Handlingsplanen er det elementet i kommunens planhierarki som beskriver hovedtrekkene i kommunens virksomhet for de kommende fire år. Handlingsplanen baseres på:

1. Mål og strategier som står i kommuneplanen, kommunedelplaner og tema-/sektorplanene (de strategiske planene).
2. Føringer for tjenesteproduksjonen, myndighetsforvaltningen og samfunnsutviklingen som finnes i form av enkeltvedtak i kommunens styrende organer, i lover og forskrifter, og som ikke er omtalt i planverket.

Dette innebærer at kommunen skal arbeide planmessig og gjøre om politisk prioriterte og vedtatte, langsiktige mål og strategier til handling. Samtidig må kommunen være beredt på å håndtere muligheter og utfordringer undervegs, og som planverket ikke har forutsatt. Handlingsplanen er fordelt på seks samfunnsområder basert på planstrategien for Elverum kommune:

• Klima og energi
• By- og bygdeutvikling
• Samferdsel og infrastruktur
• Verdiskaping og næringsutvikling
• Natur, kulturmiljø og landskap
• Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

Kommunens planhierarki skaper en «rød tråd» fra kommuneplan via kommunedelplaner/tema-/sektorplaner til Handlings– og økonomiplan med Virksomhetsplan og årsbudsjett for 2023.

Figur: Illustrasjon av det samlede mål- og planhierarki i Elverum kommune.

Klima- og energiplanen – temaer og tiltak

Elverum kommune har strategisk plan: Klima og energi i Elverum – 2020 – 2024 – Utslipps-reduksjoner – Karbonbinding – klimatilpasning, godkjent i kommunestyret 27. mai 2020. Den beskriver ambisjonene i klima- og energiarbeidet i kommunen og ligger til grunn for arbeidet på dette samfunnsområdet i planperioden.

Fra 2009 har klima- og energiarbeidet i Elverum kommune i hovedsak dreid seg om å gjøre kommunens egne bygg mer energiøkonomiske. Dette har stort sett foregått i et samarbeid med kommunene i Sør-Østerdal, gjennom Regionrådet for Sør-Østerdal (nå Sør-Østerdal Interkommunale Politiske Råd – SØIPR).

Arbeidet i SØIPR holder fram i eget prosjekt «Energi- og klima i Sør-Østerdal». Målet er å videreutvikle nettverket og aktiviteter mellom kommunene i Sør-Østerdal, og kompetansen til ansatte, innbyggere og næringslivet. Klima- og energiarbeidet for perioden 2023 – 2026 planlegges med tiltak man har ressurser til å prioritere og som er i samsvar med ambisjoner i klima- og energiplanen.

Som ett av flere underlag for å drive klimatilpasningsarbeid, både i planlegging, ordinær drift og med tanke på beredskapsarbeid; er det i 2021 gjennomført et kartleggingsarbeid i samarbeid med øvrige Sør-Østerdals-kommuner gjennom prosjektet «Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer i Sør-Østerdal». Prosjektet ble gjennomført med Asplan Viak AS som prosjektleder, rapport foreligger.

Klimabudsjett Elverum kommune

Da Elverum kommunes Klima- og energiplan ble vedtatt 27.05.2020 vedtok kommunestyret samtidig at: «Klimabudsjett utarbeides fra og med 2021 som del av det årlige arbeidet med Handlings- og økonomiplan, virksomhetsplan og årsbudsjett. Det skal også utarbeides klimaregnskap som en del av kommunens årsmelding.»

Klimabudsjettet skal synliggjøre og konkretisere ytterligere innsatsen som skal gjøres i perioden for at målene for reduksjon av klimagassutslipp i kommunen skal nås. Klimabudsjettet inneholder også utvalgte tiltak som gir energibesparelser eller indirekte utslippskutt, og tiltak og virkemidler som ikke har latt seg kvantifisere – men som like fullt anses viktig. Klimabudsjettet skal oppdateres årlig for å finne nye, treffsikre tiltak slik at klimamålene nås.

Det er viktig at kommunen samhandler på tvers av egne virksomheter, med innbyggere, organisasjoner, frivillige og lokalt næringsliv, samt regionale og statlige myndigheter i dette arbeidet. Alle tiltak som er vist under er avledet fra Klima- og energiplanen – jfr. de områder med aktuelle tiltak som er listet opp i kapitlet over – først etter vurdering av hvilke som synes mest realistisk å få gjennomført og dernest hva som gir størst effekt.

Elverums klimamål

Kommunens klima- og energiplan har følgende hovedmål: Elverum skal innen 2030:

1. Redusere i kommunens årlige klimagassutslipp med 50 prosent tilsvarende 30.000 tonn CO₂-ekvivalenter, jfr. 2017-nivå.
2. Øke årlig langsiktig binding av CO₂ i stående skog og i langsiktige tre baserte konstruksjoner tilsvarende 25.000 tonn CO₂-ekvivalenter jfr. 2017-nivå.

Det er fortsatt i hovedsak klimamål nummer 1 som Elverum kommune setter søkelys på i denne andre utgaven av klimabudsjettet. Det er for det første fordi det er på dette målet klimagassberegninger mottas fra Miljødirektoratet, og som derved gjør det mulig for å etablere et klimaregnskap. Dessuten er konvensjonen at klimabudsjett er knyttet til utslippsreduksjon og ikke karbonbinding.

Status for klimagassutslipp i Elverum

Miljødirektoratet publiserer årlige beregninger for de direkte klimagassutslippene innenfor norske kommuners grenser, det vil si eksklusive indirekte utslipp og brutto tall eksklusive karbonbinding. Dersom man legger indirekte utslipp til verdiene for de direkte utslipp får man klimafotavtrykket.  Beregningene kommer med en forsinkelse på litt over et år. Figuren under viser utviklingen i Elverum for perioden 2009 til 2020. Tall for 2021 forventes mot slutten av 2022.

Framskrivninger

For å nå klimamålet om 50 prosent kutt innen 2030 relatert til 2017-utslippene, må 33 000 tonn CO₂-ekvivalenter reduseres frem til 2030, tilsvarende cirka 3.300 tonn CO₂-ekvivalenter per år.

Samlet utslipp i Elverum i 2017 var 70 867 tonn CO₂-ekvivalenter, og 64 848 tonn CO₂-ekvivalenter i 2020. Det vil si en reduksjon på 6019 tonn CO₂-ekvivalenter på 3 år, 2006 tonn CO₂-ekvivalenter årlig. Det er cirka 40 prosent under målsatt reduksjon.

Hovedsakelig må målene nås gjennom nasjonal politikk. Det forventes drahjelp fra ny teknologi og statlige reguleringer i årene frem mot 2030.  FNs klimarapport (2021) forventes å bidra til å akselerere både de nasjonale og internasjonale reguleringer på området i og med at klimaendringene går raskere og blir mer intense enn hva som tidligere er lagt til grunn, og at noen av trendene nå er irreversible.

Klimabudsjettet som er satt opp for Elverum peker på tiltak og aktiviteter som Elverum kommunes egen virksomhet skal bidra med for å nå disse reduksjonen. Disse alene er langt fra tilstrekkelig for å nå målet. Samfunnet ellers (næringsliv, private husholdninger og annet) må bidra for at målene skal nås. Kunnskaps- og informasjonsformidling i kombinasjon med uttalte og praktiserte holdninger til saken blir viktig.

I budsjettet er også inkludert tiltak som ikke er kvantifisert og understøttende tiltak som vil gi en effekt på sikt selv om størrelsen på kuttet er uviss. Dette tilsier større utslippsreduksjoner enn det som synliggjøres i dette klimabudsjettet.

Klimabudsjett 2023

Tiltakene i klimabudsjettet er delt inn i to ulike tabeller ut fra kategorisering og om de kan tallfestes eller ikke. Noen tiltak har vært mulig å beregne effekten av, men ikke alle. Det at tiltak ikke lar seg utslippsberegne, betyr ikke at tiltaket nødvendigvis har mindre påvirkning på klimagassutslippene enn de kvantifisert utslippene. Klimabudsjettet vil forbedres over tid, i takt med kunnskapsutvikling og eventuell kapasitetsstyrking på saksområdet.

Tiltak med kvantifiserte utslippsreduksjoner

Tabell under gir oversikt over tiltak hvor det har vært mulig å beregne utslippsreduksjon. «Utslippssektor» i tabellen henviser til hvilken sektor det er forventet at en effekt oppnås, samsvarende med Miljødirektoratets beregninger. I Elverums 2023-budsjett er det kun beregnet tiltak som gir utslippskutt i veitrafikksektoren.

Tabell: Klimabudsjett Elverum – Tiltak med kvantifiserte utslippsreduksjoner.

Andre tiltak som understøtter utslippsreduksjoner

Tabellen under viser tiltak og virkemidler som det ikke er grunnlag for å beregne klimagasseffekten av per nå (direkte utslipp), men som forventes å gi utslippsreduksjoner i perioden. Dette kan være fordi vi er på utredningsstadiet, eller fordi arbeidet med å beregne utslippsreduksjoner blir for komplisert eller for kostnadskrevende for oss.

Enkelte tiltak som reduserer indirekte utslipp og bidrar til karbonbinding er også inkludert her fordi at de er enkle å gjennomføre og er viktig for å bevisstgjøre og gjennomføre det grønne skiftet.

Tabell: Klimabudsjett Elverum – Tiltak med ikke kvantifiserte utslippsreduksjoner.

Elverum kommune har ved inngangen til planperioden 2023 – 2026 en godkjent byplan for perioden fram mot 2030 – se egen side med dokumentasjon og omtale. Den ble godkjent av kommunestyret 28.08.2019, og vil være basis for den samlede byutviklingen mot 2030. I tillegg skal det i kommende planstrategi vurderes om det skal lages en egen plan for boligbyggingen. Deretter inngår det også som en mulig del av planstrategien å lage en plan for bygdeutviklingen i Elverum.

Samfunnsområdet er kalt by- og bygdeutvikling fordi Elverum både er en by- og landkommune. Cirka ¾ av befolkningen bor i by- og bynært område, mens cirka ¼ av befolkningen bor i omkringliggende bygder. Dette krever et planverk som tar hensyn til de muligheter og utfordringer dette gir for å tilby og vedlikeholde både urbane og landlige bo- og leveområder. Derfor er det vurdert som hensiktsmessig å ha både en byplan og en plan for bygdeutvikling.

