I tillegg ble følgende verbalforslag vedtatt:

2. Driftsbudsjettet for 2023 fordeles som netto rammebevilgninger til tjenesteområder. Kommunedirektøren gis myndighet til å foreta en detaljert fordeling av rammebevilgningene på de enkelte tjenesteområdenes budsjettposter, i tråd med kommunestyrets prioriteringer og forutsetninger.

3. Låneopptak for finansiering av investeringer i 2023 settes til kr 152 113 000.

4. For 2023 søkes det ikke om lån fra Husbanken for videreutlån (startlån). Rammen for startlån settes til kr 35 000 000, og finansieres med ordinære og ekstraordinære innbetalinger på utlån.

5. Kommunedirektøren gis myndighet til å oppta lån innenfor den vedtatte låneramme, og til å godkjenne lånebetingelsene, låneform og låneinstitusjon.

6. Betalingsregulativ for 2023 vedtas i samsvar med vedlegget i det fremlagte dokument (datert 30.10.2022) med følgende endringer:
Vei, park, anlegg (side 116):

pkt. 3.1 Parkeringsavgift langtid pr. dag  korrigeres til kr 36,-,
pkt. 3.2 Parkeringsavgift langtid pr. time til kr. 15,- og
pkt. 3.3 Parkeringsavgift ladeplasser pr time (hele døgnet) til kr 15,-.

Tilsyn og kontroll av private avløpsanlegg (side 121): Korrigeres til kr 270,-

Leveranse av tjenester skal som hovedregel opphøre ved manglende betaling av to eller flere terminer.

7. Tilskudd og overføringer til lag, foreninger og organisasjoner betinger at kommunen gis full innsynsrett i bruken av midlene, og gir kontrollutvalget adgang til å føre kontroll med hvordan midlene forvaltes.

8. Kommunedirektøren gis fullmakt til å justere mellom budsjettrammer for tjenesteområder ved overgang fra leasing og leieavtaler til kommunal lånefinansiering for kjøretøy, maskiner og utstyr.

9. Kommunedirektøren gis fullmakt til å justere budsjettet mellom tjenesteområder for kurante rutinemessige endring som for eksempel lønnsoppgjør eller andre mindre og ikke prinsipielle endringer.

10. Kommunedirektøren får fullmakt til i 2023 å bruke utbytte fra Østerdalen Kraftproduksjon AS som sikring mot høye strømpriser fremfor inngåelse av fastprisavtaler, samtidig som det foretas nærmere vurderinger av muligheter for fastprisavtaler på lengre sikt.

11.  Kommunedirektøren får fullmakt til å gå i dialog med Østerdalen Kraftproduksjon AS for å reetablere uttak av konsesjonskraft.

12. Næringsutvikling i hele Elverum
Som bidrag til næringsutvikling i Elverum ber kommunestyret om at følgende saker utredes og følges opp i 2023 av kommunedirektøren:

·       En kartlegging av tilgjengelig kraft, infrastruktur, lokaler og arealer i Elverum for å ha oversikt over mulighetene for etableringer av større og mindre næringsvirksomhet i hele kommunen.

·       Opprettelsen av et næringsråd med næringslivet, administrasjonen og politisk ledelse som møtes minst to ganger i året for dialog om pågående og mulig framtidige næringsetableringer i Elverum.

13. Klargjøre prosjekt for senere igangsetting, kapellet i Nordskogbygda
I kommunestyrevedtak sak 094/22 er det vedtatt å selge Kirkeby oppvekstsenter. Inntekten av salget skal være en delfinanisering i forbindelse med rehabiliteringen av Nordskogbygda kapell.
Kommunedirektøren har ikke kunnet prioritere denne rehabiliteringen i sitt budsjettforslag. Kommunestyret har forståelse for dette, men presiserer samtidig behovet for en snarlig rehabilitering av kapellet, så snart den økonomiske situasjonen tillater det.
Kommunestyret ber kommunedirektøren sørge for at prosjektet med rehabilitering/ombygging av Nordskogbygda kapell blir prosjektert, kostnadsberegnet og byggesaksbehandlet tidsnok til at saken kan tas opp til vurdering i kommunestyrets budsjettkonferanse i juni 2023.

14. Søskenmoderasjon i kulturskolen
Kulturskolen er en viktig arena for mange barn og unge i Elverum og vi ønsker at flere skal ha anledning til å benytte seg at tilbudet kulturskolen har.
Kommunestyret ber kommunedirektøren utrede muligheter og konsekvenser for søskenmoderasjon og friplasser i kulturskolen.

15. Kantina i Helsehuset som møteplass og aktivitetsarena
Kommunestyret ber kommunedirektøren utrede mulighetene for finansiering av bruken av kantina i Helsehuset som en bemannet møteplass og aktivitetsarena flere dager i uka for alle brukere av Helsehuset, inkludert en enkel servering.
Det må utredes muligheter for at en slik virksomhet skal basere seg på bidrag fra frivilligheten, slik at driftskostnader og bemanning kan holdes på et lavest mulig nivå.

16. Økt antall lærlingplasser
Den kommunale lærlingeandelen må opp, som et viktig tiltak for utdanning og økt rekruttering til fagutdanninger.
Kommunestyret ber kommunedirektøren legge fram en opptrappingsplan for lærlinger til politisk behandling innen strategikonferansen 2023.
Målet er at Elverum kommune skal ha minimum en lærling per 1000 innbyggere innen utgangen av 2024. Arbeidet med opptrappingsplanen skal også inkludere en gjennomgang av prioriteringskriteriene.

17. Lokal grønn omstilling/byutvikling
I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse 2022 ble tiltaket med bybadstuer omtalt i en undersøkelse fra Oslo badstuforening. Bybadstuene ble beskrevet med ord som «hverdagslykke», «god start på dagen», et «pusterom» sammen med ord som «inkluderende», «fellesskap», «sosialt» og «varme.»
Ensomhet er et stort samfunnsproblem. I undersøkelsen oppga mange at en bybadstue er et godt sted å komme alene uten å føle seg utenfor. En bybadstue i Elverum kan bidra til livskvalitet gjennom et lite hus; byutvikling, folkehelse, sosial møteplass, attraktivitet og kanskje en arbeidsplass. Som en referanse har Gjøvik sin bybadstue en omsetning på kr 250.000 årlig, interessen og antallet besøkende er stabil og god.
Et kommunalt bidrag på kr 1.000.000,- til etableringen av en bybadstue i Elverum våren 2023 skal bidra til lokal byutvikling, økt attraktivitet og folkehelse for alle i Elverum.

18. Oppgraderinger av skolebygg og uteområder
Kommunestyret ber kommunedirektøren utrede mulighetene for en oppstart på aktuelle oppgraderinger av skolebygg og uteområder på skoler, slik at vi  sikrer mest mulig lik kvalitet i hva som tilbys elever i Elverumsskolen.
Tiltak ved Hanstad skole må prioriteres i denne sammenhengen, i forbindelse med endringer som skjer ved at ungdomstrinnet flyttes til Elverum Ungdomsskole og en generell mangel på vedlikehold av uteanlegg og bygg de senere åra.

19. Lokal ordning for bildeling
Kommunestyret ber om at kommunedirektøren utreder muligheten for å gjøre kommunes el-biler tilgjengelig for utleie/delebil-løsning på ettermiddag, kveld og helger når bilene ikke er i kommunal bruk.

20. Revidere retningslinjene for tjenestereiser.
Elverum kommune har gjennom Klima- og energiplanen vedtatt et mål om at klimagassutslippene i kommunen skal reduseres med 50% innen 2030. Innen transportsektoren skal utslippene reduseres med 20% innen 2024, og kommunens eget klimafotavtrykk skal reduseres med 30% innen 2030. Å nå disse målene krever aktiv innsats i alle ledd.
I dag er retningslinjene for tjenestereiser for kommunalt ansatte basert på bruk av tjenestebiler, hvor mange fortsatt er basert på fossilt drivstoff. Utstrakt bruk av tjenestebiler medfører også behov for en stor bilpark, og høy slitasje på denne. Ved å gå over til å prioritere kollektivtransport vil klimagassutslippene gå ned og slitasjen på kommunens biler bli lavere. I tillegg gir kollektivtransport i mange tilfeller mulighet til å jobbe under reisen, i motsetning til hva man kan gjøre når man kjører bil. Samkjøring med flere ansatte kan være et alternativ til kollektivtransport, men det er da viktig at dette kan gjøres på tvers av enheter og sektorer, slik at bilene fylles opp mest mulig når det brukes bil.
Kommunestyret ber kommunedirektøren revidere retningslinjene for tjenestereiser for kommunens ansatte slik at kollektivtransport skal være prioritert reisemåte. Det bør vurderes hva som regnes som akseptabel ventetid/økt reisetid, og ta hensyn til antall reisende på samme tur.
Kommunestyret ber også kommunedirektøren innføre et system for samkjøring i tilfeller hvor ansatte fra ulike enheter og sektorer skal til samme område.

