7 Tjenesteområdenes resultater
I kapittel 7 av årsmeldingen rapporteres det fra virksomheten i Elverum kommune i 2021 på det som erkommunens hovedaktivitet – tjenesteproduksjonen. Kommunen har i størrelsesorden 150 definerte tjenesterfor å gi Elverums befolkning de tjenester enkeltmennesker og grupper skal ha i henhold til lover, forskrifter samt ambisjoner vi forøvrig har i kommunen i henhold til planer på kort og lang sikt, vedtatt i kommunestyre og formannskap.
Tjenestene er gruppert i tjenesteområder: 1. Politisk styring- folkevalgte; 2. Administrasjon; 3. Barnehage; 4. Skole; 5. Barnevern; 6. Helse – forebygging og behandling; 7. Pleie og omsorg; 8. Sosial – tjenestebistand; 9. Sosial – økonomisk bistand; 10. Kultur og religiøse formål; 11. Teknisk forvaltning; 12. Teknisk drift; 13. Næringsutvikling; 14. Fellestjenester.
Rapporten fra tjenesteområdene tar utgangspunkt i det som har vært virksomhetsplan og budsjett for tjenesteproduksjonen for 2021.
I virksomhetsplanen for 2021 redegjøres det i følgende underkapitler for hvert tjenesteområde:
- Funksjoner og tjenester innenfor tjenesteområdet.
- Målgrupper for tjenestene.
- Utvikling i nøkkeltall.
- Mål for tjenesteproduksjonen – målekort 2021.
- Organisering av tjenesteproduksjon.
- Planlagt utviklingsarbeid i 2021.
På dette grunnlaget er det i årsmeldingen rapportert fra hvert tjenesteområde, fordelt på underkapitlene:
- Fakta – noen vesentlige faktiske forhold om tjenesteområdet.
- Mål og resultater i 2021 – målekortet med mål og resultater samt budsjettert økonomisk ramme og regnskap vises, samt at det gis en resultatkommentar. I tabelloversikten som viser budsjett og regnskapsresultat på hvert tjenesteområde er det korrigert for de særskilte utgifter kommunen har hatt for å håndtere koronapandemien gjennom 2021, og som for en stor del er kompensert gjennomsærskilt statlig.
- Utviklingsarbeid i 2021 – planlagt og gjennomført – planer og resultater kommenteres.
- Utfordringer videre – en vurdering av kommende utfordringer innenfor tjenesteområdet.
7.2.1 Fakta
Innenfor tjenesteområdet er 2 funksjoner:
- 100 Politisk styring: Funksjonen inneholder godtgjørelse til folkevalgte og utgifter som følgermed møteavvikling, representasjonsutgifter, befaringer/høringer arrangert av folkevalgteorganer. Utgifter til valgavvikling føres også her. Utgifter til interkommunale og regionale politiskeråd og samarbeidstiltak inngår.
- 110 Kontroll og revisjon: Funksjonen inneholder utgifter og inntekter til kommunens kontrollutvalg etter kommunelovens § 77 og revisjon etter kommunelovens § 78. Møtegodtgjørelser og andre utgifter til møteavvikling i kontrollutvalget, kontrollutvalgs sekretariatet og utgifter til regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon inngår.
7.2.2 Resultater
Som det framgår av faktakapitlet over er dette tjenesteområdet til for å registrere de aktiviteter og kostnader som er knyttet til den politiske styring, altså de folkevalgte organer i henhold til lover og forskrifter. Det kan derfor betraktes som den delen av kommunens ressursbruk som går til å ivareta de demokratiske prosesser og forankringer – herunder valg, samt til styring og nødvendig kontroll og revisjon av virksomheten.
Økonomiske hovedtall for tjenesteområdet vises i tabellen under:
Resultatkommentar
Tjenesteområdet har et mindreforbruk på 1,6 millioner kroner. Dette fordeler seg med mindreforbruk på flereposter, men hovedsakelig på godtgjørelser til folkevalgte i kommunestyre, formannskap, kontrollutvalg, på lønn til ordfører og varaordfører samt på honorar til regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjoner og kontrollutvalgssekretariat.
Innenfor samlet netto mindreforbruk på tjenesteområdet ligger et merforbruk på 0,3 millioner for å håndtere avviklingen av Stortingsvalget i 2021 med tilstrekkelig smittevern under koronapandemien.
7.3.1 Fakta
Tjenesteområdet Administrasjon omfatter flere funksjoner som administrasjon, forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen og administrasjonslokaler.
Funksjon administrasjon består av:
- Administrativ ledelse (kommunedirektør, assisterende kommunedirektør, sektorsjefer, stabsledere, enhetsledere og avdelingsledere). Vedrørende fordeling av andel av lederstilling gjelder følgende: Dersom en administrativ leder yter tjenester for ett eller flere tjenesteområder, og dette utgjør 20 % av stillingen eller mer, skal denne andelen henføres til det aktuelle tjenesteområdet i regnskapet.
- Stab/støttefunksjoner: Stabs-/støttefunksjoner knyttet til planlegging, oppfølging og styring av hele kommunen. Dette omfatter blant annet oppgaver knyttet til økonomiforvaltning, personalforvaltning, informasjonsarbeid, IKT-drift og utvikling, kommunejurist, utvikling av lokalsamfunn, næringsutvikling, selskapssekretariat m. En andel blir henført til aktuelle tjenesteområder i regnskapet.
- Fellesfunksjoner: Kommunikasjon og servicekontor, felles journalføring, post- og arkivfunksjon, felles lønns- og regnskapsfunksjon, fakturering og innfordring, felles IKT-drift for hele kommunen, lærlingeordning og Fellesutgifter: Kantine, sekretariat for politisk ledelse, bedriftshelsetjeneste for kommunens ansatte, overordnet HMS‐arbeid, kontingent til KS, frikjøp av hovedtillitsvalgte, utgifter knyttet til innføring og administrasjon av eiendomsskatt.
Funksjon forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen består av utgifter knyttet til forvaltning av kommunens bygg og eiendom, bl.a. eiendomsforvaltning, eiendomsledelse og administrasjon, forsikringer av bygg og skatter og avgifter knyttet til bygg. Deler av opprinnelig budsjett henføres til riktig tjenesteområde i regnskapet.
Målgrupper for administrasjonstjenestene er i all hovedsak organisasjonsinterne brukere. Administrasjonensfunksjon er å bidra til at de funksjoner som er direkte tjenesteproduserende når sine mål gjennom ledelse, administrasjon og tilrettelegging med en rekke fag (jfr. stabene: eiendomsstab, økonomistab, personalstab, service- og IKT-stab, samfunnsutviklingsstab).
Kommunens planverk som ligger til grunn for tjenestene er alle kommunens planer på overordnet/strategisk nivå.
7.3.2 Mål og resultater
Målekort – Konkrete mål for tjenesteproduksjonen i 2021 er vist i virksomhetsplanen for 2021. Virksomhetsplanen inneholder et særskilt målekort med indikatorer. Oppfølging på indikatorene skal bidra til at de langsiktige målene nås i de strategiske planene på de punkter som er relevant for tjenesteområdet. Under vises indikatorene i dette målekortet og resultatene som ble oppnådd i 2021 og 2020.
Resultatkommentar:
Administrasjon har et mindreforbruk på 3,8 millioner kroner. Mindreforbruket fordeler seg på en rekke postersom inngår i tjenesteområdet administrasjon hos nær samtlige sektorer og staber i kommunen. De største postene er et mindreforbruk på 0,7 millioner kroner i grunnskole; 1,3 millioner kroner i kultursektor og 1,6 millioner kroner på felleskostnader/ finanskostnader.
Inkludert i netto mindreforbruk ligger et merforbruk på kommunedirektørens kontor på samlet 0,6 millioner kroner, som igjen er fordelt med lønnskostnader som ligger noe over budsjett på grunn av en feilbudsjettering samt flere poster som kjøp av juridiske tjenester, lisenser, abonnementer og serviceavtaler.
Det er i tillegg et merforbruk i eiendomsforvaltningen som tilligger tjenesteområdet på 0,6 millioner kroner, noe som dels skyldes en feilbudsjettering mellom tjenesteområder og dels økte energipriser.
I eiendomsforvaltningen ble målet om redusert energiforbruk på 21% relatert til referansenivå nådd, resultat ble en reduksjon på 22% i 2021. Renholdskostnaden er over målsetning, og skyldes at tidligere vedtatt optimalisering av renholdet ikke har blitt realisert fullt ut som følge av pandemien. Videre er det gjennomgående i kommentarene til brukerundersøkelsen at virksomhetene er misfornøyde med at det ikke er økonomisk dekning for nødvendig vedlikehold av kommunens formålsbygg.
Resultatet 58 kroner per m2 er langt under det nivået sammenlignbare kommuner og nabokommuner har, og innebærer også at vedlikeholdsetterslepet øker i omfang fra år til år. Basert på gjennomført tilstandsanalyse i 2018, og underbudsjettering av vedlikeholdet i ettertid, er gjeldende vedlikeholdsetterslep nå anslått til å utgjøre cirka 350 millioner kroner.
Dette medfører at det i kommende budsjettprosesser blir nødvendig å fremmeekstraordinære driftstiltak for øremerking av vedlikeholdsmidler til kostbare kritiske vedlikeholdstiltak. Dette for å unngå at bygg må stenges som følge av risiko knyttet til HMS.
Personalstaben blir målt på 2 indikatorer: «Tilfreds med faglige råd i arbeidsgiver – og personalspørsmål» her fikk staben en score på 4,9 i 2021. Det viser at ledere er tilfredse med faglige råd som gis, denne har økt fra 4,7 i 2020.
På indikatoren «Opplever personalstaben som serviceinnstilt og fleksibel» fikk personalstaben både i 2020 og i 2021 en score på 4,7. I disse to siste årene, 2020 og 2021, har staben vært underbemannet. Dels på grunn av vakant rådgiverstilling fra januar-september 2020, men også på grunn av foreldrepermisjon og langtids sykefravær.
Også personalstaben har hatt økt arbeidsmengde som følge av pandemien for å tilpasse rutiner og verktøy til stadige endringer i statlige føringer, blant annet knyttet tilsykefraværsregistrering og refusjonsordninger, og bistått organisasjonen med omdisponering av bemanningetter behov.
