Gå til innhold

Statsbudsjettet for 2016 og andre budsjettforutsetninger

Eiendomsskatt

Eiendomsskatten er i rådmannens budsjettframlegg en videreføring av gjeldende Handlings- og økonomiplan, samt korrigert i henhold til kommunestyresak 048/15 Revidert økonomiplan 2015-18. Der ble det det vedtatt å gjennomføre en kontortaksering for 2016 for å delforskuttere vedtatt omtaksering i 2017.  Eiendomsskatten i 2016 ble økt med 14,7 millioner kroner.

Eiendomsskatten for 2016 er på 7 promille med 300.000 kr i bunnfradrag. I årene etter er satsen på 4,1 promille basert på nytt takstgrunnlag. Eiendomsskatten i handlings- og økonomiplanperioden er 67,29 millioner kroner i 2016 og 67,8 millioner kroner i 2017, 2018 og 2019.

Les også: Eiendomsskatt 2015-18. Teknisk spillerom

Gebyrregulativet

De fleste gebyrer er betaling for tjenester som er arbeidsintensive og bør justeres ut fra lønnsveksten. I statsbudsjettet antas det at lønnsveksten i 2015 vil ligge på 3,25 %. Det er derfor foretatt en regulering av de fleste gebyrer ut fra en generell økning på 3,25 % prosent.

Dog er det mange unntak fra beregningen hvor gebyrene er foreslått justert spesifikt av den enkelte sektorsjef, og flere tjenester får sine satser fastsatt i statsbudsjettet eller av andre enn kommunen. Dette gjelder bl.a. oppholdssatsen i barnehage som er maksimalprisregulert og omsorgstjenester som reguleres ut fra grunnbeløpet i folketrygden.

Det ble høsten 2014 nedsatt et gebyrutvalg sammensatt av administrasjon og politikere, som i løpet av høsten gikk igjennom gebyrregulativet. Gebyrutvalget uttalte at kommunen må sørge for at de priser og gebyrer man styrer selv, følger den generelle pris- og lønnsutviklingen, og at prisene skal i størst mulig grad avspeile kommunens kostnader ved leveransen. Så må man heller vurdere politisk om enkelte aktiviteter og brukergrupper skal subsidieres gjennom tilskudd.

Rådmannen har fulgt disse prinsipper også ved gjennomgang av gebyrregulativet for 2016.

 

Frie inntekter

I henhold til KS’ Statsbudsjettet 2016 vil Elverum kommune motta 1,03 milliarder kroner i frie inntekter fordelt på skatt og rammetilskudd.  Herav anslås skatteinntektene å bli 548 millioner kroner inklusive inntektsutjevning.  I rammetilskuddet på vel 483 millioner kroner ligger også skjønnstilskudd som fordeles av fylkesmannen på 3,4 millioner kroner samt 2,8 millioner kroner som gis til kommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet.

Kommuneplanen har en målsetting om en prosent årlig vekst i innbyggertallet. Dette er lagt til grunn i framskrivningen av frie inntekter for økonomiplanperioden. Det er benyttet SSB’s befolkningsprognoser for middels innbyggervekst, både når det gjelder samlet økning og fordeling på aldersgrupper.

Integreringstilskuddet

Kommunen får utbetalt integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforening med flyktninger. Tilskudd gis ordinært for en periode på fem år fra mottak. Samlet har tilskuddssatsene økt med ca. 2,1 prosent sammenlignet med 2015.

I 2012 og 2013 bosatte Elverum kommune årlig 35 nye flyktninger. I 2014 ble det bosatt 40 nye flyktninger. I KS-080/15 ble det vedtatt å bosette 50 nye flyktninger i 2015 og 2016. Det er budsjettert med samme bosetting av flyktninger i 2017-2019. På denne bakgrunn er det foretatt en framskriving av inntektene lokalt i samsvar med tidligere års praksis. Tilskuddet for 2016 er beregnet til 37 millioner kroner økende til 39 millioner kroner i 2019.

Kommunalt driftstilskudd til private barnehager

Kommunen skal, i samsvar med forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager §§ 4 og 5, fastsette tilskuddssatser for driftskostnader og kapitalkostnader. Satsene har fram til nå, etter gitte regler, blitt forskuddsberegnet ut fra det vedtatte budsjettet  for de kommunale barnehagene.