Den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling på samfunnsområdet baserer seg på følgende:

• Byplan 2030.
• Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.
• Et omfattende lovverk og forskrifter, som Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter.
• Vedtak gjort i kommunestyret og formannskapet i forbindelse med de årlige budsjetter og reguleringsarbeid.

Det legges opp til at særlig følgende arbeid gjennomføres innenfor samfunnsområdet i kommende periode:

• Arealplanlegging – Byplanlegging – Reguleringsplanlegging – I de kommende årene skal byplanens intensjoner gradvis realiseres og følges opp med det som kan realiseres gjennom reguleringsplaner og utbygginger. Takten i arbeidet vil være avhengig av befolkningsutvikling og arbeidsplassutvikling. I så måte vil den framtidige rollen til sykehuset i Elverum, forsvarets forventede økte aktivitet i Østerdal Garnison og Høgskolens utvikling være avgjørende faktorer, ved siden av utviklingen i handels- og servicenæringer og den industrielle produksjonen. Det er videre besluttet at arealplan (Kommuneplanen) utenfor byplanens grense skal revideres i planperioden.
• Byggesaksbehandling – Arbeidet pågår kontinuerlig som stabil gebyrfinansiert tjenesteproduksjon. Brukerdialog og kommunikasjon skal utvikles, og effektiviserings- og forbedringsarbeid pågår med LEAN.
• Oppfølging av privat og offentlig utbygging – Det er alltid et antall private og offentlige prosjekter å følge i drøftinger, dialog, forhandlinger og så videre. Dette arbeidet gir grunnlag for de forskjellige formene for arealplanlegging og byggesaksbehandling. Det registreres at det ved inngangen til planperioden (høsten 2022) er regulert for relativt mange og relativt store utbyggingsprosjekter i sentrum av byen.
• Elverum Vekst er et kommunalt eid selskap med Elverum Tomteselskap som datterselskap. Selskapet inngår som en viktig del av den kommunale satsingen for å tilrettelegge for bygge- og boområder i byen – en viktig del av attraktivitetsarbeidet. Utbyggingsområdet Ydalir med klimanøytralitetsambisjonene (jfr. kommunens og selskapets deltakelse i forskningsprosjektet Zero Emission Neighbourhood) har hatt og vil ha et særskilt fokus i årene fram mot 2030, for å sikre utbygging i området hvor det er gjort betydelige investeringer i infrastruktur, samt tilrettelegging med ny skole og barnehage.
• Arbeide for å holde fast ved og utvikle Elverum som «skoghovedstad» og treby. Trestrategi for Elverum er utviklet gjennom 2021 og godkjent av kommunestyret. Dette er en revisjon av det som tidligere var Treveilederen for Elverum, og vil være en styringsparameter for utbygginger de kommende år. Arbeidet med å utvikle næringsutviklingstiltak, konferanser og annet som er skog- og trerelatert fortsetter.
• Kommunikasjons- og omdømmearbeid. Arbeidet vil holde fram for å markedsføre Elverum som bosted, arbeidssted og et sted å besøke – attraktivitetsarbeidet. Kommunens selskap Elverum Vekst har gjennom årene 2020 – 2022 kommet godt i gang med driften i henhold til selskapets vedtekter (jfr. stiftelsen i 2019) og egen utviklet strategi. Selskapet skal være kompetansebase og koordinere det samlede attraktivitetsarbeidet for Elverum. Selskapet er også morselskap for Elverum Tomteselskap AS, Elverum Kommunale Industribygg AS og Elverum Kommunale Industribygg Utvikling AS. Dette miljøet er en viktig aktør i attraktivitetsarbeidet for kommunen de kommende år, og vil bidra til både by- og bygdeutviklingen i Elverum.

Både i privat og offentlig sektor har det fram til starten av planperioden 2023 – 2026 vært et høyt investeringsnivå i og rundt Elverum. Det er gjort betydelige investeringer i offentlig og privat regi innenfor bygg, anlegg/infrastruktur i Elverum. I så måte kan nevnes grunnlagsinvesteringene og investeringene i ny skole og barnehage i bydelen Ydalir, Elverum Helsehus (Elverum kommunes største enkeltinvestering noensinne), allaktivitetsarena ved Elverum ungdomsskole, fylkeskommunens investering i full rehabilitering av Elverum videregående skole og investeringene i riksveg 3/25 inn mot Elverum.

Kommunens investeringer som kan henføres til samfunnsområdet by- og bygdeutvikling i den kommende planperioden vil være begrenset sammenlignet med de store løftene som er tatt fram til 2019. Investeringene kommende år vil begrense seg til investering i Elverum kirke (rehabilitering av fasade), oppgradering av Elverum kapell, de årlige investeringene i gater, gatelys, veger og parker, gang- og sykkelveger samt rådhusplassen. Se for øvrig omtale av investeringsprosjektene i Økonomiplandelen.

Det er tiden for å høste av gjennomførte investeringer i grunnleggende infrastruktur. Det må nå arbeides godt med Elverums attraktivitet og omdømme, profilering, markedsføring og salg, for å sikre videre private investeringer, og rekruttere nye innbyggere ved å fremme Elverum som et godt sted å bo og leve.

Samferdsel og infrastruktur er et eget samfunnsområde i kommunens planstrategi, med forslag til planverk som hører til. Dette er gjort fordi alle utfordringer og behov innen samferdsel og infrastruktur bør bli sett under ett. Det gjelder grunnleggende fysiske samfunnsstrukturer som veg, bane, vannforsyning, avløp, energiforsyning, datanettverk og så videre.

I 2015 ble «Hovedplan vann og avløp» oppdatert og videreutviklet for perioden 2015 – 2024. Planen legger grunnlaget for vedlikehold og utvikling av livsviktig infrastruktur. Den har en særstilling på grunn av gebyrfinansieringen som ligger til grunn for gjennomføringen. Den årlige aktiviteten er omtalt i egen tabell i Handlings- og økonomiplanen. Denne planen er planlagt fornyet gjennom 2023 for en ny periode fram mot 2030.

I planstrategien har det vært ambisjon om å utvikle en egen strategisk plan for samferdsel og infrastruktur, dette for å samle de mål og strategier som har vært fulgt på samfunnsområdet i ett plandokument. Denne ambisjonen vil måtte drøftes på nytt i den planstrategien som skal utarbeides for kommende periode.

I løpet av vårhalvåret 2021 ble Trafikksikkerhetsplan for Elverum for perioden fram mot 2025 utviklet samt godkjent i kommunestyret. Planen vil ligge til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen for den kommende planperioden.

Den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling på samfunnsområdet baseres på:

• Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.
• Byplan 2030.
• Hovedplan vann og avløp
• Strategisk plan: Trafikksikkerhet i Elverum – 2021 – 2025.
• Et omfattende lovverk og forskrifter – i særlig grad Plan- og bygningsloven med forskrifter.
• Vedtak gjort i kommunestyret og formannskapet i forbindelse med de årlige budsjetter og reguleringsarbeid.

Følgende tiltak på samfunnsområdet prioriteres i 2023 – 2026:

• Nyutvikling og revidering av planer – se kommentar over.
• Vann og avløp – dette er en stabil, gebyrfinansiert tjenesteproduksjon på forvaltning, drift, vedlikehold og utbygging av vann- og avløpssystemer i kommunen. Enhet for vann og avløp i sektor for teknikk og miljø kan vise til gode faglige resultater over flere år. Vannforsyning og avløpshåndtering i Elverum er av landets beste. Det planlegges for at dette fortsetter med utbygginger som koordineres med øvrige utbygginger. For kommende periode er det så langt planlagt investeringer for i størrelsesorden 25 – 30 millioner kroner per år.
• Vegbygging og vegvedlikehold – bygdeveger og bygater. Dette er viktig og nødvendig infrastruktur for at lokalsamfunnet skal fungere. Det er i årene 2012 – 2016 gjort et betydelig løft for å oppgradere standarden på kommunale veger. Det er gjort delvis ved hjelp av omplassering av kapital fra skog til veg (økt hogst av hogstmoden skog). Investeringsnivået har vært økende fram til 2018, men må tas ned i den kommende planperioden som bidrag til å betjene renter og avdrag på andre tunge investeringer som er gjort for kommunen og nødvendig reduksjon av gjeldsgraden.
• Gater, veg og park – sektor for teknikk og miljø har ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold og utbygging av gater, veger og parker. Vegbygging og vegvedlikehold får særskilt oppmerksomhet som grunnleggende infrastruktur (se omtale over). Det jobbes også for å holde parker og uteområder i beste mulige skikk. I 2018 og 2019 er det gjort betydelige investeringer i Elverum Aktivitetspark og i oppgradering rundt Sagtjernet, samt aktivitetsanlegg/uteområder ved nye Ydalir skole og barnehage. I 2020 – 2022 er parken ved Gammelbrua på Vestad, Triangelparken og Elveparken oppgradert. Disse uteområdene og andre parker i kommunen vil inngå som gode tilbud til befolkningen og folkehelsen, og driftes av kommunen i de kommende år. Samlede planlagte investeringer for perioden 2023 – 2026 er i størrelsesorden 30 millioner kroner for gater, veger og parker. Se egen omtale av investeringsprosjektene i økonomiplandelen.
• Bredbåndutbygging – «Bredbånd til alle», er et viktig mål for infrastrukturen i kommunen. Dekningen vil med de planer som foreligger være tett opp til 100 prosent innen 2025 for de 1750 husstandene på bygdene i Elverum som ikke får tilbud fra kommersielle aktører. Effekter av bredbåndsutbygging er mange, slik som økt bolyst, økt tilgjengelig til internett/nett tilgang/hjemmeskole for skolebarn og studenter, forbedrede rammevilkår for næringsutøvelse, mulighet for hjemmekontor, forbedret grunnlag for alle typer digitale tjenester – blant annet velferdsteknologiske tjenester.
• I 2018 og 2019 foregikk et intensivt arbeid for å utvikle en felles areal- og transportstrategi for ti kommuner rundt Mjøsa inkludert Elverum. Utgangspunktet er den felles bo- og arbeidsmarkedsregionen disse kommunene har. Elverum har deltatt aktivt i samarbeidet med kommunene, fylkeskommunene og transportetater. Dette arbeidet fortsetter i henhold til en egen samarbeidsavtale godkjent av kommunestyret (juni 2021) i de kommende årene. Sammen med Elverums byplan forventes dette å være førende for arbeidet med samferdsel og infrastruktur de neste årene.

