Innledning

Kommunedirektørens innledning

Generelle forutsetninger og bakgrunnsdokumenter

Økonomiske måltall og handlingsregler

Handlings- og økonomiplan 2024 – 2027 beskriver hovedtrekk og rammer for den planlagte virksomheten for Elverum kommune for de kommende fire årene. Handlingsplanen beskriver plangrunnlaget og vesentlige aktiviteter i kommunen og lokalsamfunnet som følge av kommunestyrets prioriteringer. Økonomiplanen viser de økonomiske rammene for den samme fireårsperioden fordelt på investeringer og drift med detaljert budsjett for det første året i perioden, 2024.

Kommunedirektørens innledning
Til toppen Innholdsfortegnelse

Handlings- og økonomiplan for 2024 – 2027 med virksomhetsplan og årsbudsjett for 2024, er et resultat av et omfattende arbeid i kommunens organisasjon. Utgangspunkt for arbeidet er rullering av gjeldende Handlings- og økonomiplan 2023-2026, gjeldende planer, samt de utfordringer som er framkommet i driftsåret 2023, og som er videreført inn i 2024.

Når det gjelder kommuneøkonomi og budsjettarbeid, er den viktigste faktoren antall innbyggere og aldersfordelingen av disse i Elverum. Aldersfordelingen sier automatisk noe om hvilke tjenester det er påregnelig at kommunen må gi.

Elverum kommune har høsten 2023 revidert to strategiske planer, Strategisk plan Oppvekst i Elverum 2023-2027 og Strategisk plan Helse og omsorg 2023 – 2027. Kunnskapsgrunnlaget som er grunnlaget for begge planene, sier at man blir færre unge og flere eldre i planperioden. Dette betyr at det vil bli påregnelig større etterspørsel etter tjenester innenfor helse -og omsorgsområdet enn til barn og unge, og at kommunen må flytte ressursene fra det ene området til det andre.

Statlige styringssignaler sier at kommunene må kjenne til endring i sin egen befolkningssammensetning, og begynne å planlegge og dimensjonere sitt tjenestetilbud i tråd med endringene. Antall innbyggere er den viktigste indikator når det gjelder overføring av midler fra staten til kommunen. Det forventes at kommunen har oversikt over utviklingen i antall innbyggere i de forskjellige aldersklasser på kort og lang sikt, og planlegger et forutsigbart og forsvarlig tjenestetilbud ut fra dette. Elverum kommune har hatt en befolkningsvekst i 2023 som avviker fra tidligere framskrivninger, og dette skyldes i hovedsak økning i antall bosatte flyktninger. I planperioden er det lagt til grunn en vekst på 0,45 prosent.

Elverum kommune har en særdeles stram økonomi. Vi har ikke klart å opparbeide oss en tilstrekkelig økonomisk buffer eller reserve i neste års budsjett eller i økonomiplanperioden. Elverum kommune har høy gjeld, dette begrenser kommunens økonomiske handlingsrom. Elverum kommune betaler mer i renter og avdrag enn tilsvarende kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Regnskap for 2022 viste at Elverum kommune betalte 57,8 millioner kroner i renter. Renten har økt kraftig de siste to år, og til neste års budsjett må kommunen sette av 132 millioner kroner til å betale renteutgiftene.

Dette tilsvarer en økning på 74,2 millioner kroner over to år. Samtidig opplever vi at utgiftene til strøm har gått ned gjennom 2023 slik at vi for 2024 har redusert budsjettet med cirka 40 millioner kroner for denne budsjettposten. Rente- og strømkostnader er eksempler på faktorer som kommunen i liten grad kan påvirke.

Kommunens gjeldssituasjon betyr at organisasjonen har mindre til drift og må prioritere hardt for å kunne ivareta innbyggernes rettmessige krav til tjenester.

Budsjettforutsetninger som kommunestyret eller kommunedirektøren ikke kan påvirke innarbeides som grunnlagsendringer i budsjettet, det er for 2024 budsjettet lagt inn 151 millioner kroner i grunnlagsendringer. Dette skyldes i hovedsak endring i innbyggernes behov for tjenester.