21. Kommunestyret ber kommunedirektøren om å prioritere arbeidet mot mobbing i Elverumsskolen, og innføre tertialvis rapportering til kommunestyret på status når det gjelder såkalte 9A – saker.  

22. Kommunestyret ber kommunedirektøren utrede muligheten for å innføre meråpent bibliotek, og komme tilbake til kommunestyret med en sak om dette. 

23. Kommunestyret ber kommunedirektøren utrede muligheten for å installere solcellepanel på kommunens bygninger, og komme tilbake til kommunestyret med en sak om dette.

Handlings- og Økonomiplanen 2023-2026 med virksomhetsplan og årsbudsjett for 2023 vedtas i samsvar med Kommunedirektørens innstilling med de endringer som fremkommer av Høyres fremlagte budsjettforslag.

Utsettelsesforslag fra FrP v/Rune Rindalsholt:

Saken avvises og returneres på grunnlag av at det fremlagte forslag ikke er i henhold til Økonomireglement av 18/12 2019, Sak 176/19, og ytterligere heller ikke i henhold til kommunestyrevedtak «Verbal nr. 5, av 15/12 2021».
Det fremlagte forslag sikrer ikke en trygg kommuneøkonomi med ønsket handlingsrom.

Kommunestyret ber kommunedirektøren søke Statsforvalteren om utsettelse av godkjennelsefrist for budsjett 2023 og Handlings og Økonomiplan 2023-2026 på grunnlag av at økonomireglement og kommunestyrevedtak ikke er fulgt.

Kommunestyret ber kommunedirektøren utarbeide et nytt forslag og presentere dette for Kommunestyret så snart som mulig, og i rimelig tid før utsatt godkjennelsesfrist utløper.

Avstemming:
Utsettelsesforslag fra FrP v/Rune Rindalsholt falt med 32 mot 3 stemmer (Rune Rindalsholt, Dag Martin Bakken og Tore Hornsletten – FrP).

Endringsforslag fra FRP:

Handlings- og Økonomiplanen 2023-2026 med virksomhetsplan og årsbudsjett for 2023 vedtas i samsvar med Kommunedirektørens innstilling med de endringer som fremkommer av FrPs fremlagte budsjettforslag.

VERBALDEL:

Verbalforslag fra AP, SV, SP og MDG:

1. Næringsutvikling i hele Elverum

Som bidrag til næringsutvikling i Elverum ber kommunestyret om at følgende saker utredes og følges opp i 2023 av kommunedirektøren:

·       En kartlegging av tilgjengelig kraft, infrastruktur, lokaler og arealer i Elverum for å ha oversikt over mulighetene for etableringer av større og mindre næringsvirksomhet i hele kommunen. 

·       Opprettelsen av et næringsråd med næringslivet, administrasjonen og politisk ledelse som møtes minst to ganger i året for dialog om pågående og mulig framtidige næringsetableringer i Elverum.

2. Klargjøre prosjekt for senere igangsetting, kapellet i Nordskogbygda

I kommunestyrevedtak sak 094/22 er det vedtatt å selge Kirkeby oppvekstsenter. Inntekten av

salget skal være en delfinanisering i forbindelse med rehabiliteringen av Nordskogbygda kapell.

Kommunedirektøren har ikke kunnet prioritere denne rehabiliteringen i sitt budsjettforslag. Kommunestyret har forståelse for dette, men presiserer samtidig behovet for en snarlig

rehabilitering av kapellet, så snart den økonomiske situasjonen tillater det.

Kommunestyret ber kommunedirektøren sørge for at prosjektet med rehabilitering/ombygging av Nordskogbygda kapell blir prosjektert, kostnadsberegnet og byggesaksbehandlet tidsnok til at saken kan tas opp til vurdering i kommunestyrets budsjettkonferanse i juni 2023. 

3. Søskenmoderasjon i kulturskolen

Kulturskolen er en viktig arena for mange barn og unge i Elverum og vi ønsker at flere skal ha anledning til å benytte seg at tilbudet kulturskolen har.

Kommunestyret ber kommunedirektøren utrede muligheter og konsekvenser for søskenmoderasjon og friplasser i kulturskolen.

4. Kantina i Helsehuset som møteplass og aktivitetsarena

Kommunestyret ber kommunedirektøren utrede mulighetene for finansiering av bruken av kantina i Helsehuset som en bemannet møteplass og aktivitetsarena flere dager i uka for alle brukere av Helsehuset, inkludert en enkel servering.

Det må utredes muligheter for at en slik virksomhet skal basere seg på bidrag fra frivilligheten, slik at driftskostnader og bemanning kan holdes på et lavest mulig nivå.

5. Økt antall lærlingplasser

Den kommunale lærlingeandelen må opp, som et viktig tiltak for utdanning og økt rekruttering til fagutdanninger.

Kommunestyret ber kommunedirektøren legge fram en opptrappingsplan for lærlinger til politisk behandling innen strategikonferansen 2023.

Målet er at Elverum kommune skal ha minimum en lærling per 1000 innbyggere innen utgangen av 2024. Arbeidet med opptrappingsplanen skal også inkludere en gjennomgang av prioriteringskriteriene.

6. Lokal grønn omstilling/byutvikling

I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse 2022 ble tiltaket med bybadstuer omtalt i en undersøkelse fra Oslo badstuforening. Bybadstuene ble beskrevet med ord som «hverdagslykke», «god start på dagen», et «pusterom» sammen med ord som «inkluderende», «fellesskap», «sosialt» og «varme.»

Ensomhet er et stort samfunnsproblem. I undersøkelsen oppga mange at en bybadstue er et godt sted å komme alene uten å føle seg utenfor. En bybadstue i Elverum kan bidra til livskvalitet gjennom et lite hus; byutvikling, folkehelse, sosial møteplass, attraktivitet og kanskje en arbeidsplass. Som en referanse har Gjøvik sin bybadstue en omsetning på kr 250.000 årlig, interessen og antallet besøkende er stabil og god.

Et kommunalt bidrag på kr 1.000.000,- til etableringen av en bybadstue i Elverum våren 2023 skal bidra til lokal byutvikling, økt attraktivitet og folkehelse for alle i Elverum.

8. Oppgraderinger av skolebygg og uteområder

Kommunestyret ber kommunedirektøren utrede mulighetene for en oppstart på aktuelle oppgraderinger av skolebygg og uteområder på skoler, slik at vi  sikrer mest mulig lik kvalitet i hva som tilbys elever i Elverumsskolen.

Tiltak ved Hanstad skole må prioriteres i denne sammenhengen, i forbindelse med endringer som skjer ved at ungdomstrinnet flyttes til Elverum Ungdomsskole og en generell mangel på vedlikehold av uteanlegg og bygg de senere åra.

9. Lokal ordning for bildeling

Kommunestyret ber om at kommunedirektøren utreder muligheten for å gjøre kommunes el-biler tilgjengelig for utleie/delebil-løsning på ettermiddag, kveld og helger når bilene ikke er i kommunal bruk.

Verbalforslag fra MDG:

• «Kommunedirektøren stopper videre planer eller samarbeid om løyper til fornøyelseskjøring med snøskuter i Elverum kommune».

Elverum har få områder som egner seg for snøskuterterled uten at det kommer i konflikt med friluftsliv, langrennsløyper, forstyrrelse av vilt i en sårbar tid (vinter), og behov for bruk av ubrøyta skogsbilveger eller rydding av skog for fremkommelighet (konfliktpotensiale med grunneiere). Utredninger vil koste kommunen store summer, i innleie av konsulentfirmaer og adminstrativt arbeid. Det kreves svært omfattende utredninger for hver eneste løypestrekning (jf. lovverket). I Engerdal kommune antas det at snøscootersaker har kostet kommunen millionbeløp i utredninger og adminstrative årsverk. Konfliktene har vært enorme, med mange hundre høringssvar, helt opp til landsdekkende organisasjoner, statlige etater og Statsforvalteren. Herav flere innsigelser. For en stund siden var det 10 klager på Engerdal kommunes utvidelsesforslag til klagebehandling hos Statsforvalteren. Ved en tidligere runde 20 innsendte klager på kommunens vedtak, og Statsforvalteren krevde løyper fjernet fra kommunens vedtak. Det er alvorlig hvis kommunen i ei tid med både klima og naturkrise innbefatter seg i et slikt arbeid og det er åpenbart i strid med flere av FNs bærekraftmål.

