdateringsprosessen vil foregå fram til juni 2021 og vil ende opp i en strategisk plan for «Attraktivitet for Elverum 2021 – 2024 – næring, bosted, besøk».

Den strategiske planen for det internasjonale arbeidet har også verdiskapings- og næringsutviklings-perspektiver i seg, og er derfor lagt til dette samfunnsområdet. Dette gjelder særlig for de mål og strategier som omhandler Elverum og europeisk samarbeid, noe som blant annet kommer til uttrykk ved at Elverum med virkning fra 2020 er medlem av OsloRegionens Europakontor.

Kommunens attraktivitetsarbeid, herunder næringsutviklingen er samlet med dedikerte roller og ansvar i det kommunalt eide selskapet Elverum Vekst.

Den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling baseres på følgende:

• Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.
• Strategisk Næringsplan (se over).
• Byplan 2030.
• Strategisk plan for internasjonalt arbeid 2018 – 2021.
• Vedtak gjort i kommunestyret og formannskapet i forbindelse med de årlige budsjetter og enkeltsaker.

Arbeidet innenfor samfunnsområdet prioriteres på følgende tiltak for perioden 2021 -2024:

• Kommunen skal være en god eier og samarbeidspartner for det kommunalt eide selskapet Elverum Vekst, slik at lokalsamfunnet driver godt og koordinert attraktivitetsarbeid for å rekruttere innbyggere og legge til rette for næringsutvikling og besøk til kommunen.
• Førstelinjetjeneste overfor bedrifter, gründere og nyskapere for å hjelpe med de første vurderinger, og videre inn i virkemiddelapparatet Elverum Vekst AS, Innovasjon Norge og finansieringsinstitusjoner med flere.
• Saksforberedelse og utredningsarbeid for å sikre god bruk av næringsfondets ressurser.
• Forvalte og bidra til utvikling av større og mindre initiativer innen næringsutvikling.
• Forsterke og videreutvikle samarbeidet med Høgskolen i Innlandet. Elverum kommune samarbeider med høgskolen på flere prosjekter, deriblant HelseInn, samarbeidsfora med andre vertskommuner og praktiske fagsamarbeid. Dette samarbeidet kan videreutvikles i samarbeid med næringsliv og andre.
• Fortsette å samarbeide tett med Forsvaret. De er en stor aktør i Elverumregionen, og det gir mulighet for innbyggerrekruttering, næringsutvikling og besøk.
• Delta i arbeidet med utviklingen av sykehusstrukturen i Innlandet, markedsføre sykehuset i Elverum og dets utviklingsmuligheter som en viktig aktør for sykehustjenestene i Innlandet.
• Bidra til å utvikle næringsfora i kommunen som møtested og talerør for næringslivet i kommunen.
• Styrke samarbeidet med business-to-business-nettverket Elverum Håndball har som en del av sin virksomhet.

Dette samfunnsområdet handler om ansvaret for å forvalte og utvikle natur og landskap (jord, skog og utmark) for bruk og vern, samt kulturvern. Det dreier seg om å legge rammer for kommunens bidrag til forvaltning av landarealene og kulturvernet innenfor kommunens grenser. Forvaltningen skjer etter et omfattende lovverk, forskrifter og ordninger, særlig innenfor jord- og skogbruket. Sektor for teknikk og miljø – enhet for landbruk og miljø har ansvaret for dette. Sektor for kultur har ansvar for kulturvern.

Det har vært og er en ambisjon at kommunens kulturvernplan skal oppdateres (jfr. planstrategien) – det har gjennom de siste årene vært kapasitetsutfordringer for å ferdigstille påbegynt arbeid. Arbeidet gjøres på grunnlag av et registreringsarbeid som ble gjort i 2014, men som ikke er ferdig. Kommunestyret har vedtatt at det skal lages en samlet strategisk plan for forvaltning av natur, kulturmiljø og landskap. Den skal beskrive arbeidet som foregår innenfor området.

Den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling innenfor samfunnsområdet baseres på følgende:

• Kommuneplanens samfunnsdel.
• Lover og forskrifter som regulerer saksbehandling.
• Vedtak gjort i kommunestyre og formannskap under de årlige budsjetter og i enkeltsaker.