Fra og med 01.01.2015 er forskriften endret til at regnskapsåret to år før tilskuddsåret skal ligge til grunn for tilskuddsberegningen. Det betyr at regnskapstallene for 2014, framskrevet med gitt deflator,  danner basis for tilskuddsberegning for 2016 (med noe teknisk korrigering for brukerbetaling bl.a.). En hovedårsak til denne endringen forklares med større forutsigbarhet hos de private barnehagene. I 2016 skal tilskudd utgjøre 100 prosent av kostnadene til kommunal barnehagedrift.

Regelen har vært at tilskuddssatsene skal kunngjøres i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn. For budsjettåret 2016 er det i forskriftene gjort unntak fra dette og satsene vil bli kunngjort senere.

Kommunesektorens inntekter

Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd fra staten og skatteinntekter. Andelen frie inntekter anslås til 74 prosent av de samlede inntekter i sektoren. Frie inntekter kan disponeres fritt innenfor rammen av gjeldende lover og regelverk og gir rom for lokal tilpasning av virksomheten.

I tillegg mottar kommunene øremerkede tilskudd som må benyttes i tråd med formål og tiltak som er angitt for bevilgningen. Gebyrinntekter er kommunale avgifter og egenbetaling for tjenester. Gebyrene utgjør 13,8 prosent av kommunesektorens samlede inntekter.

Merverdiavgiftskompensasjon

Momskompensasjon er refusjon til kommunesektoren for anskaffelser som er avgiftspliktige. Kompensasjon fra investeringer benyttes til egenandel i investeringsprosjektene. Det er i forslaget til økonomiplan 2016-19 budsjettert med 24,3 millioner kroner hvert år i perioden.

Pensjon

Reserve til pensjon er budsjettert med 25 millioner kroner i 2016. Denne skal dekke reguleringspremien fra pensjonsselskapene Elverum kommunale pensjonskasse (EKP) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Dette blir etterfakturert kommunene når lønnsoppgjøret 2016 sentralt er kjent. I tillegg skal justeringer som følge av premieavviksberegninger dekkes etter aktuarberegninger av pensjonskostnaden ved slutten av året.

Forskjellen mellom faktisk innbetalt premie til pensjonsselskapene ett år og pensjonskostnaden som regnskapsføres (aktuarberegning) benevnes premieavviket. Akkumulert premieavvik nedbetales over 15 år, men fra 2011 er nedbetalingen endret til 10 år og premieavvik fra og med 2014 skal nedbetales over kun 7 år.

Nedbetaling av akkumulert premieavvik dekkes fullt ut i driften fra 2014. Tidligere år har dette delvis vært finansiert av pensjonsfondet som nå er tømt.

Pris- og lønnsforutsetninger

Anslått pris- og kostnadsvekst (deflatoren) i kommunesektoren er i statsbudsjettet satt til 2,7 prosent for 2016. Vanligvis har deflatoren hatt ulik vekst for lønn og varer, men med ulik vekting. For 2016 er både lønnsvekst og prisvekst satt til 2,7 %.

I de budsjetterte driftsrammene for sektorene i Elverum kommune er det forutsatt en inntekts vekst på 3,25 prosent på varer og tjenester levert av kommunen (se forøvrig eget avsnitt om vann- og avløpsgebyrer som er selvkostområde). Satsen er vurdert ut fra årets og fjorårets lønnsutvikling, sammen med prisframskrivningene fra statsbudsjettet.

Når det gjelder lønn er resultatet av det sentrale lønnsoppgjøret i 2015 budsjettert inn i driftsrammene for sektorene med helårseffekt. Lokale lønnsforhandlinger fra høsten 2015 er ikke lagt inn i budsjettrammene til sektorene, men er lagt i en lønnsreservepott og vil bli budsjettjustert i 2016.

Det er budsjettert med en lønnsreserve for 2016 på i alt 24 millioner kroner. Reserven skal dekke lønnsoppgjør (hovedoppgjør) i 2016 utover det som er lagt inn i driftsrammene, samt helårsvirkning av lokale forhandlinger for 2015. Reserven er beregnet på bakgrunn av anbefalinger i statsbudsjettet på 2,7 prosent lønnsvekst, videre er det antatt en lønnsglidning på 0,2 prosent og overheng fra 2015 på 0,6 prosent.

