3 Økonomiske resultater og hovedtrekk i 2016

Årets resultat

ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT (beløp i 1000 kr)	2014	2015	2016
Sum driftsinntekter	1 451 499	1 507 788	1 620 939
Sum driftsutgifter ekskl. avskrivn.	1 436 576	1 409 036	1 493 128
Brutto driftsresultat	14 923	98 752	127 811
Netto finansutgifter	52 038	70 269	87 407
Netto driftsresultat	-37 115	28 483	40 404
Netto avsetninger	-10 457	28 416	32 721
Overført til investering	1	–	1
Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk	-26 659	67	7 682

Årets driftsregnskap legges fram med et regnskapsmessig mindreforbruk på 7 681 884 kroner. Netto driftsresultat er på 40,4 mill. kroner.

Noen viktige avvik i forhold til budsjett er:

Sektorenes resultater	-16	mill. kr
Mer frie inntekter herav skatt	4	mill. kr
Mer frie inntekter, herav  inntektsutjevning	16	mill. kr
Lavere pensjonsutgifter fra pensjonsselskapene	3	mill. kr
Mindreforbruk lønnsreserven	10	mill. kr
Budsjettert felles innsparing på innkjøp som delvis er realisert på øvrige sektorer og staber uten at budsjettjusteringer er foretatt.	-14	mill. kr

 

Sektorenes og stabenes driftsresultater

Netto resultat for alle sektorene samlet viser merforbruk på 16 millioner kroner etter at forbruk og avsetning til driftsfond er tatt hensyn til. Se tabellen nedenfor. I 2015 var tilsvarende tall 14,6 millioner kroner.

Det har vært merforbruk i flere sektorer i 2016. Pleie, rehabilitering og omsorg hadde et merforbruk på 9,6 millioner kroner som hovedsaklig knyttes til lavere refusjon på ressurskrevende brukere. NAV har et merforbruk på 3,7 millioner kroner, dette knyttes i hovedsak direkte til utbetalinger til brukere, boutgifter og livsopphold. Sektor for familie og helse har merforbruk på 5,2 millioner kroner. Det meste forklares med store utgifter til barnevern, da fortrinnsvis oppholdsutgifter i institusjoner. På teknikk og miljø forklares merforbruket på 1,7 millioner kroner med svikt i inntekter fra parkering.

For nærmere analyse og mål se sektorene og stabenes resulater.

Rådmannen har i henhold til økonomireglementet lagt følgende til grunn i regnskapet:

• Sektorer med mindreforbruk har ikke ved regnskapsavslutningen fått beholde og tatt med seg overskuddet over til 2017. Rådmannen vil vurdere om dette skal foreslås i regnskapssaken som legges fram for kommunestyret.

• Økonomireglementet sier at sektorer og staber med merforbruk må dra med seg merforbruket og får nedjustert framtidige driftsrammer. Merforbruket registreres i regnskapet og dekkes inn ved rammetrekk i budsjettet, normalt over to år. Dette er ikke gjennomført som memoriaposteringer i 2016. Rådmannen vil fremme forslag i regnskapssaken til kommunestyret om hvorledes man skal forholde seg til avregning av dette, alternativt om det anbefales at inndekking ikke gjennomføres.

Tabellen nedenfor viser sektorenes netto resultater i forhold til budsjett.

Resultat 2016
Driftsresultat	Før forbruk/avsetn	I % av bto	Netto	Resultat i
Sektorer og staber	driftsfond	driftsutgift	avsetning	regnskapsdok.
Rådmann	2 068	10	-1 222	846
Teknikk og miljø	-2 055	-3	-665	-2 720
Eiendom	287	1	-24	263
Oppvekst	3 003	1	-2 577	426
Familie- og helse	-4 022	-3	-1 140	-5 162
NAV	-3 278	-6	-88	-3 366
Kultur	2 674	2	-303	2 371
Pleie-, rehab-, omsorg	-11 364	-2	1 698	-9 666
Pesonal	1 049	8	–	1 049
Service	-74	-0	35	-39
Økonomi	-6	-0	–	-6
	-11 718		-4 286	-16 004
Sum merforbruk	-20 799			-20 959
Sum mindreforbruk	9 081			4 955