Arbeidet prioriteres på følgende tiltak for perioden 2021-2024:

• Nyutvikling og revidering av planer – kulturvernplan og strategisk plan for forvaltning av natur, kulturmiljø og landskap.
• Arbeide for å beholde og utvikle Elverums posisjon i skogsektoren. Arbeidet synliggjøres ved å lage en samlet strategisk plan for hele forvaltningsområdet (se omtale over).
• Det jobbes for å få flere til å bygge i tre i Elverum. Fagkompetansen i kommunen bidrar til å løfte fram og holde fast i initiativ som har betydning for klimatiltak og byutvikling. Mye tyder på at langsiktig arbeid har ført til at flere og flere utbyggingsprosjekter har brukt eller planlegger å bruke klimariktige, trebaserte konsepter. I 2021 vil arbeidet bli sluttført med hensyn til å fornye og utvikle treveilederen til både ei håndbok for trebyggeri og en oppdatert treveileder.
• All forvaltning av jord og skog i kommunen inngår i dette samfunnsområdet. Elverum har tradisjon som en stor skogkommune, hvor vern og aktiv forvaltning av både virkesressurser og vilt inngår. Forvaltningsmyndigheter (deriblant kommunen) og private grunneiere samarbeider for å sikre forsvarlig ressursforvaltning. Det høstes årlig 300.000 m³ tømmer fra Elverums skoger. Kommunen er en stor skogeier med virksomheten organisert gjennom det kommunale foretaket, Elverum kommuneskoger KF. Se mer om skogbruk og skogforvaltningen i kommunen her.

Dette er et samfunnsområde hvor kommunen som tjenesteprodusent bidrar med den største andel av virksomheten. Her finnes barnehage-, skole-, helse-, omsorg og sosialtjenester og kulturrelaterte tjenester. Dette omfatter 80 – 90 prosent av det årlige kommunale driftsbudsjettet.

Tjenesteproduksjonen foregår etter en betydelig mengde lover og forskrifter, samt kommunale sektor-/temaplaner med mål og strategier.

Kommunen har følgende oppdaterte godkjente planverk innenfor dette samfunnsområdet:

• Strategisk plan: Helse og omsorg i Elverum 2016 – 2020.
• Strategisk plan: Utdanning i Elverum 2017 – 2022.
• Strategisk plan: Folkehelsearbeid i Elverum – 2019-2023.
• Strategisk plan: Integrering i Elverum – 2015-2019 – oppdatering våren 2021.
• Strategisk plan for NAV i Hedmark – 2015-2020.
• Strategisk plan/kommunedelplan: Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv – 2014-2018 – oppdateres våren 2021.
• Strategisk plan: Veteraner i Elverum – 2019 – 2023.

På dette samfunnsområdet har kommunen vært gjennom en intens investeringsperiode fram til 2019, i nytt helsehus, i skoler og barnehager. Ved inngangen til denne planperioden er denne investeringsperioden over, investeringene skal utnyttes, og tilpasninger må gjøres, både innenfor pleie og omsorg og skole- og barnehagestruktur. De neste årene må det holdes fokus på god og effektiv drift, inkludert å ivareta de gode muligheter investeringene gir for tjenesteproduksjonen. Arbeidet prioriteres på følgende tiltak i 2021-2024:

• Utbygging av leiligheter for yngre funksjonshemmede – se investeringsoversikt.
• En rekke faglige utviklingsinitiativ som pågår i pleie og omsorg, helse, barnehage, skole og sosial fortsetter – se omtaler under «Virksomhetsplan 2021» på de aktuelle tjenesteområdene.
• Forbedrings- og effektiviseringsarbeid med LEAN fortsetter for å forbedre og utvikle tjenesteproduksjonen.
• Fortsette jevn og god drift i barnehagene og skolene støttet av utviklingsarbeid som foregår – se virksomhetsplanen for tjenesteområdene.
• Kulturproduksjon på kino, kulturhusarrangementer og bibliotek fortsetter. Elverum kommune bidrar økonomisk og praktisk i samarbeid med frivillige og øvrige organisasjoner på kulturarrangementer som blant annet Festspillene i Elverum, Grundsetmart’n, Elverumsdagene, De Nordiske Jakt- og fiskedager, filmfestivalen Movies on War, 17. mai, fotball- og håndballturneringer.

Kommuner skal utarbeide fireårige økonomiplaner og årlige budsjetter. Økonomiplanen og årsbudsjettet skal settes opp i balanse og være realistiske, fullstendige og oversiktlige.

Kommuneloven stiller krav om at den løpende driften kun skal finansieres av løpende inntekter. Økonomiplanlegging skal bidra til at ressursene blir utnyttet på best mulig måte, og er grunnlaget for at tjenestetilbudet tilpasses utviklingen i innbyggernes behov og utviklingen i inntektsrammene. God planlegging av økonomi og tjenestetilbud bidrar til å styrke det lokalpolitiske handlingsrommet. Kommunestyret skal selv vedta økonomiplan og årsbudsjett, herunder prioritere ressursbruken på de ulike tjenesteområder.