Snøscootere kommer i direkte konflikt med flere andre friluftsinteresser. Støy og bort-skremming av dyr og fugler gjør at snøscooterne forringer turopplevelsen for de som ferdes til fots, på ski og sykkel.

Man vet at tilrettelegging for lovlig kjøring fører til en økning av ulovlig kjøring. Ulovlig både når det gjelder fart, kjøring utenfor angitte løyper og kjøring utenfor angitte tidspunkter. Håndheving av snøscooterregler er meget krevende. Dette viser blant annet erfaringer fra Nord-Norge og Sverige.

De kommunene som ønsker snøskuterled, viser ofte til reiselivsinntekter. Antageligvis uten en tanke på at bivirkningene i forhold til natur og at det øvrige friluftslivet svekkes. Dermed blir det en avveining mellom to vidt forskjellige former for friluftsliv. Den støyende, naturskadelige og ekskluderende formen, og den stille, miljøvennlige og inkluderende formen. Elverum bør legge seg på sistnevnte.

• «Kommunestyret ber kommunedirektøren vurdere en utmelding av USS».

Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) er en organisasjon som består av 100 medlemskommuner, ca 6 kommuner i gamle Hedmark og USS sitt administrative sekretariat er et advokatkontor i Oslo. USS hevder å ha som hovedformål å fremme disse kommunenes interesser i utmarksspørsmål. USS skal styrke det lokale selvstyret, sies det, og «bedre samspillet mellom hensynet til natur- og miljøvern og lokal næringsutvikling». MDG mener at organisasjonen er et ensidig talerør for næringsinteressene, og konsekvent prioriterer disse framfor vern. Det være seg i saker som omhandler og fronter vindkraftutbygging, hytteutbygging, snøscooterløyper, vannkraftutbygging og rovdyrspørsmål. Denne formen for ressursutnyttelse, støttet av USS, er direkte i strid med en stor del av befolkningens interesse i en utmarkskommune, særlig en i en bykommune som Elverum men hvor man heller oppfatter USS som skadelig for friluftsliv, naturopplevelse og faktisk stedsindentitet ( de ødelegger den naturen som gjør at det faktisk er fint å bo her). Derfor er det feil å bruke sårt tiltrengte kommunale midler på medlemskap i en organisasjon som jobber for interessene til bare en liten del av kommunes befolkning. Elverum kommunes medlemskap påfører unødvendige kostnader som medlemskapsavgift, reise og opphold i årsmøter og annet. Elverum kommune bør som mange andre kommuner melde seg ut. VI har en utmerket administrasjon som steller med landbruks- og utmarksforhold, og det bør være nok.

• «Kommunestyret vil at kommunedirektøren ut fra næringspolitiske hensyn i alkoholloven legger vekt på i sin innstilling at AS Vinmonopolet lokaliseres i aksen mellom kjøpesentrene Amfi og Kremmertorget i Elverum».

Vinmonopolet er i dag en viktig «motor» for handel og aktivitet i Storgata og gata utfyller balansert endepunktene med kjøpesentre på nord-sør aksen på en god måte med sin attraktivitet. Det må i denne sammenheng tas stilling til Storgata sin plass med oppgradering av Rådhusplassen hvor vi ønsker økt handel, folkeliv og byutvikling. Det å vedta en stor endring kan være meget uheldig, så lenge ingen har kontroll på ringvirkningene ved flytting til AMFI. Det er nok et faktum at mange innbyggere måler trivsel vel så mye på livet i Storgata, både butikktilbud, estetikk og folkemengde og ikke nødvendigvis bare gjennom utvalg på kjøpesentre som ikke er lokaleide.

• Det skal innen juni 2023 utarbeides en standard for sykkelparkering i nye utbyggingsprosjekter, som skal benyttes i reguleringsplaner og ligge til grunn for rullering av kommuneplanen.

Det innebærer 10 % av sykkeloppstillingsplassene skal være tilrettelagt for lastesykler, at sykkelstativ skal gi mulighet for rammelås og at minst halvparten av parkeringene skal ligge i umiddelbar nærhet til inngangene. Videre skal nye prosjekter i sentrum ha felles sykkelverksted og trygg innendørs parkering tilrettelagt for elsykler. Standarden skal inneholde en nøkkel for anbefalt antall parkeringsplasser for ulike prosjekter.

Dette vil ikke innebære noen økonomisk kostnad for kommunen men gjør at planavdelingen legger inn god sykkelparkering i bestemmelsene i nye reguleringsplaner. Så kan man alltids fravike i reguleringsplan dersom det er gode grunner for å ha mindre eller mer sykkelparkering.

Denne veilederen fra SVV ligger til grunn:

https://vegvesen.brage.unit.no/vegvesen-xmlui/handle/11250/2688248?fbclid=IwAR0ebcoiUDt9HE1-pK9CiI5yuvBrU6Hd_n3hVYjqjAT4oyuk9oum-fIXaJ4

Verbalforslag fra SV:

Revidere retningslinjene for tjenestereiser.
Elverum kommune har gjennom Klima- og energiplanen vedtatt et mål om at klimagassutslippene i kommunen skal reduseres med 50% innen 2030. Innen transportsektoren skal utslippene reduseres med 20% innen 2024, og kommunens eget klimafotavtrykk skal reduseres med 30% innen 2030. Å nå disse målene krever aktiv innsats i alle ledd.

I dag er retningslinjene for tjenestereiser for kommunalt ansatte basert på bruk av tjenestebiler, hvor mange fortsatt er basert på fossilt drivstoff. Utstrakt bruk av tjenestebiler medfører også behov for en stor bilpark, og høy slitasje på denne. Ved å gå over til å prioritere kollektivtransport vil klimagassutslippene gå ned og slitasjen på kommunens biler bli lavere. I tillegg gir kollektivtransport i mange tilfeller mulighet til å jobbe under reisen, i motsetning til hva man kan gjøre når man kjører bil. Samkjøring med flere ansatte kan være et alternativ til kollektivtransport, men det er da viktig at dette kan gjøres på tvers av enheter og sektorer, slik at bilene fylles opp mest mulig når det brukes bil.

Kommunestyret ber kommunedirektøren revidere retningslinjene for tjenestereiser for kommunens ansatte slik at kollektivtransport skal være prioritert reisemåte. Det bør vurderes hva som regnes som akseptabel ventetid/økt reisetid, og ta hensyn til antall reisende på samme tur.

Kommunestyret ber også kommunedirektøren innføre et system for samkjøring i tilfeller hvor ansatte fra ulike enheter og sektorer skal til samme område.

Innføre kjønnsnøytrale toaletter.

Det blir stadig større åpenhet rundt kjønnsmangfold i samfunnet. En utfordring som blir påpekt er bruk av offentlige toaletter, som ofte er definert som dame- eller herretoalett. Ikke alle opplever at det er greit å velge mellom disse, og det kan oppleves stigmatiserende å gå på «feil» toalett.

Et grep for å unngå dette er å ikke merke toalettene med «dame» og «herre», men helt enkelt med «WC». Mange av toalettene i kommunens bygg er i dag egne rom for hvert enkelt toalett, hvor det bør være relativt enkelt å bytte ut skiltene med en kjønnsnøytral merking. For toaletter med båser og evt pissoar bør det gjøres en vurdering av hvordan disse toalettene kan åpnes for brukere av alle kjønn.

Kommunestyret ber kommunedirektøren endre skiltingen av toaletter med egne rom til kjønnsnøytrale skilt, og gjøre en vurdering av hvordan toaletter med båser kan tilpasses til å være kjønnsnøytrale. Tiltaket gjelder alle kommunale bygg.

Ved fremtidige bygg, renovasjon og oppussing skal det ligge til grunn at toalettene skal være kjønnsnøytrale.

Verbalforslag fra FrP:

1: Mobbeombud
Elverum kommune skal ha nulltoleranse for mobbing.

