Handlings- og økonomiplan for 2023 – 2026 med virksomhetsplan og årsbudsjett for 2023, er et resultat av et omfattende arbeid i kommunens organisasjon. Utgangspunkt for arbeidet er rullering av gjeldende Handlings- og økonomiplan 2022 – 2025, gjeldende planer, samt de utfordringer som er framkommet i driftsåret 2022, og som er videreført inn i 2023.

Når det gjelder kommuneøkonomi og budsjettarbeid, er den viktigste faktoren antall innbyggere og aldersfordelingen av disse i Elverum. Aldersfordelingen sier automatisk noe om hvilke tjenester det er påregnelig at kommunen må gi. Statistisk Sentralbyrå (SSB) kommer 2. hvert år med en befolkningsframskriving. Framskrivning av 2022 sier noe om forventet utvikling i antall innbyggere på kommunenivå frem til 2050. Til lengre ut i tid, til mer usikker blir framskrivningen. Det er forventet en årlig vekst på cirka 0,01 prosent i kommende planperiode.

Sist framskrivning ble publisert 5. juli 2022. Denne sier at Elverum kommune, i mediumalternativet, vil vokse fra 21 435 innbyggere i 2022 til 22 359 i 2050. Dette tilsvarer en økning på 924 innbyggere i perioden og en årlig vekst på 33 innbyggere.

Det som er viktig for kommunen når man skal planlegge tjenestetilbudet på kort og lang sikt, er endringene som skjer i aldersfordelingen. Vekst eller nedgang i de forskjellige aldersgrupper vil si noe om hvor kommunen vil ha en større eller mindre påregnelig etterspørsel etter tjenester.

Aldersgruppen 0 – 17 år vil fram til 2030 ha en nedgang på 282 innbyggere, og fra 2030 vil man ha en liten vekst frem til 2050, men man vil likevel være 216 færre innbyggere i denne aldersgruppen enn det man var 1. januar 2022.

Når det gjelder aldersgruppe 80 år og over vil det være en betydelig vekst. Frem til 2030 vil det være en vekst på 555 innbyggere i denne gruppen. Fra 2030 til 2050 sier framskrivningen at veksten vil være på 1 448 innbyggere i denne aldersgruppen.

Dette viser at kommunen på både kort og lang sikt vil ha en påregnelig større etterspørsel etter tjenester innen eldreomsorgen enn barnehage og skole. Statlige styringssignaler sier at kommunene må kjenne til endring i sin egen befolkningssammensetning, og begynne å planlegge og dimensjonere sitt tjenestetilbud i tråd med endringene.

For Elverum kommune betyr det at vi må endre tjenestetilbudet til barn og unge, for å få frigjort midler til å kunne ivareta en større etterspørsel etter tjenester fra den eldre del av befolkningen. Dette blir synliggjort allerede i neste års budsjett der et av tiltakene er å legge ned én barnehage.

Antall innbyggere er derfor den viktigste indikator når det gjelder overføring av midler fra staten til kommunen. Det forventes at kommunen har oversikt over utviklingen i antall innbyggere i de forskjellige aldersklasser på kort og lang sikt, og planlegger et forutsigbart og forsvarlig tjenestetilbud ut fra dette.

Elverum kommune har en særdeles stram økonomi. Vi har ikke klart å opparbeide oss en tilstrekkelig økonomisk buffer eller reserve i neste års budsjett eller i økonomiplanperioden. Elverum kommune har høy gjeld, dette begrenser kommunens økonomiske handlingsrom. Elverum kommune betaler mer i renter og avdrag enn tilsvarende kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Dette betyr at organisasjonen har mindre til drift og må prioritere hardt for å kunne ivareta innbyggernes rettmessige krav til tjenester.

Kommunestyrevedtak i forbindelse med årets budsjett påla kommunedirektøren å legge frem et budsjett med 1 prosent netto driftsresultat for budsjett 2023 og 2 prosent for budsjett 2024. Dette tilsvarer i kroner cirka 19 og 38 millioner kroner i netto driftsresultat. Dette har ikke kommunedirektøren klart å innfri i rullering av handlings- og økonomiplan med virksomhetsplan og årsbudsjett for 2023.

Elverum kommune hadde i 2021 netto lånegjeld tilsvarende 107 prosent av driftsinntektene, dette er 22 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittskommunen i Norge. Dette tilsvarer cirka 480 millioner kroner mer i gjeld enn gjennomsnittskommunen. I renter og avdrag tilsvarer dette at Elverum kommune betaler cirka 30,5 millioner kroner mer av det årlige driftsbudsjettet enn om gjeldsgrad hadde vært som gjennomsnittskommunen i Norge. Den budsjetterte rente for budsjett 2023 er høyere enn hva som har vært situasjonen senere år. Rentesituasjonen gjør det vanskelig å komme med gode salderingstiltak som er realistiske, og som i sum vil kunne medvirke til 1 prosent netto driftsresultat i budsjettet for 2023. Renteøkningen fra budsjett 2022 til budsjett 2023 tilsvarer 55,6 millioner kroner.