7.3.3 Utviklingsarbeid i 2021 – planlagt og gjennomført
I tråd med virksomhetsplanen for 2021 har det vært gjennomført særskilt utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:
7.3.4 Utfordring videre
Service- og IKT-staben opplever disse utfordringene:
- Tilstrekkelig med ressurser til å håndtere langsiktige utviklingsoppgaver i tillegg til ordinær drift og «kriser». Utfordringen er hele tiden å finne den rette balansen mellom utvikling og drift. Ressurser avsatt til utvikling må ofte nedprioritere sine utviklingsoppgaver for å håndtere oppdukkende drifts relaterte problemstillinger.
- Nye digitale løsninger er i økende grad skybaserte med en prismodell basert på abonnement eller leasing. Denne utviklingen gir finansielle utfordringer, da belastningen nå kommer på driftsbudsjettene fremfor investering.
- Digital kompetanse er en viktig forutsetning for å kunne utnytte muligheter og hente ut gevinster ved digitalisering. Erfaringsmessig er det et effektiviseringspotensial ved bedre utnyttelse av eksisterende eller nye IT-systemer gjennom økt digital kompetanse. Denne kompetansen er også viktig for å kunne redusere digitalt utenforskap, skape tillit til digitale løsninger, for læring og aktiv deltakelse i arbeidsliv og samfunn. Innbyggere og næringsliv har en forventning om at kommunen leverer best mulig tjenester og at kommunens tjenester er lett tilgjengelig. Det skal leveres «mer for mindre». Dette er med på å sette krav tildigital kompetanse både hos ansatte og ledere i kommunen, samt hos innbyggerne. Det er derfor behov for å løfte den digitale kompetansen for å imøtekomme disse kravene, og en satsning på digitalisering må komme samtidig med en satsning på kompetanse.
- Alle digitaliseringstiltak skal ha sterkt fokus på gevinstrealisering. Dette må synliggjøres allerede når tiltak vurderes gjennomført. Like viktig er det å følge opp at gevinstene faktisk blir hentet ut i etterkant av gjennomføringen av tiltakene.
- Trusselbildet i det digital rom anses økende. Det er derfor behov for økt fokus på informasjons- sikkerhet og personvern i kommunen, herunder øke kommunens sikkerhets- og beredskapsevner innen datasikkerhetshendelser og datainnbrudd.
- Valgperiodene for Stortings- og sametingsvalg/kommunestyre- og fylkestingsvalg binder opp store deler av Service- og IKT-staben. Mange stemmegivingssteder fører til mye logistikk og arbeid, og er ressurskrevende med hensyn på økonomi og behov for interne og eksterne ressurser i forbindelse med gjennomføringen. Antall stemmesteder bør derfor vurderes for kommende valg.
Eiendomsstaben opplever disse utfordringene:
- Verdibevaring av kommunens bygningsmasse utgjør fortsatt den største utfordringen for framtiden. Vedlikeholdsbudsjettet for 2021 utgjorde cirka 7,6 millioner kroner. Dette skal ivareta verdibevaring av kommunens formålsbygg som nå utgjør cirka 144.000 m2. Av dette utgjør bygg som burde vært revet eller solgt cirka 5.800 m2. Vedlikeholdsetterslepet ble i 2018 kartlagt gjennom tilstandsanalyser av alle formålsbygg, og ble beregnet til å utgjøre cirka 300 millioner kroner. For å unngå vedlikeholdsetterslep er det anbefalt å budsjettere med 170 kroner per m2 bruttoareal. Dette tilsier at kommunen bør bevilge 23,5 millioner kroner til vedlikehold årlig for å unngå ytterligere forfall i kommunal bygningsmasse som er nødvendig å benytte til tjenesteproduksjon. I 2021 ble det omsatt vedlikehold for 58 kroner per m2. Basert på gjennomført tilstandsanalyse, samt underbudsjettering av vedlikeholdet i ettertid, er gjeldende vedlikeholdsetterslep nå anslått til å utgjøre cirka 350 millioner kroner. Dette medfører at det i kommende budsjettprosesser blir nødvendig å fremme ekstraordinære driftstiltak for øremerking av vedlikeholdsmidler til kostbare kritiske vedlikeholdstiltak, eksempelvis omlegging av tak med omfattende taklekkasjer over tid. Tiltakene er nødvendige for å unngå at bygg må stenges som følge av risiko knyttet til HMS, herunder fukt- og råteskader som utvikler seg videre inn i bygningene over tid. Oppsummert er det nå særdeles stor risiko for at større oppdukkende og kritiske behov kan medføre at bygg blir stengt i mangelen av vedlikeholdsmidler. For å kunne opprettholde virksomhet i eksisterende bygningsmasse erdet nå avgjørende at vedlikeholdsbudsjettet blir styrket.
- Festeavtalen for Prestegårdsjordet med Opplysningsvesenets fond (OVF) utgjør fortsatt en potensielløkonomisk utfordring da det er uavklart om og når festeavtalen vil bli regulert med virkning fra 2017. Gjeldende årlig festeavgift utgjør 2,5 millioner kroner, og OVF har meddelt at de vil kreve avsavnsrente med virkning fra januar 2017 når regulering er gjennomført.
Personalstabens prioriteringer framover:
2021 var staben preget av underbemanning deler av året på grunn av foreldrepermisjon og langtids sykefravær. Dette i tillegg til merarbeid som følge av pandemien har medført noe forsinkelse på planlagt revisjonsarbeid med eksisterende rutiner. Vi har de senere årene produsert mange nye retningslinjer og prosedyrer nå er tiden inne for å kvalitetssikre oppdatering på disse samt sørge for at alt er godt implementert i organisasjonen. Vi fortsetter å holde interne kurs for ledere på bestilling samt utvikle flere e-læringskurs for ledere og ansatte.
Det var planlagt å utvikle dag 5 i kommunens lederutviklingsprogram i 2021, på grunn av restriksjoner for hvor mange som kunne samles og lav terskel for å holde seg hjemme på grunn av symptomer ble dette utsatt til 2022. Målet er nå å rulle ut dag 5 fortløpende fra andre halvår 2022. Vi er også klar for å invitere et nytt kull til lederutviklingsprogrammet, kull 7, mot slutten av 2022 og inn i 2023. Lederutviklingsprogrammet består nå av 4,5 dager og i hvert kull er det plass til 24 ledere.
7.4.1 Fakta
Tjenesteområdet barnehage omfatter tjenestene: Kommunal barnehagedrift; Privat barnehagedrift (dvs. kommunens økonomiske bidrag til private barnehager), samt den kommunale tilsynstjenesten overfor private barnehager; styrket spesialpedagogisk opplæring til førskolebarn med særskilte behov; tiltak for to-språklige; ekstra assistanse og tilsyn/omsorg; barnehagelokaler og uteanlegg; skyss av barn som har vedtak om dette.
I Elverum er det 7 private barnehager og 7 kommunale barnehager per 31.12.2021.
Målgrupper for tjenestene er alle barn i førskolealder i Elverum kommune.
Kommunens planverk som ligger til grunn for barnehagetjenestene er særlig strategisk plan for utdanning 2017 – 2022.
7.4.2 Mål og resultater
Målekort – Konkrete mål for tjenesteproduksjonen i 2021 er vist i virksomhetsplanen for 2021. Virksomhetsplanen inneholder et særskilt målekort med indikatorer. Oppfølging på indikatorene skal bidra til at de langsiktige målene nås i de strategiske planene på de punkter som er relevant for tjenesteområdet. Under vises indikatorene i dette målekortet og resultatene som ble oppnådd i 2021 og 2020.
Resultatkommentar
Tjenesteområdet barnehage har hatt merforbruk på 0,5 millioner kroner. Dette skyldes feil budsjettfordeling per konto mellom tjenesteområder knyttet til eiendomsdrift. For barnehage innebærer feilen at det er avsatt for lavt totalbudsjett til eiendomsdrift, hvor vesentlige økte energikostnader er hovedårsaken til resultatet.
Elverum har full barnehagedekning i henhold til loven, det betyr at det er de barn med rettigheter og som er født i perioden juni til ut november som er sikret barnehageplass. Elverum fyller retten til barnehageplass med et opptak med fastsatt dato 1.mars. Per 15.12.2021 hadde Elverum 26 barn under 3 år og 0 barn over 3 år påventeliste for oppstart våren 2021, disse hadde ikke rett til barnehageplass i hovedopptak pr. 1 mars 2021 ogeller søkt etter frist for opptak. I 2021 var det pr 15.12.21 plassert 1005 barn totalt (0-6år) i private og kommunale barnehager.
Alle barnehagene i Elverum har gjennomført en kartleggingsundersøkelse for barn 4 og 5 år, personal, foreldreog ledere i 2017, 2019 og 2021. Resultatene på de punkter som er gjengitt i målekortet viser at Elverum liggerpå og noe over snittet for de tre utvalgte indikatorene. Det betyr at gjennomgående er foreldre i Elverumsbarnehagene godt fornøyd med tjenesten de får, men det er forskjeller mellom barnehagene.
Det drives forbedringsarbeid i alle barnehagene på bakgrunn av funn i kartleggingen. 1.1.2021 ble barnehageloven endret med et nytt kapittel om psykososialt barnehagemiljø. Barnehagen har fått nytt regelverk for barnehagemiljø. Det nye kapittelet skal sørge for at alle barn får en trygg og god barnehagehverdag. Handlingsplan for trygt og godt barnehagemiljø er utarbeidet og implementert. I tillegg har barnehagene gjennom 2021 jobbet med kompetansepakke “inkluderende barnehagemiljø, fritt for krenkelser” iregi av SEPU.
I 2021 fikk 31 barn i alderen 0-6 år spesialpedagogisk hjelp etter barnehagelovens §31. 20 barn ble tildelt ekstra ressurser i forbindelse med tilrettelegging etter barnehagelovens §37.
Elverumsbarnehagene hadde i 2021,140 minoritetsspråklige barn i barnehagene. 99,3 % av disse hadde oppholdstid på 41 timer eller mer, det vil si full plass. Det er i et tidlig-innsats-perspektiv en god indikator med tanke på betydningen av god språkutvikling.
Pedagognorm – Alle barnehagene i Elverum oppfylte per 15.12.2021 pedagognormen med et snitt på 47,2% barnehagelærer, en økning med 1,6% fra 2020. Elverum må ha et fokus på økt antall pedagoger, det nasjonale fremtidige målet er 50% pedagogdekning (Barnehager mot 2030. Strategi for barnehagekvalitet 2021-2030).
