Ved inngangen til Handlingsplanperioden 2022-2025 har den kommunale tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling innenfor dette samfunnsområdet i vesentlig grad vært basert på følgende:
Arbeid som har blitt gjennomført i 2022 på samfunnsområdet klima og energi, og som er ledd i det mer langsiktige perspektivet fram mot 2025 er særlig (fordelt på innsatsområdene i klima- og energiplanen):
Elverum har relativt stor produksjon av fornybar energi i form av bioenergi i fjernvarmeanlegg, på gårdsanlegg og i de enkelte hjem (vedfyring i rentbrennende ovner) samt vannkraftproduksjon i Glomma, grunnvarme i varmepumper og etter hvert stadig flere solcelleanlegg.
Dette utvikles litt og litt år for år, og energiproduksjon for stasjonære formål fullt ut basert på klima-, miljøvennlige og fornybare energikilder er innen rekkevidde. Kommunen veileder i reguleringssaker og byggesaker og der det ellers byr seg muligheter med tanke på konvertering til klimavennlig energiproduksjon.
2022 har med tanke på energipriser vært et uvanlig år med hendelser på den internasjonale arena som har skapt unormalt høye energipriser. Selv om energipriser for framtida er krevende å prognostisere, er det mange faktorer som tyder på at energi for framtida i større grad blir en knapphetsvare, og at energiprisene vil stabilisere seg på et høyere nivå enn før 2022.
Dette medfører lønnsomhet i flere prosjekter hvor fornybar energi er produksjonsgrunnlaget. Dette slår også inn i Elverum som lokalsamfunn med større oppmerksomhet for solenergi, bioenergi og økt vannkraftproduksjon – nye prosjekter og forbedring av eksisterende står for døra for de kommende år.
Elverum har en fornyet trestrategi (fornyet i 2021) som er veiledende for byggevirksomhet i kommunen. Trestrategien gir føringer for byggevirksomhet i kommunen, bl.a. med et betydelig klimaperspektiv.
Etter en intensiv investeringsperiode i bygg gjennom flere år, har kommunen i inneværende periode et begrenset investeringsprogram. Det jobbes imidlertid til enhver tid aktivt for å sikre energieffektiv energiforsyning og bruk i kommunale bygg. Som eksempel: Regnskapet for 2022 viser at driftskostnadene til eiendomsdrift for Ydalir skole med idrettshall utgjorde 420 kr/m2.
Til sammenligning utgjør driftskostnaden for Søbakken skole 685 kr/m2. Energikostnaden (strøm og fjernvarme) for Ydalir skole i 2022 utgjorde 96 kr/m2, mens den for Søbakken skole utgjorde 253 kr/m2. Dette gjenspeiler at det er lønnsomt å bygge i henhold til krav som innebærer passivhusstandard. Passivhusstandardene NS 3700 og 3701 stiller krav til blant annet varmetap, oppvarmingsbehov, kjølebehov, energibehov til belysning og energiforsyning.
Standardene setter også krav til lekkasjetall, prøvingsprosedyrer, målemetoder og rapportering av energiytelsen ved ferdigstillelse. Ydalir skole er for øvrig Breem-Nor sertifisert med klassifisering Very Good.
Miljøsertifiseringen har som mål å motivere til bærekraftig design, og ble lansert i Norge i 2012.
Det har gjennom hele 2022 vært arbeidet i kommunens pilotprosjekt i Ydalir, i særlig grad i regi av kommunens selskap Elverum Vekst AS med datterselskapet Elverum tomteselskap AS. Etter en intensiv periode med klimariktig utbygging av Ydalir skole og barnehage, jobbes det nå med profilering, markedsføring og salg av Ydalirområdet og ferdigregulerte områder, med detaljreguleringsplaner, med avtaleutforming med utbyggere o.a. Se nærmere omtale av aktivitet og prosjekter her.
Det har også i 2022 vært arbeidet noe med videre planlegging (tilknyttet byplanen) for å kunne realisere bedre forhold for syklende og gående i byområdet. Egen utredning og plan for sykkeltiltak er grunnlag for byplanen. I byplanen tilstrebes det å legge til rette for et klima- og miljøvennlig og arealeffektivt utbyggingsmønster.
Den vedtatte byplanens føringer ligger nå til grunn for reguleringsplanlegging som til enhver tid pågår. Gjennom 2022 er et fremmet til sammen 12 reguleringssaker på større eller mindre utbygginger i kommunen og som i varierende grad har klimaperspektiver i prosjektene.
Kommunen bidrar med gradvis elektrifisering av egen bilpark. Per årsskiftet 2022/2023 er om lag 30% av bilparken elektrifisert, etter planen vil mer enn 50% være elektrifisert i 2025 og 100% i 2030 – det foregår en jevn og planmessig utskifting med konvertering til elbiler. I 2022 har Elverum kommune sammen med 10 øvrige kommuner rundt Mjøsa, fylkeskommunen, transportetatene og Statsforvalteren i Innlandet arbeidet videre for å følge opp den vedtatte felles areal- og transportstrategi for «Mjøsbyen».
Arbeidet er videreført ved at det er forberedt for at kommunen tilslutter seg en 0-vekst mål for personbiltrafikken fram mot 2037, som et ledd i å bidra til å realisere nasjonale klimamål, og som vilkår for at Mjøsbyen-regionen kan posisjonere seg for statlige regionvekstavtaler for samferdselstiltak. Elverum kommune har tilsluttet seg denne ambisjonen i KS- sak 035/23.