Renteforutsetninger

Det er forbundet med stor usikkerhet å anslå gjennomsnittsrenter for økonomiplanperiodene. Det internasjonale bildet med fortsatt svake vekstutsikter gjør at vi foreløpig har relativt lave renteforventinger også framover. Med utgangspunkt i dagens situasjon og anbefalte prognoser, har rådmannen lagt følgende renter til grunn i økonomiplanen:

  • 2016: Flytende lånerente på 1,9 prosent for ordinære avdragslån og 1,7 prosent for sertifikatlån og nye låneopptak.
  • 2017: Flytende lånerente på gjennomsnitt 2,05 prosent for ordinære avdragslån og 1,9 prosent for sertifikatlån og nye låneopptak.
  • 2017- 18: Flytende lånerente på gjennomsnitt 2,30 prosent for ordinære avdragslån og 2,15 prosent for sertifikatlån og nye låneopptak.

I 2015 er andelen lån med flytende rente på 52 prosent. For de øvrige lån i gjeldsporteføljen har kommunen fastrenteavtaler. Rådmannen forutsetter at andelen av lån med flytende rente økes i 2016 ved at årets låneopptak gjennomføres til flytende rente.

Merk at en renteøkning på én prosent per år vil gi økte renteutgifter på 5,4 millioner kroner.

Skatt – personlige skattytere

Den kommunale skattøren for personlige skattytere opp med 0,45 prosentpoeng til 11,8 prosent. Skattøren er satt utfra en målsetting om at skatteinntektenes andel av samlede inntekter for kommunene i 2016 skal ligge på 40 prosent.

Statlige styringssignaler

Regjeringen legger i statsbudsjettet for 2016 opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,3 milliarder kroner, herav er 4,7 milliarder kroner vekst i de frie inntektene (rammetilskudd og skatt). Denne økningen fordeler seg med 4,2 milliarder kroner til kommunene og 0,5 milliarder kroner til fylkeskommunene. (Veksten er regnet i forhold til anslått inntektsnivå i 2015 i revidert nasjonalbudsjett).

Veksten i frie inntekter i 2016 må ses i sammenheng med anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Det er til statsbudsjettet gjort beregninger som indikerer at demografiutviklingen kan gi en merutgift på omlag 2,1 milliarder kroner i kommunesektoren. Det antydes at 1,7 milliarder kroner av dette må dekkes av frie inntekter.  Merutgiftene er et uttrykk for hva det vil koste å opprettholde tjenesteytingen med uendret standard og produktivitet.

Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere

Hensikten med ordningen er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet får best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. For 2016 vil kommunene få kompensert 80 prosent av egne netto lønnsutgifter utover innslagspunktet (utgifter som kommunen selv må dekke) på 1.081.000 kroner. Ordningen gjelder ikke personer over 67 år.

Utbytte fra selskaper

Utbytte fra Elverum Energi AS er i 2016 budsjettert med 12,3 million kroner og i 2019 12,1 million kroner.

Det er i planperioden tatt inn effekten av endret struktur i Elverum Energi AS. Frem til nå har kommunen benyttet seg av en unntaksbestemmelse vedrørende tidspunkt for inntektsføring av utbytter til selskapet.

Kommunen har gjennom denne bestemmelsen inntektsført utbytter i det kalenderår selskapet skal benytte til opptjening av utbytte.  Denne bestemmelsen forutsetter at kommunen ved kommunestyret, selv har kontroll på selskapets utbyttevedtak gjennom eierkontroll.

Utbytte fra KF Elverum kommuneskoger er i rådmannens forslag budsjettert med 2,3, i 2016 2,2 millioner kroner i 2017 og 2018 og 3,2 millioner kroner til drift i 2019.

Vann- og avløpsgebyrer

I henhold til selvkostkalkylen for vann og avløp 2016-19 foreslås det ingen økning i gebyrene for vann og avløp i 2016, se eksempel nedenfor.

Tabellen nedenfor viser konkrete priser for abonnenten i perioden.

2015

2016

Vann per m³ i kroner

9,91

9,91

Kloakk per m³ i kroner

14,95

14,95

Gebyr for en bolig med beregnet areal på 120 m2. Tilsvarer et forbruk på 192 m³
Vann per år 1.903

1.903

Kloakk per år 2.870

2.870

Sum vann og kloakk

4.773

4.773

Prisene er å forstå uten merverdiavgift.

Innholdsfortegnelse