Handlingsplanen er det elementet i kommunens planhierarki som beskriver hovedtrekkene i kommunens virksomhet for de kommende fire år. Handlingsplanen baseres på:

1. Mål og strategier som står i kommuneplanen, kommunedelplaner og tema-/sektorplanene (de strategiske planene).
2. Føringer for tjenesteproduksjonen, myndighetsforvaltningen og samfunnsutviklingen som finnes i form av enkeltvedtak i kommunens styrende organer, i lover og forskrifter, og som ikke er omtalt i planverket.

Dette innebærer at kommunen skal arbeide planmessig og gjøre om politisk prioriterte og vedtatte, langsiktige mål og strategier til handling. Samtidig må kommunen være beredt på å håndtere muligheter og utfordringer undervegs, og som planverket ikke har forutsatt. Handlingsplanen er fordelt på seks samfunnsområder basert på planstrategien for Elverum kommune:

• Klima og energi
• By- og bygdeutvikling
• Samferdsel og infrastruktur
• Verdiskaping og næringsutvikling
• Natur, kulturmiljø og landskap
• Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

Kommunens planhierarki skaper en «rød tråd» fra kommuneplan via kommunedelplaner/tema-/sektorplaner til Handlings– og økonomiplan med Virksomhetsplan og årsbudsjett for 2024.

 

Figur: Illustrasjon av det samlede mål- og planhierarki i Elverum kommune.

Klima- og energiplanen – temaer og tiltak

Elverum kommune har strategisk plan: Klima og energi i Elverum – 2020 – 2024 – Utslipps-reduksjoner – Karbonbinding – klimatilpasning, godkjent i kommunestyret 27. mai 2020. Den beskriver ambisjonene i klima- og energiarbeidet i kommunen og ligger til grunn for arbeidet på dette samfunnsområdet i planperioden.

Fra 2009 har klima- og energiarbeidet i Elverum kommune i hovedsak dreid seg om å gjøre kommunens egne bygg mer energiøkonomiske. Dette har stort sett foregått i et samarbeid med kommunene i Sør-Østerdal, gjennom Regionrådet for Sør-Østerdal (nå Sør-Østerdal Interkommunale Politiske Råd – SØIPR).

Arbeidet i SØIPR holder fram i eget prosjekt «Energi- og klima i Sør-Østerdal». Målet er å videreutvikle nettverket og aktiviteter mellom kommunene i Sør-Østerdal, og kompetansen til ansatte, innbyggere og næringslivet. Klima- og energiarbeidet for perioden 2023-2026 planlegges med tiltak en har ressurser til å prioritere og som er i samsvar med ambisjoner i klima- og energiplanen.

Som ett av flere underlag for å drive klimatilpasningsarbeid, både i planlegging, ordinær drift og med tanke på beredskapsarbeid; er det i 2021 gjennomført et kartleggingsarbeid i samarbeid med øvrige Sør-Østerdals-kommuner gjennom prosjektet «Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer i Sør-Østerdal». Prosjektet ble gjennomført med Asplan Viak AS som prosjektleder, rapport foreligger.

Klimabudsjett Elverum kommune

Da Elverum kommunes Klima- og energiplan ble vedtatt 27.05.2020 vedtok kommunestyret samtidig at: «Klimabudsjett utarbeides fra og med 2021 som del av det årlige arbeidet med Handlings- og økonomiplan, virksomhetsplan og årsbudsjett. Det skal også utarbeides klimaregnskap som en del av kommunens årsmelding.»

Klimabudsjettet skal synliggjøre og konkretisere ytterligere innsatsen som skal gjøres i perioden for at målene for reduksjon av klimagassutslipp i kommunen skal nås.  Klimabudsjettet inneholder også utvalgte tiltak som gir energibesparelser eller indirekte utslippskutt, og tiltak og virkemidler som ikke har latt seg kvantifisere – men som like fullt anses viktig. Klimabudsjettet skal oppdateres årlig for å finne nye, treffsikre tiltak slik at klimamålene nås.

Det er viktig at kommunen samhandler på tvers av egne virksomheter, med innbyggere, organisasjoner, frivillige og lokalt næringsliv, samt regionale og statlige myndigheter i dette arbeidet. Alle tiltak som er vist under er avledet fra Klima- og energiplanen – jfr. de områder med aktuelle tiltak som er listet opp i kapitlet over – først etter vurdering av hvilke som synes mest realistisk å få gjennomført og dernest hva som gir størst effekt.

Elverums klimamål

Kommunens klima- og energiplan har følgende hovedmål: Elverum skal innen 2030:

1. Redusere i kommunens årlige klimagassutslipp med 50% tilsvarende 30.000 tonn CO₂-ekvivalenter, jfr. 2017 nivå.
2. Øke årlig langsiktig binding av CO₂ i stående skog og i langsiktige trebaserte konstruksjoner tilsvarende 25.000 tonn CO₂-ekvivalenter jfr. 2017-nivå.

Det er fortsatt i hovedsak klimamål nummer 1 som Elverum kommune setter søkelys på i denne fjerde utgaven av klimabudsjettet. Det er for det første fordi det er på dette målet klimagassberegninger mottas fra Miljødirektoratet, og som derved gjør det mulig for å etablere et klimaregnskap. Dessuten er konvensjonen at klimabudsjett er knyttet til utslippsreduksjon og ikke karbonbinding.

Status for klimagassutslipp i Elverum

Miljødirektoratet publiserer årlige beregninger for de direkte klimagassutslippene innenfor norske kommuners grenser, det vil si eksklusive indirekte utslipp og brutto tall eksklusive karbonbinding. Dersom man legger indirekte utslipp til verdiene for de direkte utslipp får man klimafotavtrykket.  Beregningene kommer med en forsinkelse på litt over et år. Figuren under viser utviklingen i Elverum for perioden 2009 til 2021. Tall for 2022 forventes mot slutten av 2023.

 

Framskrivninger

For å nå klimamålet om 50 % kutt innen 2030 relatert til 2017-utslippene, må 33 000 tonn CO_2-ekvivalenter reduseres frem til 2030, tilsvarende ca. 3.300 tonn CO₂-ekvivalenter per år.

Samlet utslipp i Elverum i 2017 var 70 867 tonn CO₂-ekvivalenter, og 70 676 tonn CO₂-ekvivalenter i 2021. Det vil si tilnærmet status quo på 4 år. Målsatt reduksjon for perioden er 13.200 tonn CO₂-ekvivalenter.

Vurderingen er at målene for klimagassreduksjoner hovedsakelig må komme gjennom nasjonal politikk.  Det forventes drahjelp fra ny teknologi og statlige reguleringer i årene frem mot 2030.  FNs klimarapporter forventes å bidra til å akselerere både de nasjonale og internasjonale reguleringer på området i og med at klimaendringene går raskere og blir mer intense enn hva som tidligere er lagt til grunn, og at noen av trendene nå er irreversible.

Klimabudsjettet som er satt opp for Elverum peker på tiltak og aktiviteter som Elverum kommunes egen virksomhet skal bidra med for å nå disse reduksjonen. Disse alene er meget langt fra tilstrekkelig for å nå målet. Samfunnet ellers (næringsliv, private husholdninger o.a.) må bidra for at målene skal nås. Kunnskaps- og informasjonsformidling i kombinasjon med uttalte og praktiserte holdninger til saken blir viktig.

I budsjettet er også inkludert tiltak som ikke er kvantifisert og understøttende tiltak som vil gi en effekt på sikt selv om størrelsen på kuttet er uviss. Dette tilsier større utslippsreduksjoner enn det som synliggjøres i dette klimabudsjettet.

Klimabudsjett 2024

Tiltakene i klimabudsjettet er delt inn i to ulike tabeller ut fra kategorisering og om de kan tallfestes eller ikke. Noen tiltak har vært mulig å beregne effekten av, men ikke alle. Det at tiltak ikke lar seg utslippsberegne, betyr ikke at tiltaket nødvendigvis har mindre påvirkning på klimagassutslippene enn de kvantifisert utslippene. Klimabudsjettet vil forbedres over tid, i takt med kunnskapsutvikling og eventuell kapasitetsstyrking på saksområdet.

Tiltak med kvantifiserte utslippsreduksjoner

Tabell under gir oversikt over tiltak hvor det har vært mulig å beregne utslippsreduksjon. «Utslippssektor» i tabellen henviser til hvilken sektor det er forventet at en effekt oppnås, samsvarende med Miljødirektoratets beregninger. I Elverums 2024-budsjett er det kun beregnet tiltak som gir utslippskutt i veitrafikksektoren.

 

Tiltak i klimabudsjett 2023	Reduserte utslipp i forhold til 2017              [tonn CO2e]			Ansvar
(Jfr KEP Delmål 8.3 strategi 4): Utskifting av fossile tjenestebiler til elbiler, fra 22 enheter (18 %) i 2021 til 66 enheter (54 %) i 2025 og 100 % dekning i 2030. [2017: 13 stk, 2023: 38 stk ] Finansieres over investeringsrammen.	2023	2025	2030
	113	94	240	Biladministrasjonen i kommunen
Sum utslippsreduksjoner (tonn CO2e)	113	94	240

Tabell: Klimabudsjett Elverum – Tiltak med kvantifiserte utslippsreduksjoner.

Andre tiltak som understøtter utslippsreduksjoner

Tabellen under viser tiltak og virkemidler som det ikke er grunnlag for å beregne klimagasseffekten av per nå (direkte utslipp), men som forventes å gi utslippsreduksjoner i perioden. Dette kan være fordi vi er på utredningsstadiet, eller fordi arbeidet med å beregne utslippsreduksjoner blir for komplisert eller for kostnadskrevende for oss.

Enkelte tiltak som reduserer indirekte utslipp og bidrar til karbonbinding er også inkludert her fordi at de er enkle å gjennomføre og er viktig for å bevisstgjøre og gjennomføre det grønne skiftet.

 

Tiltak / virkemidler og beskrivelse med referanse til klima- og energiplanen (KEP)	Ansvar
(Jfr. KEP delmål 2.2 strategi 4, samt delmål 8.3 strategi 5, delmål 3.4 strategi 10): Teste ut fossilfri og mest mulig utslippsfri bygge- og anleggsplass før 2025.	Administrasjon (eiendomsstaben), Teknisk drift
(Jfr. KEP mål 3 strategi 4): Tilrettelegging for sykkel og gange. Virkemiddel for å endre transportmiddelfordelingen fra bilbruk over til sykkel og gange. Dette tiltaket inkluderer ikke bygging av ny sykkelvei, men all annen fysisk tilrettelegging for å bedre tilgjengelighet og trafikksikkerhet for gående og syklende, herunder oppgradering av gatelys langs noen gang- og sykkelveger. Jf også vedtatt Trafikksikkerhetsplan. Finansieres over investeringsbudsjettet.	Teknisk forvaltning
(Jfr. KEP Delmål 8.1 strategi 1): I alle innkjøps- og anbudsprosesser skal det vurderes hvilke klima- og miljøkrav som er relevante å stille for den enkelte anskaffelsen. Nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak skal foreligge i internkontrollsystemet.	Administrasjon (Økonomistaben)
(Jfr. KEP Delmål 3.1, 3.2 strategi 1-6): Utarbeide strategier og tiltak for gode klimaløsninger i private- og kommunale arealplanforslag i medhold av PBL §3-1.g), jf. §1-1. I forbindelse med planprosesser skal kommunen være aktiv pådriver for å sikre klimagode løsninger, herunder søke å unngå arealbruksendringer som gir økte utslipp.	Teknisk forvaltning
(Jfr. KEP Delmål 8.3 strategi 6): Reglementfeste kollektivtransport eller bruk av tjeneste-biler (nullutslippskjøretøy) som foretrukket reisemiddel ved alle tjenestereiser.	Administrasjon (Personalstaben)
(Jfr. KEP Delmål 8.3 strategi 6): Oppfordre til mest mulig bruk av digitale møter for å redusere reise-/transportvirksomheten. TEAMS-tilgjengelighet til alle med behov.	Administrasjon (Service- og IKT-staben)
(Jf KEP Mål 3 strategi 10): Utforme parkeringsbestemmelser som gir fordeler til null- og lavutslippskjøretøy. Stimuleringstiltak for å påskynde overgang til fossilfri transport	Teknisk drift
(Jfr. KEP mål 3 strategi 6): Etablere god sykkelparkering ved alle offentlige bygg i sentrum. Stimuleringstiltak for å påskynde overgang til fossilfri transport.	Administrasjon (Eiendomsstaben)
(Jfr. KEP mål 7 strategi 5): Innføre kildesortering av alt avfall fra kommunal drift innen 2024.	Administrasjon (Eiendomsstaben)
(Jfr. KEP  KEP mål 7 strategi 5): Innføre bærekraftig livssyklushåndtering av IT-produkter gjennom gjenbruk og resirkulering.	Administrasjon (Service- og IKT-staben)
(Jfr. KEP delmål 8.2, strategi 3): Forankre KEP i Elverum Vekst AS styringsdokumenter med oppfølgingssystemer.	Administrasjon (Samfunnsutviklings-staben)
(Jfr. KEP delmål 8.2, strategi 3): Forankre KEP i KF Elverum Kommuneskoger styringsdokumenter med oppfølgingssystemer.	Administrasjon (Samfunnsutviklings-staben)
(Jfr. KEP delmål 8.2, strategi 3) Forankre KEP i SØIRs styringsdokumenter med oppfølgingssystemer.	Administrasjon (Samfunnsutviklings-staben)
(Jfr. KEP delmål 8.2, strategi 2): Etablere maler og rutiner som ivaretar klimaledelsesaspektet i alle saksfremlegg.	Administrasjon (Kommunedirektøren)
(Jfr. KEP mål 4 strategi 1, mål 5 strategi 1,2,4): Landbruksforvaltningen – utarbeide strategier og tiltak som sikrer at en i det daglige arbeidet informerer og veileder om tiltak i landbruket som bidrar til utslippsreduksjon. Herunder: · Forbedre driftskunnskapen om optimal bruk av gjødsel og nye spredeteknikker av husdyrgjødsel i jordbruket og bruke gjødslingsplanen aktivt. · Øke kunnskapen i næringa om effekten av redusert jordarbeiding, økt grøfting, kalking og tilførsel av organisk materiale, fangvekster.	Teknisk forvaltning
(Jfr. KEP Delmål 7 strategi 8): Endre eller forbedre dagens slambehandlingsmetode til en mer miljømessig måte, og slik at utnyttelsen av slamressursen optimaliseres ytterligere.	Teknisk drift
(Jfr. KEP Delmål 7 strategi 9): Gjennomføre utskifting av ledningsnett i henhold til vann- og avløpsplan. Jfr. VA-plan.	Teknisk drift
(Jfr. KEP delmål 1.2 strategi 4): Ved fornyelse av avtalene om leveranse av fjernvarme til kommunale bygg stille krav om fossilfri energiproduksjon.	Administrasjon (Eiendomsstaben)
(Jfr. KEP Delmål 8.4): Stille tidsriktige krav til energieffektive, klimaeffektive- og miljøvennlige bygg som oppdragsgiver i reguleringsplaner der arealformålet er offentlig tjenesteyting og kommunen er tjenesteprodusent.	Administrasjon (Eiendomsstaben)
(Jfr. KEP mål 8): Utskifting gatelys (LED 216000 kWh/år = 1,75 tonn CO2e/år) Ref.:  https://www.nve.no/energi/energisystem/kraftproduksjon/hvor-kommer-strommen-fra/	Teknisk drift

Tabell: Klimabudsjett Elverum – Tiltak med ikke kvantifiserte utslippsreduksjoner

Elverum kommune har ved inngangen til planperioden 2024 – 2027 en godkjent byplan for perioden fram mot 2030 – se egen side med dokumentasjon og omtale. Den ble godkjent av kommunestyret 28.08.2019, og vil være basis for den samlede byutviklingen mot 2030. I tillegg skal det i kommende planstrategi vurderes om det skal lages en egen plan for boligbyggingen. Deretter inngår det også som en mulig del av planstrategien å lage en plan for bygdeutviklingen i Elverum.

Samfunnsområdet er kalt by- og bygdeutvikling fordi Elverum både er en by- og landkommune. Cirka ¾ av befolkningen bor i by- og bynært område, mens cirka ¼ av befolkningen bor i omkringliggende bygder. Dette krever et planverk som tar hensyn til de muligheter og utfordringer dette gir for å tilby og vedlikeholde både urbane og landlige bo- og leveområder. Derfor er det vurdert som hensiktsmessig å ha både en byplan og en plan for bygdeutvikling.

Den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling på samfunnsområdet baserer seg på følgende:

• Byplan 2030
• Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.
• Et omfattende lovverk og forskrifter, som Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter.
• Vedtak gjort i kommunestyret og formannskapet i forbindelse med de årlige budsjetter og kontinuerlig pågående reguleringsarbeid.

Det legges opp til at særlig følgende arbeid gjennomføres innenfor samfunnsområdet i kommende periode:

• Arealplanlegging – Byplanlegging – Reguleringsplanlegging – i de kommende årene skal byplanens intensjoner gradvis søkes realisert og følges opp med det som kan realiseres gjennom reguleringsplaner og utbygginger. Takten i arbeidet vil være avhengig av befolkningsutvikling og arbeidsplassutvikling som grunnlag for investeringer i privat sektor og kommunens egen evne til å investere. I så måte vil den framtidige rollen til sykehuset i Elverum, forsvarets forventede økte aktivitet i Østerdal Garnison og Høgskolens utvikling være avgjørende faktorer, ved siden av utviklingen i handels- og servicenæringer og den industrielle produksjonen. I løpet av 2024 vil kommunen ha oppdatert kommuneplanens arealdel for arealene utenfor byplanens grense, som følge av pågående prosess gjennom 2023 og videre inn i 2024.
• Byggesaksbehandling – arbeidet pågår kontinuerlig som stabil gebyrfinansiert tjenesteproduksjon. Brukerdialog og kommunikasjon skal utvikles, og effektiviserings- og forbedringsarbeid pågår med LEAN.
• Oppfølging av privat og offentlig utbygging – Det er alltid et antall private og offentlige prosjekter å følge i drøftinger, dialog, forhandlinger og utbygging. Dette arbeidet gir grunnlag for de forskjellige formene for arealplanlegging og byggesaksbehandling. Det registreres at det ved inngangen til planperioden (høsten 2023) er regulert for relativt mange og relativt store utbyggingsprosjekter i sentrum av byen. Per 2023 er det lav aktivitet i byggebransjen i Elverum, som ellers i Norge, som følge av eskalerte byggekostnader, høyere rentekostnader enn de tidligere år og svekkelse i folks privatøkonomi. Det forventes at dette vedvarer inn i 2024.
• Elverum Vekst er et kommunalt eid selskap med Elverum Tomteselskap som datterselskap. Selskapet inngår som en viktig del av den kommunale satsingen for å tilrettelegge for bygge- og boområder i byen – en viktig del av attraktivitetsarbeidet. Utbyggingsområdet Ydalir med klimanøytralitetsambisjonene (jfr. kommunens og selskapets deltakelse i forskningsprosjektet Zero Emission Neighbourhood) har hatt og vil ha et særskilt fokus i årene fram mot 2030, for å sikre utbygging i området hvor det er gjort betydelige investeringer i infrastruktur, samt tilrettelegging med ny skole og barnehage. Per 2023 er det noe, men begrenset byggeaktivitet i regi av de utbyggere som har opsjoner på utbyggingsarealene i Ydalir, av årsaker som nevnt over. Det er forventet at dette vil vedvare også i 2024, men forhåpentligvis løsne i 2025 og videre framover mot 2030.
• Arbeide for å holde fast ved og utvikle Elverum som «skoghovedstad» og treby. Trestrategi for Elverum er utviklet gjennom 2021 og godkjent av kommunestyret. Dette er en revisjon av det som tidligere var Treveilederen for Elverum, og vil være en styringsparameter for utbygginger de kommende år. Arbeidet med å utvikle næringsutviklingstiltak, konferanser og annet som er skog- og trerelatert fortsetter.
• Kommunikasjons- og omdømmearbeid. Arbeidet vil holde fram for å markedsføre Elverum som bosted, arbeidssted og et sted å besøke – attraktivitetsarbeidet. Kommunens selskap Elverum Vekst har gjennom årene 2020 – 2022 kommet godt i gang med driften i henhold til selskapets vedtekter (jfr. stiftelsen i 2019) og egen utviklet strategi. Selskapet skal være kompetansebase og koordinere det samlede attraktivitetsarbeidet for Elverum. Selskapet er også morselskap for Elverum Tomteselskap AS, Elverum Kommunale Industribygg AS og Elverum Kommunale Industribygg Utvikling AS. Dette miljøet er en viktig aktør i attraktivitetsarbeidet for kommunen de kommende år, og vil bidra til både by- og bygdeutviklingen i Elverum. I regi av selskapet er det iverksatt et stedsposisjoneringsprosjekt for Elverum i løpet av 2023, med tidshorisont for en 5-års-periode.