Samfunnsområdet har per høsten 2022 to strategiske planer som ligger til grunn for virksomheten:

• Strategisk plan: Attraktivitet for Elverum – næring, bosted, besøk – 2021 – 2026
• Strategisk plan: Internasjonalt arbeid i Elverum 2018 – 2021.

Den strategiske planen: Attraktivitet for Elverum ble godkjent i kommunestyret i september 2021, og vil ligge til grunn for det arbeidet som skal gjøres i den kommende perioden for å ruste Elverum til et mest mulig konkurransedyktig lokalsamfunn for næringsutøvelse, som sted å bo og leve og som sted å besøke.

Den strategiske planen for det internasjonale arbeidet har også verdiskapings- og næringsutviklingsperspektiver i seg, og er derfor lagt til dette samfunnsområdet. Dette gjelder særlig for de mål og strategier som omhandler Elverum og europeisk samarbeid, noe som blant annet kommer til uttrykk ved at Elverum med virkning fra 2020 er medlem av OsloRegionens Europakontor.  Planen for det internasjonale arbeidet skal i henhold til kommunestyrevedtak fornyes i en planprosess fram mot mars 2023, for perioden 2023 – 2026.

Kommunens spissede del av attraktivitetsarbeid, herunder næringsutviklingen er samlet med dedikerte roller og ansvar i det kommunalt eide selskapet Elverum Vekst.

Den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling på samfunnsområdet baseres på følgende:

• Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.
• Attraktivitetsplanen (se over).
• Byplan 2030.
• Strategisk plan for internasjonalt arbeid 2018 – 2021.
• Vedtak gjort i kommunestyret og formannskapet i forbindelse med de årlige budsjetter og enkeltsaker.

Arbeidet innenfor samfunnsområdet prioriteres på følgende tiltak for perioden 2023 – 2026:

• Kommunen skal være en god eier og samarbeidspartner for de kommunalt eide selskapene Elverum Vekst AS, Flerbruksanlegget AS, Elverum Energi AS, Nordavind DC Sites AS og Agena AS – alle med formål, roller og ansvar som bidrar til verdiskaping og næringsutvikling i – og for kommunen – slik at lokalsamfunnet driver godt og koordinert attraktivitetsarbeid for å rekruttere innbyggere og legge til rette for næringsutvikling og besøk til kommunen.
• Førstelinjetjeneste overfor bedrifter, gründere og nyskapere for å hjelpe med de første vurderinger, og videre inn i virkemiddelapparatet hos Innovasjon Norge og finansieringsinstitusjoner med flere.
• Saksforberedelse og utredningsarbeid for å sikre god bruk av næringsfondets ressurser.
• Forvalte og bidra til utvikling av større og mindre initiativer innen næringsutvikling.
• Forsterke og videreutvikle samarbeidet med Høgskolen i Innlandet. Elverum kommune samarbeider med høgskolen på flere prosjekter, deriblant gjennom HelseInn, samarbeidsfora med andre vertskommuner og praktiske fagsamarbeid. Dette samarbeidet kan videreutvikles i samarbeid med næringsliv og andre.
• Fortsette å samarbeide tett med Forsvaret. De er en stor aktør i Elverumregionen, og det gir mulighet for innbyggerrekruttering, næringsutvikling og besøk – jfr. det arbeid som gjøres gjennom forvarskoordinator og prosjektet «Østerdalen – sivilt-militært samarbeid». Nasjonale planer innebærer at Forsvaret vil stå for en relativt betydelig vekst i Elverum i kommende år.
• Delta aktivt i arbeidet med utviklingen av sykehusstrukturen i Innlandet for å sikre sykehuset i Elverum og dets utviklingsmuligheter som en viktig aktør for sykehustjenestene i Innlandet.
• Bidra til å utvikle næringsfora i kommunen som møtested og talerør for næringslivet i kommunen.

Dette samfunnsområdet handler om ansvaret for å forvalte og utvikle natur og landskap (jord, skog og utmark) for bruk og vern, samt kulturvern. Det dreier seg om å legge rammer for kommunens bidrag til forvaltning av landarealene og kulturvernet innenfor kommunens grenser. Forvaltningen skjer etter et omfattende lovverk, forskrifter og ordninger, særlig innenfor jord- og skogbruket. Sektor for teknikk og miljø – enhet for landbruk og miljø har et særlig ansvar for dette. Sektor for kultur har ansvar for kulturvern.

Det har vært og er en ambisjon at kommunens kulturvernplan skal oppdateres (jfr. planstrategien) – det har gjennom de siste årene vært kapasitetsutfordringer for å ferdigstille påbegynt arbeid. Arbeidet gjøres på grunnlag av et registreringsarbeid som ble gjort i 2014, men som ikke er ferdig. Kommunestyret har vedtatt at det skal lages en samlet strategisk plan for forvaltning av natur, kulturmiljø og landskap. Den skal beskrive arbeidet som foregår innenfor området.

Den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling innenfor samfunnsområdet baseres på følgende:

• Kommuneplanens samfunnsdel.
• Lover og forskrifter som regulerer saksbehandling.
• Vedtak gjort i kommunestyre og formannskap under de årlige budsjetter og i enkeltsaker.

Arbeidet prioriteres på følgende tiltak for perioden 2023 – 2026:

• Nyutvikling og revidering av planer – kulturvernplan og strategisk plan for forvaltning av natur, kulturmiljø og landskap.
• Arbeide for å beholde og utvikle Elverums posisjon i skogsektoren. Arbeidet synliggjøres ved å lage en samlet strategisk plan for hele forvaltningsområdet (se omtale over).
• Det jobbes for å få flere til å bygge i tre i Elverum. Fagkompetansen i kommunen bidrar til å løfte fram og holde fast i initiativ som har betydning for klimatiltak og byutvikling. Mye tyder på at langsiktig arbeid har ført til at flere og flere utbyggingsprosjekter har brukt eller planlegger å bruke klimariktige, trebaserte konsepter. I 2021 er arbeidet sluttført med hensyn til å fornye og utvikle treveilederen til både ei håndbok for trebyggeri og en oppdatert trestrategi.

All forvaltning av jord og skog i kommunen inngår i dette samfunnsområdet. Elverum har tradisjon som en stor skogkommune, hvor vern og aktiv forvaltning av både virkesressurser og vilt inngår. Forvaltningsmyndigheter (deriblant kommunen) og private grunneiere samarbeider for å sikre forsvarlig ressursforvaltning. Det høstes årlig 300.000 m³ tømmer fra Elverums skoger. Kommunen er en stor skogeier med virksomheten organisert gjennom det kommunale foretaket, Elverum kommuneskoger KF.

• Se mer om skogbruk og skogforvaltningen i kommunen her.

Dette er et samfunnsområde hvor kommunen som tjenesteprodusent bidrar med den største andel av virksomheten. Her finnes barnehage-, skole-, helse-, omsorg og sosialtjenester og kulturrelaterte tjenester. Dette omfatter 80 – 90 prosent av det årlige kommunale driftsbudsjettet.

Tjenesteproduksjonen foregår etter en betydelig mengde lover og forskrifter, samt kommunale sektor-/temaplaner med mål og strategier.

Kommunen har følgende godkjente planverk innenfor dette samfunnsområdet:

• Strategisk plan: Helse og omsorg i Elverum 2016 – 2020.
• Strategisk plan: Utdanning i Elverum 2017 – 2022.
• Strategisk plan: Folkehelsearbeid i Elverum – 2019-2023.
• Strategisk plan: Integrering i Elverum – 2015-2019 – oppdatering starter høsten 2021.
• Strategisk plan/kommunedelplan: Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv – 2014-2018 – oppdateres våren 2022.
• Strategisk plan: Veteraner i Elverum – 2019 – 2023.

Det pågår arbeid for å oppdatere kommunens helse- og omsorgsplan. Det er per høsten 2022 igangsatt planprosesser for å fornye strategisk plan for utdanning og strategisk plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv.

På dette samfunnsområdet har kommunen vært gjennom en intens investeringsperiode fram til 2019, i nytt helsehus, i skoler og barnehager. Ved inngangen til denne planperioden er denne investeringsperioden over, investeringene skal benyttes, og tilpasninger må gjøres, både innenfor pleie og omsorg og skole- og barnehagestruktur. De neste årene må det holdes fokus på god og effektiv drift, inkludert å ivareta de gode muligheter investeringene gir for tjenesteproduksjonen. Arbeidet prioriteres på følgende tiltak i 2023 – 2026:

• Utbygging av leiligheter for yngre funksjonshemmede – se investeringsoversikt.
• En rekke faglige utviklingsinitiativ som pågår i pleie og omsorg, helse, barnehage, skole og sosial fortsetter – se omtaler under «Virksomhetsplan 2023» på de aktuelle tjenesteområdene.
• Forbedrings- og effektiviseringsarbeid med LEAN fortsetter for å forbedre og utvikle tjenesteproduksjonen.
• Fortsette jevn og god drift i barnehagene og skolene støttet av utviklingsarbeid som foregår – se virksomhetsplanen for tjenesteområdene.
• Kulturproduksjon på kino, kulturhusarrangementer og bibliotek fortsetter. Elverum kommune bidrar økonomisk og praktisk i samarbeid med frivillige og øvrige organisasjoner på kulturarrangementer som blant annet Festspillene i Elverum, Grundsetmart’n, Elverumsdagene, De Nordiske Jakt- og fiskedager, filmfestivalen Movies on War, 17. mai, fotball- og håndballturneringer.

Kommuner skal utarbeide fireårige økonomiplaner og årlige budsjetter. Økonomiplanen og årsbudsjettet skal settes opp i balanse og være realistiske, fullstendige og oversiktlige. Kommuneloven stiller krav om at den løpende driften kun skal finansieres av løpende inntekter. Økonomiplanlegging skal bidra til at ressursene blir utnyttet på best mulig måte, og er grunnlaget for at tjenestetilbudet tilpasses utviklingen i innbyggernes behov og utviklingen i inntektsrammene.

God planlegging av økonomi og tjenestetilbud bidrar til å styrke det lokalpolitiske handlingsrommet. Kommunestyret skal selv vedta økonomiplan og årsbudsjett, herunder prioritere ressursbruken på de ulike tjenesteområder. Kommunestyret har ansvaret for at årsbudsjettet overholdes, og skal iverksette tiltak i løpet av året som er nødvendige for å opprettholde budsjettbalansen.

