Handlingsplan – økonomiplan 2022 – 2025

Handlings- og økonomiplan 2022-2025 beskriver hovedtrekk og rammer for den planlagte virksomheten for Elverum kommune for de kommende fire årene. Handlingsplanen beskriver plangrunnlaget og kommunestyrets prioriteringer av aktiviteter. Økonomiplanen viser de økonomiske rammene for den samme fireårsperioden fordelt på investeringer og drift med detaljert budsjett for det første året i perioden, 2022.

Bakgrunn

Handlingsplanen er det elementet i kommunens planhierarki som beskriver hovedtrekkene i kommunens virksomhet for de kommende fire år. Handlingsplanen baseres på:

  1. Mål og strategier som står i kommuneplanen, kommunedelplaner og tema-/sektorplanene (de strategiske planene).
  2. Føringer for tjenesteproduksjonen, myndighetsforvaltningen og samfunnsutviklingen som finnes i form av enkeltvedtak i kommunens styrende organer, i lover og forskrifter, og som ikke er omtalt i planverket.

Dette innebærer at kommunen skal arbeide planmessig og gjøre om politisk prioriterte og vedtatte, langsiktige mål og strategier til handling. Samtidig må kommunen være beredt på å håndtere muligheter og utfordringer undervegs, og som planverket ikke har forutsatt. Handlingsplanen er fordelt på seks samfunnsområder basert på planstrategien for Elverum kommune:

  • Klima og energi
  • By- og bygdeutvikling
  • Samferdsel og infrastruktur
  • Verdiskaping og næringsutvikling
  • Natur, kulturmiljø og landskap
  • Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

Kommunens planhierarki skaper en «rød tråd» fra kommuneplan via kommunedelplaner/tema-/sektorplaner til Handlings– og økonomiplan med Virksomhetsplan og årsbudsjett for 2022.

 

Figur: Illustrasjon av det samlede mål- og planhierarki i Elverum kommune.

Klima og energi

Klima- og energiplanen – temaer og tiltak

Elverum kommune har strategisk plan: Klima og energi i Elverum2020 2024 Utslipps-reduksjonerKarbonbinding – klimatilpasning, godkjent i kommunestyret 27. mai 2020. Den beskriver ambisjonene i klima- og energiarbeidet i kommunen og ligger til grunn for arbeidet på dette samfunnsområdet i planperioden.

Fra 2009 har klima- og energiarbeidet i Elverum kommune i hovedsak dreid seg om å gjøre kommunens egne bygg mer energiøkonomiske. Dette har stort sett foregått i et samarbeid med kommunene i Sør-Østerdal, gjennom Regionrådet for Sør-Østerdal (nå Sør-Østerdal Interkommunale Politiske Råd – SØIPR).

Arbeidet i SØIPR holder fram i eget prosjekt «Energi- og klima i Sør-Østerdal». Målet er å videreutvikle nettverket og aktiviteter mellom kommunene i Sør-Østerdal, og kompetansen til ansatte, innbyggere og næringslivet. Klima- og energiarbeidet for perioden 2022-2025 legges i henhold til klima- og energiplanen opp med følgende tiltak på planens prioriterte arbeidsområder:

  1. Energiproduksjon og distribusjon
    • Veilede for økt produksjon av fornybar energi – bioenergi, vannkraft, grunnvarme, vindkraft.
    • Veilede for etablering av nærvarmeanlegg og gårdsvarmeanlegg.
    • Veilede for etablering av mer klimavennlige kjøleløsninger på store bygg med kjølebehov.
    • Fortsette utviklingen av Elverum fjernvarme basert på bioråstoff og om mulig bioolje.
    • Tilrettelegging for fornybare løsninger for egenproduksjon av energi og/eller fjernvarmetilkopling skal legges til grunn i reguleringsplaner og byggesaker.
    • Støtte konvertering til nye rentbrennende vedovner.
  2. Bærekraftige bygg, oppvarming og energiforbruk
    • Videreutvikle arbeidet for å sikre energieffektiv energiforsyning og bruk i kommunale bygg.
    • Legge til rette for nye løsninger og innovativ bruk av fornybar energi basert på biomasse, jordvarme, vind og solenergi i nyutbygginger, påbygginger og restaurering.
    • Opprettholde og forsterke ordning for utskifting av ildsteder i private boliger.
    • Utvikle Ydalir bydel i henhold til Masterplan og i henhold til ZEN-programmet.
    • Bruke den nyutviklede Trestrategien for Elverum aktivt i veiledning i byggeprosesser.
    • Veilede for bygging med fornybare og klimavennlige materialer, og spesielt bruk av tre i bygg og konstruksjoner.
  1. Transport, anlegg og arealplanlegging
    • Kollektivtransport – arbeide for å styrke denne i-, og til- og fra Elverum.
    • I by- og arealplanlegging og gjennomføring – gjøre det enklere for gående og syklende å komme seg fram.
    • Praktisere et miljøvennlig og arealeffektivt utbyggingsmønster for å redusere transportarbeidet.
    • Gjennomføre «sykkelkampanjer» jevnlig for å øke sykkelbruk i Elverum.
    • Tilrettelegge for sykkelparkering i sentrum.
    • Tilrettelegge for ladeinfrastruktur for biler.
    • Fortsette arbeidet med å få kommunens biler over på lavutslippbiler.
    • Utslipp av klimagasser vurderes innført som vurderingskriterium i reguleringsarbeidet.
  1. Utslipp og opptak av klimagasser fra skog og annen arealbruk
    • Veilede skogeiere for en god og aktiv skogforvaltning.
    • Arbeide for en aktiv skogpolitikk og påvirkning til dette gjennom næringspolitikk.
    • Praktisere et strengt jordvern.
  1. Jordbruk og matproduksjon
    • Veilede og inspirere jordbrukere i Elverum til å drive godt klimajordbruk.
    • Veilede og inspirere landbruksnæringens utøvere til å øke bruken av biomasse til oppvarming og biodrivstoff til transport- og produksjonsformål.
  1. Næring
    • Klimarelatert næringsutvikling omtales i den strategiske planen for Attraktivitet for Elverum – næring, bosted, besøk – 2021-2026.
  1. Forbruk, avfall og avløp
    • Samarbeide med Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap (SØIR) for å få Elverums innbyggere til å redusere avfallsmengden ytterligere og forbedrer kildesortering og gjenvinning.
    • Fortsette arbeidet i samsvar med vann og avløpsplan for å sikre god vannkvalitet, vannforsyning, avløpshåndtering, rensing og slambehandling.
    • Følge opp inngått avtale om slambehandling med Romerike-kommuner.
  1. Kommunens egen virksomhet
    • Anvende anskaffelsesspesifikasjoner som stiller krav som fremmer klima- og miljøeffektiveløsninger ved alle kommunale innkjøp.
    • Vise klimaeffekt av vedtak og tiltak som eget kriterium i kommunens saksbehandling.
    • Legge til rette for at det både i kommunens drift og ansatte kan bruke elbiler og ha tilgang til lademuligheter.
    • Bruke teknologiens muligheter for å redusere arbeids- og møtereiser.
    • Tilrettelegge for sykkelparkering og prøve ut sykkelordning for interntrafikk.
    • Fortsette å vise vei ved å bruke tre i egne bygg.
    • Utarbeide årlig statusrapport i årsberetningen for temaene klima-, energi og miljø.
       9. Klimatilspasning
  • Overvannshåndtering skal løses lokalt i alle nye utbyggingsområder.
  • Grønnstruktur langs vassdrag sikres.
  • Flomveger i eksisterende og nye boligområder kartlegges og sikres.
  • Åpne overvannskanaler og bekker holdes åpne.
  • Sidevassdrag kartlegges med tanke på flomrisiko, og områder det ikke bør bygges på identifiseres og tas hensyn til i alle byggesaker.
  • Bygge kompetanse i organisasjonen for å ivareta klimatiltak i utbygginger og fysiske inngrep.

Som ett av flere underlag for å drive klimatilpasningsarbeid, både i planlegging, ordinær drift og med tanke på beredskapsarbeid; er det i 2021 gjennomført et kartleggingsarbeid i samarbeid med øvrige Sør-Østerdalskommuner gjennom prosjektet «Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer i Sør-Østerdal».

Prosjektet ble gjennomført med Asplan Viak AS som prosjektleder, rapport foreligger.

Klimabudsjett Elverum kommune

Da Elverum kommunes Klima- og energiplan ble vedtatt 27.05.2020 vedtok kommunestyret samtidig at: «Klimabudsjett utarbeides fra og med 2021 som del av det årlige arbeidet med Handlings- og økonomiplan, virksomhetsplan og årsbudsjett. Det skal også utarbeides klimaregnskap som en del av kommunens årsmelding.»

Klimabudsjettet skal synliggjøre og konkretisere ytterligere innsatsen som skal gjøres i perioden for at målene for reduksjon av klimagassutslipp i kommunen skal nås. Klimabudsjettet inneholder også utvalgte tiltak som gir energibesparelser eller indirekte utslippskutt, og tiltak og virkemidler som ikke har latt seg kvantifisere – men som like fullt anses viktig. Klimabudsjettet skal oppdateres årlig for å finne nye, treffsikre tiltak slik at klimamålene nås.

Det er viktig at kommunen samhandler på tvers av egne virksomheter, med innbyggerne, organisasjoner, frivillige og lokalt næringsliv, samt regionale og statlige myndigheter i dette arbeidet. Alle tiltak som er vist under er avledet fra Klima- og energiplanen – jfr. de områder med aktuelle tiltak som er listet opp i kapitlet over – først etter vurdering av hvilke som synes mest realistisk å få gjennomført og dernest hva som gir størst effekt.

Elverums klimamål

I kommunens klima- og energiplan er følgende hovedmål vedtatt:

Elverum skal innen 2030:

  1. Redusere i kommunens årlige klimagassutslipp med 50 % tilsvarende 30 000 tonn CO2-ekvivalenter, jfr. 2017-nivå.
  2. Øke årlig langsiktig binding av CO2 i stående skog og i langsiktige tre baserte konstruksjoner tilsvarende 25.000 tonn CO2-ekvivalenter jfr. 2017 nivå.

Det er i hovedsak klimamål nummer 1 som Elverum kommune setter søkelys på i denne første utgaven av klimabudsjettet. Det er for det første fordi det er på dette målet vi mottar klimagassberegninger fra Miljødirektoratet, og som derved gjør det mulig for oss å etablere et klimaregnskap. Dessuten er konvensjonen at klimabudsjett er knyttet til utslippsreduksjon og ikke karbonbinding.

Status for klimagassutslipp i Elverum

Miljødirektoratet publiserer årlige beregninger for de direkte klimagassutslippene innenfor norske kommunersgrenser, det vil si eksklusive indirekte utslipp og brutto tall eksklusive karbonbinding. Dersom man legger indirekte utslipp til verdiene for de direkte utslipp får man klimafotavtrykket. Beregningene kommer med en forsinkelse på litt over et år. Figuren under viser utviklingen i Elverum for perioden 2009 til 2019. Tall for 2020 forventes mot slutten av 2021.

 

 

 

Framskrivninger

For å nå klimamålet om 50 % kutt innen 2030 i forhold til 2017-utslippene, må 33 000 tonn CO2- ekvivalenter reduseres frem til 2030, tilsvarende ca. 3.300 tonn CO2-ekvivalenter per år.

Noe av dette vil nås gjennom nasjonal iverksatt politikk. Det forventes drahjelp fra ny teknologi og statlige reguleringer i årene frem mot 2030. (Det foreslås for eksempel fra regjeringens innføring av krav til nullutslipp for biler i offentlig sektor (august 2021)). FNs nye klimarapport (2021) forventes å bidra til å akselerere både de nasjonale og internasjonale reguleringer på området i og med at klimaendringene går raskere og blir mer intense enn hva som tidligere er lagt til grunn, og at noen av trendene nå er irreversible.

Klimabudsjettet som er satt opp for Elverum peker på tiltak og aktiviteter som Elverum kommunes egen virksomhet skal bidra med for å nå disse reduksjonen. Men de alene er langt fra tilstrekkelig for å nå målet. Samfunnet ellers (næringsliv, private husholdninger o.a) må bidra for at målene skal nås. Kunnskaps- og informasjonsformidling i kombinasjon med uttalte og praktiserte holdninger til saken blir viktig.

I budsjettet er også inkludert tiltak som ikke er kvantifisert og understøttende tiltak som vil gi en effekt på sikt selv om størrelsen på kuttet er uviss. Dette tilsier større utslippsreduksjoner enn det som synliggjøres i dette klimabudsjettet.

Klimabudsjett 2022

Tiltakene i klimabudsjettet er delt inn i to ulike tabeller ut fra kategorisering og om de kan tallfestes eller ikke. Noen tiltak har vært mulig å beregne effekten av, men ikke alle. Det at tiltak ikke lar seg utslippsberegne, betyr ikke at tiltaket nødvendigvis har mindre påvirkning på klimagassutslippene enn de kvantifiserte utslippene. Klimabudsjettet vil forbedres over tid, i takt med kunnskapsutvikling og eventuell kapasitetsstyrking på saksområdet.

Tiltak med kvantifiserte utslippsreduksjoner

Tabell 1 gir oversikt over tiltak hvor det har vært mulig å beregne utslippsreduksjon. «Utslippssektor»  henviser til hvilken sektor det er forventet at en effekt oppnås, samsvarende med Miljødirektoratets beregninger. I Elverums 2021-budsjett er det kun beregnet tiltak som gir utslippskutt i Veitrafikk-sektoren.

Tiltak i klimabudsjett 2022

Reduserte utslippifht. 2017          [tonnCO2e]

Ansvar

 

2022

2025

2030

 

(Jfr KEP Delmål 8.3 strategi 4): Utskifting av fossile tjenestebiler til elbiler, fra 22 enheter (18 %) i 2021 til 66 enheter (54 %) i 2025 og 100 % dekning i 2030.

[2017: 13 stk]

Finansieres over investeringsrammen

 

 

76

 

 

94

 

 

240

 

Kultur og religiøseformål

(Biladministrasjonen)

Ref.: Egne beregninger sammenholdt med https://www.miljodirektoratet.no/tjenester/klimagassutslipp-kommuner/beregne-effekt-av-ulike-klimatiltak/

 

 

 

 

Sum utslippsreduksjoner (tonn CO2e)

76

94

240

 

Tabell: Klimabudsjett Elverum – Tiltak med kvantifiserte utslippsreduksjoner.

