Gå til innhold

8 Beredskap

Elverum kommune har på lik linje med øvrige kommuner et definert beredskapsansvar i henhold til lover og forskrifter. Det innebærer å kunne håndtere uønskede hendelser som måtte oppstå innenfor kommunens grenser og som krever ledelse, organisering og ressurser som ikke finner sin løsning innenfor den ordinæredriftsorganisasjonen, altså at krisestab må etableres.

For å være forberedt på å håndtere uønskede hendelser kreves analyser, planer, tiltakskort, øving m.m. Den samlede beredskapsdokumentasjonen er i så måte viktig.

Gjennom 2020 og 2021 er det nedlagt et betydelig arbeid for å videreutvikle og forbedre kommunens beredskapsdokumentasjon. En omfattende risiko- og sårbarhetsanalyse er utarbeidet og godkjent i kommunestyret i desember 2021, i KS-sak 145/21, en godkjenning slik lov og forskrift krever.

ROS-analysen er basert på 12 mulige uønskede hendelser som med varierende grader av sannsynlighet vil kunne inntreffe i Elverum. På basis av disse analysene er det utarbeidet beredskapsplanverk for å håndtere hendelsene hvis slike hendelser eller liknende skulle oppstå. Dette planverket ferdigstilles i løpet av første halvår 2022. Da vil Elverum ha oppdatert beredskapsdokumentasjon i henhold til lover og forskrift.

Elverum kommune har gjennom flere år arrangert beredskapsdager gjennom 2 dager medio januar. Dette er et fast innslag i kommunens årshjul for styring. Disse dagene har alle ledere i kommunen samt folkevalgte med beredskapsansvar som målgruppe.

Hensikten er å sette kommunens beredskapsansvar på dagsorden med oppfrisking, oppdatering, arbeid og øving. I 2021 ble beredskapsdagene gjennomført 26. og 27. januar, midt i koronaperioden, hvilket medførte at plenumsmøter og til dels gruppearbeider ble gjennomført som digitalemøter.

Dette fungerte bra, og beredskapsdagene får gjennomgående gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Beredskapsdagene ble særlig brukt til å arbeide med den dokumentasjonen som er utviklet – se kapittel 8.1 over.

Koronapandemien har preget Elverum kommune på lik linje med alle kommuner i Norge gjennom både 2020 og 2021. Håndtering av epidemi/pandemi er å håndtere en av de uønskede hendelsene som inngår i kommunens ROS-analyse for uønskede hendelser – se kapittel 8.1. over.

Koronapandemien har artet seg som en beredskapshendelse over 2 år. Dette har medført at kommunen har hatt møter i krisestab så å si hver uke også gjennom 2021.

Krisestaben har samlet 10 deltakere (kommunedirektør, beredskapskoordinator, sektorsjefer, kommunikasjonsansvarlig, kommuneoverlege med flere) for å holde oversikt over situasjonen, fortløpende drøfte utfordringer, tiltak og beslutte iverksetting av tiltak m.m.

Gjennom 2021 har både opprettholdelse av TISK- strategien (testing, isolering, smittesporing, karantenering) og vaksinering krevd relativt store ressurser i kommunen. I tillegg er ressurser anvendt på koordinering med øvrige kommuner med Statsforvalteren i Innlandet som det fremste koordineringsorgan, rapportering til sentrale myndigheter, oppfølging m.m.

Det vises for øvrig til kommunens årsberetning og regnskap med hensyn til de økonomiske ressurser håndteringen av pandemien har krevd av kommunen.

Innholdsfortegnelse

Last ned PDF