Både i privat og offentlig sektor har det fram til starten av planperioden 2024 – 2027 vært et relativt høyt investeringsnivå i og rundt Elverum. Det er gjort betydelige investeringer i offentlig og privat regi innenfor bygg, anlegg/infrastruktur i Elverum.

I så måte kan nevnes grunnlagsinvesteringene og investeringene i ny skole og barnehage i bydelen Ydalir, Elverum Helsehus (Elverum kommunes største enkeltinvestering noensinne), allaktivitetsarena ved Elverum Ungdomsskole, fylkeskommunens investering i full rehabilitering av Elverum videregående skole og investeringene i riksveg 3/25 inn mot Elverum. Kommunens investeringer som kan henføres til samfunnsområdet by- og bygdeutvikling i den kommende planperioden vil være begrenset sammenlignet med de store løftene som er tatt fram til 2019.

Det er tiden for å høste av gjennomførte investeringer i grunnleggende infrastruktur. Det må nå arbeides godt med Elverums attraktivitet og omdømme, profilering, markedsføring og salg, for å sikre videre private investeringer, og rekruttere nye innbyggere ved å fremme Elverum som et godt sted å bo og leve.

Samferdsel og infrastruktur er et eget samfunnsområde i kommunens planstrategi, med forslag til planverk som hører til. Dette er gjort fordi alle utfordringer og behov innen samferdsel og infrastruktur bør bli sett under ett. Det gjelder grunnleggende fysiske samfunnsstrukturer slik som veg, bane, vannforsyning, avløp, energiforsyning og datanettverk.

I 2015 ble «Hovedplan vann og avløp» oppdatert og videreutviklet for perioden 2015 – 2024. Planen legger grunnlaget for vedlikehold og utvikling av livsviktig infrastruktur. Den har en særstilling på grunn av gebyrfinansieringen som ligger til grunn for gjennomføringen. Den årlige aktiviteten er omtalt i egen tabell i Handlings- og økonomiplanen. Denne planen er planlagt fornyet gjennom 2023 og 2024 for en ny periode fram mot 2030.

I planstrategien har det vært ambisjon om å utvikle en egen strategisk plan for samferdsel og infrastruktur, dette for å samle de mål og strategier som har vært fulgt på samfunnsområdet i ett plandokument. Denne ambisjonen vil måtte drøftes på nytt i den planstrategien som skal utarbeides for kommende periode – 2023 – 2027.

I løpet av vårhalvåret 2021 ble Trafikksikkerhetsplan for Elverum for perioden fram mot 2025 utviklet samt godkjent i kommunestyret. Planen vil ligge til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen for den kommende planperioden.

Den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling på samfunnsområdet baseres på:

• Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.
• Byplan 2030.
• Hovedplan vann og avløp
• Strategisk plan: Trafikksikkerhet i Elverum – 2021-2025.
• Et omfattende lovverk og forskrifter – i særlig grad Plan- og bygningsloven med forskrifter.
• Vedtak gjort i kommunestyret og formannskapet i forbindelse med de årlige budsjetter og til enhver tid pågående reguleringsarbeid.

Følgende tiltak på samfunnsområdet prioriteres i 2024-2027:

• Nyutvikling og revidering av planer – se kommentar over.
• Vann og avløp – dette er en stabil, gebyrfinansiert tjenesteproduksjon på forvaltning, drift, vedlikehold og utbygging av vann- og avløpssystemer i kommunen. Enhet for vann og avløp i sektor for teknikk og miljø kan vise til gode faglige resultater over år. Vannforsyning og avløpshåndtering i Elverum er av landets beste. Det planlegges for at dette fortsetter med utbygginger som koordineres med øvrige utbygginger. For kommende periode er det så langt planlagt investeringer for i størrelsesorden 25 – 30 millioner kroner per år. Se egen oversikt over planlagte investeringer i virksomhetsplanen under (tjenesteområdet teknikk og miljø).
• Vegbygging og vegvedlikehold – bygdeveger og bygater. Dette er viktig og nødvendig infrastruktur for at lokalsamfunnet skal fungere. Det er i årene 2012 – 2016 gjort et betydelig løft for å oppgradere standarden på kommunale veger. Det er gjort delvis ved hjelp av omplassering av kapital fra skog til veg (økt hogst av hogstmoden skog). Investeringsnivået har vært økende fram til 2018, men må tas ned i den kommende planperioden som bidrag til å betjene renter og avdrag på andre tunge investeringer som er gjort for kommunen og nødvendig reduksjon av gjeldsgraden.
• Gater, veg og park – sektor for teknikk og miljø har ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold og utbygging av gater, veger og parker. Vegbygging og vegvedlikehold får særskilt oppmerksomhet som grunnleggende infrastruktur (se omtale over). Det jobbes også for å holde parker og uteområder i beste mulige skikk. I 2018 og 2019 er det gjort betydelige investeringer i Elverum Aktivitetspark og i oppgradering rundt Sagtjernet, samt aktivitetsanlegg/uteområder ved nye Ydalir skole og barnehage. I 2020 – 2022 er parken ved Gammelbrua på Vestad, Triangelparken og Elveparken oppgradert. Disse uteområdene og andre parker i kommunen vil inngå som gode tilbud til befolkningen og folkehelsen, og driftes av kommunen i de kommende år. Samlede planlagte investeringer for perioden 2024 – 2027 er i størrelsesorden 22 millioner kroner for gater, veger og parker, hvorav kun 0,7 millioner kroner som det er funnet rom for i 2024, det øvrige for perioden 2025-2027. Se egen omtale av investeringsprosjektene i økonomiplandelen.
• Bredbåndutbygging – «Bredbånd til alle», er et viktig mål for den digitale infrastrukturen i kommunen. Bredbåndsdekningen vil med de planer som foreligger være tett opp til 100% innen 2025 for de 1750 husstandene på bygdene i Elverum som ikke får tilbud fra kommersielle aktører. Effekter av bredbåndsutbygging er mange, slik som økt bolyst, økt tilgjengelig til internett/nett tilgang/hjemmeskole for skolebarn og studenter, forbedrede rammevilkår for næringsutøvelse, mulighet for hjemmekontor, forbedret grunnlag for alle typer digitale tjenester – blant annet velferdsteknologiske tjenester.

I 2018 og 2019 foregikk et intensivt arbeid for å utvikle en felles areal- og transportstrategi for ti kommuner rundt Mjøsa inkludert Elverum. Utgangspunktet er den felles bo- og arbeidsmarkedsregionen disse kommunene har. Elverum har deltatt aktivt i samarbeidet med kommunene, fylkeskommunene og transportetater. Dette arbeidet fortsetter i henhold til en egen kommunestyregodkjent samarbeidsavtale (juni 2021) i de kommende årene.

Videre har Elverum kommune på lik linje med de øvrige samarbeidende kommunene tilsluttet seg nullvekstmål for klimagassutslipp fra personbiltrafikken fram mot 2035 – jfr. eget kommunestyrevedtak våren 2023. Denne forpliktelsen inngår som en del av strategien for å posisjonere Mjøsbyenregionen for særskilte statlige investeringsmidler innenfor samferdselssektoren – jfr. andre regioner i Norge som har hatt byvekstavtaler/regionvekstavtaler. Sammen med Elverums byplan forventes dette å være førende for arbeidet med samferdsel og infrastruktur de neste årene.

Samfunnsområdet har per høsten 2023 to strategiske planer som ligger til grunn for virksomheten:

• Strategisk plan: Attraktivitet for Elverum – næring, bosted, besøk – 2021 – 2026.
• Strategisk plan: Internasjonalt arbeid i Elverum 2018 – 2021.

Den strategiske planen: Attraktivitet for Elverum ble godkjent i kommunestyret i september 2021, og ligger til grunn for det arbeidet som skal gjøres i den kommende perioden for å ruste Elverum til et mest mulig konkurransedyktig lokalsamfunn for næringsutøvelse, som sted å bo og leve og som sted å besøke.

Den strategiske planen for det internasjonale arbeidet har også verdiskapings- og næringsutviklingsperspektiver i seg, og er derfor lagt til dette samfunnsområdet. Dette gjelder særlig for de mål og strategier som omhandler Elverum og europeisk samarbeid, noe som blant annet kommer til uttrykk ved at Elverum med virkning fra 2020 er medlem av OsloRegionens Europakontor.  Planen for det internasjonale arbeidet er under fornyelse gjennom 2023 for en ny periode 2024 – 2027.

Kommunens spissede del av attraktivitetsarbeid, herunder næringsutviklingen er samlet med dedikerte roller og ansvar i det kommunalt eide selskapet Elverum Vekst.

Den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling på samfunnsområdet baseres på følgende:

• Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.
• Attraktivitetsplanen (se over).
• Byplan 203
• Strategisk plan for internasjonalt arbeid 2018 – 2021.
• Vedtak gjort i kommunestyret og formannskapet i forbindelse med de årlige budsjetter og enkeltsaker.

Arbeidet innenfor samfunnsområdet prioriteres på følgende tiltak for perioden 2024 -2027:

• Kommunen skal være en god eier og samarbeidspartner for de kommunalt eide selskapene Elverum Vekst AS, Flerbruksanlegget AS, Elverum Energi AS, Nordavind DC Sites AS, Agena AS og Terningen Arena Idrett og Kultur AS – alle med formål, roller og ansvar som bidrar til verdiskaping og næringsutvikling i -og for kommunen – slik at lokalsamfunnet driver godt og koordinert attraktivitetsarbeid for å rekruttere innbyggere og legge til rette for næringsutvikling og besøk til kommunen.
• Førstelinjetjeneste overfor bedrifter, gründere og nyskapere for å hjelpe med de første vurderinger, og videre inn i virkemiddelapparatet hos Innovasjon Norge og finansieringsinstitusjoner med flere.
• Saksforberedelse og utredningsarbeid for å sikre god bruk av næringsfondets ressurser.
• Forvalte og bidra til utvikling av større og mindre initiativer innen næringsutvikling.
• Forsterke og videreutvikle samarbeidet med Høgskolen i Innlandet. Elverum kommune samarbeider med høgskolen på flere prosjekter, deriblant gjennom HelseInn, samarbeidsfora med andre vertskommuner og praktiske fagsamarbeid. Dette samarbeidet kan videreutvikles i samarbeid med næringsliv og andre.
• Fortsette å samarbeide tett med Forsvaret. Forsvaret er en stor aktør i Elverumsregionen, og det gir mulighet for innbyggerrekruttering, næringsutvikling og besøk – jfr. det arbeid som gjøres gjennom forvarskoordinator og prosjektet «Østerdalen – sivilt-militært samarbeid». Nasjonale planer innebærer at Forsvaret vil stå for en relativt betydelig vekst i Elverum i kommende år.
• Delta aktivt i arbeidet med utviklingen av sykehusstrukturen i Innlandet for å sikre sykehuset i Elverum og dets utviklingsmuligheter som en viktig aktør for sykehustjenestene i Innlandet.

Bidra til å utvikle Elverum Næringsforum som møtested og talerør for næringslivet i kommunen.

Dette samfunnsområdet handler om ansvaret for å forvalte og utvikle natur og landskap (jord, skog og utmark) for bruk og vern, samt kulturvern. Det dreier seg om å legge rammer for kommunens bidrag til forvaltning av landarealene og kulturvernet innenfor kommunens grenser. Forvaltningen skjer etter et omfattende lovverk, forskrifter og ordninger, særlig innenfor jord- og skogbruket. Sektor for teknikk og miljø – enhet for landbruk og miljø har et særlig ansvar for dette. Sektor for kultur har ansvar for kulturvern.

Det har vært og er en ambisjon at kommunens kulturvernplan skal oppdateres (jfr. planstrategien) – det har gjennom de siste årene vært kapasitetsutfordringer for å ferdigstille påbegynt arbeid. Arbeidet gjøres på grunnlag av et registreringsarbeid som ble gjort i 2014, men som ikke er ferdig.

Kommunestyret har vedtatt at det skal lages en samlet strategisk plan for forvaltning av natur, kulturmiljø og landskap. Den skal beskrive arbeidet som foregår innenfor området, det er imidlertid kapasitetsutfordringer med tanke på å iverksette et slikt arbeid.

Den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling innenfor samfunnsområdet baseres på følgende:

• Kommuneplanens samfunnsdel.
• Lover og forskrifter som regulerer saksbehandling.
• Vedtak gjort i kommunestyre og formannskap under de årlige budsjetter og i enkeltsaker.

Arbeidet prioriteres på følgende tiltak for perioden 2024 – 2027:

• Arbeide for å beholde og utvikle Elverums posisjon i skogsektoren.
• Det jobbes for å få flere til å bygge i tre i Elverum. Fagkompetansen i kommunen bidrar til å løfte fram og holde fast i initiativ som har betydning for klimatiltak og byutvikling. Mye tyder på at langsiktig arbeid har ført til at flere og flere utbyggingsprosjekter har brukt eller planlegger å bruke klimariktige, trebaserte konsepter. I 2021 er arbeidet sluttført med hensyn til å fornye og utvikle treveilederen til både ei håndbok for trebyggeri og en oppdatert trestrategi.
• All forvaltning av jord og skog i kommunen inngår i dette samfunnsområdet. Elverum har tradisjon som en stor skogkommune, hvor vern og aktiv forvaltning av både virkesressurser og vilt inngår. Forvaltningsmyndigheter (deriblant kommunen) og private grunneiere samarbeider for å sikre forsvarlig ressursforvaltning. Det høstes årlig 300.000 m³ tømmer fra Elverums skoger. Kommunen er en stor skogeier med virksomheten organisert gjennom det kommunale foretaket, Elverum kommuneskoger KF. Se mer om skogbruk og skogforvaltningen i kommunen her.

Dette er et samfunnsområde hvor kommunen som tjenesteprodusent bidrar med den største andel av virksomheten. Her finnes barnehage-, skole-, helse-, omsorg og sosialtjenester og kulturrelaterte tjenester. Dette omfatter 80 – 90 prosent av det årlige kommunale driftsbudsjettet.

Tjenesteproduksjonen foregår etter en betydelig mengde lover og forskrifter, samt kommunale sektor-/temaplaner med mål og strategier.

Kommunen har følgende godkjente planverk innenfor dette samfunnsområdet:

• Strategisk plan: Helse og omsorg i Elverum 2023 – 2027.
• Strategisk plan: Oppvekst i Elverum 2023 – 2027.
• Strategisk plan: Folkehelsearbeid i Elverum – 2019 – 2023.
• Strategisk plan: Integrering i Elverum – 2015 – 2019
• Strategisk plan: Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv – 2023 – 2027.
• Strategisk plan: Veteraner i Elverum – 2019 – 2023.

Det pågår arbeid for å oppdatere kommunens helse- og omsorgsplan. Det er per høsten 2022 igangsatt planprosesser for å fornye strategisk plan for utdanning og strategisk plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv.

På dette samfunnsområdet har kommunen vært gjennom en intens investeringsperiode fram til 2019, i nytt helsehus, i skoler og barnehager. Ved inngangen til denne planperioden er denne investeringsperioden over, investeringene skal benyttes, og tilpasninger må gjøres, både innenfor pleie og omsorg og skole- og barnehagestruktur. De neste årene må det holdes fokus på god og effektiv drift, inkludert å ivareta de gode muligheter investeringene gir for tjenesteproduksjonen. Arbeidet prioriteres på følgende tiltak i 2023 – 2026:

• Utbygging av leiligheter for yngre funksjonshemmede – se investeringsoversikt.
• En rekke faglige utviklingsinitiativ som pågår i pleie og omsorg, helse, barnehage, skole og sosial fortsetter – se omtaler under «Virksomhetsplan 2023» på de aktuelle tjenesteområdene.
• Forbedrings- og effektiviseringsarbeid med LEAN fortsetter for å forbedre og utvikle tjenesteproduksjonen.
• Fortsette jevn og god drift i barnehagene og skolene støttet av utviklingsarbeid som foregår – se virksomhetsplanen for tjenesteområdene.
• Kulturproduksjon på kino, kulturhusarrangementer og bibliotek fortsetter. Elverum kommune bidrar økonomisk og praktisk i samarbeid med frivillige og øvrige organisasjoner på kulturarrangementer som blant annet Festspillene i Elverum, Grundsetmart’n, Elverumsdagene, De Nordiske Jakt- og fiskedager, filmfestivalen Movies on War, 17. mai, fotball- og håndballturneringer.

Kommuner skal utarbeide fireårige økonomiplaner og årlige budsjetter. Økonomiplanen og årsbudsjettet skal settes opp i balanse og være realistiske, fullstendige og oversiktlige. Kommuneloven stiller krav om at den løpende driften kun skal finansieres av løpende inntekter. Økonomiplanlegging skal bidra til at ressursene blir utnyttet på best mulig måte, og er grunnlaget for at tjenestetilbudet tilpasses utviklingen i innbyggernes behov og utviklingen i inntektsrammene.

God planlegging av økonomi og tjenestetilbud bidrar til å styrke det lokalpolitiske handlingsrommet. Kommunestyret skal selv vedta økonomiplan og årsbudsjett, herunder prioritere ressursbruken på de ulike tjenesteområder. Kommunestyret har ansvaret for at årsbudsjettet overholdes, og skal iverksette tiltak i løpet av året som er nødvendige for å opprettholde budsjettbalansen.

Arbeidet med økonomiplan 2024 – 2027 tar utgangspunkt i gjeldende økonomiplan (2023 – 2026). For å sikre realisme er det viktig at alle forutsetningene som ligger til grunn i gjeldende økonomiplan blir kvalitetssikret og gjennomgått før de blir videreført.