Etter at Statsbudsjettet ble lagt fram og økte inntekter/rammeoverføringer fra Staten ble kjent manglet det cirka 61 millioner kroner for å komme i balanse. Det har etter at «gapet» ble kjent blitt jobbet iherdig med salderingstiltak i organisasjonen. Salderingstiltakene utgjør kutt i stillinger, tjenestetilbud, økt utbytte og økte inntekter. Samlet utgjør forslag til saldering som er lagt inn i kommunedirektørens forslag 47,8 millioner kroner, i tillegg foreslås det å bruke 13 millioner kroner fra disposisjonsfond. Salderingstiltakene innebærer en bemanningsreduksjon på 25,4 årsverk, i tillegg er det lagt inn en besparelse på vakante stillinger, sparing ved utsatt rekruttering eller innleie av sykevikar, på 8 millioner kroner. Dette betyr at det innenfor enkelte enheter/avdelinger i kommunens organisasjon kan bli redusert produksjon. Budsjettet er teknisk i balanse, men det er ikke noen midler til uforutsette hendelser.

Eiendomsskatt – Elverum kommune har i dom fra Eidsivating Lagmannsrett ikke fått medhold på den måte Elverum kommune har praktisert lokal reduksjonsfaktor ved utskriving av eiendomsskatt. Dommen betyr at Elverum kommune må redusere eiendomsskatteinntektene med gjeldende promillesats. Kommunestyret skal 1. november 2023 ta stilling til om dommen skal ankes til Høyesterett. Kommunedirektøren har tatt høyde for at dommen fra lagmannsretten blir stående, og redusert inntektene på eiendomsskatt. For å saldere budsjettet er det forslag om å økte skattesatsene på eiendomsskatten.

Budsjettert netto driftsresultat for 2024 er ikke tilfredsstillende, det er på -0,71 %. Det vil bedre seg svakt i planperioden og være på 0,95 % i 2027. Kommunedirektøren har derfor ikke funnet rom for store investeringer. Det er derfor ikke lagt inn forslag til utbygging av Vestad skole, rehabilitering av Hanstad skole, ny svømmehall eller flere omsorgsboliger og institusjonsplasser. Dette er først og fremst fordi det ikke er dekning for økte finanskostnader i økonomiplanperioden.

Sektorene og stabene i kommunen har også meldt inn forslag på nye og nødvendige tiltak både innenfor driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet. Dette er det ikke funnet rom for i planperioden.

Selv om budsjett for 2024 er svært stramt, mener kommunedirektøren at budsjettet gir rom for at innbyggerne skal oppleve et godt tjenestetilbud fra Elverum kommune, da salderingstiltakene i mindre grad påvirker de enheter/avdelinger som er i direkte interaksjon med innbyggerne.

Kommuneorganisasjonen gjennomfører hvert år, i henhold til kommunens årshjul for styring, omfattende arbeidsprosesser for å sikre god mål- og rammestyring. Kommunens tjenester, lov-, forskrifts- og plangrunnlaget for tjenesteproduksjonen, målene for tjenesteproduksjonen, organisering av virksomheten samt planlagt årlig utviklingsarbeid framgår av den framlagte virksomhetsplanen for 2024. Kvaliteten på kommunens tjenester har jevnt over forbedret seg jevnt og trutt gjennom de senere årene, til tross for svært stramme økonomiske rammer. Dette dokumenteres blant annet gjennom det årlige Kommune-barometeret, som viser at Elverum kommune for tiden er vurdert å være blant de 25 prosent beste kommunene i landet på den samlede tjenesteproduksjonen.

Signaturen til kommunedirektør Kristian Trengereid.