Bemanningsnorm – Barn per ansatt viser til antall barn per årsverk til grunnbemanningen. Grunnbemanningen er de ansatte i barnehagen som jobber direkte med hele barnegruppen. Normen er 6 barn per voksen for barn over 3 år. I Elverum er antall barn 5,85 barn per voksen i gjennomsnitt per 15.12.2021.
7.4.3 Utviklingsarbeid i 2021 – planlagt og gjennomført
I tråd med virksomhetsplanen for 2021 har det vært gjennomført særskilt utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:
7.4.4 Utfordringer videre
Digitale arbeidsprosesser og samhandling: Vi vil fortsette å ha fokus på å kartlegge arbeidsprosesser innenfor tjenesteområdet for å identifisere muligheter for mer bruk av digitale verktøy som kan bidra til å frigjøre tid fra administrative oppgaver. I forbindelse med pilot 0-24 skal det implementeres digital handlingsveileder og stafettlogg som bedre samhandling mellom barnehage, andre tjenester og foreldre.
Utvikle en IKT-strategi for barnehage med fokus på rammeplanens mål: Det er viktig å se IKT- strategi forbarnehager i sammenheng med IKT-strategi for skole for å sikre progresjon i hele utdanningsløpet fra barnehage til skole. I tillegg må kompetansen heves for å være i stand til å nå rammeplanens mål.
Nasjonale føringer og strategier: Tilpasse og utvikle barnehagetjenesten i tråd med nasjonale føringer ogstrategier. Det er viktig at tjenesten klarer å integrere dette i en felles plan når strategisk plan for utdanningutløper i 2022. De viktigste føringer for videre arbeid:
- Program for folkehelsearbeid 2017-2027.
- Oppvekstreform og endringer i lovverk.
- Barnehage mot 2030. Nasjonalstrategi for barnehagekvalitet.
- Nasjonale faglige retningslinjer.
- Bedre tverrfaglig innsats-BTI-modellen implementeres som ledd i 0-24-piloten.
- Stortingsmelding 6 og omorganisering styrket tilbud førskole.
Sektor for barnehage må prioritere å videreføre arbeidet med å ruste ledere i å stå i endrings- og utviklingsarbeid samt få til effektiv ressursutnyttelse og god ledelse av tjenestene.
Endringer i barnehageloven: Med endringer av 1.1.21, ble det innført bestemmelse om at kommunen skal organisere oppgavene den har som barnehagemyndighet adskilt fra oppgavene den har som barnehageeier. Ved utgangen av 2021 ble det derfor opprettet en egen stilling som barnehagefaglig rådgiver. Det er behov for kontinuerlig fokus fra sektorledelsen på oppfølging, etterspørring, bistand, rådgiving, veiledning og støtte. Sektor for utdanning på administrativt nivå ble i 2019 redusert med totalt 3 årsverk, dette har konsekvenser for oppfølging innenfor barnehage og skole på den måten det har vært tradisjon for.
7.5.1 Fakta
Tjenesteområdet skole omfatter tjenestene: grunnskole, skolefritidstilbud, voksenopplæring, skolelokaler, skoleskyss, kulturskole, samt pedagogisk-psykologisk tjeneste (interkommunal).
Målgrupper for tjenestene er:
- Grunnskoletjenesten til alle barn og unge i Elverum i alderen 6 – 16 år.
- Skolefritidstilbudet for barn på 1.-4. trinn i grunnskolen, samt på 5.-7. trinn for barn med spesielle behov.
- Voksne med rettigheter i henhold til introduksjonsloven og voksenopplæringsloven.
- PP-tjenesten for tilrettelegging for elever med spesielle.
Kommunens planverk som ligger til grunn for tjenestene som gis er særlig strategisk plan for utdanning 2017-2022. Skoletjenestene i Elverum gis i én ungdomsskole, én kombinert barne- og ungdomsskole, en spesialskole, 7 barneskoler, et læringssenter (voksenopplæring) og en egen PP- tjeneste.
7.5.2 Mål og resultater
Målekort – Konkrete mål for tjenesteproduksjonen i 2021 er vist i virksomhetsplanen for 2021. Virksomhetsplanen inneholder et særskilt målekort med indikatorer. Oppfølging på indikatorene skal bidra til at de langsiktige målene på tjenesteområdet skole nås, særlig i henhold til i strategisk plan «Utdanning i Elverum 2017 – 2022». Under vises indikatorene i dette målekortet og resultatene som ble oppnådd i 2021 og 2020.
Resultatkommentar
Tjenesteområdet skole har et mindreforbruk på 2,7 millioner kroner. Av dette utgjør 2,2 millioner kroner feil budsjettfordeling per konto mellom tjenesteområder knyttet til eiendomsdrift. For skole innebærer feilen at det er avsatt for høyt totalbudsjett til eiendomsdrift, hvor vesentlige økte energikostnader inngår i resultatet.
Nasjonale prøver – Elverumsskolen har mål om at andelen av elever på nivå 1 på 5. trinn ikke skal overstige 17 %. Andelen på nivå 1 og 2 på 8. trinn skal ikke overstige 20 % i lesing og regning, og ikke overstige 15 % i engelsk. Vi har svakere resultater, både i lesing, regning og engelsk på 5., 8. og 9. trinn enn hva som er målsatt, bortsett fra i engelsk på 9. trinn.
Grunnskolepoeng – Grunnskolepoengene for 2021 er på 44,6 poeng. Dette er bedre enn hva som er målsatt og 1,4 poeng bedre enn hva resultatet var i 2020.
Andel elever som får spesialundervisning – Elverum har 0,3 %-poeng færre elever som mottar spesialundervisning enn hva som er målsatt og 0,7 %-poeng lavere enn for 2020. Elverum har nå samme andel elever som mottar spesialundervisning som landet for øvrig.
Pc tetthet – Det store IKT-løftet for Elverumsskolen ble gjennomført i 2021, og det er oppnådd full dekning av digitale enheter på 1.- 10. trinn.
Kulturskolen – på grunn av pandemien som satte mange restriksjoner måtte felles arrangementer avlyses. Målet ble derfor ikke nådd i 2021.
7.5.3 Utviklingsarbeid i 2021 – planlagt og gjennomført
I tråd med virksomhetsplanen for 2021 har det vært gjennomført utviklingsarbeid, selv om et par av områdene har blitt satt på vent på grunn av pandemien. Resultatene fra utviklingsarbeidet er kommentert under:
7.5.4 Utfordringer videre
Det er risiko for at det tverrfaglige samarbeidet i kommunen ikke fanger opp eller reagerer overfor elever som er i en sårbar situasjon, særlig på grunn av pandemien og virkningene av den.
Det er risiko for at elever blir utsatt for mobbing/krenkende atferd, herunder risiko for at kommunen ikke har gode nok systemer for å avdekke mobbing. Det er risiko for at det ikke er tilstrekkelig utviklende arenaer for faglig utvikling.
Økonomien i skolene er en utfordring, skolene opplever å ha et svært lite handlingsrom. Det er heller ikke rom for kompetanseutvikling utover den statlige satsningen på videreutdanning som kommunen er inne i. Reduksjonen av årsverk på kommunalt nivå har ført til at støtte av kommunal oppfølging/utviklingsarbeid, samt støtte ut i enhetene, blir vesentlig redusert.
7.6.1 Fakta
Tjenesteområdet barnevern omfatter tjenestene barneverntjeneste; barneverntiltak i familien; barneverntiltak utenfor familien og tjenesten for enslige mindreårige flyktninger.
Barneverntjenestene produseres i hovedsak innenfor kommunens sektor for familie- og helse, og er organisert i en egen enhet i sektoren med egen enhetsleder, to fagledere, 14 saksbehandlere og fire miljøterapeuter.
Enheten er videre delt inn i et undersøkelsesteam og tiltaksteam. Det er tre saksbehandlere som har i hovedoppgave å følge opp fosterhjemsplasseringer. I det ligger oppfølging av biologisk familie, fosterhjemmene og barna som er plassert.
Barn og familier som trenger hjelp skal få hjelp som virker til rett tid. De skal møte et samarbeidende barnevern som gir reell mulighet til medvirkning, og skal gis styrket rettssikkerhet. Det skal være god kvalitet i saksbehandling og oppfølging med rask behandling og gode beslutninger. Det skal gi likeverdige tjenester og forutsigbarhet for barn og familier.
Bosetting og underhold av enslige mindreårige flyktninger inngår i tjenesteområdet barnevern, tjenestenproduseres i enheten bosetting og introduksjon i sektor for utdanning. Enheten har 8,5 årsverk. Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger er i regnskapet ført her sammen med drift.
Målgrupper for tjenestene er innbyggere i Elverum som i samsvar med lov og forskrift har:
- Barn med behov for bistand i familien for ikke å oppleve videre omsorgssvikt.
- Barn som etter barneverntjenesteloven har behov for nytt bosted/familie.
- Enslige mindreårige flyktninger.
Kommunens planverk som ligger til grunn for tjenestene som gis er særlig strategisk plan for Helse og omsorg i Elverum 2016 – 2020, strategisk plan for integrering i Elverum 2015 – 2019 og deler av Kommuneplanens samfunnsdel.
7.6.2 Mål og resultater
Målekort – Konkrete mål for tjenesteproduksjonen i 2021 er vist i virksomhetsplanen for 2021. Virksomhetsplanen inneholder et særskilt målekort med indikatorer. Oppfølging på indikatorene skal bidra til at de langsiktige målene nås i de strategiske planene på de punkter som er relevant for tjenesteområdet. Under vises indikatorene i målekortet og resultatene for 2020 og 2021.
Det meste av avvik på oppfølging i barnevern er koronarelatert, da det i perioder ikke har vært besøk i fosterhjem, og besøk er flyttet så det ikke er registrert i riktig periode, og kommer da frem som avvik.
Resultatkommentar
Barneverntjenesten har et samlet merforbruk på 3,5 millioner kroner. Tjenesteområdet har hatt stort sykefravær og har måttet leie inn eksterne private tiltak på saksbehandling. Det har vært mange saker til fylkesnemnda (7 siste kvartal). Det har vært utarbeidet sakkyndig rapporter på enkelte barn. Alle tiltak har vært nødvendige etter lov om barneverntjenester. Barneverntjenesten fikk 440 meldinger i 2021, og det har vært en liten økning i plassering av barn i fosterhjem, men ikke flere i institusjon.