Arbeidet med økonomiplan 2023 – 2026 tar utgangspunkt i gjeldende økonomiplan (2022 – 2025). For å sikre realisme er det viktig at alle forutsetningene som ligger til grunn i gjeldende økonomiplan blir kvalitetssikret og gjennomgått før de blir videreført. Endringer som kommunestyret har vedtatt eller ikke selv kan påvirke blir innarbeidet som grunnlagsendringer. Eksempler på grunnlagsendringer er pris- og lønnsvekst, føringer fra statsbudsjettet, endringer i demografiske forhold (brukerbehov og sammensetning med videre) og andre budsjettforutsetninger som må korrigeres for å sikre et realistisk budsjett. Effekten av effektiviseringer som ikke endrer tjenestetilbudet til kommunens innbyggere innarbeides også som grunnlagsendringer.

Endringer i budsjettforutsetninger som påvirke tjenestetilbud (omfang og kvalitet) som kommunestyret selv kan påvirke legges frem for politisk behandling. Eksempler på dette er ny aktivitet eller tiltak som reduserer kommunens nettoutgifter (salderingstiltak).

Generelt

Økonomiplanen og årsbudsjettet skal vise kommunestyrets prioriteringer, bevilgninger, mål og premisser som økonomiplanen og årsbudsjettet bygger på. Innledningsvis er kommunens planprosesser beskrevet. I planprosesser blir sentrale myndigheters føringer gjennom lover og forskrifter ivaretatt. Det er i tillegg utarbeidet egne sektor- og fagplaner der det er krav eller behov om dette. Det er utarbeidet virksomhetsplaner for tjenesteområdene som viser mål og premisser for kommende år.  Med premisser her menes betingelser og føringer som kommunen har gitt seg selv.

I tillegg til mål og premisser er det også en del forutsetninger som arbeidet med økonomiplan og årsbudsjett må ta hensyn til. Med forutsetninger her menes forhold som er gitt og som kommunen ikke selv kan påvirke. Nedenfor er noen overordnede forutsetninger beskrevet. Sektorspesifikke forutsetninger er beskrevet i virksomhetsplanene.

Statsbudsjett

Frie inntekter i form av rammetilskudd og skatt på inntekt og formue fastsettes gjennom Stortingets vedtak om statsbudsjettet. Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd (likt beløp per innbygger), utgifts- og inntektsutjevning og andre ordninger som skjønnstilskudd, distriktstilskudd, overgangsordninger med videre. Nivået på inntektsutjevningen i rammetilskuddet må sees i sammenheng med skatt på inntekt og formue. Nivået på de frie inntektene kan ikke kommunene selv påvirke, og de fastsettes i all hovedsak av innbyggertall, demografi og andre kriteriedata som indikerer kommunens utgiftsbehov.

Tabell: Frie inntekter i form av rammetilskudd og skatt på formue og inntekt (prok 2204 – publisert 10.10.2022).

Rammetilskudd utgjør cirka 54 prosent og skatt 46 prosent av de frie inntektene. Skattøret for 2022 er i forslag til statsbudsjett satt til 10,95 prosent. Budsjettet forutsetter at kommunen anvender det skattøret som Stortinget vedtar. Endringer i frie inntekter i planperioden henger samme med de forventede endringene i innbyggertall og demografi som er beskrevet innledningsvis.

Lønns- og prisvekst

Økonomiplanen for 2023 – 2026 og årsbudsjettet 2023 er budsjettert med 2023-kroner. Budsjett for 2022 legges til grunn og blir prisfremskrevet med en forventet lønns- og prisvekst for 2023 (deflator). Resten av årene i økonomiplanperioden blir ikke endret og blir presentert i 2023-kroner.

Grunnlaget for lønns- og prisvekst fra 2022 til 2023 ligger på de nivået som Statsbudsjettet legger til grunn. For 2023 er kommunal deflator på 3,7 prosent.

Forventet lønnsvekst er på 4,2 prosent. Lønnsveksten består av et overheng fra året før budsjettåret og en forventet lønnsvekst i budsjettåret. Overhenget er budsjettert på sektorene og stabene, mens forventet lønnsvekst i budsjettåret er budsjettert på en sentral post. For 2023 er det budsjettert med 19,5 millioner kroner. Dette er midler som blir fordelt ut på sektorer og staber når lønnsoppgjøret våren 2023 er kjent.

Forventet prisvekst er på 3,1 prosent. Alle sektorer og staber har fått sine rammer justert for kjente prisendringer, det innebærer høyere prisvekst enn 3,1 prosent på en del varer og tjenester.

Ifølge KS er en deflator på 3,7 prosent ikke nok til å kompensere for den sterke prisveksten i 2022 som vil fortsette inn i 2023. KS sier at realverdien av kommunesektorens inntekter ser ut til å være svekket med om lag 12 milliarder kroner i 2023, sammenlignet med kommuneproposisjonen våren 2022.

Eiendomsskatt

Kommunestyret vedtar om det skal være eiendomsskatt, skattesats og bunnfradrag. Vedtak om eiendomsskatt kommende skatteår fremmes som en egen sak. Skatten kommunen får inn på eiendomsskatt kommer frem på en egen linje i bevilgningsoversikt – drift. Vedtak om eiendomsskatt og skattesatser er premisser som kommunen selv kan bestemme. Takstgrunnlaget for boliger er det samme som skatteetatens formues grunnlag, mens takstgrunnlaget for andre type eiendommer fastsettes av egen takstnemnd.  Takstgrunnlag er en forutsetning som kommunen selv ikke kan påvirke.

Premissene for beregning av eiendomsskatt i 2023 og resten av planperioden er:

• Videreføring av skattesatser fra 2023:
  • boligeiendom beskattes med 3,88 promille,
  • næringseiendom beskattes med 5,35 promille
  • ubebygd areal/tomter beskattes med 7 promille

Forutsetningene for beregning av eiendomsskatt i 2023 og resten av planperioden er:

• Samme takstgrunnlag for boligeiendommer som 2022, men korrigert for en forventet økning i antall skatteobjekter som følge av nybygg inneværende år. De siste årene har det vært behandlet byggesaker som i snitt har gitt cirka 100 flere skatteobjekter (boenheter) hvert år. Økningen som har vært de siste årene ser nå ut til å avta.
• Samme takstgrunnlag for andre typer eiendommer som 2022.
• Takstgrunnlag for kraftanlegg påvirkes av kraftprisene. Beregningsgrunnlaget for vannkraftanlegg består av en inntektsside og kostnadsside som beregnes over uendelig tid. Inntektene blir beregnet ut fra gjennomsnittet av de siste 5 års kraftinntekter. De relativt lave prisene i 2020 og 2021 vil derfor påvirke eiendomsskattegrunnlaget i de framtidige år hvor disse inngår i den 5-årige gjennomsnittsberegningen. At kraftprisene er høye per 2022 vil først gjenspeiles i eiendomsskatte-grunnlagene som skal brukes for utskriving av eiendomsskatt i 2024. Skattegrunnlaget for vannkraftverk som skal brukes for utskriving av eiendomsskatt neste år blir først distribuert fra Skatteetaten i slutten av november, men det antas å ikke bli særlig høyere enn i år.

Andre generelle driftsinntekter

Kommunen får utbetalt integreringstilskudd for flyktninger bosatt etter avtale mellom Integrerings- og Mangfolddirektoratet (IMDI) og kommunen, eller som bosetter seg i kommunen på egen hånd.  Integreringstilskudd kommer i tillegg til innbyggertilskudd, og er et tilskudd som gis de fem første årene. Første året er tilskuddet for hver flyktning på 189 400 kroner (234 900 kroner for enslige voksne), andre året 243 100 kroner for deretter en gradvis reduksjon til 70 200 kroner i år fem. I tillegg til integreringstilskudd får kommunen også innbyggertilskudd per person.

Tabellen nedenfor viser antall flyktninger som er lagt til grunn i beregning av integreringstilskudd i 2022 og økonomiplanperioden.

Tabell: Beregningsforutsetninger Integreringstilskudd.

Kommunen får også konsesjonsavgifter på cirka kr 400 000 som inngår i andre generelle driftsinntekter. Dette er midler som disponeres til næringsutvikling gjennom avsetning til fond med egne vedtekter.

Avskrivninger i kommunale budsjetter og regnskap har ingen resultateffekt. Nivået på avskrivninger kommer frem på egen linje, og har en motpost før netto driftsresultat.

Renteinntekter

Kommunen får renteinntekter av innskudd i bank, formidlings lån, ansvarlige lån og andre utlån. Tabellen nedenfor viser nivået i kroner.

Tabell: Renteinntekter og rentebetingelser.

Utbytte fra Elverum Energi AS

Utbytte fra aksjeselskaper utbetales med bakgrunn i selskapenes regnskapsresultater. En forutsetning er at selskapene går med overskudd og har nok egenkapital til dele ut utbytte. Det vil si at nivået på utbytte ikke er kjent før regnskapene til de forskjellige selskapene er kjent. Det å budsjettere med utbytte fra selskaper forutsetter forutsigbare inntekter og resultatet som gir rom for utbytte. Det er innarbeidet forventet utbytte fra Elverum Energi AS. Det forventes ikke utbytte fra de øvrige aksjeselskapene som kommunen eier aksjer i.

Elverum Energi AS mottar utbytter fra Eidsiva Holding AS og Østerdal Kraftproduksjon AS. Nivået på utbytte fra Elverum Energi AS har tidligere år vært på 8,6 millioner kroner, men for 2022 er det budsjettert med 13,0 millioner kroner. Strømprisene er for tiden vesentlig høyere og signaler fra selskapet tilsier at nivået fra 2022 kan videreføres. Forventet ordinært utbytte i 2023 og resten av økonomiplanperioden er på 13,0 millioner kroner.

For 2023 er det i tillegg til behov for å ta ut et ekstraordinært utbytte på 20 millioner kroner (se eget salderingstiltak).

Renteutgifter

Kommunen har renteutgifter på innlån for finansiering av kommunens investeringer, formidlingslån og andre lån. Tabellen nedenfor viser nivået i kroner og rentenivå.

Tabell: Renteutgifter og rentebetingelser.

Kommunen må nedbetale ordinære lån med et minimumsavdrag. Tabellen nedenfor viser kommunens gjeld og avdrag det budsjetteres med i budsjett 2022 og økonomiplanperioden.