Generelle forutsetninger og bakgrunnsdokumenter
Til toppen Innholdsfortegnelse

Planprosessen

En av kommunedirektørens viktigste oppdrag er å utarbeide forslaget til Handlings- og økonomiplan for kommende fireårs periode. Denne planen gjelder for perioden 2024 – 2027, med virksomhetsplan og årsbudsjett for det første året i perioden – 2024. Det er en krevende prosess som involverer hele organisasjonen. Planprosessen gjennomføres i henhold til kommunens årshjul for styring. I tråd med årshjulet involveres særlig kommunestyrekomitéene (inkludert møter med lag, foreninger og andre i regi av komitéene), tillitsvalgte, verneombud og administrasjonen med bidrag fra hvert tjenesteområde. Kommunestyrets strategikonferanse medio juni er en milepæl i denne prosessen.

Forutsetninger og føringer for den samlede prosessen som leder til Handlings- og økonomiplanen tas særlig fra følgende kilder:

Kommuneplanen – samfunnsdel og arealdel.
Kommunedelplaner, sektor-/temaplaner – de strategiske planene.
Handlings- og økonomiplan 2023 – 2026.
Årsmelding, årsberetning og regnskap 2022.
Tertialrapport for kommunens drift per 1. og 2. tertial 2023.
Kommuneproposisjonen og regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024.
Kommunestyrevedtak gjennom 2023 som gir føringer for kommende år.

Elverum - noen langsiktige utviklingsperspektiver

Siden 1996 har Elverum vært bykommune. Elverum er regionsenter i Sør-Østerdal, og har gjennomgående vært i stabil vekst i hele etterkrigsperioden. Denne posisjonen har gitt både unike muligheter og utfordringer. Kommunen har vokst samtidig som den i stor grad er tilført nye oppgaver. Flere innbyggere, med økte forventninger, skal tilbys gode tjenester innenfor et stadig større tjenestespekter. Kommunen som organisasjon har måttet være omstillingsdyktig for å håndtere forandringer i rammevilkår og forventninger fra befolkningen.

Den stabile befolkningsveksten har med virkning fra 2016 avtatt og prognosene for fremtiden viser en lavere vekst, likevel ser Elverum kommune ut til å ha befolkningsvekst, for tiden i størrelsen 0,5 prosent per år. Kombinert med endringer i befolkningssammensetningen – gradvis flere eldre og et redusert antall i barnehage og skole – fører dette til behov for kontinuerlig tilpasning og omstilling i kommunens drift. I tillegg er det en stadig tiltakende utfordring for alle kommuner å rekruttere tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til tjeneste-produksjonen, dette gjelder også Elverum kommune.

Elverums beliggenhet som kommunikasjonsknutepunkt mellom Østerdalen, Solør, Hedmarken og Trysil og Sverige, har vært en sentral driver for kommunens utvikling. Gunstige naturgitte vilkår for gradvis utbygging, tilstedeværelse fra forsvar, sykehus og utdanningsinstitusjoner og primærnæringene jord- og skogbruk, har gitt grobunn for handel og service, industriell produksjon og øvrige næringer.

Elverum har gradvis blitt knyttet bedre til omverdenen gjennom infrastrukturinvesteringer i nasjonal målestokk – i særlig grad Gardermoen som landets hovedflyplass, og i 2020 gjennom en ferdig utbygging av riksveg 3/25 inn mot og forbi Elverum. For de kommende år knytter det seg forventning til jernbaneutbygginger, både for gods- og varetransport. Videre er beslutningen for sykehusstruktur i Innlandet, med hovedsykehus i Moelv og funksjonsfordelinger mellom øvrige sykehus i Innlandet, og de konklusjoner som så langt er gjort, utfordrende for Elverums utvikling.

Høsten 2023 har kommunen om lag 21 700 innbyggere og vel 10 000 arbeidsplasser, hvorav mer enn 40 prosent i offentlig sektor. Kommunen opplever en kontinuerlig pågående regionforstørring og er en del av en større bo- og arbeidsmarkedsregion – vestover med kommunene rundt Mjøsa, nordover mot Åmot, sørover mot Solør og østover mot Trysil. Elverum har forutsetninger for å være en kommune i Norge som har gode framtidsutsikter ut fra sin beliggenhet, både by- og landkvaliteter, tilknytningen til omverden, sin relative størrelse og et relativt variert bolig- og arbeidsmarked.