7.6.3 Utviklingsarbeid i 2021 – planlagt og gjennomført
I tråd med virksomhetsplanen for 2021 har det vært gjennomført særskilt utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:
7.6.4 Utfordringer videre
Barnevernreformen trer i kraft fra 2022, og kommunen har fått et større ansvar for barnevernet, både faglig og økonomisk.
Nye nasjonale føringer for fagsystemer, arbeidsmetoder, kompetansekrav og oppfølging i barnevernet skal innføres. Kommunen kommer ofte for sent inn med forebyggende fokus og lavterskeltiltak. Det har fra 2020 til 2021 vært en liten økning i antall meldinger.
7.7.1 Fakta
Tjenesteområdet Helse – forebygging og behandling omfatter tjenestene:
- Helsesykepleier – smittevern og vaksinasjonsprogram
- helsestasjonstjeneste til barn mellom 0-5 år
- jordmortjeneste
- skolehelsetjeneste – for barn 6-20 år med tilstedetid på alle grunnskoler og videregående skoler og tilbud til høgskolestudenter
- psykisk helsearbeid i helsestasjon for gutter, ungdom 0-24 år og skolehelsetjenesten
- miljørettet helsevern – interkommunal tjeneste i Sør-Østerdal
- samfunnsmedisinske tjenester og smittevern – tjeneste med kommuneoverleger
- helsestasjonslege og kommunepsykologer
- frisklivssentralen – forebyggende helsearbeid til utsatte grupper
- tiltaksteam barn, unge og familier med familieveiledning og tiltak overfor utsatte barn og unge
- NOK (SMISO Elverum) – Senter mot incest og seksuelle overgrep – et lavterskel tilbud hvor Elverum er vertskommune
- krisesenter – interkommunaltjeneste som utøves fra Krisesenteret i Hamar
- tilskudd til private og interkommunale tiltak – tilskudd til Møteplassen
- transporttjenester for eldre og yrkes- og utviklingshemmede til og fra dagaktiviteter/dagopphold
- aktivitet og kulturaktiviteter for funksjonshemmede – Sundsvoll dagaktivitetssenter
- støttekontakter – fritidsaktiviteter med bistand
- avtaleleger – kommunens avtaler medfastleger
- interkommunal legevakt (Åsnes, Våler, Åmot og Elverum)
- turnusleger
- tilsynsleger – i sykehjem, på helsestasjon og legetjenester på IKAD-plasser (interkommunal akutte døgnplasser) for somatikk og psykiatri
- fysioterapitjeneste – tilskudd til drift av private fysioterapitjenester
- kommunal logopedtjeneste
- Ungdommens hus
– tjenesten er for alle i alder 10-20 år, i tjenesten inngår gruppeaktiviteter, ferieklubb/åpen hall, Ungdommens kulturmønstring og andre enkeltarrangementer.
Målgrupper for tjenestene som gis innenfor tjenesteområdet er innbyggere i Elverum som i samsvar med lov og forskrift, har rett til eller behov for, en eller flere av de aktuelle tjenestene. Målgruppen for helse- og omsorgstjenestene er personer i alle aldre med akutt skade eller sykdom, personer med kronisk sykdom eller funksjonssvikt samt barn og unge. Tjenestene gis i hjemmet, på alle aktuelle samtalearenaer som skole, barnehage, helsestasjon, Ungdommens hus, samt som oppfølging ut i kommunene eller som tilbud på arenaer vi stiller til disposisjon for de vi er i interkommunalt samarbeid med.
Kommunens planverk som i særlig grad er styrende for tjenesteproduksjon innenfor tjenesteområdet er Kommuneplanens samfunnsdel – særskilt kapitlet om Livskvalitet og velferd og de strategiske planene Helse og omsorg i Elverum 2016 – 2020, Folkehelsearbeid i Elverum 2019 – 2023, Integrering i Elverum 2015 – 2019, Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i Elverum – 2014 – 2018, en legeplan og en fysioterapiplan.
7.7.2 Mål og resultater
Målekort – Konkrete mål for tjenesteproduksjonen i 2021 er vist i virksomhetsplanen for 2021. Virksomhetsplanen inneholder et særskilt målekort med indikatorer. Oppfølging på indikatorene skal bidra til at de langsiktige målene nås i de strategiske planene på de punkter som er relevant for tjenesteområdet. Under vises indikatorene i dette målekortet og resultatene som ble oppnådd i 2020 og 2021.
Resultatkommentar
Helse har et samlet merforbruk på 1,2 millioner kroner. Avviket skyldes i hovedsak et merforbruk på legevakt med overtid på grunn av høyt sykefravær. Videre ble planlagt innsparing på legetjenestene ikke oppnådd.
Det var økte utgifter på transport til dagaktivitet, samt økte energikostnader utover budsjett. Tjenesteområdet har gjennom pandemien avgitt personale til arbeid i forbindelse med koronapandemien for å opprette tjenester kommunen tidligere ikke har hatt.
7.7.3 Utviklingsarbeid i 2021 – planlagt og gjennomført
I tråd med virksomhetsplanen for 2021 har det vært gjennomført særskilt utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:
7.7.4 Utfordringer videre
Vi erfarer at det å få til en god tverrfaglig samhandling er krevende. Felles forståelse, helhet og koordinert tilnærming, ansvar og ansvarfordeling er alle krevende faktorer i dette arbeidet. Vi har fortsatt som hovedmål å komme tidligere inn, jobbe mer forebyggende og helsefremmende og styrke den tverrfagligesamhandlingen og for å styrke barn og unge sin psykiske helse. Videre for å kunne støtte utsatte barn, unge ogfamilier.
Gjennom 2021 er samarbeidet med skoler barnehager utviklet gjennom felles arbeid inn mot hjerterom påtimeplanen/I Ditt Liv-programmet, helhetlig sosial handlingsplan, Ung4Reg og pilotprosjektet 0-24.
Økende gruppe av barn og unge under 18 år:
- har utfordringer (skolevegring, selvskading, lettere-moderate psykiske plager, rus) og kommunen har behov for flere tiltak.
- økt sammensatte utfordringer (psykisk uhelse) hos gravide og småbarnsforeldre og behov for foreldrestøttende tiltak på ulike nivåer.
- økende antall personer med behov for tilrettelagte aktiviteter og fritidsaktiviteter, spesielt innenfor området psykisk helse og rus.
- Behov for Lavterskeltiltak barn, unge og familier for tidlig kartlegging og igangsetting av tiltak.
I tillegg er de økonomiske rammer en utfordring for å følge nødvendig digital utvikling – blant annet i legevakt, forebyggende enhet og barnevern.
Vi har utfordringer med rus og psykisk helse hos barn og unge, videre er vi spente på effekten av pandemien blant barn og unge som ennå ikke er synlig. Vi har også en forhøyet andel lavinntektsfamilier og flere lavinntektsfamilier og enslige forsørgere enn landet for øvrig.
Det er en utfordring i å utvikle, systematisere og implementere arbeidet mot barn, unge og deres familier i Elverum kommune.
7.8.1 Fakta
Tjenesteområdet Pleie og omsorg omfatter tjenestene:
- Pleie og omsorg i institusjon – omfatter også langtids-, rehabiliterings- og andre korttids- og avlastningsopphold
- drift av kjøkken i institusjon
- dagopphold og aktivitet
- transporttjenester
- hjemmetjenester – herunder helsehjelp og psykiskhelsetjeneste, matutkjøring, trygghetsalarm, avlastning utenfor institusjon, omsorgsstønad, opplæring, lavterskel tjenester for rus og psykisk helse, heldøgns bemannet omsorgsbolig
- hjemmehjelp – praktisk bistand – daglige gjøremål
- brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
- innsatsteam rehabilitering
- formidling av tekniske hjelpemidler fra NAV i tillegg til at kommunen har eget lager for korttidsutlån
- akutthjelp helse- og omsorgstjenesten
- renhold, drift og vedlikehold av institusjonslokaler
Målgrupper for tjenestene som gis innenfor tjenesteområdet er innbyggere i Elverum som, i henhold til særskilt vedtak og i samsvar med lov og forskrift, har rett til en eller flere av de aktuelle tjenestene. Målgruppen for helse- og omsorgstjenestene er personer i alle aldre med akutt skade eller sykdom, personer med kronisk sykdom eller funksjonssvikt og personer med pleie- og omsorgsbehov som de selv ikke kan mestre.
Kommunens planverk som ligger til grunn for tjenestene som gis er de strategiske planene Helse og omsorg i Elverum 2016 – 2020, Folkehelsearbeid i Elverum 2019 – 2022 og Integrering i Elverum 2015 – 2019. Helse- og omsorgstjenestene er lovpålagte og i stor grad regulert av lovverk, forskrifter og veiledere.
7.8.2 Mål og resultater
Konkrete mål for tjenesteproduksjonen i 2021 er vist i virksomhetsplanen for 2021. Virksomhetsplanen inneholder et særskilt målekort med indikatorer. Oppfølging på indikatorene skal bidra til at de langsiktige målene nås i de strategiske planene på de punkter som er relevant for tjenesteområdet. Lav måloppnåelse skyldes for flere av indikatorene Covid-19 pandemien. Under vises indikatorene i dette og resultatene som ble oppnådd i 2021 og 2020.
Resultatkommentar
Tjenesteområde pleie og omsorg har et merforbruk på 0,5 millioner kroner som skyldes flere forhold. Det kan nevnes at det har vært flere UK-døgn (utskrivningsklare pasienter) enn budsjettert, noe som kan muligens kan skyldes økt skrøpelighet i befolkningen.
Det har vært økte transportutgifter for skyss av brukere til tilrettelagt dagaktivitet, større utgifter til matvarer enn budsjett, økt egenandel knyttet til skade på tjenestebiler og økte energipriser og drivstoffpriser.
Merforbruket er redusert på grunn av høyere inntekt enn budsjettert for betaling av opphold på institusjon, redusert kjøp av tjenester både fra private og til BPA-ordningen. Samlet viser måleindikatorene i stor grad måloppnåelse, men enkelte indikatorer er i stor grad påvirket av koronapandemien.
7.8.3 Utviklingsarbeid i 2021 – planlagt og gjennomført
I tråd med virksomhetsplanen for 2021 har det vært gjennomført utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:
7.8.4 Utfordringer videre
Helse og omsorgstjenester – Fram til 2040 vil antallet personer over 80 år i distriktene nesten doble seg. Flere eldre vil øke utgifts- og sysselsettingsbehovet til pleie- og omsorgssektoren. Færre personer i yrkesaktiv alder vil gjøre at det blir færre tilgjengelige ressurser i form av skatteinntekter og arbeidskraft. Norge vil mangle 28 000 sykepleiere og 18 000 helsefagarbeidere i 2035.