Foreldre bør tidlig kobles inn i mobbesaker som gjelder ved skoler, slik at også disse kan bidra til at mobbingen opphører. Ved vedvarende mobbing bør det vurderes om mobberen skal bytte skole.

Kommunestyret ber kommunedirektøren utarbeide en sak på hvordan organisere et eget mobbeombud for Elverum kommune.

2: Fritt brukervalg i hjemmetjenestene – Forslaget trukket i møtet

Kommunestyret ber om at det innføres fritt brukervalg innenfor hjemmetjenestene.

3: Innbyggerinvolvering innenfor helse og velferd – Forslaget trukket i møtet

Kommunetyret ber kommunedirektøren legge frem en sak som viser hvordan innbyggerinvolveringen innenfor helse og velferd kan økes, slik at brukere og pårørende får større innflytelse over egen hverdag, herunder valg av tjenesteyter.

4: Konkurranseutsette BPA – Forslaget trukket i møtet

Kommunestyret ber kommunedirektøren om å konkurranseutsette ordningen med Brukerstyrt personlig assistent.

5: Gjennomgang med tanke på salg

Kommunestyret ber kommunedirektøren legge frem en sak som gjennomgår alt kommunalt eierskap, med tanke på verdivurdering og potensiale for salg.

6: Avvikling av eiendomsskatten – Forslaget trukket i møtet

Kommunestyret ber kommunedirektøren legge frem en sak om avvikling av eiendomsskatten, der målet er å fase ut skatten over en fireårsperiode.

Kommunestyret ber kommunedirektøren innarbeide en nedtrappingsplan med en gradvis reduksjon av eiendomsskatten i økonomiplanperioden.

7: Vurdering av konkurranseutsetting

Kommunestyret ber kommunedirektøren vurdere konkurranseutsetting i stedet for å legge driften inn i kommunens avdelinger. Dette gjelder spesielt drift av institusjoner, teknisk/anlegg (V/A, veg) etc.

Verbalforslag fra Høyre:

1.     Kommunestyret ber kommunedirektøren om å prioritere arbeidet mot mobbing i Elverumsskolen, og innføre tertialvis rapportering til kommunestyret på status når det gjelder såkalte 9A – saker.

2.     Kommunestyret ber kommunedirektøren om å gjennomgå kommunal bygningsmasse med mål om salg av areal. Herunder skal også arealeffektivitet og mer bruk av hjemmekontor og fleksible løsninger vurderes.

3.     Kommunestyret ber kommunedirektøren utrede muligheten for å innføre meråpent bibliotek, og komme tilbake til kommunestyret med en sak om dette.

4.     Kommunestyret ber kommunedirektøren utrede muligheten for å installere solcellepanel på kommunens bygninger, og komme tilbake til kommunestyret med en sak om dette.

Avstemming talldel:

Talldel Frp:

Forslaget falt med 32 mot 3 stemmer (Dag Martin Bakken, Rune Rindalsholt, Tore Hornsletten – FrP)

Talldel Høyre:

Forslaget falt med 31 mot 4 stemmer (Yngve Sætre, Joakim Ekseth, Vigdis Osbak, Arne Johan Sigstad – H)

Formannskapets innstilling:

Formannskapets innstilling vedtatt med 28 mot 7 stemmer (Yngve Sætre, Joakim Ekseth, Vigdis Osbak, Arne Johan Sigstad – H, Dag Martin Bakken, Rune Rindalsholt, Tore Hornsletten –  FrP)

Avstemming verbalforslag:

AP, SV, SP og MDG:

1. Vedtatt mot 3 stemmer (Dag Martin Bakken, Rune Rindalsholt, Tore Hornsletten – Frp)

2. Vedtatt mot 7 stemmer (Yngve Sætre, Joakim Ekseth, Vigdis Osbak, Arne Johan Sigstad – H, Dag Martin Bakken, Rune Rindalsholt, Tore Hornsletten – FrP)

3. Vedtatt mot 1 stemme (Rune Rindalsholt – FrP)

4. Vedtatt mot 3 stemmer (Dag Martin Bakken, Rune Rindalsholt, Tore Hornsletten – FrP)

5. Enstemmig vedtatt

6. Vedtatt mot 7 stemmer (Yngve Sætre, Joakim Ekseth, Vigdis Osbak, Arne Johan Sigstad – H, Dag Martin Bakken, Rune Rindalsholt, Tore Hornsletten – FrP)

8. Enstemmig vedtatt

9. Vedtatt mot 3 stemmer (Dag Martin Bakken, Rune Rindalsholt, Tore Hornsletten – Frp)

MDG:

1. punkt : Forslaget falt med 29 mot 6 stemmer (Eldri Svisdal, Ingrid H. Gabrielsen, Sevald Høye, Per Ivar Kvammen – SV, Gjermund Gjestvang, Anne Karin Norstrøm – MDG)

2. punkt:  Forslaget falt med 33 mot 2 stemmer (Gjermund Gjestvang, Anne Karin Norstrøm – MDG)

3. punkt: Forslaget falt med 33 mot 2 stemmer (Gjermund Gjestvang, Anne Karin Norstrøm – MDG)

4. punkt: Forslaget falt med 19 mot 16 stemmer (Dag Martin Bakken, Rune Rindalsholt, Tore Hornsletten – FrP, Yngve Sætre, Joakim Ekseth, Vigdis Osbak, Arne Johan Sigstad – H, Arnfinn Uthus, Ida Kristine Teien, Helge Harald Indset, Gunhild F. Brevig, Tone Maria Økseter, Magnus Nordhagen, Per Kristian Hammer, Anne Kari Løfsted Hoster – SP, Stig Wolfgang Jørgensen – PP)

SV:

1 punkt: Vedtatt med 19 mot 16 stemmer (Dag Martin Bakken, Rune Rindalsholt, Tore Hornsletten – FrP, Yngve Sætre, Joakim Ekseth, Vigdis Osbak, Arne Johan Sigstad – H, Arnfinn Uthus, Ida Kristine Teien, Helge Harald Indset, Gunhild F. Brevig, Tone Maria Økseter, Magnus Nordhagen, Per Kristian Hammer, Anne Kari Løfsted Hoster – SP, Stig Wolfgang Jørgensen – PP)

2. punkt: Forslaget falt med 22 mot 13 stemmer (Eldri Svisdal, Ingrid H. Gabrielsen, Sevald Høye, Per Ivar Kvammen – SV, Anne Christel Johnsgaard, Gunhild Marie Berteig, Tove Irene Paulsen, Erik Larsen – AP, Dag Martin Bakken, Tore Hornsletten – FrP, Gunhild F. Brevig – SP, Gjermund Gjestvang, Anne Karin Norstrøm – MDG)

FRP:

1 Forslaget falt mot 3 stemmer (Dag Martin Bakken, Rune Rindalsholt, Tore Hornsletten – FrP)

5. Forslaget falt mot 7 stemmer (Dag Martin Bakken, Rune Rindalsholt, Tore Hornsletten – FrP, Yngve Sætre, Joakim Ekseth, Vigdis Osbak, Arne Johan Sigstad -H)

7. Forslaget falt mot 7 stemmer (Dag Martin Bakken, Rune Rindalsholt, Tore Hornsletten – FrP, Yngve Sætre, Joakim Ekseth, Vigdis Osbak, Arne Johan Sigstad -H)

H:

1. Vedtatt mot 2 stemmer (Gjermund Gjestvang, Anne Karin Norstrøm – MDG)

2. Forslaget falt med 19 mot 16 stemmer (Dag Martin Bakken, Rune Rindalsholt, Tore Hornsletten – FrP, Yngve Sætre, Joakim Ekseth, Vigdis Osbak, Arne Johan Sigstad – H, Arnfinn Uthus, Ida Kristine Teien, Helge Harald Indset, Gunhild F. Brevig, Tone Maria Økseter, Magnus Nordhagen, Per Kristian Hammer, Anne Kari Løfsted Hoster – SP, Stig Wolfgang Jørgensen – PP)

3. Vedtatt mot 3 stemmer (Dag Martin Bakken, Rune Rindalsholt, Tore Hornsletten –  FrP)

4. Enstemmig vedtatt

Formannskapets innstilling til kommunestyre 15.12.2022:

Handlings- og økonomiplan for 2023-2026 med virksomhetsplan og årsbudsjett for 2023 vedtas i
samsvar med kommunedirektørens innstilling med de endringer som fremkommer av AP, SV, SP og MDG sitt fremlagte budsjettforslag.