Staten har lagt til grunn en lønns- og prisvekst, deflator, fra 2022 til 2023 på 3,7 prosent, der forventet lønnsvekst er 4,2 prosent og prisvekst på andre innsatsfaktorer er 3,1 prosent. Kommunen, private bedrifter og husholdninger opplever en høyere prisvekst på de fleste varer og tjenester.

Elverum kommune brukte i 2020 11,4 millioner kroner på elektrisk strøm. Regnskap 2021 viste cirka 24 millioner kroner, opprinnelig beløp i budsjett 2022 var 19,1 million kroner. Regnskap 2022 antar vi vil vise en strømkostnad på cirka 55 millioner kroner. Det er for 2023 budsjettert med cirka 62 millioner kroner til strøm, før tiltak.

Budsjettforutsetninger som kommunestyret eller kommunedirektøren ikke kan påvirke innarbeides som grunnlagsendringer i budsjettet. Summen av alle grunnlagsendringer er netto cirka 131 millioner kroner, utenom økte renter. Eksempel på grunnlagsendringer er lønnsvekst fra 2022 til 2023 som utgjør 41 millioner kroner, økte strømpriser cirka 40 millioner kroner, driftstilskudd til private barnehager 5,3 millioner kroner, lisenser, drift og vedlikehold av IKT-systemer på 3,3 millioner kroner, skoleskyss 1,3 millioner kroner, økt overføring til Midt-Hedmark Brann og redningsvesen IKS på 1,1 million kroner – for å nevne noen endringer.

For å skape budsjettbalanse, gitt alle kostnadsøkninger, må kommunedirektøren legge fram salderingstiltak som i sum utgjør 75,5 millioner kroner. Det har vært vanskelig å finne realistiske tiltak som i sum dekker dette behovet for saldering gjennom å endre strukturen og tjenestetilbud. Det er to tiltak som bidrar mest i 2023. Det legges opp til at kommunen får inngått en fastprisavtale på strøm tilsvarende 70 øre per kWh, uttak av konsesjonskraft tilsvarende 2,2 GWh og generelle strømsparetiltak som samlet utgjør 44,9 millioner kroner i reduserte årlige kostnader. Videre foreslår kommunedirektøren å foreta et ekstraordinært utbytte på 20 millioner kroner fra Elverum Energi AS i 2023, i tillegg til å øke ordinært utbytte fra 8,6 til 13 millioner kroner i hele planperioden. Samlet utbytte fra Elverum Energi AS i 2023 vil da utgjøre 33 millioner kroner. Nedleggelse av Vestad barnehage vil i planperioden gi et salderingsbidrag på 30,8 millioner kroner. I tillegg foreslås det å innføre avgiftsparkering i sentrum som i planperioden vil gi 13,8 millioner kroner i økte inntekter.

Kommunedirektøren har ikke valgt å øke eiendomsskatten eller redusere tilskudd til lag og foreninger. Dette først og fremst for å ikke legge en større belastning på husholdningene.

Økonomisk oversikt viser et budsjettmessig mer-/mindreforbruk i balanse, og dermed i henhold til myndighetskrav om å ha budsjettbalanse. Netto driftsresultat er derimot ikke tilfredsstillende.

I 2023 vil Elverum kommune budsjettere med et netto driftsresultat på 0,1 prosent. Det vil bedre seg litt i planperioden. Skal kommunen oppnå et årlig netto driftsresultat på 2 prosent over tid, som utgjør cirka 38 millioner kroner, kreves det ytterligere omstilling av driften enten i form av reduserte driftsutgifter eller økte inntekter. Det vil være urealistisk å budsjettere med ønsket netto driftsresultat i planperioden. Dette betyr at Elverum kommune sitt budsjett for 2023 ikke har noen reserver. Dette innebærer en stram økonomistyring, og det anbefales ikke å legge inn nye driftstiltak. År 2023 må bli et omstillingsår der det igjen utredes tiltak for å bedre kommuneøkonomien på kort og lang sikt.

Selv om budsjett for 2023 er svært stramt, mener kommunedirektøren at budsjettet gir rom for at innbyggerne skal oppleve et godt tjenestetilbud fra Elverum kommune. Kommuneorganisasjonen gjennomfører hvert år, i henhold til kommunens årshjul for styring, omfattende arbeidsprosesser for å sikre god mål- og rammestyring.

Kommunens tjenester, lov-, forskrifts- og plangrunnlaget for tjenesteproduksjonen, målene for tjenesteproduksjonen, organisering av virksomheten samt planlagt årlig utviklingsarbeid framgår av den framlagte virksomhetsplanen for 2023. Kvaliteten på kommunens tjenester har jevnt over forbedret seg jevnt og trutt gjennom de senere årene, til tross for svært stramme økonomiske rammer.

Dette dokumenteres blant annet gjennom det årlige Kommunebarometeret, som viser at Elverum kommune for tiden er vurdert å være blant de 20 prosent beste kommunene i landet på den samlede tjenesteproduksjonen.