Elverum kommune erfarer allerede i dag utfordringer ved rekruttering av sykepleiere. Vi må legge til rette for robuste fagmiljøer hvor knappe ressurser kan benyttes der det er behov for å sikre faglige forsvarlige tjenester til pasienter og brukerne med behov for helse- og omsorgstjenester.
Det vil være behov for å øke antall institusjonsplasser, øke kapasiteten ihjemmebaserte tjenester og i rus- og psykisk helsetjeneste. Med stadig flere oppgaver og større forventninger til hva kommunen skal sørge for, er dette en av de største utfordringene for tjenesteområdet fremover.
Hjemmebaserte tjenester – Fra høsten 2021 har det vært en økning i antall vedtakstimer i tjenesten. Videre har tjenesten over tid blitt pålagt stadig flere krav og høyere forventninger, uten at nye ressurser har blitt tilført. Det ble gjennomført en arbeidsmiljøkartlegging våren 2021, og rapporten viser i tillegg til høyt arbeidspress i tjenesten også til behov for økt lederkapasitet.
Rus og psykisk helsetjeneste hadde en økning i antall henvendelser i 2021, spesielt innen poliklinisk virksomhet, hvor det antas at noe kan tilskrives koronapandemien. Økningen har vedvart de fire siste årene. Det har det siste året vært økende ventetid på tjenester, spesielt på poliklinisk oppfølging. Dette skyldes delvis økende behov, men også høyt fravær under pandemien. Det er vanskeligere å få brukere innlagt i psykisk helsevern, og de som er innlagte kommer raskere tilbake til kommunen. Det betyr at tjenestene fra kommunen må dekke en større del av totalinnsatsen for brukerne.
Pakkeforløp er innført innen psykisk helsevern og rusfeltet. Dette øker behovet for koordinerte tjenester og pålegger også kommunene større ansvar. Dette merarbeidet er en utfordring for tjenestene som allerede er under sterkt press.
Vi har fortsatt for få tilrettelagte boliger for særlig ressurskrevende brukere, personer i aktiv rus og de som forsøker å få en rusfri tilværelse.
Dagaktivitet for hjemmeboende med demenssykdom – 1. januar 2020 ble det lovpålagt å sikre nødvendig aktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demenssykdom. Det er behov for å styrke denne tjenesten fremover, for å sikre at hjemmeboende med demenssykdom kan bo lengre hjemme, samt at pårørende kan få avlastning. Det er ønskelig å både variere aktivitetene, og vurdere utvidet åpningstid.
Institusjonstjenesten – det har vært stort press på plassene siden i sommer. I desember ble presset på plassene økt betydelig, og sykehuset hadde utfordringer med kapasitet, det ble derfor besluttet å åpne de 4 korttidsplassene som vi stengte i april 2021 på grunn av innsparing.
Den største utfordringen knyttet tilinstitusjonstjenesten er at det ikke er tilstrekkelig stor andel plasser som er tilpasset pasienter med demenssykdom. Det er også økende press på tilbud innen alderspsykiatri.
Institusjonstjenesten har i perioder pasienter med komplekse og sammensatte lidelser, hvor det tidvis er behov for å styrke bemanningen for å sikre forsvarlige tjenester og også forsvarlig arbeidsmiljø for ansatte. Grunnbemanningen ved enkelte avdelinger er lav, som igjen medfører behov for ekstra innleie for å sikre forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Antall UK (utskrivningsklare pasienter) hvor kommunen har måttet betale døgnpris har i 2021 vært høyere enn det har vært de siste årene.
Vi ser også økende utfordringer med å få tak i kvalifisert personell, spesielt vikariater for sykepleiere, vi må derfor se på organisering av arbeidet, og hvordan vi kan sikre forsvarlige tjenester fremover hvis det som forventet blir knapphet på helsepersonell.
Interkommunal akutt døgnplass – tjenesten ble flyttet fra legevakt til sengepost 2 på Helsehuset i januar 2021. Beleggsprosenten på psykisk og somatisk akutt døgnplass er fortsatt lav, den var på 27 % i 2021. I november og desember ble disse plassene også brukt til korttidspasienter for UK- pasienter.
Fellestjenesten – enheten har flere seniorer, og er således sårbar med tanke på kompetanse. Det må legges til rette for gode overganger for å sikre kompetanseoverføring for å ivareta viktig arbeidsoppgaver.
Tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne – Det er ingen ledig kapasitet til nye brukere i bofellesskap. Det er planlagt å bygge bofellesskap med 8 døgnbemannede leiligheter og 4 omsorgsboliger i Ydalir. Det har vært forsinkelser i prosessen, blant annet grunnet motstand fra interesseorganisasjoner knyttet til antall leiligheter. Det er et stadig økende behov for avlastning. På Vestly avlastning er det begrenset med rom, og dette medfører at vi i mindre grad har kapasitet til å imøtekomme disse behovene på Vestly.
7.9.1 Fakta
Tjenesteområde sosial – tjenestebistand omfatter tjenestene sosial rådgiving og veiledning; administrasjon og støttefunksjoner vedrørende bosetting og introduksjonsordningen; skjenkekontroll; gjeldsrådgiving; økonomirådgiving, rusomsorg og oppfølging i midlertidig bolig; boligforvaltning – ivaretagelse av eierinteresser og forpliktelser knyttet til kommunens ulike boligtyper som: omsorgsboliger, boliger i bofellesskap og øvrige kommunalt disponerte boliger samt to prosjekter i boligsosialt utviklingsprogram; kommunale sysselsettingstiltak og kommunale lavterskel sysselsettingstiltak; forvaltning, drift og vedlikehold av kommunalt disponerte boliger.
Målgrupper for tjenestene er innbyggere i Elverum som har behov for:
- Råd, veiledning, midlertidigbolig, oppfølging relatert til rus, gjeldsrådgiving og økonomisk bistand.
- Omsorgsboliger og boliger til vanskeligstilte som har behov for kommunal bolig.
- Jobb eller aktivitet, for de mellom18 og 67 år og har vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven.
Kommunens planverk som ligger til grunn for tjenestene som gis er: Kommuneplanens samfunnsdel – særskilt kapitlet om Livskvalitet og velferd, strategisk plan: Helse- og omsorg i Elverum 2016 – 2020, strategisk plan: Integrering i Elverum 2015 – 2019, strategisk plan: Barnefattigdom – bekjempelse og forebygging 2013 – 2016, alkoholpolitiske handlingsplan 2020 – 2024, Folkehelsearbeid i Elverum 2019 – 2023.
Tjenestene innenfor tjenesteområdet gis av NAV, boligsosialt team i Service- og IKT-staben, sektor for kultur som ivaretar sysselsettingstiltak for brukere, eiendomsstaben som bidrar med forvaltning, drift og vedlikehold av kommunalt disponerte boliger og sektor for pleie, rehabilitering og omsorg som ivaretar sysselsettingstiltak for utviklingshemmede og som ivaretar rusomsorg sammen med NAV.
7.9.2 Mål og resultater
Konkrete mål for tjenesteproduksjonen i 2021 er vist i virksomhetsplanen for 2021. Virksomhetsplanen inneholder et særskilt målekort med indikatorer. Oppfølging på indikatorene skal bidra til at de langsiktigemålene nås i de strategiske planene på de punkter som er relevant for tjenesteområdet.
Under visesindikatorene i dette målekortet og resultatene som ble oppnådd i 2020 og 2021.
Økonomiske hovedtall for tjenesteområdet vises i tabellen under:
Resultatkommentar
Sosial – tjenestebistand har et samlet merforbruk på kr 1,8 millioner kroner. Hovedårsaken til dette avviket er feilbudsjettering mellom tjenesteområder knyttet til eiendomsdrift. I tillegg vesentlig økte energipriser som også bidrar til merforbruket.
Målet om at 90% av alle nye brukere som søker sosialhjelp skal kartlegges ved bruk av kartleggingsmal og i samarbeid med “makker” i annen avdeling er ikke nådd. Årsresultatet er på 62%. Dette er et svært viktig mål som vi fortsetter å ha fokus på.
Årsaken til at vi ikke har klart å nå dette målet er blant annet utfordringer med bemanning og mangel på ressurser. Målet om at 70% av alle søknader om sosialhjelp skal være digitale er heller ikke nådd. Dette til tross for at det er blitt gjennomført ulike tiltak som blant annet utsendelse av infoskriv til alle aktive brukere på hvordan man søker digitalt. Vi fortsetter å gi veiledning til brukerne for å øke deres digitale kompetanse.
Kommunalt disponerte boliger/boligsosialt arbeid – Inngåtte intensjonsavtaler om tilvisningsavtaler for 30 leiligheter. De første 5 boligene er tildelt i 2021. Resterende boliger er planlagt ferdigstilt i 2022 og 2023.
3 kommunale leietakere som ønsker å kjøpe egen bolig har en søknad om startlån inne ved årsskiftet. Boligsosialtteam prioriterer barnefamilier med hensyn til bruk av startlån og utnytter Husbankens virkemidler for å bistå boligsosialt vanskeligstilte.
Råd og veiledning og sosialt forebyggende arbeide – 93 % av flyktningene som ble fulgt opp av minoritetsveileder var i arbeidsrettet aktivitet i 2021. Mange av disse er i Kvalifiseringsprogrammet, på YR2, under utdanning eller i Introduksjonsprogrammet.
Gjeldsrådgivning – det har vært en liten nedgang i antallet avsluttede saker i 2021. Løsningsgraden er imidlertid økt til 91%, noe vi er svært godt fornøyd med.
Tilbud til personer med rusproblemer – Andelen av rusmisbrukere som er i behandling og som følges opp av ruskonsulentene er 65% mot måltall 50%
7.9.3 Utviklingsarbeid i 2021 – planlagt og gjennomført
I tråd med virksomhetsplanen for 2021 har det vært gjennomført utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:
7.9.4 Utfordringer videre
Kommunalt disponerte boliger/boligsosialt arbeid – Brukere som av ulike grunner blir bostedsløse utgjør en utfordring. I mange tilfeller er årsaken til bostedsløshet forbundet med manglende boevne. Dette innebærer spesielt skadeverk og husleierestanser, som medfører tvangsfravikelse i henhold til Husleielovensbestemmelser. For kommunen er utfordringen begrensede muligheter og ressurser til å skaffe midlertidig botilbud med tilstrekkelig oppfølging.