1.     Driftsbudsjettet for 2023 fordeles som netto rammebevilgninger til tjenesteområder. Kommunedirektøren gis myndighet til å foreta en detaljert fordeling av rammebevilgningene på de enkelte tjenesteområdenes budsjettposter, i tråd med kommunestyrets prioriteringer og forutsetninger.

2.     Låneopptak for finansiering av investeringer i 2023 settes til kr 152 113 000.

3.     For 2023 søkes det ikke om lån fra Husbanken for videreutlån (startlån). Rammen for startlån settes til kr 35 000 000, og finansieres med ordinære og ekstraordinære innbetalinger på utlån.

4.     Kommunedirektøren gis myndighet til å oppta lån innenfor den vedtatte låneramme, og til å godkjenne lånebetingelsene, låneform og låneinstitusjon.

5.     Betalingsregulativ for 2023 vedtas i samsvar med vedlegget i det fremlagte dokument (datert 30.10.2022) med følgende endringer:
Vei, park, anlegg (side 116):

pkt. 3.1 Parkeringsavgift langtid pr. dag  korrigeres til kr 36,-,
pkt. 3.2 Parkeringsavgift langtid pr. time til kr. 15,- og
pkt. 3.3 Parkeringsavgift ladeplasser pr time (hele døgnet) til kr 15,-.

Tilsyn og kontroll av private avløpsanlegg (side 121):

Korrigeres til kr 270,-

Leveranse av tjenester skal som hovedregel opphøre ved manglende betaling av to eller flere terminer.

7.     Tilskudd og overføringer til lag, foreninger og organisasjoner betinger at kommunen gis full innsynsrett i bruken av midlene, og gir kontrollutvalget adgang til å føre kontroll med hvordan midlene forvaltes.

8.     Kommunedirektøren gis fullmakt til å justere mellom budsjettrammer for tjenesteområder ved overgang fra leasing og leieavtaler til kommunal lånefinansiering for kjøretøy, maskiner og utstyr.

9.     Kommunedirektøren gis fullmakt til å justere budsjettet mellom tjenesteområder for kurante rutinemessige endring som for eksempel lønnsoppgjør eller andre mindre og ikke prinsipielle endringer.

10.  Kommunedirektøren får fullmakt til i 2023 å bruke utbytte fra Østerdalen Kraftproduksjon AS som sikring mot høye strømpriser fremfor inngåelse av fastprisavtaler, samtidig som det foretas nærmere vurderinger av muligheter for fastprisavtaler på lengre sikt.

11.  Kommunedirektøren får fullmakt til å gå i dialog med Østerdalen Kraftproduksjon AS for å reetablere uttak av konsesjonskraft.

·    Kommunedirektøren får fullmakt til i 2023 å bruke utbytte fra Østerdalen Kraftproduksjon AS som sikring mot høye strømpriser fremfor inngåelse av fastprisavtaler, samtidig som det foretas nærmere vurderinger av muligheter for fastprisavtaler på lengre sikt.

·    Kommunedirektøren får fullmakt til å gå i dialog med Østerdalen Kraftproduksjon AS for å reetablere uttak av konsesjonskraft.

Formannskapet ga sin tilslutning til kommunedirektørens tilleggspunkter.

Endringsforslag fra Bente Aaland (AP) på vegne av AP, SV, SP og MDG:

Endringsforslag fra Yngve Sætre (H):

Endringsforslag fra Dag Martin Bakken (FrP):

Forslag fra Magnus Stenseth (AP) på vegne av AP, SV, SP og MDG:
Handlings- og økonomiplan for 2023-2026 med virksomhetsplan og årsbudsjett for 2023 vedtas i
samsvar med kommunedirektørens innstilling med de endringer som fremkommer av AP, SV, SP og MDG sitt fremlagte budsjettforslag.

Forslag fra Yngve Sætre (H):
Handlings- og økonomiplan for 2023-2026 med virksomhetsplan og årsbudsjett for 2023 vedtas i samsvar med kommunedirektørens innstilling med de endringer som fremkommer av Høyres fremlagte budsjettforslag.

Forslag fra Dag Martin Bakken (FrP):
Handlings- og Økonimiplanen 2023-2026 med virksomhetsplan og årsbudsjett for 2023 vedtas i samsvar med Kommunedirektørens innstilling med de endringer som fremkommer av FrPs fremlagte budsjettforslag.

Avstemming:
Kommunedirektørens innstilling: Falt enstemmig.
Aalands (AP) og Stenseths (AP) forslag på vegne av AP, SV, SP og MDG: Vedtatt med 7 mot 2 stemmer (Yngve Sætre – H og Dag Martin Bakken – FrP).
Sætres (H) forslag: Falt med 1 mot 8 stemmer (Lillian Skjærvik – AP, Bente Aaland – AP, Magnus Stenseth – AP,  Eldri Svisdal – SV, Dag Martin Bakken – FrP, Gjermund Gjestvang – MDG, Ida Kristine Teien – SP og Arnfinn Uthus – SP)
Bakkens (FrP) forslag: Falt med 1 mot 8 stemmer (Lillian Skjærvik – AP, Bente Aaland – AP, Magnus Stenseth – AP,  Eldri Svisdal – SV, Gjermund Gjestvang – MDG, Yngve Sætre – H, Ida Kristine Teien – SP og Arnfinn Uthus – SP).

1.     Handlings- og økonomiplan for 2023–2026 med virksomhetsplan og årsbudsjett for 2023 vedtas i samsvar med det fremlagte dokument (datert 31.10.2022)

2.     Driftsbudsjettet for 2023 fordeles som netto rammebevilgninger til tjenesteområder. Kommunedirektøren gis myndighet til å foreta en detaljert fordeling av rammebevilgningene på de enkelte tjenesteområdenes budsjettposter, i tråd med kommunestyrets prioriteringer og forutsetninger.

3.     Låneopptak for finansiering av investeringer i 2023 settes til kr 152 113 000.

4.     For 2023 søkes det ikke om lån fra Husbanken for videreutlån (startlån). Rammen for startlån settes til kr 35 000 000, og finansieres med ordinære og ekstraordinære innbetalinger på utlån.

5.     Kommunedirektøren gis myndighet til å oppta lån innenfor den vedtatte låneramme, og til å godkjenne lånebetingelsene, låneform og låneinstitusjon.

6.     Betalingsregulativ for 2023 vedtas i samsvar med vedlegget i det fremlagte dokument (datert 30.10.2022) med følgende endringer:
Vei, park, anlegg (side 116):

pkt. 3.1 Parkeringsavgift langtid pr. dag  korrigeres til kr 36,-,

pkt. 3.2 Parkeringsavgift langtid pr. time til kr. 15,- og

pkt. 3.3 Parkeringsavgift ladeplasser pr time (hele døgnet) til kr 15,-.

Tilsyn og kontroll av private avløpsanlegg (side 121):

Korrigeres til kr 270,-

Leveranse av tjenester skal som hovedregel opphøre ved manglende betaling av to eller flere terminer.

7.     Tilskudd og overføringer til lag, foreninger og organisasjoner betinger at kommunen gis full innsynsrett i bruken av midlene, og gir kontrollutvalget adgang til å føre kontroll med hvordan midlene forvaltes.

8.     Kommunedirektøren gis fullmakt til å justere mellom budsjettrammer for tjenesteområder ved overgang fra leasing og leieavtaler til kommunal lånefinansiering for kjøretøy, maskiner og utstyr.

9.     Kommunedirektøren gis fullmakt til å justere budsjettet mellom tjenesteområder for kurante rutinemessige endring som for eksempel lønnsoppgjør eller andre mindre og ikke prinsipielle endringer.

Kommuneloven med tilhørende forskrift setter krav til kommunens årsbudsjett og økonomiplan. Plan- og bygningsloven setter krav til handlingsdelen til kommuneplan. Formannskapet skal fremme sin innstilling til handlings- og økonomiplan med årsbudsjett til kommunestyret. Kommunedirektørens oppgave i forbindelse med dette arbeidet er å utarbeide forslag til tiltak som gjør at aktiviteten utføres i henhold til lover, forskrifter og er i samsvar med de økonomiske rammer som er tilgjengelig. I tillegg bør aktivitet rettes mot de mål som ligger i kommuneplanen.

Formannskapets innstilling til Handlings- og økonomiplan for 2023 – 2026 med virksomhetsplan og årsbudsjett for 2023 skal ligge til alminnelig ettersyn i 14 dager før kommunestyret får saken til behandling. Dette gjøres ved at dokumentet med formannskapets innstilling blir publisert på kommunens hjemmeside.