Høsten 2023, ved inngangen til planperioden 2024 – 2027, synes det som i mer enn to generasjoner har blitt benevnt som etterkrigsperioden (etter 2. verdenskrig) å bli et tiltakende irrelevant begrep. En rekke trender gjør seg gjeldende, hvorav noen blir til megatrender med betydning for framtida – globalt, nasjonalt og lokalt – noen framstår som muligheter, noen som trusler. Verden oppleves for mange som urolig og uforutsigbar, med sedvanlig stormaktsrivalisering, krig i Europa mellom Russland og Ukraina med vidtrekkende konsekvenser for energiforsyning, energipriser, matvarepriser o.a., for tiden en fullskala krigssituasjon i den som oppleves som en evigvarende konflikt i Midt-Østen mellom Israel og palestinere, og for øvrig en rekke regionale konflikter rundt omkring i verden.

Menneskehetens største utfordring, om mulig å få bukt med og tilpasse seg menneskeskapte klimaforandringer ligger over oss alle. Autoritære og det som oppleves som demokratifiendtlige politiske krefter, synes å være på frammarsj i flere land. I alle land som har deltatt i velstandsutviklingen etter 2. verdenskrig er det et framtredende fenomen at befolkningen lever lenger og eldes, fødselstallene går ned – i flere land dramatisk ned – dette gir demografiske utfordringer av betydning.

I sum gir de nevnte trendene konkrete utslag også for Elverum kommune ved inngangen til planperioden 2024 – 2027. Betydelig høyere rente på lånekapital slår hardt inn i driftsbudsjettet, energipriser er utfordrende, likeledes generelt høyere kostnader på alle innsatsvarer enn hva som kompenseres på inntektssida. I tillegg kommer vedvarende utfordringer med å rekruttere riktig kompetanse på flere fagområder, innenfor de rammer kommunen kan konkurrere på med hensyn til lønn.

Demografi - begrenset handlingsrom

Utvikling i antall innbyggere og alderssammensetningen (demografi) har stor betydning for kommunens utgiftsbehov og inntekter. I perioden 2000 – 2016 var den årlige veksten i innbyggertall på ca. 1 prosent, men fra 2017 og frem til i dag har veksten vært på ca. 0,5 prosent.

Det å ha korrekte prognoser på utviklingen på kort og lang sikt er helt avgjørende for å ha kontroll på kommunens økonomi. Statistisk Sentralbyrå (SSB) sine prognoser for årene som kommer viser at det ikke kan forventes en vekst utover det som har vært de siste årene. Veksten vil komme som et resultat av netto innflytting og ikke fødselsoverskudd. Det innebærer at alderssammensetning i befolkningen vil endre seg, noe som igjen vil påvirke kommunens inntekter og utgiftsbehov.

KS har med bakgrunn i SSB sine prognoser for befolkningsframskriving utarbeidet modell for beregning av kostnader knyttet til demografi og utvikling i forskjellige aldergrupper. SSB kommer med prognoser for befolkningsframskriving annethvert år. Tallene nedenfor er fra 2022.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i prosent frem til 2021, og en prognose frem til 2031. Elverum har en lavere vekst enn landet, men bedre enn gjennomsnittet av alle kommuner i Innlandet.

Figuren viser utviklingen i prosent frem til 2021, og en prognose frem til 2031. Elverum har en lavere vekst enn landet, men bedre enn gjennomsnittet av alle kommuner i Innlandet. Figuren viser at for Elverum er prognosen en vekst på cirka 2 prosent fram til 2031, mens landet for øvrig har en vekst på cirka 5 prosent. — Figuren over viser utvikling i folketall fra 2013 til 2031.

Figuren nedenfor viser prosentvis endring i folketall i perioden 2013 – 2031. Antall eldre vil øke, mens antall unge vil gå ned.