Midler er avsatt i økonomiplanen for å oppføre 6 akuttboliger på Vestad og arbeidet med å omregulere tomten er i sluttfasen.
Det er fortsatt utfordrende økonomisk sett å avsette tilstrekkelig midler til vedlikehold av den kommunale boligporteføljen. Arbeidet med å registrere tilstanden i kommunens boligportefølje er sluttført, og gir et godt grunnlag for vedlikeholdsplanlegging samt utarbeidelse av avhendingsplan for uhensiktsmessige boliger. Vedlikeholdsetterslepet i kommunale boliger utgjør cirka 25 millioner kroner hensyntatt salg av boliger i løpet av 2021. Vedlikeholdsbudsjettet er for øvrig marginalt, og medfører at flere av boligene ikke er utleiebare på grunn av uforholdsmessig stort vedlikeholdsbehov.
Større forbruk knyttet til energikostnader i 2021 har medført enda mindre vedlikehold i kommunale boliger enn avsatt i budsjettet, dette for å sikre et budsjett i balanse ved årets slutt knyttet til boligforvaltning. Utviklingen med høye energikostnader er forutsatt å fortsette i 2022. Dette innebærer at kommende års vedlikeholdsbudsjett er på kun 2,1 millioner kroner, som skal ivareta behovet knyttet til 33.621 m2 boligmasse. For å unngå ytterligere etterslep burde årlig vedlikeholdsbudsjett være på 5,7 millioner kroner.
Internkontroll på kommunale boliger har hatt fokus i 2021, dette med bakgrunn i tekniske lov- og forskriftskrav, og arbeidet berører spesielt gjeldende brannforskrifter og tilhørende risikovurderinger i forhold til bosetting. Dette har blant annet resultert i at det er vedtatt å ettermontere sprinkleranlegg i omsorgsboligene ved Søndre Nyborg.
Tilrettelagte arbeidsplasser for personer med utviklingshemming – Askeladden tekstilverksted. Størrelse og utforming av dagens lokaler legger begrensninger på utviklingen av nye tilrettelagte arbeidsplasser. Det er stadig nye brukere som har behov for tilrettelagte arbeidsplasser, men lokalene begrenser antall nye som kan få innvilget plass. Dette medfører at vi må yte tjenester til disse på en annen arena en til en. Dette kan gi både større økonomiske utgifter for kommunen og et dårligere tilpasset tilbud for tjenestemottakeren.
Av statistikk (KOSTRA) ser vi at Elverum kommune benytter vesentlig mindre ressurser til råd og veiledning (ansatte) enn sammenlignbare kommuner, og at vi derfor har vesentlig høyere kostnader til utbetaling av økonomisk sosialhjelp til brukerne – og over lengre tid.
7.10.1 Fakta
Tjenesteområde sosial – økonomisk bistand omfatter tjenestene: mottak, bosetting og boveiledning og introduksjonsprogrammet for flyktninger og innvandrere; kvalifiseringsprogrammet (KVP); økonomisk sosialhjelp inkludert utgifter i forbindelse med bosetting av flyktninger samt videreformidling av tilskudd gitt av Husbanken som kan gis til vanskeligstilte.
Målgrupper for tjenestene er:
- Alle bosatte flyktninger innenfor fem-årsperioden, også enslige mindreårige flyktninger.
- Personer som deltar i kvalifiseringsprogrammet i regi av NAV.
- Personer som trenger råd og veiledning, midlertidig bolig og økonomisk bistand.
- Vanskeligstilte i egen eid bolig som kan søke tilskudd via kommunen for å opprettholde muligheten for å bo i egen bolig.
Kommunens planverk som ligger til grunn for tjenestene er Kommuneplanens samfunnsdel – særskilt kapitlet om Livskvalitet og velferd, strategisk plan: Helse- og omsorg i Elverum 2016 – 2020, strategisk plan: Integrering i Elverum 2015 – 2019, strategisk plan: Barnefattigdom – bekjempelse og forebygging 2013 – 2016.
7.10.2 Mål og resultater i 2021
Konkrete mål for tjenesteproduksjonen i 2021 er vist i virksomhetsplanen for 2021. Virksomhetsplanen inneholder et særskilt målekort med indikatorer. Oppfølging på indikatorene skal bidra til at de langsiktige målene nås i de strategiske planene på de punkter som er relevant for tjenesteområdet. Under vises indikatorene i målekortet og resultatene som ble oppnådd i 2020 og 2021.
Økonomiske hovedtall for tjenesteområdet vises i tabellen under:
Resultatkommentar
Sosial – økonomisk bistand har et ubetydelig økonomisk avvik ved årsskiftet. Imidlertid har sektoren et betydelig mindreforbruk på 2,8 millioner kroner i forhold til opprinnelig budsjett året sett under ett. Dette skyldes reduserte utbetalinger av sosialhjelp på 2,1 millioner kroner og redusert utbetaling av kvalifiseringsstønad på 0,7 millioner kroner.
Det har vært en stor nedgang i gjennomsnitt antall hovedpersoner som mottar sosialhjelp hver måned i 2021, se tabell. Årsaken til nedgangen skyldes en målrettet innsats i veiledning og oppfølging av langvarige sosialhjelpsmottagere mot arbeid eller varige, statlige ytelser.
Aktivitetsplikten for personer under 30 år har ligget nede i store deler av 2021 grunnet korona og smitteverntiltak. Vi har i stor grad benyttet statlige tiltak til erstatning for aktivitetsplikten.
Kvalifiseringsprogrammet (KVP). Det er hele 69% av de som har gjennomført programmet som er kommetover i arbeid eller utdanning, noe som er godt over målet. KVP har benyttet både lønnstilskudd og kompetansehevende tiltak som en suksessfaktor.
Bosetting flyktninger innenfor integreringsperiode – Enhet for bosetting og introduksjon, Elverum Læringssenter og NAV samarbeider tett for å sikre måloppnåelse for bosatte flyktninger. Dette sikrer at både det faglige og det økonomiske perspektivet blir ivaretatt vedrørende den enkeltes integreringsplan og framdrift. 2021 har også vært et spesielt år. På grunn av Koronaepidemien har både forutsigbarheten til ankomster og integreringsarbeidet vært krevende. Det har i perioder vært strenge restriksjoner slik at vi har opplevd forsinkelser i både utdanningsløp og tilgang til praksisplasser. På tross av dette er målene i kommunens målekort for introduksjonsordningen blitt oppnådd.
7.10.3 Utviklingsarbeid i 2021 – planlagt og gjennomført
I tråd med virksomhetsplanen for 2021 har det vært gjennomført særskilt utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:
7.10.4 Utfordringer videre
Kommunebildet (se over) viser at en større andel av befolkningen i Elverum mellom 20 – 66 år mottar økonomisk sosialhjelp, enn i kommuner vi sammenligner oss med. En ser at barnefattigdom i Elverum ligger noe høyere enn de vi sammenligner oss med.
I oversikten over antall som har mottatt økonomisk sosialhjelp er det kun hovedpersoner som er registrert, utbetalingene vil gjenspeile familiestørrelser, det vil si antall barn i familie.
Av statistikk (KOSTRA) ser vi at Elverum kommune benytter vesentlig mindre ressurser til råd og veiledning (ansatte) enn sammenlignbare kommuner, og at vi derfor har vesentlig høyere kostnader til utbetaling av økonomisk sosialhjelp til brukerne – og over lengre tid.
Utfordringene fremover er å arbeide videre for å redusere det totale antall sosialhjelpsmottagere. Vi har derfor også for 2021 to dedikerte medarbeidere i NAV, med mål om å avklare flere langtidsmottagere av sosialhjelp over i arbeid, arbeidsrettet aktivitet eller utdanning. For noen av brukerne vil også avklaringen føre til overgang til varig, statlig ytelse (uførepensjon).
7.11.1 Fakta
Tjenesteområdet Kultur og religiøse formål omfatter tjenestene: Kino- og kulturhus; idrett og nærmiljø, kommunale idrettsbygg- og idrettsanlegg og flerbrukshall; folkebibliotek; tilskudd til frivillige lag og foreninger, museer og kunstformidling; støtte til den norske kirke og andre religiøse formål (livssynsorganisasjoner).
Målgrupper for tjenestene innenfor tjenesteområdet er alle kommunens innbyggere som benytter seg avkulturelle eller religiøse tjenester. Kulturaktiviteter og tjenester som tilbys i bibliotek, kino, museer og idrettsanlegg er åpent for alle og lett tilgjengelig. Også idrettslag, frivillige lag og foreninger er samarbeidspartnere og målgrupper for tjenesten. Målgruppen for religiøse formål er alle som sokner til den norske kirke eller øvrige livssynsorganisasjoner.
Kommunens planverk som gjelder for tjenesteområdet er særlig Kommuneplanens samfunnsdel med sine mål og strategier og hvor tjenesteproduksjon innenfor tjenesteområdet på mange områder bidrar til å oppfylle mål. Strategisk plan: «Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i Elverum – 2014 – 2018» er også viktig underlag for tjenesteproduksjonen.
Tjenestene innenfor tjenesteområdet produseres i hovedsak innenfor sektor for kultur. I tillegg til drift av egne anlegg er driftsorganisasjonen til Elverumshallen leid inn av TAIK for å håndtere daglig drift av idrettshallen på Terningen Arena. Tjenestene som hører under religiøse formål ivaretas av Den norske kirke og livssynsorganisasjonene med tilskudd fra kommunen.
I 2021 har den samlede tjenesteproduksjonen på tjenesteområdet 77 tilsvart 20,2 årsverk, fordelt på gjennomsnittlig cirka 47 medarbeidere gjennom året, her inkludert timelønte og vikarer.
Arbeidsstyrken på tjenesteområdet er fordelt på yrkesgrupper som bibliotekarer, produsent, sekretærer, servicemedarbeidere, kinomaskinist, lys- og lydteknikere, assistenter, badebetjenter og arbeidsledere.
7.11.2 Mål og resultater
Målekort – Konkrete mål for tjenesteproduksjonen i 2021 er vist i virksomhetsplanen. Virksomhetsplanen inneholder et særskilt målekort med indikatorer. Oppfølging på indikatorene skal bidra til at de langsiktige målene nås i de strategiske planene på de punkter som er relevant for tjenesteområdet. Under vises indikatorene i dette målekortet – mål og resultater.