Elverum kommune skal forvalte økonomien slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid. For å sikre kommunen økonomisk handleevne over tid er det i kommunens økonomireglement vedtatt økonomiske mål og handlingsregler. De økonomiske måltallene i dokumentet viser med tydelighet at det økonomiske handlingsrommet for kommunen er svært begrenset.

Tabell: Økonomiske resultater og mål perioden 2023 – 2026.

Forslag til Handlings- og økonomiplan for 2023 – 2026 med årsbudsjett 2023 er i balanse, men netto driftsresultat er ikke tilfredsstillende.

Tabell: Netto driftsresultat.

Netto driftsresultat tilfredsstiller ikke kommunens eget måltall om 2 % av brutto driftsinntekter. I årene 2025 og 2026 er det en bedring i nettodriftsresultat, men det forutsetter at salderingstiltak blir vedtatt og gir en varig økonomisk effekt.

Når det budsjetteres med netto driftsresultater under 2 % av brutto driftsinntekter bør kommunen ha udisponerte disposisjonsfond for å håndtere uforutsette hendelser og/eller svikt i budsjettforutsetningene. I tabellen nedenfor ser vi at kommunen har svært begrenset med udisponerte fondsmidler, noe som gjør at kommunens økonomiske handlingsrom for å håndtere utforutsette hendelser og/eller svikt i budsjettforutsetningene er svært begrenset. Kommunens driftsøkonomi er særdeles stram. Signalene fra sentrale myndigheter tilsier at det er svært usikkert om kommunen vil få dekt koronarelaterte merutgifter og utgifter til strøm inneværende år. Dersom det ikke kommer noen form for kompensasjon vil fondet blir brukt opp i 2022, noe som vil være svært alvorlig for kommunens økonomiske situasjon.

Avsetninger til eller bruk av disposisjonsfond

Tabellen nedenfor viser midler som er avsatt og brukt til forskjellige formål vedtatt av kommunestyret.

Tabell: Netto avsetninger til eller bruk av disposisjonsfond.

Kommunens langsiktige planlegging skal ha mål om en bærekraftig økonomisk utvikling som ivaretar nåtidens behov uten å stå i veien for at fremtidige generasjoner klarer å ivareta sine (generasjonsprinsippet). For å nå de økonomiske målene er det i økonomireglementet vedtatt 10 handlingsregler som skal følges. Den anstrengte økonomiske situasjonen gjør at forslaget til handlings- og økonomiplan fra kommunedirektøren ikke har klart å følge alle disse reglene. Nedenfor er de 10 handlingsreglene kommentert i forhold til om de er blitt fulgt opp i forslag til handlings- og økonomiplan.

1.     Netto driftsresultat
Kommunen skal over tid budsjettere med netto driftsresultat på 2,0 % av brutto driftsinntekter. Det kan budsjetteres med et lavere netto driftsresultat når udisponerte disposisjonsfond er mer enn 4,0 % av brutto driftsinntekter i regnskapsåret før budsjettet vedtas for kommende år (budsjett år minus to år).
Kommentar: Netto driftsresultat er ikke tilfredsstillende, se kommentar over.

2.     Avsetninger til fremtidige investeringer
Det skal over driftsbudsjettet avsettes et beløp som egenkapital i årets/fremtidige investeringer. Beløpet skal minimum tilsvare forventet utbytte/overføring til kommunen fra eierskap i selskaper.
Kommentar: Det er i år 2025 og 2026 avsatt midler til disposisjonsfond og som kan benyttes til fremtidige investeringer. Utbytte fra kommunalt eide selskaper er i sin helhet brukt til drift. Det er budsjettert med årlig utbytte fra Elverum Energi AS med 13 millioner kroner i 2023 og resten av planperioden.

3.     Disposisjonsfond
Kommunen skal til enhver tid ha et udisponert disposisjonsfond på minst 4,0 % av brutto driftsinntekter som buffer ved et eventuelt driftsunderskudd.
Kommentar: Kommunens udisponerte disposisjonsfond vil i slutten av planperioden styrkes noe. Egenkapitalinnskudd i KLP og Elverum Pensjonskasse har vært finansiert med bruk av midler fra disposisjonsfond. Fra 2023 og resten av planperioden er det ikke lagt opp til bruk av disposisjonsfond for finansiering av egenkapitalinnskudd. Bruke av disposisjonsfond i planperioden er aktivitet vedtatt av kommunestyret (Rådhusplass og revisjon av kommuneplanens areal- og samfunnsdel). Gitt at det ikke blir merforbruk i regnskapet for 2022 vil det utgangen av 2026 vil kommunen ha et disposisjonsfond på 52 millioner, noe som tilsvarer 2,7 % av brutto driftsinntekter.

4.     Lånegjeld
Kommunen skal ikke ha netto lånegjeld som overstiger 100 % av brutto driftsinntekter (alternativt: gjennomsnittet for norske kommuner) og samtidig ivareta generasjonsprinsippet.
Kommentar: Kommunens lånegjeld er svært høy og nye investeringer som medfører låneopptak bør begrenses i størst mulig grad.

5.     Investeringer innenfor dagens handlingsrom
Drifts- og finansutgifter som følge av investeringer skal håndteres innenfor de økonomiske rammer som er tilgjengelig når vedtak om investering gjøres. Ingen investeringer skal finansieres med bakgrunn i forventede inntekter som følge av en forventet innbyggervekst eller lignende.
Kommentar: De investeringer som er innarbeidet i forslag til økonomiplan er i all hovedsak pågående investeringsprosjekter og investeringer som «finansierer seg selv» gjennom husleie og gebyrinntekter. Det er ikke lagt opp til at fremtidige vekst i innbyggertall skal finansiere økte driftsutgifter som renter, avdrag, drift og vedlikehold som følge av nye investeringer.

6.     Langsiktig perspektiv
Kommunens økonomiplan for de fire neste årene skal ses i lys av det investerings- og driftsbehov kommunen vil ha i et perspektiv på minimum 8 år. Kommunedirektøren skal også legge frem en plan for store investeringer og vesentlige endringer i driftsbudsjettet for de neste ti år.
Kommentar: Korrekt framskriving av innbyggertall er svært viktig ved planlegging av kommunens investeringer i bygningsmasser på kort og langt sikt. Det er usikkerhet knyttet til befolkningsframskriving. Hovedårsaken ligger i den pågående prosessen med etablering av nytt storsykehus mv. Inntil denne prosessen er avklart må kommunen være forsiktig med å gjøre investeringer eller etablere nye og varige tjeneste tilbud som påfører kommunens faste utgifter i et langt perspektiv. Strukturer innen barnehager og skoler, men også institusjoner i pleie- og omsorg, må tilpasses et fremtidig faglige behov og krav om rasjonell og effektiv drift.

7.     Ansvar og myndighet
Kommunen skal ha ledere med selvstendig ansvar for og myndighet til å disponere tildelte driftsrammer.
Kommentar: Kommunedirektøren delegere ansvar og myndighet til sektorsjefer som igjen kan delegere sin myndighet en gang. Det gjennomføres fire årlige budsjettdialoger med sektor- og stabssjefer for å kontrollere at budsjettforutsetningene stemmer. Dersom det oppstår avvik vil disse bli håndtert administrativt, men avvik som ikke kan håndteres administrativt meldes som egne saker eller gjennom tertialrapportering til kommunestyret.

8.     Utlån
Det skal ikke foretas utlån av kommunale midler utover formidlingslån (startlån fra Husbanken). Maskiner, biler, instrumenter, hjelpemidler og liknende skal ikke lånes ut dersom utlånet ikke er en del av kommunens tjenester.
Kommentar: Eneste nye utlån det legges opp til er utlån av Startlån, som er et viktig virkemiddel i norsk boligpolitikk. Men for 2023 et ikke lagt opp noen økning i utlånsporteføljen. Det som lånes ut finansieres med innbetalte avdrag fra låntakere.

9.     Garantier
Når kommunen gir garanti for noen andres økonomiske forpliktelser skal det i kommunens balanse avsettes midler tilsvarende den summen garantien innebærer. Dette for å sikre dekning dersom behovet for garanti utløses.
Kommentar: Saker om garantier håndteres som egne saker og er ikke en del av et budsjettvedtak.