Kommunestyret har ansvaret for at årsbudsjettet overholdes, og skal iverksette tiltak i løpet av året som er nødvendige for å opprettholde budsjettbalansen.

Arbeidet med økonomiplan 2021 – 2024 tar utgangspunkt i gjeldende økonomiplan (2020 – 2023). For å sikre realisme er det viktig at alle forutsetningene som ligger til grunn i gjeldende økonomiplan blir kvalitetssikret og gjennomgått før de blir videreført. Endringer som kommunestyret ikke kan påvirke blir innarbeidet som grunnlagsendringer. Eksempler på grunnlagsendringer er pris- og lønnsvekst, føringer i forslag til statsbudsjett, endringer i demografiske forhold (brukerbehov og sammensetning mv) og andre budsjettforutsetninger som må korrigeres for å sikre et realistisk budsjett. Effekten av effektiviseringer som ikke endrer tjenestetilbudet til kommunens innbyggere innarbeides også som grunnlagsendringer.

Endringer i budsjettforutsetninger som påvirke tjenestetilbud (omfang og kvalitet) som kommunestyret selv kan påvirke legges frem for politisk behandling. Eksempler på dette er ny aktivitet eller tiltak som reduserer kommunens nettoutgifter (salderingstiltak).

Utviklingen i innbyggertall og demografi (sammensetning av innbyggere) er med å påvirke kommunens økonomi i stor grad. Antall individer i forskjellige aldersgrupper påvirker kommunens inntekter og utgifter. Det å ha korrekte prognoser på utviklingen på kort og lang sikt er helt avgjørende for å ha kontroll på kommunens økonomi.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i innbyggertall som er lagt til grunn ved beregning av kommunens inntekter i 2021 og resten av planperioden.

Tabell: Tabellen viser utviklingen i innbyggere og demografi, og er det som lagt til grunn ved beregning av kommunens inntekter i 2021 og resten av planperioden.

Framskriving av innbyggertall i perioden 2022 – 2024 er gjort med bakgrunn i befolkningsframskriving fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). SSB beregner framtidens befolkning basert på fire kategorier av forutsetninger; fruktbarhet, dødelighet, flytting og nettoinnvandring. De forskjellige kategoriene baserer seg igjen på tre alternativer, det vil si høy, middel og lav. Det er MMMM-prognosen (middel på alle kategorier) som samsvarer mest med utviklingen de siste årene for Elverum kommune, og som er benyttet i tabellen over.

Ved budsjettering er det en del forhold som kommunestyret selv har vedtatt, forhold som kommunen selv ikke kan påvirke, men også en del forhold som kan endres uten at det får betydning for tjenesteproduksjonen.

Budsjettskjemaet «Bevilgningsoversikt – drift» er en oppsummering av samtlige budsjettposter og kommenteres særskilt etter skjemaet. Linjen for «Sum bevilgninger drift, netto» viser hvor mye av budsjettet som disponeres til kommunens tjenesteproduksjon.

I skjemaet for «Bevilgning drift – netto» vises budsjettrammer for de forskjellige tjenesteområdene. Budsjettrammene er nettorammer, det vil si bruttoutgifter minus bruttoinntekter for hvert tjenesteområde. Endringer i forutsetninger gjør at rammene må justeres hvert år for at de skal være realistiske kommende år. Budsjettforutsetninger som kommunestyret eller kommunedirektøren ikke kan påvirke innarbeides som grunnlagsendringer.

Summen av alle grunnlagsendringer er på cirka 35 millioner kroner. De største endringene består av:

• Endringer vedtatt av kommunestyret i løpet av 2020. Ved behandling av tertialrapport nr 2 – 2020 ble det gjort vedtak om endringer i budsjettet for 2020. Helårseffekten av vedtak om nedlegging av Kirkeby oppvekstsenter, reduksjon i institusjonsplasser med videre er innarbeidet.
• Lønns- og prisvekst (deflator 2,7 prosent – det vil si 2,2 prosent lønnsvekst og 3,45 prosent prisvekst, med ulik vekting).
• Endringer som følge av forslag til statsbudsjett for 2021, og dette gjelder i hovedsak tilskudd som tas ut av rammetilskudd og øremerkes, redusert foreldrebetaling SFO og endring av pensjonspåslag i tilskudd til private barnehager.
• Endringer i refusjoner for særlig ressurskrevende tjenester.
• Korrigering av gebyrinntekter på selvkostområder.
• Redusert utbytte fra Elverum Energi AS i 2021.
• Økt behov for spesialundervisning.
• Økning i overføringer til Midt-Hedmark Brann- og Redningstjenester IKS.
• Avvikling av interkommunalt samarbeid om akutte døgnplasser (IKAD).
• Korrigeringer legevakt.