Tabell: Avdrag på lån og beregnet minimumsavdrag.

Ved budsjettering er det en del forhold som kommunestyret selv har vedtatt, forhold som kommunen selv ikke kan påvirke, men også forhold som kan endres uten at det får betydning for tjenesteproduksjonen. Budsjettskjemaet «Bevilgningsoversikt – drift» er en oppsummering av samtlige budsjettposter og kommenteres særskilt etter skjemaet. Linjen for «Sum bevilgninger drift, netto» viser hvor mye av budsjettet som disponeres til kommunens tjenesteproduksjon.

I skjemaet for «Bevilgning drift – netto» vises budsjettrammer for de forskjellige tjenesteområdene. Budsjettrammene er nettorammer, det vil si bruttoutgifter minus bruttoinntekter for hver sektor og stab. Endringer i forutsetninger gjør at rammene må justeres hvert år for at de skal være realistiske kommende år. Budsjettforutsetninger som kommunestyret eller kommunedirektøren ikke kan påvirke innarbeides som grunnlagsendringer.

Summen av alle grunnlagsendringer på sektorer og staber er på netto cirka 138 millioner kroner. De største endringene består av:

• Endringer vedtatt av kommunestyret i løpet av 2022:
  • KS-sak 008/22 ble det vedtatt å øke antall institusjonsplasser med 4 korttidsplasser.
  • KS-sak 035/22 Økt bosetting av flyktninger.
  • KS-sak 065/22 Tertialrapport nr. 1 – 2022.
  • KS-sak 107/22 Tertialrapport nr. 2 – 2022.

I disse sakene er det gjort vedtak om endringer i aktivitet og budsjettforutsetninger for 2022, og endringer av varig karakter er innarbeidet i budsjett for 2023. Endringene fra 2022 til 2023 er fordelt på de sektor og staber dette gjelder. Økte utgifter som følge av økt bosetning av flyktninger er finansiert med økte inntekter i form av integreringstilskudd.

• Lønnsvekst fra 2022 til 2023 er beregnet til å være på cirka 41 millioner kroner. Hele lønnsoppgjøret for 2022 inkludert overheng er lagt ut på rammene til sektorer og staber. Midler til lønnsoppgjør 2023 er avsatt sentralt og utgjør cirka 19,5 millioner kroner.
• Endringer som følge av forslag til statsbudsjett 2023 er innarbeidet som grunnlagsendringer. De største endringene er:
  • Gratis deltidsplass SFO – 1. trinn.
  • Redusert foreldrebetaling i barnehage (helårseffekt fra 2022 og ytterligere ned 2023).
  • Økt basistilskudd til fastleger.
  • Kompensasjon for kostnader knyttet til forvaltning og drift av nasjonale e-helseløsninger i 2023.
  • Endringer i sosialhjelp hvor kommunene ikke lenger skal ta hensyn til barnetrygd ved vurdering av stønadsbehov m.m.

• I statsbudsjettet er det innarbeidet en økning i frie inntekter til kommunene som skal dekke prisvekst fra 2022 til 2022 på 3,1 prosent. Regjeringen anslår at det er en innstramming på vel 7 milliarder kroner, men både Statistisk sentralbyrå og Norges Bank tror prisvekst blir høyere enn regjeringens anslag. Kommunenes Sentralforbund har beregnet at realverdien av kommunesektorens inntekter ser ut til å svekkes med om lag 12 milliarder kroner neste år, sammenlignet med kommuneproposisjonen våren 2022. For å ha så realistisk budsjett som mulig er alle budsjettrammer gjennomgått og justert ut fra kjent prisstiging med videre, noe som innebærer at veksten i rammene til sektorer og staber øker utover det som er lagt til grunn i statsbudsjettet. Eksempler på varer og tjenester hvor budsjettene er blitt justert utover 3,1 prosent:
  • Økte strømpriser – 40 millioner kroner.
  • Driftstilskudd private barnehager – 5,3 millioner kroner.
  • Lisenser, drift og vedlikeholdsavtaler IKT-utstyr – 3,3 millioner kroner.
  • Skoleskyss – 1,3 millioner kroner.
  • MHBR og 110-sentral – 1,1 million kroner.

Kravet til budsjettbalanse er absolutt, dette gjelder også økonomiplanen. Kravet påvirker prioritering og gjennomføring av tiltak. Hvilke tiltak som skal gjennomføres til hvilket tidspunkt i planperioden er en politisk prioritering.

Tabell: Nye tiltak og aktivitet som er lagt inn i økonomiplanen 2023-2026.

Kommentarer

1. Hanstad skole- utbedring av avvik etter branntilsyn
   MHBR gjennomførte tilsyn i 2019 hvor kommunen fikk pålegg om å utarbeide en risikovurdering knyttet til brann. Risikoanalysen ble utarbeidet av WSP i 2020, noe som førte til at kommunen gjennomførte de mest kritiske tiltakene som rydding av rømningsveger og utskifting av 3 branndører. Gjenstående kritiske tiltak har så vidt stort omfang med tanke på gjeldende vedlikeholdsbudsjett at det må fremmes særskilt tiltak for å sikre finansiering. Dette omfatter blant annet helhetlig ledlys, sikre rømningsveger i trappehus/etablere brannskiller, ettermontering av selvlukkere på branndører.

2. Utbedring av lekeplasser etter kontroll barnehager
   Erstatning av lekeapparater som fjernes etter avdekket fare for liv og helse gjennom årlig lekeplasskontroll. Det er etablert rutine for pålagt kontroll med lekeplassene, men det er ikke avsatt midler til å erstatte lekeapparater som må fjernes som følge av alvorlige avvik.

3. Utbedring av lekeplasser etter kontroll skoler
   Erstatning av lekeapparater som fjernes etter avdekket fare for liv og helse gjennom årlig lekeplasskontroll. Det er etablert rutine for pålagt kontroll med lekeplassene, men det er ikke avsatt midler til å erstatte lekeapparater som må fjernes som følge av alvorlige avvik.

4. Utskifting av pc til lærere
   Mange lærere har i dag svært gammelt pc-utstyr. Siden skolen nå er heldigital og vi benytter digitale læringsstudioer trengs det pc`er som klarer å prosessere sidene vi benytter. Det klarer ikke de eldste pc`ene. Konsekvensen av å ikke bytte ut gamle pc`er vil være at lærerne ikke kan undervise i henhold til læreplanen, og medfølgende lovbrudd på opplæringen av en av de grunnleggende ferdighetene – IKT. Teams som læringsplattform og Visma som administrativt system vil ikke kunne benyttes da en del lærere ikke vil ha tilgang.
5. Utskifting av pc til elever
   Bytte av pc `er til elever, samt digitale tavler i oddetallsår. Det må byttes ca. 600 enheter per år for at målet om å være digitale i Elverumsskolen skal nås. Med en kalkulert enhetspris på kr 5 833 er det behov for en årlig bevilgning på 3,5 millioner kroner. Midler til utskiftning av pc `er har tidligere vært budsjettert som investering, men utskiftning av digitalt utstyr er en driftsutgift og ikke investering. Renter og avdrag som er innarbeidet i gjeldene økonomiplan er lagt inn som en grunnlagsendring og økt tilgang på driftsmidler for utskiftning av utstyr. I 2023 er det lagt inn kr 580 000 med en gradvis økning gjennom planperioden til kr 2 200 000 i 2026. For å dekke det estimerte behovet og hyppigheten av utskiftning fra og med 2023 må skolesektoren driftsbudsjett økes med 2,9 millioner kroner, med en gradvis reduksjon til 2026. Konsekvensen av å ikke bevilge pengene vil være at skolene i Elverum ikke kan være digitale. Hvis vi ikke skal ha 1:1 dekning i skolen kan vi ikke ha digitalt skolestudie. Det må da kjøpes inn lærebøker i alle fag som er i henhold til læreplanen. Det vil bli en stor ekstra kostnad. Elevene skal være digitale, og ferdighet inne IKT er sidestilt med å lære å lese, skrive og regne. Ved å ikke ha godt nok utstyr kan det oppstå lovbrudd knyttet opplæringen av denne ferdigheten.
6. Prosjekt (rus) GRIP – egen drift fra 2024
   GRIP er et lavterskel aktivitetstilbud til personer med rusutfordring hvor man kommer tidlig i kontakt med personer med rusutfordringer. Det er en økende bekymring for rusatferd, spesielt blant ungdommer. Det er mange brukere som er aktive og benytter tilbudet. GRIP er et prosjekt som har mottatt statlig tilskudd i perioden 2020 til 2022. 2023 er siste året med tilskudd. I denne perioden har tilskuddet blitt gradvis redusert.

7. Prosjekt RPH (rask psykisk helsehjelp) – egen drift fra 2024
   Rask psykisk helsetjeneste er et lavterskel-/korttidstilbud som har som mål å gi gode og tilpassede tjenester på en effektiv måte til personer med milde til moderate psykiske utfordringer/lidelser. Rask psykisk helsetjeneste er et prosjekt som har mottatt statlig tilskudd i perioden 2021 til 2022. 2023 er siste året med tilskudd. I denne perioden har tilskuddet blitt gradvis redusert.
8. Tiltak Barn/unge, aktivitet i undommens hus
   Midler bevilget av kommunestyret ved behandling av budsjett

9. Vegvedlikehold
   Vedlikehold av veger, spesielt dekker(grus/asfalt) og forebyggende vedlikehold som salting, grøfting mm.

Kravet til budsjettbalanse er absolutt, dette gjelder også økonomiplanen. Kravet påvirker prioritering og gjennomføring av tiltak. Hvilke tiltak som skal gjennomføres til hvilket tidspunkt i planperioden er en politisk prioritering.

Tabellen under viser kommunedirektørens forslag til tiltak som har til hensikt å redusere kommunens utgifter i 2023 og for planperioden.

Tabell: Salderingstiltak som er innarbeidet i Handlings- og økonomiplanen 2023 – 2026.