 

Utvikling i kommunens økonomiske handlefrihet
Netto driftsresultat er et mål for hvor mye kommunen sitter igjen med av driftsinntektene etter at driftsutgifter, netto renter og avdrag er betalt. Netto driftsresultat gir med andre ord uttrykk for om virksomheten i løpet av året har tært på egenkapitalen eller om virksomheten har ført til at egenkapitalen har økt.

Netto driftsresultat er derfor det sentrale begrepet for vurdering av handlefrihet. Staten bruker også netto driftsresultat som den primære indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren.

For å oppnå en sunn økonomisk utvikling, bør netto driftsresultat over tid utgjøre cirka 1,75 prosent av de samlede driftsinntektene. Driftsresultatet skal over tid dekke kostnader som slitasje og verdiforringelse på bygninger, inventar, maskiner med mer, fange opp svingninger i inntektsnivået fra et år til et annet og generere nødvendig egenkapital til investeringer.

Årets netto driftsresultat er på 40,4 millioner kroner og utgjør 2,5 prosent av brutto driftsinntekter. Dette er en forbedring fra fjoråret, og ligger over anbefalingen fra KS på 1,75 prosent.

Utvikling i netto driftsresultat

Grafen viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene og gir uttrykk for utviklingen i kommunens handlefrihet sammenlignet med landsgjennomsnittet.

Vi hadde en solid forbedring i netto driftsresultat fra 2014 til 2015. Den gode trenden har fortsatt i 2016, noe som også gjenspeiler utviklingen i landet forøvrig. KS sin norm for netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter har vært 3 prosent, men er nå redusert til 1,75 prosent.  I 2016 var netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter på 2,5 prosent. Landsgjennomsnittet var 3,8 prosent.

 

Rente- og avdragsbelastning

 

Grafen viser hvor stor del av brutto driftsresultat som benyttes til å dekke netto kapitalkostnader. Forholdstallet sier noe om kommunens handlefrihet. Kapitalkostnadene må dekkes av driftsinntektene. Det som blir igjen, bidrar til å styrke egenkapitalen.

Grafen viser at siden 2014 har vi hatt en solid resultatforbedring, siden man nå er i en situasjon hvor brutto driftsresultat dekker netto renter og avdrag (under 100 prosent). Med et brutto driftsresultat eksklusive avskrivninger på 127,8 millioner kroner, og en netto finanskostnad på 87,5 millioner kroner gir dette en rente- og avdragsbelastning på 71,2 prosent.

Finanskostnader mål mot brutto inntekt

 

Grafen viser at vi har høye finanskostnader. Dette skyldes at kommunen i stor grad har lånefinansiert sine investeringer.

Grafen sammenligner oss mot KOSTRA-gruppe 7 og 13 (Elverum var i gruppe 7, men er tatt inn i KOSTRA-gruppe 13 fra 2014 etter at vi passerte 20 000 innbyggere).

I årene 2013-2015 er tallene justert for ekstraordinære utbytter fra E-verket. Dette for å illustrere hvilket nivå kommunen ville ligget på med ordinært utbytte.

Finanskostnadenes andel av brutto driftsinntekter har fra 2010 til 2016 økt fra 4,1 prosent til 5,4 prosent. Dette fører til tilsvarende reduserte ressurser til den ordinære driften. I forhold til landsgjennomsnittet brukte vi 1,8 prosent mer av inntektene til finansutgifter i 2016.