Endringer som kommunestyret har vedtatt eller ikke selv kan påvirke blir innarbeidet som grunnlagsendringer. Eksempler på grunnlagsendringer er pris- og lønnsvekst, føringer fra statsbudsjettet, endringer i demografiske forhold (brukerbehov og sammensetning med videre) og andre budsjettforutsetninger som må korrigeres for å sikre et realistisk budsjett. Effekten av effektiviseringer som ikke endrer tjenestetilbudet til kommunens innbyggere innarbeides også som grunnlagsendringer.

Endringer i budsjettforutsetninger som påvirke tjenestetilbud (omfang og kvalitet) som kommunestyret selv kan påvirke legges frem for politisk behandling. Eksempler på dette er ny aktivitet eller tiltak som reduserer kommunens nettoutgifter (salderingstiltak).

Generelt

Økonomiplanen og årsbudsjettet skal vise kommunestyrets prioriteringer, bevilgninger, mål og premisser som økonomiplanen og årsbudsjettet bygger på. Innledningsvis er kommunens planprosesser beskrevet. I planprosesser blir sentrale myndigheters føringer gjennom lover og forskrifter ivaretatt. Det er i tillegg utarbeidet egne sektor- og fagplaner der det er krav eller behov om dette.

Det er utarbeidet virksomhetsplaner for tjenesteområdene som viser mål og premisser for kommende år.  Med premisser her menes betingelser og føringer som kommunen har gitt seg selv.

I tillegg til mål og premisser er det også en del forutsetninger som arbeidet med økonomiplan og årsbudsjett må ta hensyn til. Med forutsetninger her menes forhold som er gitt og som kommunen ikke selv kan påvirke. Nedenfor er noen overordnede forutsetninger beskrevet. Sektorspesifikke forutsetninger er beskrevet i virksomhetsplanene.

 

Statsbudsjett

Frie inntekter i form av rammetilskudd og skatt på inntekt og formue fastsettes gjennom Stortingets vedtak om statsbudsjettet. Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd (likt beløp per innbygger), utgifts- og inntektsutjevning og andre ordninger som skjønnstilskudd, distriktstilskudd, overgangsordninger med videre. Nivået på inntektsutjevningen i rammetilskuddet må sees i sammenheng med skatt på inntekt og formue. Nivået på de frie inntektene kan ikke kommunene selv påvirke, og de fastsettes i all hovedsak av innbyggertall, demografi og andre kriteriedata som indikerer kommunens utgiftsbehov.

Beløp i 1000 kroner	Budsjett	Budsjett	Økonomiplanperiode
	2023	2024	2025	2026	2027
Innbyggertilskudd	603 204	645 917	660 033	663 925	667 847
Utgiftsutjevning	9 640	16 757	15 358	14 300	13 241
Inntektsutjevning	117 251	132 207	132 712	133 215	133 716
Andre ordninger	13 732	12 076	10 485	10 485	10 485
Sum rammetilskudd	743 827	806 956	818 587	821 926	825 289
Skatt på formue og inntekt	629 334	682 097	684 783	687 458	690 121
Sum frie inntekter (avrundet beløp til nærmeste 100 000)	1 373 161	1 489 100	1 503 400	1 509 400	1 515 400
Sum skatt og netto inntektsutjevning	746 585	814 304	817 495	820 673	823 837
Rammetilskudd kr pr innb. (inkl. inntektsutjevning)	34 622	37 269	37 629	37 601	37 570
Skatteinntekter kr pr innb.	39 293	31 503	31 478	31 449	31 416
Kostnadsindeks (utgiftsutjevningen)	0,9977	1,0023	1,0012	1,0005	0,9998

Tabell: Frie inntekter i form av rammetilskudd og skatt på formue og inntekt (prok 2304).

Rammetilskudd utgjør cirka 54 prosent og skatt 46 prosent av de frie inntektene. Skattøret for 2024 er i forslag til statsbudsjett satt til 10,95 prosent. Budsjettet forutsetter at kommunen anvender det skattøret som Stortinget vedtar. Endringer i frie inntekter i planperioden henger samme med de forventede endringene i innbyggertall og demografi som er beskrevet innledningsvis.

 

Demografi

Tabellen nedenfor viser prognosen for befolkningsframskriving som er lagt til grunn ved beregning av frie inntekter i økonomiplanperioden.

Innbyggertall/demografi per 1.7	2023	2024	2025	2026	2027
Innbyggere 0-1 år	384	387	385	383	381
Innbyggere 2-5 år	842	840	834	827	821
Innbyggere 6-15 år	2 419	2 396	2 373	2 349	2 326
Innbyggere 16-22 år	1 898	1 937	1 970	2 004	2 038
Innbyggere 23-66 år	11 887	11 945	11 931	11 977	11 993
Innbyggere 67-79 år	2 992	3 026	3 087	3 150	3 214
Innbyggere 80-89 år	822	924	944	964	984
Innbyggere 90 år og over	207	197	201	205	209
Innbyggere i alt 1.7 før budsjettåret	21 484	21 652	21 754	21 859	21 967
Folketall per 1.1. i budsjettåret	21 568	21 750	21 849	21 949	22 049

Tabell: Utviklingen i innbyggere og demografi, tallene viser hva som lagt til grunn ved beregning av kommunens inntekter i 2022 og resten av planperioden.

Framskriving av innbyggertall (demografi) i perioden 2024 – 2027 er gjort med bakgrunn i endringene fra 2019-2023, med unntak av aldergruppen 90+ hvor det er lagt inn en liten økning.

 

Lønns- og prisvekst

Økonomiplanen for 2024 –27 og årsbudsjettet 2024 er budsjettert i 2024 kroner. Grunnlaget for lønns- og prisvekst fra 2023 til 2024 ligger på det nivået som Statsbudsjettet legger til grunn. For 2024 er kommunal deflator på 4,3 prosent.

Forventet lønnsvekst er på 4,9 prosent. Lønnsveksten består av et overheng (1,8 %) fra året før budsjettåret og en forventet lønnsvekst i budsjettåret (3,1 %). Overhenget er budsjettert på sektorene og stabene, mens forventet lønnsvekst i budsjettåret er budsjettert på en sentral post. For 2024 er det lønnsreserven budsjettert med 26,8 millioner kroner. Dette er midler som blir fordelt ut på sektorer og staber når lønnsoppgjøret våren 2024 er kjent.

Forventet prisvekst er på 3,4 prosent. Sektorer og staber har fått sine rammer justert for noen kjente prisendringer, men det er ikke gitt økning for generell prisstigning på varer og tjenester.

Eiendomsskatt

Kommunestyret vedtar om det skal være eiendomsskatt, skattesats og bunnfradrag. Vedtak om eiendomsskatt kommende skatteår fremmes som en egen sak. Skatten kommunen får inn på eiendomsskatt kommer frem på en egen linje i bevilgningsoversikt – drift. Vedtak om eiendomsskatt og skattesatser er premisser som kommunen selv kan bestemme. Takstgrunnlaget for de fleste boliger er det samme som skatteetatens formues grunnlag, mens takstgrunnlaget for boliger som ikke har formues grunnlag og andre type eiendommer fastsettes av egen takstnemnd.  Takstgrunnlag er en forutsetning som kommunen selv ikke kan påvirke.

Premissene for beregning av eiendomsskatt i 2024 og resten av planperioden er:

• Skattesatser fra 2024:
  • boligeiendom beskattes med 4,00 promille,
  • næringseiendom beskattes med 6,35 promille
  • ubebygd areal/tomter beskattes med 7 promille

Forutsetningene for beregning av eiendomsskatt i 2024 og resten av planperioden er:

• Samme takstgrunnlag for boligeiendommer som 2023, men korrigert for en forventet økning som følge av skatteetatens endring av formues grunnlag, samt økning i antall skatteobjekter som følge av nybygg inneværende år. De siste årene har det vært behandlet byggesaker som i snitt har gitt cirka 100 flere skatteobjekter (boenheter) hvert år. Økningen som har vært de siste årene ser nå ut til å avta.
• Samme takstgrunnlag for andre typer eiendommer som 2023.
• Takstgrunnlag for kraftanlegg påvirkes av kraftprisene. Beregningsgrunnlaget for vannkraftanlegg består av en inntektsside og kostnadsside som beregnes over uendelig tid. Inntektene blir beregnet ut fra gjennomsnittet av de siste 5 års kraftinntekter. De relativt lave prisene i 2020 og 2021 vil derfor påvirke eiendomsskattegrunnlaget i de framtidige år hvor disse inngår i den 5-årige gjennomsnittsberegningen. At kraftprisene har vært høye i 2022 og 2023 vil først gjenspeiles i eiendomsskattegrunnlagene som skal brukes for utskriving av eiendomsskatt i 2024 og fremover. Skattegrunnlaget for vannkraftverk som skal brukes for utskriving av eiendomsskatt neste år blir først distribuert fra Skatteetaten i slutten av november. En økning i takstgrunnlag for kraftanlegg er ikke kjent og heller ikke tatt hensyn til i inntektene som er innarbeidet for 2024 og resten av planperioden.

Andre generelle driftsinntekter

Kommunen får utbetalt integreringstilskudd for flyktninger bosatt etter avtale mellom Integrerings- og Mangfolddirektoratet (IMDI) og kommunen, eller som bosetter seg i kommunen på egenhånd i fem-årsperioden. Integreringstilskudd kommer i tillegg til innbyggertilskudd, og er et tilskudd som gis de fem første årene. Første året er tilskuddet for hver flyktning på 194 400 kroner (241 100 kroner for enslige voksne og 187 000 kroner for enslige mindreårige), andre året 249 500 kroner for deretter en gradvis reduksjon til 72 000 kroner i år fem. I tillegg til integreringstilskudd får kommunen også innbyggertilskudd per person.

Tabellen nedenfor viser antall flyktninger som er lagt til grunn i beregning av integreringstilskudd i 2023 og økonomiplanperioden.

Beløp i 1000 kroner	Budsjett	Budsjett	Økonomiplanperiode
	2023	2024	2025	2026	2027
Antall flyktninger med integreringstilskudd	217	297	304	311	224
Antall enslige mindreårige flyktninger tilskudd	12	20	20	20	20
Integreringstilskudd (gjelder også enslige mindreårige flyktninger)	41 523	58 547	44 247	34 509	26 661
Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger (kommer i tillegg til integreringstilskuddet)	9 280	14 850	14 850	14 850	14 850
Sum tilskudd	51 393	73 397	59 097	49 359	41 511

Tabell: Beregningsforutsetninger Integreringstilskudd.

Kommunen får også konsesjonsavgifter på cirka kr 400 000 som inngår i andre generelle driftsinntekter. Dette er midler som disponeres til næringsutvikling gjennom avsetning til fond med egne vedtekter.

Avskrivninger i kommunale budsjetter og regnskap har ingen resultateffekt. Nivået på avskrivninger kommer frem på egen linje, og har en motpost før netto driftsresultat.

Renteinntekter

Kommunen får renteinntekter av innskudd i bank, formidlings lån, ansvarlige lån og andre utlån. Tabellen viser nivået i kroner.

 

Beløp i 1000 kroner	Budsjett	Budsjett	Økonomiplanperiode
	2023	2024	2025	2026	2027
Bankinnskudd	7 267	5 567	5 917	6 217	6 267
Formidlings lån (husbank)	12 681	16 873	16 363	15 827	15 271
Ansvarlige lån (lån til andre)	2 900	4 600	4 250	3 950	3 900
Kundefordringer	200	200	200	200	200
Sum	23 048	27 240	26 730	26 194	25 638
Rentebetingelser:
Bankinnskudd	3,80 %	4,61 %	3,42 %	3,98 %	3,26 %
Rentebetingelser utlån til TAIK Nibor-3mnd med påslag	2,50 %	2,50 %	2,50 %	2,50 %	2,50 %

Tabell: Renteinntekter og rentebetingelser.

Utbytte fra Elverum Energi AS

Utbytte fra aksjeselskaper utbetales med bakgrunn i selskapenes regnskapsresultater. En forutsetning er at selskapene går med overskudd og har nok egenkapital til dele ut utbytte. Det vil si at nivået på utbytte ikke er kjent før regnskapene til de forskjellige selskapene er kjent.

Det å budsjettere med utbytte fra selskaper forutsetter forutsigbare inntekter og resultatet som gir rom for utbytte. Det er innarbeidet forventet utbytte fra Elverum Energi AS. Det forventes ikke utbytte fra de øvrige aksjeselskapene som kommunen eier aksjer i.

Elverum Energi AS mottar utbytter fra Eidsiva Holding AS og Østerdal Kraftproduksjon AS. Et forventet nivået på årlig utbytte fra Elverum Energi AS satt til 13 millioner kroner, men for 2024 er det budsjettert med 23,0 millioner kroner.

Strømprisene har også i 2023 vært vesentlig høyere enn tidligere år og signaler fra selskapet tilsier at kommunen kan forventet å ta ut et ekstraordinært utbytte. Det er lagt inn 10 millioner kroner i ekstraordinært utbytte som blir utbetalt i 2024.

Konsesjonskraft

Elverum kommune vil fra 2023 ta ut 2 263 MWh i konsesjonskraft fra Skjefstadfoss kraftverk. Uttak gjøres via et finansielt oppgjør med Østerdalen kraftproduksjon AS (ØKAS). Dette uttaket vil gi Elverum kommune inntekter, men det vil også redusere inntektene til ØKAS og dermed nivå på utbytte til eiere. Det vil gjøres en avtale med Nord Østerdal Kraftlag, som er medeier i ØKAS, om et økonomisk bidrag for å kompensere deres reduserte inntekt. For 2024 er det lagt inn en konsesjonskraftpris på 62 øre kWh, som vil gi Elverum kommune en netto inntekt på 1,1 million kroner.

Renteutgifter

Kommunen har renteutgifter på innlån for finansiering av kommunens investeringer, formidlingslån og andre lån. Tabellen nedenfor viser nivået i kroner og rentenivå for perioden 2023-2027.

 

Beløp i 1000 kroner	Budsjett	Budsjett	Økonomiplanperiode
	2023	2024	2025	2026	2027
Renter på ordinære lån	86 096	102 434	93 769	86 973	84 707
Renter på formidlingslån (Startlån)	20 982	29 452	25 394	22 318	20 580
Låneomkostninger	100	150	150	150	150
Sum	107 178	132 036	119 313	109 441	105 437
Renter på innlån med flytende rente	4,11 %	5,11 %	4,60 %	4,25 %	4,13 %
Renter på innlån med faste renter	2,99 %	3,40 %	3,42 %	3,98 %	3,26 %
Gjennomsnittsrente	3,88 %	4,67 %	4,35 %	4,08 %	3,98 %

Tabell: Renteutgifter og rentebetingelser.

Kommunen må nedbetale ordinære lån med et minimumsavdrag. Tabellen nedenfor viser kommunens gjeld og avdrag det budsjetteres for perioden 2023-2027.

	Budsjett	Budsjett	Økonomiplanperiode
Beløp i 1000 kroner	2023	2024	2025	2026	2027
Avdrag på lån – budsjett	84 774	88 680	88 759	90 175	93 574
Minimumsavdrag i henhold til kommunelov	84 774	88 680	88 728	89 887	92 972
Avdrag utover minimumskravet	0	0	31	288	602

Tabell: Avdrag på lån og beregnet minimumsavdrag.

 

Ved budsjettering er det en del forhold som kommunestyret selv har vedtatt, forhold som kommunen selv ikke kan påvirke, men også forhold som kan endres uten at det får betydning for tjenesteproduksjonen. Budsjettskjemaet «Bevilgningsoversikt – drift» er en oppsummering av samtlige budsjettposter og kommenteres særskilt etter skjemaet. Linjen for «Sum bevilgninger drift, netto» viser hvor mye av budsjettet som disponeres til kommunens tjenesteproduksjon.

I skjemaet for «Bevilgning drift – netto» vises budsjettrammer for de forskjellige tjenesteområdene. Budsjettrammene er nettorammer, det vil si bruttoutgifter minus bruttoinntekter for hver sektor og stab. Endringer i forutsetninger gjør at rammene må justeres hvert år for at de skal være realistiske kommende år. Budsjettforutsetninger som kommunestyret eller kommunedirektøren ikke kan påvirke, innarbeides som grunnlagsendringer.  I grunnlagsendringer ligger også endringer i aktivitet med videre som er vedtatt av kommunestyret gjennom året (egne saker eller tertialrapporter).

Summen av alle grunnlagsendringer er på netto cirka 151,1 millioner kroner. Tabellen nedenfor viser hva som er lagt inn av grunnlagsendringer for den enkelte sektor og stab. Nedenfor tabellen er årsaken til grunnlagsendringer kommentert.

Sektor og stab	Endring i kr (beløp i 1000 kr)
Kommunedirektør og Samfunnsutviklingsstaben	-166
Teknikk og miljø	3 262
Eiendomsstaben	-29 972
Skole	22 873
Barnehage	13 751
NAV	16 613
Kultur	4 439
Helse, mestring og omsorg	68 327
Personalstaben	1 656
Service- og IKT-staben	2 944
Økonomistaben	498
Felles/finans/vann og avløp	46 911
SUM	151 137

 

Årsak til grunnlagsendring for den enkelte sektor og stab:

Kommunedirektør og Samfunnsutviklingsstaben

Helårsvirkning av lønnsoppgjør 2023 utgjør 0,41 millioner kroner. Justering av lønn og godtgjøring utgjør 0,1 million kroner.  Tilskudd er redusert med 0,8 millioner kroner mens overføring til revisjon og kontroll utvalg samt overtakelse av vennskapsby samarbeid gir noe økte utgifter, netto effekt blir som vist i tabell.

Teknikk og miljø

Helårsvirkning av lønnsoppgjør 2023 utgjør 1,45 millioner kroner.

Økning i lønn (samlet ca 4,8 millioner kroner) skyldes korreksjoner med bakgrunn i historiske årsaker samt mindre investeringsfinansiert lønn, og ikke bemanningsøkning.

Endringer utover lønn (ca minus 2 millioner kroner) er i hovedsak nedjustert strømbudsjett basert på lavere strømpriser så langt i 2023 (ca 3 millioner kroner), korreksjoner (minus 1.5 millioner kroner) som følge av endret vinterdrift jamfør sak KS 101/21, og økt tilskudd til Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS (1.635 millioner kroner). I tillegg er det innarbeidet prisvekst på innkjøp av tjenester til snøbrøyting/strøing ut over deflator/KPI.

Eiendomsstaben

Helårsvirkning av lønnsoppgjør 2023 utgjør 2,28 millioner kroner. Reduksjon i bemanning og tilhørende lønnskostnader skyldes naturlig avgang og tilhørende innsparing, herunder 1,6 årsverk til prosjektledelse og 1 årsverk til boligforvaltning. Endringene utover lønn på minus 30 millioner kroner er i hovedsak nedjustert strømbudsjett basert på lavere strømpriser så langt i 2023, netto effekt blir som vist i tabell.

Skole

Helårsvirkning av lønnsoppgjør 2023 utgjør 12,94 millioner kroner. Det er en økning i lønnsmidler på kr 9 876 000 som følge av bemanningsøkning. Halve bemanningsøkningen er knyttet til økt mottak av flyktninger og gjelder i hovedsak enhetene Bosetting og introduksjon, Elverum læringssenter og mottaksklassene på Frydenlund skole og Elverum ungdomsskole. Resterende bemanningsøkning skriver seg i hovedsak fra økt ressursbehov for å oppfylle vedtak på enkeltelever. Netto effekt blir som vist i tabell.

