3 Økonomiske resultater og hovedtrekk i 2020

Måltallene er fastsatt ut fra kommunens økonomiske situasjon og må sees i et langsiktig perspektiv, dettefordi kommunens økonomiske situasjon har vært svært krevende. Netto driftsresultater har variert kraftig,disposisjonsfond er svært lave og lånegjelden er svært høy.

De økonomiske målene er ikke ambisiøsesammenlignet med andre kommuner og landsgjennomsnittet, men målene må nåes dersom kommunenskal få en sunn driftsøkonomi som igjen gir økonomiske handlingsrom for kommunen. Tabellen nedenfor viser de økonomiske målene og status pr 31.12.2020.

Tabell: Økonomiske mål vedtatt av kommunestyret i sak 176/19, samt statusvurdering per årsslutt 2020.

*Tallene som brukes for å vise status er:
3 = ikke tilfredsstillende og må bedres.
2 = ikke tilfredsstillende, men har en positiv utvikling.
1 = tilfredsstillende og bra.

Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat av eksterne finansieringstransaksjoner (renter og avdrag). Netto driftsresultat kan brukes til finansiering av fremtidige investeringer (egenkapital) eller avsettes til fond for senere bruk. For å ha en sunn kommuneøkonomi bør netto driftsresultat over tid være på 2 prosent av brutto driftsinntekter. Et lavere resultat vil ikke sikre kommunen nødvendige avsetninger til uforutsette hendelser og fremtidige investeringer.

Tabell: Netto driftsresultat i perioden 2015 – 2020.

I tabellen over ser vi at netto driftsresultat har variert relativt mye i perioden 2015– 2020. Negativt nettodriftsresultat svekker kommunens økonomiske situasjon, og inndekning av dette må gjøres med bruk avfrie inntekter eller tidligere års avsetninger av frie midler.

Netto driftsresultat i 2020 er positivt, men langt unna et mål om 2 prosent av brutto driftsinntekter. Sammenlignet med et resultatmål på 2 prosent er det avvik på hele 22,8 millioner kroner.

Gjennomsnittlig netto driftsresultat de siste fem årene er på 0,9 prosent. Hovedårsaken til de positive resultatene i 2015 – 2019 har vært merinntekter i form av skatteinntekter, som igjen er budsjettert i forhold til de anslag av sentrale myndigheter. I 2020 var det ikke skatteinntekter som bidro til et positivt netto driftsresultat.

2020 ble et spesielt år dakoronapandemien slo ut, og det påvirket kommunen inntekter og utgifter på mange områder. Staten kom med tiltakspakker for å kompensere for de ulike konsekvensene som pandemien medførte. På grunn av stor usikkerhet omkring merutgifter ser vi at det korrigerte avviket på alle tjenesteområder viser et mindre forbruk på 16 millioner kroner, årsaken til dette er kommentert over.

 Netto driftsresultatet for 2020 er noe bedre enn i 2019. Budsjett 2021 har et netto driftsresultat hvor det er inntektsført 17 millioner kroner som er avsatt til fond for dekning av merutgifter som følge av koronapandemien. Uten disse inntektene ville netto driftsresultat for 2021 vært på samme nivå som årene 2022-2024.

Det vil være helt avgjørende å ha fokus på økonomistyring i tiden som kommer for å kunne opprettholde kontroll og dermed et økonomisk handlingsrom. Kommunen har vært gjennom en periode med svært store investeringer i bygningsmasser, som igjen vil øke kommunens driftsutgifter til renter, avdrag, drift og vedlikehold.

Økningen i driftsutgifter har vært forutsatt dekket av økte inntekter som følge av en forventet vekst i innbyggertall på 1 prosent, men den forventede (budsjetterte) årlige veksten i innbyggertall har uteblitt.

Dette har gitt budsjettkonsekvenser for årene som kommer. Gjennomsnittlig vekst i innbyggertall de desiste fem årene har vært på 0,25 prosent per år.

Høye investeringer over tid med lav egenkapitalandel setter store krav til brutto driftsresultat. Økte utgifter til renter og avdrag setter store krav til kommunens økonomistyring. Elverum kommune er svært sårbar for fremtidige renteøkninger.

Hovedårsaken til dette ligger i svært svake netto driftsresultater i årene som kommer. Selv om befolkningsveksten kommer tilbake vil det bli en krevende driftsøkonomi i årene som kommer.

En kontinuerlig utfordring fremover blir å prioritere kommunens ressurser slik at disse blir forvaltet på en best mulig måte. Kravet til kontinuerlig forbedring, omstillingsevne, kompetanseutvikling og effektivitet vil ligge over oss.

Det vil være nødvendig å erverve og vedlikeholde kompetanse for å kunne fastsette tjenestetilbudet til det nivået Stortinget gjennom lover og forskrifter har forpliktet kommunene å yte overfor innbyggerne. Dette krever stor innsats både fra den politiske og administrative ledelse, og ikke minst fra medarbeidere i de ulike virksomhetene i kommunen.