Utvikling i driftsinntekter og driftsutgifter

Utvikling i inntektene er en sentral rammebetingelse, fordi vi bare i liten grad kan påvirke inntektsnivået. Kommunene får fastsatt sine inntekter gjennom politiske vedtak i Stortinget. Det vi selv kan påvirke nivået på er eiendomsskatt og brukerbetaling, men her er det sterke begrensninger gjennom lover og forskrifter. Siden inntektene i stor grad styres av andre, vil  styringsmulighetene ved siden av å fastsette nivået på eiendomsskatten, ligge i å styre driftsutgiftene og finansutgiftene, slik at man til enhver tid har gode driftsmarginer og god balanse mellom drift, investeringer og likviditet.

 

Vekst i driftsinntekter/-utgifter 2010-2016

 

Grafen viser utviklingen i driftsinntektene og driftsutgiftene.

I 2015 og 2016 ble inntektsveksten større enn utgiftsveksten. Driftsinntektene har det siste året økt fra 1 508 millioner kroner til 1 621 millioner kroner, det vil si med 7,5 prosent. Driftsutgiftene har siste år økt fra 1 476 millioner kroner til 1 564 millioner kroner, altså 6 prosent.

En sunn økonomisk utvikling forutsetter at vi ikke bruker mer enn det ressurstilgangen tillater, og da må veksten i driftsutgiftene over tid være lavere enn veksten i driftsinntektene.

Reell vekst i driftsutgifter 2010-2016

 

Grafen viser årlig vekst i driftsutgifter. I tillegg vises vekst i driftsutgifter akkumulert i forhold til 2010. Endringen vises korrigert for prisutviklingen for å få fram volum­endringer (faste 2016-priser).

Grafen viser at i løpet av de siste årene har vi hatt en vekst i aktiviteten – en samlet aktivitetsvekst på cirka 13 prosent fra 2010 til i dag. Volumveksten fra 2015 til 2016 er 3,3 prosent.

 