Figuren viser prosentvis endring i folketall i perioden 2013 – 2031. Antall eldre vil øke mens antall unge vil gå ned. Fra 2021 og fram til 2031 viser prognosen en økning i antall innbyggere i alderen 67 år og eldre med 20 prosent. I samme periode vil det være en nedgang på cirka 10 prosent i unge i alderen 5 til 16 år. — *Figur: Utvikling i aldersgruppene 0-5, 6-15 og 67 år + i perioden 2013 – 2031* *(KS sin demografimodell)*.

Nedgangen i aldersgruppen 0 – 16 år tilsier et redusert utgiftsbehov innen tjenesteområder for barn og unge. Økningen i aldersgruppen 67 år og eldre tilsier et økt utgiftsbehov innen tjenesteområder for pleie og omsorg.

Figuren nedenfor viser at veksten ligger i hovedsak i aldersgruppen 80 – 89 år.

Endringene i befolkningssammensetning vil medføre endringer i kommunens utgiftsbehov og inntekter. Uten økte inntekter må utgiftsbehovet innen pleie og omsorg finansieres med redusert utgiftsbehov innen grunnskole og barnehage.

Figuren nedenfor viser prosentvise endringer i kommunens utgiftsbehov innen pleie og omsorg, grunnskole og barnehage i perioden 2022 – 2032.

Samlet vekst i planperioden 2023 – 2026 er liten, men det vil være grunnlag for endringer i sammensetningen av kommunens tjenester dersom det økte utgiftsbehovet innen pleie og omsorg ikke kan finansieres med økte inntekter.

Kommunenes sentralforbund har en modell for beregning av forventede endringer i kommunens utgiftsbehov som følge av endringer i demografi. Modellen bruker samme metodikk som ligger til grunn for landsanslaget for demografikostnader fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU), men da brutt ned på den enkelte kommune.

Kommunens innbyggere påvirker kommunens utgifter på forskjellige områder gjennom livet. Tabellen nedenfor viser hva som er lagt til grunn i KS sin demografimodell for beregning av forventet utgiftsbehov.

Aldersgruppe	Grunnskole	Pleie og omsorg	Sosialhjelp	Barnevern	Helse	Barnehager	Sum
0-1 år	–	6 013	–	14 202	5 561	64 011	89 788
2-5 år	–	6 068	–	14 250	5 612	229 351	255 281
6-15 år	157 255	5 317	–	13 592	4 917	–	181 081
16-18 år	–	12 328	2 705	4 938	5 213	–	25 183
19-20 år	–	12 328	4 621	4 938	5 213	–	27 100
21-22 år	–	12 328	4 621	4 938	5 213	–	27 100
23-29 år	–	11 915	4 423	–	2 540	–	18 878
30-34 år	–	11 915	9 305	–	2 540	–	23 760
35-49 år	–	11 915	9 305	–	2 540	–	23 760
50-66 år	–	11 915	7 388	–	2 540	–	21 843
67-79 år	–	55 330	–	–	8 387	–	63 716
80-89 år	–	203 378	–	–	9 867	–	213 245
90 år og over	–	415 651	–	–	9 952	–	425 603

Tabell: Forventet utgiftsbehov i kroner per innbygger på de forskjellige tjenesteområdene (kilde KS).

Demografimodellen er primært laget for å vise forventede utviklingstrekk for brutto utgiftsbehov framover. Ved bruk av modellen må man være varsom med å legge for stor vekt på utviklingen i det enkelte år. Framskrivninger for enkeltår vil være usikre. Avvik mellom befolkningsframskrivingene og faktisk befolkningsutvikling kan gi store endringer.

Endring utgiftsbehov per 1.1	Pleie- og omsorg	Grunnskole	Barnehage	Sosial	Kommunehelse	Barnevern	Sum
2023	14 962	-5 661	-2 304	256	810	-571	7 492
2024	8 340	-2 831	-6 945	401	570	-637	-1 102
2025	10 266	-4 403	101	128	406	-533	5 964
2026	15 990	-6 447	2 229	-103	585	-508	11 746
2027	13 229	-5 818	549	333	298	-497	8 094
2028	18 602	-3 774	-789	50	492	-404	14 176
2029	17 726	-4 875	256	-30	609	-399	13 286
2030	15 390	-1 101	1 173	-123	576	-115	15 801
2031	14 399	-2 044	1 568	-43	545	-167	14 257
2032	13 623	-4 560	1 797	-290	761	-252	11 080
Sum	142 525	-41 515	-2 363	579	5 651	-4 082	100 795

Tabell: Forventet utviklingen i utgiftsbehov (1.000 kroner) per år i perioden 2023-2032 (kilde KS).