Pris-, lønns- og pensjonsforutsetninger

Anslått pris- og kostnadsvekst (deflatoren) i kommunesektoren er i statsbudsjettet satt til 2,7 prosent for 2021. Lønnsveksten er antatt å bli 2,2 prosent og prisøkning på 3,45 prosent med ulik vekting.

Disse forutsetningene er brukt i budsjettet ved at driftsposter er økt med 3,45 prosent og inntektene er økt med 2,7 prosent. Dette gjenspeiles også i gebyrregulativet hvor de fleste prisene har fått en økning på 2,7 prosent. Gebyrer som reguleres av lover og forskrifter er justert i henhold til regelverket på området. Dette gjelder for eksempel oppholdsbetaling i barnehager, selvkost med videre.

Når det gjelder lønn er resultatet av det sentrale og lokale lønnsoppgjøret i 2020 ennå ikke endelig, men det er anslått en helårsvirkning på 3,5 millioner kroner i budsjettet. Øvrig lønnsreserver for 2021 er på 21 millioner kroner som skal dekke lønnsoppgjør i 2021.

Tidligere pott til pensjonsreserve er fra 2021 fordelt i budsjettet på reguleringspremie med kr 41 millioner kroner og premieavvik 26 millioner kroner som inntektsføres. Samlet sett er nivået det samme som for tidligere år.

Reguleringspremien fra pensjonsselskapene Elverum kommunale pensjonskasse (EKP) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP) er den delen av pensjonen som blir fakturert kommunene når lønnsoppgjøret 2021 sentralt er gjennomført.

Premieavvik er forskjellen mellom faktisk innbetalt premie til pensjonsselskapene ett år og pensjonskostnaden som regnskapsføres (aktuarberegning).

Kravet til budsjettbalanse er absolutt, dette gjelder også økonomiplanen. Kravet påvirker prioritering og gjennomføring av tiltak. Hvilke tiltak som skal gjennomføres til hvilket tidspunkt i planperioden er en politisk prioritering.

Tabellen under viser kommunedirektørens forslag til tiltak som har til hensikt å redusere kommunens utgifter i 2021 og planperioden. Tabellen må sees sammen med tabellen i kapitlet nedenfor som heter «Tiltak (endringsforslag) – vedtatt av kommunestyret».

Tabell: Salderingstiltak som kommunedirektøren har valgt å innarbeide i handlings- og økonomiplanen. 1.000 kroner.

Kommentarer

1. Innsparing – kommunedirektøren og samfunnsutviklingsstaben
   Tiltakets formål er å bidra til nødvendige innsparinger og er fordelt på en rekke konti hos kommunedirektøren og samfunnsutviklingsstaben.  Tiltaket får særlig som konsekvens at kommunen har ytterligere begrensede midler til å drive attraktivitetsarbeid framover, herunder næringsutvikling.
2. Nedleggelse av Vestad barnehage

Nedleggelsen foreslås som følge av redusert barnetall og ledig kapasitet, spesielt i Terningen barnehage. Elverum vil fortsatt sikre full barnehagedekning.

3. Lillemoen skole avgangselever til EUS
   Endre forskrift for elever som går ut av Lillemoen skole. Dersom det vedtas at ungdomstrinnet ved Hanstad skole overføres til Elverum ungdomsskole så bør en fra august 2021 endre Forskriften for skolekretsgrenser for elevene som går ut av 7. trinn ved Lillemoen skole. Elevene har i dag sitt ungdomsskoletilbud på Hanstad skole, fra høsten 2021 endres dette til at de har sitt skoletilbud på Elverum ungdomsskole.

4. Feriestengning kommunale barnehager
   Forslag om endring av forskrift av barnehagene gjeldene fra neste barnehageår, høsten 2021, til å innbefatte stenging i tre uker om sommeren. Dette vil gjøre at foreldre må planlegge ut i fra sommerstengingen. Det er få barn som benytter tilbudet totalt om sommeren, slik sett vil dette ikke få store konsekvenser for de fleste foresatte. Dette gir også barnehagene større mulighet for mer effektiv drift med mindre bruk av vikarer.

