Årets resultat

Årets driftsregnskap legges fram med et regnskapsmessig mindreforbruk på 7 681 884 kroner. Netto driftsresultat er på 40,4 mill. kroner.

Noen viktige avvik i forhold til budsjett er:

Sektorenes og stabenes driftsresultater

Netto resultat for alle sektorene samlet viser merforbruk på 16 millioner kroner etter at forbruk og avsetning til driftsfond er tatt hensyn til. Se tabellen nedenfor. I 2015 var tilsvarende tall 14,6 millioner kroner.

Det har vært merforbruk i flere sektorer i 2016. Pleie, rehabilitering og omsorg hadde et merforbruk på 9,6 millioner kroner som hovedsaklig knyttes til lavere refusjon på ressurskrevende brukere. NAV har et merforbruk på 3,7 millioner kroner, dette knyttes i hovedsak direkte til utbetalinger til brukere, boutgifter og livsopphold. Sektor for familie og helse har merforbruk på 5,2 millioner kroner. Det meste forklares med store utgifter til barnevern, da fortrinnsvis oppholdsutgifter i institusjoner. På teknikk og miljø forklares merforbruket på 1,7 millioner kroner med svikt i inntekter fra parkering.

For nærmere analyse og mål se sektorene og stabenes resulater.

Rådmannen har i henhold til økonomireglementet lagt følgende til grunn i regnskapet:

• Sektorer med mindreforbruk har ikke ved regnskapsavslutningen fått beholde og tatt med seg overskuddet over til 2017. Rådmannen vil vurdere om dette skal foreslås i regnskapssaken som legges fram for kommunestyret.

• Økonomireglementet sier at sektorer og staber med merforbruk må dra med seg merforbruket og får nedjustert framtidige driftsrammer. Merforbruket registreres i regnskapet og dekkes inn ved rammetrekk i budsjettet, normalt over to år. Dette er ikke gjennomført som memoriaposteringer i 2016. Rådmannen vil fremme forslag i regnskapssaken til kommunestyret om hvorledes man skal forholde seg til avregning av dette, alternativt om det anbefales at inndekking ikke gjennomføres.

Tabellen nedenfor viser sektorenes netto resultater i forhold til budsjett.

Utvikling i kommunens økonomiske handlefrihet
Netto driftsresultat er et mål for hvor mye kommunen sitter igjen med av driftsinntektene etter at driftsutgifter, netto renter og avdrag er betalt. Netto driftsresultat gir med andre ord uttrykk for om virksomheten i løpet av året har tært på egenkapitalen eller om virksomheten har ført til at egenkapitalen har økt.

Netto driftsresultat er derfor det sentrale begrepet for vurdering av handlefrihet. Staten bruker også netto driftsresultat som den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren.

For å oppnå en sunn økonomisk utvikling, bør netto driftsresultat over tid utgjøre cirka 1,75 prosent av de samlede driftsinntektene. Driftsresultatet skal over tid dekke kostnader som slitasje og verdiforringelse på bygninger, inventar, maskiner med mer, fange opp svingninger i inntektsnivået fra et år til et annet og generere nødvendig egenkapital til investeringer.

Årets netto driftsresultat er på 40,4 millioner kroner og utgjør 2,5 prosent av brutto driftsinntekter. Dette er en forbedring fra fjoråret, og ligger over anbefalingen fra KS på 1,75 prosent.

Utvikling i netto driftsresultat

Grafen viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene og gir uttrykk for utviklingen i kommunens handlefrihet sammenlignet med landsgjennomsnittet.

Vi hadde en solid forbedring i netto driftsresultat fra 2014 til 2015. Den gode trenden har fortsatt i 2016, noe som også gjenspeiler utviklingen i landet forøvrig. KS sin norm for netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter har vært 3 prosent, men er nå redusert til 1,75 prosent.  I 2016 var netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter på 2,5 prosent. Landsgjennomsnittet var 3,8 prosent.

Rente- og avdragsbelastning

Grafen viser hvor stor del av brutto driftsresultat som benyttes til å dekke netto kapitalkostnader. Forholdstallet sier noe om kommunens handlefrihet. Kapitalkostnadene må dekkes av driftsinntektene. Det som blir igjen, bidrar til å styrke egenkapitalen.