Andre tiltak som understøtter utslippsreduksjoner

Tabell under viser tiltak og virkemidler som det ikke er grunnlag for å beregne klimagasseffekten av per nå (direkte utslipp), men som forventes å gi utslippsreduksjoner i perioden. Dette kan være fordi vi er på utredningsstadiet, eller fordi arbeidet med å beregne utslippsreduksjoner blir for komplisert eller for kostnadskrevende for oss. Enkelte tiltak som reduserer indirekte utslipp og bidrar til karbonbinding er også inkludert her fordi at de er enkle å gjennomføre og er viktig for å bevisstgjøre og gjennomføre det grønne skiftet.

Tiltak / virkemidler og beskrivelse Ansvar
(Jfr. KEP delmål 2.2 strategi 4, samt delmål 8.3 strategi 5, delmål 3.4 strategi 10): Teste ut fossilfri og mest mulig utslippsfri bygge- og anleggsplass før 2025. Administrasjon
(eiendomsstaben),Teknisk drift
(Jfr. KEP mål 3 strategi 2): Bygging av gang- og sykkelanlegg på nye strekninger.

Jfr. vedtatt Trafikksikkerhetsplan og investeringsplan. Også virkemiddel for å endre transportmiddelfordelingen fra bilbruk over til sykkel og gange. 7350 km redusert bilbruk gir i gjennomsnitt 1 tonn redusert CO2e utslipp.

 

Teknisk drift

 

Tiltak / virkemidler ogbeskrivelse Ansvar
(Jfr. KEP mål 3 strategi 4): Tilrettelegging for sykkel og gange.

Virkemiddel for å endre transportmiddelfordelingen fra bilbruk over til sykkel og gange. Dette tiltaket inkluderer ikke bygging av ny sykkelvei, men all annen fysisk tilrettelegging for å bedre tilgjengelighet og trafikksikkerhet for gående og syklende, herunder oppgradering av gatelys langs noen gang- og sykkelveger. Jf også vedtatt Trafikksikkerhetsplan. Finansieres over investeringsbudsjettet.

Teknisk forvaltning
(Jfr. KEP Delmål 8.1 strategi 1): I alle innkjøps- og anbudsprosesser skal det vurderes hvilke klima- og miljøkrav som er relevante å stille for den enkelte anskaffelsen. Nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak skal foreligge i internkontrollsystemet. Administrasjon(Økonomistaben)
(Jfr. KEP Delmål 3.1, 3.2 strategi 1-6): Utarbeide strategier og tiltak for godeklimaløsninger i private- og kommunale arealplanforslag i medhold av PBL §3-1.g),jf. §1-1.

I forbindelse med planprosesser skal kommunen være aktiv pådriver for å sikre klimagode løsninger, herunder søke å unngå arealbruksendringer som gir økte utslipp.

 

Teknisk forvaltning

(Jfr. KEP Delmål 8.3 strategi 6): Reglementfeste kollektivtransport eller bruk av tjeneste- biler (nullutslippskjøretøy) som foretrukket reisemiddel ved alle tjenestereiser. Administrasjon(Personalstaben)
(Jfr. KEP Delmål 8.3 strategi 6): Oppfordre til mest mulig bruk av digitale møter for åredusere reise-/transportvirksomheten. TEAMS til alle med behov før 2023. Administrasjon(Service- og IKT-staben)
(Jf KEP Mål 3 strategi 10): Utforme parkeringsbestemmelser som gir fordeler til null- og lavutslippskjøretøy.

Stimuleringstiltak for å påskynde overgang til fossilfri transport

Teknisk drift
(Jfr. KEP mål 3 strategi 6): Etablere god sykkelparkering ved alle offentlige bygg i sentrum.

Stimuleringstiltak for å påskynde overgang til fossilfri transport.

Administrasjon(Eiendomsstaben)
(Jfr. KEP mål 7 strategi 5): Innføre kildesortering av alt avfall fra kommunal drift innen 2023. Administrasjon(Eiendomsstaben)
(Jfr. KEP KEP mål 7 strategi 5): Innføre bærekraftig livssyklushåndtering av IT-produkter gjennom gjenbruk og resirkulering. Administrasjon(Service- ogIKT-

staben)

(Jfr. KEP delmål 8.2, strategi 3):

Forankre KEP i Elverum Vekst AS styringsdokumenter med oppfølgingssystemer.

Administrasjon(Samfunnsutviklingsstaben)
(Jfr. KEP delmål 8.2, strategi 3): Forankre KEP i KF Elverum Kommuneskoger styringsdokumenter med oppfølgingssystemer. Administrasjon(Samfunnsutviklingsstaben)
(Jfr. KEP delmål 8.2, strategi 3) Forankre KEP i SØIRs styringsdokumenter med oppfølgingssystemer. Administrasjon(Samfunnsutviklingsstaben)
(Jfr. KEP delmål 8.2, strategi 2):Etablere maler og rutiner som ivaretarklimaledelsesaspektet i alle saksfremlegg. Administrasjon (Kommunedirektøren)
(Jfr. KEP mål 4 strategi 1, mål 5 strategi 1,2,4): Landbruksforvaltningen – utarbeide strategier og tiltak som sikrer at en i det daglige arbeidet informerer og veileder om tiltak i landbruket som bidrar til utslippsreduksjon. Herunder:

•     Forbedre driftskunnskapen om optimal bruk av gjødsel og nye spredeteknikker av husdyrgjødsel i jordbruket og bruke gjødslingsplanen aktivt.

•     Øke kunnskapen i næringa om effekten av redusert jordarbeiding, økt grøfting, kalking og tilførsel av organisk materiale, fangvekster.

Teknisk forvaltning
(Jfr. KEP Delmål 7 strategi 8): Endre eller forbedre dagens slambehandlingsmetode til en mer miljømessig måte, og slik at utnyttelsen av slamressursen optimaliseres ytterligere.  

Teknisk drift

(Jfr. KEP Delmål 7 strategi 9): Gjennomføre utskifting av ledningsnett i henhold til vann- og avløpsplan. Jfr. VA-plan. Teknisk drift

 

Tiltak / virkemidler ogbeskrivelse Ansvar
(Jfr. KEP delmål 1.2 strategi 4): Ved fornyelse av avtalene om leveranse av fjernvarme til kommunale bygg stille krav om fossilfri energiproduksjon. Administrasjon(Eiendomsstaben)
(Jfr. KEP Delmål 8.4): Stille tidsriktige krav til energieffektive, klimaeffektive- og miljøvennlige bygg som oppdragsgiver i reguleringsplaner der arealformålet er offentlig tjenesteyting og kommunen er tjenesteprodusent. Administrasjon(Eiendomsstaben)
(Jfr. KEP mål 8): Utskifting gatelys (LED 216000 kWh/år = 1,75 tonn CO2e/år)

Ref.: https://www.nve.no/energi/energisystem/kraftproduksjon/hvor-kommer-strommen-fra/

Teknisk drift

By- og bygdeutvikling

Elverum kommune har ved inngangen til planperioden 2022 – 2025 en nylig godkjent byplan for perioden fram mot 2030 – se egen side med dokumentasjon og omtale. Den ble godkjent av kommunestyret 28.08.2019, og vil være basis for den samlede byutviklingen mot 2030. I tillegg skal det i planstrategien som skal gjelde fram mot 2023 vurderes om det skal lages en egen plan for boligbyggingen. Deretter inngår det også som en mulig del av planstrategien å lage en plan for bygdeutviklingen i Elverum.

Samfunnsområdet er kalt by- og bygdeutvikling fordi Elverum både er en by- og landkommune. Cirka ¾ avbefolkningen bor i by- og bynært område, mens cirka ¼ av befolkningen bor i omkringliggende bygder.

Dette krever et planverk som tar hensyn til de muligheter og utfordringer dette gir for å tilby og vedlikeholde både urbane og landlige bo- og leveområder. Derfor er det vurdert som hensiktsmessig å ha både en byplan og en plan for bygdeutvikling.

Den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling baserer seg på følgende:

  • Byplan 2030
  • Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.
  • Et omfattende lovverk og forskrifter, som Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter.
  • Vedtak gjort i kommunestyret og formannskapet i forbindelse med de årlige budsjetter og reguleringsarbeid.

Det legges opp til at særlig følgende arbeid gjennomføres innenfor samfunnsområdet i kommende periode:

  • Arealplanlegging – Byplanlegging – Reguleringsplanlegging – i de kommende årene skal byplanens intensjoner gradvis realiseres og følges opp med det som kan realiseres gjennom reguleringsplaner og utbygginger. Takten i arbeidet vil være avhengig av befolkningsutvikling og arbeidsplassutvikling. I så måte vil den framtidige rollen til sykehuset i Elverum, forsvarets forventede økte aktivitet i Østerdal Garnison og Høgskolens utvikling være avgjørende faktorer, ved siden av utviklingen i handels- og servicenæringer og den industrielle produksjonen.
  • Byggesaksbehandling – arbeidet pågår kontinuerlig som stabil gebyrfinansiert tjenesteproduksjon.Brukerdialog og kommunikasjon skal utvikles, og effektiviserings- og forbedringsarbeid pågår med
  • Oppfølging av privat og offentlig utbygging – Det er alltid et antall private og offentlige prosjekter å følge i drøftinger, dialog, forhandlinger og så videre. Dette arbeidet gir grunnlag for de forskjellige formene for arealplanlegging og byggesaksbehandling. Det registreres at det ved inngangen til planperioden (høsten 2021) er regulert for relativt mange og relativt store utbyggingsprosjekter i sentrum av byen.
  • Elverum Vekst er et kommunalt eid selskap med Elverum Tomteselskap som datterselskap. Selskapet inngår som en viktig del av den kommunale satsingen for å tilrettelegge for bygge- og boområder i byen – en viktig del av attraktivitetsarbeidet. Utbyggingsområdet Ydalir med klimanøytralitets ambisjonene (jfr. kommunens og selskapets deltakelse i forskningsprosjektet Zero Emission Neighbourhood) har hatt og vil ha et særskilt fokus i årene fram mot 2030, for å sikre utbygging i området hvor det er gjort betydelige investeringer i infrastruktur, samt tilrettelegging med ny skole og barnehage.
  • Arbeide for å holde fast ved og utvikle Elverum som «skoghovedstad» og Trestrategi for Elverum er utviklet gjennom 2021 og godkjent av kommunestyret. Dette er en revisjon av det som tidligere var Treveilederen for Elverum, og vil være en styringsparameter for utbygginger de kommende år. Arbeidet med å utvikle næringsutviklingstiltak, konferanser og annet som er skog- og trerelatert fortsetter.
  • Kommunikasjons- og omdømmearbeid. Arbeidet vil holde fram og forsterkes for å markedsføre Elverum som bosted, arbeidssted og et sted å besøke – Kommunens selskap Elverum Vekst har gjennom årene 2020 og 2021 kommet godt i gang med driften i henhold til selskapets vedtekter (jfr. stiftelsen i 2019) og egen utviklet strategi. Selskapet skal være kompetansebase og koordinere det samlede attraktivitetsarbeidet for Elverum.
    Selskapet er også morselskap for Elverum Tomteselskap AS, Elverum Kommunale Industribygg AS og Elverum Kommunale Industribygg Utvikling AS. Dette miljøet er en viktig aktør i attraktivitetsarbeidet for kommunen de kommende år, og vil bidra til både by- og bygdeutviklingen i Elverum.

Både i privat og offentlig sektor har det fram til starten av planperioden 2022 – 2025 vært et høyt investeringsnivå i og rundt Elverum. Det er investert svært store summer i offentlig og privat regi innenfor bygg, anlegg/infrastruktur i Elverum. I så måte kan nevnes grunnlagsinvesteringene og investeringene i nyskole og barnehage i bydelen Ydalir, Elverum Helsehus (Elverum kommunes største enkeltinvestering noensinne, allaktivitetsarena ved Elverum Ungdomsskole, fylkeskommunens investering i full rehabilitering av Elverum videregående skole og investeringene i riksveg 3/25 inn mot Elverum.

Kommunens investeringer som kan henføres til samfunnsområdet by- og bygdeutvikling i den kommende planperioden vil være svært begrenset sammenlignet med de store løftene som er tatt fram til 2019. Investeringene kommende år vil begrense seg til en investering i Elverum kapell (kapellet ved hovedkirka) tilsvarende cirka 12 millioner kroner samt de årlige investeringene i gater, veger og parker tilsvarende cirka 11,5 millioner kroner årlig og gatelysinvesteringer tilsvarende cirka 4,3 millioner kroner årlig.

Det er nå tiden for å høste av gjennomførteinvesteringer i grunnleggende infrastruktur. Det må nå arbeides godt med Elverums attraktivitet og omdømme, profilering, markedsføring og salg, for å sikre videre private investeringer, og rekruttere nye innbyggere ved å fremme Elverum som et godt sted å bo og leve.

Samferdsel og infrastruktur

Samferdsel og infrastruktur er et eget samfunnsområde i kommunens planstrategi, med forslag til planverk som hører til. Dette er gjort fordi alle utfordringer og behov innen samferdsel og infrastruktur bør bli sett under ett. Det gjelder grunnleggende fysiske samfunnsstrukturer som veg, bane, vannforsyning, avløp, energiforsyning, datanettverk og så videre.

I 2015 ble «Hovedplan vann og avløp» oppdatert og videreutviklet for perioden 2015 – 2024. Planen legger grunnlaget for vedlikehold og utvikling av livsviktig infrastruktur. Den har en særstilling på grunn av gebyrfinansieringen som ligger til grunn for gjennomføringen. Den årlige aktiviteten er omtalt i egen tabell i Handlings- og økonomiplanen.

I planstrategien har det vært ambisjon om å utvikle en egen strategisk plan for samferdsel og infrastruktur, dette for å samle de mål og strategier som har vært fulgt på samfunnsområdet i ett plandokument. Denne ambisjonen vil måtte drøftes på nytt i den planstrategien som skal utarbeides for perioden fram mot 2023.

I løpet av vårhalvåret 2021 er Trafikksikkerhetsplan for Elverum for perioden fram mot 2025 utviklet samt godkjent i kommunestyret.