Prosjekt (tall i 1000 kroner)	Rest fra 2015	Oppr. bud. 2016	Rev. bud. 2016	Regn. 2016	Kommentar
IKT tjenesteproduksjon – velferdsteknologi		2 600	2 600	278	Prosjektleder på plass og endel mindre prosjekter er satt i gang.  Byttet til digitale trygghetsalamer
IT-investeringer	449	1 743	1 743	2 071	Store investering på nye servere og utvidelser, spesielt i forhold til de store fellesystemene, Dobling og utskifting av backupsystem.  Ny antivirus boks for å stoppe all hacking og infisering med crytolocker,
Nyanlegg parker	-398	0	0	436	I hovedsak oppsetting av universell utformet huske i Elvarheimparken + noen treningsapparater. Forpliktet 2015.
Vann- og avløpsplanen	14 115	22 000	22 000	26 365	Utbygging/rehabilitering av VA-anlegg iht. plan. Gjennomført som planlagt.
Faste gatedekker	-122	868	868	1 124	G/S-veg jernbanegata, Deler av Søbakkvegen, Tiurvegen, Gerard Munthes veg, Fortau Bækbakken og G/S bak svømmehall.
Eiendomsinngrep	318	220	220	192	Hovedsakelig eiendomsinngrep Eivind Torpsveg.
Biler/Maskiner		1 500	1 500	1 602	Innkjøp av 2 x Caddy varebiler og en crafter bil for bruk i parkavd. Samt et strøaggregat for traktor.
Komm.veger oppgradering	905	5 205	7 705	6 603	Ringlivegen, G/S-veg fra Fylken til Søbakken skole, G/S-veger rundt Hanstad skole, Deler av Hagaroavegen, Bygdevegen, Deler av Melåsmovegen, Bråtåliavegen, Solungroavegen, Herstadvegen, Nedre Sagene ring.
Nye komm. veger byområdet	5 157	3 123	746	577	Prosjektering fortau i Skogvegen, utførelse 2017.
Byutvikling	11 779	0	0	16	Ingen aktivitet foreløpig.
Kjøp av kommunale boliger	29 745	43 750	10 189	10  384	Det er anskaffet 7 boenheter samt 2 boligtomter.
eLink og Gerica		0	0	44	Oppgradering av Gerica i fht tidligere investeringer.
Infrastruktur Vestad skole Rundkj. Elgstua	-41	0	400	465	Rundkjøring er ferdigstilt. Reguleringsplanen (planbestemmelsene) for Vestad har vært til 1. gangs behandling. Høringsrunden medførte innsigelser fra Statens vegvesen og Jernbaneverket. Det arbeides med å komme til enighet om en utbyggingsavtale med Vestad eiendomsutvikling for området, men endelig avtale kan ikke inngås før planbestemmelsene er vedtatt med tilhørende krav til infrastruktur. Prosjektering av infrastruktur planlegges igangsatt så snart grunnlaget for dette er på plass.
Vestad skole trinn 2		0	0	-50	Ferdig.
Søbakken skole rehabilitering	1 281	0	0	8 842	Ferdig. – sluttrapport leveres iløpet 2017
Utvide kirkegård Heradsbygda	1 517	0	0	963	Byggeprosjekt pågår. Gjenstående arbeider omfatter oppsetting av steingjerde, som er planlagt ferdigstilt våren 2017.
Demenssenter 24 omsorgsboliger, Jotuntoppen	-4 337	70 000	71 492	62 885	Byggeprosess pågår iht plan. Planlagt ferdigstilt og overlevert 41 boenheter august 2017.
Uteanlegg Terningen Arena	1 816	0	0	2 103	Ferdig.
Rehab rådhuset- off pålegg	131	0	0	334	Ferdig – garantiarbeid SD-anlegg pågår.
Boenheter for yngre med nedsatt funksjonsevne	1 306	26 219	700	552	Avventer ferdigstillelse av reguleringsplan. Siste del av detaljprosjekteringen gjenstår grunnet behov for avklaring av fundamentering og omfang av dårlig grunnforhold. Detaljprosjekteringen er planlagt sluttført i løpet av 2. tertial 2017.
Bruk av garantifond (avsluttede prosjekter)		0	0	190	Prosjektet dekker kostnader relatert til garantibefaringer på gjennomførte investeringer, som byggherre ikke kan belaste entreprenør.
Biler – erstatter leasing		3 793	3 118	4 978	Utskiftning og kjøp av biler. Rammen er 3 793 mill. kr. hvert år i økonomiplanen, men behovet varierer mellom år.
Gatelys	216	0	2 500	529	Diverse prosjekter, nytt gatelys Bekkemovegen og noe nytt gatelys i Frydenlundvegen. Full oppstart skjer i 2017.
Folkvang universell utforming	291	0	1 819	89	Byggetillatelse gitt, men ikke kapasitet til å gjennomføre i 2016. Gjennomføring planlagt våren 2017.
Helsehus alt 3 inklusive tilleggsfunksjoner + Inneklima Kirkevegen 47	-1 979	10 4790	47 800	40 461	Anbudskonkurranse gjennomført og bidro til vedtak om tilleggsbevilgning. Planlagt byggestart februar 2017 med ferdigstillelse innen januar 2019.