Grafen viser at siden 2014 har vi hatt en solid resultatforbedring, siden man nå er i en situasjon hvor brutto driftsresultat dekker netto renter og avdrag (under 100 prosent). Med et brutto driftsresultat eksklusive avskrivninger på 127,8 millioner kroner, og en netto finanskostnad på 87,5 millioner kroner gir dette en rente- og avdragsbelastning på 71,2 prosent.

Finanskostnader mål mot brutto inntekt

Grafen viser at vi har høye finanskostnader. Dette skyldes at kommunen i stor grad har lånefinansiert sine investeringer.

Grafen sammenligner oss mot KOSTRA-gruppe 7 og 13 (Elverum var i gruppe 7, men er tatt inn i KOSTRA-gruppe 13 fra 2014 etter at vi passerte 20 000 innbyggere).

I årene 2013-2015 er tallene justert for ekstraordinære utbytter fra E-verket. Dette for å illustrere hvilket nivå kommunen ville ligget på med ordinært utbytte.

Finanskostnadenes andel av brutto driftsinntekter har fra 2010 til 2016 økt fra 4,1 prosent til 5,4 prosent. Dette fører til tilsvarende reduserte ressurser til den ordinære driften. I forhold til landsgjennomsnittet brukte vi 1,8 prosent mer av inntektene til finansutgifter i 2016.

Utvikling i driftsinntekter og driftsutgifter

Utvikling i inntektene er en sentral rammebetingelse, fordi vi bare i liten grad kan påvirke inntektsnivået. Kommunene får fastsatt sine inntekter gjennom politiske vedtak i Stortinget. Det vi selv kan påvirke nivået på er eiendomsskatt og brukerbetaling, men her er det sterke begrensninger gjennom lover og forskrifter. Siden inntektene i stor grad styres av andre, vil  styringsmulighetene ved siden av å fastsette nivået på eiendomsskatten, ligge i å styre driftsutgiftene og finansutgiftene, slik at man til enhver tid har gode driftsmarginer og god balanse mellom drift, investeringer og likviditet.

Vekst i driftsinntekter/-utgifter 2010-2016

Grafen viser utviklingen i driftsinntektene og driftsutgiftene.

I 2015 og 2016 ble inntektsveksten større enn utgiftsveksten. Driftsinntektene har det siste året økt fra 1 508 millioner kroner til 1 621 millioner kroner, det vil si med 7,5 prosent. Driftsutgiftene har siste år økt fra 1 476 millioner kroner til 1 564 millioner kroner, altså 6 prosent.

En sunn økonomisk utvikling forutsetter at vi ikke bruker mer enn det ressurstilgangen tillater, og da må veksten i driftsutgiftene over tid være lavere enn veksten i driftsinntektene.

Reell vekst i driftsutgifter 2010-2016

Grafen viser årlig vekst i driftsutgifter. I tillegg vises vekst i driftsutgifter akkumulert i forhold til 2010. Endringen vises korrigert for prisutviklingen for å få fram volum­endringer (faste 2016-priser).

Grafen viser at i løpet av de siste årene har vi hatt en vekst i aktiviteten – en samlet aktivitetsvekst på cirka 13 prosent fra 2010 til i dag. Volumveksten fra 2015 til 2016 er 3,3 prosent.

I løpet av 2016 ble det publisert 19 konkurranser på Doffin. (Da er veiledende kunngjøringer og intensjonskunngjøringer ikke tatt med.) Av disse er fire byggeprosjekter; Hanstad skole modulbygg, Lillemoen skole, Ydalir skole og Helsehuset.

Det interkommunale samarbeidet med Hamar, Stange, Ringsaker og Løten har i 2016 gitt gode avtaler. Arbeidsoppgavene kommunene i mellom fordeles jevnt med ansvar for hver sine vareområder. Samarbeidet ble i 2015 formalisert ved en mer formell samarbeidsavtale og i 2016 er totalt sju nye avtaler inngått.

Innkjøpsavdelingen arbeider videre med den nye innkjøpsstrategien for effektivisering, og for å hente ut potensialet for besparelser. Til dette arbeidet brukes et analyse- og rapportverktøy som gir mulighet til å analysere innkjøp ned på varelinjenivå og ansvar i kommunen. For at dette skal være mulig krever systemet at det lastes opp data fra økonomisystemet, leverandørfakturaer og informasjon om avtalene som er inngått.