3 Økonomiske resultater og hovedtrekk i 2015

Årets resultat

Årets driftsregnskap legges fram med et regnskapsmessig mindreforbruk på 67.250 kroner. Netto driftsresultat er på 28,48 mill. kroner. Noen viktige avvik i forhold til budsjett er:

Sektorenes og stabenes driftsresultater

Netto resultat for alle sektorene samlet viser merforbruk på 14,6 mill. kroner. Se tabellen nedenfor. I 2014 var tilsvarende tall 28,8 mill. kroner.

Det har vært merforbruk i flere sektorer i 2015. PRO hadde et merforbruk på 9,3 mill. kroner som hovedsakelig kommer av økte vedtakstimer i hjemmetjenester/BPA-ordningen, samt noe lavere refusjon på ressurskrevende brukere.

NAV har et merforbruk 4,2 mill. kroner, dette knyttes direkte til utbetalinger til brukere og i hovedsak brukeres boutgifter. Kultursektoren hadde et overforbruk på 5,3 mill. kroner. Barnehage hadde et merforbruk på 2,6 mill. kroner. Merforbruket forklares med økte tilskudd til privat barnehagedrift på 5,0 mill. kroner. 2,4 mill. kroner av dette har blitt dekket inn hovedsakelig ved forsert nedbemanning i kommunale barnehager.

Rådmannen har i henhold til økonomireglementet lagt følgende til grunn i regnskapet:

• Sektorer med mindreforbruk har ikke fått beholde og tatt med seg overskuddet over til 2016. Rådmannen vil vurdere om dette skal foreslås i regnskapssaken som legges fram for kommunestyret.
• Økonomireglementet sier at sektorer og staber med merforbruk må dra med seg merforbruket og får nedjustert framtidige driftsrammer. Merforbruket registreres i regnskapet og dekkes inn ved rammetrekk, normalt over to år. Dette er ikke gjennomført som memoriaposteringer i 2015, da deler av merforbruket kan knyttes til vedtatte innsparinger i året som ikke har kunnet realiseres fullt ut. Rådmannen vil fremme forslag i regnskapssaken til kommunestyret om hvorledes man skal forholde seg til avregning av dette, alternativt om det anbefales at inndekking ikke gjennomføres.

Tabellen nedenfor viser sektorenes netto resultater i forhold til budsjett.

 1) Faktisk resultat før netto avsetninger. Røde tall betyr merforbruk i forhold til netto budsjettramme.

Utvikling i netto driftsresultat

Grafen viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene og gir uttrykk for utviklingen i kommunens handlefrihet sammenlignet med landsgjennomsnittet.
Resultatet for 2015 er kraftig forbedret i forhold til fjoråret, noe som også gjenspeiler utviklingen i landet forøvrig. KS sin norm for netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter har vært 3 %, men er nå redusert til 1,75 %. Elverum kommune hadde i 2015 et netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter på 1,9 %.

Rente- og avdragsbelastning

Grafen viser hvor stor del av brutto driftsresultat som benyttes til å dekke netto kapitalkostnader. Forholdstallet sier noe om kommunens handlefrihet. Kapitalkostnadene må dekkes av driftsinntektene. Det som blir igjen, bidrar til å styrke egenkapitalen.
Grafen viser at kommunen i 2015 hadde en solid resultatforbedring, siden man nå er i en situasjon hvor brutto driftsresultat dekker netto renter og avdrag. Med et brutto driftsresultat eksklusive avskrivninger på 98,8 mill. kroner, og en netto finanskostnad på 70,3 mill. kroner gir dette en rente- og avdragsbelastning på 71,2 %.

Finanskostnader målt mot brutto inntekt

Elverum kommune hadde lave finanskostnader frem til 2007, som følge av de restriksjoner man var underlagt mens man var registrert i ROBEK-registeret. Dette medførte imidlertid at man hadde opparbeidet vesentlige etterslep på vedlikehold av kommunale eiendommer, som kom i tillegg til investeringer som følge av at kommunen vokste.
Grafen sammenligner Elverum kommune mot KOSTRA-gruppe 7 og 13 (Elverum kommune er tatt inn i KOSTRA-gruppe 13 fra 2014).
I årene 2013-2015 er tallene for Elverum justert for ekstraordinære utbytter fra E-verket. Dette for å illustrere hvilket nivå kommunen ville ligget på med ordinært utbytte.
Finanskostnadenes andel av brutto driftsinntekter har fra 2009 til 2015 økt fra 3,4 % til 5,3 %. Dette fører til tilsvarende reduserte ressurser til den ordinære driften. I forhold til landsgjennomsnittet brukte Elverum kommune 1,8 % mer av inntektene til finansutgifter i 2015.