Barnehage

Helårsvirkning av lønnsoppgjør 2023 utgjør 3,87 millioner kroner. Nedgang i lønnsmidler på kr 140 000 skyldes nedleggelse av Vestad barnehage samt endringer i barnegruppens sammensetning og endringer i vedtak.

Økt tilskudd til private barnehager viser ved foreløpig beregning kr 7 900 000. Reduserte inntekter grunnet lavere maksimalpris for oppholdsbetaling er foreløpig beregnet til kr 2 300 000. Netto effekt blir som vist i tabell.

NAV

Helårsvirkning av lønnsoppgjør 2023 utgjør 0,66 millioner kroner. Økning i lønn med 2 millioner kroner skyldes økt bemanning for å betjene bosetting av flyktninger. Økning i bidragsutbetalinger tilsvarer 14 millioner kroner.

Økningene forklares med økt mottak av flyktninger og økning i statens veiledende satser for utmåling av økonomisk sosialhjelp, og økning i antall sosialhjelpsmottakere. Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er økt med 5 plasser som tiltak for økt arbeidsintegrering. Netto effekt blir som vist i tabell.

Kultur

Helårsvirkning av lønnsoppgjør 2023 utgjør 0,98 millioner kroner. Økning i lønn med 0,5 millioner kroner skyldes økte satser på kvelds- og helgetillegg. Økning på 2,8 millioner kroner skyldes lavere inntektskrav og økt utgifter til matvarer og drivstoff kjørekontor samt justerte tilskudd i henhold til avtaler.

Kantinedriften på lærerskolen legges ned. Frivillighetssentralen overtar driften i et prøveprosjekt og gis et oppstartstilskudd på 0,2 millioner kroner. Øvrige tilskudd til frivilligsentralen er flyttet fra sektor for Helse, mestring og omsorg til kultursektoren.

Helse, mestring og omsorg

Helårsvirkning av lønnsoppgjør 2023 utgjør 20,43 millioner kroner.

Det er behov for økt bemanning med cirka 28 årsverk for å sikre forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Dette skyldes en kombinasjon av brukere som har økt behov, og flere nye brukere med omfattende behov. Tjenestene ytes både i egenregi og gjennom kjøp av tjenester.

Det er i enkelte tjenester behov for 1:1, 2:1 og også i enkelte tilfeller 3:1 bemanning for å sikre et trygt arbeidsmiljø for ansatte og forsvarlig tjeneste. Denne økningen må sees i sammenheng med økt forventet refusjon for ressurskrevende tjenester. Dette utgjør hovedandelen av de økte utgiftene/grunnlagsendringene.

I tillegg har det vært en økning på vedtak med BPA-ordning (brukerstyrt personlig assistanse) på 4,6 millioner kroner, økning i basistilskuddet til avtaleleger (fastleger) etter nye kriterier fra mai 2023 på 3,8 millioner kroner. Det er økning i barnevernet på tiltak i hjemmet, barn plassert i fosterhjem og kjøp av institusjonsplasser og korrigeringer i budsjett på til sammen 14 millioner kroner.

Psykologtjenesten er styrket med 1 årsverk psykologspesialist på grunn av økende behov i tjenesten til barn og unge. Annen lønn (avtalefestede tillegg, vikarinnleie og overtid) har vært underbudsjettert og er nå korrigert.

Personalstaben

Helårsvirkning av lønnsoppgjør 2023 utgjør 0,62 millioner kroner. Kommunens lærlinger er organisert under Personalstaben, inntaket gjennom 2023 er økt med 3 nye stillinger, og det er mål om å ha 21 aktive lærlingeplasser til enhver tid. Antallet kan variere noe gjennom året da det er inntak i august hvert år og et normalt læreløp varer 2 år.

Noen ganger forlenges læreløpet på grunn av fravær eller andre utfordringer, andre ganger avbrytes læreløpet før læretiden er fullført. Det er ikke endring i årsverk i personalstaben fra 2023-2024, men blant frikjøpte tillitsvalgte som også ligger inn under Personalstaben er det en reduksjon på 10 % stilling på grunn av endring i medlemstall i en av organisasjonene. Netto effekt blir som vist i tabell.

Service- og IKT-staben

Helårsvirkning av lønnsoppgjør 2023 utgjør 0,81 millioner kroner. Grunnlagsendringene skyldes også generelt store økninger i pris på programvare og lisenser, økte driftskostnader knyttet til oppgradering av kommunens arkiverings- og dokumenthåndteringssystem og nødvendig anskaffelse av tjeneste fra ekstern leverandør for sikkerhetskopiering og beskyttelse av kommunens data som lagres i skyen.

Endringer i årsverk skyldes at 100 % stilling ved enhet Arkiv- og dokumentasjonssenter er erstattet med en 50 % stilling. Dette har vært mulig ved effektivisering av arbeidsprosesser og ved at arbeidsoppgaver er fordelt på andre ressurser i staben. Netto effekt blir som vist i tabell.

Økonomistaben

Helårsvirkning av lønnsoppgjør 2023 utgjør 0,8 millioner kroner. Det er foretatt flytting av GAT-ressurser til sektor for helse, mestring og omsorg (HMO). I dette ligger flytting av ett årsverk samt midler til lisenser med videre for drift av GAT, som er et ressursstyringsverktøy med blant annet turnusplanlegging. Det er også reduksjon i inntekter i form av refusjon av systemkostnader fra eksterne firmaer (SØIR, EKP), samt flytting av inntekter fra vertskommunesamarbeid til felleskapitlet. Netto effekt blir som vist i tabell.

Felles/finans/vann og avløp

Sum grunnlagsendringer på dette området er på 46,9 millioner kroner.

Reversering av strømtiltak 2023 bidrar med 41,5 millioner kroner, motposten til dette ligger på sektor for Teknikk og miljø, eiendom og vann og avløp. I tillegg er det lagt inn ytterligere reduksjon av utgifter til strøm som ikke er fordelt ut på sektorene med 3,7 millioner kroner. Netto utgjør dette 37,8 millioner kroner i rammeøkning fra 2023 til 2024.

Det er innarbeidet 7,2 millioner kroner i grunnlagsendringer som gjelder merutgifter til lønnsreserve og pensjon (reguleringspremier, premieavvik og amortisering av premieavvik).

Vann og avløp er selvkostområde og skal i utgangpunktet ikke påvirke kommunens ordinære drift. Det ligger likevel inne en netto reduksjon av rammen 1,1 million kroner. Dette er inntekter som skal bidra med å dekke økte renteutgifter. I forbindelse med vertskommunesamarbeid er noen inntekter samlet på dette området fra Økonomistaben. Netto endringer utgjør 1,4 millioner i redusert ramme.

Kravet til budsjettbalanse er absolutt, dette gjelder også økonomiplanen. Kravet påvirker prioritering og gjennomføring av tiltak. Hvilke tiltak som skal gjennomføres til hvilket tidspunkt i planperioden er en politisk prioritering. Vedtatte endringsforslag er i egen tabell nedenfor. Tallene må sees i sammenheng.

Tabellen under viser kommunedirektørens forslag til tiltak som har til hensikt å redusere kommunens utgifter i 2024 og for planperioden.

Tiltak for saldering av årsbudsjett og økonomiplan		2024	2025	2026	2027
1	Kommunedirektør og Samfunnsutviklingsstaben – redusert tilskudd til idrettsrådet*	-415	-415	-415	-415
2	Kommunedirektør og Samfunnsutviklingsstaben – redusert tilskudd Helse Inn	-75	-75	-75	-75
3	Kommunedirektør og Samfunnsutviklingsstaben – redusert tilskudd Elverum vekst AS	-400	-400	-400	-400
4	Kommunedirektør og Samfunnsutviklingsstaben – Kontrollutvalg*	-400	-400	-400	-400
5	TEKMIL – avgiftsparkering i sentrum*	-2 100	-4 500	-4 500	-4 500
6	TEKMIL – gatelys – reduksjon driftsavtale p.g.a. oppgraderinger	-400	-400	-400	-400
7	TEKMIL – redusert tenntid gatelys	-200	-200	-200	-200
8	TEKMIL – 20% stilling overføres til dekning over driftsreservefond	-175	0	0	0
9	TEKMIL – 1 årsverk redusering bemanning	-400	-800	-800	-800
10	Eiendom/NAV – økt husleieinntekt justert gjengs leie	-405	-810	-1 215	-1 620
11	Eiendom – bemanningsreduksjon driftstekniker	0	-608	-608	-608
12	Eiendom – bemanningsreduksjon enhetsleder byggeprosjekter	-650	-650	-650	-650
13	Eiendom – justert omfang i avtale med vaktselskap	-185	-370	-370	-370
14	Skole – samlokalisering*	-2 123	-4 554	-4 554	-4 554
15	Skole – bemanning assistenter	-750	-1 800	-1 800	-1 800
16	Skole – kutte undervisningsmateriell	-600	-600	-600	-600
17	Barnehage – fjerne tilbud sommeråpen barnehage	-170	-170	-170	-170
18	Barnehage – redusere kurs og opplæring	-139	-139	-139	-139
19	Barnehage – redusere vedlikehold på lekeplasser	-100	-100	-100	-100
20	Barnehage – salg av tjeneste barnehagemyndighet	-165	-165	-165	-165
21	Barnehage – samlokalisering barnehager	-1 265	-3 035	-4 035	-5 035
22	Barnehage – frikjøp tverrfaglig innsats	-500	-500	0	0
23	NAV – redusert sats økonomisk sosialhjelp*	-800	-800	-800	-800
24	NAV – 2 årsverk nedbemanning*	-1 600	-1 600	-1 600	-1 600
25	Kultur – reduksjon stilling	-800	0	0	0
26	Kultur – reduksjon driftsstøtte Anno	-200	-200	-200	-200
27	Kultur – halvere tilskudd til rehabiliteringstiltak samfunnshus og grendehus	-120	-120	-120	-120
28	Kultur – halvere tilskudd lag og foreninger – Musikkrådet*	-150	-150	-150	-150
29	Kultur – redusert tilskudd til smale kultursjangre	-200	-200	-200	-200
30	Kultur – reduksjon i prosjektmidler til kulturformål	-100	-100	-100	-100
31	Kultur – reforhandle leieavtale med TAIK	0	0	-720	-720
32	Kultur – lørdagsstengt bibliotek*	-28	-28	-28	-28
33	Kultur – tilskudd til Møteplassen beholdes på 2023-nivå	-160	-160	-160	-160
34	Kultur – jobbsentralen*	-1 100	-1 100	-1 100	-1 100
35	HMO – Utsette assisterende sektorsjef	-1 100	0	0	0
36	HMO – Grip redusere aktivitet*	-470	-470	-470	-470
37	HMO ressursstyring fagturnuser	0	-1 500	-1 500	-1 500
38	HMO – rehabiliterende innsatsteam*	-725	-725	-725	-725
39	HMO – fra kjøp fra eksterne til egen drift	0	-6 000	-10 020	-10 020
40	HMO – reduksjon av 70% konsulent vederlag	-400	-400	-400	-400
41	Personal – reduksjon antall lærlinger fra 21 til 18	-223	-223	-223	-223
42	Personal – redusert frikjøp av hovedverneombud fra 100 % til 50 %	-153	-306	-306	-306
43	IKT – avvente ansettelse av ressurs velferdsteknologi revidert	-455	0	0	0
44	IKT – reduksjon i årlige leasing kostnader multifunksjonsmaskiner	-70	-140	-250	-250
45	IKT – salg av arkivtjeneste	-350	-350	-350	-350
46	IKT – reduksjon årsverk ved servicekontoret	-582	-582	-582	-582
47	IKT – reduksjon driftskostnader multifunksjonsmaskiner	-50	-50	-50	-50
48	IKT – kontinuerlig forbedring	-383	-651	-651	-651
49	Økonomistaben – Bemanningsreduksjon 80 % stilling	-500	-500	-500	-500
50	Økonomistaben – Vederlag for tjenesteyting	-100	-100	-100	-100
51	Felles – Midlertidig redusert ramme etablerings- og utbedringstilskudd	-1 500	0	0	0
52	Felles – Vakante stillinger og sykelønnsrefusjoner	-8 000	-8 000	-8 000	-8 000
53	Ekstraordinært utbytte fra Elverum Energi AS	-10 000	0	0	0
54	Eiendomsskatt – 4 promille (bolig og fritid)*	-2 100	-2 100	-2 100	-2 100
55	Eiendomsskatt – 6,35 promille (Næring)*	-3 750	-3 750	-3 750	-3 750
	Sum salderingstiltak	-47 786	-50 996	-56 751	-58 156

Tabell: Salderingstiltak som er innarbeidet i Handlings- og økonomiplanen 2024 – 2027.
* Tiltakene ble endret eller ikke vedtatt, se tabell nedenfor.

Kommentarer:

1. Kommunedirektør og Samfunnsutviklingsstaben – tilskudd til idrettsrådet

Kommunen yter årlig tilskudd til idretten i Elverum. Tilskuddet kanaliseres i henhold til avtale gjennom Elverum Idrettsråd. Tilskuddet halveres og reduseres til kr 415 000.

Konsekvens: Idrettslagenes/den lokale idrettsbevegelsens økonomi tilstrammes ytterligere, og aktivtetsnivået vil med sannsynlighet måtte reduseres tilsvarende.

2. Kommunedirektør og Samfunnsutviklingsstaben – redusert tilskudd Helse Inn

Kommunen yter et årlig tilskudd til foreningen HelseInn, på lik linje med en rekke andre kommuner. Tilskuddet reduseres med kr 75 000 – fra 275 000 kroner til 200 000 kroner.
Konsekvens: Uttaket av tjenester fra HelseInn til kommunen må reduseres tilsvarende.

 

3. Kommunedirektør og Samfunnsutviklingsstaben – tilskudd Elverum Vekst AS

Elverum Vekst mottar et årlig tilskudd fra kommunen i henhold til egen avtale. Tilskuddet skal bidra til å dekke en rekke årlige aktiviteter og prosjekter for å bidra til kommunens attraktivitet med hensyn til næringsutvikling, næringsetablering, innbyggerrekruttering og besøk til kommunen. Tilskuddet reduseres med kr 400 000 – fra 2,9 millioner kroner til 2,5 millioner kroner.
Konsekvens: Kommunens attraktivitetsarbeid må reduseres tilsvarende i omfang.

4. Kommunedirektør og Samfunnsutviklingsstaben – Kontrollutvalg
   Kontrollutvalget legger selv frem forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen. Kontrollutvalgets forlag til budsjettramme for kontroll- og revisjonsarbeidet skal følge formannskapets innstilling til kommunestyret, og det er kommunestyret som bevilger den endelige rammen for budsjett til kontrollutvalg. Et forslag til salderingstiltak er å utfordre kontrollutvalget på å redusere sin ramme på lik linje med sektorer og staber. Kontrollutvalget kjøper revisjonstjenester og sekretariat som utvalget kan vurdere nivået på.

 

5. TEKMIL – avgiftsparkering i sentrum
   Avgiftsparkering i sentrum. Tiltaket forutsetter noen investeringstiltak på cirka 1,5 millioner kr.

 

6. TEKMIL – gatelys – reduksjon driftsavtaler på grunn av oppgraderinger

Gatelys, reduksjon driftsavtale Traftec på grunn av utførte oppgraderinger.
Konsekvens: Økt risiko for langvarig gatelysbortfall dersom skader fra ytre påvirkning oppstår.

 

7. TEKMIL – redusert tenntid gatelys

Gatelysene slukkes mellom 01-05 på hverdager og 04-05 på helgedager. Tiltaket forutsetter gjennomført investeringstiltak «Gatelys styringssystem» i 2024 for effekt fra 2025 og utover.

8. TEKMIL 20 % stilling overføres til dekning over driftsreservefond
   20 % stilling overføres til dekning over driftsreservefond 194000. Ingen konsekvenser.

 

9. TEKMIL 1 årsverk redusering bemanning
   Redusere med ett årsverk på tjenesteområdet 80 Teknisk forvaltning. Konsekvensene avhenger av utvalgsområdet og enhet, svekket kapasitet kan føre til at oppgaver enten ikke blir gjort eller tar lengre tid.
10. Eiendom/NAV – økt husleie justert gjengs leie

Økt husleieinntekt som følge av justert gjengs leie, men også økt kostnad for NAV knyttet til økonomisk sosialhjelp (boutgifter).

 

11. Eiendom- bemanningsreduksjon driftstekniker

En stilling som driftstekniker reduseres i forbindelse med naturlig avgang, og medfører behov for omrokkering internt i enheten Drift.

 

12. Eiendom- bemanningsreduksjon enhetsleder byggeprosjekter

Stillingen enhetsleder byggeprosjekter (prosjektleder) reduseres i forbindelse med naturlig avgang. Stillingen erstattes ikke før det er økonomisk handlingsrom for å prioritere nye investeringer. Dette medfører at eiendomsstaben har minimal kapasitet til å utrede og gjennomføre byggeprosjekter, hvor spesielt byggherrestyring i tidlig fase skal sikre måloppnåelse i henhold til nylig vedtatt byggherrestrategi.

 

13. Eiendom – justert omfang i avtale med vaktselskap

Eiendomsstaben har monterte overvåkningskameraer ved flere av kommunens formålsbygg som følge av spesielt hærverk utført utenfor arbeidstid. Som følge av dette, samt den utfordrende økonomiske situasjonen kommunen er i, forslås det å avvikle leveransen i avtalen vedrørende patruljerende vakthold. Dette innebærer at virksomhetene i større grad må ha rutiner for lukking av vinduer og låsing av dører ved arbeidsdagens slutt. Avtalen kan reforhandles med virkning fra 1. juli 2024. Avtalen gjeldende utrykning ved utløst alarm opprettholdes.

 

14. Skole – samlokalisering
    Nedleggelse av Sørskogbygda skole og overføring av elever til Ydalir skole fra 1.8.2024.

Det er per 1.10.2023 53 elever ved Sørskogbygda skole. Det er fra 3 til 11 elever på hvert årskull og elevene er fådelt i fire grupper. Det er 22 elever som benytter seg av SFO, 16 med hel plass og 6 med delt plass. Det er ledig kapasitet til alle elever på Ydalir skole.

Ved beregning av økonomisk effekt er det lagt til grunn reduksjon på 3,8 stillinger med pedagog hvorav 2,8 er ordinær undervisning, 0,5 er kontaktlærer og andre funksjoner og 0,6 er ledelse. Det er ikke lagt inn reduksjon av spesialundervisning og barneveileder, det kan gi en samorganiseringsfordel som kommer i tillegg.

Reduksjonen på SFO er beregnet til totalt 1,1 stillinger. Økt skoleskyss ble i 2020 beregnet til 200 000, dette er framskrevet til 250 000 i 2024. Nedleggelse og overflytting kan gi redusert behov for skyss til aktiviteter i skoletiden, dette er ikke beregnet. Det er ikke beregnet reduksjon på kostnader som skolemateriell og leirskole da disse i stor grad følger elevene.

Årlig kostnadsbesparelse til eiendomsdrift er beregnet til 1.580.000 kroner, og berørte stillinger utgjør 1,29 årsverk.

I nåværende rammeoverføring fra staten er det et særskilt tilskudd per skole på 541 000 per år. Dette er trukket fra i beregningen.

En nedleggelse og overflytting vil gi en ny nærskole for elever som i dag tilhører Sørskogbygda skole. Dette krever en endring i forskrift om skolekretsgrenser med tilhørende prosess og involvering av interessenter. Tiltaket vil bli utredet i tråd med rundskriv fra Udir Behandlingen av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser Udir-2-2012.