Planen vil ligge til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen for den kommende planperioden. Den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling på samfunnsområdet baseres på:

Følgende tiltak på samfunnsområdet prioriteres i 2022-2025:

  • Nyutvikling og revidering av planer – se kommentar over.
  • Vann og avløp – dette er en stabil, gebyrfinansiert tjenesteproduksjon på forvaltning, drift, vedlikehold og utbygging av vann- og avløpssystemer i kommunen. Enhet for vann og avløp i sektor for teknikk og miljø kan vise til veldig gode faglige resultater over flere år. Vannforsyning og avløpshåndtering i Elverum er av landets beste. Det planlegges for at dette fortsetter med utbygginger som koordineres med øvrige utbygginger. For kommende periode er det planlagt investeringer for i størrelsesorden 25 – 30 millioner kroner per år.
  • Vegbygging og vegvedlikehold – bygdeveger og bygater. Dette er viktig og nødvendig infrastruktur for at lokalsamfunnet skal fungere. Det er i årene 2012 – 2016 gjort et betydelig løft for å oppgradere standarden på kommunale veger. Det er gjort delvis ved hjelp av omplassering av kapital fra skog til veg (økt hogst av hogstmoden skog). Investeringsnivået har vært økende fram til 2018, men må tas ned i den kommende planperioden for å betjene andre tunge investeringer for kommunen.
  • Gater, veg og park – sektor for teknikk og miljø har ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold og utbygging av gater, veger og parker. Vegbygging og vegvedlikehold får særskilt oppmerksomhet som grunnleggende infrastruktur (se omtale over). Det jobbes også for å holde parker og uteområder i beste mulige skikk. I 2018 og 2019 er det gjort betydelige investeringer i Elverum Aktivitetspark og i oppgradering rundt Sagtjernet, samt aktivitetsanlegg/uteområder ved nye Ydalir skole og barnehage. I 2020 er parken ved Gammelbrua på Vestad og Triangelparken oppgradert. Disse uteområdene og andre parker i kommunen vil inngå som gode tilbud til befolkningen og folkehelsen, og driftes av kommunen i de kommende år. Årlig investeringer er i størrelsesorden 12 millioner kroner for gater, veger og parker i perioden 2021 – 2024. Gatelys vil få oppgradering de neste årene – se egen omtale av investeringsprosjektene i økonomiplandelen.
  • Bredbåndutbygging – «Bredbånd til alle», er et viktig mål for infrastrukturen i kommunen. Dekningen vil med de planer som foreligger være tett opp til 100 % innen 2025 for de 1750 husstandene på bygdene i Elverum som ikke får tilbud fra kommersielle aktører. Effekter av bredbåndsutbygging er mange, slik som økt bolyst, økt tilgjengelig til internett/netttilgang/hjemmeskole for skolebarn og studenter, forbedrede rammevilkår for næringsutøvelse, mulighet for hjemmekontor, forbedret grunnlag for alle typer digitale tjenester – blant annet velferdsteknologiske tjenester.
  • I 2018 og 2019 foregikk et intensivt arbeid for å utvikle en felles areal- og transportstrategi for tikommuner rundt Mjøsa inkludert Elverum. Utgangspunktet er den felles bo- og arbeidsmarkedsregionen disse kommunene Elverum har deltatt aktivt i samarbeidet med kommunene, fylkeskommunene og transportetater. Dette arbeidet fortsetter i henhold til en egen kommunestyregodkjent samarbeidsavtale (juni 2021) i de kommende årene. Sammen med Elverums byplan forventes dette å være førende for arbeidet med samferdsel og infrastruktur de neste årene.

Verdiskaping og næringsutvikling

Samfunnsområdet har per høsten 2021 to strategiske planer som ligger til grunn for virksomheten:

Den strategiske planen: Attraktivitet for Elverum ble godkjent i kommunestyret i september 2021, og vil ligge til grunn for det arbeidet som skal gjøres i den kommende perioden for å ruste Elverum til et mest mulig konkurransedyktig lokalsamfunn for næringsutøvelse, som sted å bo og leve og som sted å besøke.

Den strategiske planen for det internasjonale arbeidet har også verdiskapings- og næringsutviklingsperspektiver i seg, og er derfor lagt til dette samfunnsområdet. Dette gjelder særlig for de mål og strategier som omhandler Elverum og europeisk samarbeid, noe som blant annet kommer til uttrykk ved at Elverum med virkning fra 2020 er medlem av OsloRegionens Europakontor.

Kommunens attraktivitetsarbeid, herunder næringsutviklingen er samlet med dedikerte roller og ansvar idet kommunalt eide selskapet Elverum Vekst.

Den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling på samfunnsområdet baseres på følgende:

Arbeidet innenfor samfunnsområdet prioriteres på følgende tiltak for perioden 2022 – 2025:

  • Kommunen skal være en god eier og samarbeidspartner for det kommunalt eide selskapet Elverum Vekst, slik at lokalsamfunnet driver godt og koordinert attraktivitetsarbeid for å rekruttere innbyggere og legge til rette for næringsutvikling og besøk til kommunen.
  • Førstelinjetjeneste overfor bedrifter, gründere og nyskapere for å hjelpe med de første vurderinger, og videre inn i virkemiddelapparatet hos Innovasjon Norge og finansieringsinstitusjoner med flere.
  • Saksforberedelse og utredningsarbeid for å sikre god bruk av næringsfondets ressurser.
  • Forvalte og bidra til utvikling av større og mindre initiativer innen næringsutvikling.
  • Forsterke og videreutvikle samarbeidet med Høgskolen i Innlandet. Elverum kommune samarbeider med høgskolen på flere prosjekter, deriblant gjennom HelseInn, samarbeidsfora med andre vertskommuner og praktiske fagsamarbeid. Dette samarbeidet kan videreutvikles i samarbeid med næringsliv og andre.
  • Fortsette å samarbeide tett med Forsvaret. De er en stor aktør i Elverumregionen, og det gir mulighet for innbyggerrekruttering, næringsutvikling og besøk – jfr. det arbeid som gjøres gjennom forvarskoordinator og «Østerdalen – sivilt-militært samarbeid».
  • Delta aktivt i arbeidet med utviklingen av sykehusstrukturen i Innlandet for å sikre sykehuset i Elverum og dets utviklingsmuligheter som en viktig aktør for sykehustjenestene i Innlandet.
  • Bidra til å utvikle næringsfora i kommunen som møtested og talerør for næringslivet i kommunen.

Natur, kulturmiljø og landskap

Dette samfunnsområdet handler om ansvaret for å forvalte og utvikle natur og landskap (jord, skog og utmark) for bruk og vern, samt kulturvern. Det dreier seg om å legge rammer for kommunens bidrag tilforvaltning av landarealene og kulturvernet innenfor kommunens grenser. Forvaltningen skjer etter et omfattende lovverk, forskrifter og ordninger, særlig innenfor jord- og skogbruket. Sektor for teknikk og miljø – enhet for landbruk og miljø har ansvaret for dette. Sektor for kultur har ansvar for kulturvern.

Det har vært og er en ambisjon at kommunens kulturvernplan skal oppdateres (jfr. planstrategien) – det har gjennom de siste årene vært kapasitetsutfordringer for å ferdigstille påbegynt arbeid. Arbeidet gjøres på grunnlag av et registreringsarbeid som ble gjort i 2014, men som ikke er ferdig. Kommunestyret har vedtatt at det skal lages en samlet strategisk plan for forvaltning av natur, kulturmiljø og landskap. Den skal beskrive arbeidet som foregår innenfor området.

Den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling innenfor samfunnsområdet baseres på følgende:

  • Kommuneplanens samfunnsdel.
  • Lover og forskrifter som regulerer saksbehandling.
  • Vedtak gjort i kommunestyre og formannskap under de årlige budsjetter og i enkeltsaker.

Arbeidet prioriteres på følgende tiltak for perioden 2022 – 2025:

  • Nyutvikling og revidering av planer – kulturvernplan og strategisk plan for forvaltning av natur, kulturmiljø og landskap.
  • Arbeide for å beholde og utvikle Elverums posisjon i skosektoren. Arbeidet synliggjøres ved å lage en samlet strategisk plan for hele forvaltningsområdet (se omtale over).
  • Det jobbes for å få flere til å bygge i tre i Elverum. Fagkompetansen i kommunen bidrar til å løfte fram og holde fast i initiativ som har betydning for klimatiltak og byutvikling. Mye tyder på at langsiktig arbeid har ført til at flere og flere utbyggingsprosjekter har brukt eller planlegger å bruke klimariktige, trebaserte konsepter. I 2021 er arbeidet sluttført med hensyn til å fornye og utvikle treveilederen til både ei håndbok for trebyggeri og en oppdatert treveileder.
  • All forvaltning av jord og skog i kommunen inngår i dette samfunnsområdet. Elverum har tradisjon som en storskogkommune, hvor vern og aktiv forvaltning av både virkesressurser og vilt inngår. Forvaltningsmyndigheter (deriblant kommunen) og private grunneiere samarbeider for å sikre forsvarlig ressursforvaltning. Det høstes årlig 300.000 m3 tømmer fra Elverums skoger. Kommunen er en stor skogeier med virksomheten organisert gjennom det kommunale foretaket, Elverum kommuneskoger KF. Se mer om skogbruk og skogforvaltningen i kommunen her.

Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

Dette er et samfunnsområde hvor kommunen som tjenesteprodusent bidrar med den største andel avvirksomheten. Her finnes barnehage-, skole-, helse-, omsorg og sosialtjenester og kulturrelaterte tjenester. Dette omfatter 80 – 90 prosent av det årlige kommunale driftsbudsjettet.

Tjenesteproduksjonen foregår etter en betydelig mengde lover og forskrifter, samt kommunale sektor-/temaplaner med mål og strategier.

Kommunen har følgende godkjente planverk innenfor dette samfunnsområdet:

Gjennom 2021 pågår arbeid for å oppdatere kommunens helse- og omsorgsplan, den forvenets ferdigstilt i løpet av første halvår 2022.

På dette samfunnsområdet har kommunen vært gjennom en intens investeringsperiode fram til 2019, i nytt helsehus, i skoler og barnehager. Ved inngangen til denne planperioden er denne investeringsperioden over, investeringene skal benyttes, og tilpasninger må gjøres, både innenfor pleie og omsorg og skole- og barnehagestruktur. De neste årene må det holdes fokus på god og effektiv drift, inkludert å ivareta de gode muligheter investeringene gir for tjenesteproduksjonen. Arbeidet prioriteres på følgende tiltak i 2022-2025:

  • Utbygging av leiligheter for yngre funksjonshemmede – se investeringsoversikt.
  • En rekke faglige utviklingsinitiativ som pågår i pleie og omsorg, helse, barnehage, skole og sosialfortsetter – se omtaler under «Virksomhetsplan 2022» på de aktuelle tjenesteområdene.
  • Forbedrings- og effektiviseringsarbeid med LEAN fortsetter for å forbedre og utvikle tjenesteproduksjonen.
  • Fortsette jevn og god drift i barnehagene og skolene støttet av utviklingsarbeid som foregår – se virksomhetsplanen for tjenesteområdene.
  • Kulturproduksjon på kino, kulturhusarrangementer og bibliotek fortsetter. Elverum kommune bidrar økonomisk og praktisk i samarbeid med frivillige og øvrige organisasjoner på kulturarrangementer som blant annet Festspillene i Elverum, Grundsetmart’n, Elverumsdagene, De Nordiske Jakt- og fiskedager, filmfestivalen Movies on War, 17. mai, fotball- og håndballturneringer.

Innledning

Kommuner skal utarbeide fireårige økonomiplaner og årlige budsjetter. Økonomiplanen og årsbudsjettet skal settes opp i balanse og være realistiske, fullstendige og oversiktlige. Kommuneloven stiller krav om at den løpende driften kun skal finansieres av løpende inntekter. Økonomiplanlegging skal bidra til at ressursene blir utnyttet på best mulig måte, og er grunnlaget for at tjenestetilbudet tilpasses utviklingen innbyggernes behov og utviklingen i inntektsrammene.

God planlegging av økonomi og tjenestetilbud bidrar til å styrke det lokalpolitiske handlingsrommet. Kommunestyret skal selv vedta økonomiplan og årsbudsjett, herunder prioritere ressursbruken på de ulike tjenesteområder. Kommunestyret har ansvaret for at årsbudsjettet overholdes, og skal iverksette tiltak i løpet av året som er nødvendige for å opprettholde budsjettbalansen.

Arbeidet med økonomiplan 2022 – 2025 tar utgangspunkt i gjeldende økonomiplan (2021 – 2024). For å sikre realisme er det viktig at alle forutsetningene som ligger til grunn i gjeldende økonomiplan blir kvalitetssikret og gjennomgått før de blir videreført. Endringer som kommunestyret ikke kan påvirke blir innarbeidet som grunnlagsendringer. Eksempler på grunnlagsendringer er pris- og lønnsvekst, føringer frastatsbudsjettet, endringer i demografiske forhold (brukerbehov og sammensetning med videre) og andrebudsjettforutsetninger som må korrigeres for å sikre et realistisk budsjett. Effekten av effektiviseringer somikke endrer tjenestetilbudet til kommunens innbyggere innarbeides også som grunnlagsendringer.

Endringer i budsjettforutsetninger som påvirke tjenestetilbud (omfang og kvalitet) som kommunestyret selv kan påvirke legges frem for politisk behandling. Eksempler på dette er ny aktivitet eller tiltak som reduserer kommunens nettoutgifter (salderingstiltak).

Innbyggertall og demografi

Utviklingen i innbyggertall og demografi (sammensetning av innbyggere) er med å påvirke kommunens økonomi i stor grad. Antall individer i forskjellige aldersgrupper påvirker kommunens inntekter og utgifter. Det å ha korrekte prognoser på utviklingen på kort og lang sikt er helt avgjørende for å ha kontroll på kommunens økonomi.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i innbyggertall som er lagt til grunn ved beregning av kommunens inntekter i 2022 og resten av planperioden.

Innbyggertall/demografi 2019 2020 2021 2022 2023 2024
Innbyggere 0-1 år 448 397 358 383 402 400
Innbyggere 2-5 år 887 872 888 875 832 823
Innbyggere 6-15 år 2 524 2 513 2 462 2 424 2 396 2 369
Innbyggere 16-22 år 1 848 1 771 1 814 1 848 1 863 1 881
Innbyggere 23-66 år 11 728 11 865 11 762 11 836 11 832 11 817
Innbyggere 67-79 år 2 632 2 719 2 810 2 835 2 918 2 973
Innbyggere 80-89 år 823 826 847 834 843 876
Innbyggere 90 år og over 206 195 202 206 202 205
Innbyggere i alt 1.7 før budsjettåret 21 096 21 158 21 143 21 241 21 288 21 344
Folketall per 1.1. i budsjettåret 21 191 21 254 21 291 21 338 21 394 21 449

Tabell: Tabellen viser utviklingen i innbyggere og demografi, og er det som lagt til grunn ved beregning av kommunens inntekter i 2021 og resten av planperioden.