Utvikling i driftsinntekter og driftsutgifter

Utvikling i inntektene er en sentral rammebetingelse for kommunen, fordi kommunen bare i liten grad kan påvirke inntektsnivået. Kommunene får fastsatt sine inntekter gjennom politiske vedtak i Stortinget. Kommunene kan selv påvirke nivået på eiendomsskatt og brukerbetaling, men det er her sterke begrensninger gjennom lover og forskrifter. Siden inntektene i stor grad styres av andre, vil kommunens styringsmuligheter ved siden av å fastsette nivået på eiendomsskatten, ligge i å styre driftsutgiftene og finansutgiftene, slik at kommunen til enhver tid har gode driftsmarginer og god balanse mellom drift, investeringer og likviditet.

Vekst driftsinntekter/-utgifter 2009 – 2015

Grafen viser utviklingen i driftsinntektene og driftsutgiftene som prosentvis endring fra forrige år, målt i løpende priser. I 2015 ble inntektsveksten større enn utgiftsveksten. Driftsinntektene har det siste året økt fra 1 451 mill. kroner til 1 508 mill. kroner, det vil si med 3,9 %. Driftsutgiftene har siste år blitt redusert fra 1 437 mill. kroner til 1 409 mill. kroner, m.a.o. 1,9 %.

En sunn økonomisk utvikling forutsetter at kommunen ikke bruker mer enn det ressurstilgangen tillater, og da må veksten i driftsutgiftene over tid være lavere enn veksten i driftsinntektene.

Reell vekst i driftsutgifter 2009 – 2015

Grafen viser kommunens årlige vekst i driftsutgifter. I tillegg vises sum vekst i driftsutgifter (akkumulert) i forhold til 2009. Endringen vises korrigert for prisutviklingen for å få fram volum¬endringer (faste 2015-priser).
Grafen viser at kommunen i løpet av de siste årene har hatt en vekst i aktiviteten – en samlet aktivitetsvekst på ca. 10 prosent fra 2009 til i dag. Volumreduksjonen for 2015, på 4,7 %, er en betydelig reduksjon fra fjoråret.

Investeringer som medfører økt finanskostnad (lån)

Investeringer hvor finanskostnader er dekket av inntekter eller fond

For alle offentlige innkjøp gjelder Lov om offentlige anskaffelser med gjeldende forskrift. Regelverket er nedfelt i norsk lov og gir klare retningslinjer for alle kjøp, med fastlagte prosedyrer og kunngjøring på Doffin, basen for alle kjøp fra kr 500 000,- uten moms. For anskaffelser over følgende terskelverdier gjelder en utvidet kunngjøring i hele EØS området:

• Varer og tjenester: 1,60 mill. kr uten moms
• Bygg og anlegg: 40 mill. kr uten moms

Generelt er det krav om konkurranse for alle anskaffelser og formelle dokumentasjonskrav for anskaffelser over kr 100 000 uten moms.

Det interkommunale samarbeidet med Hamar, Løten, Ringsaker og Stange har gitt avtaler som representerer et årlig kjøp på ca. 150-200 mill. kr. Arbeidsoppgavene fordeles mellom kommunene som har ansvar for hver sine vareområder. I løpet av 2015 er dette samarbeidet nærmere formalisert gjennom en mer formell samarbeidsavtale mellom kommunene.

I 2015 er totalt 10 nye rammeavtaler gjort gjeldende. I løpet av året ble i alt 17 konkurranser kunngjort på Doffin

Kommunalt innkjøpsforum Hedmark og Oppland (KIFHO) er et viktig forum for utveksling av innkjøpsfaglige temaer i kommunene. Her knytter vi kontakter og deler erfaringer med en rekke virksomheter som er underlagt lov om offentlige anskaffelser, også ut over de vi har et fast samarbeid med.

Innkjøpsavdelingen jobber med en ny innkjøpsstrategi for effektivisering og for å hente ut potensialet for besparelser. Til dette arbeidet har vi tatt i bruk verktøy for analyse av våre innkjøp, og har gjennom året lastet dette med informasjon fra økonomisystemet, som gjør at vi kan gjøre analyser ned på varelinjenivå på leverandørfakturaer sett opp mot det enkelte ansvar i kommunen.

Gjeldende avtaler er registrert i rammeavtaleregister som finnes på kommunens intranett. For å kunne oppnå gode priser også i framtida er det viktig at leverandørene ser at avtalene brukes i det omfanget vi har sagt i anbudsdokumentene, og som er grunnlaget for de tilbudene som er gitt.

Kommunens innkjøpere er godt kjent med gjeldende lovverk og innkjøpsleder bistår i stadig økende grad ved anskaffelser ved større investeringskjøp. Og bistår også i noen grad våre tilknyttede IKS i slike sammenhenger.