Nedleggelse og overflytting vil medføre endret tjenestested for ansatte og prosess knyttet til dette. Erfaringstall for turnover i Elverumsskolen indikerer at tiltaket ikke medfører oppsigelser.

 

15. Skole – nedbemanning assistenter

Tiltaket innebærer en nedbemanning av totalt 3 årsverk med barne- og ungdomsveiledere i grunnskolen fra 1.8.2024 gjennom ressursfordeling for skoleåret 2024/25. Barne- og ungdoms-veiledere jobber med oppfylling av enkeltelevers vedtak om spesialundervisning. Dette må effektiviseres og samordnes i enda større grad enn i dag. På grunn av vikariater og turnover vil ikke tiltaket medføre oppsigelser. En større samordning av barne- og ungdomsveiledere kan gi et mindre tilpasset tilbud for enkeltelever, men en nedbemanning av denne størrelsen vurderes som forsvarlig.

16. Skole – kutte undervisningsmateriell

Sentral pott til undervisningsmateriell kuttes med kr 600 000. Totalt for sektoren kuttes undervisningsmateriell fra kr 1 400 000 til kr 800 000. Tiltaket vil redusere muligheten for innkjøp av materiell til en praktisk og variert undervisning. Dette kan til en viss grad motvirkes av bevilgning i statsbudsjettet hvor det er avsatt 127 millioner kroner til en tilskuddsordning for utstyr og læringsarenaer for en mer praktisk, variert og relevant læring i skolen. Tilskuddet vil utgjøre cirka 420 000 kroner for Elverum kommune. Tilskuddet er knyttet til kommende stortingsmelding om 5.-10. trinn, og kutt i denne posten vil redusere eller utsette realiseringen av denne.

 

17. Barnehage – fjerne tilbud om sommeråpen barnehage
    Etter innføring av sommerstengte barnehager i 2021 har det vært opprettholdt et tilbud med sommeråpen barnehage. I 2022 benyttet til sammen 8 barn tilbudet, i 2023 benyttet 2 barn tilbudet. Konsekvensen for tjenesten er mer ferieavvikling uten behov for vikar når det ikke er behov for tilbudet. Tiltaket vurderes å ha minimale konsekvenser for brukere.
18. Barnehage – redusere kurs og opplæring
    Redusere deltakelse på eksterne kurs. Konsentrere opplæringstilbud til gratis kompetansepakker og deltakelse i sektorens prioriterte opplæringstilbud.
19. Barnehage – redusere vedlikehold på lekeplasser

Redusere tidligere vedtatt takt på oppgradering av utelekeplasser i barnehage. I 2023 ble det vedtatt ny forskrift til helse og miljø i barnehage, skole og SFO. Denne forplikter kommunen til å ha en plan med ansatte ressurser til vedlikehold av bygg og utelekeplass. Kommunestyret vedtok i handlings- og økonomiplanperioden 2023-2026 oppgradering av utelekeplassene i barnehager med kr 500 000 årlig. Tiltaket foreslås nå å også omfatte vedlikehold av barnehagebyggene i tillegg til oppgradering av utelekeplassene og redusere årlig beløp med kr 100 000.

20. Barnehage – salg av tjeneste barnehagemyndighet

Interkommunalt samarbeid om funksjon som barnehagemyndighet som utfører tilsyn med kommunale og private barnehager.

 

21. Barnehage – samlokalisering barnehager

Tiltaket innebærer å dimensjonere tjenesten tilpasset den demografiske utviklingen i aldersgruppen for tjenesten. Nedleggelse av Solkroken barnehage gjennom samlokalisering med Sorenskrivergården barnehage fra barnehageåret 2024/2025. Bosatte og forventet fødte barn som fra barnehageåret 2024/2025 har rett på barnehageplass forventes å utgjøre 950 barn for kommunen samlet. Dette innebærer en ytterligere nedgang i antall barnehagebarn med rett på plass. Det er derfor behov for ytterligere å dimensjonere sektoren for å møte fremtidig etterspørsel etter tjenesten, og frigjøre ressurser til å møte nye krav til både sektoren og kommunen. Det ligger flere barnehager med kort barnehage, Sorenskrivergården barnehage, Grønnmyra FUS barnehage og Svartholtet barnehage. I tillegg ligger Hakkebakkeskogen barnehage og Hagen barnehage langs strekningen fra Hanstad til Heradsbygda.

Dersom sektoren ikke dimensjoneres i takt med endringer i barnetallet er konsekvensen at barnehagene driftes med ledig kapasitet og at det bindes opp årlige ressurser i størrelsesorden kr. 5 900 000 knyttet til drift av barnehagen. Det vil være svært vanskelig for kommunen å møte nye krav til tjenesten uten å ta ut effekt av rett dimensjonering av tjenesten. Å drifte tjenesten uten ledig kapasitet gir på den andre mindre mulighet til å kunne tilby barnehageplass til utenom hovedopptaket. Det vil si at de som flytter til Elverum og søker plass etter søknadsfrist 1.3.24 ikke har rett på plass og er dermed ikke garantert plass.

De siste 2 årene har en økning i andel barn som benytter barnehageplass delvis kompensert for at antall barn i førskolealder går ned. Ressurser knyttet til styrket tilbud førskole er ikke medregnet. En samlokalisering med Sorenskrivergården barnehage forventes også å gi bedre ressursutnyttelse av de samlede ressursene knyttet til dette formålet tilsvarende inntil 4 årsverk. Det endelige antallet årsverk vil først være klart ved hovedopptak til barnehageåret 2024/2025 i mars 2024.

Årlig kostnadsbesparelse til eiendomsdrift er beregnet til 485 000 kroner, og berørte stillinger utgjør 0,42 årsverk. Videre vil tiltaket redusere det dokumenterte vedlikeholdsbehovet tilsvarende 2 090 000.

 

22. Barnehage – frikjøp tverrfaglig innsats
    Frikjøp til utviklingsarbeid. Ekstern finansiering av planlagt utviklingsarbeid. Bidrar til utvikling av kvalitet i tjenestene og effektiv drift.
23. NAV – redusert sats økonomisk sosialhjelp
    Statens veiledende satser har økt betydelig de siste to årene, to ganger årlig. Sist økning 01.07.23 på 10%. Det er tidligere vedtatt at Elverum kommune skal følge statens veiledende satser. Det foreslås å endre dette, med en reduksjon på 5% av de veiledende satsene. Kommunens utbetalinger til økonomisk sosialhjelp utgjør 1/3 av betalingene etter statens veiledende satser til livsopphold og 2/3 ved tilleggssøknader (tannlege, reise, egenandel behandler, medisiner, høytider, husleie, strøm, forsikring, utstyr til barn, samvær med barn med mer).

Konsekvenser: Økt mengde tilleggssøknader (merarbeid) på sosialhjelp som vil kreve flere samtaler, vedtak og utbetalinger.

 

24. NAV – 2 årsverk nedbemanning

NAV nedbemanner to årsverk kommunale stilling.

Konsekvenser: Tiltaket krever radikale endringer i NAVs arbeidsprosesser og samhandling med andre. Reduksjonen av stillinger vil medfører mindre tid til råd- og veiledning, samhandling med andre kommunale tjenester som vil øke varighet av behov for økonomisk sosialhjelp for brukere, inkludert flyktninger. Saksbehandlingsmengden vil øke for øvrige ansatte, og det vil være fare for at Statsforvalteren vil registrere lovbrudd ved tilsyn, og økt klagebehandling når brukerne opplever reduksjon i vår tilgjengelighet og lavere grad av råd- og veiledning. Veien til arbeid/utdanning blir vanskeligere for bruker som medfører avhengig av sosialhjelp over lang tid.

 

25. Kultur – reduksjon stilling

Vakant stilling som Rådgiver sektor for kultur, lyses ikke ut som planlagt i 2024, men utsettes for tilsetting i 2025.

Konsekvenser: Sektoren får ikke levert innenfor følgende tjenester/vi levere med et lavere nivå: politisk saksbehandling, oppfølging av kommunale planer og vedtak, tilrettelegging for aktivitet og dialog med kulturlivet, prosjektledelse med økonomistyring, prosessledelse av større og mindre oppgaver (her også kommunens kulturminnearbeid), ulike løpende oppgaver innen allmenn kulturfeltet og lavere nivå på fellestjenester for virksomhet kultur. Kultursektor kan ikke delta slik lokalsamfunn forventer da mer fokus må rettes mot direkte drift av enhetene.

 

26. Kultur – reduksjon driftsstøtte Anno
    Elverum kommunes driftsstøtte på kr 200 000,- kuttes. Dette er et tilskudd som ble foreslått politisk.
    Elverum kommunes støtte per innbygger som ligger i gammel avtale med Glomdalsmuseet opprettholdes.

 

27. Kultur – halvere tilskudd til rehabiliteringstiltak samfunnshus og grendehus
    Halvere tilskudd til rehabiliteringstiltak samfunnshus og grendehus.
    Konsekvenser: Med siste års strømpriser og prisvekst generelt vil dette medføre vanskeligere å dekke vedlikeholdskostnader ute i de 22 registrerte husene.

 

28. Kultur – halvere tilskudd til lag og foreninger – musikkrådet
    Halvere tilskuddet til lag og foreninger.

Konsekvenser: Dette vil ha store konsekvenser for lag og foreninger og det kunstneriske miljøet i byen, som igjen kan påvirke Elverum By sitt omdømme og attraktivitet. Kulturlivet og frivilligheten i Elverum vil trolig få betydelig vanskeligere drift.

 

29. Kultur – redusert tilskudd til smale kulturformål
    Mulighet til å søke om støtte til arrangementer i Elverum med profesjonelle kunstnere fortrinnsvis ute på bygdene.

 

30. Kultur – reduksjon i prosjektmidler til kulturformål
    Mulighet til å søke om prosjekt midler til kulturformål.

Konsekvenser: Prosjektmidlene er et tiltak for å kunne søke om støtte om midler til nye kultur-opplevelser/arrangementer med prosjektkarakter som kan utvikle seg til å bli noe varig. Denne starthjelpen vil da ikke kunne leveres fra Elverum kommune.

 

31. Kultur – reforhandle leieavtale med Terningen Arena Idrett og Kultur (TAIK)
    Leieavtale med TAIK utløper 31.12.2025, videre avtale med TAIK reforhandles.

Konsekvenser: Vil kunne medføre endring i driftsform i idrettshallene og kulturhuset. De leier ut personell til TAIK for drift av anlegg og ved arrangement.

 

32. Kultur – lørdagsstengt bibliotek
    Endre på arbeidsturnus og holder stengt lørdager.
    Konsekvenser: Det vil være store konsekvenser for tjenesten tilknyttet det å stenge biblioteket på lørdager: for småbarnsfamilier er ofte lørdager den eneste dagen hvor de har anledning til å besøke biblioteket, og tilbringe god tid i barneavdelingen. Av samme grunn er det lagt en rekke barnearrangementer til lørdager. Det ble for noen år siden kveldsstengt én ukedag for å kunne forlenge åpningstiden lørdager, og på den måten imøtekomme brukernes behov for et lengre tilbud på lørdager. For mange arbeidstakere med 8-16-jobb er lørdag også den dagen som er mest velegnet for bibliotekbesøk, da kvelder på ukedager kan være fylt av andre aktiviteter. Innbyggere mister en møteplass og treffsted på lørdager, cirka 12 000 årlig besøk lørdager. Konsekvens for ansatte er endringer i forhold til arbeidsdager.

 

33. Kultur – tilskudd til Møteplassen beholdes på 2023-nivå

Elverum kommune justerer ikke tilskuddet for 2024 med bakgrunn i kommunens totale situasjon og beholder tilskuddet på 2023 nivå. KPI justering holdes tilbake.

 

34. Kultur – jobbsentralen

Avvikle hele jobbsentralen.

Konsekvenser: Kommunen mister sitt siste og eneste arbeidstreningstilbud til de svakeste sosialklientene, og de som faller utenfor NAV sine etablerte programmer. Hjemmeboende eldre mister et tilbud om hjelp med hage og snø, 60 avtaler. Det finnes kommersielle tilbydere av tjenester, men mange vil ikke ha råd til disse. Dette kan på sikt få konsekvens hos Sektor for helse, mestring og omsorg (HMO) med tanke på antall hjemmeboende ved at flere må bli sykehjemsbeboere. Biladministrasjonen leier tjenester fra jobbsentralen til oppfølging av kommunens tjenestebiler, dette er tjenester avdelingen ikke har ressurser til å utføre selv, og det må hentes inn enten stilling eller leies inn ekstern ressurs. Enhet for bosetting og introduksjon (BOI) leier tjenester fra jobbsentralen til flytting, innkjøp, montering og utlevering av møbler til flyktninger. Det er oppdrag som må dekkes opp av andre, enten internt i BOI eller fra ekstern ressurs. Tiltaket vil berøre 2 årsverk, 2 ansatte i 100% fagarbeiderstilling.

 

35. HMO – utsette tilsetting av assisterende sektorsjef

Ansettelse av assisterende sektorsjef helse, mestring og omsorg utsettes til 2025. Innsparingen er årslønn inklusive sosiale utgifter i 2024.

 

36. HMO – Grip redusere aktivitet

Grip er et lavterskeltilbud med lokaler i Annekset, som tilbyr et trygt og sosialt fristed for voksne som i en eller annen form har hatt problemer knyttet til rus. En reduksjon av kapasiteten vil medføre færre aktiviteter og redusert åpningstid. Tjenesten reduseres fra 1,8 til 1 årsverk.

 

37. HMO – ressursstyring fagturnuser

Effektivisere nattjenesten i helse, mestring og omsorg.

 

38. HMO – rehabiliterende innsatsteam

Rehabiliterende innsatsteam består av 1 årsverk fysioterapeut, 1 årsverk ergoterapeut og 1 årsverk sykepleier. Teamet reduseres med 1 årsverk sykepleier. Det vil jobbes videre med hvordan rehabilitering kan gjennomføres i tilknytning til den hjelpen som ytes av hjemmetjenesten.

 

39. HMO – fra kjøp fra eksterne til egen drift

Kommunen kjøper i dag 5 ressurskrevende døgntjenester, hvor det planlegges å ta tilbake og drifte flere av disse tjenesten med virkning fra 2025. Disse brukerne har særlig komplekse behov som har medført at kommunens ordinære tjenestetilbud ikke har kunnet imøtekommes. Det være seg boligtilbud, kompetanse og særlig behovet for kontinuitet i tjenesten.

 

40. HMO – reduksjon 70 % konsulent vederlag

Reduksjon 70 % stilling konsulent som jobber med saksbehandling av vederlag/betaling for opphold på sykehjem. Stillingen er vakant. Innsparingen er årslønn inklusive sosiale utgifter. 

 

41. Personalstaben – reduksjon antall lærlinger fra 21 til 18

Kommunen har politisk vedtak på mål om minimum 21 lærlinger (1 pr 1000 innbygger) Pr i dag er det krevende å rekruttere gode lærlinger med forutsetninger for å stå hele læreløpet ut. De senere årene er det registrert avbrutt læretid på 1-2 pr år. Det er synkende tilsøkning på de plassene kommunen lyser ut, og tilbakemelding fra ELVIS er at elever med gode forutsetninger for å lykkes i et læreløp oftere velger påbygg og videre utdanning framfor læreplass etter 2 år på videregående skole.

På bakgrunn av dette foreslås å holde antall lærlinger på 18 og jobbe enda bedre med å få alle gjennom hele læreløpet og hele vegen fram til et fagbrev.

Konsekvenser: Kommunen kunne fått flere kvalifiserte helsefagarbeidere klar for jobb om det hadde vært flere læreløp pr år, men det er ikke tilstrekkelige incentiver for å bli lærling innen helsefag når kommunen ikke kan tilby full stilling etter fullført løp og godkjent fagbrev.

 

42. Personalstaben – redusert frikjøp av hovedverneombud (HVO) fra 100 % til 50 %
    Basert på rapportering og erfaring vil trolig organisasjonen klare seg med 50 % frikjøpt HVO.

Konsekvenser: Mulig noe ventetid i forbindelse med prosesser hvor det forventes at HVO deltar. Sammenlignbare kommune har henholdsvis: Stange = 60 % frikjøp, Løten =10% frikjøp, Våler =20-40 % frikjøp. (20 % standard og 40 % midlertidig på grunn av store prosjekt). Kommunens HVO eier 100 % stilling fra HMO som ufaglært/assistent med erfaring fra rus/psykisk helse (samtaletjenesten) og bofellesskap i enhet for tjenester med nedsatt funksjonsevne. Redusert frikjøp vil måtte kombineres med tilbakeføring i turnusarbeid i reststillingen.

 

43. Service- og IKT-staben – avvente ansettelse av ressurs velferdsteknologi

Pleie- og omsorgstjenestene skal innrettes slik at flest mulig klarer seg selv lengst mulig, og opplever mestring og trygghet. Dette medfører nødvendigheten av fokus på bruk av velferdsteknologi som en integrert del av tjenestene. Det er derfor budsjettert med en 80 % stilling i Service- og IKT-staben for å kunne understøtte ytterligere innføring av velferdsteknologi i kommunen, hvor ressurs er tiltenkt oppgaver knyttet til utvikling, bruk og drift av velferdsteknologiske løsninger. Ansettelse i stillingen avventes til 4. kvartal 2024.

Konsekvenser: Forsinkelse i planlagte velferdsteknologiprosjekter og redusert mulig til å bidra med videreutvikling og bruk av velferdsteknologi. Stabens egne ressurser som til daglig utfører andre oppgaver må så langt det er mulig og som en midlertid løsning bidra med driftsoppgaver knyttet til velferdsteknologi.

 

44. Service- og IKT-staben – reduksjon i årlige leasing kostnader multifunksjonsmaskiner

Multifunksjonsmaskiner hvis leasingavtale utløper i 2024 videreføres ikke, og ingen nye avtaler inngås i 2024. Ved behov omfordeles maskiner som fortsatt er under leasing fra en enhet/lokasjon til en annen.

Fra 2025 gjelder følgende: Når 1. leasingperiode, som er på 15 kvartaler, for multifunksjonsmaskin utløper, videreføres avtalen for en ny periode som brukt maskin. Dette vil kunne gi en reduksjon i leasingkostnad på cirka 30% per maskin i leasingperiode 2.

Konsekvenser: Antall multifunksjonsmaskiner for kommunen under ett vil bli redusert, og tilgang til maskiner for kopiering/utskrift/skanning vil for noen enheter/lokasjoner bli noe redusert.

Konsekvens ved å videreføre avtaler som brukt maskin anses å være ubetydelig, men kan muligens medføre noen flere driftsutfordringer for brukte maskiner enn for nye. Serviceavtaler er imidlertid like for både nye og gamle maskiner.