5. Struktur skole og barnehage
   I økonomiplanen er det, med bakgrunn i demografiske endringer, lagt inn innsparing ved strukturelle endringer i barnehage og skole. Dette er også basert på kommunestyrets mandat til komite for utdanning om å utrede ny struktur for barnehage og grunnskolen i kommunen.Vedtak i kommunestyret 23.09.20:
   1. Mandatet til Kommunestyrekomité for utdanning utvides i forbindelse med den pågående utredningen av fremtidig skolestruktur i Elverum, slik at hele strukturen utredes/vurderes, ikke kun sentrum.2. I forbindelse med en bredere gjennomgang av framtidig skolestruktur, skal komitéen også utrede framtidig barnehagestruktur i Elverum, med samme tidsfrist som for arbeidet med skolestruktur.3. Kommunestyret understreker behovet for at arbeidet med framtidig skole- og barnehagestruktur må omfatte brede prosesser og dialogmøter med berørte foreldregrupper.
6. Reduksjon tilskudd Møteplassen
   Årlig tilskudd til Møteplassen reduseres med kr 32 200.Totalt hadde Møteplassen for 2020 kr 1 502 000 i tilskudd fra Elverum kommune. Ved å legge til tilleggsbevilgning på kr 300 000 (ref kommunestyresak 61/20) så var det samlede tilskuddet kr 1 802 000. Reduksjonen vil utgjøre 1,8 % for 2021 av det samlede tilskuddet.
7. Kutt tilskudd prosjekter
   Tilskudd frivillighet kultur – prosjektmidler etter søknad, slettes.
8. Kutt av 75% tilskudd Fellesutvalget samfunnshus
   Redusere tilskudd til fellesutvalget for samfunnshus og grendehus med kr 155 000.Elverum kommune har siden 2001 fordelt totalt 3,08 millioner kroner i tilskudd til vedlikehold og rehabilitering av samfunnshus og grendehus etter søknad. Dette har vært viktige bidrag til å dekke etterslep på vedlikehold av samfunnshus/grendehusene i Elverum. Det vil være kr 51 000 igjen til fordeling etter søknad for 2021.
9. Reduksjon 2% av tilskudd til kirkelig fellesråd
   Det er lagt inn en 2% reduksjon på tidligere års bevilgning som bidrag til innsparing. Dette er gjort i dialog med kirkelig felles råd. 

10. Kutt tilskudd til EHH
    Elverum Håndball Herrer sitt tilskudd på kr 30 000,- fjernes i sin helhet.
11. Innsparing Service og praktisk støtte
    Tiltaket krever omorganisering og annen bruk av personalet, gjelder Helsehuset. 

12. Innsparing sekretær
    Dette er en deltidsstilling som for tiden er ubesatt, gjelder institusjonstjenesten.
13. Innsparing psykisk helse redusert overlapping vaktbytte
    Tiltaket krever omgjøringer av turnus.

14. Innsparing hjemmetjeneste og institusjon
    Det er fortsatt ledige institusjonsplasser, det har variert fra 3 – 15 ledige. Det er i hovedsak korttidsplasser som er ledige, og det er få som venter på langtidsplass. Fra 2021 overtar sengepost 2 på helsehuset ansvaret for kommunens 2 plasser KAD-plasser (akutt døgnplasser). Det har vært nedgang i vedtaks-timer/brukere i hjemme­sykepleien siden i sommer. I hjemmetjenesten er bakgrunnen for reduksjonen en nedgang i brukere med mange vedtakstimer, og de nye som kommer til har færre vedtakstimer. 

15. Kommunikasjonssjef erstattes ikke fullt ut
    Dette vil føre til redusert kapasitet knyttet til kommunikasjonsoppgaver og arbeidsoppgavene må effektiviseres. Det vil være mer sårbart ved fravær og manglende erfaring og kompetanse kan føre til at det vil være behov for å leie inn ekstern bistand ved større hendelser.
16. Si opp abonnement Framsikt – analyseverktøy
    Framsikt er et analyseverktøy som samler inn offentlig statistikk (KOSTRA-tall, grunnskoletall, befolknings-framskrivinger med videre) og gjør det enkelt å lage analyser i utviklingsarbeid. Det er viktig å ha fokus på utviklingen i sentrale nøkkeltall over tid i egen kommune, eller sammenlignet med andre kommuner. Uten analyseverktøy må data hentes fra SSB/andre offentlige registre og bearbeides i egenregi.

Undervegs i den årlige prosessen som fører fram til Handlings- og økonomiplanen for kommende periode, er en rekke tiltak og prosjekter oppe til drøfting og vurdering. Dette gjelder både investeringstiltak og driftstiltak som blir vurdert gjennom planverk, disponible økonomiske rammer, krav i lovverk og forskrifter m.v. – må, bør –og kan-tiltak. Disse prosessene og vurderingene medfører at noe blir prioritert, andre tiltak ikke, og må settes på vent, eller henvises til andre arenaer for gjennomføring. Dette medfører et knippe av investerings- og driftstiltak som ved framlegget av Handlings- og økonomiplanen ikke er prioritert. Disse er:

Driftstiltak som ikke er prioritert

Tabell: Driftstiltak som har vært oppe til drøfting som ikke er prioritert i Handlings- og økonomiplanen 2021-2024.