Framskriving av innbyggertall i perioden 2022 – 2024 er gjort med bakgrunn i befolkningsframskriving fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). SSB beregner framtidens befolkning basert på fire kategorier av forutsetninger; fruktbarhet, dødelighet, flytting og nettoinnvandring. De forskjellige kategoriene baserer seg igjen på tre alternativer, det vil si høy, middel og lav. Det er MMMM-prognosen (middel på alle kategorier) som samsvarer mest med utviklingen de siste årene for Elverum kommune, og som er benyttet i tabellen over.

Endringer i budsjettforutsetninger (grunnlagsendringer)

Ved budsjettering er det en del forhold som kommunestyret selv har vedtatt, forhold som kommunen selv ikke kan påvirke, men også forhold som kan endres uten at det får betydning for tjenesteproduksjonen.

Budsjettskjemaet «Bevilgningsoversikt – drift» er en oppsummering av samtlige budsjettposter og kommenteres særskilt etter skjemaet. Linjen for «Sum bevilgninger drift, netto» viser hvor mye av budsjettet som disponeres til kommunens tjenesteproduksjon.

I skjemaet for «Bevilgning drift – netto» vises budsjettrammer for de forskjellige tjenesteområdene. Budsjettrammene er nettorammer, det vil si bruttoutgifter minus bruttoinntekter for hvert tjenesteområde. Endringer i forutsetninger gjør at rammene må justeres hvert år for at de skal være realistiske kommendeår. Budsjettforutsetninger som kommunestyret eller kommunedirektøren ikke kan påvirke innarbeides som grunnlagsendringer.

Summen av alle grunnlagsendringer er på netto ca 70 millioner kroner. De største endringene består av:

  • Endringer vedtatt av kommunestyret i løpet av 2021. Ved behandling av tertialrapport nr 2 – 2021 ble det gjort vedtak om endringer i budsjettet for 2021. Økte utgifter til el-kraft og fjernvarme, økte overføringer til privat barnehager (styrket tilbud) og redusert refusjon til ressurskrevende brukere er bl.a. videreført.
  • Lønnsvekst på 3,2 prosent (i tråd med statsbudsjettet) er hensyntatt.
  • Endringer som følge av forslag til statsbudsjett for 2022 når det gjelder barnevernsreformen.
  • Korrigering av gebyrinntekter på selvkostområder.
  • Økning i overføringer til Midt-Hedmark Brann- og Redningsvesen IKS.
  • Økning i overføringer til Sør-Østerdal Interkommunale Politiske Råd.

Pris-, lønns- og pensjonsforutsetninger

Anslått pris- og kostnadsvekst (deflatoren) i kommunesektoren er i statsbudsjettet satt til 2,5 prosent for 2022. Lønnsveksten er antatt å bli 3,2 prosent og prisøkning på 1,6 prosent med ulik vekting.

Det er ikke lagt inn generell prisstigning på driftsposter i budsjettet. Inntektene som gjelder diverse brukerbetalinger er justert opp med 2,7 prosent, i tråd med økningen i gebyrregulativet. Gebyrer som reguleres av lover og forskrifter er justert i henhold til regelverket på området. Dette gjelder for eksempel oppholdsbetaling i barnehager, selvkost med videre.

Resultatet av det sentrale og lokale lønnsoppgjøret i 2021 anslått å ha helårsvirkning for 2022 på 38,5 millioner kroner i budsjettet. Øvrig lønnsreserve for 2022 er på 16 millioner kroner, og er ment å dekke lønnsoppgjør i 2022.

Pensjon er fordelt i budsjettet på reguleringspremie med 41 millioner kroner og premieavvik 26 millioner kroner som inntektsføres. Samlet sett er nivået det samme som for tidligere år. Reguleringspremien fra pensjonsselskapene Elverum kommunale pensjonskasse (EKP) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP) er den delen av pensjonen som blir fakturert kommunene når lønnsoppgjøret 2022 sentralt er gjennomført. Premieavvik er forskjellen mellom faktisk innbetalt premie til pensjonsselskapene ett år og pensjonskostnaden som regnskapsføres (aktuarberegning).

Nye tiltak og aktivitet

Kravet til budsjettbalanse er absolutt, dette gjelder også økonomiplanen. Kravet påvirker prioritering og gjennomføring av tiltak. Hvilke tiltak som skal gjennomføres til hvilket tidspunkt i planperioden er en politisk prioritering.

 

Nye tiltak og aktivitet Budsjett Økonomiplanperiode
(beløp i 1000 kr) 2022 2023 2024 2025
1.    Brukontroll, hovedinspeksjon 160
2.    Damsikkerhet 650 50 50
3.    Vannområde Glomma 70 70 70 70
4.    Kritisk vedlikehold av svømmehallen 4 120
5.    Omlegging av tak kommunehuset Folkvang 0 2 900
6.    Økt behov dagaktivitet hjemmeboende med demens 296 593 593 593
7.    Post Ut arkivintegrasjon Gerica Acos 140 140 140 140
8.    Midler til HMS og juridiske tjenester 500 500 500 500
9.    Reduksjon i bruk av disposisjonsfond 4 249 4 249
10.  Medlemskap Kommune CSIRT 215 215 215 215
11. Ergoterapeutstilling 650 650 650 650
12. Rådhusplassen/byutvikling ved arrangement 500
13. Frivilligheten 200 200 200 200
14. Motvirke barnefattigdom/aktivitetsstøtte 250 250 250 250
15. Forebyggende ungdomstiltak, mer åpent ungdomshus 250 250 250 250
16. Indeksregulering av tilskudd, møteplassen 100 100 100 100
17. FNs internasjonale eldredag 400 40 40 40
18. Skolebokkjøp 300 300 300 300
19. Fontene 55 55 55 55
20. Persienne, Lyngholtet 65
21. Sansehager 50 50 50 50
22. Møter og innbyggerkontakt – ordfører 100 100 100 100
Sum nye tiltak 8 061 7 063 7 812 7 812

Tabell: Nye tiltak og aktivitet som er lagt inn i økonomiplanen 2022-2025.

 

Kommentarer

  1. Brukontroll, hovedinspeksjon
    Nødvendig brukontroll med hovedinspeksjon hvert 5. år i tråd med gjeldende regelverk.
  1. Damsikkerhet
    Tiltaket gjelder dambruddsberegninger, bruddkonsekvensanalyser og beregninger av nedslagsfelt for Stavåsdammen samt årlig kjøp av VTA/tilsynstjenester.
  1. Vannområde Glomma
    Dette tiltaket gjelder ny organisering av vannforvaltningsarbeidet i Glomma vannområde oggrensevassdragene med bakgrunn i EU direktiv. Vannområdet Glomma blir delt opp i 3 vannområder, der hvert vannområde skal ha en 50% stilling. Elverum er i vannområde 2 som vil bestå av kommunene Elverum, Våler, Åmot, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal og Løten. (Trysil og Engerdal er definert som grensevassdrag, men er slått sammen med vannområde 2 i Glomma.) For å finansiere 50% stilling vil Elverum kommune sin andel bli kr 143.949, dagens kostnad er kr 79.441 (2020), det vil si en økning på cirka kr 70.000.
  1. Kritisk vedlikehold av svømmehallen
    Det er gjennomført risikovurdering med grunnlag i kartlegging av tilstand i svømmehallen. På bakgrunn av dette er det nødvendig å gjennomføre kritiske utbedringstiltak knyttet til bærende konstruksjoner og tekniske anlegg. I tillegg er det behov for å legge om taket. Vedlikeholdsbudsjettet er marginalt (ca. 8 mill. kr pr. år), og er ikke dimensjonert for et så vidt stort tiltak, jamfør gjeldende vedlikeholdsetterslep hvor mye allerede er kritiske behov som må tas som oppdukkende tiltak i løpet av gjeldende budsjettår.
  1. Omlegging av tak kommunehuset Folkvang
    Kommunehuset Folkvang ble kjøpt av Statsbygg i 2012 til takst. Bygget er oppført gjennom flere perioder, men alle takene er nå minst 20 år. Elverum kommune oppdaget de første taklekkasjene så tidlig som da bygget ble ombygd etter overtakelse. Dette har videreutviklet seg til tross for reparasjoner og at noen av takene allerede har blitt omlagt. Det er nå kritisk behov for å omlegge de to største takene (A- og E-fløy), hvor taksteinen er ødelagt med tilhørende dårlig undertak. Det har også forekommet at defekt takstein har falt ned fra taket.
  1. Økt behov dagaktivitet hjemmeboende med demens
    Det er økt behov for dagaktivitetstilbud for hjemmeboende med demenssykdom, samt avlastning for pårørende med særlig tyngende omsorgsarbeid. Elverum kommune har i dag venteliste på tilbud om dagaktivitetstilbud/avlastning. Det er behov for en økning på 1 årsverk.

 

  1. Post Ut arkivintegrasjon Gerica Acos
    PostUt i Gerica er en modul hvor vedtak og brev kan sendes digitalt direkte fra Gerica/pasientjournal til bruker/pasient. Tiltaket innebærer også etablering av arkivkjerne for fagsystemet Gerica. Arkivet vil med en slik løsning være sømløst integrert med fagsystemet og lar saksbehandleren enkelt arkivere til et Noark-5-godkjent arkiv. Løsningen sørger for at saksbehandler slipper å skrive ut på papir fra fagsystemet, og manuelt skanne inn for arkivering. Tiltaket dekker lisens og driftsutgifter av modulen PostUt i Gerica og arkivkjerne. I dag sendes alle vedtak ut i papirform, noe som generer ekstra arbeid for ansatte på Servicekontoret, Tjenestekontoret og for merkantile i Fellestjenesten. Tiltaket medfører ikke mye spart tid, men den tid som frigis vil merkantilt ansatte benytte på administrative oppgaver som avlaster avdelingsledere.
  2. Midler til HMS og juridiske tjenester
    Det er behov for kr 500 000,- for å møte behov for forebyggende arbeidsmiljøprosesser og juridisk bistand i krevende personalsaker hvor det er behov for advokathjelp.
    Samarbeidsavtalen med BHT (bedriftshelsetjenesten) dekker ikke alle behov som oppstår gjennom året. Det er økende behov for oppfølging av enkeltindivid for å hindre langtidsfravær etter hendelser knyttet til arbeidshverdagen/situasjoner på jobb som medfører konsekvenser for den enkelte. Gjeldende ramme for BHT er kr 600 000 pr år.  Dette dekker kun et minimum av behov for organisasjonen som helhet, inkl. lovpålagte aktiviteter.
    Når det gjelder juridiske tjenester er det ingen sektor som har budsjettert med midler til å dekke slike kostnader. Kostnadene løper fort opp i 100 000,- i en enkelt sak, noen ganger mer. Erfaringsmessig ser vi at det i snitt kommer 1-2 saker pr år.
  3. Reduksjon i bruk av disposisjonsfond
    Mindreforbruk i planperioden (år 2024 og 2025) reduserer behov for bruk av disposisjonsfond. Omprioriteringer av midler vil påvirke netto driftsresultat og dermed grunnlag for netto avsetninger til disposisjonsfond. Kommunens disposisjonsfond er svært lavt og tilfredsstiller ikke kravet som ligger i handlingsregel nummer 3. Handlingsregel 3 setter krav om at kommunen til enhver tid skal ha et udisponert disposisjonsfond på minst 4 % av brutto driftsinntekter. Kommunens udisponerte disposisjonsfond var ved utgangen av 2020 på 26,7 millioner kroner, eller 1,44 % av brutto driftsinntekter. Tabellen nedenfor viser budsjettert utvikling i bruk av udisponert fondsmidler i perioden 2021 – 2025.

 

 

 

Tall i 1000 kroner

Budsjett Budsjett Økonomiplanperiode
2021 2022 2023 2024 2025
Udisponert disposisjonsfond 1.1 -26 067 -21 372 -17 123 -12 874 -16 772
Bruk/avsetning 5 545 4 249 4 249 -3 898 -5 098
Udisponert disposisjonsfond 31.12 -20 522 -17 123 -12 874 -16 772 -21 870

 

 

Udisponerte fondsmidler i % av driftsinntekter 1,19% 0,98% 0,73% 0,95% 1,24%

 

  1. Medlemskap Kommune CSIRT
    Kommune-CERT (K-CERT) er et ressurssenter for cybersikkerhet som har som formål å støtte kommuner og fylkeskommuner i Norge med praktisk informasjonssikkerhetsarbeid. Medlemskapet med K-CERT vil først og fremst komme kommunens ledelse, sikkerhetsansvarlig og IKT-drift til gode slik at disse basert på støtte fra K-CERT skal kunne gi ansatte en tryggere digital hverdag samtidig som kommunen gir tryggere digitale tjenesteleveranser til beboerne i kommunen. K-CERT vil kunne gi spesifikke råd om tiltak for økt digital sikkerhet, samt raskt kunne støtte kommunen ved eventuelle sikkerhetsmessige henvendelser og hendelser.
  1. Ergoterapeutstilling
    Nytt tiltak etter endringsforslag ved politisk behandling.
  1. Rådhusplassen/byutviklingved arrangement
    Nytt tiltak etter endringsforslag ved politisk behandling.
  1. Frivilligheten
    Nytt tiltak etter endringsforslag ved politisk behandling.
  1. Motvirke barnefattigdom/aktivitetsstøtte
    Nytt tiltak etter endringsforslag ved politisk behandling.
  1. Forebyggende ungdomstiltak, mer åpent ungdomshus
    Nytt tiltak etter endringsforslag ved politisk behandling.
  1. Indeksregulering av tilskudd, møteplassen
    Nytt tiltak etter endringsforslag ved politisk behandling.
  1. FNs internasjonale eldredag
    Nytt tiltak etter endringsforslag ved politisk behandling.
  1. Skolebøker
    Læringsressursene i skole skal være digitale og oppdaterte. Elverumsskolen skal ivareta elevenes ulike måter å lære på og har derfor også behov for analoge bøker. Konsekvensen av ikke prioriterte midler på skolebøker innebærer at færre elever får nye analoge bøker, og at kun småtrinnet prioriteres med nye analoge bøker i basisfagene.
  1. Fontene
    Tiltaket er en forutsetning for at fontenen i Glomma skal være i drift.
  1. Persienne, Lyngholtet
    Det mangler utvendig persienner på 7 pasientrom ved Lyngholtet sykehjem. Det er behov for dette pga. solavskjerming, men også pga. skjerming mot andre rom, beboere, pårørende og parkeringsplass.
  1. Sansehager
    Lyngholtet sykehjem, Sætre sykehjem og Jotuntoppen har i dag sansehager, og Moen sykehjem og Helsehuset har uteområde i atriet. Det er behov for kvalifisert hjelp til å holde disse i orden. Konsekvens av å ikke gjennomføre tiltaket er at sansehagene og uteområdene blir mindre hensiktsmessige og attraktive for våre brukere og deres pårørende.
  1. Møter og innbyggerkontakt – ordfører
    Nytt tiltak etter endringsforslag ved politisk behandling.