Kommentarer:

1. Nedleggelse Vestad barnehage
   Dimensjonere tjenesten tilpasset den demografiske utviklingen i aldersgruppen for tjenesten. Nedleggelse av Vestad barnehage gjennom samlokalisering med Terningen barnehage fra barnehageåret 2023/2024. Barnegruppen vil da bestå av 25 barn over 3 år og 5 barn under 3 år.
2. NAV – redusert sosialhjelp ved tett oppfølging
   Øke med en veilederstilling som skal arbeide med brukere med mål om avklaring mot arbeid, selvfinansierte studier eller statlige ytelser. Tjenesten er i dag ivaretatt av to medarbeidere som viser innsparing i 2021 med 4,2 millioner kroner og 3,5 millioner kroner hittil i år. Vi ser et større potensiale for reduserte utgifter til økonomisk sosialhjelp ved økt innsats på området. Halvårsvirkning i 2023 og helårsvirkning fra 2024.
3. NAV – reduserer med en stilling
   Stanse tjenesten frivillig og tvungen forvaltning og redusere med ett årsverk. Tjenesten er ikke lovpålagt. Halvårsvirkning i 2023 og deretter helårsvirkning.
4. Kultur – vakant stilling
   Vakant rådgiverstilling lyses ikke ut som planlagt i oktober 2023, men utsettes for tilsetting til 2024.
5. Kjøp av strøm, salg av konsesjonskraft og ENØK-tiltak
   Elverum kommune bruker årlig cirka 18 GWh (18 000 000 kWh) strøm i egenregi. Kommunen har, sammen med Innlandet fylkeskommune og flere andre kommuner, en felles rammeavtale med Fjordkraft AS. Tradisjonelt har kommunen kjøpt strøm i SPOT-markedet, og prisen har variert i takt med markedet. Prisen for strøm er for tiden ekstremt høye. Det kan se ut til at sentrale myndigheter ønsker å regulere markedet ved å innføre en svært høy beskatning av inntekter over 70 øre kWh. Dette vil på sikt kunne bidra til at produksjonsselskapene er villige til å inngå fastpriskontrakter på et nivå omkring 70 øre kWh.
   Tiltaket går ut på å inngå en avtale med Østerdalen kraftproduksjon AS (ØKAS) om fastpris, men samtidig sikre at ØKAS selger tilsvarende mengde kraft til samme pris. På den måten er både kjøp og salg sikret til samme pris.
   Elverum kommune har ikke tatt ut konsesjonskraft fra Østerdalen kraftproduksjon AS (ØKAS). Dette er nå meldt inn til ØKAS. Uttak av konsesjonskraft ligger på 2,2 GWh og det er inngått en finansiell avtale med ØKAS hvor de sørger for salget og sender avregningen til kommunen når salget er gjennomført. Alternativet til finansiell kontrakt er å bruke en megler, eller bruk av kraften i egenregi.
6. Utbytte fra Elverum Energi AS
   Utbytte fra aksjeselskaper utbetales med bakgrunn i selskapenes regnskapsresultater. Det vil si at nivået på utbytte ikke er kjent før regnskapene til de forskjellige selskapene er kjent. Det å budsjettere med utbytte fra selskaper forutsetter forutsigbare inntekter og resultatet som gir rom for utbytte. Det er innarbeidet et forventet årlig utbytte fra Elverum Energi AS på 13 millioner kroner. Strømprisene i 2022 er vesentlig høyere og signaler fra selskapet tilsier at de kan utbetale et større utbytte i 2023.
   I mangel på andre salderingstiltak, med virkning for 2023, er det innarbeidet et ekstraordinært utbytte på 20 millioner kroner i tillegg til de 13 millionene.
7. Strukturgjennomgang
   Administrasjonen må se på struktur, organisering av tjenestetilbud og nivå på tjenestene som samlet sett gir økonomisk effekt og positivt netto driftsresultat. Arbeidet må ta utgangspunkt i metodikken som har blitt brukt i tjenestegjennomgangen de siste 4 år.
8. Økt anslag, forventet skattingang
   Salderingstiltak som ble fremmet ved politisk behandling av budsjett.
9. Økt anslag, forventet salg av konsesjonskraft
   Salderingstiltak som ble fremmet ved politisk behandling av budsjett.
10. Forventet lavere strømkostander
    Salderingstiltak som ble fremmet ved politisk behandling av budsjett.
11. Saldering mot fond
    Salderingstiltak som ble fremmet ved politisk behandling av budsjett.

Underveis i den årlige prosessen som fører fram til Handlings- og økonomiplanen for kommende periode, er en rekke tiltak og prosjekter oppe til drøfting og vurdering. Dette gjelder både investeringstiltak og driftstiltak som blir vurdert gjennom planverk, disponible økonomiske rammer, krav i lovverk og forskrifter med videre – må, bør –og kan-tiltak. Disse prosessene og vurderingene medfører at noe blir prioritert, andre tiltak ikke, og må settes på vent, eller henvises til andre arenaer for gjennomføring.

Dette medfører et knippe av investerings- og driftstiltak som ved framlegget av Handlings- og økonomiplanen ikke er prioritert. Disse framgår av tabellen under.

Tabell: Driftstiltak som har vært oppe til drøfting som ikke er prioritert i Handlings- og økonomiplanen 2023-2026.

Kommentarer:

1. Vedlikehold av skilt tilknyttet veg
   Ta igjen etterslep på vedlikehold og utskiftning av skilt og annet materiell tilknyttet veg. Ressurser til registrering og innmåling av vegelementer.

2. Oppkapitalisering viltfondet
   Inntektene har over tid vært mindre enn utgiftene. Inntektene gjennom året og kapitalen i fondet dekker ikke lenger ett års drift.

3. Solskjerming øvre Sandbakken
   Medisinrommet blir uforsvarlig varmt på sommeren. Medisiner kan ikke stå for varmt. Det er derfor ønskelig med avdempede tiltak med solskjerming.

4. Moen sykehjem- rehabilitering to kjøkken avdeling 1
   Registrert avvik i kvalitetssystemet og oppført i handlingsplan 3 etter gjennomført vernerunde i 2022. Behovet er også registrert i tilstandsanalysen som ble utarbeidet i 2018, og innebærer avvik med tanke på hygiene, slitte og delvis råtne overflater.

5. Rehabilitering tilfluktsrom kommunale formålsbygg
   Sivilforsvaret har gjennomført tilsyn av tilfluktsrom i kommunens formålsbygg i 2019. Avvikene som er registrert i tilstandsanalysen har ikke gitt pålegg om utbedringer, men ut fra gjeldende beredskaps-situasjon har kommunen mottatt signaler om planlagt tilsyn i 2022, hvor det må påregnes pålegg om utbedring.

6. Utskifting SD-anlegg Frydenlund skole
   SD-anlegg fra 1996 med forventet levetid på 15-20 år. Anlegget overvåker og styrer alt av tekniske anlegg i bygget. Programvare og styringskomponenter er utdatert og lar seg ikke oppdatere med tanke på kommunikasjon med andre systemer.

7. Utskifting SD anlegg Jotunhaugen sykehjem
   SD-anlegg fra 1996 med forventet levetid på 15-20 år. Anlegget overvåker og styrer alt av tekniske anlegg i bygget. Programvare og styringskomponenter er utdatert og lar seg ikke oppdatere med tanke på kommunikasjon med andre systemer.

8. 3 Nye lærlinger
   Landstinget i KS satte i 2016 et mål om to lærlinger per 1000 innbyggere per år. KS er også en av partene som har signert på «Samfunnskontrakt for flere lærlinger». KS oppfordrer alle kommuner til å vurdere om det er mulig å gi plass til flere lærlinger. Kommune-Norge har behov for faglært arbeidskraft. Arbeidet med rekruttering av lærlinger har allerede gitt resultat. Antall godkjente lærekontrakter i kommunesektoren økte med 22 prosent fra 2011 til 2018 og en av tre kommuner hadde allerede i 2019 nådd målet om to lærlinger per 1000 innbyggere.
   Per nå har Elverum et budsjett på 18 lærlinger og hele kvoten er fylt opp for skoleåret 2022/2023. Kommunestyret har tidligere gitt innspill på at vi bør ha 1 lærling pr 1000 innbygger noe som tilsier at vi skal ha 21 lærlinger. På bakgrunn av dette er det et behov for økt budsjettramme på lærlinger fra 2. halvår 2023, med mål om å besette 3 nye lærlingestillinger fra august 2023.

9. Oppgradering av Acos Websak
   Dagens versjon av kommunens sentrale dokumenthåndteringssystem WebSak begynner å bli utdatert, og det er behov for å oppgradere denne til en mer fremtidsrettet versjon, det vil si oppgradering av WebSak fra dagens versjon 7.16.29 til WebSak 9+ (skydrift) med WebSak levert som en tjeneste fra leverandørens sitt skysenter.

10. Ny legestilling- helsestasjon og institusjon
    Det er behov for å ansette en lege i klinisk stilling i kommunen med ¾ virkning i 2023, og helårsvirkning fra 2024. Pasientene har flere og mer sammensatte sykdommer enn tidligere. Det gjør at legene bruker mer tid til behandling av hver pasient enn de gjorde før. I tillegg er arbeidet med oppfølging av flykninger økt. Med dagens legeressurs rekker man ikke å gjennomføre legeundersøkelse av alle skolebarn ved skolestart eller i løpet av det første skoleåret.
11. Avgiftsparkering
    Innføring av avgiftsparkering i sentrum vil gi økte parkeringsavgifter med en halvårsvirkning i 2023 på grunn av forberedende arbeider, bestilling/innkjøp/montering og innkjøring. Det er betydelig usikkerhet i kalkylene da vi ikke har lokalt referansegrunnlag. Dette kan til en viss grad kompenseres med en dynamisk pristilpasning. Merinntekter er angitt i forhold til dagens inntektsnivå. Ca 2/3 av disse er basert på ilegg av sanksjoner.  Nødvendige investeringer er på 1,3 millioner kroner (se investeringsoversikten per prosjekt).

Tabell: Bevilgningsoversikt – drift.
* Overføring til investering er midler til finansiering av egenkapitalinnskudd i pensjonskasser (EKP og KLP). I 2021 og 2022 er dette finansiert med bruk av disposisjonsfond. Forventet mindreforbruk i 2025 og 2026 ligger i budsjettlinjen for «avsetning disposisjonsfond».

Netto driftsresultat

Tabell: Netto driftsresultat.

Netto driftsresultat er ikke tilfredsstillende, og det er marginale reserver i budsjettet for 2023 og kommende planperiode.

