Store investeringer – handlingsrommet begrenses
I de årlige Handlings- og økonomiplaner er det i de foregående 5 år, redegjort for de investeringsutfordringer kommunen har stått, og står overfor, på skolesektoren og helsesektoren. På grunn av høy investeringstakt som fører til økte kostnader til renter og avdrag, og økte driftskostnader har kommunen i disse årene hatt utfordringer. I 2014 og 2015 ble organisasjonen satt på prøve for å håndtere omstillinger på grunn av for høyt driftsnivå og dårlige økonomiske resultater i perioden fra 2012. Nedbemanning og effektiviseringer måtte til. Dette bidro til tilfredsstillende positive økonomiske resultater (netto driftsresultat) for kommunen både for 2015, 2016 og 2017– jfr. årsrapporter. For 2018 forventes svakere netto driftsresultat enn budsjettert og utfordringene øker som følge av redusert befolkningsvekst (reduserte inntekter), tiltakende kapitalkostnader og særskilte kostnadsøkninger i tjenesteproduksjonen.
Disse utfordringene er kommunen nå midt i, ved at store byggeprosjekter nylig er avsluttet, eller vil bli avsluttet i 2019. Til sammen er brutto investeringsvolumer i kommunal regi på 1 050 millioner kroner innenfor kommende periode; 2019 – 2022 (se budsjettskjema 2a). De største investeringsprosjektene er ny skole og barnehage i Ydalir og Elverum Helsehus. 513 millioner kroner av bruttobeløpet er investeringer hvor kommunen selv må bære kapitalkostnadene (renter og avdrag) i egen drift. Av disse kalkulerte 513 millioner kroner i investeringer utgjør momskompensasjon, investeringstilskudd og salgsinntekt 251 millioner kroner. Den samlede kalkulerte gjeld, hvor kommunen selv må bære kapitalkostnadene etter investeringstilskudd og momskompensasjon, øker med 262 millioner kroner over de kommende fire år som følge av det planlagte investeringsprogrammet. Det øvrige av de samlede 1 050 millioner kroner – ca. 537 millioner kroner – er investeringer i kommunens regi hvor statlige investeringstilskudd, leieinntekter og annet bærer investeringskostnadene.
Med dette investeringsprogrammet vil kommunens netto lånegjeld (definert som langsiktig gjeld, eksklusive pensjonsforpliktelser, fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler) ved utgangen av 2022 være 2,2 milliarder kroner. Dette tilsvarer 103 000 kroner per innbygger. Tilsvarende tall ved utgangen av 2017 var 85 000 kroner per innbygger.
Det vises til den samlede og oppdaterte investeringsoversikt for perioden 2019-2022, med kort omtale av hvert enkelt prosjekt. Det svært høye investeringsnivået som Elverum kommune har vært gjennom og som også preger 2019 er et framtredende trekk. Dette investeringsnivået både må og vil avta, hvilket vises mot slutten av den kommende økonomiplanperioden.
Befolkningsutvikling – handlingsrommet begrenses
De siste årene har Elverum fått en tilleggsutfordring – på lik linje med mange andre kommuner og landet forøvrig: En langsiktig stabil trend for Elverum er brutt ved at en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst tilsvarende om lag 1 prosent er redusert til et nivå som per høsten 2018 ser ut til å være en vekst tilsvarende 0,2 prosent. Dette medfører en betydelig inntektsreduksjon i den statlige rammeoverføring til kommunen sammenliknet med hva som for noen år tilbake lå inne i kalkylene ved 1 prosent vekstnivå. Elverums omtalte betydelige investeringer i blant annet skole- og helsebygg er under gjennomføring, tilskyndet av flere faktorer – reformer, helt reelle behov for oppgraderinger, Elverums rolle som regionsenter og forventet befolkningsvekst m.m. Dette betyr at den andelen av kommunens inntekter som må brukes til å dekke kapitalkostnader (renter og avdrag) har økt betydelig i kommende økonomiplanperiode sammenlignet med noen år tilbake. Kombinert med redusert vekst i inntekter medfører dette at tilgjengelige ressurser til drift settes under kraftig press og handlingsrommet reduseres. Dette krever nøkternhet og stor grad av forsiktighet både når det gjelder nye driftstiltak og nye investeringer. Videre kreves godt forbedrings- og effektiviseringsarbeid som en forsikring for å holde aktivitetsnivået innenfor tilgjengelige ressursrammer.
I tillegg til de endrede forutsetningene som følge av redusert befolkningsvekst og høyere utgifter til renter og avdrag kommer noen vedvarende utfordringer i tjenesteproduksjonen som setter driftsøkonomien under press. Dette er betydelig økte utgifter til barnevernet, økte utgifter til psykiske helsetjenester, finansieringsordningen til særlig ressurskrevende tjenester, økte utgifter til sosial økonomisk bistand (livsopphold), lærernorm og pedagognorm i barnehager.
Per 2018 er derfor den kommunale driftsøkonomien meget stram. Handlings- og økonomiplanen for perioden 2019 – 2022 balanseres opp ved hjelp av samlede tiltak i størrelsesorden 90 millioner kroner i redusert drift per år sammenlignet med 2017/2018-nivået. Det er betydelig og vil merkes ved at ambisjonene for en del av tjenesteproduksjonen må begrenses.
I en slik situasjon er det svært viktig at det kontinuerlige forbedringsarbeidet med LEAN-konseptet som verktøy fortsetter. Det vil si at kommunens tjenesteproduksjon skal være i kontinuerlig målrettet forbedring gjennom konkret forbedringsarbeid på de arbeidsprosessene som fører til de tjenestene som ytes for Elverums befolkning. Dette er viktig for at vi skal nå målene vi har satt oss i våre planer, for at vi hele tiden skal forbedre kvaliteten på tjenestene overfor kommunens innbyggere, for at vi skal ha fornøyde medarbeidere som trives på jobben og yter sitt beste, og for å holde kontroll på kommunens økonomi og opprettholde en ønsket driftsmargin (netto driftsresultat).
Basert på det beskrevne er det på det rene at den kommende økonomiplanperiode vil bli utfordrende for Elverum. På den annen side er det et faktum at kommunen har under gjennomføring og avslutning svært betydelige investeringer som må forventes å gi positive resultater for lokalsamfunnet langt inn i framtida, og bidra til kommunens attraktivitet. De betydeligste er:
- Investeringen i Elverum Helsehus med samling av det meste av kommunens helserelaterte tjenester, legevakt, sengepost m.m.
- Investeringen i den nye bydelen Ydalir med kommunens investering i ny skole, ny barnehage og idrettshall.
- Investeringen i Lillemoen skole med tilhørende idrettshall
I tillegg er det gjennomført og under gjennomføring, betydelige investeringer i infrastruktur, bygg og anlegg i og rundt Elverum i regi av private, fylkeskommunale og statlige aktører – jfr. boligutbygging, videregående skole, riksvegutbygging m.v.
