Utvikling i antall innbyggere og alderssammensetningen (demografi) har stor betydning for kommunens utgiftsbehov og inntekter. I perioden 2000 – 2016 var den årlige veksten i innbyggertall på cirka 1 prosent, men fra 2017 og frem til i dag har veksten vært på cirka 0,25 prosent. Det å ha korrekte prognoser på utviklingen på kort og lang sikt er helt avgjørende for å ha kontroll på kommunens økonomi.
Statistisk Sentralbyrå (SSB) sine prognoser for årene som kommer viser at det ikke kan forventes en vekst utover det som har vært de siste årene. Veksten vil komme som et resultat av netto innflytting og ikke fødselsoverskudd. Det innebærer at alderssammensetning i befolkningen vil endre seg, noe som igjen vil påvirke kommunens inntekter og utgiftsbehov.
Tabellen nedenfor viser utviklingen i prosent frem til 2021, og en prognose frem til 2031. Elverum har en lavere vekst enn landet, men bedre enn gjennomsnittet av alle kommuner i Innlandet.
Figuren nedenfor viser prosentvis endring i folketall i perioden 2013 – 2031. Antall eldre vil øke, mens antall unge vil gå ned.
Nedgangen i aldersgruppen 0 – 16 år tilsier et redusert utgiftsbehov innen tjenesteområder for barn og unge. Økningen i aldersgruppen 67 år og eldre tilsier et økt utgiftsbehov innen tjenesteområder for pleie og omsorg.
Figuren nedenfor viser at veksten ligger i hovedsak i aldersgruppen 80 – 89 år.
Endringene i befolkningssammensetning vil medføre endringer i kommunens utgiftsbehov og inntekter. Uten økte inntekter må utgiftsbehovet innen pleie og omsorg finansieres med redusert utgiftsbehov innen grunnskole og barnehage.
Figuren nedenfor viser prosentvise endringer i kommunens utgiftsbehov innen pleie og omsorg, grunnskole og barnehage i perioden 2022 – 2032.
Samlet vekst i planperioden 2023-2026 er liten, men det vil være grunnlag for endringer i sammensetningen av kommunens tjenester dersom det økte utgiftsbehovet innen pleie og omsorg ikke kan finansieres med økte inntekter.
I tabellen nedenfor er prognosen for innbyggertall (demografi) lagt til grunn ved beregning av utgiftsbehov og inntekter i form av skatt og rammetilskudd fra Staten i økonomiplanperioden. Tabellen viser en nedgang på cirka 120 innbyggere i aldersgruppa 0 til 15 år, mens det er en økning i antall innbyggere på cirka 200 i aldersgruppa 67 til 89 år.
| Innbyggertall/demografi per 1.7 | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | 2026 |
| Innbyggere 0-1 år | 386 | 384 | 395 | 398 | 396 |
| Innbyggere 2-5 år | 851 | 842 | 843 | 822 | 808 |
| Innbyggere 6-15 år | 2 440 | 2 419 | 2 411 | 2 384 | 2 361 |
| Innbyggere 16-22 år | 1 863 | 1 898 | 1 902 | 1 906 | 1 897 |
| Innbyggere 23-66 år | 11 785 | 11 887 | 11 879 | 11 908 | 11 927 |
| Innbyggere 67-79 år | 2 903 | 2 992 | 3 001 | 3 031 | 3 040 |
| Innbyggere 80-89 år | 837 | 855 | 867 | 917 | 982 |
| Innbyggere 90 år og over | 208 | 207 | 214 | 212 | 200 |
| Innbyggertall/demografi per 1.7. | 2022 | 2023 | 2024 | 2025 | 2026 |
| Innbyggere i alt 1.7. før budsjettåret | 21 273 | 21 484 | 21 511 | 21 577 | 21 610 |
| Folketall per 1.1. i budsjettåret | 21 435 | 21 574 | 21 593 | 21 620 | 21 654 |
Tabell: Utviklingen i innbyggere og demografi, tallene viser hva som lagt til grunn ved beregning av kommunens inntekter i 2022 og resten av planperioden.
Framskriving av innbyggertall i perioden 2023 – 2026 er gjort med bakgrunn i befolkningsframskriving fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). SSB beregner framtidens befolkning basert på fire kategorier av forutsetninger; fruktbarhet, dødelighet, flytting og nettoinnvandring. De forskjellige kategoriene baserer seg igjen på tre alternativer, det vil si høy, middel og lav. Det er MMMM-prognosen (middel på alle kategorier) som samsvarer mest med utviklingen de siste årene for Elverum kommune, og som er benyttet i tabellen over.
Kommunenes sentralforbund har en modell for beregning av forventede endringer i kommunens utgiftsbehov som følge av endringer i demografi. Modellen bruker samme metodikk som ligger til grunn for landsanslaget for demografikostnader fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU), men da brutt ned på den enkelte kommune.
Kommunens innbyggere påvirker kommunens utgifter på forskjellige områder gjennom livet.
