Tjenesteområdet Pleie og omsorg omfatter tjenestene:

• Pleie og omsorg i institusjon – omfatter også langtids-, rehabiliterings- og andre korttids- og avlastningsopphold
• drift av kjøkken i institusjon
• dagopphold og aktivitet
• transporttjenester
• hjemmetjenester – herunder helsehjelp og psykiskhelsetjeneste, matutkjøring, trygghetsalarm, avlastning utenfor institusjon, omsorgsstønad, opplæring, lavterskel tjenester for rus og psykisk helse, heldøgns bemannet omsorgsbolig
• hjemmehjelp – praktisk bistand – daglige gjøremål
• brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
• innsatsteam rehabilitering
• formidling av tekniske hjelpemidler fra NAV i tillegg til at kommunen har eget lager for korttidsutlån
• akutthjelp helse- og omsorgstjenesten
• renhold, drift og vedlikehold av institusjonslokaler

Målgrupper for tjenestene som gis innenfor tjenesteområdet er innbyggere i Elverum som, i henhold til særskilt vedtak og i samsvar med lov og forskrift, har rett til en eller flere av de aktuelle tjenestene. Målgruppen for helse- og omsorgstjenestene er personer i alle aldre med akutt skade eller sykdom, personer med kronisk sykdom eller funksjonssvikt og personer med pleie- og omsorgsbehov som de selv ikke kan mestre.

Kommunens planverk som ligger til grunn for tjenestene som gis er de strategiske planene Helse og omsorg i Elverum 2016 – 2020, Folkehelsearbeid i Elverum 2019 – 2022 og Integrering i Elverum 2015 – 2019. Helse- og omsorgstjenestene er lovpålagte og i stor grad regulert av lovverk, forskrifter og veiledere.

Konkrete mål for tjenesteproduksjonen i 2021 er vist i virksomhetsplanen for 2021. Virksomhetsplanen inneholder et særskilt målekort med indikatorer. Oppfølging på indikatorene skal bidra til at de langsiktige målene nås i de strategiske planene på de punkter som er relevant for tjenesteområdet. Lav måloppnåelse skyldes for flere av indikatorene Covid-19 pandemien. Under vises indikatorene i dette og resultatene som ble oppnådd i 2021 og 2020.

Resultatkommentar

Tjenesteområde pleie og omsorg har et merforbruk på 0,5 millioner kroner som skyldes flere forhold. Det kan nevnes at det har vært flere UK-døgn (utskrivningsklare pasienter) enn budsjettert, noe som kan muligens kan skyldes økt skrøpelighet i befolkningen.

Det har vært økte transportutgifter for skyss av brukere til tilrettelagt dagaktivitet, større utgifter til matvarer enn budsjett, økt egenandel knyttet til skade på tjenestebiler og økte energipriser og drivstoffpriser.

Merforbruket er redusert på grunn av høyere inntekt enn budsjettert for betaling av opphold på institusjon, redusert kjøp av tjenester både fra private og til BPA-ordningen. Samlet viser måleindikatorene i stor grad måloppnåelse, men enkelte indikatorer er i stor grad påvirket av koronapandemien.

I tråd med virksomhetsplanen for 2021 har det vært gjennomført utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:

Helse og omsorgstjenester – Fram til 2040 vil antallet personer over 80 år i distriktene nesten doble seg. Flere eldre vil øke utgifts- og sysselsettingsbehovet til pleie- og omsorgssektoren. Færre personer i yrkesaktiv alder vil gjøre at det blir færre tilgjengelige ressurser i form av skatteinntekter og arbeidskraft. Norge vil mangle 28 000 sykepleiere og 18 000 helsefagarbeidere i 2035.

Elverum kommune erfarer allerede i dag utfordringer ved rekruttering av sykepleiere. Vi må legge til rette for robuste fagmiljøer hvor knappe ressurser kan benyttes der det er behov for å sikre faglige forsvarlige tjenester til pasienter og brukerne med behov for helse- og omsorgstjenester.

Det vil være behov for å øke antall institusjonsplasser, øke kapasiteten ihjemmebaserte tjenester og i rus- og psykisk helsetjeneste. Med stadig flere oppgaver og større forventninger til hva kommunen skal sørge for, er dette en av de største utfordringene for tjenesteområdet fremover.