 

45. Service- og IKT-staben – salg av arkivtjeneste

Ved erstatning av 100% ressurs i enhet Arkiv og dokumentasjonssenter vil denne nye arkivressursen tilbys og kunne benyttes av andre samarbeidskommuner. Det estimeres at cirka 40 – 50% stillingen kan selges til andre kommuner. Mål som påvirkes: Merinntekt. Konsekvens av ikke å gjennomføre tiltaket: Går glipp av potensielle inntekter. Midlene tilføres/trekkes rammen for følgende sektorer: Service- og IKT-staben, enhet Arkiv og digitalt dokumentasjonssenter

 

46. Service- og IKT-staben – reduksjon årsverk ved servicekontoret

Servicekontorets oppgaver utføres i hovedsak fra Kommunehuset Folkvang. Oppgavene består i hovedsak av sentralbordtjenester, publikumsmottak (skranketjeneste), posthåndtering, salg av billetter til ulike arrangementer, skanningtjenester for andre enheter, saksbehandling og utlevering av HC-kort (parkeringstillatelse for forflytningshemmede), saksbehandling og oppfølging av salgs- og skjenkebevillinger og varebestillinger (papir, kontorrekvisita etc.)  på vegne av andre enheter. I tillegg utfører ansatte ved enheten oppgaver knyttet til velferdsteknologi, herunder utlevering, fakturering og overvåkning av trygghetsalarmer, samt bidrar med postkjøring ved behov. I forbindelse med valgavvikling er de fleste ansatte ved servicekontoret i vesentlig grad involvert før, under og etter valggjennomføringen.

Antall årsverk ved servicekontoret, enhet Kommunikasjon og service, reduseres med ett årsverk. Dette gjøres ved at stilling til ansatt som per nå er overført og utfører arbeid i en annen enhet i kommunen ikke erstattes. Denne stillingshjemmelen dekkes i dag ved midlertidig innleie av vikar.

Konsekvenser: Reduksjon i antall årsverk ved servicekontoret vil nødvendigvis medføre en ekstra arbeidsbelastning for de gjenværende ansatte, noe som igjen generelt vil kunne bety lengre svar-/responstid og saksbehandlingstid. Antall ressurser vil ved dette tiltaket kun være tilpasset en normalsituasjon. Det vil si at ved sykefravær, ferieavvikling eller andre forhold som medfører fravær fra arbeid vil det måtte påregnes et noe redusert tjenestetilbud både til ansatte og innbyggere. Mer konkret vil dette blant annet kunne bety lengre svartid eller at flere innkommende anrop på sentralbordet ikke blir besvart, lengre ventetid ved oppmøte i skranke på servicekontoret, redusert åpningstid ved servicekontoret, forsinkelser i utlevering av trygghetsalarmer og redusert mulighet for å bistå ved levering og henting av post. Ved valggjennomføring må det rekrutteres interne ressurser fra andre deler av organisasjonen eller eksternt for å kunne dekke opp for denne reduksjonen i årsverk.

 

47. Service- og IKT-staben – reduksjon driftskostnader multifunksjonsskriver

Ved at antall multifunksjonsmaskiner i kommunen reduseres (jfr. eget tiltak), samt sikre at maskinene og programvare er satt opp med standard innstilling svart-hvit utskrift, anses det mulig å oppnå en besparelse i kopi- og utskriftskostnader.

Konsekvenser: Tiltaket anses ikke å ha noen konsekvens for tjeneste eller ansatte.

 

48. Service- og IKT-staben – kontinuerlig forbedring

Gjennom kontinuerlig forbedring og tverrfaglig samarbeid på tvers av fagområder og sektorer/staber skal Service- og IKT-staben sikre at enkelte kommunale prosesser og tjenester gjøres rimeligere, raskere og bedre. Dette kan f.eks. gjelde prosesser rundt barn og unge, bosetting av ulike grupper med spesielle behov etc.

Konsekvenser: Tjenestene skal leveres like bra eller bedre enn i dag, og med bedre ressursutnyttelse. Dette kan medføre behov for omorganisering av staben eller eventuelle andre tiltak.

 

49. Økonomistaben – bemanningsreduksjon 80% stilling

Økonomistaben jobber med å rasjonalisere og effektivisere arbeidsprosesser. Målet er at dette ikke skal redusere kvaliteten, eller bistand ut mot innbyggere. Ved å redusere bemanningen vil det bli noe mindre tid til å bistå interne brukere av støttefunksjoner. Redusert tid må erstattes med digitale løsninger.
Konsekvenser: Kapasitet til å arbeide med utvikling og tilpasninger av digitale løsninger reduseres. Ansatte i staben og ute på sektorene må regne med noen endringer i oppgaver og ansvar.
Bemanningsreduksjonen på 0,8 årsverk gjøres ved naturlig avgang.

 

50. Økonomistaben – vederlag for tjenesteyting
    Økonomistaben fører regnskapet for Elverum menighetsråd og kommunens tre stiftelser. Dette er tjenester som kommunen kan ta seg betalt for. Samlet tidsbruk for disse tjenestene er et sted mellom 100-150 timer pr år. Ved å fakturer disse tjenestene etter selvkostprinsippet kan det gi inntekter på ca kr 100 000 per år.
    Konsekvenser: Ingen konsekvenser for kommunens tjenestetilbud eller ansatte. Tiltaket vil påføre Elverum menighetsråd og kommunens tre stiftelser merutgifter.
51. Midlertidig redusert ramme – etablerings- og utbedringstilskudd
    I budsjettene er det årlig avsatt 2 millioner kroner til etablering- og utbedringstilskudd. Nivået på budsjettet er fra den tiden hvor kommunen fikk øremerkede midler til formålet. Nå er midlene en del av frie inntekter, og det er opp til den enkelte kommune å budsjettere med midler til formålet. Hensikten med tilskuddet er blant annet å gi de som er økonomisk vanskeligstilt til å skaffe og utbedre egen bolig. Ordningen er behovsprøvd og tildeling av midler skjer etter søknad. Prognosen for utbetaling av tilskudd inneværende år ligger på samme nivå som snittet de tre siste årene, og snittet er 367 000 kroner. I 2019 ble det utbetalt 1,3 millioner kroner
    Konsekvenser: En midlertidig reduksjon av budsjettmidler for 2024 medfører ikke noen konsekvenser av betydning for tjenesten eller ansatte.
     
52. Vakante stillinger og sykelønnsrefusjoner
    Gjennom året vil det være stillinger som blir stående vakant (ledige) inntil nye medarbeidere er på plass. Dersom det ikke foretas innleie av vikarer i denne perioden vil det frigjøre budsjetterte fastlønnsmidler. Det vil også komme inn merinntekter når det ikke foretas innleie av vikarer for medarbeidere som er sykemeldt utover arbeidsgiverperioden. I sum er det påregnelig at det kan omdisponeres 8 millioner kroner gjennom året. Tiltaket innebærer at sektorer og staber får redusert sine rammer når frigjorte fastlønnsmidler er kjent og/eller når det er kommet inn merinntekter på sykelønnsrefusjoner. Dette gjøres ved at det foretas reguleringer mellom sektorer og staber til felleskapitlet hvor effekten av salderingstiltaket er innarbeidet.
53. Ekstraordinært utbytte fra Elverum Energi AS
    Utbytte fra aksjeselskaper utbetales med bakgrunn i selskapenes regnskapsresultater. Det vil si at nivået på utbytte ikke er kjent før regnskapene til de forskjellige selskapene er kjent. Det å budsjettere med utbytte fra selskaper forutsetter forutsigbare inntekter og resultatet som gir rom for utbytte. Det er innarbeidet et forventet årlig utbytte fra Elverum Energi AS på 13 millioner kroner. Strømprisene i 2023 har vært høyere og signaler fra selskapet tilsier at de kan utbetale et større utbytte i 2024.
    For å saldere årsbudsjettet for 2024 er det innarbeidet et ekstraordinært utbytte på 10 millioner kroner, noe som gir et samlet utbytte på 23 millionene. For de andre årene i planperioden er nivået på utbytte satt til 13 millioner kroner.
54. Eiendomsskatt – 4 promille (boliger og fritidsboliger)
    Det er kommunestyret som beslutter nivået på skattesatsen det enkelte skatteår. Saken om eiendomsskatt fremmes som en egen sak, hvor skattepromillene fastsettes for kommende skatteår. Skattesatsen for boliger og fritidsboliger i 2023 er 3,88 promille. Ved å øke skattesatsen for 2024 til 4 promille øker inntektene fra med 2,1 millioner kroner. Skattesatsen kan maksimalt være 4 promille for boliger og fritidsboliger.
55. Eiendomsskatt – 6,35 promille (Næringseiendom m.m.)

Det er kommunestyret som beslutter nivået på skattesatsen det enkelte skatteår. Saken om eiendomsskatt fremmes som en egen sak, hvor skattepromillene fastsettes for kommende skatteår. Skattesatsen for næringseiendommer m.m. i 2023 er 5,35 promille. Ved å øke skattesatsen for 2024 til 6,35 promille øker inntektene med 3,75 millioner kroner. Promillen kan ikke økes med mer enn 1 promille hvert år. Skattesatsen kan maksimalt være 7 promille for næringseiendommer m.m.

Kravet til budsjettbalanse er absolutt, dette gjelder også økonomiplanen. Kravet påvirker prioritering og gjennomføring av tiltak. Hvilke tiltak som skal gjennomføres til hvilket tidspunkt i planperioden er en politisk prioritering.

Tabellen nedenfor viser kommunestyrets endringsvedtak i forhold til kommunedirektørens innstilling.

	Tiltak som ble vedtatt endret
	Driftsinntekter			2024	2025	2026			2027
I 1	Eiendomsskatt, kommersiell barnehage + tidl. Billakk.			-80	-80	-80			-80
I 2	Økt skatteinngang			-3 400	-6 400	-6 000			-6 000
I 3	Likebehandling av alle kjøretøy, parkeringsavgift			-200	-200	-200			-200
I 4	Avgiftsparkering i sentrum			2 100	2 400
I 5	Eiendomsskatt – økte inntekter fremlagt i møtet			-1 770	-1 770	-1 770			-1 770
	Driftsutgifter
U 1	Skole – samlokalisering			2 123	4 554	4 554			4 554
U 2	Kommunedirektør og Samfunnsutv. – Kontrollutvalg			400
U 3	NAV – redusert sats økonomisk sosialhjelp			800	800	800			800
U 4	NAV – 1 årsverk nedbemanning			800	800	800			800
U 5	Kultur – lørdagsstengt bibliotek			28	28	28			28
U 6	Kultur – jobbsentralen			1 100	1 100
U 7	HMO – Grip redusere aktivitet			470	470	470			470
U 8	HMO – rehabiliterende innsatsteam			725	725	725			725
U 9	Bajasprosjektet			100	100	100			100
U 10	Effektiviseringstiltak – Kom.dir. inkl. Samfunnsutv.				-200	-200			-200
U 11	Effektiviseringstiltak – Sektor for teknikk og miljø				-400	-400			-400
U 12	Effektiviseringstiltak – Eiendomsstaben				-700	-700			-700
U 13	Effektiviseringstiltak – Sektor for utdanning				-900	-900			-900
U 14	Effektiviseringstiltak – Sektor for barnehage				-300	-300			-300
U 15	Effektiviseringstiltak – Sektor for helse, mestring og omsorg				-1 200	-1 200			-1 200
U 16	Effektiviseringstiltak – Personalstaben				-100	-100			-100
U 17	Effektiviseringstiltak – Service og IKT-staben				-100	-100			-100
U 18	Effektiviseringstiltak – Økonomistaben				-100	-100			-100
U 19	Innsparing – bevertning formannskap, kommunestyre			-25	-25	-25			-25
U 20	Idrettsråd			415	415	415			415
U 21	Lag og foreninger, driftstilskudd			150	150	150			150
U 22	Renteutgifter			-296	-544
		Investeringer		2024	2025	2026		2027
Inv 1		Hanstad barneskole		5 000
Inv 2		Vestad skole			10 000
Inv 3		TEKMIL – Gang- og sykkelveger		-2 000				2 000
Inv 4		TEKMIL – Tyngre kjøretøy		-2 700
Inv 5		TEKMIL – Avgiftsparkering		-1 600	1 600
			Driftskonsekvenser av investeringer	2024	2025	2026	2027
Inv 1			Hanstad barneskole	107	347	340	333
Inv 2			Vestad skole		214	695	680
Inv 3			TEKMIL – Gang- og sykkelveger	-43	-139	-136	-133
Inv 4			TEKMIL – Tyngre kjøretøy	42	-32	-327	-636
Inv 5			TEKMIL – Avgiftsparkering	-34	-86	3	3

Tabell: Endringsforslag som ble vedtatt endret av kommunestyret i Handlings- og økonomiplanen 2024 – 2027.

Bevilgningsoversikt – Drift (§ 5-4.1)	Regnskap	Budsjett	Budsjett	Økonomiplanperiode
(beløp i 1000 kr)	2022	2023	2024	2025	2026	2027
Generelle driftsinntekter
Rammetilskudd	-729 105	-744 576	-806 957	-817 728	-821 067	-824 430
Inntekts- og formuesskatt	-670 807	-631 701	-685 497	-691 183	-693 458	-696 121
Eiendomsskatt	-90 022	-91 038	-96 480	-97 680	-97 680	-97 680
Andre generelle driftsinntekter	-53 199	-53 541	-73 797	-59 499	-49 760	-41 911
Sum generelle driftsinntekter	-1 543 133	-1 520 856	-1 662 731	-1 666 090	-1 661 965	-1 660 142
Netto driftsutgifter
Sum bevilgninger drift, netto	1 408 605	1 383 177	1 510 674	1 497 053	1 479 975	1 476 383
Avskrivninger	121 251	126 560	126 226	126 047	126 956	122 697
Sum netto driftsutgifter	1 529 855	1 509 737	1 636 900	1 623 100	1 606 931	1 599 080
Brutto driftsresultat	-13 278	-11 119	-25 831	-42 990	-55 034	-61 062
Finansinntekter/Finansutgifter
Renteinntekter	-20 325	-23 049	-27 240	-26 730	-26 194	-25 638
Utbytter	-13 266	-33 000	-23 000	-13 000	-13 000	-13 000
Gevinster og tap på finansielle omløpsmidler	–	–	–	–	–	–
Renteutgifter	57 757	107 179	131 812	118 913	109 536	105 204
Avdrag på lån	83 839	84 774	88 680	88 919	90 655	94 054
Netto finansutgifter	108 004	135 904	170 252	168 102	160 997	160 620
Motpost avskrivninger	-121 251	-126 560	-126 226	-126 047	-126 956	-122 697
Netto driftsresultat	-26 524	-1 775	18 195	-935	-20 993	-23 139
Disponering eller dekning av netto driftsresultat
Overføring til investering	5 291	9 839	–	4 973	4 973	4 973
Avsetninger til bundne driftsfond	16 051	401	2 358	2 358	2 358	2 358
Bruk av bundne driftsfond	-22 569	-2 627	-4 051	-2 711	-2 531	-2 531
Avsetninger til disposisjonsfond	27 751	–	–	–	16 193	18 339
Bruk av disposisjonsfond	0	-5 838	-16 502	-3 685	0	0
Dekning av tidligere års merforbruk	0
Sum disponeringer eller dekning av netto driftsresultat	26 524	1 775	-18 195	935	20 993	23 139
Merforbruk	0	0	0	0	0	0

Tabell: Bevilgningsoversikt – drift.

 

Netto driftsresultat

Netto driftsresultat	Regnskap	Budsjett	Budsjett	Økonomiplanperiode
	2022	2023	2024	2025	2026	2027
Netto driftsresultat – tall i hele tusen	-26 524	-1 775	18 195	-935	-20 993	-23 139
Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter	1,31 %	0,09 %	-0,88 %	0,05 %	1,01 %	1,12 %
Mål å økonomireglementet 2 %	-40 431	-38 070	-41 445	-41 490	-41 449	-41 405
Avvik i forhold til økonomisk mål 2 %	-13 906	-36 295	-59 640	-40 555	-20 456	-18 266

Tabell: Netto driftsresultat.

Netto driftsresultat er ikke tilfredsstillende, og det er ingen reserver i budsjettet for 2024 og 2025. For årene 2026 og 2027 er det netto avsetninger, men ikke tilfredsstillende i forhold til kommunens økonomiske mål og handlingsregler.

Avsetninger til eller bruk av bundne fond

Avsetninger av øremerkede inntekter og bruk av bundne fondsmidler skal budsjetteres og regnskapsføres i skjemaet for «Bevilgningsoversikt – drift». Inntekter og utgifter knyttet til bundne midler budsjetteres/ regnskapsføres i skjemaet for «Bevilgning drift – netto». Det medfører at det vil bli avvik mellom budsjett og regnskap dersom det ikke gjøres budsjettjusteringer gjennom året. Bundne midler skal disponeres til bestemt formål. Av praktiske årsaker har kommunedirektøren fullmakt til å foreta budsjettjusteringer fortløpende for å sikre samsvar mellom budsjett og regnskap.

Avsetninger til eller bruk av disposisjonsfond

Tabellen nedenfor viser midler som er avsatt og brukt til forskjellige formål vedtatt av kommunestyret.

(beløp i 1000 kr)	Budsjett	Budsjett	Økonomiplanperiode
	2023	2024	2025	2026	2027
Bruk av disposisjonsfond – Rådhusplassen	– 5 000
Bruk av disposisjonsfond – Revisjon av kommuneplanens areal-/samfunnsdel	– 650	-1 308	-558
Bruk av disposisjonsfond – saldering av årsbudsjett	–	– 15 194	– 3 127
Avsetning til disposisjonsfond – Mindreforbruk i årsbudsjett	–			16 193	18 339
Netto avsetning/bruk av disposisjonsfond	– 5 838	-16 502	– 3 685	16 193	18 339

Tabell: Netto avsetninger til eller bruk av disposisjonsfond.

Avsetninger av frie inntekter og bruk av disposisjonsfond skal budsjetteres/regnskapsføres i skjemaet for «Bevilgningsoversikt – drift». Inntekter og utgifter knyttet til disposisjonsfond budsjetteres/regnskapsføres i skjemaet for «Bevilgning drift – netto». Det medfører at det vil bli avvik mellom budsjett og regnskap dersom det ikke gjøres budsjettjusteringer gjennom året. Frie midler disponeres av kommunestyret.

Bruk av disposisjonsfond hvor kommunestyret har gjort vedtak om bruk til bestemte formål kan av praktiske årsaker budsjettjusteres fortløpende for å sikre at det er samsvar mellom budsjett og regnskap. Kommunedirektøren har fullmakt til å foreta budsjettjusteringer når det brukes av fond hvor kommunestyret har avsatt midler til bestemte formål. Eksempel på et disposisjonsfond hvor kommunestyret har avsatt midler til et bestemt formål er bredbåndsutbygging i Elverum.

Udisponerte disposisjonsfond

Tabellen nedenfor viser status i udisponerte fondsmidler med de forutsetninger som er innarbeidet i årsbudsjettet for 2023 og resten av planperioden.

Beløp i 1000 kroner	Regnskap	Budsjett	Budsjett	Økonomiplanperiode
	2022	2023	2024	2025	2026	2027
Udisponert disposisjonsfond 1.1	59 403	87 154	81 316	64 814	61 129	77 322
Bruk(+)/avsetning(-)	-27 751	5 838	16 502	3 685	-16 193	-18 339
Udisponert disposisjonsfond 31.12	87 154	81 316	64 814	61 129	77 322	95 661
Udisponerte fondsmidler i % av dr.innt.	4,31 %	4,27 %	3,13 %	2,95 %	3,73 %	4,62 %

Tabell: Udisponerte disposisjonsfond.