Investeringstiltak som ikke er prioritert

Tabell: Investeringer som har vært oppe til drøfting som ikke er prioritert i Handlings- og økonomiplanen 2021-2024.

Kommunestyret vedtok noen endringer i forhold til kommunedirektørens forslag til økonomiplan 2021 –  2024 og årsbudsjett for 2021. Tabellene nedenfor viser hvilke endringer som ble vedtatt og som er innarbeidet i de økonomiske oversikter.

Tabell: Endringsforslag – Driftsinntekter

Tabell: Endringsforslag – driftsutgifter

Tabell: Endringsforslag – investeringer

Tabell: Endringsforslag – investeringer

Endringsforslag som er vedtatt av kommunestyret har ikke kommentarer på samme måte som kommunedirektørens forslag til tiltak i økonomiplan 2021 – 2024 og årsbudsjett 2021.

Tabell: Bevilgningsoversikt – drift. * Overføring til investering er midler til finansiering av egenkapitalinnskudd hos Elverum kommunale pensjonskasse og Kommunal Landspensjonskasse.

Bevilgningsoversikt – drift viser summen av alle budsjettposter hvor kommunens netto driftsresultat fremkommer. Sunn kommuneøkonomi og kommunens handlingsregel forutsetter et netto driftsresultat på 2 prosent av brutto driftsinntekter. Finansiering av egenkapitalinnskudd (overføringer til investeringer) bør hentes fra løpende driftsinntekter og ikke bruk av disposisjonsfond.

Netto driftsresultat

Tabell: Netto driftsresultat.

Netto driftsresultat er ikke tilfredsstillende og det er ingen reserver i budsjettet for 2021 og kommende økonomiplanperiode.

Frie inntekter i form av rammetilskudd og skatt på inntekt og formue fastsettes gjennom Stortingets vedtak om statsbudsjettet. Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd (likt beløp per innbygger), utgifts- og inntektsutjevning og andre ordninger som skjønnstilskudd, distriktstilskudd, overgangsordninger med videre. Nivået på inntektsutjevningen i rammetilskuddet må sees i sammenheng med skatt på inntekt og formue. Nivået på de frie inntektene kan ikke kommunene selv påvirke, og de fastsettes i all hovedsak av innbyggertall, demografi og andre kriteriedata som indikerer kommunens utgiftsbehov.

Tabell: Frie inntekter i form av rammetilskudd og skatt på formue og inntekt.

Rammetilskudd utgjør cirka 55 prosent og skatt 45 prosent av de frie inntektene. Skattøret for 2021 er i forslag til statsbudsjett satt til 12,15 prosent. Budsjettet forutsetter at kommunen anvender det skattøret som Stortinget vedtar.

Eiendomsskatt

Kommunestyret vedtar om det skal være eiendomsskatt, skattesats, bunnfradrag med videre. Vedtak om eiendomsskatt kommende skatteår fremmes som en egen sak. Nivået på eiendomsskatt fremkommer på en egen linje i bevilgningsoversikt – drift.

Andre generelle driftsinntekter

Kommunen får utbetalt integreringstilskudd for flyktninger bosatt etter avtale mellom Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDI) og kommunen, eller som bosetter seg i kommunen på egen hånd.  Integreringstilskudd kommer i tillegg til innbyggertilskudd, og er et tilskudd som gis de fem første årene. Første året er tilskuddet for hver flyktning på kr 194 300 (kr 241 000 for enslige voksne), andre året kr 254 000 for deretter en gradvis reduksjon til kr 72 000 i år fem. I tillegg til integreringstilskudd får kommunen også innbyggertilskudd per person.

Tabellen nedenfor viser antall flyktninger som er lagt til grunn i beregning av integreringstilskudd i 2021 og økonomiplanperioden.

Tabell: Beregningsforutsetninger Integreringstilskudd.

Kommunen får også konsesjonsavgifter på kr 400 000 som inngår i andre generelle driftsinntekter. Dette er midler som disponeres til næringsutvikling.

Avskrivninger i kommunale budsjetter og regnskap har ingen resultateffekt. Nivået på avskrivninger fremkommer på egen linje, men har en motpost før netto driftsresultat.

Renteinntekter

Kommunen får renteinntekter av innskudd i bank, formidlingslån, ansvarlige lån og andre utlån. Tabellen nedenfor viser nivået i kroner.

Tabell: Renteinntekter og rentebetingelser.