Avsetninger til eller bruk av bundne fond

Avsetninger av øremerkede inntekter og bruk av bundne fondsmidler skal budsjetteres og regnskapsføres i skjemaet for «Bevilgningsoversikt – drift». Inntekter og utgifter knyttet til bundne midler budsjetteres/ regnskapsføres i skjemaet for «Bevilgning drift – netto». Det medfører at det vil bli avvik mellom budsjett og regnskap dersom det ikke gjøres budsjettjusteringer gjennom året. Bundne midler skal disponeres til bestemt formål. Av praktiske årsaker har kommunedirektøren fullmakt til å foreta budsjettjusteringer fortløpende for å sikre samsvar mellom budsjett og regnskap.

Avsetninger til eller bruk av disposisjonsfond

Tabellen nedenfor viser midler som er avsatt og brukt til forskjellige formål vedtatt av kommunestyret.

Tabell: Netto avsetninger til eller bruk av disposisjonsfond.

Avsetninger av frie inntekter og bruk av disposisjonsfond skal budsjetteres/regnskapsføres i skjemaet for «Bevilgningsoversikt – drift». Inntekter og utgifter knyttet til disposisjonsfond budsjetteres/regnskapsføres i skjemaet for «Bevilgning drift – netto». Det medfører at det vil bli avvik mellom budsjett og regnskap dersom det ikke gjøres budsjettjusteringer gjennom året. Frie midler disponeres av kommunestyret. Bruk av disposisjonsfond hvor kommunestyret har gjort vedtak om bruk til bestemte formål kan av praktiske årsaker budsjettjusteres fortløpende for å sikre at det er samsvar mellom budsjett og regnskap. Kommunedirektøren har fullmakt til å foreta budsjettjusteringer når det brukes av fond hvor kommunestyret har avsatt midler til bestemte formål. Eksempel på et disposisjonsfond hvor kommunestyret har avsatt midler til et bestemt formål er bredbåndsutbygging i Elverum.

Dekning av tidligere års merforbruk

Ved regnskapsmessig merforbruk (underskudd) som ikke kan dekkes inn av disposisjonsfond må merforbruket dekkes inn i kommende budsjetter. Elverum kommune har ikke merforbruk fra tidligere år som skal dekkes inn i 2023 og økonomiplanperioden.

Budsjettforskriftenes bevilgninger drift – netto spesifiserer linjen «Sum bevilgninger drift, netto» fra budsjettskjema bevilgningsoversikt – drift på de enkelte tjenesteområdene. Tabellen nedenfor viser netto bevilgninger til sektorer og staber.

Tabell: Bevilgning drift – netto fordelt på sektor og stab.

Tabellen over viser økonomiske bevilgninger til sektorer og staber i årsbudsjett for 2023 og planperioden 2024-2026. Tidligere var bevilgninger fordelt på tjenesteområder som gikk på tvers av sektorer og staber. Årsaken til endringene ligger manglende rapporteringsverktøy for rapportering på tjenesteområder. Med tjenesteområder menes aktivitet og tilbud til forskjellige grupper i samfunnet. Noen sektorer har svært få tjenesteområder, og andre sektorer og staber bidrar med aktivitet og tjenester på mange forskjellige tjenesteområder.  Det å bevilge økonomiske rammer til sektorer og staber vil bidra med å effektivisere og bedre kvaliteten på økonomirapporteringen. Det vil fortsatt være fokus på tjenesteområder (brukergrupper) og virksomhetsplanene vil fortsatt være på dette nivået.

I tabellen nedenfor viser tjenesteområder de enkelte sektorer og staber bidrar med aktivitet og tjenester på.

Tabell: Tjenesteområder hvor sektorer og staber bidrar med aktivitet og tjenester på.

Budsjettforskriftenes bevilgningsoversikt – investering viser summen av planlagte investeringer og utlån, og hvordan disse planlegges finansiert.

Tabell: Bevilgningsoversikt – investering

Investeringer i varige driftsmidler, aksjer og andeler er spesifisert og kommenter i bevilgning til investeringer.

Bevilgning til videreutlån (Startlån) er redusert fra 85 til 35 millioner kroner. Elverum kommune har en relativt stor utlånsportefølje sammenlignet med andre kommuner. Det er ikke lagt opp til nye låneopptak for finansiering av utlån. Rammen for utlån er satt til det som forventes innbetalt av ordinære og ekstraordinære avdrag fra låntakere. Hovedårsaken ligger i stor usikkerhet i hva som skjer i rentemarkedet og KPI (prisstigning). Høy prisstigning og økte renteutgifter vil påvirke betalingsevne til de som i dag har lån og fremtidige låntakere. Det er disponible inntekter hos låntakere som avgjør betalingsevnen. Det vil i løpet av 2023 legges frem en sak for politiske behandling om det er behov for å ta opp lån til videreutlån og hvilket beløp. I denne saken er det naturlig å se på effekten av kommunens praksis frem til i dag og hva som er ønskelig i årene som kommer.

I Handlings- og økonomiplanperioden 2023 – 2026 planlegges investeringer i varige driftsmidler som vist i tabellen under. De investeringsprosjekter som er vist nederst i tabellen under (se tekstforklaring i tabell), er investeringsprosjekter som kan realiseres uten å påføre kommunen økt belastning i form av kapitalkostnader (renter og avdrag) eller økte driftskostnader. Dette forklares med at dette er prosjekter som enten har gebyrfinansiering, har egen inntjening i form av leieinntekter, statlige tilskudd og/eller særskilte fond for formålet.

Tabell: Tabellen viser brutto investeringskostnader fordelt på prosjekter i Elverum kommune som er prioritert for perioden 2023 -2026. Det hefter varierende grad av usikkerhet ved tallene, da det er knyttet forutsetninger til disse, samt at prosjektene er i forskjellig fase; skisse-, forprosjekt- eller hovedprosjektnivå. Til fradrag på brutto investeringstall kommer MVA-kompensasjon og på enkelte av prosjektene statlige investeringstilskudd. Se forklaring i teksten i tabellen under.

Kommentarer til investeringstiltakene:

1. Eiendomsinngrep
   Årlig bevilgning på nivå med tidligere år. Midler som brukes til å løse løpende behov for innløsning av tomtegrunn for gjennomføring av mindre veganlegg og lignende.
2. Gatelysinvesteringer
   Løpende investeringer 2023 – 26 på gatelysanlegg. Utskifting av gamle armaturer til nye med LED med formål å redusere strømforbruk og bringe anlegget i forskriftsmessig stand. Ca 800 armaturer i 2023 (5,6 millioner kroner) som gir en positiv kontantstrøm gitt dagens strømpriser. Deretter 2 millioner kroner årlig investering i 2024 og 2025 til å sluttføre arbeidene samt oppgradere ledningsanlegg og master slik at vi får forskriftsmessig standard.
3. Gate, veg, park
   Årlig bevilgninger på nivå med tidligere år. Samlepost for oppgradering av gater/veger, nye bil/gang- og sykkelveger i byområdet, faste gate dekker, veg installasjoner/sideanlegg, investeringer tilknyttet park/grøntanlegg og trafikksikkerhetstiltak.
4. Rehabilitering av bruer
   Nødvendige reparasjon- og oppgraderingsarbeider for å ivareta sikkerhet ved kommunale bruer.
5. Tyngre anleggsmaskiner
   Utskifting av anleggsmaskiner som brukes både i drift og på investeringsprosjekter. Nødvendig for å opprettholde kapasitet, produktivitet og driftssikkerhet
6. Kjøp av kommunale boliger
   Kommunen skal ta imot flyktninger og erfaringsmessig er det da behov for større eneboliger til storfamilier, som også vil dekke behovet knyttet til familiegjenforeninger. Det er vurdert behov for anskaffelse av anslagsvis 3 større boliger (4 – 5 roms) per år i perioden 2023 – 2024.
7. Oppgradering/tilbygg Elverum kapell – rebudsjettering
   Prosjektet har blitt forsinket etter inngått kontrakt med totalentreprenør, hvor avklaringer med antikvariske myndigheter med tilhørende godkjenning fra Hamar bispedømme har tatt lang tid. Byggesøknaden er nå godkjent som grunnlag for oppstart og gjennomføring av tidligere beskrevne tiltak.
8. Kjøp av maskiner drift og vedlikehold eiendom
   Årlig investering til hensiktsmessig anskaffelse av nye maskiner i forhold til større og nyere arealer, og for å opprettholde effekten av tidligere effektivitetstiltak med lavere bemanning.
9. Boliger til vanskeligstilte
   Prosjektet innebærer bygging av 6 robuste boenheter til disposisjon for NAV sine tjenestemottakere som har krav på et midlertidig botilbud. Reguleringsplan er nå vedtatt med formålet Offentlig tjenesteyting i stedet for bolig. Prosjektet medfører at Grønlivegen 14 kan selges.
10. Kjøp av biler – jevn utskifting
    På grunn av leveransesituasjonen i bilmarkedet må vi påregne å holde bilene i drift lengre enn planlagt, derfor beregner vi lavere investeringer i 2022 og 2023. Samtidig vil det bli vanskelig å nå målene i klimaplanen. Tallene, spesielt for 2025/2026, vil endre seg, men er en foreløpig plan ut fra nåsituasjonen.
11. IT investeringer
    Årlige investeringer til nødvendig oppdatering av IKT-infrastruktur og driftssystemer for støtte i tjenesteproduksjonen og for å sikre en robust og pålitelig infrastruktur med hensyn på digital sikkerhet og beredskap. Investeringene vil også bli benyttet til løsninger som bidrar til økt og effektiv samhandling som igjen vil være et tiltak for reduksjon av klimagassutslipp.
12. IT investeringer – velferdsteknologi
    Formålet med investeringen er å videreføre utnyttelse og bruk av velferdsteknologi de kommende år. Fokuset skal være å integrere ytterligere velferdsteknologiske løsninger som skal bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet for brukere av helse- og omsorgstjenester, samt bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenesten. Forventet mindreforbruk på grunn av ikke ferdigstilte aktiviteter i 2022 overført til 2023.
13. Lys og sceneteknisk utstyr
    Lys og sceneteknisk utstyr må skiftes ut. Denne investeringen utsettes til 2024, men må gjennomføres da fordi alt nytt lysutstyr er led-basert og det betyr at kulturhuset ikke får vedlikeholdt eller kjøpt lyspærer til eksisterende utstyr. Det gjøres en investering på projektor og lerret som en har behov for i 2023, da en nå leier dette utstyret.
14. Utskifting kjøle- og fryseanlegg sentralkjøkken
    Kjøle- og fryseanlegget ved Elverum kommunale sentralkjøkken ved Terningen Arena bærer preg av elde og slitasje etter cirka 11 års drift. De siste årene har det vært flere reparasjoner som gir høye vedlikeholdskostnader og stor risiko for stans i produksjonen og matsvinn.  Anslått pris på investeringen bygger på tilbud fra leverandør våren 2020 og erfaringer fra rammeavtalepartnere, og estimeres til 2,45 millioner kroner.
15. Ombygging av gamle helsestasjonen til aktivitetssenter
    PRO har i samarbeid med eiendomsstaben vurdert at gamle helsestasjonen kan benyttes til et samordnet aktivitetssenter, som innebærer at virksomheten ved Sundsvoll og Askeladden blir samlokalisert. Løsningen innebærer reduserte kostnader til eiendomsdrift og transport i størrelsesorden 0,7 millioner kroner. I tillegg får PRO sentrumsnære og universelt utformede lokaler for sin virksomhet. Før tiltaket iverksettes blir det fremmet en egen sak til kommunestyret som beskriver mer av de praktiske, faglige og økonomiske vurderinger som er lagt til grunn.
16. Barnevern fagsystem
    Oppfyller krav i barnevernreformen, både med brukermedvirkning, sikkerhet, rapportering og oppfølging fra statsforvalter. Nåværende system vil ikke utvikles videre og fyller ikke krav i lovverk fremover.  Det er heller ikke kompatibelt med KS-plattform som de nye fagsystemene.
17. Signalanlegg Jotuntoppen
    Jotuntoppen bo- og omsorgssenter har heldøgnstjenester til personer med kognitiv svikt og demenssykdom. Beboere i omsorgsboligen har i dag trygghetsalarm, men det er få som er i stand til å benytte seg av denne. Ved å installere signalanlegg med moderne velferdsteknologi som muliggjør anonymisert digitalt tilsyn med automatisk alarmering i kritiske situasjoner, vil beboere kunne bo lengre i omsorgsboligen og utsette eller unngå behov for institusjonsplass. Signalanlegg vil bidra til økt pasientsikkerhet, for eksempel redusert risiko for fall. Signalanlegg vil også ivareta ansattes behov for et forsvarlig arbeidsmiljø ved å kunne tilkalle hjelp i krevende situasjoner. Installering av signalanlegg er estimert til å koste 2 millioner kroner, og vil innføres i 2025.
18. Elverum kirke rehabilitering fasade
    Det foreligger en tilstandsanalyse som har avdekket store vedlikeholdsetterslep knyttet til hovedsakelig fasadene (råteskader). Tilstandsanalysen beskriver et behov hvor eksisterende utvendig panel og isolasjon må skiftes ut, og fasadene må gjenoppbygges. Cirka 1/10-del av vedlikeholdsbehovet er utbedret i 2021-2022, finansiert av ekstraordinære rehabiliterings-/ vedlikeholdsmidler mottatt via Statsforvalteren (Covid-19).
19. Utskifting signalanlegg Sætre og Jotunhaugen
    Det er helt nødvendig med et sykesignalanlegg på sykehjemmene. Både for at pasientene skal kunne varsle når de trenger hjelp, men også for at ansatte skal kunne be om assistanse når de trenger å være flere, og ikke minst ha mulighet til å tilkalle hjelp i akutte situasjoner.  Vi vet at de fleste av våre innbyggere ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, og når de får sykehjemsplass er helsen meget redusert – det kan være fysisk, mentalt eller begge deler.  80-90% av våre pasienter har en form for demenssykdom som kan medføre utagerende atferd og det kan oppstå situasjoner hvor det er nødvendig å tilkalle flere ansatte.  Moderne signalanlegg gir mulighet for velferdsteknologiske løsninger som for eksempel posisjonering, digitalt tilsyn og sporing.  Dette kan gi pasienten større bevegelsesfrihet uten at ansatte er like tett på hele tiden, og det gir ansatte mulighet for å ha oversikt i avdelingen på en bedre måte enn i dag.  All bruk av velferdsteknologi følger regler om personvern og samtykke.