IKT i skole	98	2 050	2 050	2 050	Utskifting og fornyelse av IKT-utstyr i skole. I hovedsak utskifting av datamaskiner for lærere og elever.
Oppgradering påbygg Lillemoen	-783	17 100	5 668	7 075	Oppdatert forprosjekt bidro til vedtak om tilleggsbevilgning. Takarbeid og drenering rundt eksisterende skolebygg er gjennomført ved bruk av rammeavtaler. Overvannshåndteringen og omleggingen av G/S-veien er under bygging. Anbudsinnbydelse for nybygg og rehabilitering planlagt på Doffin i januar 2017.
Brannvarslingsanlegg 4 kirker	-78	0	250	159	Prosjektering ferdig. Omfatter i tillegg til de 4 kirkene også kapellet til Elverum kirke. Anbud og gjennomføring planlagt i 2017.
Grøndalsbakken	-1 950	26 200	2 875	3 055	Prosjektet er bearbeidet for å redusere kostnader før ny utlysning. Anbud planlagt lagt ut i mars 2017, med anbudsfrist i slutten av april 2017.
Sandbakken	884	0	0	92	Ferdig.
Rundkjøring og veg ved Nordmotomta		0	0	27 123	Er avsluttet. Utgifter knyttet til prosjektet er i sin helhet viderefakturert.
Hanstad skole	-1 378	0	5 516	9 089	Grunnarbeider ferdigstilt. Såle og modulbygg ferdig prosjektert.  Byggestart fundamentering januar 2017.
Rundkjøring Terningen Arena byggelånsrenter	1 064	900	1 431	298	Byggelånsrenter rundkjøring v/Basthjørnet.
Renholdsmatter – inngangsparti gang	-394	0	900	667	Ferdig.
Langtidsparkering	-51	0	6 650	746	Diverse oppmerking og skilting i sentrum, samt noe asfaltering av fortau ved P-automat.
Handslingsplan universell utforming	50	0	1 950	0	Ressursbehov avklart. Registreringsarbeidet er påbegynt. Planlagt sluttført innen 2017/2018.
Ny skole i sentrum – Ydalir	183	31 800	1 720	2 000	Fem tilbydere prekvalifisert og konkurransegrunnlag for samspillsentreprise er publisert på Doffin med barnehage som opsjon.
Ydalir, ny veg X RV 25		10 000	10 000	10 000	Egen avtale med Elverum Tomteselskap AS, er overført i sin helhet.
PRO kjøkken vannkjøler		337	337	279	Investeringen ble billigere enn antatt.
Dekontaminator		0	163	163	Ferdig.
Pro digitale dekodere TV signal institusjon		260	260	0	Investeringen er utsatt til 2017.
Plasthall for lagring av grus		500	500	1 155	Fullført, undervurderte kostnader og kompleksitet som førte til prosjektoverskridelse.  Inndekkes innfor sektorens investeringsrammer ved overføring fra andre prosjekter.
Kjølerom kantine kommunehuset Folkvang		350	350	343	Ferdig.
Renholds- og driftsmaskiner	449	0	0	259	Anskaffes ved behov, budsjett videreføres til 2017.
Agresso oppgradering 2015	2625	0	0	2 786	Ferdig i 2016.
Sentralidrettsplassen tribune		0	0	273	Ferdigattest fra Elverum fotball ikke mottatt.
Bofellesskap for mindreårige flyktninger		0	0	17	Tomt til bygging under avklaring.
Inventar Elverum læringssenter		0	0	313	Inventar og utstyr innkjøpt vedr. omgjøring til klasserom. Innkjøp i tråd med plan.
Løypemaskin		0	0	2 071	Ferdig som planlagt. Investeringstilskudd mottatt.
SUM		375 309	216 021	242 046

 

I løpet av 2016 ble det publisert 19 konkurranser på Doffin. (Da er veiledende kunngjøringer og intensjonskunngjøringer ikke tatt med.) Av disse er fire byggeprosjekter; Hanstad skole modulbygg, Lillemoen skole, Ydalir skole og Helsehuset.

Det interkommunale samarbeidet med Hamar, Stange, Ringsaker og Løten har i 2016 gitt gode avtaler. Arbeidsoppgavene kommunene i mellom fordeles jevnt med ansvar for hver sine vareområder. Samarbeidet ble i 2015 formalisert ved en mer formell samarbeidsavtale og i 2016 er totalt sju nye avtaler inngått.

Innkjøpsavdelingen arbeider videre med den nye innkjøpsstrategien for effektivisering, og for å hente ut potensialet for besparelser. Til dette arbeidet brukes et analyse- og rapportverktøy som gir mulighet til å analysere innkjøp ned på varelinjenivå og ansvar i kommunen. For at dette skal være mulig krever systemet at det lastes opp data fra økonomisystemet, leverandørfakturaer og informasjon om avtalene som er inngått.