Salderingstiltak

Kravet til budsjettbalanse er absolutt, dette gjelder også økonomiplanen. Kravet påvirker prioritering og gjennomføring av tiltak. Hvilke tiltak som skal gjennomføres til hvilket tidspunkt i planperioden er en politisk prioritering.

Tabellen under viser kommunedirektørens forslag til tiltak som har til hensikt å redusere kommunens utgifter i 2022 og for planperioden.

 

Tiltak for saldering av budsjett og økonomiplan Budsjett Økonomiplanperiode
(beløp i 1000 kr) 2022 2023 2024 2025
1.  Utsettelse kommuneplan arealdel -200 -200 -200 -200
2.   Omorganisering av BOI/ELS -530 -530 -530 -530
3. Rasjonalisering barnehagedrift -700 -700 -700 -700
4. Omorganisering styrket tilbud til førskolebarn -270 -642 -642 -642
5. Gebyr utkjøring hjelpemidler korttidsutlån -100 -100 -100 -100
6.  Reduksjon rådgiver kultursektoren -812
7. Ekstraordinært utbytte 2022 fra Elverum Energi AS -4 400
8.  Vakante stillinger/sykelønnsrefusjoner -2 800 -2 800 -2 800 -2 800
9. Tjenestegjennomgang -1 740 -11 162 -11 162 -11 162
Sum salderingstiltak -11 652 -16 234 -16 234 -16 234

Tabell: Salderingstiltak som er innarbeidet i Handlings- og økonomiplanen.

 

Kommentarer:

  1. Utsettelse kommuneplan arealdel
    Kommuneplanens arealdel nedprioriteres på grunn av for lite midler. Det ble i Handlings- og økonomiplan 2021-2024 bevilget 200 000 kroner årlig øremerket til arbeid med kommuneplanens arealdel. For å fullføre arbeidet i perioden trengs ytterligere 2 500 000 kroner til henholdsvis kjøp av 2 årsverk (1 500 000 kroner) og kjøp av tjenester (1 000 000 kroner). Det vurderes å ikke være økonomisk handlingsrom for dette, og 200 000 kroner kan derfor frigis. Konsekvens av denne salderingen er utsettelse av oppstart med kommuneplanens arealdel.
  1. Omorganisering av BOI/ELS
    Tiltaket omhandler omorganisering av Elverum Læringssenter (ELS) og enhet for Bosetting- og introduksjon(BOI) med bakgrunn i utredning fra 2019. Hensikten er bedre samordning av tjenesteområdene og bruk av ressurser på tvers. En omorganisering vil føre til mer fleksibel bruk av ressurser innenfor tjenesten.
  1. Rasjonalisering barnehagedrift
    Pr. 2021 har sektoren stillinger som ikke er lovpålagt og som ikke inngår i pedagognormen. Tiltaket omhandler endring av disse stillingene.
  1. Omorganisering styrket tilbud til førskolebarn
    Tjenester innen styrket tilbud til førskolebarn ligger på et relativt høyt kostnadsnivå i Elverum. Dagens praksis er ikke økonomisk bærekraftig. Hensikten med omorganiseringen er en mer optimal utførelse av vedtak fattet etter Lov om barnehager Kap.7 Spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring m.m.
  1. Gebyr utkjøring hjelpemidler korttidsutlån
    Personer med kortvarig (mindre enn 2 år) redusert funksjonsevne på grunn av sykdom eller skade, kan leie hjelpemidler fra kommunens eget lager. Det foreslås gebyr for utkjøring av hjelpemidler fra det kommunale hjelpemiddellageret med kr. 200,-. Hjelpemidlet som lånes ut er gratis, men utkjøringen/henting avhjelpemidlet foreslås belastet vedkommende bruker med et gebyr.
  1. Reduksjon rådgiver kultursektoren
    Rådgiver hos sektor for Kultur gikk av med pensjon i 2021 og erstattes ikke før i 2023. Konsekvens av denne salderingen er et lavere nivå på følgende tjenester i 2022:
  • Politisk saksbehandling.
  • Oppfølging av kommunale planer og vedtak.
  • Tilrettelegging for aktivitet og dialog med kulturlivet.
  • Prosjektledelse med økonomistyring.
  • Prosessledelse av større og mindre oppgaver, her også kommunens internasjonale arbeid.
  • Ulike løpende oppgaver innen allmenn kulturfeltet.
  • Lavere nivå på fellestjenester for virksomhet kultur.
  1. Ekstraordinært utbytte 2022 fra Elverum Energi
    Utbytte fra aksjeselskaper utbetales med bakgrunn i selskapenes regnskapsresultater. Det vil si at nivået på utbytte ikke er kjent før regnskapene til de forskjellige selskapene er kjent. Det å budsjettere med utbytte fra selskaper forutsetter forutsigbare inntekter og resultatet som gir rom for utbytte. Det er innarbeidet forventet utbytte fra Elverum Energi AS. Det forventes ikke utbytte fra de øvrige aksjeselskapene som kommunen eier aksjer i. Elverum Energi AS mottar utbytter fra Eidsiva Holding AS og Nord Østerdal Kraftproduksjon AS. Nivået på utbytte fra Elverum Energi AS har tidligere år vært på 8,6 millioner, men ikke i 2021 ettersom det var lave strømpriser i 2020. Strømprisene i 2021 er vesentlig høyere og signaler fra selskapet tilsier at de kan utbetale noe mer utbytte i 2022. Forventet utbytte i 2022 er 13,0 millioner kroner og 8,6 millioner kroner resten av økonomiplanperioden.
  1. Vakante stillinger/sykelønnsrefusjoner
    Når ansatte slutter kan det gå en periode hvor stillingen står vakant. I denne perioden vil det blir frigjort budsjetterte lønnsmidler. Ved sykefravær hvor det ikke leies inn vikarer vil det også komme refusjonsinntekter som det ikke er budsjettert med. Vikarer kan også i noen tilfeller ha en lavere lønn enn den som er sykemeldt. I årsbudsjettet for 2022 og planperioden er det lagt til grunn en økning på 2,8 millioner kroner på dette området. Tiltaket innebærer ikke stopp i ansettelser eller innleie av vikarer. Det vil bli foretatt rekruttering og innleie i alle stillinger hvor driften er avhengig av dette.
  1. Tjenestegjennomgang
    Det er en kontinuerlig utfordring å prioritere kommunens ressurser slik at disse blir forvaltet på en best mulig måte. Kravet til kontinuerlig forbedring, omstilling, og effektivitet ligger over oss. Dette krever stor innsats både fra den politiske og administrative ledelse, og ikke minst fra medarbeidere i de ulike virksomhetene i kommunen. Utvikling i innbyggertall og demografimodellen til KS viser tydelig at det vil være behov for store endringer og omdisponeringer av ressurser både på kort og lang sikt.

    Tiltaket må sees på som en kontinuerlig prosess i arbeidet med utvikling av kommunens tjenestetilbud. Kommunens økonomiske handlingsrom og endringer i demografi tilsier en kontinuerlig prosess med tilpasninger av kommunens tjenestetilbud.
    Det kan være krevende å utfordre etablert praksis, noe som kan skape motstand hos brukere, ansatte og politikere. Det er derfor viktig med god dialog og informasjon for å unngå misforståelser og unødvendig støy når endringer utredes og gjennomføres.For fortsatt å ha økonomisk balanse i planperioden er det en forutsetning at det gjennomføres tilpasninger av kommunens tjenestetilbud og bruk av ressurser.

Arbeidet med tjenestegjennomgang må ha fem fokusområder:

  1. Kartlegge områder som får endret netto utgiftsbehov som følge av den demografiske utviklingen og brukersammensetning. De økonomiske effektene her vil kommunedirektøren kunne innarbeide uten politisk vedtak. Det økonomiske omfanget og hvilke områder det gjelder er naturlig å rapportere.
  2. Kartlegge områder som kan effektiviseres og dermed reduserer netto utgiftsbehov. Med effektivisering menes å jobbe smartere, og dermed reduseres ressursinnsatsen uten av det går utover tjenestetilbudet til brukere og innbyggere. De økonomiske effektene her vil kommunedirektøren kunne innarbeide uten politiske vedtak. Det økonomiske omfanget og hvilke områder det gjelder er naturlig å rapportere.
  3. Kartlegge områder som kan rasjonaliseres og dermed redusere netto utgiftsbehov. I rasjonalisering ligger det at oppgaver/tjenester endres delvis eller helt, og det vil få innvirkning på tjenestenivået til brukere og kommunens innbyggere. I dette arbeidet er det viktig at oppgaver og tjenester vurderes ihenhold til myndighetskrav. Oppgavene/tjenestene kan sorteres inn i tjenester som må, bør og kan. Oppgaver som er direkte lovpålagt er «må-tjenester», «bør-tjenester» er av mer forebyggende karakter(for å unngå økning i må-tjenester), mens «kan-tjenester» er aktivitet som ikke er hjemlet i lov ellerforskrift. I dette bildet vil det være tjenester og strukturer som inneholder må-tjenester, men som også kan defineres som kan-tjenester. Strukturer innen barnehager og skole er eksempel på kan-tjenester, men som ikke er lovpålagt. Tiltak som går på rasjonalisering legges fram for politisk beslutning før deøkonomiske effektene innarbeides i budsjett og økonomiplan.
  4. Kartlegge all kommunal bygningsmasse med tanke på hensikt og formål med eierskapet. De bygg og arealer som ikke er hensiktsmessige å eie bør selges. Arealer som kan omdisponeres må omdisponeres. Målet må være å få ned antall bygg og kvadratmeter som krever forvaltning, drift og vedlikehold, samt frigjøre kapital som alternativ finansiering av investeringer fremfor bruk av lån.
  5. Kartlegge områder som kan øke kommunens inntekter må også utredes og meldes inn som et politisk Inntektene fastsettes gjennom kommunens gebyrregulativ, og vedtak om eiendomsskatt må naturligvis vedtas av kommunestyret selv.

Tiltak som ikke er prioritert inn i Handlings- og økonomiplanen

Undervegs i den årlige prosessen som fører fram til Handlings- og økonomiplanen for kommende periode,er en rekke tiltak og prosjekter oppe til drøfting og vurdering. Dette gjelder både investeringstiltak og driftstiltak som blir vurdert gjennom planverk, disponible økonomiske rammer, krav i lovverk og forskrifter m.v. – må-, bør– og kan-tiltak.

Disse prosessene og vurderingene medfører at noe blir prioritert, andre tiltak ikke, og må settes på vent, eller henvises til andre arenaer for gjennomføring. Dette medfører et knippe av investerings- og driftstiltak som ved framlegget av Handlings- og økonomiplanen ikke er prioritert. Disse framgår av tabellen under.

Ikke prioriterte tiltak i budsjett og økonomiplan Budsjett Økonomiplanperiode
(beløp i 1000 kr) 2022 2023 2024 2025
1. Samfunnsplanlegger 385 770 770 770
2. Hogst av friområder 250 250 250 250
3. Skolebøker 200 200 200 200
4. Leseressurs 2 pedagoger 1 500 1 500 1 500 1 500
5. Driftstilskudd fysioterapi, opptil 100 % 998 998 998 998
6. Økt tilskudd kirkelig fellesråd 500 500 500 500
7. Eiendomsskatt – øke skattesats for næring fra 5,35 til 6,35 -3 400 -3 400 -3 400 -3 400
8. Eiendomsskatt – øke skattesats for bolig fra 3,88 til 4,00 -2 100 -2 100 -2 100 -2 100
9. Eiendomsskatt – bunnfradrag kr 50 000 pr boenhet -2 000 -2 000 -2 000 -2 000
10. Timesparkering i sentrum -2 020 -4 100 -4 100 -4 100
11. Egenandel transport VTA-brukere -100 -100 -100 -100
Sum tiltak som ikke er prioritert -5 787 -7 482 -7 482 -7 482

Tabell: Driftstiltak som har vært oppe til drøfting som ikke er prioritert i Handlings- og økonomiplanen 2022-2025.