Handlingsregelen i økonomireglementet sier at kommunen skal til enhver tid ha et udisponert disposisjonsfond på minst 4 % av brutto driftsinntekter som buffer ved et eventuelt driftsunderskudd. Beholdningen av udisponerte fondsmidler i årene 2024 og 2025 er ikke tilfredsstillende, og handlingsregelen er ikke fulgt.

Dekning av tidligere års merforbruk
Ved regnskapsmessig merforbruk (underskudd) som ikke kan dekkes inn av disposisjonsfond må merforbruket dekkes inn i kommende budsjetter. Elverum kommune har ikke merforbruk fra tidligere år som skal dekkes inn i 2024 og økonomiplanperioden.

Budsjettforskriftenes bevilgninger drift – netto spesifiserer linjen «Sum bevilgninger drift, netto» fra budsjettskjema bevilgningsoversikt – drift på de enkelte tjenesteområdene. Tabellen nedenfor viser netto bevilgninger til sektorer og staber.

Bevilgningsoversikt – Drift netto (§ 5-4.2)	Regnskap	Budsjett	Budsjett	Økonomiplanperiode
(beløp i 1000 kr)	2022	2023	2024	2025	2026	2027
Kommunedirektør inkl. Samf.utviklingsstaben	24 207	24 226	23 560	22 997	23 008	23 023
Sektor for teknikk og miljø	49 291	57 048	58 244	53 919	50 148	50 148
Eiendomsstab	97 536	110 168	78 659	76 003	74 929	73 784
Sektor for utdanning	301 606	322 852	344 375	342 738	340 964	338 086
Sektor for barnehage	159 770	176 076	187 690	185 603	181 203	180 203
NAV Elverum	60 756	61 255	77 164	76 903	76 998	77 093
Sektor for kultur	40 685	41 733	44 691	45 291	43 471	43 471
Sektor for helse, mestring og omsorg	605 073	560 182	627 009	620 942	617 147	617 347
Personalstaben	11 281	13 811	15 092	14 998	14 998	14 998
Service- og IKT-staben	26 180	29 003	30 058	31 762	30 845	31 652
Økonomistaben	17 831	19 945	19 843	19 743	19 743	19 743
Felles/finans/vann og avløp	14 388	-33 122	4 289	6 154	6 521	6 835
SUM	1 408 605	1 383 177	1 510 674	1 497 053	1 479 975	1 476 383

Tabell: Bevilgning drift – netto fordelt på sektor og stab.

Tabellen over viser økonomiske bevilgninger til sektorer og staber i årsbudsjett for 2024 og planperioden 2025-2027. Tidligere var bevilgninger fordelt på tjenesteområder som gikk på tvers av sektorer og staber. Med tjenesteområder menes grupper av tjenester kommunen yter til forskjellige målgrupper i samfunnet.

Alle tjenesteområder har egne virksomhetsplaner (se under). I virksomhetsplanene beskrives hvilke tjenester som inngår, målgrupper for tjenestene, mål for tjenesteproduksjonen, hvordan tjenesteproduksjonen er organisert og planlagt utviklingsarbeid i budsjettåret. Noen sektorer produserer på få tjenesteområder, andre sektorer og staber bidrar med tjenester på mange forskjellige tjenesteområder.

Tabellen nedenfor viser tjenesteområder som de enkelte sektorer og staber bidrar med tjenester på.

Tjenesteområde	Kommune-direktør	Teknikk og miljø	Eiendom	Skole	Barne-hage	Helse, mestring og omsorg	NAV	Kultur	Personal	Service- og IKT	Økonomi	Felles/finans/ vann og avløp
Politisk styring	x							x		x
Administrasjon	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x	x
Barnehage			x		x			x	x
Skole			x	x				x	x	x
Barnevern			x	x		x		x	x
Helse	x	x	x			x		x	x
Pleie og omsorg			x			x		x	x	x
Sosial – tjenestebistand			x	x		x	x	x	x	x
Sosial – økonomisk bistand			x	x			x
Kultur- og religiøse formål	x		x			x		x
Teknisk forvaltning		x						x	x
Teknisk drift		x	x					x	x			x
Næringsutvikling	x	x					x	x

Tabell: Tjenesteområder hvor sektorer og staber bidrar med tjenester.

Budsjettforskriftenes bevilgningsoversikt – investering viser summen av planlagte investeringer og utlån, og hvordan disse planlegges finansiert.

Bevilgningsoversikt – Investering (§ 5-5.1)	Regnskap	Budsjett	Budsjett	Økonomiplanperiode
(beløp i 1000 kr)	2022	2023	2024	2025	2026	2027
Investeringsutgifter
Investeringer i varige driftsmidler	81 890	202 334	93 412	85 632	66 127	62 427
Tilskudd til andres investeringer	2 468
Investeringer i aksjer og andeler i selskaper	4 567	4 839	4 973	4 973	4 973	4 973
Utlån av egne midler
Avdrag på lån
Sum investeringsutgifter	88 925	207 173	98 385	90 605	71 100	67 400
Investeringsinntekter
Kompensasjon for merverdiavgift	-8 240	-32 027	-12 502	-11 086	-7 185	-6 445
Tilskudd fra andre	-9 184	-13 254	-14 125	0	0	0
Salg av varige driftsmidler	-5 705	-185	0	-455	-325	-350
Salg av finansielle anleggsmidler
Utdeling fra selskaper	-692
Mottatte avdrag på utlån av egne midler
Bruk av lån	-58 711	-149 472	-66 785	-74 090	-58 616	-55 631
Sum investeringsinntekter	-82 533	-194 938	-93 412	-85 631	-66 126	-62 426
Videreutlån
Videreutlån (Startlån)	80 167	35 000	55 000	55 000	55 000	55 000
Bruk av lån til videreutlån	-80 167	0	-20 000	-20 000	-20 000	-20 000
Avdrag på lån til videreutlån	30 541	28 300	23 748	24 710	25 661	26 664
Mottatte avdrag på videreutlån	-60 851	-43 300	-43 000	-43 000	-43 000	-43 000
Netto utgifter videreutlån	-30 310	20 000	15 748	16 710	17 661	18 664
Overføring fra drift og netto avsetninger
Overføring fra drift	-5 291	-9 839	0	-4 973	-4 973	-4 973
Avsetninger til bundet investeringsfond	30 310
Bruk av bundet investeringsfond (Startlån)	-1 101	-22 395	-15 748	-16 710	-17 661	-18 664
Bruk av ubundet investeringsfond			-4 973	0	0	0
Dekning av tidligere års udekket beløp
Dekning av tidligere års udekket beløp
Sum overføring fra drift og netto avsetninger	23 917	-32 234	-20 721	-21 683	-22 634	-23 637
Fremført til inndekning i senere år (udekket beløp)	0	0	0	0	0	0

Tabell: Bevilgningsoversikt – investering

 

Investeringer i varige driftsmidler, aksjer og andeler er spesifisert og kommentert i bevilgning til investeringer – prosjekter.

I Handlings- og økonomiplanperioden 2024 -2027 planlegges investeringer i varige driftsmidler som vist i tabellen under. De investeringsprosjekter som er vist nederst i tabellen under (se tekstforklaring i tabell), er investerings-prosjekter som kan realiseres uten å påføre kommunen økt belastning i form av kapitalkostnader (renter og avdrag) eller økte driftskostnader.

Dette forklares med at dette er prosjekter som enten har gebyrfinansiering, har egen inntjening i form av leieinntekter, statlige tilskudd og/eller særskilte fond for formålet.

Bevilgningsoversikt – Investering (§ 5-5.1)		Budsjett	Økonomiplanperiode
	(beløp i 1000 kr)	2024	2025	2026	2027
1	TEKMIL – Gate,veg og park	700	7 500	7 500	6 500
2	TEKMIL – Rehabilitering av bruer	100	100	100	100
3	TEKMIL – Gatelys styring	1 400	–	–	–
4	TEKMIL – Styringssystem el-billadere tekmil	800	–	–	–
5	TEKMIL – Utbedring Gammelbrua	2 700	–	–	–
6	TEKMIL – Tyngre kjøretøy	–	2 500	2 700	2 500
7	TEKMIL – Eiendomsinngrep	200	200	200	200
8	TEKMIL – Gatelysinvesteringer	2 000	2 000	–	–
9	TEKMIL – Gang- og sykkelveger	2 000	4 000	4 000	2 000
10	TEKMIL – Avgiftsparkering investering	–	1 600	–	–
11	EIENDOM – Elverum kapell – oppgradering og tilbygg	1 631	–	–	–
12	EIENDOM – ENØK tiltak	–	12 512	12 512	12 512
13	EIENDOM – Bolig til vanskeligstilte Vestsivegen	15 299	805	–	–
14	EIENDOM – Ydalirtunet 12 leiligheter	24 868	–	–	–
15	EIENDOM – Vestad skole	–	10 000	–	–
16	EIENDOM – Hanstad skole	5 000	–	–	–
17	HMO – Barnevern fagsystem	350	–	–	–
18	HMO – Ny traktor – vedsentralen	500	–	–	–
19	KULTUR – Biler – jevn utskiftning	0	5 000	5 000	4 500
20	KULTUR – Meråpent bibliotek	1 000	–	–	–
21	HMO – Signalanlegg Sætre sykehjem	–	3 100	–	–
22	HMO – Signalanlegg Jotuntoppen omsorgsbolig	–	2 200	–	–
23	SERVICE IKT – Investering IKT	2 850	2 850	2 850	2 850
24	SERVICE IKT – Investering VFT	1 265	1 265	1 265	1 265
25	SERVICE-IKT Skyløsning for Unit ERP og Unit FP&A	750	–	–	–
26	TEKMIL -Vann og avløp	30 000	30 000	30 000	30 000
	Sum investeringer i varige driftsmidler	93 413	85 632	66 127	62 427

Tabell: Brutto investeringskostnader fordelt på prosjekter i Elverum kommune som er prioritert for perioden 2024 -2027.

Det hefter varierende grad av usikkerhet ved tallene, da det er knyttet forutsetninger til disse, samt at prosjektene er i forskjellig fase; skisse-, forprosjekt- eller hovedprosjektfase. Til fradrag på brutto investeringstall kommer MVA-kompensasjon og på enkelte av prosjektene statlige investeringstilskudd. Se forklaring i teksten i tabellen under.

Kommentarer til investeringsprosjektene:

1. TEKMIL – Gate, veg, park
   Årlig bevilgninger på nivå med tidligere år er redusert i 2024, men tatt inn igjen fra 2025 og ut planperioden. Samlepost for oppgradering av gater/veger, nye bil/gang- og sykkelveger i byområdet, faste gate dekker, veg installasjoner/sideanlegg, investeringer tilknyttet park/grøntanlegg og trafikksikkerhetstiltak.

Prosjektfase: Samlepost for oppgradering av gater/veger, nye kjøre-/GS-veger i byområdet, faste gatedekker, veginstallasjoner/sideanlegg, investeringer tilknyttet park/grøntanlegg, TS tiltak i tråd med trafikksikkerhetsplan.

Kommentar: Tiltakene knytter seg til oppgraderinger av eksisterende veg og G/S-veger, etablering av mindre nye G/S-veger og trafikksikkerhetstiltak, samt fornyelse av grøntanlegg og parkmessige tiltak.  2024: Cirka kr 700 000 er øremerket kommunens andel av Innlandet Fylkeskommunes prosjekt for oppgradering av Storgata fra kirka og sørover (vestre del, eksklusive beplantning).
Tiltak i forhold til trafikksikkerhet følger av vedtatt trafikksikkerhetsplan pkt. 2.8 med tilhørende kartlagte trafikkfarlige punkter. Tiltak vil bli fordelt over perioden i henhold til plan. Parkmessige tiltak for å opprettholde standard hjemlet i attraktivitet og folkehelse.
Totalrammen er senket i forhold til tidligere år da større investeringstiltak knyttet til bygging av nye G/S-veger er skilt ut i egne prosjekter.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Opprettholde minstestandarder og beholde vegkapital, redusere driftskostnader, sikre fremkommelighet og trafikksikkerhet på eget gatenett, økt andel sykkelbruk, gjennomføre ønskede grønt/park tiltak. Nå satte trafikksikkerhets- og klimamål.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: 1: Kostnader flyttes over på drift 2: Realkapitalen forringes, 3: Standard/kvalitet reduseres, 4: Trafikksikkerhet reduseres 5: trivsel og attraktivitet reduseres

Samlet bevilgning for investeringsprosjektet: 0,7 mill kr i 2024, 22,2 mill kr i perioden

 

2. TEKMIL – Rehabilitering av bruer

Nødvendige tiltak, bl.a. reparasjon- og oppgraderingsarbeider for å ivareta sikkerhet ved kommunale bruer.
Prosjektfase: Nødvendige tiltak for å ivareta sikkerhet ved kommunale bruer.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Opprettholde minstestandarder, redusere driftskostnader, sikre fremkommelighet og trafikksikkerhet på egne bruer, unngå restriksjoner/brustenging. Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Redusert fremkommelighet, ansvar ved skade som følge av manglende utbedringer og krav, restriksjoner og i verste fall stenging

Samlet bevilgning for investeringsprosjektet: 0,1 million kr i 2024, 0,4 million kr i perioden

 

3. TEKMIL – Gatelys styring

Prosjektfase: Dagens løsning for gatelysstyring [Datek] faller ut når 2G nettet blir koblet ut. Deler av nåværende Datekstyring må da skiftes ut for å opprettholde styringsfunksjonalitet.

Kommentar: I forbindelse med at alt av strømforbruk skulle måles, ble datekstyring lagt inn som leverandør av lysstyringssystem.  Datek lysstyringssystem bortfaller når 2G nettet fra Telenor blir koblet ut (2025).

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Fortsatt muligheter for lysstyring, inn og utkobling etter ønsker og behov og kan justere av og på syklus.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Bortfall av styringsfunksjonalitet på gatelys.

 

4. TEKMIL – Styringssystem el-billadere

Prosjektfase: Pr. i dag svak betalingsordning for styring/lading av el-billadere på offentlige plasser som gjør at det kan lades gratis.

Kommentar: Investere i ny betalings- og styringsplattform for el-billader på offentlige plasser, samt utskifting av ladere. Fjerne mulighet for gratis lading.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Sikret betaling og rett pris for den strøm som faktisk forbrukes.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: ingen betaling for bruk av strøm på natt og dag.

 

5. TEKMIL – Utbedring Gammelbrua

Prosjektfase: I henhold til pålagt bruinspeksjon blir det påpekt mangler både for trafikksikkerhet, vedlikehold og bæreevne på bruer som driftes og vedlikeholdes av Elverum kommune.

Kommentar: Inspeksjon utført i 2022 avdekket stort behov for utskifting av brudekke på Gammelbrua. Råte og spiker som stikker opp av dekke på grunn av slitasje. Vegetasjon på brukar må også fjernes og tas i samme prosjekt.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Ivareta kapital. Tilfredsstille krav til sikkerhet for myke trafikanter og overholde krav til bæreevne.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Manglende sikkerhet for myke trafikanter og eget personell ved drift.

 

6. TEKMIL – Tyngre kjøretøy
   Utskifting av anleggsmaskiner i teknisk drift som brukes både i drift og på investeringsprosjekter. Nødvendig for å opprettholde kapasitet, produktivitet og driftssikkerhet
   Prosjektfase: Utskifting av anleggsmaskiner som brukes både i drift og på investeringsprosjekter

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Nødvendig for å opprettholde kapasitet, produktivitet og driftssikkerhet

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Økte vedlikeholdskostnader, dårlig produktivitet og driftssikkerhet.

Samlet bevilgning for investeringsprosjektet: 2,7 millioner kr i 2024, 10,4 millioner kr i perioden

 

7. TEKMIL – Eiendomsinngrep
   Årlig bevilgning på nivå med tidligere år. Midler som brukes til å løse løpende behov for innløsning av tomtegrunn for gjennomføring av mindre veganlegg og lignende.

Prosjektfase: Oppstående gjennom året

Kommentar: Gjentagende, flerårig

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Dette er midler som brukes til løpende behov for innløsning av tomtegrunn m.v. for gjennomføring av mindre veganlegg, m.v. Anslag.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Urasjonell saksbehandling, plunder og heft, svak gjennomføringsevne

Samlet bevilgning for investeringsprosjektet: Flerårig, løpende

 

8. TEKMIL – Gatelysinvesteringer
   Sluttføring av gatelysoppgraderingen. Utskifting av gamle armaturer til nye med LED blir ferdigstilt i 2023. Deretter bør det avsettes 2 millioner kroner årlig i 2024 og 2025 til å sluttføre arbeidene knyttet til å oppgradere ledningsanlegg og master til tidsriktig standard (koordinert med andre pågående gravearbeider fra ELVIA, fiberleverandører osv. i de forskjellige områdene).

Prosjektfase: Primært sanering av stolper og luftstrekk der Elvia har prosjekter eller der vegeier oppgraderer vegen.

Kommentar: 2 årig i denne omgang  

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Teknisk nødvendige utbedringer som det er lønnsomt å samordne med andre entreprenørers arbeid

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Høyere investeringskostnader da det ikke er noen å dele kostnadene med

Samlet bevilgning for investeringsprosjektet: 4 millioner kroner.

 

9. TEKMIL – Gang- og sykkelveger
   Prosjektfase: Etablering av nye G/S-veger i tråd med pågående reguleringsarbeid og tidligere utredninger

Kommentar: Jf trafikksikkerhetsplan, reguleringsvedtak og arbeidet med vegsystem Hanstad. Rekkefølge vil bli i takt med reguleringsarbeid; gjelder strekningene:

• G/S-veg langs Henrik Ibsensveg del en, fra Herik Wergelandsveg til Bureiservegen.
• G/S-veg langs Henrik Ibsensveg del to, fra Bureiservegen til enden av vegen.
• G/S-veg langs Johan Falkbergetsveg pluss noen kryssutbedringer ved Skole/barnehage.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Øke trafikksikkerheten for gående/syklende, få ryddet opp i flere av de trafikale utfordringene ved på Hanstad. Vil også medføre utbedring av dekke i Henrik Ibsensveg.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Fortsatt uheldige trafikkforhold for spesielt myke trafikanter/skolebarn.

Samlet bevilgning for investeringsprosjektet: 6 millioner kroner, 18 millioner kroner i perioden

 

10. TEKMIL – Avgiftsparkering – investering
    8 nye parkeringsautomater i forbindelse med Avgiftsparkering.

 

11. EIENDOM – Oppgradering/tilbygg Elverum kapell
    Prosjektfase: Bygging
    Kommentar: Det er avtalt at prosjektet skal være ferdigstilt desember 2023. Det kan oppstå forsinkelser fordi det har vært mye råteskader i kapellet som måtte utbedres før utbygging av tilbygget kunne starte. Investeringsbehovet i 2024 er kontraktsfestet garantibeløp som skal utbetales etter ett- års befaring.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen:

Ingen endring fra tidligere.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen:

Ingen endring fra tidligere.

Samlet bevilgning for investeringsprosjektet:

Iht. KS-vedtak 033/23 er samlet prosjektramme 14,86 millioner kroner. Prisjustert for 2024 utgjør prosjektrammen 14,991 millioner kroner.