Måltall

Elverum kommune skal forvalte økonomien slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid. I dette ligger det å utarbeide samordnede og realistiske planer for egen virksomhet, økonomi og for utvikling av samfunnet i Elverum. Elverum kommune skal forvalte finansielle midler og gjeld på en måte som ikke innebærer vesentlig risiko, og som sikrer at betalingsforpliktelser kan innfris ved forfall.

Økonomireglementet beskriver kommunens overordnede økonomibestemmelser og fullmakter.

For å sikre kommunen økonomisk handleevne over tid må prioriteringer og aktivitet i budsjetter og økonomiplan tilpasses følgende økonomiske mål:

Tabell: Økonomiske måltall i kommunens økonomireglement.

[1] Netto lånegjeld er langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser og lån til videre utlån. [2] VARF står for vann, avløp, renovasjon og feiing.

Handlingsregler

Kommunens langsiktige planlegging skal ha mål om en bærekraftig økonomisk utvikling som ivaretar nåtidens behov uten å stå i veien for at fremtidige generasjoner klarer å ivareta sine (generasjonsprinsippet). For å nå de økonomiske målene bør følgende handlingsregler følges:

1. Netto driftsresultat
   Kommunen skal over tid budsjettere med netto driftsresultat på 2,0 prosent av brutto driftsinntekter. Det kan budsjetteres med et lavere netto driftsresultat når udisponerte disposisjonsfond er mer enn 4,0 prosent av brutto driftsinntekter i regnskapsåret før budsjettet vedtas for kommende år (budsjett år minus to år).
2. Avsetninger til fremtidige investeringer
   Det skal over driftsbudsjettet avsettes et beløp som egenkapital i årets/fremtidige investeringer. Beløpet skal minimum tilsvare forventet utbytte/overføring til kommunen fra eierskap i selskaper.
3. Disposisjonsfond
   Kommunen skal til enhver tid ha et udisponert disposisjonsfond på minst 4,0 prosent av brutto driftsinntekter som buffer ved et eventuelt driftsunderskudd.
4. Lånegjeld
   Kommunen skal ikke ha netto lånegjeld som overstiger 100 prosent av brutto driftsinntekter (alternativt: gjennomsnittet for norske kommuner) og samtidig ivareta generasjonsprinsippet.
5. Investeringer innenfor dagens handlingsrom
   Drifts- og finansutgifter som følge av investeringer skal håndteres innenfor de økonomiske rammer som er tilgjengelig når vedtak om investering gjøres. Ingen investeringer skal finansieres med bakgrunn i forventede inntekter som følge av en forventet innbyggervekst eller lignende.
6. Langsiktig perspektiv
   Kommunens økonomiplan for de fire neste årene skal ses i lys av det investerings- og driftsbehov kommunen vil ha i et perspektiv på minimum 8 år.
7. Ansvar og myndighet
   Kommunen skal ha ledere med selvstendig ansvar for og myndighet til å disponere tildelte driftsrammer.
8. Utlån
   Det skal ikke foretas utlån av kommunale midler utover formidlingslån (startlån fra Husbanken). Maskiner, biler, instrumenter, hjelpemidler og liknende skal ikke lånes ut dersom utlånet ikke er en del av kommunens tjenester.
9. Garantier
   Når kommunen gir garanti for noen andres økonomiske forpliktelser skal det i kommunens balanse avsettes midler tilsvarende den summen garantien innebærer. Dette for å sikre dekning dersom behovet for garanti utløses.
10. Budsjettrenten og rentefond
    Kommunen skal budsjettere med en rente på 3,0 prosent. Avvik mellom budsjetterte renter og faktiske renter avsettes/brukes av kommunens rentefond.

Kommunens økonomiske situasjon har vært krevende de siste årene og det har ikke vært mulig å budsjettere med de økonomiske målene på kort sikt, det vil si i kommende planperiode (1-4 år). Nøktern bruk av ressurser, god økonomistyring og flere innbyggere ser nå ut til å gi kommunen et noe bedre handlingsrom. Det er fortsatt krevende, og det er fortsatt en del igjen for å nå målet om en bærekraftig økonomisk utvikling. Høy gjeldsgrad tilsier at behov for økt egenfinansiering av investeringer i årene som kommer.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i de økonomiske målene de siste regnskapsår og i kommende fire år når alle drifts- og investeringstiltak er innarbeidet.

Tabell: Økonomiske resultater og mål perioden 2021 – 2026.

Utviklingen i de økonomiske målene er ikke tilfredsstillende. Målet om 2,0 prosent i netto driftsresultat i forhold til brutto driftsinntekter er ikke tilfredsstilt i planperioden. Udisponerte disposisjonsfond er for lavt, og er ikke en tilfredsstillende reserve i forhold til fremtidige investeringer og uforutsette hendelser.

Netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter er svært høy, men i en svakt positiv utvikling. Egenfinansieringen av investeringer er ikke tilfredsstillende, men med redusert investeringsnivå i perioden 2023 – 2026 er det en positiv utvikling i egenfinansiering.