Tabellen nedenfor viser hva som er lagt til grunn i KS sin demografimodell for beregning av forventet utgiftsbehov.
| Aldersgruppe | Grunnskole | Pleie og omsorg | Sosialhjelp | Barnevern | Helse | Barnehager | Sum |
| 0-1 år | 6 013 | 14 202 | 5 561 | 64 011 | 89 788 | ||
| 2-5 år | 6 068 | 14 250 | 5 612 | 229 351 | 255 281 | ||
| 6-15 år | 157 255 | 5 317 | 13 592 | 4 917 | 181 081 | ||
| 16-18 år | 12 328 | 2 705 | 4 938 | 5 213 | 25 183 | ||
| 19-20 år | 12 328 | 4 621 | 4 938 | 5 213 | 27 100 | ||
| 21-22 år | 12 328 | 4 621 | 4 938 | 5 213 | 27 100 | ||
| 23-29 år | 11 915 | 4 423 | 2 540 | 18 878 | |||
| 30-34 år | 11 915 | 9 305 | 2 540 | 23 760 | |||
| 35-49 år | 11 915 | 9 305 | 2 540 | 23 760 | |||
| 50-66 år | 11 915 | 7 388 | 2 540 | 21 843 | |||
| 67-79 år | 55 330 | 8 387 | 63 716 | ||||
| 80-89 år | 203 378 | 9 867 | 213 245 | ||||
| 90 år og over | 415 651 | 9 952 | 425 603 |
Tabell: Forventet utgiftsbehov i kroner per innbygger på de forskjellige tjenesteområdene (kilde KS).
Demografimodellen er primært laget for å vise forventede utviklingstrekk for brutto utgiftsbehov framover. Ved bruk av modellen må man være varsom med å legge for stor vekt på utviklingen i det enkelte år. Framskrivninger for enkeltår vil være usikre. Avvik mellom befolkningsframskrivingene og faktisk befolkningsutvikling kan gi store endringer.
| Endring utgiftsbehov per 1.1 | Pleie- og omsorg | Grunnskole | Barnehage | Sosial | Kommunehelse | Barnevern | Sum |
| 2023 | 14 962 | -5 661 | -2 304 | 256 | 810 | -571 | 7 492 |
| 2024 | 8 340 | -2 831 | -6 945 | 401 | 570 | -637 | -1 102 |
| 2025 | 10 266 | -4 403 | 101 | 128 | 406 | -533 | 5 964 |
| 2026 | 15 990 | -6 447 | 2 229 | -103 | 585 | -508 | 11 746 |
| 2027 | 13 229 | -5 818 | 549 | 333 | 298 | -497 | 8 094 |
| 2028 | 18 602 | -3 774 | -789 | 50 | 492 | -404 | 14 176 |
| 2029 | 17 726 | -4 875 | 256 | -30 | 609 | -399 | 13 286 |
| 2030 | 15 390 | -1 101 | 1 173 | -123 | 576 | -115 | 15 801 |
| 2031 | 14 399 | -2 044 | 1 568 | -43 | 545 | -167 | 14 257 |
| 2032 | 13 623 | -4 560 | 1 797 | -290 | 761 | -252 | 11 080 |
| Sum | 142 525 | -41 515 | -2 363 | 579 | 5 651 | -4 082 | 100 795 |
Tabell: Forventet utviklingen i utgiftsbehov (1.000 kroner) per år i perioden 2023 – 2032 (kilde KS).
Selv om det er usikkerhet for de enkelte årene viser modellen at det på sikt vil være behov for betydelige omdisponeringer i kommunens budsjettrammer til de forskjellige tjenesteområdene. Den samlede forventede utgiftsveksten innen pleie- og omsorg vil delvis bli finansiert ved økte statlige overføringer, men mye må også finansieres med omdisponering av dagens rammer som går til barnehager og grunnskoler.
Utviklingen i demografi og et bevisst forhold til en forventet utvikling er viktig i kortsiktig og langsiktig planlegging av drift og investeringer. Gjeldssituasjonen for Elverum kommune er slik at gjelden er høy. Dette begrenser kommunens økonomiske handlingsrom. Kommunen har vært gjennom en periode med svært mange og til dels store investeringer, de fleste som følge av kommunens egne prioriteringer, men også noe som følge av myndighetskrav.
I kommunal sektor er det noe som heter generasjonsprinsippet. Dette prinsippet går ut på at den generasjonen som nyter godt av en investering er den som skal betale for den. Med dette prinsippet er det riktig med lånefinansiering av investeringer, men det er svært viktig at beslutningstakere tar hensyn til fremtidige generasjoners behov- og betalingsevne.
Fremtidig behov kan være vanskelig å fastsette. For eksempel vil overdimensjonerte investeringer ut fra det som er strengt tatt nødvendig bidra til å svekke kommunens handlingsrom i fremtiden.
Fremtidig betalingsevnen må sees i to perspektiver: For innbyggerne (brukerne) er det deres forutsetning til å betale nødvendige avgifter og/eller husleie. For kommunens betalingsevne handler det om økonomiske rammer som følge av befolkningsutvikling og demografi.