Udisponerte disposisjonsfond er midler som ikke er disponert av kommunestyret til bestemte formål, og er de reservene som kommunestyret kan anvende til gode formål eller uforutsette hendelser.

Uforutsette hendelser bør så langt råd er dekkes av en reserve som ligger i driftsbudsjettet. Dersom det ikke budsjetteres med positive netto driftsresultat på 2 prosent av brutto driftsinntekter bør kommunen ha reserver i udisponerte disposisjonsfond. Tabellen nedenfor viser status i kommunens disposisjonsfond iperioden 2015 – 2020.

Tabell: Disposisjonsfond i perioden 2015 – 2020.

Udisponerte fondsmidler og netto driftsresultater bør sees i sammenheng. Når kommunen harudisponerte fondsmidler er det mulig å budsjettere med negative netto driftsresultater, men uforutsette situasjoner vil da svekke kommunens disposisjonsfond ytterligere. Elverum kommune mangler 46,4 millioner kroner for å nå målet om å ha udisponerte fondsmidler tilsvarende 4 prosent av brutto driftsinntekter.

Netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter påvirker kommunens økonomiske handlingsrom ved at renter og avdrag må betjenes av løpende driftsinntekter. Tabellen nedenfor viser status i kommunensnetto lånegjeld i perioden 2015 – 2020.

Tabell: Langsiktig gjeld i perioden 2015 – 2020.

Kommunens langsiktige gjeld er svært høy. Sammenlignet med andre kommuner må Elverum kommune bruke vesentlig mer av løpende driftsinntekter til å betjene renter og avdrag.

Årsaken til høy lånegjeld er alle store investeringsprosjekter som er gjennomført for å møte en forventetbefolkningsvekst. Veksten har avtatt, men investeringene er gjennomført.

Netto gjeld har økt med 0,95 milliarder kroner fra 2015 til 2020. Dette innebærer også at kommunen må påregne å disponere mer av de løpende driftsinntekter til å betale renter og avdrag.

Årsaken til at sum renter og avdrag ikke har økt i perioden er et redusert rentenivå, og at avdragsperioden på lån er forlenget. Rentenivået er på et historisk lavt nivå, og signaler fra sentralbanken er at renten vil i løpetplanperioden øke med 1 – 2 prosentpoeng.

I tillegg til økte utgifter til renter og avdrag vil det også påløpe økte utgifter til drift og vedlikehold av de nyearealene.

Nøkkeltallet beskriver hvor stor del av kommunens investeringer som finansieres med egenkapital. Det vil si den andelen av investeringene som ikke er lånefinansiert. Høy egenkapitalandel tilsier mindre belastning på fremtidige driftsbudsjetter.

Bruk av egenkapital for finansiering av investeringer reduserer behov for lånefinansiering, og bidrardermed til å redusere kommunens lånegjeld. I økonomireglementet er det et mål å ha minimum 20 prosent egenfinansiering av investeringer. Tabellen nedenfor viser kommunens egenfinansiering av investeringer i perioden 2015 – 2020.

Tabell: Egenfinansiering i perioden 2015 – 2020.

 Egenfinansiering av investeringer har ikke vært tilfredsstillende i perioden 2015 – 2020. For å redusere belastningen i framtidige driftsbudsjetter er det viktig å sørge for en høyere egenfinansiering i årene som kommer.

Arbeidskapital er et resultat av den økonomiske styringen. Begrepet arbeidskapital består av omløpsmidler (betalingsmidler) fratrukket kortsiktig gjeld, og viser kommunens evne til å betale løpende forpliktelser.

Arbeidskapitalen er et litt krevende begrep å forholde seg til, men det handler om tilgang og bruk av midler til drift og investeringer. Ubrukte lånemidler pr 31.12. er med og påvirker kommunens arbeidskapital, og i de senere årene har nivået på ubrukte lånemidler variert relativt mye.

Tabell: arbeidskapital i perioden 2015 – 2020. * Korrigert for premieavvik, bundne fondsmidler og ubruktelånemidler.

Korrigert arbeidskapital viser kommunens reelle arbeidskapital når vi trekker ut premieavvik, bundnefondsmidler og ubrukte lånemidler. Premieavvik er ikke reelle betalingsmidler fordi dette er beløp somikke er disponible på kort sikt.

Bundne fondsmidler bør også trekkes ut ettersom dette er midler som skalgå til bestemte formål som kommunestyret ikke selv bestemmer. Ubrukte lånemidler bør også holdes utenfor ettersom dette er midler som skal gå til finansiering av pågående investeringsprosjekter.

Korrigertarbeidskapital er negativ, og dette er en indikasjon på at kommunen må være forberedt på å ta opplikviditetslån/kassekreditt for å betale løpende forpliktelser. Negative driftsresultater frem i tid og bruk av fond for finansiering av drift eller investeringer vil svekke arbeidskapitalen ytterligere.

Positive netto driftsresultater i årene som kommer vil styrke kommunens arbeidskapital.