10.  Budsjett rente og rentefond
Kommunen skal budsjettere med en rente på 3,0 %. Avvik mellom budsjetterte renter og faktiske renter avsettes/brukes av kommunens rentefond.
Kommentar: Målet og hensikten med å budsjettere med en fast budsjett rente er å ha forutsigbare rentekostnader. På grunn av svak driftsøkonomi er ikke handlingsregelen fulgt, og det er ikke blitt avsatt midler på noe rentefond.
Det er budsjettert med en gjennomsnittsrente på 4,11 % i 2023. I 2022 var budsjettert rente på 1,82 %, og pr november ser det ut til at gjennomsnittsrenten for 2022 vil bli ca 2,1 %.
Stresstest:
Kommunen er utsatt for rentesvingninger og en renteendring med 1 prosentpoeng på lån med flytende rente vil påføre kommunen mer- eller mindreutgifter på ca 18,5 millioner kroner i 2023.

Kommunens driftsøkonomi er anstreng. Det å oppfylle økonomiske mål og handlingsregler er krevende. Det å skape en sunn driftsøkonomi forutsetter fokus på målene og handlingsreglene i økonomireglementet.

For å få budsjettbalanse i 2023 og planperioden er det foreslått konkrete salderingstiltak – se side 31 i utsendte forslag til handlings- og økonomiplan. De tiltakene som gir størst effekt er nr. 6 og 7. Tiltak nr. 6 gjelder kjøp av strøm, uttak og salg av konsesjonskraft og ENØK-tiltak og har en årsvirkning i 2023 på 44,9 millioner kroner. I 2023 er det også lagt opp til et ekstraordinært stort utbytte fra Elverum Energi AS på 20 millioner kroner. Begge tiltakene er en effekt/konsekvens av svært høye strømpriser og effektuering av tiltakene forutsetter en god dialog med Elverum Energi AS og Østerdalen Kraftproduksjon AS.

Bevilgning til videreutlån (Startlån) er redusert fra 85 til 35 millioner kroner. Elverum kommune har en relativt stor utlånsportefølje sammenlignet med andre kommuner. Det er ikke lagt opp til nye låneopptak for finansiering av utlån. Rammen for utlån er satt til det som forventes innbetalt av ordinære og ekstraordinære avdrag fra låntakere. Hovedårsaken ligger i stor usikkerhet i hva som skjer i rentemarkedet og KPI (prisstigning). Høy prisstigning og økte renteutgifter vil påvirke betalingsevne til de som i dag har lån og fremtidige låntakere. Det er disponible inntekter hos låntakere som avgjør betalingsevnen. Det vil i løpet av 2023 legges frem en sak for politiske behandling om det er behov for å ta opp lån til videreutlån og hvilket beløp. I saken er det naturlig å se på effekten av kommunens praksis frem til i dag og hva som er ønskelig i årene som kommer.

Tilleggsinformasjon vedrørende utskifting av pc til elever og lærere (Tiltak nr 4 og 5 på side 30 i handlings- og økonomiplanen):

I læreplanen står det:

Læreplanverket definerer fem grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Disse ferdighetene er del av den faglige kompetansen og nødvendige redskaper for læring og faglig forståelse. De er også viktige for utviklingen av elevenes identitet og sosiale relasjoner, og for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv.

Skolen skal legge til rette for at elever får gode digitale ferdigheter slik at de kan delta i utdanning og etter hvert arbeid. Da vil det å mestre digitale hjelpemidler være viktig. Videre står det i læreplanen at:

Skoleeiere, skoleledere og lærere har ut fra sine ulike roller et felles ansvar for å legge til rette for god utvikling i skolen. De må sammen sørge for at skolens praksis er i samsvar med hele læreplanverket.

Det vil si at vi må være digitale for å ha praksis som er i samsvar med læreplanverket.

For grunnskolen er det utarbeidet en digitaliseringsstrategi (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/framtid-fornyelse-og-digitalisering/id2568347/).
Den er gjeldende frem til en ny strategi er utarbeidet. KS og KD er nå i gang med arbeidet med å oppdatere og komme med en ny strategi. I strategien er det slått fast at:

Grunnskolen og videregående opplæring er fundamentet all videre utdanning og utvikling bygger på. Denne digitaliseringsstrategien er derfor en del av regjeringens arbeid for å håndtere og gripe mulighetene i digitaliseringen. Gjennom strategiens tiltak skal vi bidra til at skolen utnytter digitale hjelpemidler bedre og ruster elevene til å leve godt både nå og i framtiden.

Videre står det i strategien:

Digitale ferdigheter og bruk av IKT i opplæringen er ikke lenger bare for skoler med spesielt interesserte lærere og handler ikke kun om å lære teknisk bruk av enkeltstående programmer. Digitalisering og digital kompetanse omfatter emner som er knyttet til humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagområder og som henter elementer fra realfagene. Kritisk tenkning og teknologisk forståelse, grunnleggende ferdigheter og sosialt samspill er alle emner som henger sammen med, påvirkes av og påvirker digitaliseringen. Bruk av IKT er en del av fagene både gjennom kompetansemålene og i de metodene lærerne velger å bruke. Det er en del av matematikkfaget når elevene lærer å tegne grafer. Det er en del av kunst og håndverk når elevene animerer eller designer. Det er en del av norskfaget både når elevene lærer å lese og når de lærer å være kritiske til det de har lest. Det er en del av skolens verdier når læreren snakker med elevene om mobbing og hatprat.

Prøver og eksamen er også på bakgrunn av dette blitt heldigitale. Det vil si at elevene må ha tilgang til digitale enheter for å kunne avlegge eksamen eller svare på nasjonale prøver.

Da kan ikke IKT og tiltak for digital kompetanse være egne prosesser som kommer etter eller på siden av andre. I læreplanene er IKT integrert i det enkelte fag i overenstemmelse med fagets egenart. Det betyr at elevene skal kombinere de grunnleggende ferdighetene i sin læring, da må den digitale enheten være tilgjengelig.

I tillegg til at elevene må ha digitale enheter for å nå læreplanmål er også 1:1 sosialt utjevnende. Elverum har elever som bor i lavinntektsfamilier, for denne gruppen er det viktig at de får samme vilkår for læring som andre elever.

Kommunen har også gått over til å kommunisere med elever og foresatte digitalt. Det krever at alle har tilgang til de digitale læringsressursene som benyttes, og læringsplattformene som brukes i kommunikasjon.

Det analoge

Det digitale er viktig for at elever er koblet på, og kan klare seg i samfunnet. Samfunnet har bestemt at vi skal lese og skrive digitalt. I den senere tid har det kommet forskning som har avdekket at langlesing gjøres best på papir. Barn og unge trenger både å lære seg digital og analog lesing. Begge deler er viktig for utviklingen av leseforståelsen hos barn og unge. Ved UiS har de deltatt i undersøkelser knyttet til leseforståelse i en digital verden. De har slått fast at vi trenger begge for å fungere i samfunnet. De har kommet med anbefalinger, under er tre av disse angitt som viser at vi bør ha tilgang til begge.

·    Det må gjennomføres systematiske og grundige studier av betingelsene som fremmer læring og forståelse, og av omstendighetene som hindrer dette, både i trykte og digitale medier.

·    Elever bør lære strategier de kan bruke for å mestre dybdelesing og andre komplekse leseprosesser på digitale enheter. Videre er det viktig at skoler og skolebiblioteker fortsetter å motivere elever til å lese papirbøker og setter av tid til dette i opplæringen.

·    Lærere og andre pedagoger må gjøres oppmerksomme på at utskiftning av trykte bøker, papir og blyant til fordel for digitale teknologier i grunnskolen ikke er et nøytralt valg. Hvis det ikke følges av grundig utviklede digitale læringsverktøy og – strategier, kan det føre til en tilbakegang i utviklingen av barns leseforståelse og begynnende ferdigheter i kritisk tenkning.

https://ereadcost.eu/wp-content/uploads/2019/03/StavangerDeclaration_NO_AM.pdf

Når det er sagt er det ikke gitt at vi trenger i alle fag. Det kan være at vi kan velge ut noen fag som det kjøpes bøker i. Det kan sikre at elevene både utvikler god digital lesing og god leseforståelse.

Det er i kommunen kjøpt inn analoge læreverk i norsk på barnetrinnet og matematikk på barne- og ungdomstrinnet. Det er ikke kjøpt inn til alle trinn, men til 4. trinn, 5. trinn, 8. trinn og 10. trinn.  Det kan være at kommunen bør vurdere om fag som samfunnsfag og naturfag, som ofte har komplekse tekster, samt at det bør fullføres på alle trinn i matematikk og norsk. Alt dette bør legges inn i en plan for innkjøp.