Utbytte fra aksjeselskaper

Utbytte fra aksjeselskaper utbetales med bakgrunn i selskapenes regnskapsresultater. Det vil si nivået på utbytte ikke er kjent før regnskapene til de forskjellige selskapene er kjent. Det å budsjettere med utbytte fra selskaper forutsetter forutsigbare inntekter og resultatet som gir rom for utbytte. Det er innarbeidet forventet utbytte fra Elverum Energi AS. Det forventes ikke utbytte fra de øvrige aksjeselskapene som kommunen eier aksjer i.

Nivået på utbytte fra Elverum Energi AS ligger på samme nivå som tidligere år, med unntak av 2021. Signaler fra selskapet er at strømprisene i 2020 er så lave at det ikke er grunnlag for å forvente noe utbytte fra Østerdalen Kraftproduksjon AS. Nivået på utbytte er litt høyere enn det som selskapet har fått av utbytte fra Innlandet Energi Holding AS i 2020. Forventet utbytte i 2021 er 4 millioner kroner og 8,6 millioner kroner resten av økonomiplanperioden.

Renteutgifter

Kommunen har renteutgifter på innlån for finansiering av kommunens investeringer, formidlingslån og andre lån. Tabellen nedenfor viser nivået i kroner og rentenivå.

Tabell: Renteutgifter og rentebetingelser.

Kommunen må nedbetale ordinære lån med et minimumsavdrag. Tabellen nedenfor viser kommunens gjeld og avdrag det budsjetteres med i budsjett 2021 og økonomiplanperioden.

Tabell: Avdrag på lån og beregnet minimumsavdrag.

Overføringer til investeringer
Midler overført til investeringer i 2021 og resten av planperioden er finansiering av egenkapitalinnskudd i Elverum pensjonskasse (EKP) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP).

Netto avsetninger til eller bruk av bundne fond

Avsetninger av øremerkede inntekter og bruk av bundne fondsmidler skal budsjetteres/regnskapsføres i skjemaet for «Bevilgningsoversikt – drift». Inntekter og utgifter knyttet til bundne midler budsjetteres/regnskapsføres i skjemaet for «Bevilgning drift – netto». Det medfører at det vil bli avvik mellom budsjett og regnskap dersom det ikke gjøres budsjettjusteringer gjennom året. Bundne midler skal disponeres til bestemt formål. Av praktiske årsaker har kommunedirektøren fullmakt til å foreta budsjettjusteringer fortløpende for å sikre samsvar mellom budsjett og regnskap.

Netto avsetninger til eller bruk av disposisjonsfond
Tabellen nedenfor viser midler som er avsatt og brukt til forskjellige formål vedtatt av kommunestyret.

Tabell: Netto avsetninger til eller bruk av disposisjonsfond.

Avsetninger av frie inntekter og bruk av disposisjonsfond skal budsjetteres/regnskapsføres i skjemaet for «Bevilgningsoversikt – drift». Inntekter og utgifter knyttet til disposisjonsfond budsjetteres/regnskapsføres i skjemaet for «Bevilgning drift – netto». Det medfører at det vil bli avvik mellom budsjett og regnskap dersom det ikke gjøres budsjettjusteringer gjennom året. Frie midler disponeres av kommunestyret. Bruk av disposisjonsfond hvor kommunestyret har gjort vedtak om bruk til bestemte formål kan av praktiske årsaker budsjett justeres fortløpende for å sikre at det er samsvar mellom budsjett og regnskap. Kommunedirektøren har fullmakt til å foreta budsjettjusteringer når det brukes av fond hvor kommunestyret har avsatt midler til bestemte formål. Eksempel på et disposisjonsfond hvor kommunestyret har avsatt midler til et bestemt formål er bredbåndsutbygging i Elverum.

Dekning av tidligere års merforbruk
Ved regnskapsmessig merforbruk (underskudd) som ikke kan dekkes inn av disposisjonsfond må merforbruket dekkes inn i kommende budsjetter. Elverum kommune har ikke merforbruk fra tidligere år som skal dekkes i 2021 og økonomiplanperioden.

Budsjettforskriftenes bevilgninger drift – netto spesifiserer linjen «Sum bevilgninger drift, netto» fra budsjettskjema bevilgningsoversikt – drift på de enkelte tjenesteområdene. Tabellen nedenfor viser netto bevilgninger til de enkelte tjenesteområdene.

Tabell: Bevilgning drift – netto per tjenesteområde.

Denne oversikten viser hva de enkelte tjenesteområder har til disposisjon i 2021 og planperioden. Beskrivelse av innhold på de forskjellige tjenesteområdene er beskrevet i virksomhetsplanene for 2021.