Økonomiske hovedtall for tjenesteområdet vises i tabellen under:
Resultatkommentar
Tjenesteområdet kultur og religiøse formål har et merforbruk på 2,1 millioner kroner. Merforbruket skyldes vesentlig økte energipriser og utbetaling av tilskudd til medlemmer i trossamfunn i henhold til forskrift i 2021. Denne utbetalingen ble ved en feil ikke hensyntatt i budsjettet. Ordningen med kommunal utbetaling til trossamfunn er avviklet fra 2022.
Tjenesteområdet har et stort spenn i tjenester som gis. Noe er gratistilbud, noe er subsidiert av kommunen, noe er tilskuddsmidler/støtte og noen områder er markedsstyrt. Resultatene for 2021 viser at tjenestene leverer godt til tross for koronapandemiens utfordringer og at tjenesteområdets aktiviteter har vært viktige i disse spesielle årene.
Elverum bibliotek hadde et totalt besøk på 47 037 totalt 28 arrangementer hvor 3 var for barn, dette er under mål for 2021. Elverum kino og kulturhus nådde ikke mål for besøk i 2021 som følge av koronarestriksjoner. 2021 var nok et krevende år for filmbransjen og kulturlivet generelt. Besøket i hallene var som et normalår.
Driftsåret 2021 har vært preget av Korona restriksjoner, vises ved lavere besøk på tjenesteområdets tilbud. Dette har også hatt konsekvenser på å nå forventet inntektskrav på spesielt kulturhus og kino. Høsten 2021 tok kino- og kulturhus besøket seg opp igjen for så å få en stans igjen medio desember og ut året.
7.11.3 Utviklingsarbeid i 2021 – planlagt og gjennomført
I tråd med virksomhetsplanen for 2021 har det vært gjennomført særskilt utviklingsarbeid, resultatene fra detteer kommentert under:
7.11.4 Utfordringer videre
Kulturtjenestene er i hovedsak kritisk lavt bemannet. 1 årsverk i administrasjonen, rådgiver, ble ikke erstattet i forbindelse med pensjonsavgang og satt på vent ut 2022 som følge av kommunens økonomiske situasjon. En stor andel ansatte er å regne for nøkkelpersonell, og fravær av enkeltpersoner kan skape store utfordringer, både for å nå mål og skape faglig forsvarlige tjenesteleveranser.
Elverum bibliotek har lav bemanning og lavt mediebudsjett sammenlignet med andre kommuner i Innlandet. Elverum Kulturhus er i en markedsstyrt bransje noe som kan være en stor utfordring.
Svømmehallens mangelfulle bygningstekniske standard utgjør en risiko for at anlegget må stenges på kortvarsel. En stenging vil få dramatiske konsekvenser for kommunens evne til å sikre svømmeopplæring i grunnskolen, det vil være kritisk for eksistensgrunnlaget til Elverum Svømming, det vil skape store utfordringer for Høgskolen, og det vil skape generell støy blant kommunens innbyggere som benytter seg av anlegget.
7.12.1 Fakta
Tjenesteområdet Teknisk forvaltning omfatter tjenestene: Arealplanlegging; kart- og oppmåling; bygge- og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser; veterinærvakt; landbruksforvaltning; fiske- og viltforvaltning og viltfondet. Innenfor tjenesteområdet ligger også eiendomsskattekontoret.
Målgrupper for tjenestene er de som i tråd med lovverket har rett til en eller flere av de aktuelle tjenestene. De vanligste målgruppene for tjenestene etter særlovgivningen er: Utbyggere (private og profesjonelleaktører); aktører i landbruket samt grunneiere/eiendomsbesittere, og brukere av kart og geografiske informasjonstjenester (GIS) som kommunen forvalter og tilbyr, så vel publikumsrettet som profesjonsrettet.
Kommunens planverk; tjenesteområdet er i særlig grad et lovpålagt forvaltningsorgan og i mindre grad styrtav strategiske planer. Men forvaltningen må utføres i tråd med kommunens planverk hvor alle juridisk bindende planer skal hensyntas (reguleringsplaner m/bestemmelser), og hvor planer gitt innenfor de fleste samfunnsområdene operasjonaliseres gjennom vedtak i tjenesteområdet.
Tjenesteområdet forestår blant annet utarbeidelsen av Kommuneplanens arealdel/arealdelplaner (Byplan f.eks.), og plan for klima og energi i Elverum.
7.12.2 Mål og resultater i 2021
Målekort – Konkrete mål for tjenesteproduksjonen i 2021 er vist i virksomhetsplanen for 2021.Virksomhetsplanen inneholder et særskilt målekort med indikatorer. Oppfølging på indikatorene skal bidra til at de langsiktige målene nås i de strategiske planene på de punkter som er relevant for tjenesteområdet. Under vises indikatorene og resultatene som ble oppnådd i 2021 og 2021.
Økonomiske hovedtall for tjenesteområdet vises i tabellen under (tall i 1000 kr):
Resultatkommentar
Tjenesteområdet har samlet sett god måloppnåelse, men målet på enkelte indikatorer er ikke nådd – i detalt vesentligste på grunn av kapasitetsutfordringer og stor saksmengde.
Det økonomiske avviket henføres til større gebyrinntekter (ca 1,0 millioner kroner) enn antatt (merinntekter på selvkostområder avsettes til selvkostfond), effekten av ubrukte vikarlønnsmidler ved sykefravær (ca 1,0 millioner kroner) og generell tilbakeholdenhet på diverse forbruk.
7.12.3 Utviklingsarbeid i 2021 – planlagt og gjennomført
I virksomhetsplanen for 2021 ble det presentert utviklingsarbeid som ble planlagt gjennomført i virksomhetsåret, tabellen under viser status på dette:
Koronapandemien har generelt skapt utfordringer for gjennomføring av utviklingsarbeid.
7.12.4 Utfordringer videre
Stram økonomi og ressursknapphet er fortsatt den altoverskyggende utfordringen for forvaltningsoppgaver finansiert over ordinært budsjett (landbruks- og miljøforvaltningen og arealplanlegging). Det er ikke samsvar mellom oppgaver og ressurser (lønnsmidler og midler til tjenestekjøp). Det fører til at tjenester som ikke er myndighetspålagte skaleres ned eller utsettes, det gjelder også kommunestyrets planambisjoner.
Situasjonen må reflekteres i ny planstrategi slik at den blir realistisk fundert. Ellers er utredningskapasiteten sterkt begrenset og personalbelastningen stor. Oppgaver som ikke er direkte relatert til å håndtere henvendelser og drive tjenesteproduksjon kommer i 2. rekke. Det rammer spesielt eget utviklingsarbeid.
Tjenesten opplever også betydelige utfordringer når det gjelder å være konkurransedyktige opp mot privat næringsliv på lønn/betingelser.
7.13.1 Fakta
Tjenesteområdet Teknisk drift omfatter tjenestene: parkeringsordning; kommunale veger; rekreasjon i tettsted (parker mv.); utrykning brann og ulykker – forvaltes av Midt-Hedmark Brann og Redningsvesen IKS; beredskapssenter – forvaltes av Midt-Hedmark Brann og Redningsvesen IKS; produksjon og distribusjon av vann; avløpsrensing; avløpsnett/innsamling av avløpsvann; gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall – forvaltes av Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS.
Målgrupper for tjenestene er alle kommunens innbyggere, samt alle brukere av kommunale veger, parker ogplasser, og alle som er tilknyttet og bruker offentlig vann- og avløp.
Kommunens planverk som ligger til grunn for tjenestene er i særlig grad den strategiske planen «Hovedplan vann og avløp – 2015 – 2024». Øvrige sentrale planer i virksomheten er «Trafikksikkerhetsplan 2021 – 2025», «Byplan for Elverum kommune» og Kommuneplanens arealdel/arealdelplaner/områdeplaner, dessuten de mer generelt rettede planene for Energi- og klimaarbeid og Folkehelsearbeid.
7.13.2 Mål og resultater 2021
Målekort – Konkrete mål for tjenesteproduksjonen i 2021 er vist i virksomhetsplanen for 2021. Virksomhetsplanen inneholder et særskilt målekort med indikatorer. Oppfølging på indikatorene skal bidra til at de langsiktige målene nås i de strategiske planene på de punkter som er relevant for tjenesteområdet. Under vises indikatorene og resultatene som ble oppnådd i 2020 og 2021.
Økonomiske hovedtall for tjenesteområdet vises i tabellen under (tall i 1000 kr):
Resultatkommentar
Vi når ikke målet om å være blant de 10 % beste kommunene i tilstandsvurderingen Bedre VA (omfatter 76 kommuner, kombinasjonsindeks vann og avløp). Dette skyldes enkeltepisoder knyttet til overskridelse av rensekrav på renseanlegget, ikke tidsriktig slamhåndtering, samt problemer med deler av vannledningsnettet som har medført flere lekkasjer.
Problemene er adressert og det arbeides løpende med forbedringer. Det er samtidig verdt å merke seg at Elverum er nr. 5 av 76 kommuner med best standard på VA-tjenestene i årene 2017–2020, og at indeks for vann isolert plasserer oss blant de 5 % beste.
Tjenesteområdet har ingen økonomiske avvik av betydning å melde for 2021-tjenestene er gjennomført i henhold til budsjett.
7.13.3 Utviklingsarbeid i 2021 – planlagt og gjennomført
I tråd med virksomhetsplanen for 2021 har det vært gjennomført særskilt utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:
7.13.4 Utfordringer videre
Selvkostområdene i tjenesteområdet teknisk drift leverer tjenester med god kvalitet, og arbeider langsiktig med forutsigbare rammer på et hittil relativt lavt og stabilt gebyrnivå for abonnentene.
Kombinasjonen av økt klimabelastning og slitasje/elde på deler av infrastrukturen peker i retning av intensivert rehabilitering i årene fremover. Dette vil bli adressert i kommende revisjon av Hovedplan VA. Sammen med renteøkninger, generelle kostnadsøkninger på innsatsvarer og akkumulert underskudd på investeringsfond fører dette til at gebyrene vil øke, og det må regnes med at de vil øke mer enn konsumprisindeksen.
Den altoverskyggende utfordringen for tjeneste/funksjon 332 og 335 er tjenestens sesongpreg sammenholdt med uforutsigbarhet i finansieringen, varierende inntekter og et misforhold mellom ønsket standard og budsjettrammene. For å opprettholde bemanningen er tjenesten avhengig av årlig sikker tilførsel av egnede investeringsprosjekter, og forutsigbarhet knyttet til anskaffelse av driftsmidler.