Kommentarer:

  1. Samfunnsplanlegger
    For å styrke kommunens kapasitet og kompetanse innen alle områder for samfunnsplanlegging er det behov for å opprette en egen stilling som samfunnsplanlegger. Dette vil være en ressurs som kan bidra med saksbehandling, prosessveiledning, fakta, statistikk og analyser for kommunedirektør, sektor- og stabssjefer og andre.
  1. Hogst av friområder
    Det er etablert rutine for behandling av henvendelser om hogst av friområder. Dette innebærer at kommuneskogen gjør faglige vurderinger, og i neste omgang avklarer med henholdsvis eiendomsstaben og enhet for veg, park og anlegg om hogst skal gjennomføres. Det finnes imidlertid ikke budsjettmidler til dette formålet, og vedlikeholdsbudsjettet må benyttes på bekostning av kritiske vedlikeholdstiltak i formålsbygg. I tillegg må mange av henvendelsene avvises/nedprioriteres. Dette kan medføre at kommunen får erstatningskrav som følge av blant annet trefall.
  1. Skolebøker
    Læringsressursene i skole skal være digitale og oppdaterte. Elverumsskolen skal ivareta elevenes ulike måter å lære på og har derfor også behov for analoge bøker. Konsekvensen av ikke prioriterte midler på skolebøker innebærer at færre elever får nye analoge bøker, og at kun småtrinnet prioriteres med nye analoge bøker i basisfagene.
  1. Leseressurs 2 pedagoger
    Ferdigheter i lesing er viktig for den fremtidige læringen og mestringen til eleven. Tidlig innsats gjennom intensiv opplæring skal være en kortvarig og målrettet innsats fra skolen i lesing på 1.-4. trinn. Dette for å forebygge at læringsutfordringer som oppstår tidlig, ikke i for stor grad får utvikle og forsterke seg over tid. Konsekvensen av å ikke gjennomføre tiltaket er lav mestringsopplevelse, lærevanskene forsterkes og det blir et økende behov for spesialundervisning på mellom- og ungdomstrinn.
  1. Driftstilskudd fysioterapi, opptil 100%
    Syv fysioterapeuter som har driftsavtale med kommunen, mottar driftstilskudd som er under 100 %. Fysioterapeutene har samme utgifter, noe som gir inntektsforskjeller når driftstilskuddene er ulike.Konsekvens av å ikke gjennomføre tiltaket kan være:
  • At fysioterapeuter med deltidshjemmel kun vil jobbe ut fra faktisk stillingsstørrelse.
  • Lengre ventelister for pasientene.
  • Pasienter bli nødt til å oppsøke andre fysioterapeuter uten driftsavtale, fysioterapeuter i nabokommuner eller andre private behandlere.
  • Noen kronisk syke og eldre få et svekket tilbud og redusert mulighet til å bo i eget hjem.
  • Kan risikere å miste erfarne fysioterapeuter til tilgrensende kommuner som tilbyr 100 % tilskudd.
  1. Økt tilskudd kirkelig fellesråd
    Elverum kirkelige fellesråd v/kirkevergen har søkt om få en økning i overføringer fra kommunen. De ber o mat kommunen legger inn et økt årlig driftstilskudd på om lag kr 500 000,- til Elverum kirkelige fellesråd fra og med 2022. En slik økning vil ivareta behovet for tilstrekkelig kapasitet i oppgaven som gravferdsmyndighet, og til en noe bedre ivaretakelse av oppgavene knyttet til daglig vedlikehold i våre fem kirker. Et økt driftstilskudd vil også innebære muligheter for noe avsetning, for å kunne imøtekomme uforutsette kostnader og deler av utfordringen med lavere årlige festeinntekter i økonomiplanperioden.
  1. Eiendomsskatt – øke skattesats for næring fra 5,35 til 6,35
    Kommunestyret vedtar om det skal være eiendomsskatt, skattesats, bunnfradrag med videre. Vedtak om eiendomsskatt kommende skatteår fremmes som en egen sak. Skattegrunnlaget for næringseiendommer i 2021 var 3,46 milliarder kroner. Skattesatsen kan økes med inntil 1 promille i året. En økning av skattesatsen på 1 promille vil gi 3,46 millioner kroner i økte årlige skatteinntekter.
  1. Eiendomsskatt – øke skattesats for bolig fra 3,88 til 4,00
    Kommunestyret vedtar om det skal være eiendomsskatt, skattesats, bunnfradrag med videre. Vedtak om eiendomsskatt kommende skatteår fremmes som en egen sak. Skattegrunnlaget for næringseiendommer i 2021 var 17,60 milliarder kroner. Skattesatsen kan økes til 4 promille. Skattesatsen i 2021 er 3,88, og en økning av skattesatsen på 0,12 promille vil gi 2,1 millioner kroner i økte årlige skatteinntekter.
  1. Eiendomsskatt – bunnfradrag kr 50 000 pr boenhet
    Kommunestyret vedtar om det skal være eiendomsskatt, skattesats, bunnfradrag med videre. Vedtak om eiendomsskatt kommende skatteår fremmes som en egen sak. Ved innføring av bunnfradrag reduseres skatten med et likt kronebeløp på alle boenheter (bunnfradrag gjelder ikke for næringseiendommer). Et bunnfradrag på kr 50 000 pr boenhet reduserer årlige skatteinntekter med 2 millioner kroner.
  2. Timesparkering sentrum
    Tiltakets formål er å innføre avgiftsparkering i sentrum. Som følge av investeringer får tiltaket halvt årsvirkning i år 1. Gebyrregulativet må endres på gjennomføringstidspunktet, det anbefales at kommunestyret i budsjettvedtaket gir kommunedirektøren fullmakt til å gjøre nødvendige endringer i gebyrregulativet i tråd med forutsetningene beskrevet ovenfor.
    Inntektsanslaget er basert på gebyr fra 1. time på all gateparkering (kr 28,- pr time), og kr 60,- pr. døgn på langtidsparkering. ½ pris for el-biler. Ordningen med “urskiver” faller bort, og erstattes med betalingsapper og ordinære parkeringsautomater med billett. Det er ikke lagt til grunn tidsbegrensning på gateparkering.Kommunedirektøren kan fremlegge mer detaljert sak på parkeringsordningen til drøfting i 1. halvår 2022 dersom det prinsipielt blir vedtatt innført i forbindelse med behandling av Handlings- og økonomiplan 2022-2025/budsjett 2022.
  1. Egenandel transport VTA-brukere
    Det foreslås innført egenandel for transport av brukere til og fra dagaktivitet og tilrettelagt arbeid ved p.t. Sundsvoll, Askeladden og vedgruppa. Prisen er kr. 10,50 en vei. Tilbudet bidrar til å vedlikeholde dagliglivets funksjoner, øke trivsel og livskvalitet og skal bidra til å dekke sosiale behov som mulighet for samvær, sosialkontakt, fellesskap og varierte og tilpassede aktiviteter. Tiltaket er drøftet i Rådet for personer med funksjonsnedsettelser, og de tilslutter seg ikke tiltaket (sak 035/21).

Bevilgningsoversikt - drift

 

Bevilgningsoversikt – Drift (§ 5-4) Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplanperiode  
(beløp i 1000 kr) 2020 2021 2022 2023 2024 2025
Generelle driftsinntekter            
Rammetilskudd -691 155 -682 428 -694 789 -700 123 -702 078 -701458
Inntekts- og formuesskatt -533 066 -560 124 -596 245 -596 600 -596 953 -597304
Eiendomsskatt -84 658 -86 238 -89 835 -91 038 -92 238 -93 438
Andre generelle driftsinntekter -43 239 -32 655 -26 081 -26 181 -26 982 -26 983
Sum generelle driftsinntekter -1 352 117 -1 361445 -1 406950 -1 413 942 -1 418 251 -1 419
             
Netto driftsutgifter            
Sum bevilgninger drift, netto 1 218 629 1 231 574 1 291 744 1 285 173 1 278 785 1 279
Avskrivninger 118 181 121 900 121 900 121 900 121 900 121 900
Sum netto driftsutgifter 1 336 810 1 353 474 1 413 644 1 407 073 1 400 685 1 400
             
Brutto driftsresultat -15 307 -7 971 6 694 -6 869 -17 566 -18 283
             
Finansinntekter/Finansutgifter            
Renteinntekter -17 653 -11 920 -12 850 -14 715 -21 710 -24 977
Utbytter -8 784 -4 100 -13 000 -8 600 -8 600 -8 600
Gevinster og tap på finansielle omløpsmidler            
Renteutgifter 62 876 43 994 51 583 60 613 70 306 72 277
Avdrag på lån 83 624 86 974 86 118 89 674 89 865 89 865
Netto finansutgifter 120 064 114 948 111 851 126 972 129 861 128 565
Motpost avskrivninger -118 181 -121 900 -121 900 -121 900 -121 900 -121900
             
Netto driftsresultat -13 424 -14 923 -3 355 -1 797 -9 605 -11 618
             
Disponering eller dekning av netto            
Overføring til investering 6 057 4 695 4 249 4 249 4 249 4 249
Netto avsetninger til eller bruk av bundne

driftsfond

11 574 -93 -17 -17 -17 -17
Netto avsetninger* til eller bruk av -4 207 10 320 -877 -2 435 5 373 7 386
Dekning av tidligere års merforbruk 0          
Sum disponeringer eller dekning avnetto

driftsresultat

13 424 14 923 3 355 1 797 9 605 11 618
Mindreforbruk (positivt fortegn)merforbruk 0 0 0 0 0 0

Tabell: Bevilgningsoversikt – drift. * Overføring til investering er midler til finansiering av egenkapitalinnskudd i pensjonskasser (EKP og KLP). I 2022 og 2023 er dette finansiert med bruk av disposisjonsfond.

Budsjettert mindreforbruk ligger i budsjettlinjen for «netto avsetning til eller bruk av disposisjonsfond».

Nettodriftsresultat:

  Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplanperiode
Netto driftsresultat 2020 2021 2022 2023 2024 2025
Netto driftsresultat – tall i hele tusen -13 424 – 14 922 -3 355 – 1 797 -9 605 – 11 618
Netto resultatgrad 0,74 % 0,86 % 0,19 % 0,10 % 0,54 % 0,66 %
Mål i økonomireglement 2 % – 36 256 – 34 523 – 35 206 – 35 274 – 35 379 – 35 398
Avvik i forhold til økonomiskmål på 2 % – 22 827 – 19 601 – 31 851 – 33 477 – 25 774 – 23 780

 

Tabell: Netto driftsresultat.

Netto driftsresultat er ikke tilfredsstillende, og det er marginale reserver i budsjettet for 2022 og kommende økonomiplanperiode.

Frie inntekter i form av rammetilskudd og skatt på inntekt og formue fastsettes gjennom Stortingetsvedtak om statsbudsjettet. Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd (likt beløp per innbygger), utgifts-og inntektsutjevning og andre ordninger som skjønnstilskudd, distriktstilskudd, overgangsordninger med videre. Nivået på inntektsutjevningen i rammetilskuddet må sees i sammenheng med skatt på inntekt og formue. Nivået på de frie inntektene kan ikke kommunene selv påvirke, og de fastsettes i all hovedsak avinnbyggertall, demografi og andre kriteriedata som indikerer kommunens utgiftsbehov.

 

 

 

(beløp i 1000 kr)

Budsjett Budsjett Økonomiplanperiode
2021 2022 2023 2024 2025
Innbyggertilskudd 523 529 555 938 559 481 560 614 564 388
Utgiftsutjevning 20 433 20 096 20 070 20 865 18 530
Inntektsutjevning 112 355 114 706 114 774 114 842 114 909
Andre ordninger 9 111 4 049 5 559 5 278 2 913
Bevilgning knyttet til Covid 19 17 000        
Sum rammetilskudd 682 428 694 789 699 883 701 599 700 740
Skatt på formue og inntekt 560 124 596 245 596 600 596 953 597 304
Sum frie inntekter 1 242 552 1 291 000 1 296 500 1 298 600 1 298 000
Sum skatt og netto inntektsutjevning   710 951 711 374 711 795 712 213
Rammetilskudd kr pr innb. (inkl. inntektsutjevning) 32 277 32 661 32 808 32 802 32 678
Skatteinntekter kr pr innb. 26 492 28 028 27 966 27 909 27 854
Kostnadsindeks (utgiftsutjevningen) 1,0083 1,0072 1,0071 1,0078 1,0059

Tabell: Frie inntekter i form av rammetilskudd og skatt på formue og inntekt.

Rammetilskudd utgjør cirka 54 prosent og skatt 46 prosent av de frie inntektene. Skattøret for 2022 er iforslag til statsbudsjett satt til 10,95 prosent. Budsjettet forutsetter at kommunen anvender det skattøret somStortinget vedtar.

Eiendomsskatt

Kommunestyret vedtar om det skal være eiendomsskatt, skattesats, bunnfradrag med videre. Vedtak om eiendomsskatt kommende skatteår fremmes som en egen sak. Nivået på eiendomsskatt kommer frem påen egen linje i bevilgningsoversikt – drift.

Forutsetningen for beregning av eiendomsskatt i 2022 og resten av planperioden er:

  • Videreføring av skattesatser fra 2021:
    • boligeiendom beskattes med 3,88 promille,
    • næringseiendom beskattes med 5,35 promille
    • ubebygd areal/tomter beskattes med 7 promille
  • Samme takstgrunnlag som 2021, men korrigert for en forventet økning i antall skatteobjekter som følge av nybygg inneværende år. De siste årene har det vært behandlet byggesaker som i snitt har gitt ca 100 flere skatteobjekter (boenheter) hvert år. Beregnet årlig økning i eiendomsskatt som følge av dette og økning i næringseiendommer er vurdert til 1,2 millioner.
    Endringer i takstgrunnlag som følge av endringer i skatteetatens formues grunnlag er ikke hensyntatt. Hvor store utslag det vil gi er usikkert, ettersom kommunen ikke har noen erfaringstall på dette området.

Andre generelle driftsinntekter

Kommunen får utbetalt integreringstilskudd for flyktninger bosatt etter avtale mellom Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDI) og kommunen, eller som bosetter seg i kommunen på egen hånd.

Integreringstilskudd kommer i tillegg til innbyggertilskudd, og er et tilskudd som gis de fem første årene. Første året er tilskuddet for hver flyktning på kr 189 400 (kr 234 900 for enslige voksne), andre året kr 242 100 for deretter en gradvis reduksjon til kr 70 200 i år fem. I tillegg til integreringstilskudd får kommunen også innbyggertilskudd per person.

Tabellen nedenfor viser antall flyktninger som er lagt til grunn i beregning av integreringstilskudd i 2022 ogøkonomiplanperioden.

 

 

(beløp i 1000 kr)

Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplanperiode
2020 2021 2022 2023 2024 2025
Antall flyktninger med integreringstilskudd 239 165 118 113 105 105
Antall enslige mindreårige flyktninger tilskudd 14 13 11 13 15 15
Integreringstilskudd

(gjelder også enslige mindreårige flyktninger)

21 192 22 260 17 541 16 606 15 950 15 950
Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger

(kommer i tillegg til integreringstilskuddet)

11 560 9 994 7 699 8 736 10 192 10 192
Sum tilskudd 32 752 32 254 25 240 25 342 26 142 26 142

Tabell: Beregningsforutsetninger Integreringstilskudd.

Kommunen får også konsesjonsavgifter på kr 400 000 som inngår i andre generelle driftsinntekter. Dette er midler som disponeres til næringsutvikling gjennom avsetning til fond med egne vedtekter.

Avskrivninger i kommunale budsjetter og regnskap har ingen resultateffekt. Nivået på avskrivninger kommer frem på egen linje, og har en motpost før netto driftsresultat.

Renteinntekter

Kommunen får renteinntekter av innskudd i bank, formidlingslån, ansvarlige lån og andre utlån. Tabellen nedenfor viser nivået i kroner.

 

 

(beløp i 1000 kr)

Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplanperiode
2020 2021 2022 2023 2024 2025
Bankinnskudd 3 045 1 000 1 500 1 500 1 500 1 500
Formidlingslån (husbank) 11 894 8 114 8 543 10 410 17 406 20 674
Ansvarlige lån (lån til andre) 2 346 2 140 2 606 2 606 2 606 2 606
Kundefordringer 105 200 200 200 200 200
Sum 17 390 11 920 12 849 14 716 21 712 24 980
Rentebetingelser:            
Bankinnskudd 2,0 % 0,7 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % 1,0 %
Formidlingslån 2,0 % 1,3 % 1,7 % 1,8 % 2,6 % 2,9 %

Tabell: Renteinntekter og rentebetingelser.