Ved større og vesentlige avvik i driften som medfører behov for å justere tjenesteområdenes budsjettrammer er det i utgangspunktet kun kommunestyret selv som skal vedta dette. Kommunedirektøren kan gjennom økonomireglement eller budsjettvedtak gis myndighet til å foreta budsjettjusteringer av mindre og/eller av ikke prinsipiell karakter. Mindre og/eller ikke prinsipielle budsjettjusteringer er:

• Fordeling av midler for dekning av pensjon- og lønnsoppgjør. Reguleringspremie er tidligere budsjettert på fellesfunksjoner, mens i regnskapet er det ført på de respektive tjenesteområder. Fra 2021 budsjetteres reguleringspremie ut på tjenesteområdene.
• Korrigeringer som følge av endringer i regelverket for bruk av funksjoner eller tolkninger av dette.
• Budsjettjusteringer knyttet til bruk av bundne fond.

Det er noen budsjettforutsetninger det er heftet stor usikkerhet rundt og som kan påvirke rammene til tjenesteområdene. Det nevnes særskilt følgende punkter:

• Utviklingen i strømpriser er usikker, og en økning i strømpriser vil kunne føre til at noen tjenesteområder må justeres.
• Antall barn i private barnehager per 15. desember 2020 gir grunnlag for tilskudd til private barnehager. En endring i antall barn i private barnehager vil kunne føre til at rammen for tjenesteområde Barnehage må justeres.
• Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester skal sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet, får gode tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Det legges til grunn for budsjettet 2021 at kommunen vil få kompensert 80 prosent av egne netto lønnsutgifter til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt. For 2021 er innslagspunktet estimert til 1,5 millioner kroner. Det er heftet stor usikkerhet til denne refusjonen, spesielt til beregning av timepris. En endring i timeprisen vil gi store utslag på refusjonen.
• I Handlings- og økonomiplan 2020-2023 er det lagt inn en budsjettforutsetning knyttet til vakanser i faste stillinger. Det er i Handlings- og økonomiplan 2021-2024 videreført et trekk på 3,2 millioner hvert år som skal dekkes inn ved eventuelle vakanser.

Budsjettforskriftenes bevilgningsoversikt – investering viser summen av planlagte investeringer og utlån, og hvordan disse planlegges finansiert.

Tabell: Bevilgningsoversikt – investering

I Handlings- og økonomiplanperioden 2021-2024 planlegges investeringer i varige driftsmidler som vist i tabellen under. De investeringsprosjekter som er vist nederst i tabellen under (se tekstforklaring i tabell), er investeringsprosjekter som kan realiseres uten å påføre kommunen økt belastning i form av kapitalkostnader (renter og avdrag) eller økte driftskostnader. Dette forklares med at dette er prosjekter som enten har gebyrfinansiering, har egen inntjening i form av leieinntekter, statlige tilskudd og/eller særskilte fond for formålet.

Tabell: Tabellen viser brutto investeringskostnader fordelt på prosjekter i Elverum kommune som er prioritert for perioden 2021 -2024. Det hefter varierende grad av usikkerhet ved tallene, da det er knyttet forutsetninger til disse, samt at prosjektene er i forskjellig fase; skisse-, forprosjekt- eller hovedprosjektnivå. Til fradrag på brutto investeringstall kommer MVA-kompensasjon og på enkelte av prosjektene statlige investeringstilskudd. Se forøvrig forklaring i tekst relatert til merknadene i tabellen.

Kommentarer til investeringstiltakene:

Tabell: Økonomisk oversikt drift etter KOSTRA arter. På grunn av endringer i hovedoversikter fremgår mindreforbruk 2019 med negativt fortegn på linjen for merforbruk.

Nivået og utviklingen i kommunens samlede gjeld påvirker kommunens økonomiske handlingsrom. Kommunen skal forvalte finansielle midler og gjeld på en måte som ikke innebærer vesentlig risiko, og for å sikre at betalingsforpliktelser kan innfris ved forfall.

I gjeldende økonomiplan er det innarbeidet konsekvensen av nye låneopptak som følge av alle planlagte investeringer. Avdrag på gjeld er innarbeidet i henhold til minumumsnivået som kommuneloven og forskrift setter til avdrag på lån. I praksis betyr dette at kommunen betaler ned gjelden i samme takt som den gjenstående økonomiske levetiden på kommunens eiendommer, anleggsmidler, transportmidler og utstyr tilsier.

Tabell: Gjeld i økonomiplanperioden 2021– 2024.

Graf: Samlet gjeldsutvikling for Elverum kommune – perioden 2016 – 2024.