Den sikkerheten har vi ikke, og en omlegging til økt grad av konkurranseutsetting må regnes med. Det må påregnes at dette sammenholdt med kombinasjonen av reduserte inntekter og økt prisnivå på en i utgangspunktet underbudsjettert driftsramme vil medføre en økning av driftsbudsjett.
7.13.5 Rapportering vann- og avløpsinvesteringer 2021
Investeringene i vann- og avløpsanlegg pågår kontinuerlig i henhold til vedtatt Hovedplan VA 2015 – 2024. For å opprettholde standard og funksjonalitet til disse anleggene, og i tillegg være forberedt på kommende klimaendringer, er denne årlige investeringsrammen i planen i gjennomsnitt satt til 25 millioner kroner. Regnskapet for 2021 viser en totalinvestering på cirka 29 millioner kroner, avviket kommer frem fordi forventet forbruk ikke ble meldt inn pr 2. tertial slik at kommunestyret kunne ha endret årsbudsjettet tilsvarende.
Som kommentert under kapittel 7.13.4 vil kombinasjonen av økt klimabelastning og slitasje/elde på deler av infrastrukturen peke i retning av intensivert rehabilitering i årene fremover. Dette vil bli adressert i kommende revisjon av Hovedplan VA.
7.14.1 Fakta
Tjenesteområdet næringsutvikling er i økonomisk omfang et lite tjenesteområde og omfatter tjenestene: kommunal næringsvirksomhet som i denne sammenheng er utbyttet kommunen erverver fra KF Elverum kommuneskoger, samt tjenesten tilrettelegging og bistand for næringslivet.
Målgruppe for tjenestene er næringsutøvere og næringsutviklere i Elverum via enkelttiltak og flere forskjellige fellesprosjekter gjennom 2021 i regi av det kommunalt heleide selskapet Elverum Vekst AS.
Kommunalt planverk som i særlig grad har vært styrende for tjenesteproduksjon innenfor tjenesteområdeter:
- Kommuneplanen (areal- og samfunnsdel).
- Strategisk Næringsplan 2014 – 2018.
- Strategisk plan: Klima og energi i Elverum – 2020 – 2024.
- Strategisk plan: Internasjonalt arbeid i Elverum 2018 – 2021.
7.14.2 Mål og resultater i 2021
Målekort – Konkrete mål for tjenesteproduksjonen i 2021 er vist i virksomhetsplanen for 2021. Virksomhetsplanen inneholder et eget målekort med indikatorer. Under vises indikatorene i dette målekortet og resultatene som ble oppnådd i 2021.
Økonomisk ramme (budsjettet) for tjenesteproduksjonen på tjenesteområdet næringsutvikling og økonomisk resultat for 2021 vises i tabellen under.
Resultatkommentar
Tjenesteområdet næringsutvikling har et merforbruk på 0,3 millioner kroner som er uforutsette ekstrakostnader som har oppstått for å realisere bredbåndsutbyggingen i 2021. Det store avviket mellom opprinnelig budsjett og revidert budsjett forklares særlig ved at de statlige kompensasjonsmidlene til næringsvirksomhet til kommunene i Norge, herunder også Elverum, er ført på tjenesten næringsutvikling, både inntekt (statlig overføring) og utgift (utbetaling til virksomheter som følge av utlysning, saksbehandling i henhold til kriterier og tildeling).
Dette er håndtert ved at hver tildelingsrunde gjennom 2021 er redegjort for i særskilte saker til formannskap, revidert og tilbakemeldt til Kommunal- og Regionaldepartementet.
Ressursene på tjenesteområdet går i hovedsak til medfinansiering av prosjekter og tiltak og grunnfinansiering av kommunens selskap Elverum Vekst AS. Dette reguleres i en egen oppdragsavtale mellom Elverum kommune og Elverum Vekst AS. Se for øvrig rapporter og årsmelding fra selskapet.
Elverum kommune bidrar videre med næringsutviklingsmidler til forsvarskoordinatoren i Sør-Østerdal sammen med Åmot kommune og Innlandet fylkeskommune, et mangeårig bidrag for å bidra til forvaltningen av Elverum kommunes rolle og muligheter som vertskapskommune for betydelige og økende tilstedeværelse fra Forsvaret.
Vi har også et mangeårig samarbeid med Høgskolen i Innlandet og Åmot kommune i prosjektet sivilt-militært samarbeid, og som har bidratt gjennom årene til studier, konferanser og utvikling av forretningsvirksomhet innenfor området samfunnssikkerhet. Denne avtalen blir fornyet for nye 3 år fra 2021.
Dernest bidrar kommunen med driftsmidler til HelseINN, Finnskogen Natur- og kulturpark, medlemskap i OsloRegionens Europa-kontor som ledd i utviklingen av det internasjonale arbeidet, Visit Innlandet som regionalt markedsføringsorgan for reiselivet, Zero Emission Neighbourhood-programmet (ZEN) som ledd i utviklingen av bydelen Ydalir, bidrag til filmfestivalen Movies on War, Klima- og energisamarbeid i Sør-Østerdal og Turistinformasjonen i Elverum.
I sum bidras det til disse tiltakene med til sammen cirka 2,5 millioner kroner. Det foreligger årsrapporter fra alle disse tiltakene som viser regnskap og resultater.
Aktiviteten innenfor næringsutviklingen i Elverum vurderes som høy, tatt i betraktning de svært begrensede ressursene en har innenfor området. I løpet av 2021 har selskapet Elverum Vekst AS med datterselskapene Elverum Tomteselskap AS, Elverum Kommunale Industribygg AS (EKI AS) og EKI Utvikling AS vært gjennom sitt andre fulle driftsår. Selskapet jobber i henhold til sin strategi innenfor det samlede attraktivitetsperspektivet for både å attrahere næringsvirksomhet, innbyggere og besøkende.
Selskapet ivaretar det som tradisjonelt oppfattes som næringssjeffunksjonen i kommunen. Videre har selskapet vært prosessleder og gjennom 2021 utarbeidet oppdatert plan for kommunens attraktivitetsarbeid for de kommende år, til erstatning for det som tidligere var næringsplanen. I løpet av 2021 har også Terningen Innovasjonspark kommet i drift som en virksomhet i regi av det kommunalt eide Flerbruksanlegget AS.
Også 2021 vært preget av koronapandemien, i den forstand at aktiviteter har måttet utsettes eller er forsinket. Videre er det i Elverum Vekst sin regi bidratt overfor næringslivet med å saksbehandle statlige kompensasjonsordninger overfor bedrifter og virksomheter som har hatt inntektstap og reduksjoner som følge av pandemien. Dette har krev relativt stor innsats i form av saksbehandling og oppfølging.
7.14.3 Utviklingsarbeid i 2021 – planlagt og gjennomført
I tråd med virksomhetsplanen for 2021 har det vært gjennomført særskilt utviklingsarbeid, resultatene fra dette er kommentert under:
7.14.4 Utfordringer videre
Utfordringen videre er å samkjøre attraktivitetsarbeidet effektivt innenfor den selskapsstrukturen som nå er skapt, med det perspektiv å styrke Elverums samlede attraktivitet for både bosetting, næringsutvikling og besøk.
Dette henger tett sammen, og krever koordinert innsats mot riktige målgrupper over tid, og at vi gjennomfører de initiativene som gir størst effekt i nært samarbeid mellom Elverum Vekst, kommunen, næringsliv, Terningen Innovasjonspark, Klosser Innovasjon, Sør- Østerdal Næringshage og frivillige organisasjoner.
I så måte er det forventning til at den strategiske planen for Attraktivitet for Elverum, som ble kommunestyregodkjent i september 2021 vil være et verktøy som bidrar til å forene kreftene, sette fokus, og bidra til målrettet arbeid over tid for å styrke Elverums posisjon som bosted, som sted for næringsutøvelse og sted å besøke.
Elverum har noen særskilte utfordringer de kommende år – knyttet til:
- å opprettholde og øke befolkningsveksten – da kommunen trenger det og har rom for det – særskilt store investeringer som er gjort innenfor barnehage, skole, helse og tilrettelegging for boligbygging de senere år.
- å opprettholde størst mulig aktivitet ved sykehuset i Elverum – jfr. den struktureringsprosess som foregår i sykehuset Innlandet.
- å styrke industriell produksjon, basert på de virksomheter som er i Elverum og på de utfordringer og muligheter det tiltrengte «grønne skiftet» krever og gir.
Innholdsfortegnelse
-
Glimt fra 2021
- Januar: Elverum klatret 145 plasser opp på Kommunebarometeret
- Februar: Alle elevene i grunnskolen i Elverum får PC eller nettbrett
- Mars: Dette mener barn og unge om det gode liv i Elverum
- April: Nå har Ungdommens hus fått gaming-rom
- Mai: Ny trestrategi skal få flere til å bygge i tre i Elverum
- Juni: Elverum kommune er godkjent som Trafikksikker kommune av Trygg Trafikk
- Juli: Sundsvoll arrangerte Sundsvolliaden
- August: - Viktig å lære gode verdier
- September: Hovedstranda på Bergesjøen har fått en ansiktsløftning
- Oktober: Svenske venner besøkte Elverum og Ydalir
- November: Vedtok handlingsplan for reformen Leve hele livet i Elverum
- Desember: Feiret frivilligheten og markerte starten på frivillighetens år
- 1 Innledning
- 2 Overordnede mål og resultater
- 3 Økonomiske resultater og hovedtrekk i 2021
- 4 Organisering
- 5 Sykefravær, bemanning, likestilling og medarbeidere
- 6 Handlingsplan 2021 – 2024, arbeid og resultater i 2021
-
7 Tjenesteområdenes resultater
- 7.1 Innledning
- 7.2 Politisk styring - folkevalgte
- 7.3 Administrasjon
- 7.4 Barnehage
- 7.5 Skole
- 7.6 Barnevern
- 7.7 Helse - forebygging og behandling
- 7.8 Pleie og omsorg
- 7.9 Sosial - tjenestebistand
- 7.10 Sosial - økonomisk bistand
- 7.11 Kultur og religiøse formål
- 7.12 Teknisk forvaltning
- 7.13 Teknisk drift
- 7.14 Næringsutvikling
- 8 Beredskap
- 9 Investeringsprosjekter
- 10 Tjenesteområder under tilsyn
- 11 Oppfølging: Politiske vedtak – Handlings- og økonomiplan 2021-2024
- 12 Årsregnskap og noter 2021