20. Gang- og sykkelveger
    6 millioner kroner årlig i perioden 2024-2026. Knyttet til utbedring av trafikksikkerhet på Hanstad, jf trafikksikkerhetsplan. Reguleringskostnader inngår. Dette omfatter:

• 2023- G/S-veg langs Johan Falkbergetsveg pluss noe kryssutbedringer ved skole/barnehage.
• 2024- G/S-veg Langs Henrik Ibsensveg del en, fra Henrik Wergelandsveg til Bureiservegen.
• 2025- G/S-veg Langs Henrik Ibsensveg del to, fra Bureiservegen til enden av vegen.

21. Utvikling rådhusplassen
    Sak KS 069/22 hvor kommunestyret vedtok at det avsettes fem millioner kroner fra kommunens driftsresultat i 2021 til utvikling av en forbedret rådhusplass. Prosjekteringsarbeidet finansieres med kr 500 000 som ble bevilget til utviklingen av rådhusplassen i kommunestyrets budsjettmøte i desember 2021.
22. Etablering av nytt renholdsrom Moen sykehjem
    Dagens renholdsrom ligger i den eldste delen av sykehjemmet. Rommet er uhygienisk, og utgjør en helsefare for renholderne som bruker rommet. Det er registrert forskjellige typer «mugg og sporer» på veggene som et resultat av høy fuktighet og begrenset med varme og ventilering av rommet. Dette har også sammenheng med at den eldste delen er vedtatt driftet på tomgang.
23. Helsehuset utbedring morsrom
    Elverum helsehus har et bårerom med kjøleskap for døde med 6 plasser og eget seremonirom. Heisen som benyttes for å løfte døde inn og ut av kjøleskapet er manuell og svært tung å benytte, og medfører svært belastende arbeidssituasjon for ansatte. For å redusere risiko for ulykker og skade på ansatt, er det behov for ny elektrisk heis/truck for å sikre forsvarlig arbeidsmiljø. Kostnaden er estimert til 0,4 millioner kroner.
24. Tilbygg og ombygging EUS – rebudsjettering
    Prosjektet ble vedtatt i KS-sak 34/22, Skolestruktur – løsning av EUS sitt arealbehov.
    Jamfør tertialrapport nr. 2/2022 er det prognosert omsatt 4 millioner kroner av bevilgningen for 2022 knyttet til ombyggingen av eksisterende arealer ved skolen. Tilbygget ble kontraktsfestet med totalentreprenør i slutten av oktober 2022 med påfølgende prosjektering fram mot byggestart i januar 2023.
25. Infrastruktur vann og avløp
    Løpende investeringer i tråd med vedtatt Hovedplan vann og avløp og handlingsplan for perioden 2023-26.
26. 12 boenheter for yngre med nedsatt funksjonsevne
    I tillegg til 12 leiligheter inngår etablering av parkeringsplass for levering og henting av barn i Ydalir barnehage. Prosjektet ble i KS-sak 033/22 vedtatt tilbakeført fra Ydalirtunet AS med kommunen som byggherre, og innebærer at eiendommen knyttet til prosjektet får egen tomt. Den delen av tomteområdet som fradeles disponeres videre av Ydalirtunet AS med mål om å realisere resterende utbygging og salg av boliger som opprinnelig planlagt. Prosjektet har ikke vært prisregulert i løpet av de siste årene i påvente av avklaringer med blant annet skattemyndigheter og Husbanken. Prosjektet har nå vært ute på anbud, og gjeldende krav i masterplanen for Ydalir ligger blant annet til grunn for prosjektering og prising. Prosjektrammen må følgelig prisjusteres, og innebærer at administrasjonen redegjør for prosjektets status i en særskilt sak til kommunestyret, som grunnlag for endelig budsjettvedtak.
27. Egenkapitalinnskudd i Kommunal landspensjonskasse (KLP)
    Eiere av pensjonskasser er ansvarlig for å ha nok egenkapital i selskapet. Elverum kommune har en eierandel i KLP, og bevilgningen dekker vår andel i utvidelse av egenkapitalen for 2023.
28. Egenkapitalinnskudd i Elverum kommunale pensjonskasse (EKP)
    Eiere av pensjonskasser er ansvarlig for å ha nok egenkapital i selskapet. Elverum kommune har en egen pensjonskasse og bevilgningen dekker utvidelse av egenkapitalen for 2023.

Tabell: Ikke prioriterte investeringstiltak i Handlings- og økonomiplan 2023 – 2026.

Kommentarer til ikke prioriterte investeringstiltak:

1. Parkering kirkegården
   Tiltaket innebærer rivning av Svenskebyvegen barnehage med tilhørende endring av reguleringsplan. Videre opparbeidelse av grunn for etablering av inntil 100 parkeringsplasser med asfaltdekke, hvor det er forutsatt parkeringsavgift i henhold til gjeldende betalingsregulativ.
2. Nordskogbygda kapell
   Kapellet er vedtatt rehabilitert og ombygd slik at bygget kan benyttes til kirkestue. Tiltaket er forutsatt finansiert med bruk av lånemidler, samt inntekter fra salget av Kirkeby oppvekstsenter og merverdiavgift kompensasjon.

Inngangsparti i Elverum kulturhus
Elverum kulturhus tar imot over 40 000 innbyggere og gjester i løpet av året, inngangsdøren har blitt skiftet så den tilfredsstiller krav til universell utforming. En oppdatering av selve inngangspartiet utvendig er påkrevd da det er slitt etter mange års bruk. Tiltaket må prosjekteres så det samsvarer med uttrykk i gateløpet ellers.

Tabell: Økonomisk oversikt drift etter KOSTRA arter.

Nivået og utviklingen i kommunens samlede gjeld påvirker kommunens økonomiske handlingsrom. Kommunen skal forvalte finansielle midler og gjeld på en måte som ikke innebærer vesentlig risiko, og for å sikre at betalingsforpliktelser kan innfris ved forfall.

I gjeldende økonomiplan er det innarbeidet konsekvensen av nye låneopptak som følge av alle planlagte investeringer. Avdrag på gjeld er innarbeidet i henhold til minumumsnivået som kommuneloven og forskrift setter til avdrag på lån. I praksis betyr dette at kommunen betaler ned gjelden i samme takt som den gjenstående økonomiske levetiden på kommunens eiendommer, anleggsmidler, transportmidler og utstyr tilsier.

Tabell: Gjeld pr. 31.12 i de enkelte årene i planperioden.