Arbeidet Mjøsbyen-samarbeidet vil være førende for å skape et klimariktig transportmønster fram mot 2040 i den bo- og arbeidsmarkedsregionen som Mjøsbyen-kommunene representerer – se www.mjosbyen.no.
Karbonbinding i skog, bygg og trekonstruksjoner – langsiktig karbonbinding for å hindre klimagassutslipp til atmosfæren er viktig i klimaarbeidet. Skogen spiller en helt avgjørende rolle i karbonforvaltningen. I Elverum drives det et aktivt skogbruk innenfor miljø- og bærekrafts- standarder som er allmenne for skogforvaltningen i Norge, for å sikre god netto tilvekst i skogene.
Markedene modnes etter hvert mer og mer for moderne trebyggeri som et vesentlig bidrag i klimaarbeidet, dette påvirker også primærskogbruket og skogforvaltningen i den forstand at aktiviteten er jevnt høy.
I jordbruk og matproduksjon skjer både klimagassutslipp og klimagassbinding gjennom karbonkrets- løpet. Det arbeides kontinuerlig med veiledning for god agronomi blant kommunens jordbrukere.
Elverum kommune har i samarbeid med de øvrige Sør-Østerdalskommune et godt avfallshåndterings- konsept i regi av Sør- Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap (SØIR). SØIR bidrar til forsvarlig håndtering gjennom stadig forbedring av avfallsgjenvinningen, god kildesortering og reduksjon av avfallsmengdene blant Elverums innbyggere. Se mer om virksomheter og resultater hos SØIR IKS.
Elverum kommune har i all hovedsak et godt og driftssikkert system og infrastruktur for vann og avløp med tilhørende rensing. Dette har også klimaperspektiv i den forstand at det dreier seg om god ressursanvendelse, gjenvinning og miljøvern. Vann- og avløpssystemet driftes i henhold til egen plan og med en egen langsiktig gebyrfinansiert investeringsplan.
I kommunens egen virksomhet er det tiltakende oppmerksomhet for å bidra i klimaarbeidet gjennom:
I tilknytning til beredskapsarbeidet i kommune ble det gjennom 2020 og 2021 gjennomført et arbeid i samarbeid med de øvrige Sør-Østerdalskommunene for å kartlegge klimasårbarhet og legge grunnlaget for oppdaterte planer for å håndtere klimarelaterte hendelser (intens nedbør, flom, vind) på utsatte steder.
Dette arbeidet er sluttrapportert i 2021 med den følge at kunnskap er systematisert, kartmateriale m.m. er oppdatert som grunnlag for å gjennomføre risikoreduserende tiltak samt forberede for å håndtere uønskede klimarelaterte hendelser. I planleggingsarbeidet er det hele tiden oppmerksomhet med tanke på klimatilpasning i bygge- og anleggsinvesteringer og i å holde vannveger åpne for å tåle nedbør.
Da Elverum kommunes Klima- og energiplan ble vedtatt 27.05.2020 vedtok kommunestyret samtidig at: «Klimabudsjett utarbeides fra og med 2021 som del av det årlige arbeidet med Handlings- og økonomiplan, virksomhetsplan og årsbudsjett. Det skal også utarbeides klimaregnskap som en del av kommunens årsmelding.»
På dette grunnlaget ble det for 2022 konkretisert tiltak innenfor 2 kategorier i Handlings- og økonomiplanen 2022 – 2025 ut fra om de kan tallfestes eller ikke. Noen tiltak har vært mulig å beregne effekten av, men ikke alle. Det at tiltak vanskelig lar seg utslippsberegne på kommunalt nivå, betyr imidlertid ikke at tiltaket har mindre påvirkning på klimagassutslippene enn de kvantifiserte utslippene. Klimabudsjettet vil forbedres over tid, i takt med kunnskapsutvikling og eventuell kapasitetsstyrking på saksområdet.
Utskifting av kommunens egen bilpark fra fossile biler til el.-biler er det konkrete tiltak som kommunen som organisasjon finner å kunne realisere og som kan kvantifiseres. På dette området følger kommunen en utskiftingsplan fram mot 2030 – da målet er 100% el.-biler. Total gevinst i 2030 er da beregnet å tilsvare 240 tonn CO2-ekvivalenter i forhold til hva som ville vært situasjonen hvis denne utskiftingen ikke hadde blitt gjennomført. Per utgangen av 2022 er kommunen om lag 30% på veg mot dette målet.
For øvrig lister klimabudsjette for 2022 en rekke tiltak som kan gjennomføres og som har effekt på klimagassutslipp, men som nevnt vanskelig lar seg kvantifisere eksakt på kommunens hånd. Disse tiltakene er – med referanse til kommunens energi- og klimaplan:
For de aller fleste av de listede tiltakene er situasjonen den at dette arbeides det med kontinuerlig i kommunens organisasjon – gjennom tilpasninger i den ordinære tjenesteproduksjonen og myndighetsforvaltningen. Samtidig må det erkjennes at systematisk oppfølging av klimabudsjettet med et tilsvarende klimaregnskap for kommunen, har en ikke hatt kapasitet til å følge opp i tilstrekkelig grad siden energi- og klimaplanen ble vedtatt.
Det er utsikter til at dette kan forbedres for de kommende år, da en nå igjen i regionalt samarbeid i Sør-Østerdal har egen prosjektleder/rådgiver til å følge opp energi- og klimaarbeidet og energi- og klimaplanene.