Utbytte fra aksjeselskaper

Utbytte fra aksjeselskaper utbetales med bakgrunn i selskapenes regnskapsresultater. Det vil si at nivået påutbytte ikke er kjent før regnskapene til de forskjellige selskapene er kjent. Det å budsjettere med utbytte fra selskaper forutsetter forutsigbare inntekter og resultatet som gir rom for utbytte.

Det er innarbeidet forventet utbytte fra Elverum Energi AS. Det forventes ikke utbytte fra de øvrige aksjeselskapene som kommunen eieraksjer i.

Elverum Energi AS mottar utbytter fra Eidsiva Holding AS og Nord Østerdal Kraftproduksjon AS. Nivået påutbytte fra Elverum Energi AS har tidligere år vært på 8,6 millioner, men ikke i 2021 ettersom det var lave strømpriser i 2020. Strømprisene i 2021 er vesentlig høyere og signaler fra selskapet tilsier at de kan utbetalen oe mer utbytte i 2022. Forventet utbytte i 2022 er 13,0 millioner kroner og 8,6 millioner kroner resten av økonomiplanperioden.

Renteutgifter

Kommunen har renteutgifter på innlån for finansiering av kommunens investeringer, formidlingslån og andre lån.Tabellen nedenfor viser nivået i kroner og rentenivå.

  Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplanperiode
    2021 2022 2023 2024 2025
(beløp i 1000 kr) 2020
Renter på ordinære lån 54 534 38 280 45 501 52 774 55 36 54 003
Formidlingslån 8 211 5 614 5 982 7 739 14 841 18 174
Låneomkostninger 103 100 100 100 100 100
Sum 62 848 43 994 51 583 60 613 70 306 72 777
Gjennomsnittsrente 2,50 % 1,70 % 1,80 % 2,07 % 2,38 % 2,44 %

 

Tabell: Renteutgifter og rentebetingelser.

 

Kommunen må nedbetale ordinære lån med et minimumsavdrag. Tabellen nedenfor viser kommunens gjeld og avdrag det budsjetteres med i budsjett 2022 og økonomiplanperioden.

 

  Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplanperiode
(beløp i 1000 kr) 2020 2021 2022 2023 2024 2025
Avdrag på ordinære lån 81 714 86 974 86 118 89 674 89 865 89 865
Sum 81 714 86 974 86 118 89 674 89 865 89 865
Minimumsavdrag iht. lovverk 81 458 86 974 86 118 89 674 89 865 89 865

Tabell: Avdrag på lån og beregnet minimumsavdrag.

Overføringer til investeringer

Midler overført til investeringer i 2021 og resten av planperioden er finansiering av egenkapitalinnskudd i Elverum pensjonskasse (EKP) og KLP.

Netto avsetninger til eller bruk av bundne fond

Avsetninger av øremerkede inntekter og bruk av bundne fondsmidler skal budsjetteres/regnskapsføres i skjemaet for «Bevilgningsoversikt – drift». Inntekter og utgifter knyttet til bundne midler budsjetteres/regnskapsføres i skjemaet for «Bevilgning drift – netto».

Det medfører at det vil bli avvik mellom budsjett og regnskap dersom det ikke gjøres budsjettjusteringer gjennom året. Bundne midler skal disponeres tilbestemt formål. Av praktiske årsaker har kommunedirektøren fullmakt til å foreta budsjettjusteringer fortløpende for å sikre samsvar mellom budsjett og regnskap.

Netto avsetninger til eller bruk av disposisjonsfond

Tabellen nedenfor viser midler som er avsatt og brukt til forskjellige formål vedtatt av kommunestyret.

 

(beløp i 1000 kr)

Budsjett Budsjett Økonomiplanperiode
2021 2022 2023 2024 2025
Bruk av disposisjonsfond – sektorer          
Bruk av fondsmidler fra Husbanken -2 000        
Bruk av disposisjonsfond – Bredbånd          
Bruk av disposisjonsfond – EK-innskudd -4 695 -4 296 -4 176    
Avsetning til disposisjonsfond 17 015 3 419 1 741 5 373 7 386
Netto avsetning/bruk av disposisjonsfond 10 320 – 877 2 435 5 373 7 386

Tabell: Netto avsetninger til eller bruk av disposisjonsfond.

Avsetninger av frie inntekter og bruk av disposisjonsfond skal budsjetteres/regnskapsføres i skjemaet for «Bevilgningsoversikt – drift». Inntekter og utgifter knyttet til disposisjonsfond budsjetteres/regnskapsføres iskjemaet for «Bevilgning drift – netto».

Det medfører at det vil bli avvik mellom budsjett og regnskapdersom det ikke gjøres budsjett justeringer gjennom året. Frie midler disponeres av kommunestyret. Bruk av disposisjonsfond hvor kommunestyret har gjort vedtak om bruk til bestemte formål kan av praktiske årsaker budsjett justeres fortløpende for å sikre at det er samsvar mellom budsjett og regnskap.

Kommunedirektøren har fullmakt til å foreta budsjettjusteringer når det brukes av fond hvor kommunestyret har avsatt midler til bestemte formål. Eksempel på et disposisjonsfond hvorkommunestyret har avsatt midler til et bestemt formål er bredbåndsutbygging i Elverum.

Dekning av tidligere års merforbruk

Ved regnskapsmessig merforbruk (underskudd) som ikke kan dekkes inn av disposisjonsfond må merforbruket dekkes inn i kommende budsjetter. Elverum kommune har ikke merforbruk fra tidligere år som skal dekkes i 2022 og økonomiplanperioden.

Bevilgning drift - netto

Budsjettforskriftenes bevilgninger drift – netto spesifiserer linjen «Sum bevilgninger drift, netto» fra budsjettskjema bevilgningsoversikt – drift på de enkelte tjenesteområdene. Tabellen nedenfor viser nettobevilgninger til de enkelte tjenesteområdene.

 

Bevilgning drift – netto (§ 5-4) Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplanperiode
(tall i 1000 kr) 2020 2021 2022 2023 2024 2025
Politisk styring 7 528 10 822 10 453 11 350 10 543 11 350
Administrasjon 68 627 80 539 85 667 86 562 85 656 85 656
Barnehage 178 650 179 166 175 113 175 837 175 837 175 837
Skole 282 908 291 758 295 590 295 567 295 036 295 036
Barnevern 47 549 47 325 52 850 53 884 53 884 53 884
Helse 81 174 78 732 79 860 80 224 79 715 79 623
Pleie og omsorg 428 326 401 316 418 934 421 751 422 039 422 039
Sosial – tjenestebistand 6 527 7 291 10 084 9 331 8 576 8 576
Sosial – økonomisk bistand 50 660 52 108 48 414 49 444 49 101 49 101
Kultur- og religiøse formål 41 437 37 724 46 061 41 549 40 795 40 795
Teknisk forvaltning 3 714 8 097 7 144 7 144 7 144 7 144
Teknisk drift 12 408 15 750 16 933 . 14 571 14 071
Næringsutvikling 6 748 4 540 4 770 4 953 4 953 4 953
Fellesfunksjoner 2 375 16 405 39 871 30 906 30 935 30 935
SUM 1 218 631 1 231 573 1 291 744 1 285 173 1 278 785 1 279 000

Tabell: Bevilgning drift – netto per tjenesteområde.

Denne oversikten viser hva de enkelte tjenesteområder har til disposisjon i 2022 og planperioden. Beskrivelse av innhold på de forskjellige tjenesteområdene er beskrevet i virksomhetsplanene for 2022 (se eget kapittel). Ved større og vesentlige avvik i driften som medfører behov for å justere tjenesteområdenes budsjettrammer er det i utgangspunktet kun kommunestyret selv som skal vedta dette.

Kommunedirektøren kan gjennom økonomireglement eller budsjettvedtak gis myndighet til å foreta budsjettjusteringer av mindre og/eller av ikke prinsipiell karakter. Mindre og/eller ikke prinsipielle budsjettjusteringerer:

  • Fordeling av midler for dekning av pensjon- og lønnsoppgjør. Reguleringspremie er tidligere budsjettert på fellesfunksjoner, mens i regnskapet er det ført på de respektive tjenesteområder. Fra 2021 budsjetteres reguleringspremie ut på tjenesteområdene.
  • Korrigeringer som følge av endringer i regelverket for bruk av funksjoner eller tolkninger av
  • Budsjettjusteringer knyttet til bruk av bundne fond.

Det er noen budsjettforutsetninger det er heftet stor usikkerhet ved, og som kan påvirke rammene til tjenesteområdene. Det nevnes særskilt følgende punkter:

  • Antall barn i private barnehager per desember 2021 gir grunnlag for tilskudd til private barnehager. En endring i antall barn i private barnehager vil kunne føre til at rammen for tjenesteområde Barnehage må justeres.
  • Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester skal sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet, får gode tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Det legges til grunn for budsjettet 2022 at kommunen vil få kompensert 80 prosent av egne netto lønnsutgifter til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt. For 2022 er innslagspunktet estimert til 1,47 millioner kroner. Det er heftet stor usikkerhet til denne refusjonen, spesielt til beregning av timepris. En endring i timeprisen vil gi store utslag på refusjonen.
  • De siste årene har det vært lagt inn en budsjettforutsetning knyttet til vakanser i faste stillinger og ubrukte sykelønnsrefusjoner. Det er i Handlings- og økonomiplan 2022 – 2025 lagt inn en forutsetning om å trekke inn 4,5 millioner fra tjenesteområder som har hatt vakante stillinger og/eller ubrukte sykelønnsrefusjoner gjennom året.

Bevilgningsoversikt - investering

Budsjettforskriftenes bevilgningsoversikt – investering viser summen av planlagte investeringer og utlån, og hvordan disse planlegges finansiert.

 

Bevilgningsoversikt – Investering Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplanperiode
(beløp i 1000 kr) 2020 2021 2022 2023 2024 2025
Investeringsutgifter            
Investeringer i varige driftsmidler 128 394 126 562 147 393 86 981 64 260 66 145
Tilskudd til andres investeringer 2 157          
Investeringer i aksjer og andeler i selskaper 4 483 4 695 4 249 4 249 4 249 4 249
Utlån av egne midler 0          
Avdrag på lån 57 148          
Sum investeringsutgifter 192 182 131 257 151 642 91 230 68 509 70 394
             
Investeringsinntekter            
Kompensasjon for merverdiavgift -13 872 -17 618 -19 990 -9 099 -7 777 -8 189
Tilskudd fra andre -25 276 -17 200 0 -17 380 0 0
Salg av varige driftsmidler -5 989 -1 175 -1 835 -965 -900 -900
Salg av finansielle anleggsmidler            
Utdeling fra selskaper            
Mottatte avdrag på utlån av egne midler -488          
Bruk av lån -115 295 -90 568 -125 568 -59 536 -55 583 -57 056
Sum investeringsinntekter -160 919 -126 562 -147 393 -86 981 -64 260 -66 145
             
Videreutlån            
Videreutlån 85 910 85 000 85 000 85 000 85 000 85 000
Bruk av lån til videreutlån -85 000 -85 000 -85 000 -85 000 -85 000 -85 000
Avdrag på lån til videreutlån 23 605 26 637 30 109 32 640 35 000 37 674
Mottatte avdrag på videreutlån -65 593 -26 637 -30 109 -32 640 -35 000 -37 674
Netto utgifter videreutlån -41 078 0 0 0 0 0
             
Overføring fra drift og netto avsetninger            
Overføring fra drift -6 057 -4 695 -4 249 -4 249 -4 249 -4 249
Netto avsetninger til eller bruk av bundne investeringsfond 24 957          
Netto avsetninger til eller bruk av ubundet investeringsfond -200          
Dekning av tidligere års udekket beløp            
Sum overføring fra drift og netto avsetninger 18 700 -4 695 -4 249 -4 249 -4 249 -4 249
             
Fremført til inndekning i senere år (udekket beløp) 8 885 0 0 0 0 0

Tabell: Bevilgningsoversikt – investering.

Investeringer i varige driftsmidler, aksjer og andeler er spesifisert og kommenter i bevilgning til investeringer.

Bevilgning til investeringer - prosjekter

I Handlings- og økonomiplanperioden 2022 – 2025 planlegges investeringer i varige driftsmidler som vist i tabellen under. De investeringsprosjekter som er vist nederst i tabellen under (se tekstforklaring i tabell), er investeringsprosjekter som kan realiseres uten å påføre kommunen økt belastning i form av kapitalkostnader (renter og avdrag) eller økte driftskostnader. Dette forklares med at dette er prosjekter som enten har gebyrfinansiering, har egen inntjening i form av leieinntekter, statlige tilskudd og/eller særskilte fond for formålet.

 

Investeringer (inkl. mva) i varige driftsmidler som medfører økt finanskostnad (lån)                                   (tall i 1000 kr)  

2022

 

2023

 

2024

 

2025

1 Eiendomsinngrep 200 200 200 200
2 Gatelysinvesteringer 5 000 4 300 2 000 2 000
3 Gate, veg, park 11 640 11 640 11 640 11 640
4 Rehabilitering av bruer 300 100 100 100
5 Tyngre anleggsmaskiner   2 000 2 000 2 000
6 Kjøp av kommunale boliger 10 500 10 500    
7 Oppgradering/tilbygg Elverum kapell 10 278 119    
8 Kjøp av driftsmaskiner for å realisere effektiviseringskrav 200 200 200 200
9 Personalbase Sandmoen 4 144 161    
10 Boliger til vanskeligstilte 11 743 5 784 175  
11 IKT i skole 3 150 3 150 3 150 3 150
12 Kjøp av biler – jevn utskifting 6 170 6 360 5 680 7 740
13 IT investeringer 2 850 2 850 2 850 2 850
14 IT investeringer – velferdsteknologi 1 265 1 265 1 265 1 265
15 Deconx – smittevern maskin 850      
16 Virksomhetssystem Sentralkjøkkenet 375      
17 Ombygging gamle helsestasjon til aktivitetssenter     10 000 10 000
18 Ettermontering sprinkleranlegg Søndre Nyborg 6 328      
19 Røykeskur Helsehuset 50      
20 Tiltak for å hindre plastholdig granulat utenfor fotballbaner 1 500      
21 Utskifting signalanlegg Sætre og Jotunhaugen 2 350 2350    
22 Utskifting kjøle- og fryseanlegg sentralkjøkkenet   1 003    
23 Oppgradering av HR/personalsystemer 1 000      
  SUM 79 893 51 981 39 260 41 145
Investeringer i varige driftsmidler hvor finanskostnader er dekket av inntekter eller fond        
24 Infrastruktur vann og avløp 25 000 25 000 25 000 25 000
25 12 boenheter for yngre med nedsatt funksjonsevne 42 500 10 000    
26 Egenkapitalinnskudd KLP 2 010 2 010 2 010 2 010
27 Egenkapitalinnskudd EKP 2 239 2 239 2 239 2 239
  Sum 71 749 39 249 29 249 29 249
  Sum alle investeringer i varige driftsmidler brutto 151 642 91 230 68 509 70 394

Tabell: Tabellen viser brutto investeringskostnader fordelt på prosjekter i Elverum kommune som er prioritert for perioden 2022 -2025. Det hefter varierende grad av usikkerhet ved tallene, da det er knyttet forutsetninger til disse, samt at prosjektene er i forskjellig fase; skisse-, forprosjekt- eller hovedprosjektnivå. Til fradrag på bruttoinvesteringstall kommer MVA-kompensasjon og på enkelte av prosjektene statlige investeringstilskudd. Se for øvrig forklaring i tekst relatert til merknadene i tabellen.