Selv om det er usikkerhet for de enkelte årene viser modellen at det på sikt vil være behov for betydelige omdisponeringer i kommunens budsjettrammer til de forskjellige tjenesteområdene. Den samlede forventede utgiftsveksten innen pleie- og omsorg vil delvis bli finansiert ved økte statlige overføringer, men mye må også finansieres med omdisponering av dagens rammer som går til barnehager og grunnskoler.

Utviklingen i demografi og et bevisst forhold til en forventet utvikling er viktig i kortsiktig og langsiktig planlegging av drift og investeringer. Gjeldssituasjonen for Elverum kommune er slik at gjelden er høy. Dette begrenser kommunens økonomiske handlingsrom.

Kommunen har vært gjennom en periode med svært mange og til dels store investeringer, de fleste som følge av kommunens egne prioriteringer, men også noe som følge av myndighetskrav. I kommunal sektor er det noe som heter generasjonsprinsippet. Dette prinsippet går ut på at den generasjonen som nyter godt av en investering er den som skal betale for den. Med dette prinsippet er det riktig med lånefinansiering av investeringer, men det er svært viktig at beslutningstakere tar hensyn til fremtidige generasjoners behov- og betalingsevne.

Fremtidig behov kan være vanskelig å fastsette. For eksempel vil overdimensjonerte investeringer ut fra det som er strengt tatt nødvendig bidra til å svekke kommunens handlingsrom i fremtiden. Fremtidig betalingsevnen må sees i to perspektiver: For innbyggerne (brukerne) er det deres forutsetning til å betale nødvendige avgifter og/eller husleie. For kommunens betalingsevne handler det om økonomiske rammer som følge av befolkningsutvikling og demografi.

Økonomiske måltall og handlingsregler
Til toppen Innholdsfortegnelse

Måltall

Elverum kommune skal forvalte økonomien slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid. I dette ligger det å utarbeide samordnede og realistiske planer for egen virksomhet, økonomi og for Elverumssamfunnets utvikling. Elverum kommune skal forvalte finansielle midler og gjeld på en måte som ikke innebærer vesentlig risiko, og som sikrer at betalingsforpliktelser kan innfris ved forfall.

Kommunens økonomireglement beskriver kommunens overordnede økonomibestemmelser og fullmakter. For å sikre kommunen økonomisk handleevne over tid må prioriteringer og aktivitet i budsjetter og økonomiplan tilpasses følgende økonomiske mål:

Økonomiske mål	Mål
Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter	Min. 2,0 %
Udisponert disposisjonsfond % av brutto driftsinntektene	Min. 4,0 %
Netto lånegjeld[1] i % av brutto driftsinntekter.	Maks 100 %
Egenfinansiering av investeringsporteføljen ekskl. VARF[2] Renteeksponert gjeld i % av brutto driftsinntekter.	Min. 20 %

Tabell: Økonomiske måltall i kommunens økonomireglement.

[1] Netto lånegjeld er langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser og lån til videre utlån.

[2] VARF står for vann, avløp, renovasjon og feiing.

Handlingsregler

Kommunens langsiktige planlegging skal ha mål om en bærekraftig økonomisk utvikling som ivaretar nåtidens behov uten å stå i veien for at fremtidige generasjoner klarer å ivareta sine (generasjonsprinsippet). For å nå de økonomiske målene bør følgende handlingsregler følges:

Netto driftsresultat
Kommunen skal over tid budsjettere med netto driftsresultat på 2,0 % av brutto driftsinntekter. Det kan budsjetteres med et lavere netto driftsresultat når udisponerte disposisjonsfond er mer enn 4,0 % av brutto driftsinntekter i regnskapsåret før budsjettet vedtas for kommende år (budsjett år minus to år).
Avsetninger til fremtidige investeringer
Det skal over driftsbudsjettet avsettes et beløp som egenkapital i årets/fremtidige investeringer. Beløpet skal minimum tilsvare forventet utbytte/overføring til kommunen fra eierskap i selskaper.
Disposisjonsfond
Kommunen skal til enhver tid ha et udisponert disposisjonsfond på minst 4,0 % av brutto driftsinntekter som buffer ved et eventuelt driftsunderskudd.
Lånegjeld
Kommunen skal ikke ha netto lånegjeld som overstiger 100 % av brutto driftsinntekter (alternativt: gjennomsnittet for norske kommuner) og samtidig ivareta generasjonsprinsippet.
Investeringer innenfor dagens handlingsrom
Drifts- og finansutgifter som følge av investeringer skal håndteres innenfor de økonomiske rammer som er tilgjengelig når vedtak om investering gjøres. Ingen investeringer skal finansieres med bakgrunn i forventede inntekter som følge av en forventet innbyggervekst eller lignende.
Langsiktig perspektiv
Kommunens økonomiplan for de fire neste årene skal ses i lys av det investerings- og driftsbehov kommunen vil ha i et perspektiv på minimum 8 år.
Ansvar og myndighet
Kommunen skal ha ledere med selvstendig ansvar for og myndighet til å disponere tildelte driftsrammer.
Utlån
Det skal ikke foretas utlån av kommunale midler utover formidlingslån (startlån fra Husbanken). Maskiner, biler, instrumenter, hjelpemidler og liknende skal ikke lånes ut dersom utlånet ikke er en del av kommunens tjenester.
Garantier
Når kommunen gir garanti for noen andres økonomiske forpliktelser skal det i kommunens balanse avsettes midler tilsvarende den summen garantien innebærer. Dette for å sikre dekning dersom behovet for garanti utløses.
Budsjettrenten og rentefond
Kommunen skal budsjettere med en rente på 3,0 %. Avvik mellom budsjetterte renter og faktiske renter avsettes/brukes av kommunens rentefond.

Kommunens økonomiske situasjon er svært krevende, noe den har vært over tid. Det har ikke vært mulig å budsjettere med de økonomiske målene på kort sikt, det vil si i kommende planperiode (1-4 år). Det har vært og er krevende å nå målet om en bærekraftig økonomisk utvikling. Høy gjeldsgrad tilsier at behov for økt egenfinansiering av investeringer i årene som kommer.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i de økonomiske målene de siste regnskapsår og i kommende fire år når alle drifts- og investeringstiltak er innarbeidet.

Økonomiske mål	Måltall	Budsjett	Budsjett	Økonomiplanperiode
Økonomiske mål	Måltall	2023	2024	2025	2026	2027
Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter	2,00 %	0,09 %	-0,88 %	0,05 %	1,01 %	1,12 %
Udisponert disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter	4,00 %	4,27 %	3,13 %	2,95 %	3,73 %	4,62 %
Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter.	Maks. 100 %	115 %	105 %	105 %	105 %	104 %
Egenfinansiering av investeringsporteføljen ekskl. VARF.	20 %	5,7 %	7,2 %	11,1 %	12,9 %	15,0 %

Tabell: Økonomiske resultater og mål perioden 2023 – 2027.

De økonomiske målene er ikke tilfredsstillende. Målet om 2,0 % i netto driftsresultat i forhold til brutto driftsinntekter er ikke tilfredsstilt i planperioden. Bruk av udisponerte disposisjonsfond i 2024 og 2025 svekker fondsreserven. Nivået på fondsreserver er lite tilfredsstillende i forhold uforutsette hendelser og behov for fremtidig behov for investeringer. Netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter er svært høy, men i en svakt positiv utvikling. Egenfinansieringen av investeringer er ikke tilfredsstillende, men med redusert investeringsnivå i perioden 2024 – 2027 er det en positiv utvikling i egenfinansiering.

Innholdsfortegnelse

PDF ikke tilgjengelig