Hjemmebaserte tjenester – Fra høsten 2021 har det vært en økning i antall vedtakstimer i tjenesten. Videre har tjenesten over tid blitt pålagt stadig flere krav og høyere forventninger, uten at nye ressurser har blitt tilført. Det ble gjennomført en arbeidsmiljøkartlegging våren 2021, og rapporten viser i tillegg til høyt arbeidspress i tjenesten også til behov for økt lederkapasitet.

Rus og psykisk helsetjeneste hadde en økning i antall henvendelser i 2021, spesielt innen poliklinisk virksomhet, hvor det antas at noe kan tilskrives koronapandemien. Økningen har vedvart de fire siste årene. Det har det siste året vært økende ventetid på tjenester, spesielt på poliklinisk oppfølging. Dette skyldes delvis økende behov, men også høyt fravær under pandemien. Det er vanskeligere å få brukere innlagt i psykisk helsevern, og de som er innlagte kommer raskere tilbake til kommunen. Det betyr at tjenestene fra kommunen må dekke en større del av totalinnsatsen for brukerne.

Pakkeforløp er innført innen psykisk helsevern og rusfeltet. Dette øker behovet for koordinerte tjenester og pålegger også kommunene større ansvar. Dette merarbeidet er en utfordring for tjenestene som allerede er under sterkt press.

Vi har fortsatt for få tilrettelagte boliger for særlig ressurskrevende brukere, personer i aktiv rus og de som forsøker å få en rusfri tilværelse.

Dagaktivitet for hjemmeboende med demenssykdom – 1. januar 2020 ble det lovpålagt å sikre nødvendig aktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demenssykdom. Det er behov for å styrke denne tjenesten fremover, for å sikre at hjemmeboende med demenssykdom kan bo lengre hjemme, samt at pårørende kan få avlastning. Det er ønskelig å både variere aktivitetene, og vurdere utvidet åpningstid.

Institusjonstjenesten – det har vært stort press på plassene siden i sommer. I desember ble presset på plassene økt betydelig, og sykehuset hadde utfordringer med kapasitet, det ble derfor besluttet å åpne de 4 korttidsplassene som vi stengte i april 2021 på grunn av innsparing.

Den største utfordringen knyttet tilinstitusjonstjenesten er at det ikke er tilstrekkelig stor andel plasser som er tilpasset pasienter med demenssykdom. Det er også økende press på tilbud innen alderspsykiatri.

Institusjonstjenesten har i perioder pasienter med komplekse og sammensatte lidelser, hvor det tidvis er behov for å styrke bemanningen for å sikre forsvarlige tjenester og også forsvarlig arbeidsmiljø for ansatte. Grunnbemanningen ved enkelte avdelinger er lav, som igjen medfører behov for ekstra innleie for å sikre forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Antall UK (utskrivningsklare pasienter) hvor kommunen har måttet betale døgnpris har i 2021 vært høyere enn det har vært de siste årene.

Vi ser også økende utfordringer med å få tak i kvalifisert personell, spesielt vikariater for sykepleiere, vi må derfor se på organisering av arbeidet, og hvordan vi kan sikre forsvarlige tjenester fremover hvis det som forventet blir knapphet på helsepersonell.

Interkommunal akutt døgnplass – tjenesten ble flyttet fra legevakt til sengepost 2 på Helsehuset i januar 2021. Beleggsprosenten på psykisk og somatisk akutt døgnplass er fortsatt lav, den var på 27 % i 2021. I november og desember ble disse plassene også brukt til korttidspasienter for UK- pasienter.

Fellestjenesten – enheten har flere seniorer, og er således sårbar med tanke på kompetanse. Det må legges til rette for gode overganger for å sikre kompetanseoverføring for å ivareta viktig arbeidsoppgaver.

Tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne – Det er ingen ledig kapasitet til nye brukere i bofellesskap. Det er planlagt å bygge bofellesskap med 8 døgnbemannede leiligheter og 4 omsorgsboliger i Ydalir. Det har vært forsinkelser i prosessen, blant annet grunnet motstand fra interesseorganisasjoner knyttet til antall leiligheter. Det er et stadig økende behov for avlastning. På Vestly avlastning er det begrenset med rom, og dette medfører at vi i mindre grad har kapasitet til å imøtekomme disse behovene på Vestly.