Kommentarer til investeringstiltakene:

1. Eiendomsinngrep

Årlig bevilgning på nivå med tidligere år. Midler som brukes til å løse løpende behov for innløsning av tomtegrunn for gjennomføring av mindre veganlegg og lignende.

2. Gatelysinvesteringer

Løpende investeringer 2022 – 25 på gatelysanlegg. Utskifting av gamle armaturer til nye med LED., ca 2500 armaturer. Utskifting av lyskilder i nyere NAV (natrium) armaturer til nye LED-pærer samt øvrige utbedringer. Ca. 2500 armaturer i alt. Utbedring på blanke strekk samt oppgradering av umålte anlegg.

3. Gate, veg, park

Årlig bevilgninger på nivå med tidligere år. Samlepost for oppgradering av gater/veger, nye bil/gang- og sykkelveger i byområdet, faste gate dekker, veginstallasjoner/sideanlegg, investeringer tilknyttet park/grønt anlegg og trafikksikkerhetstiltak.

4. Rehabilitering av bruer

Nødvendige reparasjon- og oppgraderingsarbeider for å ivareta sikkerhet ved kommunale bruer.

5. Tyngre anleggsmaskiner

Utskifting av anleggsmaskiner som brukes både i drift og på investeringsprosjekter.

6. Kjøp av kommunale boliger

Kommunen skal ta imot flyktninger og erfaringsmessig er det da behov for større eneboliger til storfamilier, som også vil dekke behovet knyttet til familiegjenforeninger. Det er vurdert behov for anskaffelse av anslagsvis 3 større boliger (4-5 roms) per år i perioden 2022-23.

7. Oppgradering/tilbygg Elverum kapell

Prosjektet har blitt forsinket, men det er nå inngått kontrakt med totalentreprenør. Kapellet skal oppgraderes til helårsbruk, og tiltaket innebærer etterisolering, nytt allrom med kjøkken fasiliteter, nytt sanitæranlegg (HCWC og WC), samt utvidelse av kjølerom. I tillegg etableres det nytt trosnøytralt syningsrom. Bygningsmessige tiltak utarbeides i samråd med antikvariske myndigheter.

8. Kjøp av maskiner drift og vedlikehold eiendom

Årlig investering til hensiktsmessig anskaffelse av nye maskiner i forhold til større og nyere arealer, og for å opprettholde effekten av tidligere effektivitetstiltak med lavere bemanning.

9. Personalbase Sandmoen

Prosjektet er tidligere vedtatt med bakgrunn i HMS-avvik knyttet til lov- og forskriftskrav. Igangsettingen har av ulike årsaker blitt utsatt, men det er nå inngått kontrakt med rammeavtale leverandør. Prosjektet er forutsatt sluttført i løpet av 2022.

10. Boliger til vanskeligstilte

Prosjektet innebærer bygging av 6 robuste boenheter til disposisjon for NAV sine tjenestemottakere som har krav på et midlertidig botilbud. Kommunestyret vedtok i desember 2020 å utsette prosjektet i ett år som følge av innsigelser til reguleringsplanen.Det er behov for å starte opp prosjektet i 2022 forutsatt at reguleringsplanen blir godkjent. Alternativt må det skaffes annen tomt til prosjektet.

11. IKT i skole

Prosjektet har en årlig investeringsramme i planperioden. Formål med prosjektet er å oppdatere utstyr til hensiktsmessig nivå for undervisningsformål.

12. Kjøp av biler – jevn utskifting

Samlet bevilgning i planperioden er på 26 millioner kroner. Hensikten er å gradvis skifte ut kommunens bilpark.

 

 

13. IT investeringer

Årlig bevilgning som har til hensikt å bidra til digitalisering, utvikling og bruk av nyteknologi slik at Elverum kommune skal kunne tilby nye, effektive og brukernæretjenester og ivareta sine forpliktelser overfor innbyggerne. Investeringene vil også bli benyttet til styrking og ivaretakelse av personvern og informasjonssikkerhet, samt til kontinuerlig oppdatering av infrastruktur og driftssystemer for støtte i tjenesteproduksjonen.

14. IT investeringer – velferdsteknologi

Formålet med investeringen er å videreføre utnyttelse og bruk av velferdsteknologi som igjen skal bidra til økt trygghet og bedre tjenester for brukere og pårørende, samt sørge former effektiv bruk av ressurser i helse- og omsorgstjenestene i kommunen.

15. Deconx – smittevern maskin

Deconx maskiner bidrar til å effektivisere og forbedre smittevernrenholdet i kommunens institusjoner. Det er behov for å anskaffe maskiner til de resterende 3 sykehjemmene,og prosjektet finansieres gjennom redusert behov for bemanning.

16. Virksomhetssystem Sentralkjøkkenet

Nytt elektronisk virksomhetssystem (innkjøp av varer og fakturering) som skal erstatte gammelt system som fases ut.

17. Ombygging av gamle helsestasjonen til aktivitetssenter

PRO har i samarbeid med eiendomsstaben vurdert at gamle helsestasjonen kan benyttes til et samordnet aktivitetssenter, som innebærer at virksomheten ved Sundsvoll og Askeladden blir samlokalisert og samlet arealbruk med tilhørende eiendomsdrift blir redusert. I tillegg får PRO sentrumsnære og universelt utformede lokaler for sin virksomhet. Eiendommen har også utviklingsmuligheter på sikt.

18. Ettermontering sprinkleranlegg Søndre Nyborg

Bekymringsmeldinger fra brannvesenet samt gjennomførte risikovurderinger knyttet til en eventuell brann, innebærer at det nå fremmes behov for ettermontering av sprinkleranlegg i omsorgsboligene ved Søndre Nyborg (64 boenheter). Husbanken gir tilskudd til prosjektet etter søknad, inntil 55 % av anleggskostnaden.

19. Røykeskur Helsehuset

Lov om vern mot tobakksskader §25 sier at alle utendørs inngangspartier til offentlige virksomheter og helseinstitusjoner skal være røykfrie.

20. Tiltak for å hindre plastholdig granulat utenfor fotballbaner

Omfatter 7 fotballbaner i tilknytning til kommunale skoler hvor kommunen har vært ansvarlig for etableringen av banedekket. Tiltakene omfatter etablering av sluser, avskrapningsrister, sil i overvannskummer, tette gjerder og informasjonstavler. Tiltakene ivaretar den nye forskriften som trådte i kraft 1. juli 2021.

21. Utskifting signalanlegg Sætre og Jotunhaugen

Nytt pasientsignalanlegg som skal erstatte gammelt anlegg slik at en unngår kritiske situasjoner.

22. Utskifting kjøle- og fryseanlegg sentralkjøkken

Anlegget må skiftes ut for å unngå ytterligere utgifter til vedlikehold og reparasjoner og produksjonsstans, noe som har vært tilfellet i de siste 3 årene.

 

23. Oppgradering av HR/personalsystemer (GAT og UNIT 4 ERP)

GAT er et fagsystem som håndterer turnusplanlegging og ressursstyring (bemanning). Dagens system må oppgraderes. I tillegg må det anskaffes en ny modul fra leverandør av lønns- og personalsystem for å håndtere digitale refusjoner.

24. Infrastruktur vann og avløp

Løpende investeringer i tråd med vedtatt Hovedplan vann og avløp og handlingsplan for perioden 2022-25.

25. 12 boenheter for yngre med nedsatt funksjonsevne

Prosjektet gjennomføres av Ydalir boligutvikling AS, jfr. KS vedtak 055/19 og 102/19. Prosjektet skal realiseres i Ydalir hvor kommunen disponerer regulert tomt i tilknytning til Ydalir skole og barnehage. Prosjektet er forsinket ca. ett år som følge av at det har vært utfordrende å kontrahere utviklingspartner for Ydalir boligutvikling. Prosjektet omfatter bygging av kommunens bofellesskap (8 leiligheter med personalbase + 4 leiligheter i tilknytning til bofellesskapet) samt bygging/salg av flere boenheter på samme tomt for å sikre optimal utnyttelse av kommunens tomt.

26. Egenkapitalinnskudd i KLP

Eiere av pensjonskasser er ansvarlig for å ha nok egenkapital i selskapet. Elverum kommune har en eierandel i KLP, og bevilgningen dekker vår andel i utvidelse av egenkapitalen for 2022.

27. Egenkapitalinnskudd i EKP

Eiere av pensjonskasser er ansvarlig for å ha nok egenkapital i selskapet. Elverum kommune har en egen pensjonskasse og bevilgningen dekker utvidelse av egenkapitalen for 2022.

 

Økonomisk oversikt - Drift

Økonomisk oversikt etter art-drift (§ 5-6) Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplanperiode  
Tall i 1000 kroner 2020 2021 2022 2023 2024 2025
Driftsinntekter            
Rammetilskudd -691 154 -682 428 -694 788 -700 123 -702 078 -701 458
Inntekts- og formuesskatt -533 066 -560 124 -596 245 -596 600 -596 953 -597 304
Eiendomsskatt -84 658 -86 238 -89 838 -91 038 -92 238 -93 438
Andre skatteinntekter -391 -401 -401 -401 -401 -401
Andre overføringer og tilskudd fra staten -42 849 -32 254 -25 680 -25 781 -26 581 -26 582
Overføringer og tilskudd fra andre -262 186 -156 741 -143 493 -140 277 -140 148 -140 148
Brukerbetalinger -61 531 -69 388 -65 198 -63 806 -63 806 -63 806
Salgs- og leieinntekter -136 712 -138 599 -144 637 -145 667 -146 750 -146 750
Sum driftsinntekter -1 812 547 -1 726 173 -1 760 280 -1 763 -1 768 955 -1 769 887
             
Driftsutgifter            
Lønnsutgifter 912 784 849 475 886 991 879 889 879 953 879 453
Sosiale utgifter 233 665 249 237 248 654 249 097 249 098 249 098
Kjøp av varer og tjenester 421 650 400 744 409 675 406 645 401 239 401 955
Overføringer og tilskudd til andre 110 960 96 847 99 753 99 294 99 201 99 201
Avskrivninger 118 181 121 900 121 900 121 900 121 900 121 900
Sum driftsutgifter 1 797 240 1 718 203 1 766 973 1 756 1 751 391 1 751 607
Brutto driftsresultat -15 307 -7 970 6 693 -6 868 -17 564 -18 280
Finansinntekter/Finansutgifter            
Renteinntekter -17 653 -11 920 -12 849 -14 716 -21 712 -24 980
Utbytter -8 784 -4 100 -13 000 -8 600 -8 600 -8 600
Gevinster og tap på finansielle
omløpsmidler
Renteutgifter 62 876 43 994 51 583 60 613 70 306 72 277
Avdrag på lån 83 625 86 974 86 118 89 674 89 865 89 865
Netto finansutgifter 120 064 114 948 111 852 126 971 129 859 128 562
             
Motpost avskrivninger -118 181 -121 900 -121 900 -121 900 -121 900 -121 900
Netto driftsresultat -13 424 -14 922 -3 355 -1 797 -9 605 -11 618
             
Disponering eller dekning av netto

driftsresultat:

           
Overføring til investering 6 057 4 695 4 249 4 249 4 249 4 249
Netto avsetninger til eller bruk av bundne

driftsfond

11 574 -93 -17 -17 -17 -17
Netto avsetninger til eller bruk av

disposisjonsfond

-4 207 10 320 -877 -2 435 5 373 7 386
Dekning av tidligere års merforbruk 0 0 0    
Sum disponeringer eller dekning av netto

driftsresultat

13 424 14 922 3 355 1 797 9 605 11 618
             
Fremført til inndekning i senere år

(merforbruk)

0 0 0 0 0 0

Tabell: Økonomisk oversikt drift etter KOSTRA arter.

Budsjettert mindreforbruk ligger i budsjettlinjen for «netto avsetning til eller bruk av disposisjonsfond».

Oversikt over gjeld og andre vesentlige forpliktelser

Nivået og utviklingen i kommunens samlede gjeld påvirker kommunens økonomiske handlingsrom. Kommunen skal forvalte finansielle midler og gjeld på en måte som ikke innebærer vesentlig risiko, og for å sikre at betalingsforpliktelser kan innfris ved forfall.

I gjeldende økonomiplan er det innarbeidet konsekvensen av nye låneopptak som følge av alle planlagte investeringer. Avdrag på gjeld er innarbeidet i henhold til minumumsnivået som kommuneloven og forskriftsetter til avdrag på lån. I praksis betyr dette at kommunen betaler ned gjelden i samme takt som den gjenstående økonomiske levetiden på kommunens eiendommer, anleggsmidler, transportmidler og utstyr tilsier.

Gjeld pr 31.12                                           (1000 kroner) 2022 2023 2024 2025
Lån til investeringer pr 31.12 2 266 968 2 236 634 2 202 157 2 169 152
Lån til videreformidling (Husbanken) pr 31.12 650 600 705 269 757 336 806 730
Sum gjeld 31.12 2 917 569 2 941 903 2 959 493 2 975 882

Tabell: Gjeld pr. 31. 12 i de enkelte årene i planperioden.

 

Gjeldsutvikling 2022-2025

Graf: Samlet gjeldsutvikling for Elverum kommune – perioden 2017 – 2025.

 

Innholdsfortegnelse