12. EIENDOM – ENØK-tiltak
    Prosjektfase: Planleggingsfase
    Kommentar: Dette er et samlet ENØK-tiltak som omfatter utskifting av utfaset belysning og erstatning av 15 gamle ineffektive ventilasjonsanlegg med lav gjenvinningsgrad.
    Lovendring om utfasing av kvikksølvholdige lyskilder trådte i kraft i 2023, og etter 1. september 2023 selges ikke vanlige lysstoffrør, kompaktlysrør og halogenlamper i Norge.
    Lampene erstattes med LED-teknologi som har lengre levetid og bruker mindre energi.
    En del gamle ventilasjonsanlegg går fortsatt både uten og med liten grad av gjenvinning. Det anbefales å utfase/erstatte 15 av disse anleggene med nye anlegg som har stor grad av gjenvinning av varmen.
    I kalkylen for innsparing ligger en estimert strømpris på 1,20 kr/kWh som gir en årlig beregnet innsparing på cirka 2,7 millioner kroner når investeringen er gjennomført.
    Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Det opprettholdes tilstrekkelig med lys i kommunale formålsbygg slik at tjenesteytere kan bruke lokalene som forutsatt innenfor gjeldende nye lovkrav. LED-belysning gir også en besparelse med tanke på strømforbruk. I tillegg gir nye ventilasjonsanlegg med varme gjenvinning en energibesparelse samtidig som vi har mulighet til å optimalisere og forbedre inneklimaet. Prosjektet bidrar til å oppfylle mål i klima- og energiplanen med redusert utslipp.
    Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Det vil på sikt bli mørkt i byggene da vi ikke får kjøpt lyskilder til eksisterende lamper. Det vil føre til stengte lokaler. Ventilasjonsanlegg med liten eller ingen grad av varme gjenvinning er dårlig økonomi med tanke på unødig energiforbruk.

Samlet bevilgning for investeringsprosjektet 37,535 millioner kroner. Prosjektet gir en årlig innsparing knyttet til strømforbruk, som beløper seg til cirka 1,9 millioner kroner for utskifting av belysning og 0,8 millioner kroner for nye ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning.

 

13. EIENDOM – Boliger til vanskeligstilte Vestsidevegen
    Prosjektfase: Reguleringsplan er vedtatt med formålet Offentlig tjenesteyting i stedet for bolig. Dette gir rett til momskompensasjon. Anbudskonkurranse ble gjennomført høsten 2023 og det er inngått kontrakt med totalentreprenør. Dette innebærer at prosjektet kan ferdigstilles i løpet av 2024, men det må avsettes beløp som utbetales til entreprenør etter 1-års garantiperiode.

Kommentar: Prosjektet er beregnet med 6 boenheter på ca. 230 m² bruksareal (ca. 30 m² pr enhet pluss en bod på 30 m², 2 stykk tekniske rom og felles søppelskur). Tjenestemottakere som ikke har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet har krav på et midlertidig botilbud. Årsaken til behovet og om situasjonen har vart over tid, er uten betydning for retten til tjenesten. Tjenestemottakere som bor hos venner, bekjente eller familie kan også ha krav på midlertidig botilbud. Det stilles ikke krav om at tjenestemottaker først må ha forsøkt å finne et botilbud selv. Det midlertidige botilbudet som benyttes må være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkelte tjenestemottakers behov. Tjenestemottaker skal sikres en selvstendig tilværelse med mulighet til å opprettholde relasjoner og sosialt nettverk, delta i alminnelige daglige aktiviteter, og kunne være i eller forsøke å finne seg arbeid. NAV-kontoret må vurdere om det midlertidige botilbudet er egnet til å ivareta disse behovene.

Det midlertidige botilbudet må ha en forsvarlig standard. Det skal normalt være god tilgang til bad og toalett, mulighet for matlaging og vask av tøy. Tjenestemottaker skal ha rett til privatliv og kunne motta besøk. Hvis tjenestemottaker er utestengt fra å benytte egen enhet eller eget rom store deler av døgnet, fyller ikke tilbudet kravene som stilles til midlertidig botilbud.

Det er nå lagt inn kr 200 000,- for hvitevarer og hyllesystem i isolert bod, samt kr 350 000,- for offentlige gebyrer (byggesaksgebyr og tilknytningsavgift, høy sats).

NAV må sikre at det midlertidige botilbudet i seg selv og for den enkelte er forsvarlig også der NAV benytter et tilbud i en annen kommune.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: NAV kan ivareta lovpålagt oppgave, hvor det tilbys et tilrettelagt botilbud. Når prosjektet er gjennomført kan kommunen selge boligen i Grønlivegen 14, som opprinnelig ble anskaffet til formålet Bofellesskap for mindreårige flyktninger.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Med dagens løsning i Grønlivegen 14 har brukerne eget soverom, men deler kjøkken, bad og oppholds/fellesrom. Kommunens erfaring er at fellesarealer ikke er en god løsning, fordi dette ofte medfører konflikter mellom brukerne.

For at kommunen skal oppfylle lovpålagte tjenester må det være tilgang til en bolig for akuttovernatting. Botilbudet kan ikke basere seg på campingplasser eller hotell.  Bostedsløse har rett på bistand til å komme seg inn i en varig bolig. Bedre egnethet på det midlertidige botilbudet vil muliggjøre bedre oppfølging av bostedsløse og raskere overgang til en varig bosituasjon.
Samlet bevilgning for investeringsprosjektet:

Tidligere forbrukt kr. 828 636,-. Kommende bevilgninger kr 16 103 762,-.

Sum investeringsprosjekt totalt kr. 16 932 398,-.

 

14. EIENDOM – 12 boenheter for yngre med nedsatt funksjonsevne
    Prosjektfase: Bygging
    Kommentar: Byggestarten i 2023 ble forsinket, og innebærer at det forventes å omsette cirka 54 millioner i 2023. Dette innebærer et redusert budsjettbehov i 2023 på 17 millioner kroner, som medfører at opprinnelig budsjett for 2024 må økes tilsvarende. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i løpet av april 2024.
    Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Kommunen får tilgang til 12 boenheter med personalbase og fellesarealer for brukere med funksjonsnedsettelser.
    Samlet bevilgning for investeringsprosjektet: Prosjektet er vedtatt med en samlet budsjettramme på 78,7 millioner i KS-sak 127/22

 

15. EIENDOM – Vestad skole
    Kommentar: Vedtatt endringsforslag i formannskap og kommunestyret.

 

16. EIENDOM – Hanstad skole
    Kommentar: Vedtatt endringsforslag i formannskap og kommunestyret.
17. HMO – Barnevern fagsystem

Prosjektfase: Barnevernet fagsystem må byttes ut da eksisterende system ikke utvikles videre. Anbudsprosess avsluttes primo november 2023, og systemet implementeres i 2024.

Kommentar: Fremdriften, og betalingsplan er ikke avklart. Investeringssum fra 2023 videreføres til 2024 med kr 350 000.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen:

Oppfyller krav i barnevernreformen, både med brukermedvirkning, sikkerhet, rapportering og oppfølging fra Statsforvalter.  Nåværende system vil ikke utvikles videre, og fyller ikke krav i lovverk fremover og er ikke kompatibelt med KS-plattform som de nye fagsystemene.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Eksisterende system utvikles ikke videre, og tjenesten må rapportere manuelt, har ikke tilganger til de digitale løsningene som er etablert for barnevern og samarbeid med sentrale myndigheter.

18. HMO – Traktor Vedsentralen

Kommentar: Traktoren på Vedsentralen er fra 2004 og nærmer seg 10 000 driftstimer med den usikkerheten det medfører.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Sikrer en god og effektiv daglig drift av Vedsentralen.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: En traktor på Vedsentralen er en elementær brikke i den daglige driften ettersom den benyttes til både opplasting av langved og ferdigprodukter, samt logistikkhåndtering på lagertomt. Driftsstans på traktor vil føre til umiddelbar drift stans på Vedsentralen.

19. KULTUR – Biler – jevn utskifting

Prosjektfase: Rullering i henhold til økonomiplan

Kommentar: Årlig bevilgning jamfør gjeldende økonomiplan

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Opprettholder drift i kommunens tjenester

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Høyere risiko for driftsstans ute i tjenester. Økte vedlikeholdskostnader. Vil ikke klare å oppnå klimamålene.   

20. KULTUR – Meråpent bibliotek

Prosjektfase: Anbud og anskaffelse

Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023 fremhever meråpen bibliotek som et tiltak for å gjøre bibliotekene åpnere og mer tilgjengelige og som et eksempel på en «ny driftsform» Biblioteket i Elverum kan tilpasses en meråpen løsning som gir en bedre tilgjengelighet for kommunens innbyggere.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen:

Elverum bibliotek blir mer tilgjengelig for kommunens innbyggere og driften i Elverum bibliotek vil da være på linje med godt over halvparten av alle bibliotek i Norge.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen:

Biblioteket vil da opprettholde dagens driftsform med sine begrensninger i forhold til tilgjengelighet.

Samlet bevilgning for investeringsprosjektet: Det er ikke tidligere bevilget midler til formålet

21. HMO – Utskifting signalanlegg Sætre

Prosjektfase: Sætre sykehjem har behov for å bytte ut signalanlegget, da det begynner å bli vanskelig å skaffe deler ved behov for reparasjon. Prosjektet er utsatt til 2025, men det kan dukke opp behov for utskiftning tidligere. Estimat på elektrikerarbeid er med i kalkylen.

Kommentar: Det er helt nødvendig med et velfungerende sykesignalanlegg på sykehjemmene. Både for at pasientene skal kunne varsle når de trenger hjelp, men også for at de ansatte skal kunne be om assistanse når de trenger det og særlig i akutte situasjoner.

Moderne signalanlegg gir mulighet for velferdsteknologiske løsninger som for eksempel posisjonering, digitalt tilsyn og sporing. Dette kan gi pasienten større bevegelsesfrihet uten at ansatt er like tett på hele tiden, og det gir ansatte mulighet for å ha oversikt i avdelingen på en bedre måte enn i dag. All bruk av velferdsteknologi følger regler om personvern og samtykke.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Et godt fungerende signalanlegg bidrar til å opprettholde et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø. Digitale tilsyn vil også kunne heve søvnkvaliteten til pasientene, ettersom tilsyn kan foretas uten å forstyrre fysisk. Varsel når pasient er på vei opp av sengen kan også sikre raskere hjelp, og på den måten forebygge fall og evt. uro hos pasienten.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Når eksisterende anlegg ikke lengre kan repareres, vil pasienter miste mulighet til å kunne varsle ved behov for hjelp, og ansatte vil ikke kunne varsle om behov for hjelp i krevende/akutte situasjoner. Det gir høyere risiko for skade på pasient og ansatt. Manglende signalanlegg vil medføre økt behov for tilsyn og derved høyere bemanning.

Samlet bevilgning for investeringsprosjektet: Samlet investeringsbehov er estimert til 3,1 millioner kroner, og gir en gjennomsnittlig årlig økt driftsvirkning på cirka 550.000 kroner.

 

22. HMO- Signalanlegg Jotuntoppen
    Jotuntoppen bo- og omsorgssenter har heldøgnstjenester til personer med kognitiv svikt og demenssykdom. Beboere i omsorgsboligen har i dag trygghetsalarm, men det er få som er i stand til å benytte seg av denne. Ved å installere signalanlegg med moderne velferdsteknologi som muliggjør anonymisert digitalt tilsyn med automatisk alarmering i kritiske situasjoner, vil beboere kunne bo lengre i omsorgsboligen og utsette eller unngå behov for institusjonsplass. Signalanlegg vil bidra til økt pasientsikkerhet, for eksempel redusert risiko for fall. Signalanlegg vil også ivareta ansattes behov for et forsvarlig arbeidsmiljø ved å kunne tilkalle hjelp i krevende situasjoner. Installering av signalanlegg er estimert til å koste 2,2 millioner kroner, og vil innføres i 2025.
    Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Signalanlegg på Jotuntoppen vil bidra til at beboere kan bo lengre på Jotuntoppen og utsette eller unngå innleggelse på sykehjem. Pasientsikkerhet økes, og ansattes arbeidsmiljø sikres gjennom at de kan varsle kollega ved behov for akutt hjelp, samt gi bedre ressursutnyttelse.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Brukerne på Jotuntoppen heldøgns omsorg vil på et tidligere stadium være i behov av overføring til sykehjem (en mer ressurskrevende tjeneste).

Samlet bevilgning for investeringsprosjektet: Samlet investeringsbehov er estimert til 3,1 millioner kroner, og gir en gjennomsnittlig årlig økt driftsvirkning på cirka 550 000 kroner.

23. SERVICE IKT – Investering IKT

Prosjektfase: Formålet med investeringen er oppdatering av IKT-infrastruktur og driftssystemer for støtte i tjenesteproduksjonen og til utførelse av effektiv drift, samt å fortsette arbeidet med å etablere en robust og pålitelig digital infrastruktur med fokus på digital sikkerhet og beredskap. Videre skal investeringen bidra til økt kompetanse i bruk av digitale verktøy og innen digital sikkerhet, samt bidrar til økt og effektiv samhandling som igjen vil være et tiltak for reduksjon av klimagassutslipp.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Effektivisering av driftsrutiner og arbeidsprosesser. Forbedret digital sikkerhet. Bidra til miljømessig bærekraft

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Ineffektive IKT-verktøy og arbeidsprosesser. Mindre mulighet til å iverksette digitaliseringstiltak. Redusert mulighet til å ivareta digital sikkerhet på en forsvarlig måte.

Samlet bevilgning for investeringsprosjektet: Totalt kr 2 850 000

 

24. SERVICE IKT – IT investeringer – velferdsteknologi
    Prosjektfase: Investeringen skal benyttes til innføring av nye velferdsteknologiske løsninger som skal bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet for brukere av helse- og omsorgstjenester. Tiltaket skal også bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestene.

Konsekvenser ved å gjøre investeringen: Forbedret tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet innenfor helse og omsorg.

Konsekvenser ved ikke å gjøre investeringen: Økt behov for personalressurser og dermed økte utgifter for å kunne opprettholde kvalitet i tjenestetilbud på grunn av forestående demografiutfordringer (flere eldre)

Samlet bevilgning for investeringsprosjektet: Totalt kr 1 265 000.

 

25. ØKONOMI – Skyløsning økonomisystem
    Support og vedlikehold på økonomisystemene vil opphøre ved utgangen av 2024. Ved overgang til skyløsninger vil alle eksisterende kostnader opphøre. Nye budsjettpriser fra leverandør tilsier en økning i årlige kostnader. Kostnader til egen drift av servere mv vil på sikt bli redusert. Hvor mye egne kostander vil reduseres, må utredes.
26. TEKMIL – Infrastruktur vann og avløp

Løpende investeringer i tråd med vedtatt Hovedplan vann og avløp og handlingsplan for perioden 2024-27.

Prosjektfase: I samsvar med Hovedplan vann og avløp, og forslag til handlingsplan vann og avløp 2024 -2027. Selvkost; finanskostnader dekkes 100 % av inntekter og fond. Investeringsbeløp er å forstå inklusiv merverdiavgift.

Økonomisk oversikt etter art-drift (§ 5-6)	Regnskap	Budsjett	Budsjett	Økonomiplanperiode
Tall i 1000 kroner	2022	2023	2024	2025	2026	2027
Driftsinntekter
Rammetilskudd	-729 105	-744 576	-806 957	-817 728	-821 067	-824 430
Inntekts- og formuesskatt	-670 807	-631 701	-685 497	-691 183	-693 458	-696 121
Eiendomsskatt	-90 022	-91 038	-96 480	-97 680	-97 680	-97 680
Andre skatteinntekter	-3 423	-401	-401	-401	-401	-401
Andre overføringer og tilskudd fra staten	-49 776	-53 140	-73 397	-59 097	-49 359	-41 511
Overføringer og tilskudd fra andre	-261 670	-153 805	-175 979	-174 000	-173 183	-172 319
Brukerbetalinger	-68 247	-64 574	-63 696	-61 496	-61 496	-61 496
Salgs- og leieinntekter	-148 484	-164 276	-169 837	-172 916	-175 816	-176 316
Sum driftsinntekter	-2 021 534	-1 903 511	-2 072 244	-2 074 501	-2 072 460	-2 070 274
Driftsutgifter
Lønnsutgifter	991 117	942 365	1 042 097	1 039 677	1 036 188	1 033 441
Sosiale utgifter	262 247	265 551	276 012	275 832	275 227	274 546
Kjøp av varer og tjenester	494 125	447 192	487 991	478 473	467 478	466 856
Overføringer og tilskudd til andre	139 516	110 724	114 087	111 482	111 577	111 672
Avskrivninger	121 251	126 560	126 226	126 047	126 956	122 697
Sum driftsutgifter	2 008 256	1 892 392	2 046 413	2 031 511	2 017 426	2 009 212
Brutto driftsresultat	-13 278	-11 119	-25 831	-42 990	-55 034	-61 062
Finansinntekter/Finansutgifter
Renteinntekter	-20 325	-23 049	-27 240	-26 730	-26 194	-25 638
Utbytter	-13 266	-33 000	-23 000	-13 000	-13 000	-13 000
Gevinster og tap på finansielle omløpsmidler	0	–	–	–	–	–
Renteutgifter	57 757	107 179	131 812	118 913	109 536	105 204
Avdrag på lån	83 839	84 774	88 680	88 919	90 655	94 054
Netto finansutgifter	108 004	135 904	170 252	168 102	160 997	160 620
Motpost avskrivninger	-121 251	-126 560	-126 226	-126 047	-126 956	-122 697
Netto driftsresultat	-26 524	-1 775	18 195	-935	-20 993	-23 139
Disponering eller dekning av netto driftsresultat:
Overføring til investering	5 291	9 839	0	4 973	4 973	4 973
Avsetninger til bundne driftsfond	16 051	401	2 358	2 358	2 358	2 358
Bruk av bundne driftsfond	-22 569	-2 627	-4 051	-2 711	-2 531	-2 531
Avsetninger til disposisjonsfond	27 751	0	0	1 173	16 193	18 339
Bruk av disposisjonsfond	0	-5 838	-16 502	-4 858	0	0
Dekning av tidligere års merforbruk	0	0	0	0	0	0
Sum disponeringer eller dekning av netto driftsresultat	26 524	1 775	-18 195	935	20 993	23 139
Fremført til inndekning i senere år (merforbruk)	0	0	0	0	0	0

Tabell: Økonomisk oversikt etter art-drift.

Nivået og utviklingen i kommunens samlede gjeld påvirker kommunens økonomiske handlingsrom. Kommunen skal forvalte finansielle midler og gjeld på en måte som ikke innebærer vesentlig risiko, og for å sikre at betalingsforpliktelser kan innfris ved forfall.

I gjeldende økonomiplan er det innarbeidet konsekvensen av nye låneopptak som følge av alle planlagte investeringer. Avdrag på gjeld er innarbeidet i henhold til minumumsnivået som kommuneloven og forskrift setter til avdrag på lån. I praksis betyr dette at kommunen betaler ned gjelden i samme takt som den gjenstående økonomiske levetiden på kommunens eiendommer, anleggsmidler, transportmidler og utstyr tilsier.

 

Gjeld pr 31.12                                             Beløp i 1 000 kroner	2023	2024	2025	2026	2027
Lån til investeringer pr 31.12	2 233 466	2 227 997	2 217 544	2 219 162	2 180 679
Lån til videreformidling (Husbanken) pr 31.12	625 085	621 335	615 626	608 965	601 301
Sum gjeld 31.12	2 858 551	2 849 332	2 833 170	2 828 127	2 781 980

Tabell: Gjeld pr. 31.12 i de enkelte årene i planperioden.