Vestad barnehage

I Elverum kommune har vi 7 kommunale og 7 private barnehager. Ved utgangen av 2022 vil det gå 988 barn i barnehage fordelt på disse. De siste 2 årene har flere av det totale antall barn i førskolealder gått i barnehage. Dette har delvis kompensert for at antall barn i førskolealder går ned.

Det bor i dag (pr. 24.10.22) 939 innbyggere i Elverum som fra barnehageåret 2023/2024 har rett på barnehageplass. Dette innebærer en fortsatt nedgang i antall barnehagebarn. Det er derfor behov for å dimensjonere sektoren for å møte fremtidig etterspørsel etter tjenesten og frigjøre ressurser til å møte nye krav til både sektoren og kommunen.

Høsten 2022 var 221 barnehagebarn som var født i 2016 skolestartere. For høsten 2023 er det 237 barnehagebarn. Dette er barn som er født i 2017. Heretter synker barnetallene.

Tabellen under viser antall barn bosatt i Elverum kommune etter fødselsår.

*født og bosatt i Elverum pr.31.10.22. Normalt fødes det færre barn de siste månedene av et kalenderår.

Andelen barn som benytter barnehageplass er lavere blant de yngste barna enn de eldste.

Det ligger 3 barnehager med kort avstand til hverandre i området rundt Vestad: Vestad barnehage, Espira Nordmo barnehage og Terningen barnehage. Konsekvensen av synkende barnetall er at grunnlag for drift av barnehager endres. Eksisterende barnehager vil driftes med ledig kapasitet. Det er derfor behov for å gjennomføre tiltak for å utnytte kapasiteten i barnehagene bedre. Det stilles krav til bemanning, kvalitet og forsvarlig drift gjennom lov og forskrift. Videre er det vedtatt nasjonal strategi med mål om å øke andel pedagoger i barnehagene.  Det vil være svært vanskelig å møte krav og mål for tjenesten uten å gjøre strukturelle endringer for å møte behovene for rett dimensjonering.

Konsekvenser for barn

Det er foreslått som et tiltak å slå sammen Vestad barnehage med Terningen barnehage. Konsekvensen av vedtaket er at alle barn som går i Vestad barnehage får plass i Terningen barnehage fra august 2023. Dersom noen ønsker plass i annen barnehage, kan man søke om dette i ordinært opptak. Frist for å søke annen barnehage er 1.3.2023.

Konsekvenser for ansatte

Dersom tiltaket vedtas vil gjenværende barnehager fortsatt ha kapasitet til å innfri kommunens plikt til å tilby barnehageplass til barn om har rett til plass. Det vil bli behov for å gjennomføre en nedbemanningsprosess som sikrer rett bemanning i henhold til bemanningsnorm.

Betalingsregulativ

Alle gebyrer, som ikke er regulert av lov og forskrift, er i gjennomsnitt prisjustert opp med 3,85 %, på grunn av avrunding av beløp vil enkelte gebyrer ha avvik i forhold til 3,85 %. Noe særskilte forhold:

Endringer av billettpriser svømmehall.

Voksenbillett er økt med prisfremskriving, barnebillett er som 2022.

Økt pris klippekort voksen, fra 8,4 ganger inngangsbillett til 10 ganger inngangsbillett. Økt pris klippekort barn fra 8,6 ganger inngangsbillett til 10 ganger inngangsbillett. Disse økningene gir priser som er lik markedet. Jmfr nær kommuner med folkebad. (Kjøp av klippekort gir 2 fri innganger)

Honnørbillett har en 20% reduksjon fra voksenbillett som tidligere.

Endringer av billettpriser Elverum kino

Det er for 2023 lagt til kr 5,- per billett for å gå på kino. De har ikke blitt økt de siste årene og er nå i tråd med priser i nabokommunene med ordinær kinodrift

Endringer av leiepriser Elverum kulturhus

Elverum kulturhus ligget i det nedre sjikte på utleie pris i forhold til sammenlignbare kommuner. Med økte kostnader og investeringer over årene på utstyr så justeres pris til et riktig nivå.

Av hensyn til innfordring, men også for å unngå at mottakere av tjenester opparbeider seg stor gjeld, er følgende setning tatt inn i regulativet:

«Ved manglende betaling av kommunale tjenester skal kommunedirektøren iverksette innfordring av krav i henhold til god inkassoskikk. Leveranse av tjenester skal som hovedregel opphøre ved manglende betaling av to eller flere terminer.»

Unntaket fra hovedregelen vil komme til anvendelse når det er fare for liv og helse, og når det gjøres sikre og reelle avtaler om nedbetaling. Dette vil sette større krav til samhandling mellom tjenester sånn at de som trenger råd, veiledning og bistand får dette til rett tid.

Etter utsendelse av kommunedirektørens forslag til Handlings- og økonomiplan for 2023 – 2026 med virksomhetsplan og årsbudsjett for 2023, er det avdekket noen feil i gebyrregulativet knyttet til parkeringsavgifter (side 116). Riktig gebyr i 2023 for parkeringsavgift langtid pr. dag, langtid pr. time og ladeplass pr. time skal være henholdsvis kr 36,-, kr, 15,- og kr 15,- inkl. mva. Tilsynsgebyret private avløp (side 121) er satt ned i 2023 til kr. 270,-. Dette ligger under SØIR sitt regulativ. Oppretting av feil er tatt med i kommunedirektørens forslag til innstilling.

Gebyrene innen selvkostområder beregnes i tråd med en egen veileder for selvkosttjenester. Inntekter fra disse områdene kan ikke brukes på andre områder, dersom inntektene overstiger utgiftene skal merinntekter avsettes til fond for bruk senere. På grunn av vesentlige høyere rentenivå og kraftpriser er det behov for å øke gebyrinntektene for å oppretthold selvkostprinsippet. Fra 2022 til 2023 foreslås en samlet gebyrøkning på rundt 30,4 %, hvor avløp øker mest med 31,5 %. I perioden 2021 til 2026 øker samlet gebyr med kr 3 058, fra kr 5 526 i 2021 til kr 8 584 i 2026. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 7,6 %. Gebyreksemplene for vann og avløp er basert på et årlig vannforbruk på 150 kubikkmeter.

Tilskudd til lag og foreninger

I utsendte forslag til Handlings- og økonomiplan er vedlegget med tilskudd til organisasjoner, lag og foreninger med. Tabellene nedenfor tilskuddsbeløp som er innarbeidet i kommunedirektørens innstilling til årsbudsjett for 2023.

Kommentarer:

1.     Festspillene i Elverum – etter avtale

2.     Elverum Kunstforening – etter avtale

3.     Møteplassen 1 – Vedtak om oppstart av Møteplassen, husleieavtale med eiendom og bidrag til dekning av husleie/drift.

4.     Møteplassen 2 – Lavterskel dagtilbud psykisk helse Treffpunktet. Avtale med gjensidig oppsigelsestid på 12 måneder. Tilskudd for 2023 er et foreløpig anslag og vil bli korrigert med indeksen for desember når det er kjent.

5.     Kommunal bevilgning til samfunnshus og grendehus

6.     Driftsmidler til lag og foreninger via Musikkrådet

7.     Tilskudd lag og foreninger via idrettsrådet

8.     Kommunal bevilgning til 17. mai arrangement

9.     Tilskudd – Glomdalsmuseet – etter avtale

10.  Kommunal bevilgning til Anno Museum

11.  Namibiaforeningen, internasjonalt infosenter

12.  Innvilges av sektor for familie og helse

13.  Kommunal bevilgning til frivillighet kultur – prosjektmidler etter søknad 2 ganger i året

14.  Kommunal bevilgning til lokal musikk og kultur

15.  Kommunal bevilgning Movies on War

16.  Kommunalt tilskudd til NOK som er en betingelse for statlig tilskudd

17.  Kommunalt tilskudd til Elverum Frivilligsentral (tilskudd pluss justering i henhold til leiekontrakt)

18.  Midler til pris for årets Elverumsing

19.  Midler til kulturpris

20.  Tilskudd til Veterankorpset.

Elverum kunstforening har søkt om et engangstilskudd lik husleien i 2023, søknad er ikke vurdert fra administrasjonen sin side da den er mottatt 21.10.22.