Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat av eksterne finansieringstransaksjoner (renter og avdrag). Netto driftsresultat kan brukes til finansiering av fremtidige investeringer (egenkapital) eller avsettes til fond for senere bruk. For å ha en sunn kommuneøkonomi bør netto driftsresultat over tid være på 2 prosent av brutto driftsinntekter. Et lavere resultat vil ikke sikre kommunen nødvendige avsetninger til uforutsette hendelser og fremtidige investeringer.
Netto driftsresultat |
2015 |
2016 |
2017 |
2018 |
2019 |
2020 |
Sum driftsinntekter – tall i hele tusen |
1 507 788 |
1 620 939 |
1 673 959 |
1 707 828 |
1 773 163 |
1 812 296 |
Netto driftsresultat – tall i hele tusen |
-28 483 |
-40 403 |
-17 382 |
5 237 |
-9 685 |
-13 424 |
Netto resultatgrad |
1,89 % |
2,49 % |
1,04 % |
-0,31 % |
0,55 % |
0,74 % |
Mål i økonomireglement 2 % |
2,00 % |
2,00 % |
2,00 % |
2,00 % |
2,00 % |
2,00 % |
Avvik i forhold til økonomiskmål på 2 % |
1 672 |
-7 984 |
16 098 |
39 393 |
25 779 |
22 821 |
Tabell: Netto driftsresultat i perioden 2015 – 2020.
I tabellen over ser vi at netto driftsresultat har variert relativt mye i perioden 2015– 2020. Negativt nettodriftsresultat svekker kommunens økonomiske situasjon, og inndekning av dette må gjøres med bruk avfrie inntekter eller tidligere års avsetninger av frie midler.
Netto driftsresultat i 2020 er positivt, men langt unna et mål om 2 prosent av brutto driftsinntekter. Sammenlignet med et resultatmål på 2 prosent er det avvik på hele 22,8 millioner kroner.
Gjennomsnittlig netto driftsresultat de siste fem årene er på 0,9 prosent. Hovedårsaken til de positive resultatene i 2015 – 2019 har vært merinntekter i form av skatteinntekter, som igjen er budsjettert i forhold til de anslag av sentrale myndigheter. I 2020 var det ikke skatteinntekter som bidro til et positivt netto driftsresultat.
2020 ble et spesielt år dakoronapandemien slo ut, og det påvirket kommunen inntekter og utgifter på mange områder. Staten kom med tiltakspakker for å kompensere for de ulike konsekvensene som pandemien medførte. På grunn av stor usikkerhet omkring merutgifter ser vi at det korrigerte avviket på alle tjenesteområder viser et mindre forbruk på 16 millioner kroner, årsaken til dette er kommentert over.
Netto driftsresultatet for 2020 er noe bedre enn i 2019. Budsjett 2021 har et netto driftsresultat hvor det er inntektsført 17 millioner kroner som er avsatt til fond for dekning av merutgifter som følge av koronapandemien. Uten disse inntektene ville netto driftsresultat for 2021 vært på samme nivå som årene 2022-2024.
Det vil være helt avgjørende å ha fokus på økonomistyring i tiden som kommer for å kunne opprettholde kontroll og dermed et økonomisk handlingsrom. Kommunen har vært gjennom en periode med svært store investeringer i bygningsmasser, som igjen vil øke kommunens driftsutgifter til renter, avdrag, drift og vedlikehold.
Økningen i driftsutgifter har vært forutsatt dekket av økte inntekter som følge av en forventet vekst i innbyggertall på 1 prosent, men den forventede (budsjetterte) årlige veksten i innbyggertall har uteblitt.
Dette har gitt budsjettkonsekvenser for årene som kommer. Gjennomsnittlig vekst i innbyggertall de desiste fem årene har vært på 0,25 prosent per år.
Høye investeringer over tid med lav egenkapitalandel setter store krav til brutto driftsresultat. Økte utgifter til renter og avdrag setter store krav til kommunens økonomistyring. Elverum kommune er svært sårbar for fremtidige renteøkninger.
Hovedårsaken til dette ligger i svært svake netto driftsresultater i årene som kommer. Selv om befolkningsveksten kommer tilbake vil det bli en krevende driftsøkonomi i årene som kommer.
En kontinuerlig utfordring fremover blir å prioritere kommunens ressurser slik at disse blir forvaltet på en best mulig måte. Kravet til kontinuerlig forbedring, omstillingsevne, kompetanseutvikling og effektivitet vil ligge over oss.
Det vil være nødvendig å erverve og vedlikeholde kompetanse for å kunne fastsette tjenestetilbudet til det nivået Stortinget gjennom lover og forskrifter har forpliktet kommunene å yte overfor innbyggerne. Dette krever stor innsats både fra den politiske og administrative ledelse, og ikke minst fra medarbeidere i de ulike virksomhetene i kommunen.